Pasienter i TSB - Helsedirektoratet

Samdata analyse 

Rapport 

Pasienter i TSB 

IS1862 

ISBN: 9788280812131

Heftets tittel: 

Pasienter i TSB 

Utgitt: November 2010 

Bestillingsnummer: 

IS-1862 

ISBN-nr. 978-82-8081-213-1 

Utgitt av: 

Kontakt: 

Helsedirektoratet 

Avdeling økonomi og analyse 

Postadresse: 

Besøksadresse: 

Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo 

Sluppenveien 12 C, Trondheim 

Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 

www.helsedirektoratet.no 

Forfatter: 

Solfrid E. Lilleeng 

Kristian Holst 

Jan-Arve Skiri 

Bente Urfjell 

Grafisk design: 

Andvord Grafisk AS

Pasienter i TSB 

Forord 

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) ble opprettet som følge 

av rusreformen som trådte i kraft 1. januar 2004. Registrering av aktivitetsdata i TSB 

ble obligatorisk fra 1. januar 2009 med tilhørende innrapportering til Norsk 

pasientregister (NPR). For aktivitetsåret 2009 kan vi for første gang beskrive 

pasientpopulasjonen som mottar rusbehandling. 

Avdeling økonomi og analyse, har gjennom SAMDATA konsesjon på deler av NPRmeldingen 

for å kunne utarbeide og publisere styringsdata for spesialisthelsetjenesten 

basert på pasientdata. I denne rapporten beskrives pasientpopulasjonen i TSB ved 

bruk av pasientdata 2009 fra NPR i kapittel 1. Kvalitet og kompletthet av pasientdata, 

vurdert av NPR, er presentert i kapittel 2. 

Denne rapporten er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om 

spesialisthelsetjenesten. SAMDATA analyser setter fokus på utvalgte spørsmål innen 

en eller flere av sektorene i spesialisthelsetjenesten (somatisk sektor, psykisk 

helsevern for voksne, barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling). 

1


Innhold 

Forord 

Innledning 

Sammendrag 

1 

3 

5 

1. Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 9 

2.1 Innledning 9 

2.2 Data og metode 10 

2.3 Døgnpasientene 12 

2.4 Beskrivelse av de polikliniske pasientene 18 

2.5 Situasjonskartleggingen av pasientene 21 

2. Kompletthet og kvalitet i aktivitets og situasjonsdata fra TSB 

2009 31 

2.1 Innledning 31 

2.2 Kompletthet 31 

2.3 Kvalitet i aktivitetsdata 33 

2.4 Kvalitet i situasjonsdata 35 

2.5 Konklusjon 35 

VEDLEGG 

Vedlegg 1 Døgnpasienter 

Vedlegg 2 Polikliniske pasienter 

37 

39 

47 

2


Innledning 

Denne rapporten gir en beskrivelse av pasientpopulasjonen som får behandling innen 

russektoren (TSB) i spesialisthelsetjenesten. Institusjonene i denne sektoren består 

av både private rustiltak og offentlige behandlingsenheter. Det private 

behandlingstilbudet utgjør om lag 60 prosent av døgnplasskapasiteten og er en 

betydelig bidragsyter innen døgnbehandlingstilbudet. De offentlige 

behandlingsenhetene består for en stor del av tidligere fylkeskommunale 

behandlingsenheter som etter rusreformen ble tilknyttet helseforetakene. I tillegg er 

det gjennom den siste tiårsperioden etablert nye rusenheter ved enkelte helseforetak. 

Mange av de offentlige behandlingsenhetene har imidlertid felles pasientadministrative 

løsninger med de øvrige sektorene i helseforetakene. Pasientdata fra disse enhetene 

vil derfor i mange tilfeller inngå i felles rapportering med psykisk helsevern (PH) til 

NPR. Ved disse enhetene mangler imidlertid rapportering av TSBmeldingen 

(situasjonsdata), som blant annet inneholder kartlegging av pasientens russituasjon, 

psykiske vansker, boligforhold, boforhold og avslutningsmåte. 

Rapporten har som mål å karakteriserer pasientpopulasjonen i TSB basert på 

pasientdata fra NPR i henhold til Samdatakonsesjonen. I kapittel 1 presenteres 

pasientdata fra institusjonene som tilbyr døgnbasert rusbehandling og/eller poliklinisk 

behandling. Aktivitetsdata er presentert i henhold til omsorgsnivå med inndelingen 

døgnpasienter og polikliniske pasienter. Døgnpasienter er pasienter som har hatt en 

innleggelse i 2009 og polikliniske pasienter er pasienter med en poliklinisk kontakt i 

løpet av året. I tillegg har noen institusjoner rapportert en kartlegging av pasientene 

som balnt annet inneholder bruk av rusmidler og/eller medikamenter, psykiske 

vansker, bolig og boforhold. Kartleggingen omfatter imidlertid ikke alle institusjonene 

og det er heller ikke rapportert kartlegging for alle pasientene som har mottatt 

behandling. 

Kapittel 2 redegjør for forhold NPR har avdekket rundt kompletthet og kvalitet i 

pasientdata i forbindelse med rapporteringen fra rusenhetene. 

Institusjonsvise oversikter er vedlagt rapporten. I vedlegg 1 er institusjonsoversikter 

for døgnpasienter presentert og i vedlegg 2 er oversikter for polikliniske pasienter 

presentert. Oversiktene viser kompletthet i rapporteringen av 

pasientnummeridentifikator, henvisende instans, henvist til instans og rapportering av 

situasjonskartleggingsskjema. 

3

4 

Pasienter i TSB


Sammendrag 

Pasientene som får behandling innen TSB er i gjennomsnitt 39 år og 65 

prosent er menn. I alt 17 prosent av pasientene har kun fått døgnbehandling, 

23 prosent har fått poliklinisk tilbud i tillegg, mens flertallet har kun fått 

poliklinisk behandling i løpet av 2009. 

TSB er i denne sammenhengen sektoren i spesialisthelsetjenesten som ble opprettet i 

forbindelse med rusreformen i 2004. Sektoren tilbyr behandling ved private rustiltak 

som har avtale med RHFene og offentlige enheter innen helseforetakene. I tillegg 

tilbys poliklinisk rusbehandling innen psykisk helsevern; dette dreier seg om 

virksomhet som ikke er egne organisatoriske enheter, som må identifiseres ved bruk 

av fagområdekode på episodenivå og som ikke er inkludert her. 

Pasienter som mottar behandling i TSB er rapportert inn til NPR for første gang for 

aktivitetsåret 2009. Denne aktivitetsregistreringen bidrar til å gi ett inntrykk av 

pasientpopulasjonen fem år etter rusreformen trådte ikraft. Rapporteringen 

representerer i overkant av 90 prosent av all pasientrettet behandling innen TSB. I 

denne rapporten skiller vi mellom døgnpasienter og polikliniske pasienter og 

presenterer pasientens alder og kjønn, diagnose (ICD10), henvisende instans og 

varighet av døgnopphold. Basert på et mindre utvalg av pasientene; anslagsvis 20 

prosent, presenteres rusmiddel/medikamentprofil, psykiske vansker, bolig og 

boforhold. Disse opplysningene er hentet fra situasjonskartleggingen. 

Blant døgnpasientene utgjør menn 69 prosent, mens blant de polikliniske pasienter er 

andelen lavere. Gjennomsnittsalderen er på 39 år (SD=13 år). 

Blant de yngre pasientene; spesielt aldersgruppen 1822 år, er kvinneandelen på 

omlag 45 prosent. Kvinnene utgjør om lag halvparten av pasientene med psykiske 

lidelser eller atferdsforstyrrelser 1 på grunn av bruk av sedativa eller hypnotika (F13) 

og i denne gruppen er kvinnene eldre enn menn. Diagnosegruppen nevrotiske lidelser 

(F4048) består av to tredjedeler kvinner. Pasienter med hovedtilstand fra denne 

diagnosegruppen er primært innen det polikliniske tilbudet i TSB. 

Diagnosefordelingen viser at den hyppigste hovedtilstanden er ruslidelse på grunn av 

alkoholbruk (F10). For menn gjelder det i underkant av 40 prosent av døgnpasientene 

og for kvinnene en tredjedel. Det er noe lavere forekomst blant de polikliniske 

pasientene, 30 og 25 prosent for hhv menn og kvinner. Psykisk lidelse eller 

atferdsforstyrrelse på grunn av bruk av opiater (F11) er den nest største 

diagnosegruppen. Også her er forekomsten høyere blant døgnpasienter (25 prosent) 

sammenlignet med de polikliniske pasientene hvor andelen er på 20 prosent. Bruk av 

multiple stoffer som årsak til psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser utgjør 12 

prosent av døgnpasientene og er den tredje største diagnosegruppen. Pasienter under 

observasjon og utredning (15 prosent) utgjør den tredje største gruppen blant de 

1 

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 

kodene F10F19. 

5


polikliniske pasientene og blant kvinner utgjør denne kategorien en femtedel av 

pasientene. 

Om lag halvparten av innleggelsene er henvist fra annen spesialisthelsetjeneste. 

Fastlegen/pasienten er henviser for 20 prosent av innleggelsene. Sosialtjenesten er i 

liten grad henviser for de eldste pasientene. Et tilsvarende mønster gjenfinnes også 

for de polikliniske pasientene, bortsett fra at pasienten selv i svært liten grad har 

initiert behandlingen. 

Situasjonskartleggingen er beskrevet ved bruk av et pasientmateriale hvor polikliniske 

pasienter er underrepresentert og ett år eldre i gjennomsnitt samt at psykiske lidelser 

eller atferdsforstyrrelser på grunn av bruk av alkohol, er overrepresentert 

sammenlignet med aktivitetsregistreringen. 

Psykisk vansker er basert på pasientens egne vurderinger og ikke diagnostiserte 

psykiske lidelser. Videre er det pasientens psykiske vansker hittil i livet som 

presenteres her, og kriteriet er at problemet skal ha opptrådt minst en gang og hatt 

en varighet på minst en måned. De eldste pasientene og de polikliniske pasientene 

rapporterer i mindre grad psykiske vansker. Om lag 70 prosent av døgnpasientene 

rapporterer at de har hatt alvorlig depresjon eller alvorlig angst minst en gang i livet 

(med varighet på minst en måned). Kvinner (70 prosent) har i større grad enn menn 

(63 prosent) fått foreskrevet medikamenter for ett eller annet psykisk/følelsesmessig 

problem som omfatter alt fra antipsykotika til søvnproblemer. Menn har i større grad 

rapportert vrangforestillinger/hallusinasjoner (37 prosent) sammenlignet med kvinner 

(31 prosent). 

Rusmiddel/medikamentprofilen er basert på pasientens egenrapporterte opplysninger 

om rusmiddel/medikament med mest rustid/påvirkningstid siste halvår. Identifisering 

av det benyttede psykoaktive stoffet som grunnlag for diagnostiseringen (ICD 10) er 

basert på flere kilder hvor pasientens egenrapportering inngår som en av kildene. De 

objektive kildene vil dessuten kun kartlegge nåværende eller nylig bruk. Halvparten 

av pasientene rapporterer alkohol som mest brukte rusmiddel/medikament. For 15 

prosent av døgnpasientene er heroin/opium rusmiddel/medikament som ga mest 

rustid/påvirkningstid og for 13 prosent av døgnpasientene er det amfetamin som er 

rusmiddel/medikament i løpet av siste halvår. Cannabis er hovedrusmiddel for 10 

prosent av døgnpasientene. Polikliniske pasienter er i mindre grad representert i dette 

utvalget, men blant de som vi har opplysninger om er alkohol, cannabis og amfetamin 

hovedrusmiddel for hhv 63, 13 og 8 prosent av pasientene. Cannabis brukes i større 

grad av menn, mens kvinner i større grad bruker benzodiazepiner foreskrevet av lege. 

De unge pasientene bruker cannabis, heroin/opium eller amfetamin, mens pasienter 

på 50 år og eldre bruker i all hovedsak alkohol som hovedrusmiddel. 

Døgnpasientene svarer i større grad at de har vært uten egen bolig de siste fire ukene 

før behandlingsstart, mens pasienten som kun går i poliklinisk behandling bor i stor 

grad i egen bolig. Det er en særlig stor andel unge pasienter som er uten egen bolig 

eller som har bodd i hospits eller andre tiltak for bostedsløse i tiden før 

behandlingsstart. Selv om spørsmålet om boforhold står ubesvart for mange, er andel 

pasienter som bor sammen med barn under 18 år beregnet. Om lag ti prosent av 

pasientene bor sammen med barn under 18 år og dette er oftere kvinner enn menn. 

