Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

More documents

Recommendations

Info

Innledning ”Composed upon Westminster Bridge” av William Wordsworth viser til poetens reise til Frankrike sammen med hans søster Dorothy, da de på vei dit krysset Londonsbruen en morgen. Poeten fant synet så rørende vakkert at han ville forevige det i sitt dikt. Wordsworth bestemte seg for å bruke sonettformen. I denne oppgaven vil jeg se på forbindelsen mellom den valgte sonettformen og tematikken i diktet. Jeg vil også se på diktets plass i forhold til Wordsworths filosofi og hans syn på poesien. I tillegg til å diskutere innholdets forhold til formen og innholdets forhold til dikterens filosofi, vil jeg undersøke en mulig sammenheng mellom disse to forhold. Først tar jeg et raskt innblikk i sonettens utvikling som sjangeren. Deretter følger en beskrivelse av de karakteristiske trekk ved sonettformen. Det blir også sagt et par ord om Wordsworth og hans plass i lyrikken. Til slutt vil jeg se på selve diktet, dets form og innhold, dets litterære virkemidler og da spesielt personifikasjoner og hjertesymbolikken, og på forbindelse mellom de litterære virkemidlene og tematikken. Om sonett som sjanger Sonettens opprinnelse som sjanger har trolig forbindelse med to eldre italienske diktformer, stramboto og canzone. Canzone hadde for eksempel sitt opphav i provençalsk trubadurlyrikk på 1100-1200-tallet og ble videreutviklet blant annet av Dante og Petrarka. Sonetten har vist seg til å være en ganske levedyktig sjanger, og har beholdt sin høye status gjennom århundrene. Sonettformen var mye brukt både av de franske pleiadediktere og barokkdiktere. I opplysningstiden var sonetten mindre populær, men fikk sitt status tilbake i romantikken. Formen er mye brukt også i dagens poesi, der man enten bruker de tradisjonelle former eller lager nye ved å eksperimentere blant annet med sonettens rimskjema. Når det gjelder de tradisjonelle sonettformene snakker man om to hovedtyper: den italienske sonetten, også kalt Petrarka-sonetten, og den engelske sonetten. Petrarka-sonett skal bestå av 14 verslinjer totalt og er delt i 4 strofer. De to første strofene har 4 verslinjer hver og kalles for kvartetter mens de to siste strofer har 3 verslinjer hver og kalles for tersetter. De to kvartettene kalles oktaven i sin helhet, og de to tersettene danner til sammen sekstetten. Rimstillingen for kvartettene i Petrarka-sonetten er abba abba, også kalt omsluttende eller kiastisk rim. Rimstillingen for tersettene er cde cde eller cdc dcd. Versemålet i den italienske sonetten er jambisk pentameter. Den engelske sonetten har i likhet med Petrarka-sonetten 14 verslinjer fordelt på 4 strofer. Men versfordelingen er forskjellig fra den italienske formen: den engelske sonetten har 3 kvartetter med 4 linjer hver og en avsluttende kuplett. Denne sonettformen blir igjen delt i Shakespeare-sonetten som følger rimmønsteret abab cdcd efef gg, og Spenser-sonetten med rimstillingen abab bcbc cdcd ee. Versmålet er vanligvis jambisk pentameter. Det var ikke bare sonettens form som var strengt bestemt – innholdet skulle også følge 2
strenge regler. Som trubadurlyrikken skulle den opprinnelige sonetten handle om en manns dype kjærlighet til en vakker og uoppnåelig kvinne gjerne av høy status. Dette motivet som var sentralt i Petrarkas sonetter, fikk stor oppfølging i datidens lyrikk. Denne tilbedelse av Petrarkas konvensjoner ble kalt for ”petrarkisme”. Allerede med Shakespeare forandres sonettens innhold. Den engelske dikteren ville gjøre oppgjør mot klisjeene i datidens lyrikk og frigjøre engelsk litteratur fra ”petrarkisme”. I Shakespeares sonetter går hyllest enten til en ung vakker mann eller til ei mørk kvinne som trolig var hans elskerinne. Kvinnen i Shakespeares sonetter er ikke lenger lys og vakker, og hun er langt i fra uoppnåelig. På denne måten blir sonettens form med tiden løsrevet fra kjærlighetstematikken, og blir anvendt i forbindelse med andre motiver og temaer. Allikevel har man fortsatt visse forventninger til meningsinnholdet i sonetten. Sonetten er forventet til å uttale en ide, utvikle den og komme med et sluttpoeng. Denne innholdsmessige utviklingen henger med sonettens oppbygning. I den italienske sonetten skal det foreligge en semantisk forskjell mellom oktaven (de to kvartettene) og sekstetten (de to tersettene). Uttalelsen av en ide eller en påstand skal komme fram i de to kvartettene, mens i tersettene skal det presenteres en diskusjon med en løsning/konklusjon. Denne todelingen markeres med en såkalt volta, en innholdsmessig vending mellom oktaven og sekstetten. I tillegg til dualismen som er beskrevet ovenfor, kan sonetten inneholde en dialektisk utvikling: den første kvartetten presenterer en tese, den andre kvartetten introduserer en antitese, mens tersettene står for syntese (løsningen). Det finnes også sonetter som er verken dualistiske eller dialektiske, og som inneholder en beskrivelse av en fremadskridende tanke. Imidlertid er det vanlig at det presenteres en slags vending eller et brudd i voltaen, samtidig som sluttlinjen inneholder et overraskende eller slående sluttpoeng. I denne oppgaven vil det bli diskutert om hvilken av de ovennevnte varianter Wordsworths sonett hører til: om den er dualistisk, dialektisk eller bare en utvikling av en tanke uten noe slående todeling. Men først vil jeg si et par ord om diktets forfatter William Wordsworth. Om William Wordsworth Som det ble nevnt ovenfor ble sonettformen lite brukt i opplysningstiden. Imidlertid fikk den en ny oppblomstingstid i romantikken. William Wordsworth var en av de engelske lyrikere som bidro mest til at sonetten fikk et nytt oppsving i den engelske romantikken. Wordsworth var ikke bare en av de store romantiske diktere, han var også den som grunnla denne epokens viktigste trekk. I samarbeid med Samuel Taylor Coleridge 1 har Wordsworth introdusert romantikkens ideer i engelsk poesi. Et av de viktigste bidrag var Wordsworths definisjon av poesi som kom frem i forordet til den andre utgaven av ”Lyrical 1 Wordsworth, Coleridge og poeten Robert Southey har fått av kritikerne navnet ”the Lake School” – en poetisk skole der dyrking av naturen stod sentralt. 3
Page 1: Moduloppgave ALIT 103: Litteratur f
Page 5 and 6: La oss starte med diktets gjennomga
Page 7 and 8: Denne roen vil snart forsvinne når

Moduloppgave ALIT 103: Litteratur fra 1800 til 2000 Oppgave 1

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?