Fiskets Gang. Nr. 14-1981. 67. årgang

INNHOLD - CONTENTS 

67. ARGANG 

Nr. 14 - Uke 31 - 1981 

Utgls hver 14. dag 

ISSN 0015 - 3133 

Ansv. redaklar: 

Sigblorn Lomelde 

Fung. kontorsjef 

I Redakslon: 

I Vidar Hkiviskeland 

I Kari 0stervold Toit 

Ekspedisjon: 

Dagmar Meling 

Flskels Gangs adresse: 

Fiskeridirektoratet 

Postboks 185, 5001 Bergen 

Teif.: (05) 23 03 O0 

Trykt I offset 

A.s John Grieg 

Abonnement kan tegnes ved arie 

poststeder ved innbetaling av 

abonnementsbelepet pA postgirokonto 

5 052857, p& konto nr. 

0616.05.70189 Norges Bank eller 

direkte i Fiskeridirektoratets 

kassakontor. 

Abonnementsprisen pa Fiskets 

Gang er kr. 100.00 pr. Ar. Denne 

pris gjelder ogs8 for Danmark, 

Finland. Island og Sverige. Øvrige 

utland kr. 125.00 pr. Ar. Flskerifagstudenter 

kr. 60.00. 

PRISTARIFF FOR ANNONSER: 

Tekstslder: 

111 kr. 1500 114 kr. 400 

112 kr. 800 116 kr. 300 

113 kr. 550 118 kr. 200 

Andre annonsealternativer 

etter avtale 

VED ETTERTRYKK FRA 

FISKETS GANG 

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE 

ISSN 0015-3133 

Lodde over et Stort omrade ved Jan Mayen 

Capelin in a big area around Jan Mayen 459 

Kranvekt ombord i br0nnbAter 

New scale-system gives advantages 465 

Sildemarknaden 

The herring-market 471 

Eksportkommentar 

Blllingsgate Market 470 

Lodde over et stort område 

ved Jan Mayen 

Toktrapport ved G. Sangolt og J. H. Nilsen 

«Michael Sarsn har funnet lodde over et stort område fra N 67"IO' til 

N 70°40' mellom 16" og 18"V lengst ser, og mellom 13" og 16" V 

lengst nord. Den islandske 200 mils grensen går midt gjennom dette 

området. Lodda er av vanlig størrelse for årstiden fra 12 til 19 cm, 

men er ennå ikke av beste kvalitet. Lodda er registrert enten som 

småknuter i djup fra 10 til 20 m, eller som mindre stimer i djup fra 

150 til 250 m. Fangstforholdene ble vurdert til å være mindre gode i 

undersekelsesperioden. 

~Michaei Sars* registrerte stadig skende forekomster i Jan 

Mayens sone i lepet av toktet. Dette indikerer at den ventede 

vandringen mot nord er i full gang. 

Det er grunn til å regne med at både fangstforhoid og kvalitet på 

lodda vil forbedre seg fram til åpningsdatoen og dette skulle gi gode 

utsikter for loddefisket i Jan Mayen sone i 1981. 

Loddefisket ved Jan Mayen begynte i 

1978 ved at rnls =Meloyvær- 14. 

august tok en loddefangst 25 mil nordvest 

av oya. Dette ble innledningen til 

et loddefiske som har urviklet seg til å 

bli meget effektivt. 1 1980 ble den 

tildelte kvoten på t ,2 mill. Fl. tatt på 10 

dogn, fra 6. til 15. august. Apningsdatoen 

for loddefisket ved Jan Mayen 1981 

er satt til 10. august. Det gjelder både 

for norsk og islandsk loddefiskere. Den 

norske loddekvoten er satt til 0,8 mill. 

hl. 

Som et ledd i forberedelsene til lisket 

1981 skulle fil *,Michael Sars. i god tid 

for åpninga undersoke feltene, lokalisere 

lodde forekomstene, vurdere 

fangsforholdene og ta prover av lodda. 

Metode: 

For å få best mulig oversikt var det 

nodvendlg å få tillatelse til å strekke 

undersokelsene inn i islandsk sone. 

Det ble også tatt kontakt med islandske 

havforskere og informasjon informasjon 

derfra ble tatt hensyn til. Ellers 

bygget en på erfaring fra tilsvarende 

tokt tidligere år. 

Leitinga foregikk med sonar, Simrad 

ST fra O til 1 250 m, ekkolodd, Simrad 

stim i 200 m's djup. 12 av 17 reketråltrekk 

ble det funnet enkeltindivid av 

lodde. 

Innen det skraverte fellet pa fig. 2. 

ble lodda stort sett enten registrert som 

småknuter i djup fra 10 til 20 m fig. 3, 

eller som stimer i djup fra 150 til 250 m 

fig. 4. Men det var også registrert i alle 

djup ned til 250 m, og i to forskjellige 

djup på samme lokalitet. fig. 5. Temperaturen 

i utbredelsesområdet var ca. 

3" i overltaten, og ned til ca. 30 m var 

det plusstemperatur. Djupere ned til 

250 m var det minustemperatur. Dette 

forårsaket dårlige sonarforhold, noe 

som var mest ulpreget lengst i nord 

EK-38 fra O til 250 m og i enkelte 

oerioder fra 150 til 400 m. oa ekkolodd. Storrelsen pi 

lodda i utbredelsesom- 

&mrad EK-50fraOtil100&~0verflale- rådet var fra 12 til 19 cm, og i fra 

termografen gikk kontinuerlig, og på bunntrål ved Jan Mayen, fra t 2 til 20,5 

enkelte trålstasioner ble temperaturen cm, fig. 6. Provene viste nokså variersjekket 

ned til i00 m med CTD sonde. ende mageinnhold. 

Pelagisk tråling foregikk med Harstadtrål. 

Resultat: 

Vedlagt kart. fig. 1, viser ruta som ble 

fulgt, isgrense og fiskestasjoner. Området 

ble stort sett dekket to ganger, 

dette for å observere eventuelle bevegelser 

pa lodda. Kursene ost og sorost 

av Jan Mayen ble lagt slik i forbindelse 

med rekeundersokelser som ble foretatt 

for loddetoktet. Isen var ikke til 

hinder for undersokelene. 

Fig. 2 viser utbredelsen av lodda. 

Grensen for utbredelsesområdet må 

betraktes som usikker mot sorvest. 

Ellers skulle figuren gi et korrekt situasjonsbilde. 

Registreringene i Jan Mayen 

sone var bedre i slutten av perioden 

sammeliknet med forste del. På fiskestasjonene 

med pelagisk trål var 

fangstene av lodda fra 25 1 til 20 hl. Det 

ble trålet bare for å få prove. På 

nordostligste stasjon ble det ingen 

fangst. Her ble det trålet på en enkel 

Konklusjon: 

Lodda ble registrert over vesentlig storre 

områder I år sammenliknet med 

1980, og en mener at forekomstene 

var storre. Registreringene i Jan Mayen 

sone tiltok i lopet av undersokelsesperioden, 

og dette tyder på at den 

ventede bevegelsen nordetter er i 

full gang. 

Oet var mindre gode fangstforhold i 

undersokelsesperioden, da lodde enten 

sto for spredt eller for djupt. En 

mener derfor at et snurpefiske ville blitt 

lite effektivt på denne tiden. Storrelsen 

på lodda, 12 til 19 cm er vanlig stor 

sommerlodde, men kondisjonen var 

ennå ikke på topp. 

Både fangstforhold og kvalitet på 

lodda vil hurtig forbedre seg I dagene 

fram til åpningsdatoen, og en mener 

det en de beste uts~kter for loddefisket i 

Jan Mayen sone i 1981. 

F. G. nr. 14. uke 31, 1981 459

460 F. G. nr. 14. uke 31, i981

Flg. 2. Det skraverte feltet viser utbredelsen av lodda. Det dobbelskraverte omridel angir de tetteste konsentrasjonene. 

F. G. nr. 14, uke 31. 1981 461

Flg. 3. Typisk loddereglstrering som sm8knuter i de sverste 20 m. 

! 11 [Il[ , I I ! 

L , l 

I4 I , 

16.7. - Xl .,&.S'

siskets Gang 

Fig. 5. Registrering av lodde som knuter og sm8stimer i varierende dyp. 

% I 

Fig. 6. Lengdefordeling av lodde. A. Pel. trål i utbredelsesomr8Uet. B. Bunntral ved Jan Mayen. 


. 

~p 

- 

~ . 

LAN & LØYVE 

I 

112 Stig Thorbjørn 

til sals 

Thorbjørn Mathisen, Haveysund. 

har fått Iøyve til å overta eigedomsretlen 

til ein halvpart i ds &lig 

Thorbjørn>,, F-25-M. Svein Mathi- 

1 sen, også han frå Havøysund, kan 

ikkje rekne med å få trålloyve som 

erstalning for halv-parten han no 

Sel i -Stig Thorbjorn,~. 

'.Stig Thorbjørn. er på 89,9 fot og 

Saltfisketrålarar 

Fiskeridirektoren har registrert ds 

#

Fiskets Gang 

Nytt vektsystem gir fordeler: 

Kranvekt ombord i brønnbåter 

Av Magne Jensvoll 

Den mest brukte metode for innveiing av levende fisk 

ombord i brønnbåter har hittil vært å benytte et veiekar 

på en loddvekt. Ved denne veiemetode får fisken et fritt 

fall på ca. 1 meter ned til bunnen av veiekaret. Dette er 

sannsynligvis en stor påkjenning for fisken. Det har 

derfor vært ønskelig å forbedre veieprosessen med 

tanke på å ake seiens levedyktighet uten at dette skulle 

gå ut over veiingens nøyaktighet. 

Enkelte brønnbåter har det siste året benyttet en 

kranvekt i mantelen over håven, og vi ønsket å teste om 

dette kunne gi fisken en mer skånsom behandling og om 

nøyaktigheten til dette nye veiesystemet er tilfredsstillende. 

Det nye vektsystemet ser ut til å gi rekke fordeler: 

- hverken nøyaktighet eller vannprosent forandrer seg i 

noen bestemt retning. 

- kranvekt gir seien en mer skånsom behandling. 

- brukere hevder at kranvekt fører til bedre overlevelse 

på seien. 

- systemet er arbeidssparende. 

Firmaet Butikk og Industri Service i Bergen stilte en 

kranvekt til disposisjon for utprøving i regi av Prosjekt- 

gruppen for langtidslagring av levende sei og salgslaget 

«Hordafisk» stilte brønnbåten MIS «Magnus Kvamme~ til 

disposisjon under utprøvingen. 

Frøvingenble foretatt med en Salter 

kranvekt modell 199. Den hadde en Vektarrangementet 

veiekapasitet på 1 000 kg. med 2 kg Ved bruk hang vekten i mantelen, over 

mellom hver delstrek. Lengden, bred- håven, som var en sildehåv med indre 

den og skaiadiameteren var på hen- diameter på 118 cm. Vekten av håven i 

holdvis 903 cm, 58,l cm og 50.8 cm, våt tilstand var i følge kranvekten 62 

og den veide 49 kg. Selve vekten var kg. Netto fiskevekt i hver håv varierte 

testet med 50% overlast og krok og under innhåvingen mellom 300 kg - 

sjakkel med 100% overlast. Vekten 500 kg. I og med at vekten hang i 

kunne leveres med følgende tilleggsut- mantelen over håven. måtte vekten 

styr: Fast uttarering av bestemt vekt. avleses fra rorhuset i en avstand på to 

25% stillbar tarering, slepeviser, elek- til tre meter. 

risk ulkoblerutstyr, beskyttelsesgitter Dette gjorde en neyaktig avlesning 

foran glasset og skjold for varmebe- vanskelig, og vekten ble da avrundet til 

skyttelse. Vektens utseende er vist i nærmeste 5 kg. Under bruk ble også 

Fig. 1. Den koster ca. 14 000 uten ioddvekten med veiekaret avrudet til 

tilleggsutstyr. 

nærmeste 5 kg, selv om inndelingen 

her var 1 kg. I praksis ble da avlesningsnøyaktlgheten 

+ 2.5 kg for begge 

veiesystem. 