De fleste er polikliniske pasienter. Vi vet imidlertid ikke noe om eventuell oppfølging 

av barn i forbindelse med dette i og med at det er opplysninger som ikke inngår i 

pasientdata. 

6


Det er viktig at data er synlige og tas i bruk, både for å formidle innholdet i 

rapporterte data til sektoren og andre interessenter, og for at de som registrerer skal 

se nytteverdien av data og få et enda større fokus på kvaliteten i pasientdata. 

Tatt i betraktning at 2009 var det første året med aktivitetsdata fra TSB kan man si at 

russektoren samlet sett har kommet langt. På den andre siden er kvaliteten på 

årsdata 2009 av så variabel karakter at data fra enkelte enheter ikke kan brukes i 

analyseformål. Videre mangler situasjonsdata for en større andel av enhetene. Det må 

derfor utvises varsomhet når det gjøres analyser og trekkes slutninger på grunnlag av 

situasjonsdata fra TSB for 2009. 

7

8 


1. Pasienter i tverrfaglig spesialisert 

rusbehandling (TSB) 


2.1 Innledning 

Individdata fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) foreligger for første gang i 

et nasjonalt perspektiv. Registrering av aktivitetsdata innen TSB ble obligatorisk 1. 

januar 2009 med påfølgende innrapportering av pasientdata til Norsk pasientregister 

(NPR) primo 2010. Dette åpnet for nye muligheter i forhold til å beskrive 

pasientpopulasjonen som får behandling innen TSB. 

Målet med denne Samdata analyserapporten er å beskrive pasientpopulasjonen i TSB 

med fokus på utvalgte tema basert på de foreliggende pasientdata for sektoren. Tema 

ble valgt ut basert på den informasjonen som var forventet rapportert om 

pasientpopulasjonen i NPRmeldingen. I meldingen etterspørres opplysninger om 

behandlingsaktivitet hvor informasjon om alder, kjønn, henvisende instans, individuell 

plan, diagnose og hvor pasienten er viderehenvist inngår (aktivitetsdata). Spesielt for 

TSB er rapporteringen av kartlegging av pasienten ved behandlingsstart og med 

oppdateringer i løpet av behandlingsepisoden (situasjonsdata). Denne kartleggingen 

inkluderer blant annet informasjon om russituasjonen, psykisk helse, boforhold og 

omsorg for barn og avslutningsmåte. Dette var tema vi ønsket å se spesielt på for 

denne pasientpopulasjonen. 

Noen av disse temaene kan vi imidlertid ikke belyse på den måten vi ønsket. En av 

årsakene til dette ligger i datatekniske problemer knyttet til selve rapporteringen av 

tidspunktet for kartleggingen for situasjonsdata i 2009. Dette medfører problemer 

med koblingen av situasjonsdata og aktivitetsdata. Videre kan vi ikke knytte 

kartleggingen til aktivitet i og med at vi ikke kjenner til hvilken episode kartleggingen 

er knyttet til. Sist men ikke minst er det kun et begrenset utvalg pasienter som er 

representert med en kartlegging, hovedsakelig på grunn av manglende tilrettelegging 

av registrering/rapportering i de ulike pasientadministrative system. Situasjonsdata 

kan derfor bare gi supplerende opplysninger om et utvalg av pasientene som inngår i 

aktivitetsdataene. 

Formålet med rapporten er ikke å estimere det totale antall pasienter som får 

rusbehandling i Norge i 2009 eller andre nasjonale nøkkeltall for sektoren. Nasjonale 

nøkkeltall for TSB er så langt kun basert på institusjonsrapporteringen (skjema 38) 

som er presentert tidligere 2 . 

Hensikten med denne rapporten er å bruke individdata, som nå foreligger for første 

gang, til å få mer kjennskap til pasientpopulasjonen; døgnpasientene og de 

polikliniske pasientene som får behandling innen TSB. 

2 

Samdata spesialisthelsetjenesten 2009. IS0293. Utgitt 09/2010. Helsedirektoratet. 

9

2.2 Data og metode 


Samdata har konsesjon på utvalgte opplysninger fra NPR meldingen, som utgjør 

pasientdatagrunnlaget for Samdatarapportene. For TSB er pasientdata innrapportert 

til NPR for første gang i 2009 og i likhet med de øvrige pasientdata, er en 

personentydig kobling etablert. Med personentydig pasientdata kan man telle antall 

personer som mottar behandling, forutsatt at den personentydige koblingen er 

rapportert til NPR 3 . Andel pasientnumre uten entydig kobling mot fødselsnummer 

utgjør 3.5 prosent av alle pasientnumre ved institusjonene 4 . Kun én døgnenhet 

mangler denne koblingen på alle episodene. Når en slik kobling mangler vil dette bidra 

til at antall pasienter overestimeres. 

Samlet sett mangler imidlertid om lag 8 prosent av alle oppholdsdøgn i pasientdata 5 . I 

tillegg er det også forskjeller i rapporteringen til SSB sammenlignet med 

rapporteringen til NPR; det er for eksempel om lag 7 prosent færre innleggelser 

rapportert inn i pasientdata sammenlignet med det de samme institusjonene har 

rapportert inn til SSB. Institusjonene som mangler er 3 private med avtale og 3 uten 

avtale. 

Når det gjelder poliklinisk aktivitet gjenstår det flere uavklarte forhold rundt 

rapporteringen fra poliklinisk virksomhet innen rusfeltet som gjør det vanskelig å 

anslå hvor komplett pasientdata egentlig er. Sammenlignet med SSBtallene er over 

90 prosent av virksomheten representert i pasientdata. For 2009 er det enkelte 

rusteam og LAR sentre som mangler i pasientdata. I tillegg er det, slik som for 

døgnvirksomheten, til dels store forskjeller i rapporteringen av polikliniske 

konsultasjoner fra de enkelte enhetene. Det er imidlertid ønskelig å synliggjøre all 

poliklinisk aktivitet som rettes mot denne pasientgruppen, men det forutsetter at det 

er gode kodeverk for å registrere dette og at registreringene gjøres på en enhetlig 

måte. 

Aktivitetsdata 

Med personentydige data kan vi altså presentere statistikk basert på pasienter og ikke 

døgnopphold, og det gir en bedre beskrivelse av pasientpopulasjonen, selv om ikke 

absolutt alle pasientene er inkludert. Materialet; aktivitetsdata, som ligger til grunn 

for rapporten er oppsummert i Tabell 1.1. 

Tabell 1.1 Pasientdata fra TSB innrapportert til NPR. Døgn og poliklinisk behandling.2009. 

Nøkkelinformasjon 

N 

Døgnbehandling i pasientdata TSB 

Innleggelser ved institusjonene 11600 

Utskrivninger fra institusjonene 11418 

Institusjonsvise døgnpasienter 9636 

Døgnpasienter 8059 

Poliklinisk behandling i pasientdata TSB 

Institusjonsvise polikliniske pasienter 18424 

Polikliniske pasienter 16827 

Opplysningene i Tabell 1.1 er tatt med for både å synliggjøre volumet i pasientdata 

innrapportert til NPR, men også for å vise de ulike analyseenhetene. Institusjonsvise 

pasienter betyr her summen av pasienter som har vært ved hver av de ulike 

institusjonene, hvor samme person kan opptre ved flere institusjoner. Antall pasienter 

er antall ulike personer i dette materialet. 

3 

Nye NPRfra opphold til pasient. IS1830. Utgitt 06/2010. Helsedirektoratet. 

4 

Vedlegg 1 – tabell 1 viser institusjonsvise resultater. 

5 

Geografisk fordeling av rusbehandling. IS1843. Utgitt 09/2010. Helsedirektoratet. 

10


I vedlegg 1 beskrives den institusjonsvise komplettheten i rapporteringen av 

opplysninger fra døgnbaserte aktivitetsdata som presenteres i denne rapporten. I 

vedlegg 2 presenteres institusjonsvise oversikter for den polikliniske aktiviteten. 

Når institusjoner rapporterer mangelfull informasjonen på enkelte variable, er 

institusjonen tatt ut fra presentasjonen av temaet, og på noen områder er 

informasjonen så mangelfull i rapporteringen at temaet må utgå. Inklusjonskriteriet er 

at institusjonen mangler den aktuelle opplysningen for maksimalt 20 prosent av 

enhetene. Dersom for få institusjoner oppfyller inklusjonskriteriet, vil temaet måtte 

utgå. 

Dette er tilfellet for to tema som var planlagt behandlet i denne rapporten. Det gjelder 

Individuell plan og Henvist til tjeneste. Det er ikke presentert statistikk for disse to 

temaene fordi opplysninger om dette er i svært liten grad rapportert av 

institusjonene. Institusjonene som har felles pasientadministrativt system med deler 

av den øvrige spesialisthelsetjenesten, har rapportert informasjon om Individuell plan 

for noen pasienter. For de øvrige rusinstitusjonene mangler all rapportering på 

individuell plan, med ett unntak. Det er rapportert informasjon om status på arbeidet 

med Individuell plan for en tredjedel av alle utskrivningene og en femtedel av alle 

pasientene som har mottatt poliklinisk behandling i 2009. Henvist til tjeneste er i 

svært liten grad registert, i underkant av ti prosent av utskrivningene har registrert 

informasjon om dette. Blant de polikliniske pasientene er det i underkant av åtte 

prosent som har registrert informasjon om henvist til tjeneste. 

Situasjonsdata 

Situasjonsdata er et datasett som innholder en kartlegging av status om pasienten. 

Kartleggingen av pasienten kan gjennomføres på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet, 

men skal i prinsippet gjøres ved behandlingsstart ved hvert behandlingssted og ved 

endring av omsorgsnivå. Dato for kartleggingen er imidlertid ikke korrekt i 

rapporteringen til NPR for 2009. Situasjonsdata er heller ikke koblet opp mot 

episodene i aktivitetsdata i de konsesjonsbelagte pasientdata som vi har mottatt fra 

NPR og vi kan ikke gjøre en presis kobling i ettertid med den informasjonen vi har fått 

utlevert. Kartleggingsdata kan dermed ikke knyttes direkte opp mot aktuell episode i 

aktivitetsdata i denne rapporten. 

Det er allikevel mulig å identifisere hvilke døgnpasienter eller polikliniske pasienter 

som har en eller flere kartlegginger. Når en pasient har hatt flere, er det den siste 

kartleggingen (i leveransen fra NPR) som er brukt. I en kartlegging kan russituasjonen 

beskrives i form av inntil de fire mest brukte rusmidler. Her er det mest brukte 

rusmidlet valgt i beskrivelsen av pasientpopulasjonen. Kartleggingen inkluderer også 

muligheten for å beskrive pasientens psykiske vansker basert på følgende fem 

spørsmål: 

1: Hatt alvorlig depresjoner 

2: Hatt alvorlig angst 

3: Hatt vrangforestillinger/hallusinasjoner 

4: Blitt foreskrevet medisiner for et eller annet psykisk/følelsesmessig problem 

5: Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg 

Boligforhold siste fire uker er rapportert for pasientene, og presentert i rapporten. 

Videre er boforhold kartlagt gjennom flere spørsmål om hvem pasienten bor sammen 

med deriblant Hvorvidt pasienten har eget barn under 18 år boende i samme boenhet. 

Informasjon om Barn under 18 år som bor i samme boenhet som pasienten, inngår i 

TSBmeldingen, men mangler i rapporteringen. Avslutningsmåte for behandlingen 

11


inngår også i TSBmeldingen. Alternativene for avslutningsmåte er: 1: Etter gjensidig 

avtale mellom pasient og helseinstitusjon/behandler, 2: Ensidig fra 

helseinstitusjons/behandlers side, 3: Ensidig fra pasientens side (beskjed gitt), 4: 

pasienten uteblitt (beskjed ikke gitt) , 5: Overført til annen helseinstitusjon med 

hjemmel i lovparagraf om tvang og 6: Dødsfall. Avslutningsmåte må imidlertid knyttes 

opp mot utskrivninger eller avsluttede polikliniske behandlingsserier ved de ulike 

behandlingsstedene (i aktivitetsdata) for å gi meningsfull informasjon. Denne 

koblingen kunne ikke gjennomføres med de foreliggende data, og derfor utgår 

statistikk for avslutningsmåte. Situasjonsdata er presentert i avsnitt 5. 

