25.12.2013 Views

Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

La oss starte med diktets gjennomgang linje for linje. I diktets første linje finner vi en<br />

konstatering, en uttalelse: ”Earth has not anything to show more fair:” 6 som betyr at jorden<br />

kan ikke vise noe vakrere enn dette synet her. Og denne uttalelsen, denne ideen skal poeten<br />

utvikle og underbygge videre i diktet. I den andre og den tredje verslinjen understrekker<br />

dikteren subjektets skjønnhet ved å kalle ”tunghørt av sjelen” den som kan passere dette vakre<br />

synet uten å bli berørt av dets skjønnhet.<br />

Det som er spesielt for disse tre første linjene er at leseren ennå ikke får vite hva eller<br />

hvem er diktets subjekt. Subjektet presiseres ikke før i fjerde linje, og da med store<br />

forbokstaver ”The City”. Det vakre synet som beskrives i de tre første verslinjene kunne være<br />

en uimotståelig vakker kvinne hvis skjønnhet dikteren vil lovprise. Disse innledende linjene<br />

er typiske for Petrarkas sonetter som var hyllest <strong>til</strong> den skjønne Laura. På denne måten ved<br />

bruk av selve sonettformen og dens konvensjoner som et virkemiddel, personifiseres 7<br />

subjektet, slik at det får et menneskelig preg over seg allerede i de innledende linjene.<br />

Videre følger det argumenter for påstanden som ble frembrakt i den første verslinjen. I<br />

linjene fire og fem brukes det en simile: morgenens skjønnhet sammenlignes med et<br />

klesplagg. Via denne simile personifiseres subjektet enda en gang: byen fremstår iført en<br />

morgens skjønnhet som et menneske iført sine klær. Hva er da de tingene som betraktes som<br />

skjønne? De er listet opp i den sjette verslinjen, det er ”Ships, towers, domes, theatres, and<br />

temples”. I den syvende og åttende linjen beskrives det hvorfor alle disse tårnene, teatrene<br />

og templene trer så tydelig <strong>fra</strong>m. Det er den røykfrie luften som gjør at himmelen og jorden<br />

forenes og danner en klar innramning <strong>til</strong> byens skjønnhet.<br />

Det ble sagt tidligere at i petrarkisk sonett er det vanlig med en vending, en såkalt<br />

volta mellom oktaven og sekstetten. Det skjer <strong>til</strong>synelatende ingen forandring eller vending<br />

etter den åttende verslinjen i Wordsworths sonett. Det er fortsatt en beskrivelse av byens<br />

skjønnhet. Allikevel kommer det et nytt element i diktet: ordet ”Never”. Bruk av fornektelsen<br />

her danner en forbindelse <strong>til</strong> den første verslinjen i sonetten der det ble brukt fornektelsen<br />

”not”. I niende og tiende linjen sies det at solen har aldri fylt så vakkert med sitt første lys<br />

daler, høyder eller fjell 8 . Har solen virkelig aldri i hele sin eksistens vært så sjenerøs med sitt<br />

lys? Eller har den aldri blitt opplevd så sjenerøs av det lyriske jeg? Det siste forslaget passer<br />

nok best her. Det omtalte fenomenet refererer <strong>til</strong> den subjektive opplevelsen <strong>til</strong> diktets jeg. En<br />

annen ting som er bemerkelsesverdig er de tingene so ramses opp i linje ti: ”valley, rock or<br />

hill;” 9 . Det er ting som man finner i naturen. Denne listen danner en kontrast <strong>til</strong> listen i<br />

6 Haarberg & Skei: Dikt <strong>fra</strong> antikken <strong>til</strong> vær tid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2002, s. 160<br />

7 Personifikasjon er et virkemiddel der man <strong>til</strong>legger abstrakte begrep eller følelser et menneskelige preg og/eller<br />

menneskelige egenskaper.<br />

8 Det er en fri oversettelse av linje 9 og 10 i Wordsworths sonett: ”Never did sun more beautifully steep / In his<br />

first splendour, valley, rock or hill;” – Haarberg & Skei: Dikt <strong>fra</strong> antikken <strong>til</strong> vær tid. Gyldendal Norsk Forlag,<br />

Oslo 2002, s. 160<br />

5

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!