Forsøksopplegg og materiale 

Lasterommet til brønnbåten MiS *Magnus 

Kvammea, er todelt med et 

langsgående skott, og hvert av rommene 

tar ca. I i tonn levende sei. Planen 

var opprinnelig at halvparten av seien i 

hver korttidslagringspose skulle lnnveies 

i ett av lasterommene med kranvekten, 

mens den andre halvdelen skulie 

innveies l det andre lasterommet v.h.a. 

veiekar og loddvekt. Fisken i hvert av 

rommene skulle så kontrolleres i land, 

samtidig som ca. 150 til 200 kg fra 

hvert rommene skulle låssettes i hver 

sin lille lagringspose på 8 m3 (2x2~2 

m). Ved kontrollveiinaen i land skulie 

en finne vannprosentens størrelse og 

variasjon ved bruk av kranvekt. Vannprosenten 

defineres som prosentdelen 

av vann, som veies sammen med 

fisken. Den må derfor trekkes fra totalt 

innveid kvantum. Meningen med låssettingen 

av 150 til 200 kg sei fra hvert 

av rommene var å finne en eventuell 

forskjell i overlevelse mellom de to 

veiesystem. 

Imidlertid viste det seg umulig å få 

lisken i hvert av rommene kontroilveiet 

i land. Grunnen var at fiskebrukene 

bare hadde utestående en lagringpose. 

som brennbåten skulle håve seien 

over i. Dermed måtte hele lasten innveies 

med kranvekten når vannprosenten 

skulle beregnes. I tidsrommet 

4. til 13. mai ble to laster på titsammen 

40 tonn innveief med kranvekten og 

kontrollveiet i land. I tillegg ble det 

senere innhentet opplysninger om kontroliveiing 

av 5 seilaster på tilsammen 

105 tonn innveiet med kranvekten og 3 

laster innveiet med veiekar og loddvekt 

på tilsammen 55 tonn fra firma Kvalheim 

& Asmundsvåg i Måløy. Alle 

lastene var med MiS .~Magnus 

Kvammes,. 

Endel fiskemottak hadde ikke mulighet 

for kontrollveiing. Her bie seien 

som var innveief med kranvekten, utveiet 

ved hjelp av veiekar og loddvekt, i 

alt lire halve laster (seien i det ene 

rommet) på tilsammen 33 tonn. En 

kontrollutveiing på tllsarnmmen 103 


Salter kranvekt modell 199 

tillegg ble det målt hvor lang tid seien 

var ute av vannet ved hver håv. I alt 43 

håver ved hvert veiesystem ble kontrollert 

på denne måten. 

Størrelsen på den levende seien 

som ble ført med brønnbåten var i 

forsøksperioden fra 0,3 til 0,6 kg. Seien 

var svært mager og hadde intet mageinnhoid. 

Tid og sted for innlasting og 

levering finnes i tabell 1. 

tonn av sei innveid med veiekaret og 

loddevekten ble utveiet med samme 

system. 

Problemene med kontrollveiingen influerte 

på overlevelsesforsøkene. To 

ulike forsøk ble imidlertid utført ved å 

føre seien i første håv (ca. 150-200 kg) 

fra hvert av rommene over i hver sin 

lagringspose. Antall levende og ded sei 

i hver av disse posene ble opptalt etter 

ca. 1 måneds lagringstid. Imidierlid var 

det tydeligvis forsvunnet sei fra posene, 

slik at resultatet fra disse forsøk 

synes å ha liten verdi. Mengden av død 

sei under transportene ble registrert, 

men var oftest ubetydelig. 

For å få klarhet t om det nye vektsystemet 

med kranvekt i stedet for veiekar 

og loddvekt var mer arbeidssparende. 

ble tiden for hver håv notert, samt 

mengden sei i håven. Tidsstudiene ble 

urfort på hvert av veiesystemene. I 

Nsyaktighet 

Gjennomsnittsvekten av seimengden 

t standardavvik i hver håv ved bruk av 

kranvekten var 361 + 60 kg og ved 

bruk av veiekaret 228 k 47 kg. Den 

tilsvarende avlesingsnøyaktighet i prosent 

ble beregnet til henholdsvis 0,72 

t 0,16 og 1,17 i 43%. Selv om 

avlesningsneyaktigheten i prosent dermed 

var lavere for kranvekten. air ikke 

dette en lavere variasjon i beregnet 

vannprosent for kranvektsystemet i forhold 

til veiekaret og og ioddvekten 

(Tabell 2 og 3). Tabellene er basert på 

innhentede og egne data og viser at 

den beregnede vannprosenten for begge 

vektsystem er av samme størrelse. 

Tabell 1. Tid og sted for lasting og lossing av levende flsk ombord I brennbaten MIS .Magnus Kvamme. 

tidsrommet 4.5-12.5 1981. 

i 

Innveiings- Innveiings- Losset Trans~ortert Kontrollsted 

dato kl. metode Sted dato kl. mengde (kg) veiet (kg) 

Fedje 4.5. 1500 Kranvekuveiekar Storebo 4.5. 2350 ca 23 000 11 447 - 

5.5. 1030 Kranvekt Måloy 5.5. 2040 21 990 21 990 

Krossoy 6.5. 1630 Kranvekuveiekar Storebø 6.5. 2030 13313 8 201 

Hanøy 7.5. 0610 Kranvekt Måløv 8.5. 0310 1fifi30 ..-. 1fifi3n .---- 

Innarøy 8.5. 1030 Kranvekt ~edji 8.5. 1140 2 566 2 566 

Fedje 12.5. 1130 Kranvekuveiekar Storebø 12.5. 2120 20 750 20 750 

Tabell 2. Beregnet vannprosent for en del brennhatlaster til M/S .Magnus Kvammen pa grunnlag av 

brutto Innvefd kvantum med velekar og loddvekt samt kontrollvekt. 

Innveid brutto Kontrollvekt Beregnet 

Dato Firma (kg) (kg) vannprosent 

Kvalheim & 

14.7.80 Åsmundsvåg 14 737 13925 55 

14.1.81 21 009 19 760 

5,9 

1.4.81 

22 505 21 690 33 

Middel vannprosent 

Veiekar + loddvekt ' Std = ' 

466 F. G. nr. 14, uke 31, 1981

Tabell 3. Beregnet vannprosent for en del brennbåtlaster tll M/S .Magnus Kvammen på grunnlag av brutto innveid 

kvantum med kranvekt samt kontrollvekt. 

Innveid brutto Kontrolivekt Bereqnet 

Dato Firma (kg) (kg) vannprosent 

4.5.81 Domstein Måløy 23 899 21 990 7,9 

7.5.81 Kvalheim & 

Asmundvåg 17360 16 630 42 

20.5.81 B, n 19 189 18 020 6,1 

2.6.81 » » 22 103 21 239 3,5 

16.6.81 n 21 111 19930 58 

2.7.81 n , 21 686 23 133 ~ $ 3 

Middel vannprosent + = 5,0 + 

kranvekl 

Tabell 4. Differansen mellom innveiet og utveiet kvantum på br~nnbåten MIS *Magnus Kvammen. Utveilngen ble 

gjort med veiekar og bomvekt. 

Innveid mengde 

Dato . Sted kranvekt (kg) 

4.5.81 Storebø 11794 

6.5.81 n x 8 561 

8.5.81 Fedje 2 593 

12.5.81 Storebø 10 329 

Innveid mengde 

Veiekar (kg) 

12.531 Storek 10 850 

Tabeil 4 viser differansen mellom innveiet 

og utveiet kvantum når veiekaret 

og loddvekten ble brukt li1 utveiing 

(kontroll). 

Fra tabellen kan det synes som om 

kranvekten gav mindre bruttokvantum 

enn veiekaret. 

Overlevelse 

Selen viste meget stor levedyktighet 

under transportene. Bare en gang ble 

dødlighet av betydning registrert. Det 

var under transporten fra Fedje til 

Storebø 4.5. 1 babord rom som hadde 

en seimengde på ca. 11 500 kg innveid 

med veiekar og loddvekt, døde ca. 100 

ks eller rundt resnet 0,9%. Det var 

ingen dodelighet hos seien i slyrbord 

rom. Seien her var innveiet med kranvekten. 

Dodeligneten synes ha vært meget 

lav også etter bronnbhttransporten. 

Antal. død sei ved avslutning av overleveisesforsøkene 

ind kerer dette, (Tabell 

5). Imidlertid var det altfor få sei 

igjen i de posene hvor kranvekten var 

brukt. Det er mulig at en stor del av 

seien i disse posene har gått over 

flåen, da det var ca. 150 kg (eller 

4-500 stk.) sei i håven som ble sluppet 

i hver av posene. 

P4 grunn av at så mye sei har forsvunnet 

ha posene er det umulig å fastslå 

om her er forskjell i dødiighet mellom 

veiesystemene. 

Under selve veieprosessen må den 

levende seien opp av vannet. Tiden 

Utveid mengde 

Differanse 

(kg) i % 

11 845 - 0,4 

8 490 + 0,8 

2 656 - 2,4 

10 588 - 2,5 

kranvekt var fra 12 til 15. sek. Ved bruk 

av veiekar og ioddevekt var seien ute 

av vannet i 15 til 20 sek. 

Rasjonalisering 

Det nye veiesystemet med kranvekt 

var arbeidssparende. Når veiekar og 

ioddevekt skulle brukes, måtte dette 

settes nå nlass samt tans bort etter 

~~Hordaflsk~~ stilte M/S .Magnus Kvammen8 

t11 disposisjon under forsakene. 

''Hordallsk~ har n& investert i to slike 

vekter. 


~ ~ 

. -- 

m - 

.o ' : " _ n . .. . 

wiskets Gang 

Tabell 5. Låssettlngstid, antall overlevende og dwde ved overlevelsesforswkene etter brennb6ttransporten. 

Låssatt Veiekar + lokkevekt Kranvekt 

Ant. degn Ant. levende ant. døde Ant levende ant. døde 

Forsøk L 30 355 2 80 O 

Forsøk Il 23 599 14 38 3 

bruk, tilsammen ca. 10 minutters ar- muligens lite representaliv for kranvek- aktighet eller vannprosent synes å 

beid for to mann. Bruk av kranvekten ten da avlesningen av vekten under forandre seg i noen bestemt relning 

derimot krevde så godt som ingen denne innveiingen ble foretatt fra dekk. ved bruk av kranvekt ombord i 

forberedelse. bare feste vekten i man- mens avlesningen senere foregikk fra brønnbåt. 

telen på bommen, og dermed kunne rorhuset. Det er tinq som tyder på at det nve 

innveiingen siarte. Innveiingen gikkog- Når kontroilveiingen ble foretalt ved veiesystemei med kranvekl gir seien 

si lonere med det nye systemet Ut fra hielp av veickarel oa loddvekten ITav- en mer skånsom behandlina. Den slio- 

tidsstudier av 43 h&er ;or hvert veiesystem 

viser del seg at gjennomsniltstid 

+ standardawik for innveiing av full 

last (22 tonn) var for veiekaret og 

loddvekt 48 314 min + 12 2+ 3 min, 

mens det for kranvekten tok 38 114 

min. f 10 112 min. 

