Traumer - Hvordan kan du hjelpe? - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

håndtere fremtidig fare best mulig. De fleste vil etter en periode med selvbebreidelser og skyldfølelser således ha akkumulert verdifull erfaring, og kan legge fra seg eller dempe sine selvbebreidelser. Siden så mange døde er det en del som vil tenke på hvorfor de døde mens de selv fikk leve. Det er naturlig og vi kaller det ”overlevelsesskyld”. Det vil vanligvis dempe seg naturlig over tid. De som imidlertid fortsetter å klandre seg selv over tid, bør sterkt oppmuntres til å søke hjelp, fordi det faktisk er effektive terapeutiske teknikker som kan dempe slike destruktive tankemønstre. Beklageligvis er det lett for de som klandrer seg selv å tro at fordi de føler så sterkt på skyldfølelse, så er følelsen sann – noe som absolutt ikke er tilfelle. Når du skal støtte i en slik situasjon, skal du unngå å si ”Kan skjønne du ikke skal tenke sånn”, men heller høre personen ut, og stille spørsmål om hva hun/han ville tenkt om en annen som hadde opplevd det samme som henne, sa dette om seg selv. Om vedkommende fortsetter med sterke selvbebreidelser bør du oppmuntre henne til å søke hjelp hos psykolog. Sinne og irritabilitet Det er naturlig med sinne etter så meningsløse og brutale drap. Men ikke bare sinne, men irritabilitet eller utålmodighet er en vanlig reaksjon. Sinne kan noen ganger ta retning mot andre enn gjerningsmannen selv, og da er det ofte personer som står en nær som får unngjelde. Den stadige fareberedskapen, de plagsomme minnene og tankene, søvnvansker og andre etterreaksjoner, medfører et stort mentalt energiforbruk, og senker toleransen for frustrasjoner. Mangel på søvn i seg selv er nok til å gi økt irritabilitet og sinne, og her kommer det mentale energiforbruket fra de andre nevnte områdene i tillegg. Som støtteperson bør en både vise en viss overbærenhet i forhold til eventuelle ”overtramp” fra den rammedes side, samtidig som en kan forsøke å være til støtte slik at de opplever forståelse. Også her kan det være god støtte å motivere for å søke hjelp om en ser at problemene er blitt store, og de ikke avtar over tid. 8
Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer Vår kunnskap om det vi kaller kognitive (eller tankemessige) konsekvenser av traumatiske hendelser har øket i senere år, og vi har fått dokumentert at traumer kan redusere både evnen til å konsentrere seg og til å huske det en lærer. Det er mange grunner til at så skjer: en høy beredskap for å oppdage fare i omgivelsene forbruker store mentale ressurser; bilder og tanker binder opp mental kapasitet; om en er deprimert så går tanketempoet ned, osv. Konsekvensen er redusert lærings- og konsentrasjonskapasitet. Om den som overlevde er skoleelev eller student, vil dette kunne påvirke resultatene på prøver eller eksamener, og om en er i arbeid kan en oppleve at dette i en periode er vanskeligere å skjøtte. I skole og studier krever dette at lærere har forståelse og kan gi ekstra pedagogisk støtte. I en arbeidssituasjon må ledere og kolleger forstå at de ikke kan stille de samme krav til produktivitet, arbeidsmotivasjon eller tiltakslyst i en periode. Denne perioden varer ofte lengre enn det mange tror. Retur til skole eller arbeidsplass må selvfølgelig skje i samråd med den utsatte som må velge hvem som trengs å informeres for å sikre adekvat støtte i tiden de går i møte. En dialog med viktige personer på skole eller arbeidsplass kan gjøre det lettere å vende tilbake. Restitusjonsperioden kan for noen være lang, og uforstand fra skole eller arbeidsplass, eller for tidlig press fra andre, kan medføre ekstra problemer og i verste fall lengre sykemeldinger. Kroppslige plager Det som skjedde utgjør en fysisk krenkelse, og det er derfor ingen overraskelse at mange sliter med kroppslige plager i ettertid. Kroppslige plager kan vise seg gjennom smerter i kroppen, men også som tap av energi, hodepine, og at de lettere får infeksjoner og forkjølelse, noe som kan reflektere at immunsystemet ikke fungerer så bra. Angst setter seg ofte i pust, noe som er spesielt plagsomt fordi den rammede etter hvert kan bli spesielt sensitiv på signaler fra kroppen. Problemer i samspillet med omgivelsene 9
Page 1 and 2: Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av
Page 3 and 4: hun/han føler at andre ikke kan fo
Page 5 and 6: kvalme, frysebyger eller svimmelhet
Page 7: fortsetter ut over de første ukene
Page 11 and 12: enn vanlig, og hvor du hører hvord
Page 13 and 14: frykten er stor i etterkant. Her er
Page 15 and 16: over tid om for eksempel engsteligh
Page 17: Websider www.dixie.no www.voldsoffe

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?