Metode 

Det er deskriptive metoder som brukes for å beskrive pasientpopulasjonen. Ulike 

analyseenheter er brukt på en del av temaene. Pasient brukes som analyseenhet når 

alder, kjønn og diagnosefordelingen er presentert. Ved beskrivelser av varigheten av 

døgnopphold (LOS=length of stay) brukes de avsluttede institusjonsoppholdene som 

analyseenhet. Median varighet brukes som sentraltendensmål på grunn av den skjeve 

fordelingen av døgnoppholdenes varighet. Fordelingens form er presentert både i 

tabellform og grafisk Henvisende instans er presentert ved bruk av innleggelser som 

analyseenhet. Beregningsgrunnlaget for noen tema er bestemt ut fra hvilke enheter 

som har rapportert tilstrekkelig komplett informasjon om temaet. 

Varigheten av døgnopphold er illustrert ved såkalte boksplott. Boksens nedre og øvre 

grense er hhv 25 (Q 1 ) og 75 (Q 3 ) persentilen i fordelingen. Den nedre grensen angir 

maksimal lengde for 25 prosent av de korteste døgnoppholdene og tilsvarende angir 

øvre grense minimumsverdien for den fjerdedelen av døgnoppholdene med lengst 

varighet. Ytterpunktet er det beregnede øvre trimpunkt som angir estimert 95 prosent 

grense i fordelingen og som beregnes ved bruk av følgende formel: 

Øvre trimpunkt= Q 3 + 1.5(Q 3 Q 1 ). 

2.3 Døgnpasientene 

Pasientenes alder og kjønn 

Aldersfordelingen for døgnpasientene er presentert i Tabell 1.2. 

Tabell 1.2 Aldersfordelingen for døgnpasienter i TSB. 2009. 

Aldersgrupper 

Menn 

(N ) 

Kvinner 

(N ) 

Totalt 

(N ) 

Totalt 

(%) 

Andel menn 

014 år 32 17 49 0,6 65 

1517 år * * 9 0,1 44 

1822 år 337 288 625 7,8 54 

2329 år 1114 458 1572 19,5 71 

3039 år 1417 541 1958 24,3 72 

4049 år 1330 624 1954 24,2 68 

5059 år 990 382 1372 17,0 72 

6065 år 269 107 376 4,7 72 

66 år og eldre 99 44 143 1,8 69 

Totalt 5592 2466 8058 100 69 

Andel menn er 69 prosent når alle aldersgrupper ses under ett. Det er ingen 

kjønnsforskjeller med hensyn på aldersfordelingen, med unntak av aldersgruppen 18 

22 hvor menn utgjør 54 prosent av pasientene. Gjennomsnittsalderen for menn og 

kvinner er på hhv 40 år (SD=12.7) og 38 år (SD=13.1). 

12


Diagnosefordelingen 

Oversikten i Tabell 1.3 viser fordelingen av hoveddiagnosene for pasienter som har 

mottatt døgnbehandling i 2009. I og med at pasientene kan være innlagt flere ganger, 

kan det også være registerte flere hovedtilstandskoder på hver pasient. I denne 

presentasjonen er det den siste registrerte hovedtilstandskoden som er valgt for hver 

pasient. 

Tabell 1.3 Diagnosefordelingen for menn og kvinner samt døgnpasienter totalt etter 

diagnosegruppe.2009. 

1 

Diagnosegrupper (ICD 10) 

Menn 

(N 4249) 

(%) 

Kvinner 

(N 1976) 

(%) 

Pasienter 

totalt 

(%) 


totalt 

(N ) 

Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (F00 

F09) 0,1 0,1 0,1 6 

2 

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: 

alkohol (F10) 39 33 37 2303 

opiater (F11) 25 25 25 1534 

cannabinoider (F12) 6 5 6 358 

sedativa og hypnotika (F13) 3 7 4 277 

kokain (F14) 0,5 0,4 0,4 27 

andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 8 8 8 488 

hallusinogener (F16) * * 

multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 13 11 12 762 

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20F29) 0,4 0,1 0,3 19 

Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30F39) 0,5 0,4 0,4 27 

Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 

(F40F48) 1 3 2 98 

Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og 

fysiske faktorer (F50F59) 

* * 

Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60F69) 1 1 0,8 48 

Utviklingsforstyrrelser (F80F89) * * 

Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne og 

ungdomsalder (F90F98) 2 1 1 81 

Uspesifisert psykisk lidelse (F99) * * 

ICD10 kode forskjellig fra F00F99 2 5 3 190 

Pasienter med minst en registert hovedtilstand 100 100 100 6226 

1 Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle 

pasient 

2 



*N


I Tabell 1.4 er gjennomsnittsalder per diagnosegruppe presentert både for menn og 

for kvinner. I tillegg er også andel menn per diagnosegruppe presentert. 

Tabell 1.4 Gjennomsnittsalder 

Døgnpasienter. 

1 


for menn og kvinner og andel menn i utvalgte diagnosegrupper. 

Gjennomsnittsalder 

(år) 

Andel 

menn 

(%) 


Menn Kvinner (N ) 

2 


alkohol (F10) 49,4 48,3* 71 2303 

opiater (F11) 36,3 35,0* 68 1534 

cannabinoider (F12) 28,2 26,8 72 358 

sedativa og hypnotika (F13) 38,8 43,2* 53 277 

kokain (F14) 29,6 29,7 74 27 

andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 32,6 30,3* 66 488 

multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 32,6 31,4 72 762 

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20F29) 32,5 34,0 89 19 

Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30F39) 44,5 37,3 74 27 


(F40F48) 

36,2 39,3 34 98 

Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60F69) 35,3 29,1* 54 48 


ungdomsalder (F90F98) 

34,6 30,4 80 81 

ICD10 kode forskjellig fra F00F99 

35,3 34,7 48 190 

Pasienter med minst én registert hovedtilstand 40,1 38,7 68 6226 


pasient 

2 



*signifikant (α=0.05) forskjell mellom kvinner og menn 

Gjennomsnittsalder varierer mellom diagnosegruppene. Mens ruslidelser på grunn av 

bruk av cannabinoider i stor grad er knyttet til personer yngre enn 30 år, er 

alkoholrelaterte lidelser knyttet til personer som i snitt er tjue år eldre. 

Menn er på samme alder eller noe eldre enn kvinnene i de fleste diagnosegruppene. 

Unntaket er ruslidelser på grunn av bruk av sedativa eller hypnotika hvor kvinnene i 

snitt er noen år eldre enn menn. I denne diagnosegruppen er det også nesten like stor 

andel kvinner som menn. 

14


Henvisende instans 

Oversikten over henvisende instans er basert på innleggelsene i 2009. Pasienten kan 

være innlagt flere ganger innen samme henvisningsperiode. Vedlegg 1 viser 

registreringen av henvisende instans for institusjonene i pasientdata. Til analysen er 

institusjoner med maksimalt 20 prosent av innleggelsene uten informasjon om 

henvisende instans, valgt ut. Disse institusjonene utgjør 69 prosent av innleggelser i 

2009 rapportert i pasientdata. 

Tabell 1.5 Henvisende instans for hver aldersgruppe. Innleggelser i 2009 ved utvalgte 

institusjoner. Prosent. 


0 14 

år 

15 17 

år 

18 22 

år 

23 29 

år 

30 39 

år 

40 49 

år 

50 59 

år 

60 65 

år 

66 år 

og 

eldre 

Totalt 

Pasienten selv 0 0 2 1 4 11 18 19 26 9 

Fastlege/primærlege 10 0 9 10 10 12 12 10 18 11 

Øvrige primærhelsetjeneste 0 0 1,2 0,9 0,6 1,4 0,3 0,5 0 0,8 

Spesialisthelsetjenesten 32 36 57 54 52 48 40 35 34 48 

Barnehage, skolesektor PPT 0 0 0 0 * * 0 0 0 * 

Sosialtjeneste, barnevern 35 36 13 19 17 9 6 4 2 12 

Politi/fengsel/rettsvesen 0 0 * 0,4 0,2 0 0 0 0 0,1 

Rehab. inst./sykehjem 0 0 * * * 0,4 * * 0 0,2 

Andre tjenester 23 27 18 15 16 19 24 31 21 19 

Privatpraktiserende spesialister 0 0 0,2 0 0,1 0,1 0,3 0,2 0 0,1 

100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 

1 

Antall innleggelser (N=) 31 11 660 1505 1761 1790 1442 422 173 7796 

1 Oversikten er basert 

2009. I dette utvalget 

*N


Varigheten av institusjonsoppholdene 

Beregningen av varigheten av døgnoppholdene er basert på utskrivninger i løpet av 

2009 ved døgninstitusjonene som har rapportert pasientdata 6 . 

Varighet i antall dager 

130 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

18-22 år 23-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-65 år 66 år og 

eldre 

Totalt 

Figur 1.1. Varigheten av de avsluttede institusjonsoppholdene, illustrert ved boksplott 

I Tabell 1.6 er varigheten av døgnoppholdene vist ved median varighet og kumulativ 

fordeling. 

Tabell 1.6 Kumulativ andel etter kategorier av varigheten av døgnopphold i 2009. 

Aldersgrupper. Utskrivninger. Prosent. 

Median Øvre Antall 

≤13 ≤30 ≤180 ≤364 Totalt 

Aldersgruppe 0 dager 

LOS trimpunkt utskrivninger 

dager dager dager dager 

(dager) (95%) (N ) 

014 år 3 13 19 45 81 100 189 * 31 

1517 år 9 64 64 91 100 100 6 * 11 

1822 år 3 56 74 95 99 100 12 71 900 

2329 år 2 47 67 90 97 100 14 130 2108 

3039 år 2 48 69 92 97 100 14 122 2617 

4049 år 2 51 73 95 98 100 13 84 2613 

5059 år 3 58 77 97 99 100 11 61 2021 

6065 år 3 62 82 99 100 100 10 40 564 

66 år og eldre 1 68 86 99 100 100 7 33 214 

Totalt 2 52 72 94 98 100 13 94 11079 

Som tabellen viser har over 90 prosent av døgnoppholdene blitt avsluttet innen 6 

måneder og en svært liten andel har varighet på mer enn ett år. Median oppholdstid 

ligger på om lag 2 uker og det betyr at halvparten av døgnoppholdene har inntil to 

ukers varighet. Det øvre trimpunktet er samlet sett beregnet til 94 dager og det betyr 

6 

Vestmo behandlingssenter er utelatt fra beregninger av varigheten av døgnopphold. Årsaken er feil i rapporteringen av døgnopphold, 

som genererer for mange oppholdsdøgn og for få døgnopphold. 

16

 


at man kan forvente at 95 prosent av institusjonsoppholdene vil være avsluttet innen 

94 dager. Forskjellene mellom aldersgruppene med hensyn på varigheten av 

døgnoppholdene synes små når vi ser på median varighet. Men ser vi på de lengste 

oppholdene, fremkommer betydelige forskjeller. De lengste døgnoppholdene er lengre 

hos de unge pasientene sammenlignet med de eldre pasientene. 

Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner, med unntak av aldersgruppen 5059 

hvor kvinner har noe lengre opphold enn menn. Median varighet av døgnoppholdene 

for kvinner og menn er på hhv 13 og 11 dager i denne aldersgruppen. Aldersgruppen 

014 år består hovedsakelig av barn under skolepliktig alder som er innlagt sammen 

med sin forelder. 

Tabell 1.7 Varighet av døgnopphold (median dager, øvre kvartil og øvre trimpunkt (95%)) og 

antall utskrivninger i utvalgte diagnosegrupper. 

1 


Øvre Utskriv 

Øvre 

Median trim ninger 

kvartil 

(50%) punkt (N ) 

(75%) 

(95%) 

2 


alkohol (F10) 9 29 64 3420 

opiater (F11) 13 22 45 2077 

cannabinoider (F12) 14 64 151 420 

sedativa og hypnotika (F13) 14 28 60 380 

kokain (F14) 16 109 265 31 

andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 18 83,75 199 596 

multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 13 42 96 971 

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20-F29) 17,5 35,5 83 20 

Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30-F39) 48 138 329 27 

Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 

F48) 7 54,5 132 133 

Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 83 174 416 45 

Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne- og 

ungdomsalder (F90-F98) 76 184 429 67 

ICD10 kode forskjellig fra F00-F99 9 20 43 247 

Utskrivninger med minst én registert hovedtilstand 13 41 94 8451 


pasient 

2 



I Tabell 1.7 er institusjonsopphold etter diagnosegruppe presentert. Formålet er å 

avdekke om det er typiske trekk knyttet til varighet av opphold for de ulike 

hovedtilstandskodegruppene. Det er små forskjeller med hensyn på median varighet 

av døgnoppholdet. Pasienter med alkoholproblematikk har median varighet på 9 dager 

mens 95 prosent er forventet å være utskrevet innen to måneder. Ved opiatrelaterte 

ruslidelser er median varighet på to uker, og 95 prosent av døgnoppholdene er 

forventet å være avsluttet innen 6 uker. Ved ruslidelser relatert til multiple stoffer er 

median varighet på om lag to uker, men for denne pasientgruppen er 95 prosent av 

døgnoppholdene forventet å være avsluttet først innenfor tre måneder. Bruk av 

cannabinioder eller andre stimulanter inklusive kaffein, er tilstander hvor en betydelig 

andel av pasientene har lange døgnopphold. 