På forhånd var det regnet med at 

vekten ville pendle under håvingen og 

at vekten dermed lell kunne få skade 

på grunn av stør. Men tyngden av 

håven gjorde at vekten holdt seg forbausende 

rolig, og faren for støt synes 

å være meget liten. 

Med en avlesningsnøyaktighet på + 

2.5 kg på vekten er det klart at noyaktigheten 

i prosent bestemmes av fiskemengden 

i hver håv. Det nye veklsysternet 

med kranvekl skulle da teoretisk 

gi et mer nøyaklig innveiet kvantum i 

og med at vekten i håven med kranvekt 

var større enn fiskevekten i veiekarel. 

Ut fra dette kunne det ventes en 

mindre variasjon i vannprosenten ved 

bruk av kranvekten. Men delte synes 

ikke å være tilfelle. Tabell 3 viser at 

beregnet vannprosent har variert fra 

2,3 til 7,9% mens vannprosenten for 

veiekaret og loddvekten varierte fra 3,5 

til 5.9% (Tabell 2). Men materiale, med 

bare 3 kontroilveiinger angående loddvekten 

og veiekaret, er for lite for å 

kunne fastslå om det ene systemet gir 

mer neyaktig veiing enn det andre. 

Vannprosenten på 7,9% er i tillegg 

be11 4) kunne resitatet tyde På at 

kranvekten gav et mindre bruttokvantum 

enn veiekaret og loddvekt. Det er 

mulig at vannprosenten forandres ved 

ulveiing. Men hele forskjellen kan også 

skyldes aviesningsnøyaktigheten. 

Det er ellers tydelig uenighet om 

hvor mye vann som veies sammen 

med levende sei ombord i brønnbåter. 

Delte fordi vannprosenten regnes for 

Hordaland til 3%, for Sogn og Fjordane 

til 4% og i Råfisklagets distrikt til 2% av 

brutlo innveid fangst. Våre beregnete 

verdier må antas å være maksimumsverdi 

siden seien etter transporten ble 

håvet over i en kortlidslagringspose og 

lagret noen timer ter den ble kontrollveiet. 

Under denne lagringen kan det 

[elt oppstå svinn. Erfaringer tyder på at 

måkene kan være meget aktive i slike 

korttidslagringsposer nær fiskemottakene. 

Konklusjonen må bli at hverken n0y- 

pes ikke lengre enn fra 1 meters høyde 

ned i et tørt veiekar, samtidig som liden 

den er borte fra vannet forkortes. Den 

ene gang dødlighet ble registrert var 

hos sei innt,eid med veiekar og loddvekt. 

Skipper Per Taknes på brønnbåten 

MIS

Veiing av levende fisk ombord 

Også når det gjelder å løse en slik veieoperasjon er vi til 

disposisjon som en nyttig medarbeider. Ombord i .

gishets Gang 

EKSPORTKOMMENTAR 

Billingsga te market: 

Nedgang i omsetningen 2. kvartal 

Helge Skaar 

Tabell 1. Omsetning av fisk og skalldyr i engelske tonn, 2. kvartal 198C-81 

Totalt 

Norge Danmark Holland Irland Biilingsgate 

1980 1981 1980 1981 1980 1981 1980 1981 1980 1981 

April 122 164 143 111 32 36 3 24 4 482 4 306 

Mai 95 136 70 81 34 43 8 19 4271 4024 

Juni 103 61 97 45 31 9 16 O 3850 1 560 

2. kvartal 320 361 310 237 97 88 27 43 12603 9890 

endring i tonn 41 - 73 - 9 16 - 2713 

endring t % 12,8 % - 23,5% - 9,2% 60% - 21,5% 

Som man ser av tabell nr. 1 er totalt 21,5%. Dette tallet er noe misvisende, og skalldyr i juni 1981 er derfor Større 

9 890 tonn omsatt i 2. kvartal 1981 og da det ikke foreligger tall for perioden enn det går fram av tabell nr. 1. 

det er nedgang på hele 2 713 tonn, - i6-29. juni 1981. Omsetningen av fisk 

Tabell 2. Kondemnering av norsk fisk i 2. kvartal 1981 sammenlignet med 2. kvartal 1980, iflg. oppgaver fra 

Fishmonger's Company: 

Omsatt norsk fisk Antall kolli Vekt i kg Norsk fisk kond. i % 

i engelske tonn kondemnert kondemnert 1980 1981 

April 164 50 628165 0.08 0.37 

Mai 136 11 260135 0,18 0.19 

Juni 61 O O 0,17 O 

2. kvartal 361 61 889,OO 0.16 0.24 

Det går fram av tabell nr. 2 at det er en fullstendig, er det blitt bekreftet at ikke Som det går fram av tabell 3, bie først 

liten okning i kvanta kondemnert i 2. noe av den norske fisken som ankom og fremst pigghå kondemnert første 

kvartal 1981, i forhold til åre2 før. Selv Billingsgate Market i juni, ble kondem- kvartal 1981, hele 64,3%. Aret fm ble 

om antall kilo omsatl i juni ikke er nert. det kondemnert mest skatevinger. 

Tabell 3. Kondemnering fordelt på fiskeslag l kg, 2, kvartal 1981: 

Skatevinger Sei Havål Pigghå Sild Uer Totalt 

April - - - 5713 31.75 25,4 628,65 

Mai 508 203.2 6,35 - - - 260,35 

Juni - - - - - - 

2. kvartal 50,8 203,2 6,35 571,5 31,75 25.4 889,OO 

470 F. G. nr. 14, uke 31. 1981

$ishets Gang 

SILDEMARKNADEN 

Silda opptek mange for tida. Ikkje fordi same gjeld Irland. Båe har ein markdet 

er så mykje av ho, vi har langt att til nadsdel som held seg stabil. 

gullalderen. Heller ikkje fordi det er I denne samanhengen kan vi heller 

mykje pengar å tena på å fiska den, ikkje kome utanom det uiovlege fisket 

også her er det langt att til rekordnoter- av sild som har føregått i Kanalen og 

ing. Men trass alt er det no opna for eit den sørlege delen av Nordsjøen. Silda 

sterkt avgrensa sildefiskeri for EF sine som franske og belgiske fiskarar har 

fiskarar i søre delen av Nordsjoen og teke har sjølvsagt vore med på å fylle 

vest for 4' eller vest for Skotiand. I opp marknaden. 

tillegg til at norske fiskarar kan ta eit I dei åra del har vore mangel på sild, 

avgransa kvantum vest for 4", kan dei både i Noreg og i andre siidefiskande 

ta ein del norsk vårgytande sild nord for land, har forbruket av sild gått ned på 

62" n.br. og det same gjeld sild i verdsmarknaden. Mangelen på sild har 

Skagerrak. 

f~rt til at prisen har blitt pressa oppo- 

Samla kan norske fiskarar i år ta ver, og forbrukarane har funne seg 

280 000 hl sild. 100 000 av desse er substitutt for silda. Makrell og pilchards 

norsk vårgytande siid, 100 000 skal har fyllt silda sin plass. Alt tyder imidlertakast 

vest for 4" og 80 000 hi kan tid på at pilcharden er på veg ut att til 

takast opp av Skagerak. Men kva kan 

så fiskarane rekne med å få att for 

silda? 

Prisane skal fastsetjast i forhandlingar 

mellom salsorganisasjonane, det 

vil seia Feltsildfiskernes Salgslag og 

Noregs Siidesalslag, og kjøpargrupper, 

det vil seia salteri, fryseri osb. I år kom 

dei ikkje til semje om prisane for sild 

vest for 4" og forhandlingane vart 

brotne. Difor har salsorganisasjonane 

fastsett slike minsteprisar pr. 21. juli: 

C t 5 stk. pr. kg, 220,- pr. hl 

5- 6 stk. pr. kg, 130,- pr. hl 

8-12 stk. pr. kg, 55.- pr. hi 

12-15 stk. pr. kg. 25,- pr hl 

Det vart semje om prisane for Skaaerraksild 

oa norsk våravtande sild. 

v en dermed er det ikkje sikkert at 

liskarane ikkje får rneir for silda si. 

Silda skai omsetjast på auksjon etter at 

fangstane er innmelde til salslaga sine 

kontor i Haugesund eller Alesund. 

Auksjonane kjem til å føregå ved kontoret 

l Haugesund. etter at det er blitt 

innhenta tilbod over telefon. 

Men kven kjøper silda som vi nordmenn 

lek opp or havet? 

Tradisjonelt har Tyskland vore den 

største marknaden for fersk og frosen, 

norsk sild. Dei åra det har vore full 

fangststopp for sild her til lands, har 

imidlertid andre land overteke marknaden. 

Canada har fått ein stadig aukande 

del av marknaden. Dei leverer frosne 

sildelappar (filelar) til ein langt Iågare 

pris enn vi kan greie. Samstundes er 

Danmark ein sterk konkurrent. Danmark 

ligg nærare kontinentet og kan 

tilfere marknaden fersk sild heile året. 

Island tek og opp ein del sild, det 

fordel for silda. Makrellen derimot ser 

ut til å haide stillinga. 

Men framleis er det ein stor marknad 

att, og det kan omsetjast eit monaleg 

stort kvantum sild på verdsbasis. Men 

vi skai og hugse på at det ikkje berre er 

vi nordmenn som no opnar for sildefiske. 

Samstundes som vi får fiske 10 000 

tonn sild vest for 4". får andre land fiske 

45 000 tonn i same området. Og dette 

tyder berre ein ting, nemleg at det vert 

sterk konkurranse om marknaden. 

Og vi må konkurrere på marknaden 

sine premissar. Det vil seia at vi først 

og fremst må konkurrere i pris. I tillegg 

må vi konkurrere på kvalitet. No vonar 

Vi kan ikkle vente oss sllke kvantum l 

sildeilsket no lengre. Gullara kjem nok 

ikkje att med det frirste, verken i kvantum 

eller pris. 


alle at deil norske silda skai vere av så 

innpass på den japanske marknaden. 

hoq kvalitet at ho får loremuner av den Korleis dette forsoket fell ut or vanske- 

Større ansvar 

grunn, men det vil vi ferst få vite når leg å seia. men kanskje kan det vere Dersom et forslag fra fiskeridepartesilda 

er komen på marknaden. forsoket verdt også for nordmenn? mentet går igjennom, er det klart at 

Sildefisket Vest for 4" tok til 28. juli Og medan vi snakkar om svenska- Storbrilanias Sea Fisheries Committeetter 

at EF har godkjent byteavtalen ne. Dei har i det siste kjort ein intensiv es vil få et mye storre ansvarsområde. 

med Noreg. Denne silda kjem truleg kampanje for å auke sildekonsumet I en rapport om innanlands- og kystfmt 

og fremst til å bli frosen Og seld innanlands - og dei har lukkast. Dette fisket i England og Wales er det fremlersk. 

