Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

More documents

Recommendations

Info

Ballads” 2 . Wordsworth beskrev poetens fantasivirksomhet som det viktigste emne for poesien. Hans berømte betegnelse på poesien var: ” "the spontaneous overflow of powerful feelings." 3 Denne definisjonen på poesi har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager. Lyrikken ble da betraktet ”som den sjangeren som i sterkest grad er egnet til å utrykke enkeltindividets følelser” 4 . Det lyriske jeg skulle i diktet utlegge om seg selv og sine følelser. Dette subjektive jeg er typisk for romantikkens poesi. Et annet viktig bidrag av Wordsworth til romantikken er tilbedelsen av naturen. Han selv ble kalt for ”poet of nature” takket være sin naturdyrkning. Hans dikt er gjennomsyret av kjærlighet til naturen, som etter hvert utvikles til en ”personlig naturmystisk filosofi” 5 . Wordsworth mente at kjærlighet til naturen ville føre til en økende forståelse av mennesket, og denne tanken var sentral for romantikken. ”Composed upon Westminster Bridge” Som sagt var naturen av stor inspirasjon til romantikeren Wordsworth. Imidlertid er det ikke naturens skjønnhet som beskrives i ”Composed upon Westminster Bridge”. Poetens hyllest går til storbyen London. Diktets motiv er London ved soloppgang. Skjønnheten av den stille byen som ennå ikke har våknet til livet må ha imponert dikteren slik at han ville lovprise denne skjønnheten i en sonett. Valget av sonettformen er spesielt. Som det ble nevnt ovenfor ble denne formen opprinnelig brukt til å lovprise den elskedes skjønnhet, men etter hvert kunne sonetten ta for seg andre motiver og temaer. Wordsworth bruker sonetten til å lovprise noe annet: ikke ei dame, ikke et menneske en gang, ikke et enkelt objekt, men en hel by. Hans prosjekt er å beskrive og lovprise skjønnheten av storbyen. Den kritiske leseren kan da spørre seg selv om dikteren lykkes med valget av formen i sitt prosjekt. Eller sagt på en annen måte: utnytter dikteren de muligheter som ligger i sonettformen slik at innholdet og formen henger sammen og utfyller hverandre? Vi skal prøve å besvare dette spørsmålet videre i oppgaven. Først la oss se på diktets struktur. ”Composed upon Westminster Bridge” er skrevet på form av petrarkisk sonett der rimmønsteret er abba abba cdc dcd. Versmålet er jambisk pentameter med noen avvik der jambisk versefot blir i noen takt erstattet med en annen versefot. I fjerde takt i vers seks og åtte brukes det anapest, og i første takt i vers syv og ni brukes det troké. Sonetten er ikke delt i strofer og fremstår som en visuell helhet. Som en del av denne oppgaven vil jeg videre diskutere om denne visuelle helheten er bevart innholdsmessig eller om det finnes et brudd, en vending, en volta i denne sonetten. 2 Vennskapet mellom Wordsworth og Coleridge har resultert i en felles diktsamling ”Lyrical Ballads” som ble utgitt i 1798. Den andre utgaven av ”Lyrical Ballads” kom i 1800. 3 Janss & Refsum: Lyrikkens liv, Universitetsforlaget, Oslo 2003, s. 20 4 Ibid. s. 2 0 5 Alguin & Olsson: Litteraturens historia i världen. Norsteds forlag, Stockholm 1995, s.289 4
La oss starte med diktets gjennomgang linje for linje. I diktets første linje finner vi en konstatering, en uttalelse: ”Earth has not anything to show more fair:” 6 som betyr at jorden kan ikke vise noe vakrere enn dette synet her. Og denne uttalelsen, denne ideen skal poeten utvikle og underbygge videre i diktet. I den andre og den tredje verslinjen understrekker dikteren subjektets skjønnhet ved å kalle ”tunghørt av sjelen” den som kan passere dette vakre synet uten å bli berørt av dets skjønnhet. Det som er spesielt for disse tre første linjene er at leseren ennå ikke får vite hva eller hvem er diktets subjekt. Subjektet presiseres ikke før i fjerde linje, og da med store forbokstaver ”The City”. Det vakre synet som beskrives i de tre første verslinjene kunne være en uimotståelig vakker kvinne hvis skjønnhet dikteren vil lovprise. Disse innledende linjene er typiske for Petrarkas sonetter som var hyllest til den skjønne Laura. På denne måten ved bruk av selve sonettformen og dens konvensjoner som et virkemiddel, personifiseres 7 subjektet, slik at det får et menneskelig preg over seg allerede i de innledende linjene. Videre følger det argumenter for påstanden som ble frembrakt i den første verslinjen. I linjene fire og fem brukes det en simile: morgenens skjønnhet sammenlignes med et klesplagg. Via denne simile personifiseres subjektet enda en gang: byen fremstår iført en morgens skjønnhet som et menneske iført sine klær. Hva er da de tingene som betraktes som skjønne? De er listet opp i den sjette verslinjen, det er ”Ships, towers, domes, theatres, and temples”. I den syvende og åttende linjen beskrives det hvorfor alle disse tårnene, teatrene og templene trer så tydelig fram. Det er den røykfrie luften som gjør at himmelen og jorden forenes og danner en klar innramning til byens skjønnhet. Det ble sagt tidligere at i petrarkisk sonett er det vanlig med en vending, en såkalt volta mellom oktaven og sekstetten. Det skjer tilsynelatende ingen forandring eller vending etter den åttende verslinjen i Wordsworths sonett. Det er fortsatt en beskrivelse av byens skjønnhet. Allikevel kommer det et nytt element i diktet: ordet ”Never”. Bruk av fornektelsen her danner en forbindelse til den første verslinjen i sonetten der det ble brukt fornektelsen ”not”. I niende og tiende linjen sies det at solen har aldri fylt så vakkert med sitt første lys daler, høyder eller fjell 8 . Har solen virkelig aldri i hele sin eksistens vært så sjenerøs med sitt lys? Eller har den aldri blitt opplevd så sjenerøs av det lyriske jeg? Det siste forslaget passer nok best her. Det omtalte fenomenet refererer til den subjektive opplevelsen til diktets jeg. En annen ting som er bemerkelsesverdig er de tingene so ramses opp i linje ti: ”valley, rock or hill;” 9 . Det er ting som man finner i naturen. Denne listen danner en kontrast til listen i 6 Haarberg & Skei: Dikt fra antikken til vær tid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2002, s. 160 7 Personifikasjon er et virkemiddel der man tillegger abstrakte begrep eller følelser et menneskelige preg og/eller menneskelige egenskaper. 8 Det er en fri oversettelse av linje 9 og 10 i Wordsworths sonett: ”Never did sun more beautifully steep / In his first splendour, valley, rock or hill;” – Haarberg & Skei: Dikt fra antikken til vær tid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2002, s. 160 5
Page 1 and 2: Moduloppgave ALIT 103: Litteratur f
Page 3: strenge regler. Som trubadurlyrikke
Page 7 and 8: Denne roen vil snart forsvinne når

Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?