17


2.4 Beskrivelse av de polikliniske pasientene 

Pasientenes alder og kjønn 

Aldersfordelingen for pasienter i poliklinisk behandling er presentert i Tabell 1.8. 

Tabell 1.8 Aldersfordelingen for polikliniske pasienter i TSB. 2009. 

Aldersgrupper 

Menn 

(N ) 

Kvinner 

(N ) 

Totalt 

(N ) 

Totalt 

(%) 

Andel menn 

014 år 63 51 114 1 55 

1517 år 52 53 105 1 50 

1822 år 735 600 1335 8 55 

2329 år 1845 960 2805 17 66 

3039 år 2921 1372 4293 26 68 

4049 år 2761 1585 4346 26 64 

5059 år 1774 1048 2822 17 63 

6065 år 428 287 715 4 60 

66 år og eldre 176 116 292 2 60 

Totalt 10755 6072 16827 100 64 

Gjennomsnittsalderen for de polikliniske pasientene er på 39 år (SD=12.6)). Det er 

liten forskjell i aldersfordelingen for kvinner og menn, med unntak av aldersgruppen 

1822 år hvor menn bare utgjør 55 prosent av pasientene. 

Diagnosefordelingen 

Formålet med oversikten i Tabell 1.9 er å vise fordelingen av hoveddiagnosene for de 

polikliniske pasientene i TSB i 2009. Pasientene kan ha flere polikliniske kontakter og 

ulike diagnoser registrert på episodene, og her er derfor den siste registrerte 

hoveddiagnose valgt som gjeldende diagnose for pasienten. 

18


Tabell 1.9 Diagnosefordelingen 

diagnosegruppe. 

1 


for menn og kvinner samt polikliniske pasienter totalt e tter 

(N 

Menn 

10024) 

Kvinner 

(N 5769) 


totalt 

(%) 


totalt 

(N ) 

Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser 

(F00F09) 

* * * * 

2 

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes 

bruk av: 

alkohol (F10) 31,1 24,9 28,8 4552 

opiater (F11) 21,7 17,6 20,2 3190 

cannabinoider (F12) 8,5 5,1 7,2 1143 

sedativa og hypnotika (F13) 1,8 4,3 2,7 426 

kokain (F14) 0,6 0,3 0,5 76 

andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 5,3 5,7 5,5 862 

hallusinogener (F16) 0,0 0,0 0,0 7 

tobakk * * * * 

flyktige løsemidler * * * * 

multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 7,8 5,9 7,1 1121 

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 

F29) 

0,3 0,2 0,3 41 

Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30F39) 1,7 2,8 2,1 329 

Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme 

lidelser (F40F48) 

2,0 6,7 3,7 589 

Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske 

forstyrrelser og fysiske faktorer (F50F59) 0,0 0,1 0,1 12 

Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 

F69) 

3,8 2,2 3,2 501 

Psykisk utviklingshemming (F70F79) * * * * 

Utviklingsforstyrrelser (F80F89) 0,1 0,0 0,0 7 

Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra 

barne og ungdomsalder (F90F98) 2,0 1,4 1,8 278 

Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 2,2 1,8 2,1 329 

ICD10 kode forskjellig fr a F00F99 11,2 20,7 14,7 2318 

Pasienter med minst en registert hovedtilstand 100 100 100 15793 

1 Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den s iste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle 

pasient 

2 



*N


I Tabell 1.10 er gjennomsnittsalder for kvinner og menn samt andel menn presentert 

for hver diagnosegruppe. 

Tabell 1.10 Gjennomsnittsalder 

diagnosegrupper. 

1 


for menn og kvinner samt andel menn i utvalgte 

Gjennomsnittsalder 

(år) 

Andel 

menn 

(%) 


Menn Kvinner (N ) 

2 


alkohol (F10) 47,7 46,7* 68 4552 

opiater (F11) 39,1 37,7* 68 3190 

cannabinoider (F12) 28,0 26,6* 74 1143 

sedativa og hypnotika (F13) 39,5 44,5* 42 426 

kokain (F14) 29,7 27,8 75 76 

andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 34,2 30,0* 62 862 

multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 32,5 31,2* 69 1121 

Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20F29) 31,4 38,0 68 41 

Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30F39) 39,9 40,2 50 329 


(F40F48) 

38,6 40,6 35 589 

Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60F69) 36,0 38,1 75 501 


ungdomsalder (F90F98) 

33,1 32,5 71 278 

Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 

32,5 35,9* 68 329 

ICD10 kode forskjellig fra F00F99 

37,2 40,3* 48 2318 

Pasienter med minst en registert hovedtilstand 39,4 39,5 63 15793 

1 Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 k apittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle 

pasient 

2 



* signifikant (α=0.05) forskjell mellom kvinner og menn 

Kvinner er på samme alder eller litt yngre enn menn innen hver av de ulike 

rusmiddelgruppene. Når det gjelder ruslidelser grunnet bruk av sedativa og hypnotika 

er kvinner i gjennomsnitt noen år eldre enn menn og kvinnene utgjør i tillegg over 

halvparten av pasientpopulasjonen. Også for diagnoser fra andre kapitler enn F00F99 

er kvinner eldre og utgjør en like stor andel som menn. 


Oversikten over henvisende instans er basert på første episode vi har informasjon om 

i 2009 for hver av de polikliniske pasientene. En pasient kan ha flere 

konsultasjonsserier i løpet av året, men vi mangler informasjon som kan knytte 

episodene sammen til serier og kan følgelig ikke bruke konsultasjonsserie som 

analyseenhet. Vi har heller ikke informasjon om hvilke henvisningsperioder episodene 

er tilknyttet og kan heller ikke bruke henvisningsperiode som analyseenhet. I vedlegg 

2 er registreringen av henvisende instans ved institusjonene som rapporterer 

poliklinisk behandling i pasientdata presentert. Oversikten i Tabell 1.11 er basert på 

institusjoner hvor maksimalt 20 prosent av pasientene mangler henvisende instans. 

20


Tabell 1.11 Henvisende instans for hver aldersgruppe. Første polikliniske episode i 2009 ved et 

utvalg av institusjoner. Polikliniske pasienter ved institusjonene. Prosent. 


0 14 

år 

15 17 

år 

18 22 

år 

23 29 

år 

30 39 

år 

40 49 

år 

50 59 

år 

60 65 

år 

66 år 

og 

eldre 

Totalt 

Pasienten selv 0 0 0,8 0,6 0,7 0,5 0,5 0,3 0,0 0,6 

Fastlege/primærlege 8 20 16 16 17 20 25 29 31 19 

Øvrige primærhelsetjeneste 0 2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,3 0,8 1 1,1 

Spesialisthelsetjenesten 69 51 59 57 48 48 53 60 62 53 

Barnehage, skolesektor PPT 0 1,0 0 0 0,0 0,2 0 0 0 0,1 

Sosialtjeneste, barnevern 18 16 10 13 19 17 10 2,5 1,6 15 

Politi/fengsel/rettsvesen 0 0 0,4 0,2 0,2 0 0 0 0 0,3 

Rehab. inst./sykehjem 0 0 0,1 0,1 0,5 0,3 0,1 0,0 1 0,3 

Andre tjenester 4,6 10 12 12 13 12 10 7 4,0 12 

Privatpraktiserende spesialister 0 0 0,3 0 0,0 0,1 0,1 0,3 0 0,1 

100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 

Antall pasienter 1 (N=) 87 82 1032 2098 2703 2424 1449 355 126 10356 

1 Oversikten er basert på institusjoner hvor maksimalt 20 prosent av pasientene mangler registrering av henvisende instans på 

pasientens første polikliniske episode i 2009 ved institusjonen. I dette utvalget var det samlet sett 1.9 prosent missing på informasjon 

om henvisende instans. 

Tabell 1.11 viser at det er spesialisthelsetjenesten som i størst grad henviser 

pasienter til poliklinisk rusbehandling. Over halvparten av pasientene henvist av 

spesialisthelsetjenesten og det er de unge og eldre som i størst grad henvises fra 

spesialisthelsetjenesten. Fastlegen henviser i underkant av en femtedel av pasientene 

i dette utvalget, mens sosialtjeneste/barnevern er henviser for 15 prosent av 

pasientene. Samlegruppen Andre tjenester, er instanser som ikke er ytterligere 

spesifisert i NPRmeldingen og som for de polikliniske pasientene bidrar som henviser 

for i overkant av ti prosent av pasientene. 

2.5 Situasjonskartleggingen av pasientene 

Datamaterialet 

Rapporteringen av situasjonskartleggingene omfatter et utvalg av institusjonene. 

Andel institusjonspasienter fra aktivitetsregistreringen med minst en kartlegging, er 

vist per institusjon 7 . Ved institusjonene som har rapportert, er over halvparten av 

døgnpasientene og i overkant av 40 prosent av de polikliniske pasientene representert 

med minst en kartlegging. Institusjonene som har felles pasientadministrativt system 

med psykisk helsevern har ikke rapportert situasjonskartlegging til NPR. 

Pasientene med situasjonskartlegging utgjør 36 prosent av alle døgnpasientene og 22 

prosent av alle polikliniske pasienter fra aktivitetsregistreringen i pasientdata TSB. Det 

er et lite utvalg av pasientpopulasjonen, primært fordi flere institusjoner ikke 

rapporterer kartleggingsdata i det hele tatt. For å avdekke eventuelle forskjeller 

mellom pasienter med kartleggingsdata og resten av pasientpopulasjonen, er 

gruppene sammenlignet med hensyn på alder, kjønn og diagnose. 

7 

Se tabell v1.4 i vedlegg 1 og tabell v2.3 i vedlegg 2. 

21


Det er ingen store forskjeller mellom pasientene med situasjonskartlegging og de 

øvrige pasientene når vi ser på alder og kjønn. Unntaket er de polikliniske pasientene 

hvor pasientene i utvalget med kartleggingsdata er i gjennomsnitt ett år eldre 

sammenlignet med de øvrige pasientene. Det er også en forskjell mellom de to 

gruppene når vi ser på diagnosefordelingen. Pasienter med ruslidelse på grunn av 

alkoholbruk utgjør en større andel av pasientene med kartlegging sammenlignet med 

de øvrige pasientene. 

Metode 

På grunn av manglende koblingsmuligheter mellom situasjonskartleggingen og 

henvisningsperiodene/behandlingsepisodene i aktivitetsregistreringen i pasientdata 

som Samdata har tilgang til, er situasjonskartleggingen koblet opp mot pasientene 

ved bruk av pasientnummer. Noen pasienter med situasjonskartlegginger gjenfinnes 

imidlertid ikke i aktivitetsregistreringen og disse (692 pasienter) utgår i sin helhet i og 

med at de ikke; så vidt vi kjenner til, er knyttet til pasientpopulasjonen som har 

mottatt rusbehandling i 2009. Antall pasienter med kobling mellom aktivitetsdata og 

situasjonskartleggingen utgjør da 4843 pasienter. Koblingen er benyttet til å 

klassifisere pasientene i tre kategorier i henhold til omsorgsnivået de er behandlet ved 

i aktivitetsdata: 

• Pasienter som kun har mottatt døgnbehandling i 2009 (N=1132), 

• Pasienter som i tillegg til døgnbehandling har hatt polikliniske episoder (N=1785) 

• Pasienter som kun har mottatt poliklinisk behandling (N=1926). 

Av alle 4843 pasientene utgjør pasienter med kun døgnbehandling 23 prosent, både 

døgn og poliklinisk behandling er det 37 prosent av pasientene som har fått, mens 

pasienter som bare har fått poliklinisk behandling utgjør 40 prosent. Temaene som 

presenteres i dette avsnittet, fordeles både etter omsorgsnivå, kjønn og 

aldersgrupper. 