Når fisket etter norsk vårgytande er eit stort pluss, ikkje minst fordi dei met forslag om et utvidet ansvarsområsild 

tek til i midten av august. kjem oppnår best pris til lavast kostnad på de, men området vil i alle fall ikke gå 

denne silda for det meste til å gå til heimemarknaden! utenom Ire mils linja. 

salting. Dette er den Storste og feitaste Til slutt ein liten ting som stadfester Forslaget innebærer en opprydding l 

silda vi får i dag. Finaste kvaliteten har utviklinga for sildefisket. Storbritannia lokale fiskeriadministrasjoner, bedre 

h0 når ho Vert teken i september- auka iljor sitt fiske med 1 000 tonn. kontroll med tyvfiske av laks, ansvar for 

oktober. Sjolvsagt er ikkje dette mykje å snakke laksestammene sammen med ferS- 

Svenskane har gjort forsok på å om, men det var likevel eit pluss til kvannsmyndighetene. oppsyn med utfinne 

fram til nye marknader for silda. fiskarane. Likevel gjekk verdet av det viklinga på oppdrettssektoren og utvi- 

Mellom anna gjer dei forsok på å vinne totale sildefisket ned med 24%. det kontroll for å holde sykdommer i 

sjakk. 

Alick Buchanan-Smith mener dette 

Trykksak for betre arbeidsmil j0 vil være engod rettesnor for politikken, 

og han har bedt alle som blir berert av 

NS Vega er med sine 65 tilsette, korleis du kan gjere arbeidet best en eventuell endring om å delta i 

ein av Vardo sine storste arbeids- muleg 0.s.b. - Difor har vi laga debatten. 

plassar. Verksemda vart opprinne- denne brosjyra,,. 

leg starta i 1938 som fiskemjolfab- Trykksaka på 20 sider fortel om 

rikk. Utviklinga i fiskeria tilsa ei verksemda heilt frå starten av. både 

omlegging av produksjonen, og i når det gjeld historikk og dagens 

1979 vart det teke i bruk nye lokale. produksjon. Kvar lekk i produksjo- 

Loddeproduksjonen starta 1. mars nen er inngåande omtalt og dei 

1979 og i april same året tok dei til vanlegaste feila som ikkje gagnar 

med produksjon av reker. produktet er tekne med. 

I ein presentasjon som er utar- Her finst'og omtale av ein del 

beidd for nytilsette ved verksemda sentrale omgrep ved nærlngsmidheiter 

det at det offentlege har på si delproduksjon. Særleg er hygiene, 

side insett trongen for rekeindustri i både i produksjon og på det per- 

Vardo, og har på mange måtar lagt sonlege plan, ofra brei plass saman 

tiihova til rette for at NS Vega med alle andre aspekt med innverkkunne 

etablerast. 

nad på kvaliteten av produktet. 

Og denne presentasjonen er Til slutt i trykksaka finn vi elt 

grunnen til at vi nemner verksemda. oversyn over korleis inntektene vert 

Ikkje kvar dag vi ser ein slik fyldig brukt og kva framtidsutsikter verkinformasjon 

om ei verksemd bli gitt semda har, i tillegg til regelverk for 

li1 nytilsette. Grunngjevinga for å tilsetjing og arbeid ved verksemda. 

laga brosjyra er:

sishets Gang 

Vi vet ikke om akkurat dette blir tittelen på årets litterære 

godbit fra Fiskernes Bank. Men vi har grunn til 4 tro at det blir 

årets tema. Nå hevdes det jo med styrke fra tid til annen at 

begrepet ufisk bør ut av vokabularet. I alle fall om det er arter 

som breiflabbimaruik, steinbit, isgalV.skoiest, akkar, lobls, 

lodde 0.a. det siktes fli, og det gjor det delvis i ovennevnte 

sammenheng. Men vi stiller oss ambivalente til spørsmålet. 

som det heter når man vil være vanskelig. Med andre ord vi 

mener både ja og nei elier vet ikke riktig, og det hores jo 

straks mindre imponerende ut! 

De fleste av Fiskets Gangs lesere vet sannsynligvis hvilke 

deiikafesser som skjuler seg bak s skjellsord et^^ ufisk, sjøl 

om vi fortsatt herer fiskere som halvt foraktelig framholder at 

de ikke spiser agn! Det må her skytes inn at iveren etter å 

fiske sild til ((eget konsum. de siste åra, skulle lyde på at i 

alle fall enkelte typer agn anses spiselig, i det minste i visse 

kretser! 

Sikkert er det at flere og flere har fått oynene og munnen 

opp for de utsøkte smaksopplevelser som de fleste med 

kjokkeneffaring litt ut over bokseåpnerstadiet, kan trylle ut 

av fisk som for enkelte arters vedkommende, har et 

nuspiselig. ytre. Ved hjelp av mesterkokker som Sepp 

Perger og andre, synes wufiskene B kunne bli banebryteren 

for havets retter på norske restaurantmenyer, trykksaker 

som tradisjonelt omtaler få varianter av råstoff det har vært 

gjeiier på. 

For wufisku det er noe nyft og spennende! Den hefter det 

ingen vasne, beinete uhyggesminner ved fra barndommens 

gråkokte okonornimiddager i sunnhetens navn. For mange 

med slike påtvungne aversjoner over temaet

«Rosund» til 

Kvamsøy 

PIR Brødr. Beltvelt, v. Einar 

Beitveit, Kvamsøy, har fått Ieyve til 

å overta eigedomsretten til ds 

Forskrifter for støtte til planlegging av fiskerinæringen 

og omorganisering av fiskeindustrien 

(Fastsatt av Fiskeridepartementet 12. mai 1981). 

51 c) Fiskeindustribedrifter eller fellesforetak 

Fiskeridepartementet kan av midler bevilget av flere bedrifter gjennomfører samarover 

kap. 1050. post 73,l yte støtte ti1 lokal beidstiltak eller andre tiltak som forer til 

planlegging av fiskerinæringen og til omor- bedre tilpassing av produksjonskapaganisering 

av fiskeindustrien w gjennom- siteten til råstoffgrunnlaget og til kostfaring 

av samarbeidstiltak mellom flere fis- nadsreduksjoner for de samarbeidene 

keindustribedrifter med sikte på å tilpaSSe bedriftene. 

produksjonskapasiteten til ressursgrunnlaget. 

54 

Det geografiske virkeområdet for denne Støtten gis som tilskott. 

men er Nord-Norge og Namdalen. Fastcettelse av tilskottets smrrelse skler 

elter konkret vurdering av den enkelte 

52 Ved vurdering om St0ite skal gis, sbl saknaden. 

Ved fastsettelsen av tilskottet ener 53 b) 

Langtidsplanen for norsk fiskerinæring med cg c), skal det legges vekt på at det oppnås 

nødvendig tilpassing som følge av ressurs- en hensiktsmessig og kostnadsredusersvikten 

legges til grunn. ende strukiur innen fiskeforedlingen i det 

Det skal ellers legges vern på at tiltakene aktuelle omddet og at framtidige kostnadssom 

Wes er i tråd med Aksjonsplan for reduksjoner står i et rimelig forhold til 

Nord-Norge. godkjente fylkesplaner og ge støttens størrelse. 

nemlplarier. Bniken av midlene skal ellers 

samordnes med bruk av andre offentlige 55 

virkemidler for omstilling Og siyrking av Fiskeridepartementet fastsetter i det enkelte 

næringsaktlvitet i virkeomradet. tilfelle vilar for tilskottet, for utbetalingen cg 

for kontrollen med at midlene blir anvendt 

53 etter fonitsetningene. 

Det kan ytes støtte når: Tilskottet er skattepliktig. Finansdepartea) 

Kommuner og fylkeskommuner utar- mentet kan eiter søknad innvilge skattefribeider 

analyser og planer med sikte pa tak. helt eller delvis. 

en bedre struktur innen fiskeindustrien 

cg andre deler av fiskerinæringen pa 56 

bestemte steder eller i avgrensede om- Søknad om tilskoti til analyser og planleggråder. 

ing (5 3 a) skal inneholde en vurdering av 

b) Fiskeriindustribedrifter frivillig legges behovet for tiltaket, en nærmere beskrivelse 

ned. omstilles til annen næringsvirksom- av det arbeidet som skal gjennomføres og 

het eller avhendes anlegg til andre na3- konkrete tilbud fra denide som skal Utføre 

nngsformål. arbeidet. 

Forskrifter for likvidetslån til kystfiskefartøy i 0st- 

Finnmark 1981. 

I medhold avStortingsvedtak av 15. desember 

1980, jfr. St.prp. nr. 1 (198041). Tillegg 

nr. 15. har Fiskeridepartementet 14. juli 

1981 fastsatt følgende forskrifter: 

5 1 

Av midler stilt til rsdighet over avtalen av 11. 

desember 1980 mellom Norges Fiskarlag 

og Forbniker- og adrninistrasjonsdeparternentet 

om stønetiltak for fiskerinæringen for 

1981. kan Statens Fiskarbank gi lån til eiere 

av kysffiskefaitøyer i Ost-Finnmark (prissone 

l ) som er blid spesielt hardt rammet av 

svikten i vårtorsketisket. 

LAn kan bare gis til farieyeiere som star 

pa blad B i fiskermanntallet og som drifter 

med farmy registrert i merkeregisteret for 

fiskefarkoster. 

For at l& kan gis må faitøyeieren dokumentere 

at han pa grunn av likvlditetsvansker 

star overior problemer med ruste ut ti1 

forisatt fiske, og mulighetene for fortsatt drift 

er slike at Iånwkeren finnes kredittverdig. 

Når slik dokumentasjon foreligger, kan 

det gis lån til 

a) utrustning for forkatt fiske ogleller til 

omlegging av driften 

b) innløsing av kortsiktig gjeld, (løsgjeld), 

som er blitt stående udekket hos uirustningsfirmaer, 

mekaniske verksteder, 

redskapsleverandører m.v. som følge av 

redusert lønnsomhet. samt andre fortalte 

forandringer. 

5 3 

Mn som er gitt skal nyttes til det forma som 

er nevnt i 5 2 cg kan ikke nyites til avdrag på 

eKisterende lb. 

54 

Lanene er avdragcfrie i 1 år fra utbetalingen. 

55 

Unene er rentefrie det første året. Eventuell 

forlengelse av rentefritaket vil det matte 

bevilges midler til over fremtidige fiskeriavtaler. 

Deretter forrentes lanene med en 

prosentsats som departementet fastsetter. 

$6 

For lanene skal Fiskarbanken ha pant i 

sokerens faitøy etter pavilende lan. Banken 

kan fastsette nærmere vilur for det 

enkelte lån. b1.a. at det og& gis pant i 

redskaper. 

57 

Lanetakeren betaler de med lånet forbundne 

kostnader som påfnres banken under 

ivaretakelsen av dens tarv. som tek. utglfter 

ved eventuell inndriving av tilgodehavende. 

5 8 

Om Mn skal gisavgjm i hvertenkeltiilfelle 

av Statens Fiskarbank, som og& fastseiter 

lånets starrelse og tilbakebetalingstid og 

&r for utbetalingen. Tilbakebetalingstiden 

er normalt 4 Ar. 

59 

Wnad om lån skrives på spesielt skjema 

og sendes Statens Fiskarbank gjennom den 

lokale fiskerinemnd sammen med nødvendige 

opplysninger. Med søknaden må 

fnlge oppgave over søkerens gleld samt

§ 9 

Saknad om tilskott vedlagt nedvendig dokumentasjon 

sendes fiskerisjefen i vedkommende 

fylke. 

