Pasienter i TSB - Helsedirektoratet

Pasienter i TSB
polikliniske pasientene og blant kvinner utgjør denne kategorien en femtedel av
pasientene.
Om lag halvparten av innleggelsene er henvist fra annen spesialisthelsetjeneste.
Fastlegen/pasienten er henviser for 20 prosent av innleggelsene. Sosialtjenesten er i
liten grad henviser for de eldste pasientene. Et tilsvarende mønster gjenfinnes også
for de polikliniske pasientene, bortsett fra at pasienten selv i svært liten grad har
initiert behandlingen.
Situasjonskartleggingen er beskrevet ved bruk av et pasientmateriale hvor polikliniske
pasienter er underrepresentert og ett år eldre i gjennomsnitt samt at psykiske lidelser
eller atferdsforstyrrelser på grunn av bruk av alkohol, er overrepresentert
sammenlignet med aktivitetsregistreringen.
Psykisk vansker er basert på pasientens egne vurderinger og ikke diagnostiserte
psykiske lidelser. Videre er det pasientens psykiske vansker hittil i livet som
presenteres her, og kriteriet er at problemet skal ha opptrådt minst en gang og hatt
en varighet på minst en måned. De eldste pasientene og de polikliniske pasientene
rapporterer i mindre grad psykiske vansker. Om lag 70 prosent av døgnpasientene
rapporterer at de har hatt alvorlig depresjon eller alvorlig angst minst en gang i livet
(med varighet på minst en måned). Kvinner (70 prosent) har i større grad enn menn
(63 prosent) fått foreskrevet medikamenter for ett eller annet psykisk/følelsesmessig
problem som omfatter alt fra anti­psykotika til søvnproblemer. Menn har i større grad
rapportert vrangforestillinger/hallusinasjoner (37 prosent) sammenlignet med kvinner
(31 prosent).
Rusmiddel/medikamentprofilen er basert på pasientens egenrapporterte opplysninger
om rusmiddel/medikament med mest rustid/påvirkningstid siste halvår. Identifisering
av det benyttede psykoaktive stoffet som grunnlag for diagnostiseringen (ICD 10) er
basert på flere kilder hvor pasientens egenrapportering inngår som en av kildene. De
objektive kildene vil dessuten kun kartlegge nåværende eller nylig bruk. Halvparten
av pasientene rapporterer alkohol som mest brukte rusmiddel/medikament. For 15
prosent av døgnpasientene er heroin/opium rusmiddel/medikament som ga mest
rustid/påvirkningstid og for 13 prosent av døgnpasientene er det amfetamin som er
rusmiddel/medikament i løpet av siste halvår. Cannabis er hovedrusmiddel for 10
prosent av døgnpasientene. Polikliniske pasienter er i mindre grad representert i dette
utvalget, men blant de som vi har opplysninger om er alkohol, cannabis og amfetamin
hovedrusmiddel for hhv 63, 13 og 8 prosent av pasientene. Cannabis brukes i større
grad av menn, mens kvinner i større grad bruker benzodiazepiner foreskrevet av lege.
De unge pasientene bruker cannabis, heroin/opium eller amfetamin, mens pasienter
på 50 år og eldre bruker i all hovedsak alkohol som hovedrusmiddel.
Døgnpasientene svarer i større grad at de har vært uten egen bolig de siste fire ukene
før behandlingsstart, mens pasienten som kun går i poliklinisk behandling bor i stor
grad i egen bolig. Det er en særlig stor andel unge pasienter som er uten egen bolig
eller som har bodd i hospits eller andre tiltak for bostedsløse i tiden før
behandlingsstart. Selv om spørsmålet om boforhold står ubesvart for mange, er andel
pasienter som bor sammen med barn under 18 år beregnet. Om lag ti prosent av
pasientene bor sammen med barn under 18 år og dette er oftere kvinner enn menn.
De fleste er polikliniske pasienter. Vi vet imidlertid ikke noe om eventuell oppfølging
av barn i forbindelse med dette i og med at det er opplysninger som ikke inngår i
pasientdata.
6