Omfanget av pasienter som mangler informasjon er angitt ved antall pasienter uten 

informasjon om aktuelt tema dividert på alle pasienter. Når spørsmålet i kartleggingen 

er besvart, men svaret er at informasjonen er ukjent, da legges dette svaret til grunn 

for beregning av en ukjent andel hvor pasienter uten informasjon ikke inngår. Til slutt 

beregnes andeler på bakgrunn av pasientene med kjent informasjon om temaet. Kun 

andelene beregnet på basis av kjent informasjon summeres opp til 100. Når flere 

svaralternativer kan være aktuelle for samme pasient; f.eks når pasient har hatt flere 

psykiske vansker, vil følgelig summen av andelene overstige 100. 

Psykiske vansker 

Pasienter som mottar rusbehandling har besvart spørsmål vedrørende psykisk helse 

tidligere i livet. De psykiske vanskene som tas opp er ikke diagnostiserte lidelser. 

Dette er selvrapportering fra pasienten, hvor informasjonen er gitt gjennom samtale 

mellom pasient og behandler. 

22


Besvarelsene er presentert i henhold til omsorgsnivå, kjønn og alder i Tabell 1.12 

Tabell 1.14. 

Tabell 1.12 Psykiske vansker. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med kjent psykisk 

helse, andel pasienter med ukjent psykisk lidelse (ukjentandel) og andel pasienter 

uten informasjon. Omsorgsnivå. 


Bare døgn 

(N 1132) 

Døgn og 

poliklinikk 

(N 1785) 

Bare 

poliklinikk 

(N 1926) 

Alle 

pasientene 

(N 4843) 

Alle 

pasientene 

(N ) 

Ingen psykiske vansker 9 9 17 12 433 

Alvorlige depresjoner 70 72 62 68 2409 

Alvorlig angst 69 70 57 65 2295 

Vrangforestillinger/hallusinasjoner 47 38 22 35 1221 

Foreskrevet medisiner for ett eller annet 

psykisk/følelsesmessig problem 

70 70 57 65 

2313 

Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg 47 48 40 45 1589 

Ukjent psykisk lidelse 7 7 6 7 248 

Mangler informasjon 17 17 30 22 1060 

I alt 22 prosent av pasientene mangler svar på spørsmålene om psykisk helsetilstand. 

I tillegg er det ukjent for 7 prosent av pasientene. For de polikliniske pasientene 

mangler vi informasjon for hele 34 prosent av pasientene dersom vi ser på missing og 

ukjent under ett. Gitt den informasjon vi tross alt har, er det altså de polikliniske 

pasienter som har hatt den laveste forekomst av psykiske vansker. I alt 17 prosent 

har ikke hatt noen av de angitte psykiske vanskene hittil i livet. Bare 9 prosent av 

døgnpasientene svarer det samme. Det er døgnpasientene som i størst grad 

rapporterer psykiske vansker. Om lag 70 prosent har hatt alvorlige depresjoner eller 

alvorlig angst, nesten halvparten angir forekomst av 

vrangforestillinger/hallusinasjoner som er over dobbelt så stor andel sammenlignet 

med de polikliniske pasientene. I spørsmålet om bruk medikamenter foreskrevet av 

lege inngår alt fra antipsykotika til medisin for søvnproblemer. Blant døgnpasientene 

er det 70 prosent som noensinne har brukt et eller annen medikament av denne 

typen, mens andelen er noe lavere for pasientene som bare har fått poliklinisk 

behandling. 



uten informasjon. Menn og kvinner. 

Mann Kvinne 


(N 1132) (N 1785) 

Ingen psykiske vansker 12 12 

Alvorlige depresjoner 67 70 

Alvorlig angst 64 67 

Vrangforestillinger/hallusinasjoner 37 31 

Foreskrevet medisiner for ett eller annet psykisk/følelsesmessig problem 63 70 

Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg 45 46 

Ukjent psykisk lidelse 7 6 

Mangler informasjon 21 24 

Om vi skiller mellom kvinner og menn ser vi kvinner i større grad enn menn 

rapporterer bruk av foreskrevet medisin, mens vrangforestillinger/hallusinasjoner er 

hyppigere rapportert blant menn. 

23




uten informasjon. Aldersgrupper. 

66 år og 

Psykiske vansker 18 22 år 23 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 65 år eldre 

(N 385) (N 808) (N 1205) (N 1169) (N 905) (N 247) (N 100) 

Ingen psykiske vansker 11 7 11 9 18 20 31 

Alvorlige depresjoner 70 70 70 73 64 57 48 

Alvorlig angst 65 73 68 67 60 44 41 

Vrangforestillinger/hallusinasjoner 48 47 38 34 23 16 6 

Foreskrevet medisiner for ett eller 

annet psykisk/følelsesmessig 

problem 52 67 69 69 64 64 50 

Hatt alvorlige tanker om å ta livet av 

seg 52 49 45 47 42 33 27 

Ukjent psykisk lidelse 8 7 8 6 5 5 12 

Mangler informasjon 24 22 24 22 20 15 27 

Tabell 1.14 viser psykiske vansker etter aldersgruppe. Andel pasienter over 50 år som 

svarer at de ikke har hatt noen psykiske vansker hittil i livet er på over 18 prosent 

mens blant de yngre enn 50 år er andelen på omlag ti prosent. For de ulike psykiske 

vanskene er det tilsvarende gjennomgående lavere andeler blant pasienter på 50 år 

og eldre sammenlignet med de yngre. 

Rusmiddel/medikamentprofil 

I situasjonskartleggingen blir pasienten spurt om rusmiddel/medikamentbruken de 

siste 6 måneder før behandlingsstart. Pasientene kan registreres med flere 

rusmidler/medikamenter. Her er imidlertid det mest brukte 

rusmiddelet/medikamentet valgt og med mest brukte menes her mest 

rustid/påvirkningstid i løpet av det aktuelle tidsrommet. 

Tabell 1.15 Mest brukte rusmiddel/medikament. Andel pasienter innen hver kategori 

(eksklusive missing) og andel uten informasjon om mest brukte 

rusmiddel/medikament. Omsorgsnivå. 

Bare Døgn og Bare Alle Alle 

Rusmiddel/medikament 

døgn poliklinikk poliklinikk pasientene pasientene 

(N 1132) (N 1785) (N 1926) (N 4843) (N ) 

Alkohol 43 46 63 51 1750 

Amfetamin 13 10 8 10 352 

Kokain 1 1 0 1 20 

Cannabis 11 10 13 12 395 

Heroin/opium 15 14 3 11 367 

Metadon, buprenorfin, andre opiater/opioider 

foreskrevet i LARprogram 

4 4 2 4 120 


foreskrevet utenfor LARprogram 

2 3 2 3 92 


ervervet uten at foreskrevet av lege 

3 2 2 2 73 

Benzodiazepiner foreskrevet av lege 5 4 3 4 130 

Benzodiazepiner ikke foreskrevet av lege 2 3 2 2 79 

Andre vanedannende medikamenter 1 1 1 1 26 


Tabell 1.15 viser rusmiddel/medikamentprofil basert på det mest brukte 

rusmiddel/medikament for denne pasientpopulasjonen. Alkohol er det mest brukte 

24


rusmiddel/medikament for halvparten av pasientene og blant de polikliniske 

pasientene har over 60 prosent alkohol som det mest brukte rusmiddel/medikament. 

Amfetamin, heroin/opium og cannabis utgjør hhv 10,11 og 12 prosent av pasientene. 

Mens amfetamin og heroin/opium i noe større grad er knyttet til døgnpasientene, er 

cannabis en like stor andel av rusmiddel/medikamentprofilen til både døgnpasienter 

og polikliniske pasienter. 

Det er 29 prosent av pasientene som er uten informasjon om rusmiddel/medikament 

bruk. For de polikliniske pasientene er det 38 prosent som mangler disse 

opplysningene. Følgelig er rusmiddel/medikamentprofilen mer usikker for denne 

pasientgruppen. 

Tabell 1.16 viser rusmiddel/medikamentprofil for kvinner og menn. 



rusmiddel/medikament. Kvinner og menn. 

Rusmiddel/medikament 

Mann Kvinne 

(N 1132) (N 1785) 

Alkohol 52 50 

Amfetamin 10 11 

Kokain 1 0 

Cannabis 13 9 

Heroin/opium 11 10 

Metadon, buprenorfin, andre opiater/opioider foreskrevet i LARprogram 3 4 

Metadon, buprenorfin, andre opiater/opioider foreskrevet utenfor LARprogram 3 3 

Metadon, buprenorfin, andre opiater/opioider ervervet uten at foreskrevet av lege 2 3 

Benzodiazepiner foreskrevet av lege 2 7 

Benzodiazepiner ikke foreskrevet av lege 2 2 

Andre vanedannende medikamenter 1 1 


Det er små forskjeller i rusmiddel/medikamentprofil mellom kvinner og menn. 

Kjønnsforskjellene er knyttet til cannabis; som det er en større andel menn som 

bruker, og benzodiazepiner foreskrevet av lege, som kvinner bruker i større grad enn 

menn. 

25


I Tabell 1.17 er mest brukte rusmiddel/medikament presentert etter aldersgruppe. 



rusmiddel/medikament. Aldersgrupper. 

66 år og 

Rusmiddel/medikament 18 22 år 23 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 65 år eldre 

(N 385) (N 808) (N 1205) (N 1169) (N 905) (N 247) (N 100) 

Alkohol 20 21 34 61 82 93 92 

Amfetamin 16 17 17 7 2 0 0 

Kokain 1 1 1 0 0 0 0 

Cannabis 40 24 10 5 2 0 0 

Heroin/opium 16 21 14 9 3 0 0 

Metadon, buprenorfin, andre 

opiater/opioider foreskrevet i LARprogram 

0 3 6 5 2 1 0 


opiater/opioider foreskrevet utenfor LAR 1 4 4 3 1 0 0 

program 


opiater/opioider ervervet uten foreskrevet 3 2 4 2 1 0 0 

av lege 

Benzodiazepiner foreskrevet av lege 0 2 4 4 5 5 8 

Benzodiazepiner ikke foreskrevet av lege 2 3 3 3 1 1 0 

Andre vanedannende medikamenter 0 1 1 0 1 1 0 


Tabell 1.17 viser at rusmiddel/medikamentprofilene er svært ulik for aldersgruppene. 

Mens pasienter på 50 år og eldre i all hovedsak har alkohol som hovedrusmiddel, øker 

innslaget av amfetamin, heroin/opium og cannabis med avtagende alder. For de 

yngste på 1822 år, er cannabis det dominerende rusmiddel. Benzodiazepiner 

foreskrevet av lege er et hovedrusmiddel/medikament for omlag 5 prosent av 

pasientene på 50 år og eldre. 

Boligforhold 

I Tabell 1.18Tabell 1.20 er boligforhold for pasientene presentert. 

Tabell 1.18 Boligforhold. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med informasjon om 

boligforhold og andel pasienter uten informasjon. Omsorgsnivå. 

Døgn og Bare Alle 

Alle 

Bare døgn 

poliklinikk poliklinikk pasientene pasientene 

(N 1132) 

(N 1785) (N 1926) (N 4843) (N ) 

Ingen bolig 6 3 1 3 123 

Hospits/hybelhus/hotell 4 3 1 3 98 

Institusjon 10 11 6 9 313 

Egen privat bolig 64 69 80 72 2640 

Privat bolig eid av annen 16 14 11 14 502 


Døgnpasientene er i større grad uten egen bolig og bor oftere på hospits eller 

institusjon sammenlignet med de polikliniske pasientene. Av pasientene som går i 

poliklinisk behandling er det 80 prosent som bor i egen privat bolig. 

26

Tabell 1.19 Boligforhold. Andel pasienter i hver kategori blant 

boligforhold og andel pasienter uten informasjon. 


pasienter med informasjon om 

Kvinner og menn. 

Mann 

Kvinne 

(N 1132) (N 1785) 

Ingen bolig 4 3 

Hospits/hybelhus/hotell 3 2 

Institusjon 9 8 

Egen privat bolig 69 77 

Privat bolig eid av annen 15 10 


Det er en noe større andel menn enn kvinner som er uten privat bolig. Det er en 

større andel menn som bor i privat bolig eid av annen, sammenlignet med kvinner. 

Kvinner eier i større grad sin egen bolig sammenlignet med menn. 

Tabell 1.20 Boligforhold. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med informasjon om 

boligforhold og andel pasienter uten informasjon (missing andel). Aldersgrupper. 