Fiskerkjefen skal pbe at søknaden inne 

holder twdvendige opplysninger, og skai 

innhente uttalelse fra lokaie myndigheter, 

fylkeskommunale myndigheter og andre be 

mrie parter 

Slsknaden ska SA vidt mulig behandles 

av fiskerisiyret som avgir lil&ning overfor 

Fiskeridepartementet. 

Fskeridepartementet avgjør søknaden 

etter 6 ha innhentet nødvendige faglige 

uttalelser fra andre berarte senttaie myndigheter. 

Disse forskrifter 

å 10 

trer i kraft straks. 

iegnckap for 1979 og 1980.1 tiUegg m6 det 

fwmlegges en oversikt over det økonomisk9 

resultat av driften hittil i Ar. 

å 10 

Statens FisKarbank kan sene en hist for 

innsending av s@knad om l&. 

911 

Met utbetales direkte til Idntakeren eller til 

vedkommende fordringshaver. 

512 

For sølmadsbehandlingen for mig og for 

!&eks utbetaling, innkleving mm. gjelder 

Fekarbankens lov, forskrifter og vanlige 

regler SA langt de p m . 

S8ker har klageadgang. jfr. forvaltningsloven. 

Fiskeridepartementet er ankeinstans. 

§ 13 

Dim forsI

Forskrifter for støtte fra småstedsprogrammet. 

(Fastsatt av Fiskeridepartementet 18. mai 1981) 

Fiskeridepartementet kan av midler bevilget 

over kaoittel 1050. . k , ost 73.3 . vte . state til hel 

eller delvis dekning av invesleringskostnader 

ved modernisering av anlegg. omlegging 

av produksjon eller samarbeidstiltak 

med andre berifter. 

Det geografiske virkeområdet for denne 

støtten er Nord-Norge og Namdalen. 

5 2 

Ved vurdering om stone skal gis. skal det 

blant annet legges vekt p& stedets avhengighet 

av fiskeriene. fiskebrukets betydning 

for boseitingen, mulighetene for å oppnå 

bedre råstoffutnyttelse og sikring av sysselsettingen 

ved de planlagte tiltak. 

5 3 

Staiten kan ytes mindre fiskeindustribedrifter 

på smi sieder med ett helårlig 

fiskemottak. 

5 5 

Fiskeridepartementet fastsetter i det enkelte 

tilfelle vilkår for tilskottet. for utbetalingen og 

for kontrollen med at midlene blir anvendt 

etter forutsetningene. TiW

Forskrifter om fredning av brisling 1981 

Forskrifter for fredning av brisling 

I medhold av kapittel 1 i forskrifter av 13. 

nov. 1961 om fredning av brisling og hermetisk 

nedlegging av brisling og småsild har 

Fiskerldirektoren 10. juli 1981 bestemt: 

§ 1 

I forbindelse med apning av kystbrislingfisket 

onsdag 15. juli 1981 kl. 00.00 er det pA 

grunnlag av resultatet av provefiske, fra 

samme tidspunkt forbudt i fiske brisling i 

falgende om&er: 

Oslofjorden 

Innefor en linje Wkket fra Filtvedt fyr til 

østligste pynt på Bævø, og derifra til 

nordligste pynt p& Jeloy. Mellom Jeløy og 

fastlandet sperres ved Kanalbrua. 

lensbergområdei 

Innenfor en linje fra Karlsvikodden til Fuglehuk 

fyr og fra Fuglehuk fyr til Færder fyr. 

Videre innenfor en linje fra Færder fyr til 

Tønsberg Tønne. 

KragermmrAdei 

Innenfor en linje fra Sxrømtangen fyr til 

Korset p& S k b og fra pynten p4 Burøtangen 

til sydvestre pynt pA Oterø. Videre 

hngs luftspennet fra Oter0 til Gjetholmen og 

en linje frasstre pynt p4 Gjetholmen bl m e 

pynt p& Slotthoimen, c$ videre til Gumøy 

over Kreppa til Langøya. Videre innenfor en 

linje fra østligste pynt på Lang0 til Aigste 

pynt på Helless og videre til Furuholmen og 

luftspennet fra Furuholmen til fastlandet. 

Hardangerijorden 

Innenfor en linje trukket fra fergeieiet på 

Laviallstrand til Fjæreflu lykt. 

Fjærlandsijorden i Sogn 

Innenfor en linje trukket fra Menes til 

Kjjrringelv. 

Tmndheimsijofden 

Trondheimsfjorden sperres innenfor en linje 

trukket fra Frøsetskjær lykt til Rødberg lykt. 

§ 2 

Det er forbudt å ta opp av sjøen fangster av 

brisling n& fangstene ved kontrollpr0ver 

viser seg å inneholde mindre enn 80% 

brisling av total lengde 9 112 cm og derover. 

Blandingsfangster av brisling og smhiid 

com ener gjeldende forskriier regnes som 

brisling. må ikke inneholde mer enn 20% 

brisling og smasild under gjeldende minstemål 

for hermetisk nedlegging. 

- 

I meanold av Kapittel 1 i forciotfter av 13. 

novemoer 1961 om fredning av brisling og 

hermetisk nedlegging av brisling og smisild 

har Fiskeridirektoren 21. juli 1981 bestemt 

at det er forbudt å fiske brisling i følgende 

omrader: 

§ 1 

Nordfjord 

Innenfor luftspennet fra Hiidehalsen til 

Haugen. 

Sunnhordland 

Akrafjorden og Matreijorden innenfor en 

linje fra Ølfarnes til pynten på Vannes. 

Sperrelinjen i Høylandssundet endres slik 

at det skal være forbudt å fiske brisling 

mellom en linje fra &kesholmen lykt til 

Klosiemeset og en linje fra Ølfarnes til 

Nuistre pynt på Toitekalven. 

§ 2 

Forbudet gjelder fra onsdag 22. juli 1981 

kl. 00.00. 

Farsundomddei 

Innenfor en linje trukket fra Lindesnes fyr til 

Rauna lykt og derfra hl fastlandet ved 

[)osen.

J. 85181-2 

Forskrifter om vern for 4 fuglefredingsområder og vern 

av fuglelivet på og omkring Runde, i Herøy og Ulstein 

kommunar, Møre og Romsdal. 

Fastsett ved kgl. res. av 30. aprll 1981. Fremja av Miljeverndep. 

I 

I medhold av lov om naturvern av 19. juni 

1970 nr. W 13 og 14.2. ledd. jfr.8 9 og 

10 er det i kgl. res. av 30. april 1981 

oppretta 4 fuglefredingsomrtrder og etablert 

fuglelivsfreding påog omkring ayane Runde 

i Heray kommune og Grasyane i Ulstein 

kommune under fellesnemninga Runde fr* 

dingwmråde. 

Il 

Fuglefredingsområda omfattar følgjande: 

1. Runde vestside som ligg innafor grenser 

mellom følgjande punkt 

(1) Grensa mellom gnr. 9. bnr. 10 og 

felles utmark for gnr. 9 i sjøkanten i 

Måganesstranda. (2) vinkelpunkt på 

eigedomsgrensaved hogde 172 m.0.h. 

over Trepet. (3) høgde 188 m.0.h. rett 

sør for Runde fyr. (4) kote 50 på ren line 

mellom pkt. (3) og Runde fyr, og (5) 

neset p& nordkant av Krykkjehola. 

Mellom (1) og (2) følgjer grensa 

eigedomsgrensene, mellom (2) og (3) 

g& grensa langs brotkanten av fjellet, 

mellom (3) og (4) langs ei rett line. frå 

(4) til (5) følgjer den foten av ura og 

berghamrane, og frå (5) til (l) langs 

sjøkanten under fuglefjella. 

Omradet omfattar følgjande eigedomar: 

Runde felles utmark, gnr. 9. bnr. 

1-14, 17, 26. 30. 31, 36, 38. Goksøyr 

felles utmark, gnr. 10. bnr. 1.3-9, 12 og 

18, og statens eigedom v/ 

Fyrdirektomtet. gnr. 10, bnr. 2. 

2. Runde nordside som ligg innafor grenser 

mellom følgjande punkt: 

(l) Neset p6 nordsida av gjmet rett 

aust for Runde fyr, (2) bmtkanten i 

fjellsida rett aust for Runde fyr. (3) 

høgde 116 m.0.h. ovafori'indeneset og 

(4) neset søraust for Gjmne ved Tindeneset. 


brotkantar i terrenget. fr6 (3) til (4) 

følgjer den bratthenget og fra (4) til (1) 

føisjer den sjokanten. 

Omradet omfattar folgjande eigedomar: 

Goksr~yr felles utmark, gnr. 10, 

bnr. I. 3-9, 12 og 18. og statens 

eigedom ~IFyrdirektoratet, gnr. 10 bnr. 

2. 

3. Hellestien-Bl6fjellet4eita som ligg innafor 

grenser med følgjande punkt: (1) 

Vestenden av tunnelen p6fylkesvegen. 

(2) brownten på vestsida av skaret 

nordnordaust for austspissen av 

Austfjellvatnet, (3) toppen av ~iåfjellet, 

(4) punkt på eigedomsgrensa mellom 

gnr. 9. bnr. 6 og 7 under bratthenget i 

fjellsida. og (5) grensa mellom Runde 

felles utmark og utskifl eigedom i kanten 

av fylkesvegen under Blåfjellet 


under bratthenga. deretter langs loddlina 

til topps, mellom (2) og (3) folgjer 

den fjellkanten, frå (3) til (4) går den i 

rett line. dels langs eigedomsgrensa. 

frå (4) til (5) fsrst langs fjellfot og 

nedkant av urer til under Geita, deretter 

langs skilje mellom Runde felles utmark 

se reglane skal likevel iWje vere HI VIII 

hinder for grunneigarane si næringsu- Den myndigheit Kongen har etter 5 10 til å 

taving etter dei eigedoms- og bruksret- fastsettje næmre reglar om skjøtsel. etter 5 

tar som gjeld. eller for ferdsel for dei 21 om merking av fredningar m.v., etter5Z 

som høyrer heime på øya. Heller ikkje om regulering av ferdsel og etter 5 23 Om å 

er det til hinder for ferdsel etter opp- gjere unnatak frå fredingsregler, Vert Overmerka 

stiar til og frå oppmerka utkib førd id Miljøverndepartementet 

punkt. 

(e) Ferdsel i samband med ambulanse, IX 

politi- brannvern, forvaltnings- og opp- Decse reglane trer i kmfi straks. Frtr same 

synsføremal er unnateke fr& ferdsels- tidspunkt vert fuglelivsfredninga på Runde 

forboda. frtr 13. desember 1957 oppheva. 

v 

For omrtrdet med fuglelivsfreding gjeld følgjande: 

Alle fugle og pattedyrartar. med unnatak 

av villmink, og også fuglereir, egg og Ungar, 

er freda mot jakt og fangst, skade og 

aydelegging av alle slag. 

Fugl eller pattedyr som gjer skade på 

innmark eller næringsverksemd kan skremmast 

bort. Dersom det er fare for omfattande 

skade på næringsdii, kan forvaltnings 

styresmakta gje grunneigar, renhavar eller 

btukar løyve til &felle visse artar innafor den 

tid d6 det er lovleg jakttid for vedkomande 

ati (ar). 