18 22 år 23 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 65 år 

66 år og 

eldre 

(N 385) (N 808) (N 1205) (N 1169) (N 905) (N 247) (N 100) 

Ingen bolig 5 5 5 3 1 2 1 

Hospits/hybelhus/hotell 3 5 3 2 2 1 0 

Institusjon 12 15 11 7 4 2 1 

Egen privat bolig 31 50 71 82 89 92 92 

Privat bolig eid av 

annen 

48 25 11 6 5 1 5 


Når boligforhold fordeles etter aldersgrupper, er det de unge pasientene som i stor 

grad er uten privat bolig. I alt 5 prosent av pasientene yngre enn 40 år har ingen 

bolig. Det er også de unge pasientene som bor i privat bolig eid av annen eller på 

institusjon. 

Boforhold 

Boforhold er i denne sammenhengen tatt med for å anslå omfanget av pasienter som 

bor sammen med barn under 18 år fordi omsorg for barn ikke er rapportert særskilt, 

slik som forventet i henhold til NPRmeldingen. Dersom pasienten bor sammen med 

barn under 18 år, betyr ikke det nødvendigvis at pasienten har omsorg for barnet. Det 

betyr imidlertid at pasienten er en person i samme boenhet som barnet og vil da ha 

betydning og innflytelse på barnets hverdag. 

27


I Tabell 1.21Tabell 1.23 er boforhold for pasientene presentert etter omsorgsnivå, 

kjønn og alder. Flere svaralternativer kan være aktuelle for samme pasient fordi 

spørsmålene er ikke dekker gjensidig utelukkende svarkategorier. Dette ser vi ikke 

videre på i denne sammenhengen. 

Tabell 1.21 Boforhold. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med informasjon om 

boforhold, andel pasienter med ukjent boforhold (ukjentandel) og andel pasienter 

uten informasjon.Omsorgsnivå. 

Bare døgn 

(N 1132) 

Døgn og 

poliklinikk 

(N 1785) 

Bare 

poliklinikk 

(N 1926) 

Alle 

pasientene 

(N 4843) 

Alle 

pasientene 

(N ) 

Bor alene 55 56 42 50 1316 

Bor i parforhold 25 27 41 33 855 

Bor sammen med venner 1 1 2 1 29 

Bor sammen med foreldre 11 7 8 8 205 

Bor sammen med barn under 18 år 6 8 16 11 295 

Bor sammen med barn over 18 år 2 1 3 2 49 

Bor sammen med andre 5 6 2 4 115 

Ukjent 5 11 8 9 249 


I alt 11 prosent av pasientene bor sammen med barn under 18 år. Blant 

døgnpasientene er andelen 6 prosent mens blant de polikliniske pasientene er det 16 

prosent av pasientene som bor sammen med barn under 18 år. Det er imidlertid hele 

41 prosent av pasientene hvor dette spørsmålet ikke er besvart og videre er det i 9 

prosent av besvarelsene hvor boforhold er ukjent. Særlig for døgnpasientene mangler 

besvarelse på dette spørsmålet. 



uten informasjon. Kvinner og menn. 

Mann 

Kvinne 

(N 1132) (N 1785) 

Bor alene 55 41 

Bor i parforhold 29 39 

Bor sammen med venner 1 1 

Bor sammen med foreldre 8 7 

Bor sammen med barn under 18 år 8 18 

Bor sammen med barn over 18 år 1 3 

Bor sammen med andre 5 3 

Ukjent 9 9 


Når vi ser på kvinner og menn er det i all hovedsak kvinner som bor sammen med 

barn under 18 år. Hele 18 prosent av alle kvinnelige pasienter og 8 prosent av 

mannlig pasienter bor sammen med barn under 18 år. 

28




uten informasjon. Aldersgrupper. 

66 år og 

18 22 år 23 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 65 år eldre 

(N 385) (N 808) (N 1205) (N 1169) (N 905) (N 247) (N 100) 

Bor alene 39 48 50 54 54 47 41 

Bor i parforhold 12 21 33 33 40 51 57 

Bor sammen med venner 4 2 1 1 0 0 2 

Bor sammen med foreldre 35 16 6 2 2 1 0 

Bor sammen med barn under 18 år 4 7 18 18 7 1 0 

Bor sammen med barn over 18 år 0 0 0 3 4 1 2 

Bor sammen med andre 9 11 5 3 0 1 0 

Ukjent 9 12 11 7 7 4 11 


Pasienter som bor sammen med barn under 18 år gjelder hovedsakelig aldersgruppen 

3049 år. 

29

30 



2. Kompletthet og kvalitet i aktivitets og 

situasjonsdata fra TSB 2009 

2.1 Innledning 

Enheter som tilbyr rusbehandling organisert under psykisk helsevern har i en årrekke 

rapportert data om sin behandlingsaktivitet (aktivitetsdata). Fra 1. januar 2009 ble 

denne rapporteringen utvidet til å gjelde alle enheter som tilbyr tverrfaglig spesialisert 

behandling for rusmisbruk (TSB). I tillegg til aktivitetsdata skal også kartlegging av 

pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata) rapporteres fra disse 

enhetene. 

Data som samles inn fra TSB skal danne grunnlag for god styringsinformasjon til 

myndigheter, tjenesteytere og forskere. Statistikken skal videre gi grunnlag for 

regionale og nasjonale oversikter og for internasjonal rapportering. 

Dette kapitlet peker på overordnede forhold knyttet til registrering, rapportering og 

det systemtekniske ved rapporteringsenhetene, som har betydning for reliabiliteten i 

data for det første rapporteringsåret. 

2.2 Kompletthet 

Om lag 120 enheter tilbyr TSB og skal rapportere data til NPR. Disse inkluderer de nye 

rusenhetene; for en stor del private rustiltak, som ble en del av 

spesialisthelsetjenesten som følge av rusreformen i 2004 og enheter som var 

organisert under psykisk helsevern. Siden 2004 er det også etablert nye rusenheter 

ved helseforetakene. 

I rapporteringen til NPR skiller vi mellom rustiltakene som er nye når det gjelder 

rapportering av pasientdata og enheter som har felles pasientadministrativt system 

med psykisk helsevern. 

31


Enheter som har felles rapportering med psykisk helsevern 

Blant de enhetene som har felles rapportering med psykisk helsevern for 2009, inngår 

følgende enheter i sektoren TSB i spesialisthelsetjenesten: 

Tabell 2.1 Enheter 

TSB. 

fra felles rapportering med psykisk helsevern i 2009 som er definert innen 

Helseforetak 

Akershus universitetssykehus HF 





Oslo universitetssykehus HF 








Sykehuset Innlandet HF 




Vestre Viken HF 

Vestre Viken HF 

Sørlandet sykehus HF 

Helse SørØst RHF 

Helse Stavanger HF 

Helse Fonna HF 

Helse Bergen HF 

Helse Førde HF 

Helse Nord Trøndelag HF 

Nordlandssykehuset HF 

Helse Finnmark HF 

Avdeling/enhet 

Avdeling rus og avhengighet, Seksjon Illegale Rusmidler 

Avdeling rus og avhengighet, Klosteret 

Avdeling rus og avhengighet, Seksjon Lillestrøm Ruspoliklinikk 

Avdeling rus og avhengighet, Seksjon Jessheim Ruspoliklinikk 

Avdeling rus og avhengighet, Seksjon Grorud Ruspoliklinikk 

Avdeling avgiftning narkotika 

Avdeling avgiftning og behandling alkohol 

Avdeling avhengighetsbehandling unge 

Avdeling avhengighetsbehandling voksne 

Avdeling spesialiserte poliklinikker 

Follo DPS, Sosialmedisinsk enhet 

Søndre Oslo DPS, ruspoliklinikk 

Ullevål universitetssykehus, Avdeling for personlighetspsykiatri 

Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet 

DPS Gjøvik, rusmiddelteam Hadeland og Toten 

DPS Hamar, rusmiddelteam 

DPS Tynset, rusmiddelteam 

Bærum DPS, Avgiftn. og utredn.seksjon for rusmiddelavhengige 

Sykehuset i Buskerud, avdeling for rus og psykiatri 

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling 

Tøyen DPS, ruspoliklinikk 

Avdeling unge voksne, Gauselskogen 

Karmøy DPS, rusbehandling 

Kronstad DPS, rusbehandling (Floenkollektivet og Bergenhus) 

Rusbehandling Tronvik 

Avdeling for rus og psykiatri (Levanger og Namsos) 

SPS, Rusteamet 

Finnmarksklinikken 

Denne listen består av enheter som før rusreformen var fylkeskommunale og som nå 

er organisatorisk tilknyttet helseforetakene, nyopprettede rusenheter innen 

helseforetakene og ruspoliklinikker/rusteam som er skilt ut fra psykisk helsevern over 

i TSB. 

Det er imidlertid fremdeles et betydelig omfang av polikliniske arbeid rettet mot 

ruspasienter som foregår i psykisk helsevern og som altså ikke er inkludert i sektoren 

TSB. Omfanget utgjør 27 prosent av alle årsverk knyttet til poliklinisk rusbehandling 8 . 

Denne virksomheten kan identifiseres ved bruk av fagområdekode, men enhetene er 

ikke identifiserbare med egne organisasjonsnumre. 

Hvorvidt flere rusenheter kan identifiseres og dermed kan inngå i sektoren TSB, tas 

opp i den årlige gjennomgangen med RHFene i forbindelse med Samdataarbeidet. 

NPR benytter blant annet fagområdekodingen for å identifisere rusbehandling 

samorganisert med psykisk helsevern. Samlet sett var det omlag 70 enheter som 

8 

IS1843 Geografisk fordeling av rusbehandling. Helsedirektoratet 09/2010. 

32


rapporterte rusbehandling i den ordinære rapporteringen for psykisk helsevern for 

2009, men de aller fleste enhetene som gjennom pasientdata har rapportert en 

betydelig andel rusbehandling i sin virksomhet, er fanget opp i tabell 2.1. Det er 

imidlertid usikkert om disse fagområdene (360 Rus, 365 LAR og 370 Spillavhengighet) 

benyttes i tilstrekkelig grad av alle aktuelle enheter, noe som kan bidra til at noe av 

rusbehandlingen ikke blir synliggjort. Årsakene er manglende og feil registrering av 

fagområde og mangler i datasystemet til noen systemleverandører. Kvaliteten på 

pasientdata for ruspasienter rapportert fra enheter med felles rapportering med PH er 

derfor variabel. Ingen av enhetene rapporterte situasjon ved behandlingsstart for 

2009. Mangler i situasjonsdata skyldes at enheten mangler systemer for registrering 

og/eller rapportering. 

Nye rapporteringsenheter innen rusbehandling 

Det er i alt 48 enheter som kun tilbyr TSB som skal rapportere til NPR. 46 enheter har 

rapportert aktivitetsdata, og 43 enheter har rapportert data som viser situasjon ved 

behandlingsstart. 

Enheter som kun har avtale med HELFO om fristbruddsplasser har ikke rapportert. I 

2009 gjaldt dette fem enheter Det er heller ikke rapportert data fra private enheter 

uten RHFavtaler som har solgt ad hocplasser. Fristbruddplasser og ad hocplasser 

utgjør en liten del av den totale aktiviteten innen TSB, men det er stor variasjon 

mellom helseforetakene spesielt innen kjøp av ad hocplasser. Helse Vest RHF og 

Helse MidtNorge RHF kjøpte ikke ad hocplasser hos private uten RHFavtaler i 2009. 

Datagrunnlaget for Helse Nord RHF er relativt sett det mest mangelfulle, i og med at 

deres største private leverandør, Sigma Nord AS, ikke har rapportert aktivitetsdata. 

Stiftelsen Fossumkollektivet har heller ikke rapportert, men deres avtale omfatter kun 

fire primærplasser. Totalt utgjør disse to enhetene 40 av 60 primærplasser ved 

private enheter som Helse Nord RHF har avtale med. 

2.3 Kvalitet i aktivitetsdata 

Norsk pasientregisterforskriften § 23 stiller krav om at enhetene skal 

kvalitetskontrollere data som rapporteres. Begrensninger i rapportfunksjonene i 

datasystemene hos enhetene gjør at mange enheter ikke kan utføre en tilstrekkelig 

kvalitetskontroll før rapportering. Videre har enhetene utfordringer når det gjelder å 

ta ut rapporter som gjør det mulig å verifisere egne data mot NPRtall. 

De innrapporterte data er av svært varierende kvalitet. Det er to hovedårsaker til 

dette: 

1. 2009 er det første året det rapporteres aktivitetsdata fra TSB. Ikke alle enheter har 

etablert en god registreringspraksis. Dette fører til feil og manglende registrering 

av data. 