VI 

Miljøverndepartementet kan gjere unnatak 

frtr fredingsføresegnene for vitskaplege 

granskingar. som del av skjøtcelsplan for å 

oppfylle føremålet med fredninga, for Oppretting 

av faste utkikspunkt og tilkomstar for 

å hindre ulykker, for arbeid av vesentleg 

samfunnsmessig verdi, og i serlege høve 

nårdet ikkje strir mot føremålet for fredinga. 

VI1 

Forvaltinga av desse reglane blir lagt til 

fylkesmannen i Møre og Romsdal.

og utskiff eigedom. og mellom (5) og (l) 

langs mrsida av fylkesvegen. 

Omradet omfattar følgjande eigedomar:Gnr.9, 

bnr. 1,5,7,10,11,17og 

38. Runde felles utmark, gnr. 9, bnr. 

1-14,17,26,30.31,36,38 og G o m 

felles utmark. gnr. 10. bnr. 1.3-9.12 og 

18 pluss gnr. 10. bnr. 10 og 17. 

4. Grawyane som omfatter alle nyar, holmar 

og skjer i Bygruppa Grasnyane i 

Ulstein kommune, og som er avgrensa 

av rette limer mellom faste punkt pa 

faigjande måte: (1) sier nord for Grasisya 

til (2) stein nordaust for Gras0ya til 

(3) stake nordaust for Skjætvisya til (4) 

varde på Ertenskjæret til (5) b6e vest 

for Twne og derifrå til (1). 

Området omfattar felgjande %e& 

mar: Indre Flo, gnr. 3, bnr. 1.2 3,4,5,6 

og staten vlfyrdirektoratet, gnr. 1, bnr. 

8. 

Grensene for fuglelivsireding og dei 4 

fuglefredingsomrada er avmerka pA kart i 

maestokk 1 :5 000, 1 :20 000 og 

1 : 50 000, dagsett Miijøverndepartementet 

apiil 1981. Karlet og vemereglane vert 

oppbevalt i kommunane, hjå fylkesmannen 

og i Milj0verndepartementei Dei nwaktige 

grensene for fuglefredingsomdda p6 Runde 

blir avmerka med fargepunki på steinar 

og oppseite p&& i terrenget. 

Fugleiivsfredinga gjeld for resten av isya 

Runde og i dei tilgrensande siaområde 

innafor følgjande grenser: Nordsida av Ri 

møy fr& Kvieneset PI Tenneneset, rett line 

til Langeneset p6 Nerlandseya, nordaustsida 

av Nerlandwya til Gollenes& ren Iine til 

minimumsavstand 2 !m vest og nordvest av 

Kvalneset p4 Runde, deretler denne minimumsavstand 

til fast land til nord av skjera 

Voren, rett Iine til minimumsavstand 2 km 

nord av Grasisya, deretter denne minimumsavstand 

aust om oya til rett line kan 

dragast mot Kvieneset på Rimøya. 

Ill 

Faremalet med fredinga er 6 tavare p6 eit 

rikt og interessant fugleliv og fuglane citl 

livsmil@, serleg med omsyn til sjaiuglkoloniane. 

IV 

For fuglefredingsområda gjeld følgjande 

regiar: 

(a) Ale fuglar og pattedyr med unnatak av 

villmink er freda mot skade og wdelegging 

av ein kvar art. Dene gjeld og 

uroing av fugl eller fugleungar pa eller 

ved reir, eller fugl med ungekull. 

(b) Vegetasjonen på land er freda, med 

unnatak av det som følgier av vanleg 

ferdsel. Beite s M kunne farega som 

fer. 

(C) Det m& ikkje iverkset)aCt tiltak som kan 

endre dei natur-gjevne vekstvilk6r for 

plamar og Iivsmilj for fuglar og dyr, 

som oppføring av bygningar, bruk av 

Memiske gifter, dumping av avfall 0.1. 

Dette gjeld likevel iwe vedlikehald av 

gjerde, forankring av fiskereiskap og 

anna som felgjer av dei eigedoms- og 

bruksrettar som gjeld i området, og 

heller i&je det som felgjer av drii og 

vedlikehaid av fyrstaslonen på Grawyane. 

(d) Av omsyn til fuglelwet er det forbod 

mot ai1 ferdsel innafor områda. og mot 

ilandsthnina fr6 bat i tida 15. mars til 

3l.au$stf8romr6da 1-3. og i tida15. 

apiil til 15. august for omdde 4. 1 

denne tida er det og foiiwde p6 nokon 

mate å skremme ut fuglane ved hjelp 

av skot. blasig i skipsfiqter 0.1. Des-

Forskrifter om daglig fangstrapportering ved fiske etter 

reker i EF-sonen ved Vest-Grnrnland i 1981. 

i medhold av § 8 i Fiskeridepartementets 

forskriner av23. febwr 1981 om regulering 

av rekefisket ved Vest- og Øst-Grenland i 

1981 har Fiskeridirektaren 22. juli 1981 

bestemt: 

5 1 

Fam som fisker reker i EF-sonen ved 

Vest-Grenland (NAFO-underomrade l)skal 

sende daglige fangstrapporter til Fiskeridimkiorateis 

vedferdsstasjon i Feringehavn. 

Ved farste daglige rapport skal det ogCa 

opplyses m fangst siden siste vanlige 

ukerappon. 

§ 2 

D i i foMier irer i kran 27. juli 1981 

Fiskeridirekkaren vil gjwe oppmerksom p i 

at forslkriitene om daglige fangstrapporter 

kommer i tiliegg til de vanlige reglene om 

W-melding, ukentlig fangst-melding og 

passiv-melding til EF-kommisjonen (Jfr. 

hiding fra Fiskeridirekmren J. 45181).

Forskrifter for fredning av brisling 

I medhold av kapinel 1 i forskrifter av 13. 

november 1961 om fredning av brisling og 

hermetisk nedlegging av brisling og smbild 

har Fiskeridirektaren 22. juli 1981 bestemt: 

§ 1 

Eidsfjord i Osteifjorden sperres for fiske 

etter brisling innenfor en linje fra Simenestil 

Klubben. 

§ 2 

Forbudet gjelder fra torsdag 23. juli kl. 

00.00. 

Forskrifter om regulering av fisket med garn etter norsk 

vårgyte sild nord for 62" 11,2' n.br. i 1981 

I medhold av $37 i lov av 25. juni 1937 om 

sild og brislingfiskeriene, $5 6 og 10 i lovav 

16. juni 1 W2 om regulering av deltakelsen i 

fisket og § 6 i foMriftene om regulering av 

fiske etter norsk vargytende sild i 1981, 

fastcan ved kgl.res. av 12. juni 1981 har 

Fiskeridepartementet 21. juli 1981 bestemt: 

§ 1 

Ingen kan delta i fisket ener sild med gam 

nord for 62* 11.2' n.br. uten ener tillatelse 

fra fiskerisjefen i vedkommende distrikt. 

Tillatelse kan gis uten at det foreligger 

søknad. 

Det tillates nyttet maksimalt 4 gran pr. 

mann. 

Fiskeridirektaren fastsetter kvoten pr. 

mann. Ved beregning av kvoten beregnes 

antall deltakere pr. faruay til maksimalt 4. 

Fiskeriiirektaren er klageinstans for vediak 

truffet i medhold av første ledd. 

Fiskerisjefen kan i særlige tilfelle dispensere 

fra punktene b) og d). 

Fiskerisjefen kan uten hensyn til om 

vilarene i 5 2 f~rste ledd er oppfylt nekie 

tillatelse nar: 

Søkeren er beskjeftiget i full virksomhet ved 

siden av fisket. Full virksomhet ansees a 

foreligge dersom avlønning ogleller arbeidstid 

tilsvarer det som er normalt innenfor 

vedkommende yrkelnæring. 

§ 3 

Dise forskrifter trer i kraft straks. 

§ 2 

For a f& tillatelse ener 1 m& følgende vilkår 

værs! oppsn: 

a) Søkeren må sta p& blad a eller blad b i 

fiskermanntallet. 

b) sekeren må ha han tillatelse til a delta i 

deiie fisket med garn i 1980. 

C) Famy som skai nyites m i være registrert 

i merkeregisteret. 

dlsøkeren m& eie det fariniy som skal 

nynes og ikke eie annet famy over 110 

fot swrsie lengde. 

e) Søkeren mi 

ikke 'ha tillatelse til ei delta i 

fisket etter norsk vargytende sild med not 

i 1981

52 

Ingen fartøy kan gjennomføre mer enn 1 tur. 

Første iedd Mr ikke anvendelse p& famy 

som av FiskerfdireMøren ved loddtrekning 

er uitait å g6 2.Nr for å sikre at en eventuell 

restkvote blir tait. Slike f wy får avkortet 

fartøykvoten i loddefislet I Barentshavet 

tilsvarende 60% av fangmengden Pa 2. 

tur. 

FartØy kan ikke leverestmfangstmengde 

pr. tur enn fastsatt i vedkommendes 

konsesjonsvilkir. 

5 3 

Fartøy som er påmeldt til fisket ener sild i 

Skagerak Og makrell i Nordsløen i 1981 kan 

iMe delta i fisket. 

ange fartøy som ensker & delta i fisket 

må snarest og senest innen 29. juli melde 

seg til Feitsildfiskemes Salgslag, Trondheim 

eiler Noregs Sildesalsalg, Bergen. 

og fangmeidinger fra feltet. 

$6 

Det er forbudt å bre i land eller omsetta 

iodde som ei fanget i strid med bestemmelser 

gitt i eller i medhold av disse forsknfier. 

87 

Uaktsom eller forsettlig ovemedelse av 

bestemmelser gikl i eller i medhold av dlsse 

forskrifter straffes med boier i henhold til 

69 i lov av 17. juni 1955 om salhliinnsfiske 

riene og g l1 i Iw av 16. juni 1972 om 

regulering av deltagelseo i fiket. 

§ 8 

Disse forskrifter trer i kraft straks. 

Samtidig oppheves Fiskeridepartementets 

forskrifter av 15. januar 1981 om 

regulering av vinterloddefisket i Barentshavet 

i 1981. 

Forskrifter for fredning av brisling 1981 

I medhold av kapittel 1 i forskrifter av 13. 

november 1961 om hedning av bnsiing og 

hermetisk nedlegging av brisling og småsild 

har Fiskeridiremren 17. juli 1981 bestemt 

at det er forbudt &fiske brisling i felgende 

områder i Hordaland: 

5 1 

H8ylandssundet mellom en linje fra OPsangemeset 

til Skothellneset og en linje fra 

Ølfarnes til sydestre pynt på Toftemven. 

Lygrepollen innenfor luftspennet over 

Grunnesundet ved Sundvor. 

§ 2 

Forbudet gjelder fra lørdag 18.7.1981 kl. 

00.00 og inntil videre. 

Forskrifter om regulering av loddefisket i fiskerisonen 

ved Jan Mayen i 1981. 