2. Begrensninger og feil i enhetenes systemer fører til at enkelte dataelementer ikke 

kan registreres og rapporteres iht. de spesifikasjoner som er angitt av 

Helsedirektoratet. 

NPR gjennomfører en rekke kvalitetskontroller av mottatte data. På grunnlag av 

kontrollene sendes tilbakemelding til enhetene. Tilbakemeldingen inneholder tabeller 

som gir oversikt over aktivitetsnivået, og oversikter over feil og mangler i data. NPR 

ber enhetene om å verifisere at innrapporterte data gir et korrekt bilde av det faktiske 

33


aktivitetsnivået og å korrigere feil i data. Verifiseringene av tilbakemeldingene viser til 

dels stor variasjon mellom tallene i rapporterte data og det enhetene selv mener er 

riktig aktivitetsnivå, og variasjoner mellom de regionale helseforetakene i kvaliteten 

på rapporterte data. 

Erfaringene fra 2009 viser at systemtekniske begrensninger og korrekt registrering av 

viktige variabler er hovedutfordringen for kvaliteten på data som rapporteres til NPR. 

For å øke kvaliteten på data og sikre at kodingen av opplysninger er enhetelig er det 

publisert og distribuert en veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling 

av rusmisbruk. Tilbakemeldinger fra rapporteringene i 2009 tyder på at bruken og 

kjennskapen til denne veilederen er variabel. Øvrige tiltak som gjennomføres er 

regionale informasjonssamlinger med sektoren der registrering og rapportering av 

data til NPR er hovedtema. Slike samlinger ble gjennomført første gang i 2008 og nå 

igjen i 2010. 

Manglende opplysninger 

For enkelte viktige opplysninger og pasientgrupper er registreringen for 2009 

mangelfull. Dette gjelder blant annet 

• tilstandskoding (diagnoser) 

• individuell plan 

• fagområde 

• behandling av barn/pårørende. 

Hvis man ser på siste episode i avsluttede henvisningsperioder, mangler om lag 

halvparten av disse hoveddiagnosekode i Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. 

Rapporteringen av status for individuell plan er svært mangelfull. Hovedårsaken er 

systemtekniske begrensninger som gjør at enhetene ikke kan registrere kodeverdier i 

henhold til gyldig kodeverk. Konsekvensen er at det ikke finnes noen oversikt over 

antall pasienter som har individuell plan (IP), eller status i arbeidet for de pasienter 

som har krav på IP. 

Som nevnt tidligere er det utfordringer knyttet til registrering av rusrelaterte 

fagområder ved enheter organisert under psykisk helsevern. Dette medfører at 

omfanget av rusbehandling kan være underrapportert, og at områder som LAR og 

spillavhengighet ikke blir synliggjort i statistikken. 

En annen utfordring flere enheter har, er registrering av data om behandling av 

pårørende. Pasienter som mottar helsehjelp i kraft av å være pårørende av 

rusmisbrukere skal ha en egen henvisning der informasjon om behandlingen 

registreres. I praksis registreres informasjon om pårørende som mottar behandling 

fordi de er i en problematisk relasjon til en rusmisbruker ofte under samme 

henvisning som rusmisbrukeren. Eksempelvis får barn som ankommer rusenheter 

sammen med sine mødre i mange tilfeller ingen egen henvisning eller vurdering. 

Dette på tross av at de har behov for, og mottar, helsehjelp, i form av undersøkelse, 

forebyggende tiltak og behandling. 

34


2.4 Kvalitet i situasjonsdata 

Opplysningene om situasjon ved behandlingsstart representerer pasientenes egne 

vurderinger av rusmiddelbruk, fysisk og psykisk helse mv. Validiteten i data er 

dermed avhengig både av at pasientene gir korrekte opplysninger, og at behandlerne 

innhenter informasjonen på et tidspunkt det er mulig å få pålitelige opplysninger fra 

pasientene. 

Alle enhetene som rapporterte situasjonsdata for 2009 har samme datasystem. Dette 

systemet inneholder flere feil. En kjent feil er at kodeverket ikke er oppdatert i 

henhold til NPRmelding. Eksempler på dette er at bosituasjon for barn under 18 år 

mangler, antall uker gravid mangler og kodeverdiene for boligforhold avviker fra NPRmelding. 

En annen systemrelatert feilkilde er at kartleggingsdatoen i rapporten som sendes til 

NPR hentes fra vurderingsdato for henvisningen. Dette fører til at kartlegginger for 

pasienter som er vurdert før 2009 også får kartleggingsdato før 2009, selv om de i 

realiteten kartlagt i 2009. Da NPR kun skal ha kartlegginger som er påbegynt eller 

oppdatert i rapporteringsperioden utelates disse feilaktig fra datagrunnlaget. 

Videre vil kartlegginger for pasienter som har mer enn én kartlegging på samme 

henvisning framstå som duplikater, da ”kartleggingsdatoene” (vurderingsdato) blir 

like. Disse duplikatene vil utelates fra datagrunnlaget. 

Konsekvensen av dette er at rapporterte situasjonsdata inneholder alvorlige feil og 

mangler, og det er ikke gjennomført verifisering av dette datasettet. 

2.5 Konklusjon 

Det er viktig at data er synlige og tas i bruk, både for å formidle innholdet i 

rapporterte data til sektoren og andre interessenter, og for at de som registrerer skal 

se nytteverdien av data og få et enda større fokus på kvalitet. 

Tatt i betraktning at 2009 var det første året med aktivitetsdata fra TSB kan man si at 

russektoren samlet sett har kommet langt når det gjelder kompletthet og kvalitet. På 

den andre siden er kvaliteten på årsdata 2009 av så variabel karakter at data fra 

enkelte enheter ikke kan brukes i analyseformål. Videre mangler situasjonsdata for en 

større andel av enhetene. Det må derfor utvises varsomhet når det gjøres analyser og 

trekkes slutninger på grunnlag av situasjonsdata fra TSB for 2009. 

35

36 



VEDLEGG 

Vedlegg 1 

Vedlegg 2 

Døgnpasienter 

Polikliniske pasienter 

37

38 



Vedlegg 1 Døgnpasienter 

Tabell V1.1Antall pasientnumre og andel pasientnumre med kobling mot fødselsnummer for 

døgnpasientene i TSB. Institusjoner. Pasientdata 2009 

Helseforetak/RHF 

Andel 

Off 

Antall pasient 

/ 

Institusjon pasient numre 

Pri 

numre med 

vat 

kobling 

Sykehuset Østfold HF O Østfoldklinikken 238 100,0 

O Seksjon for langtidsbehandling rus og psykiatri 43 100,0 

Akershus O Klosteret 180 100,0 

universitetssykehus HF O Seksjon illegale rusmidler 243 100,0 

Oslo universitetssykehus O Avdeling avgiftning narkotika 647 99,5 

HF O Langtidsbehandling unge 103 100,0 

O Avdeling avgiftning alkohol 891 99,6 

O Avdeling avhengighetsbehandling voksne 83 100,0 

Sykehuset Innlandet HF O Avdeling for rusrelatert psykiatri 402 99,0 

Vestre Viken HF O ARP Utredning og metadonteamet 293 0,0 

O AURA 156 99,4 

O Sosialmedisinsk klinikk, Åsterud 38 100,0 

Psykiatrien i Vestfold HF O Vestfoldklinikken 373 100,0 

Sørlandet sykehus HF O Avdeling for rus og avhengighet 619 100,0 

Direkte under P Asenteret 68 100,0 

Helse SørØst RHF P Blå Kors Behandlingssenter Eina 72 100,0 

P Borgestadklinikken 379 98,7 

P Bragernes Behandlingssenter 183 100,0 

P Fredheim Stiftelsen 47 100,0 

P Incognito klinikk 140 100,0 

P Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 26 100,0 

P Langørjan Gård 62 100,0 

P Loland Behandlingssenter BA 134 100,0 

P Nybøle 48 97,9 

P Origosenteret 104 94,2 

P Renåvangen Stiftelsen 81 100,0 

P Riisby Behandlingssenter 109 100,0 

P Samtun AS 50 100,0 

P Solliakollektivet Stiftelsen 49 100,0 

P Trasoppklinikken Stiftelsen 234 100,0 

P Tyrili, Kampen 244 100,0 

P Valdresklinikken Stiftelsen 125 100,0 

P Veslelien 118 100,0 

Helse Stavanger HF O Stavanger universitetssjukehus, Gauselskogen 28 100,0 

P Rogaland Asenter AS 248 100,0 

P Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 29 100,0 

P Frelsesarmeens behandlingssenter 31 100,0 

Helse Fonna O Karmøy DPS, Rusbehandling 17 94,1 

P Haugaland Asenter 72 100,0 

P Karmsund ABR Senter Stiftelsen 54 100,0 

Helse Bergen HF O Kronstad DPS, Floenkollektivet 41 95,1 

P Stiftelsen Bergensklinikkene 572 99,8 

P Askøy Blå Kors Klinikk 142 100,0 

39


Andel 

Off 

Antall pasient 

/ 

Helseforetak/RHF Institusjon pasient numre 

Pri 

numre med 

vat 

kobling 

P Kalfaret Behandlingssenter 34 100,0 

Helse Førde HF O Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik 78 100,0 

Helse Vest RHF P Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 23 95,7 

Rusbehandling MidtNorge O Veksthuset Molde 75 100,0 

HF O Vestmo Behandlingssenter 333 97,9 

O Nidarosklinikken 49 100,0 

O Ungdomsklinikken 15 100,0 

P Lade Behandlingssenter 598 99,8 

P N K S Kvamsgrindkollektivet AS 36 100,0 

Universitetssykehuset i O Færingen terapautiske samfunn 43 100,0 

NordNorge HF O Nordlandsklinikken 169 100,0 

O Tromsklinikken 163 100,0 

Helse Finnmark HF O Finnmarksklinikken 66 100,0 

Helse Nord RHF P Fossen Rusbehandling AS 84 91,7 

P Klinikk Nord AS 23 95,7 

P Stiftelsen Finnmarkskollektivet 31 100,0 

Totalt 9636 96,5 

40


Tabell V1.2Informasjon om henvisende instans. Innleggelser i 2009 og andel (prosent) 

innleggelser uten informasjon om henvisende instans. 

Henvis 

Off 

Inn ende 

/ 

Helseforetak/RHF Institusjon leggelser i instans 

Pri 

2009 mangler 

vat 

(%) 


O Seksjon for langtidsbehandling rus og psyk helse 46 10,9 









O AURA 182 0,0 



Sørlandet sykehus HF O Avdeling for rus og avhengighet 779 0,0 

Direkte under Helse Sør P Asenteret 56 26,8 

Øst RHF P Blå Kors Behandlingssenter Eina 49 0,0 


















Helse Stavanger HF O Avdeling for unge voksne, Gauselskogen 25 0,0 













41


Henvis 

Off 

Inn ende 

/ 

Helseforetak/RHF Institusjon leggelser i instans 

Pri 

2009 mangler 

vat 

(%) 







Universitetssykehuset i O Færingen terapeutiske samfunn 40 35,0 







Totalt 11600 17,6 

42


Tabell V1.3Informasjon om instansen pasienten er henvist til ved utskrivning. Utskrivninger i 

2009 og andel (prosent) utskrivninger uten informasjon om instans. 


Henvist 

Utskriv 

Off/ 

til 

Institusjon ninger i 

Privat 

mangler 

2009 

(%) 


O Seksjon for langtidsbehandling rus og psyk helse 45 86,7 









O AURA (Avgiftning, Utredningsseksjon for 180 100,0 



Sørlandet sykehus HF O Avdeling for rus og avhengighetsbehandling 778 100,0 

Direkte under P Asenteret 56 71,4 

Helse SørØst RHF P Blå Kors Behandlingssenter Eina 46 100,0 


















Helse Stavanger HF O Avdeling unge voksne, Gauselskogen 26 100,0 











Helse Førde HF O Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronv 93 100,0 


43


Utskriv 

Off/ 

Helseforetak/RHF Institusjon ninger i 

Privat 

2009 

Rusbehandling MidtNorge 

HF 

O 

Henvist 

til 

mangler 

(%) 

Veksthuset Molde 46 100,0 

O Vestmo Behandlingssenter 335 90,4 





Universitetssykehuset i O Færingen terapeutiske samfunn 38 52,6 



Helse Finnmark HF 0 Finnmarksklinikken 87 100,0 




Totalt 11418 91,3 

44


Tabell V1.4Antall døgnpasienter representert med situasjonskartleggingsskjema i TSB. 