I medhold av §§ 1 og 4 i lov av li'. om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl. res. av delta i %k& 

januar 1964, og 5 10 i lov av 16. juni 1972 

om regulering av deltagelsen i fisket, jfr. kgl. § 4 

res. av 8. september 1972 har Fiskridepar- m. 

juni 1955 17. Det er fnbudt for uinnmeldte fartøy å 

tementet 28. juli 1981 bestemt: Det er forbudt å fiske elier beholde ombord 

lodde som ikke har en lengde p5 minst 12 

a 1 

Uten hinder av forbudet i første ledd kan 

~~t er fo*~dt a Uten hinder av forbudet i farste iedd kan 

det fra 10. august kl. 00.00 fiskes inntil 55 

80.115 tonn (826.000) lodde i fmkerimnen .%keridireMren kan gt nærmereforskrifter 

ved Jan Mayen. Fmkeridirektaren kan stop Om SiennomfMng 09 utfyning av bestempe 

fisket når totaikvoten er beregnet opp- melsenei diwefonki&er, herunderfasWtfisket. 

ladde i fisker$onm innbl 15% i antall av hver landing besi& av 

ved Jan Mayen. undermåls lodde. 

te utseilingsstopp og megge farbyene plikt 

til å gi melding om utseiiing fra norsk havn

§ 8 

Fra 30. juli 1981 kl. 0000 kan det fiskes 

11 200 tonn makrell til konsum i Nordsjsen 

s0r for 62" n.br. (ICES statistikkomrade Illa 

og IV) derav 6 000 tonn i EF-sonen. Fartoy 

på 90 fots st0rste lengde eller mer tan ikke 

fiske innenfor 40 n. mil av grunnlinjene ssr 

for 59" n.br. 

5 9 

Turkvoten under makrell-fisket for de påmeldte 

fartoyene fastsettes til 100 tonn. 

Denne turkvoten trer ut av kraft dersom 

Norges Makrellag fastsener mindre turkvoter 

i medhold av 5 5 i lov av 14. desember 

1951 om omsetning av råfisk. 

med beregnet gjennomsniiiiig antall turer 

for de pameldte fartey. 

5 13 

Konsesjonspliktige ringnotiart0y som skal 

delta i sildefisket i Skagerrak ogleller makrellfisket 

i Nordsjøen siir for 62" n.br. m6 ha 

meldt seg til F&eridirektaren innen 15. juni 

1981, (ifr. Fiskendirektørens brev av 4. juni 

1981.) 

5 14 

FartBy som har meldt seg pa til dise 

fiskerier kan ikke delta i loddefisketved Jan 

Mayen og i sommerloddefisket i fBarentshavet 


57 

Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter 

om gjennomfsnng og utfylling av reglene i 

disse forskrifter. 

5 8 

Det er forbudt A fsre i land eller omsette 

lodde som er fanget i strid med bestemmelser 

gat i eller i medhold av disse forskrifter. 

5 g 

UaWm eller forsettlig overtredelse av 

bestemmelser gitt i eller i medhold av disse 

forskrifter straffes med baer i henhold til 5 

69 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene 

q 5 il i lov av 16. juni 1972 om 

regulering av deltagelsen i fisket. 

5 10 


Samtidig oppheves Fiskendepartementets 

forskrifter av 15. januar 1981 om 

reguwing av vinterloddefisket i Barentshavet 


vesentlige mengder småsild. Som smWd 5 10 

regnes etter denne bestemmelse sild under Sild- og brislingfangster med innblandet 

18 cm. Sildens lengde males fra snutespis- makrell anses ikke som fanget i strid med 

sen til enden av sporens ytterste stråler. disse forskrifter når innblandet makrell reg- 

Uten hinder av bestemmelsene i fsrsie net i veM ikke overstiger 20% av det 

ledd kan landinger av sild inneholde inntil samlede fangstkvantumet pr. tur. 

10% i veM av undermals sild. makrell anses ikke som fanget i strid med 

beskrevet i 5 1. Nar det er tillatt å fiske sild. samlede fangskvantum pr. tur. 

er det ved fiske ener brisling forbudt å ha Fiskeridiremren kan fastsette regler for 

mer enn 10% siM i veM av fangstene om provetaking og kontroll av fangster nevnt i 

bord og ved landing. Ved fiske ener andre fmte og annet ledd. 

fiskearter er det forbudt å ha mer enn 5% 

sild i veM av fangsten om bord og ved 5 11 

landing. Forbudet gjelder uten hensyn til Fiskeridirektøren kan stoppe fisket etter 

oppfisket. 

Hestmakrellfangster med innblandet 

3 6 Bifangster av sild er forbudt i området disse forskrifter nar innblandet makrell reg- 

net i vek ikke overstiger 10% av det 

hvilken maskevidde som benyttes. makrell når det tillatte kvanta er beregnet 

§ 7 

Fiskeridirektøren fastsetter regler for pr0vetaking 

og kontroll av fangstene. 

Kapittel Ill 

Felles bestemmelser 

Kapiitel Il 5 12 

Famy som kan foreta innflysing av fangs- 

Regulering av fisket etter makrell 

ten p3 feltet kan fiske turkvoten multiplisert

Endringer av forskrifter om regulering av fisket etter sild 

i Skagerrak og makrell i Nordsjrren i 1981. 

l medhold av 1 og 37 i lov av 25. juni 

1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. 

res. av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 

har Fiskeridepartementet 15.7. 1981 bestemt 

I 

I Fisekridepartementets forskrifter av 23. 

juni 1981 om regulering av fisket etter sild i 

Skagerrak og makrell i Nordsjøen i 1981 

gjøres følgende endring: 

l kapittel l. Regulering av fisket etter sild i 

Skagerrak skal 5 1, første ledd endres til å 

lyde: 

I området i Skagerrak og det nordøstlige 

Kattegat begrenset mot vest av en rett linje 

fra Hanstholmen fyr til 57' 30' N og 0 og 

derira vestover langs 57" 30' N til P 0 og 

derfra nordover P0 til norskekysten og mot 

sør av en rett linje gjennom Skagens fyr og 

Tstlamafyr utenfor 4 n. mil av grunnlinja fra 

de svenske, danske og norske kyster er det 

forbudt å fiske sild. 

Il 


Etter denne endring har forskriftene om regulering av 

fisket etter sild i Skagerrak og makrell i Nordsjøen i 1981 

følgende ordlyd: 

Kapittel I tid Noregs Sildesalslag fastsetter mindre 

Regulering av fisket etter sild i Ska- turkvoter i medhold av 5 5 i lov av 14. 

gerrak desember 1951 om omsetning av råfisk. 

å 1 

I omradet i Skagerrak og det nordøstlige a 3 

Kattegat begrenset mot vest av en ren linje Fiskeridirektaren kan stoppe fisket etter sild 

fra Hansthoimen fyr til SP 30' N og 8' 0 og n& det tillatte kvantum er beregnet opp 

derira vestover langs SP 30' N til P 0 og fisket. 

derira nordover P 0 til norskekysten og mot 

sør av en rett linje gjennom Skagens fyr og § 4 

Tistlamafyr utenfor4 n. mil avgrunnlinjafra Det er forbudt for fartøy på 90 fot største 

de svenske, danske og norske kyster er det lengde og derover å fiske sild innenfor 4 n. 

forbudt å fiske sild. mil fra grunnlinjene i omradet fra Lindesnes 

Uten hinder av forbudet i første ledd til svenskegrensen. 

tillates det fsket 7500 tonn til konsum i Fiskerldirektaren kan i særlige tilfeller 

iiden fra 29. juni 1981. kl. 0000. dispensere fra forbudet i første ledd. 

e 2 § 5 

De deltakende fart0yers turkvoter fastsettes Det er forbudt oppta av %Øen, omsette 

til 700 hl. Denne turkvoten trer i kraft i den eller anvende sildefangster som inneholder 

Forskrifter om regulering av sommerloddefisket i Barentshavet 


l medhold av 5s 1 og 4i Iw av 17. juni 1955 

om salWannsfiskerienejtr. kgl. res. av 17. 

januar 1964. og 5 10 i lov av 16. juni 1972 

om regulering av deltagelsen i fisket, jfr. kgl. 

res. av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet 

28. juli 1981 bestemt: 

e3 

Fartøy som er pheldt til fisket etter sild i 

Skagerrak og makrell i Nordsjm i 1981 

kan iWe delta i fisket. 

Øvrige fartøy som ønsker å delta i fisket 

må snarest og senest innen 29. juli melde 

seg til Feitsildfiskernes Salgslag, Trondå 

1 

Mim eller Noregs Sildesalslag, Bergen. 

Det er forbudt å fiske lodde i det nordøstlige Det er forbudt for uinnmeldte fart0y å 

Atlanterhav øst for O-meridianen, øst av delta i fisket. 

tiskensonen ved Jan Mayen og i Barents- Famy som ikke har pbegynt fisket innen 

havet. 18. seatember kl. 00.00 vil ikke kunneaelta i 

Uten hinder av forbundet i f~rsie ledd kan fisket. 

det fra 17. august M. 00.00 fiskes inntil Fiskeridiremren kan i særlige tilfelle dis- 

410.000 tonn (4.230.000 hl.) lodde i dette pensere fra bestemmelsen i fjerde ledd. 

området. 

Fiskeridirektøren kan fastsette forbud mot 

loddefiske i nærmere avgrensede områder 

dersom bestandsmessige hensyn tilsier det. 

5 2 

Det i 5 1 annet ledd fastsatte kvantum 

fordeles av Fiskeridirektaren på de deltakende 

fartøyer etter følgende fordelingsnøkkel: 

1000 hl + 30% av tillatt lastekapasitet 

inntil 8.000 hl. + 15% av den tillatte 

lastekapasitet som overstiger 12.000 

hl. 

+ 5% av den tillatte lastekapasitet som 

overstiger 12.000 hl. 

Fartøyets samlede loddekvote finnes ved 

a multiplisere den kvote (basislorote) som 

fremkommer etter nevnte fordelingsnøkkel 

med den faktor en får ved å dividere 

totalkvoten med summen av alle ddtakende 

fartøyers basiskvoter. 

§4 

Famy kan ikke levere starre fangmengde 

pr. tur enn iastsan i vedkommendes konse 

sjonsviik&. P& siste tur kan fartøy likevel 

innenfor rammen av sin tatalkvote laste 

inntil faktisk lastekapasitet. 

å 5 

Det kvantum det enkelte fartøy er gin 

tillatelse til å fiske kan ikke overi~res til 

annet fartøy. 

§ 6 

Det er forbudt å fiske eller beholde ombord 

lodde com ikke har en lengde pa minst 11 

cm. 

Uten hinder av forbudet i første ledd kan 

inntil 15% i antall av hver landing besta av 

undermåls lodde.

Hvordan oppnå styring? 

Organisasjonsform og 

styring av trålleveranser 

Av Bernt Arne Bertheussen (stipendiat NFFR) 

Vi tar ikke stilling til hvilket omfang sikre seg avtaker av fangstene. Vi Integrert organisering: når 

trålernæringa bor ha i framtida. Det vil i det folgende henvise til disse tre trålerne eies av foredlings. 

spørsmålet som stilles lyder slik: .Anta organisasjonsformene som hen- b 

edriftene 

at et visst antall ferskfisktrålere skal holdsvis markedsbasert, adminivære 

i drift, hvorden kan man Styre strert eller integrert organisering. Den integrerte organisasjonsformen er 

disses fangster til de bedriftene (og 

den absolutt mest utbredte i Norddermed 

regioner) som det er politisk 

Norge i dag. De fleste av de ca. 75 

onskelia å stette?,. Jea tror svaret OrganiSa~jOnSfOrm bes- fersklisklrålerne eies av fryserier. Den 

ligger ?den måten hanieien mellom teriimer den regionale rås- vanligste eieriormen er at fryseriene 

trålerne og foredlingsbedriftene orga- toffordelingen 

har aksjemajoriteten i havfiskeselniseres 

på. Kjop og salg av tråifisk kan 

skapene. Vi har også eksempler på at 

i hovedsak organiseres på tre alternati- Det hevdes i denne arlikkelen at de tre bedrifter eier trålere direkte og på at 

ve måter. Handelen kan foregå: alternative organisasjonsformene i stor trålerselskaper eier foredlingsbedrifter. 