Institusjoner. Pasientdata 2009 


Sykehuset Østfold HF 

Off 

/ 

Pri 

v 

Institusjon 


m/ 

kartlegging 

Antall 

pasient 

numre 

at 

O Østfoldklinikken 157 238 

O Seksjon for langtidsbehandling rus og psyk helse 25 43 

Akershus O Klosteret 0 180 

universitetssykehus HF O Seksjon illegale rusmidler 0 243 

Oslo universitetssykehus O Avdeling avgiftning narkotika 0 647 

HF O Langtidsbehandling unge 0 103 

O Avdeling avgiftning alkohol 0 891 

O Avdeling avhengighetsbehandling voksne 0 83 

Sykehuset Inn landet HF O Avdeling for rusrelatert psykiatri 0 402 

Vestre Viken HF O ARP Utredning og metadonteamet 0 293 

O AURA (Avgiftning og utredningsseksjon) 0 156 

O Sosialmedisinsk klinikk, Åsterud 19 38 

Psykiatrien i Vestfold HF O Vestfoldklinikken 0 373 

Sørlandet syk ehus 

HF O Avdeling for rus og avhengighetsbehandling 0 619 

Direkte under 

P Asenteret 22 68 

Helse SørØst RHF P Blå Kors Behandlingssenter Eina 30 72 

P Borgestadklinikken 0 379 

P Bragernes Behandlingssenter 109 183 

P Fredheim Stiftelsen 5 47 

P Incognito klinikk 78 140 

P Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 10 26 

P Langørjan Gård 0 62 

P Loland Behandlingssenter BA 44 134 

P Nybøle 20 48 

P Origosenteret 44 104 

P Renåvangen Stiftelsen 29 81 

P Riisby Behandlingssenter 16 109 

P Samtun AS 19 50 

P Solliakollektivet Stiftelsen 10 49 

P Trasoppklinikken Stiftelsen 161 234 

P Tyrili, Kampen 82 244 

P Valdresklinikken Stiftelsen 81 125 

P Veslelien 53 118 

Helse Stavanger HF O Avdeling unge voksne, Gauselskogen 0 28 

P Rogaland Asenter AS 165 248 

P Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 14 29 

P Frelsesarmeens behandlingssenter 21 31 

Helse Fonna 

O Karmøy DPS, Rusbehandling 0 17 

P Haugaland Asenter 33 72 

P Karmsund ABR Senter Stiftelsen 27 54 


O Kronstad DPS, Floenkollektivet 0 41 

P Stiftelsen Bergensklinikkene 469 572 

P Askøy Blå Kors Klinikk 78 142 

P Kalfaret Behandlingssenter 21 34 

Helse Førde HF O Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronv 0 78 

Helse Vest RHF P Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 0 23 

45



Off 

/ 

Pri 

v 

at 

Institusjon 


m/ 

kartlegging 

Antall 

pasient 

numre 

Rusbehandling MidtNorge O Veksthuset Molde 34 75 

HF O Vestmo Behandlingssenter 225 333 

O Nidarosklinikken 8 49 

O Ungdomsklinikken 5 15 

P Lade Behandlingssenter 423 598 

P N K S Kvamsgrindkollektivet AS 16 36 

Universitetssykehuset i O Færingen terapeutiske samfunn 30 43 

NordNorge HF O Nordlandsklinikken 125 169 

O Tromsklinikken 108 163 

Helse Finnmark HF O Finnmarksklinikken 0 66 

Helse Nord RHF 

P Fossen Rusbehandling AS 47 84 

P Klinikk Nord AS 5 23 

P Stiftelsen Finnmarkskollektivet 15 31 

Totalt 2883 9636 

46


Vedlegg 2 Polikliniske pasienter 

Tabell V2.1Antall pasientnumre og andel pasientnumre med kobling mot fødselsnummer for de 

polikliniske pasientene i TSB. Institusjoner. Pasientdata 2009 

Andel 

Off/ Antall pasient 

Helseforetak/RHF Priv Institusjon pasient numre 

at numre med 

kobling 


O Sosialmedisinsk Poliklinikk Askim 211 100,0 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Halden 287 99,7 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk i Fredrikstad 454 100,0 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Moss 372 100,0 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Sarpsborg 353 100,0 

Akershus O Seksjon Grorud Rusmiddelpoliklinikk 307 99,7 

universitetssykehus HF O Jessheimklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 367 99,5 

O Lillestrømklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 610 100,0 





O Avdeling for personlighetspsykiatri 237 99,6 

O Avdeling spesialiserte poliklinikker LAR Øst 127 99,2 

O Follo DPS, sosialmedisinsk enhet 306 99,7 

O Søndre Oslo DPS, Ruspoliklinikken 221 100,0 

Sykehuset Innlandet HF O Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk 99 100,0 

O DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Rus 208 99,5 

O DPS Hamar, Poliklinikk Rus Hamar 624 99,5 

O DPS Tynset, Poliklinikk Rus 64 98,4 



O Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 574 99,7 



Direkte under Helse Sør P Tøyen DPS, Seksjon ruspoliklinikk 419 99,8 

Øst RHF P Asenteret 418 99,8 

P Blå Kors Øst 367 99,7 














47


Andel 

Off/ Antall pasient 

Helseforetak/RHF Priv Institusjon pasient numre 

at numre med 

kobling 


P Blå Kors Poliklinikk Sandnes 273 100,0 





O Psykiatrisk ungdomsteam, Kronstad DPS 289 100,0 

O Stiftelsen Bergensklinikkene 540 99,6 


Helse Førde HF O Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronv 135 100,0 

Direkte under Helse Vest 

P Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 

RHF 6 100,0 





O LARMidt (LegemiddelAssistert Rehabilite 198 99,5 



Helse NordTrøndelag HF O Sykehuset Levanger 385 100,0 

Nordlandssykehuset HF O Nordlandssykehuset Bodø, Rusteam Bodø 214 100,0 

Universitetssykehuset i O Nordlandsklinikken 39 100,0 

NordNorge HF O Tromsklinikken 201 100,0 

O LARiNord 228 100,0 


Totalt 18424 95,2 

48


Tabell V2.2Informasjon om henvisende instans. Pasienter i poliklinisk behandling i 2009 og 

andel (prosent) av pasientenes førsteepisode i 2009 som er uten informasjon om 

henvisende instans. 

Henvis 

Off/ Antall ende 

Helseforetak/RHF Priv Institusjon pasient instans 

at numre mangler 

(%) 


O Sosialmedisinsk Poliklinikk Askim 211 19,9 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Halden 287 34,8 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk i Fredrikstad 454 26,0 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Moss 372 0,5 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Sarpsborg 353 4,8 

Akershus O Seksjon Grorud Rusmiddelpoliklinikk 307 0,0 

universitetssykehus HF O Jessheimklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 367 0,0 

O Lillestrømklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 610 0,0 





O Avdeling for personlighetspsykiatri 237 2,1 

O Avdeling spesialiserte poliklinikker LAR Øst 127 0,0 

O Follo DPS, sosialmedisinsk enhet 306 0,0 

O Søndre Oslo DPS, Ruspoliklinikken 221 0,0 

Sykehuset Innlandet HF O Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk 99 0,0 

O DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Rus 208 0,0 

O DPS Hamar, Poliklinikk Rus Hamar 624 0,0 

O DPS Tynset, Poliklinikk Rus 64 0,0 



O Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 574 37,1 



Direkte under Helse Sør P Tøyen DPS, Seksjon ruspoliklinikk 419 0,0 

Øst RHF P Asenteret 418 36,8 

P Blå Kors Øst 367 59,9 















P Blå Kors Poliklinikk Sandnes 273 38,1 



49


Henvis 

Off/ Antall ende 

Helseforetak/RHF Priv Institusjon pasient instans 

at numre mangler 

(%) 



O Psykiatrisk ungdomsteam, Kronstad DPS 289 0,0 

O Stiftelsen Bergensklinikkene 540 80,0 



Direkte under Helse Vest 

P Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 

RHF 6 100,0 





O LARMidt (LegemiddelAssistert Rehabilite 198 57,6 



Helse NordTrøndelag HF O Sykehuset Levanger 385 100,0 

Nordlandssykehuset HF O Nordlandssykehuset Bodø, Rusteam Bodø 214 0,0 

Universitetssykehuset i O Nordlandsklinikken 39 12,8 

NordNorge HF O Tromsklinikken 201 14,9 

O LARiNord 228 67,5 


Totalt 18424 20,1 

50


Tabell V2.3Antall polikliniske pasienter representert med situasjonskartleggingsskjema i TSB. 

Institusjoner. Pasientdata 2009. 


Off/ 

Privat 

Institusjon 


m/ 

kartlegging 

Antall 

pasient 

numre 

Sykehuset Østfold HF O Østfoldklinikken 172 242 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Askim 128 211 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Halden 136 287 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk i Fredrikstad 201 454 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Moss 218 372 

O Sosialmedisinsk Poliklinikk Sarpsborg 202 353 

Akershus 

O Seksjon Grorud Rusmiddelpoliklinikk 0 307 

universitetssykehus HF O Jessheimklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 0 367 

O Lillestrømklinikken, Rusmiddelpoliklinikk 0 610 

Oslo universitetssykehus O Avdeling avgiftning narkotika 0 388 

HF 

O Langtidsbehandling unge 0 76 

O Avdeling avgiftning alkohol 0 2 

O Avdeling avhengighetsbehandling voksne 0 72 

O Avdeling for personlighetspsykiatri 0 237 

O Avdeling spesialiserte poliklinikker LAR Øst 0 127 

O Follo DPS, sosialmedisinsk enhet 0 306 

O Søndre Oslo DPS, Ruspoliklinikken 0 221 

Sykehuset Innlandet HF O Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk 0 99 

O DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Rus 0 208 

O DPS Hamar, Poliklinikk Rus Hamar 0 624 

O DPS Tynset, Poliklinikk Rus 0 64 

Vestre Viken HF O ARP Utredning og metadonteamet 0 832 

O Sosialmedisinsk klinikk, Åsterud 167 362 

O Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 177 574 

Psykiatrien i Vestfold HF O Vestfoldklinikken 0 658 

Sørlandet sykehus HF O Avdeling for rus og avhengighetsbehandling 0 2171 

Direkte under 

P Tøyen DPS, Seksjon ruspoliklinikk 0 419 

Helse SørØst RHF 

P Asenteret 115 418 

P Blå Kors Øst 150 367 

P Borgestadklinikken 0 584 

P Bragernes Behandlingssenter 84 387 

P Incognito klinikk 273 543 

P Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 3 5 

P Origosenteret 31 82 

P Renåvangen Stiftelsen 25 49 

P Solliakollektivet Stiftelsen 7 30 

P Trasoppklinikken Stiftelsen 321 582 

P Tyrili, Kampen 34 87 

P Valdresklinikken Stiftelsen 30 51 

Helse Stavanger HF O Avdeling unge voksne, Gauselskogen 0 358 

P Rogaland Asenter AS 254 585 

P Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 1 2 

P Frelsesarmeens behandlingssenter 6 10 

P Blå Kors Poliklinikk Sandnes 54 273 

Helse Fonna 

O Karmøy DPS, Rusbehandling 0 140 

P Haugaland Asenter 68 204 

P Karmsund ABR Senter Stiftelsen 1 1 

51




Off/ 

Privat 

O 

Institusjon 


m/ 

kartlegging 

Antall 

pasient 

numre 

Kronstad DPS, Floenkollektivet 0 9 

O 

P 

P 

Psykiatrisk ungdomsteam, Kronstad DPS 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

Askøy Blå Kors Klinikk 

0 

283 

20 

289 

540 

58 

Helse Førde HF O Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik 0 135 

Helse Vest RHF P Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 0 6 

Rusbehandling MidtNorge O Veksthuset Molde 0 1 

HF 

O Vestmo Behandlingssenter 27 47 

O Nidarosklinikken 3 12 

O Ungdomsklinikken 2 8 

O LARMidt (LegemiddelAssistert Rehabilite 12 198 

P Lade Behandlingssenter 235 572 

P N K S Kvamsgrindkollektivet AS 24 50 

Helse NordTrøndelag HF O Sykehuset Levanger 0 385 

Nordlandssykehuset HF O Nordlandssykehuset Bodø, Rusteam Bodø 0 214 

Universitetssykehuset i O Nordlandsklinikken 29 39 

NordNorge HF 

O Tromsklinikken 109 201 

O LARiNord 86 228 

Helse Finnmark HF O Finnmarksklinikken 0 31 

Totalt 3688 18424 

52

Postboks 7000, St. Olavs plass 

0130 Oslo 

Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 

www.helsedirektoratet.no

Pasienter i TSB - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?