Noen få ferskfisktrålere i Troms eies av 

fiskere. 

Flnansieringsproblemer har sannsynligvis 

vært den viktigste årsaken til 

at bare noen få av de konvensjonelle 

Krisetilstanden trålernæringa befinner seg i for øyeblikket gjsr det 

naturlig å spekulere på hvilken plass ferskfisktrålerne skal ha i 

morgendagens fiskerinæring. De fleste trålerredereiene har samlet 

opp betydelige underskudd de siste årene, og det er takket være 

offentlig innsprøyting av kapital at drift er mulig i dag. Noen mener 

at trålerne skaper så store positive ringvirkninger forandre sektorer 

i økonomien (fiskeforedling, verkstedsindustri, mv.) at de fortjener å 

bli subsidiert. Sagt på en annen måte: Subsidiering av trålerne er 

snskelig fordi tråldrift kan betraktes som et distriktspolitisk virkemiddel. 

Men skal dette virkemiddlet bli effektivt, må politikerne være 

i stand til - direkte eller indirekte - å styre trålerråstoffet til de 

bedrifter og regioner som det er ønskelig å støtte. Temaet for denne 

artikkelen er hvordan en slik styring kan oppnås, sier artikkelforfatteren 

i dette innlegget. 

(l) l et marked; 

grad kanaliserer trålerråstoff til for- 

(2)Ved at en administrator kobler skjellige bedrifter. Det at bedrift A 

trålernes leveranser til bedriftens mottar mye trålerråstoff under en intebehov 

(som f.eks. i loddefiskerie- grert organisering, behøver altså ikke 

ne), eller 

bety at denne bedriften vil få like mye 

trålerråstoff under en markedsbasert 

(3' ved Integrasjon trålere Og eller administrert organisering. Der er 

foredlingsbedrifter; dette innebærer 

ulike mekanismer som Mkoblerm trålere 

at foredlingbedrifter @per tråler(e) og bedrifter under de orga. 

for å sikre seg trålerråstoff eller at et 

nisasjonsformene. Derfor får man forkjøper 

en bedrift å skjellige regionale fordelinger av trålerråstoff. 

Denne artikkelen bygger p6 en utredning Når man tar dette forholdet i betraktsom 

er publisert ved fiskeriøkonomisk Insti- ning, blir det politikernes oppgave å 

tutt. Noiguc Handelshoyskolc. Ulredningon fremme deri organisasjonsformen 

heier: .Trilurne og 1orca:ngsoedr~fiene: (markedsbasen. administrort der inte- 

Vertikal integrasjon og alternative organisa- grert) som gir den regionale fordelinsjonslormer= 

Den kan fAes tilsendt P% gen av trålerråstoff som samfunnet 

henvendelse. 

synes er best. 

bedrifiene og de små ftyseriene har 

knyttet til seg trålere. Med hjemmel i 

eiendomsretten, dirigerer de store fryseriene 

sin egen trålers leveranser til 

seg selv. Dette er svært gunstig i 

dagens råstoff-fattige situasjon. Men 

siden mange av de store fryseriene 

ligger i sentra. er det de tettbygde 

strekene av Nord-Norge som nyter 

godt av trålerråstoffet. 

Dersom trålerene bringer i land sterre 

kvanta fisk enn det moderbedriften. 

har behov for. blir overskuddsfisken 

solgt på det -frie. råfiskmarkedet. 

Her kan også de mindre bedriftene gi 

bud på fisken. Men i 1976 ble trålfiske 

underlagt kvoter, og fra da av har 

tilbudet av overskuddsfisk skrumpet 

drastisk inn. 

Utviklingen har vist at de bedriftene 

so satser på trålerleveranser, er blitt 

stadig mer avhengig av disse. Trålerleveransenes 

andel av fryserienes råstofftilgang 

har vist en markert Økning i 

1970-årane. I stedet for å la trålerne bli 

en utjamningsristoffkilde og et alternativ 

til kystfiskeflåten, har fryseriene 

latt trålerne få en dominerende rolle. 

Fryseriene er derfor blitt mer avhengig 

av trålerleveranser, og de er blitt mer 

sårbare overfor variasjoner i trålernes 

fangstkvantum. På den annen side er 

de konvensjonelle bedriftene blitt helt 

avhengig av råstoffleveransene fra 


TisketsGang .' ' .' 

. 

- 

-. 

Artikkelforfatleren, Bernt Bertheussen, 

tar i denne anikkelen for seg ulike organlsasiansfarmer 

for triilerleveranser. 

kystfiskellåten. Dermed er også disse 

bedriftene blitt mer sårbare på råstoffsiden. 

Den integrerte organisasjonsformen 

har derfor fort til en ujamn regional 

fordeling av trålerråstoffet. Dette skyldes 

at bare et fåtali fiskeforedlingsbedrifter 

får tilfort tråierråstoff under dette 

systemet, og det er de store fryseriene 

i sentra som er hovedavtakere. 

Hvorfor integrere? 

Hvilke motiver kan så ligge bak trålernes 

og foredlingsbedriftenes sammenslåing, 

og hvilke fordeler har de av 

integreringen? En fyidestgjorende 

drefting av dette temaet ville kreve en 

egen artikkel, derfor vil jeg her bare 

nevne noen argumenter. 

De bedriftene som har eierinteresser i 

trålerne, har frigjort seg fra den konkurransen 

som ellers ville ha funnet sted 

om trålerråstoffet. Et stort usikkerhetsmoment 

med hensyn på råstofftilgangen, 

er dermed fjernet. Dette muliggjør 

bedre planlegging og styring av fryserienes 

produksjonsaktiviteter. Dessuten 

bidrar trålernes relativt stabile råvareleveranser 

til at frvseriene får utnyttet 

om fisk, en transaksjon, blir mindre for en produksjonskapasitet både på 

begge parter når de utgjør en bedrift. I fangst og foredlingssiden som ikke er 

f.eks. et marked må begge partene tilpasset ressursgrunnlaget. 

søke etter henholdsvis leverandører og Fra fiskeripolitisk hold er det i den 

avlakere; de må forhandle om kjøps- senere tid kommet klare signaler om at 

og salgsbetingelser, og de må kon- foredlingskapasiteten må bygges ned. 

troilere at betingelsene blir oppfylt. Alle Men hvilke bedrifter skal legges ned, 

disse aktivitetene koster penger - pen- eventuelt redusere produksjonen? Her 

ger som spares når de to partene har ligger kimen til en konflikt av betydelige 

dimensjoner. og politikerne vil -bli stilt 

ansikt til ansikt overior et stort dilemma. 

Dersom man bevarer den produksjonskapasiteten 

som er i best teknisk 

Myndighetenes rolle 

stand, og som samfunnsøkonomisk 

Denne ulike fordelingen av råstoff vurdert er mest verdifull. betyr dette at 

har myndighetene bevisst siktet mot. man samtidig premierer de bedrifter 

For å fiske med trål kreves konsesjon. som har overinvestert med offentlige 

Myndighetene har delvis kunnet bes- kapital. Den høye standarden skyldes 

temme den regionale fordelingen av jo nettopp at bedriftene har basert 

tråierråstoff ved å la distriklsmessige investeringene sine på politiske vurdehensyn 

ved tildeling av trålerkonsesjo- ringer og overført risikoen ved driften 

ner. I 1960.åra kom det politiske signal på det offentlige. 

om at man tok sikte på en industriell De bedriftene som har investert med 

sektor og en ikke-industriell sektor bakgrunn i bedriftenes økonomi og 

innenfor fiskeforedlingsindustrien. Den forsøkt å klare seg selv, risikerer å bli 

industrielle sektoren skulle lokaliseres straffet for sin ansvarsfullhet ved at 

til sentra, og ved å satse på stordrift produksjonen blir lagt ned. Kort sagt: 

skulle man oppnå lønnsomhet. Hove- Dersom den beste produksjonskapadoppgaven 

til aen ikke-industrielle sek- siteten skal beholdes i fiskeforedlingtoren 

skulle være å sikre bosettingen sindustrien. innebærer dette at politiute 

i distriktene. 

kerne premierer de bedriftene som har 

i tillegg til dette kan det ulike antall opptrådt okonomisk uansvarlig og latt 

konsesjoner som har tilfalt henholdsvis samfunnet bære risikoen ved driften. 

storelsmå bedrifter og sentrumlperileri, Samtidig straffes de bedriftsledere som 

være en uforutsett konsekvens av har satset på å klare seg selv. Det er 

selve konsesjonssystemet. Der kre- dette dilemma som her kalles ansvarves 

aktiv handling, en må søke å få llghetsparadokset. 

konsesjon. Her viser flere undersokel- Hvis man derimot overlater til marke-. 

ser at det ofte er de store bedriftene det å avgjøre hvilke bedrifter som skal 

som står framst i koen når det gjelder å få leve videre, innebærer dette sannsikre 

seg offentlige ressurser. Dette synligvis at de bedriftene som har det 

har sannsynligvis også vært tilfelle ved beste produksjonsutstyret går konkurs. 

tildelingen av trålerkonsesjoner. Vi sitter da igjen med en lite effektiv 

foredlingsindustri. Poenget er: Skal vi 

bevare de bedriftene som har et dårlig 

produksjonsutstyr, men "god samvit- 

Ansvarlighetsparadokset 

tighet>, eller de bedriftene som har et 

godt produksjonsutstyr, men dårlig 

samvittighet*? For å sette problemstillingen 

helt på spissen: skal man oppmuntre 

ansvarlighet og o dum skap^^ eller 

uansvarlighet og c

Artikkelforititteren g&r Inn for det han 

kaller wadminislrerlng* av trAlerfl&ten. 

som på at det finnes mange andre 

måter å organisere okonomisk aktivitet 

på enn de tre formene som omhandles 

her. Det finnes et bredt spekter mulige 

organisasjonsformer, med felles for 

dem alle er at de befinner seg langs 

den skalaen som har en markedsbasert 

organisering og en integrert organisering 

som yiterpunkter. Tre organisasjonsformer, 

to ekstremer og en 

mellomforin er tatt med her, fordi man 

ved hjelp av disse tre modellene får 

fram de viktigste argumentene. Dess 

mer en organisasjonsform likner på en 

av hovedmodellene, dess større sjanse 

er det for at den vil gi liknende konsekvenser 

som hovedmodellen. 

Ved innføringen av markedsystemet 

og det administrerte systemet vil oppmerksomheten 

igjen rettes mot de konsekvenser 

disse organisasjonsfomene 

får for fordelingen av råstoff til 

forskjellige bedrifter og regioner. 

Markedsbasert organisering: 

slik blir den 

Markedet representerer motparten til 

den integrerte organiseringen. Mens 

bedrift og tråler utgjorde en bedrift og 

reelt handlet som en bedrift i det 

integrerte systemet, vil de i et marked 

opptre som to uavhengige bedrifter. 

Her vil trålerne og foredlingsbedriftene 

til enhver tid handle i egeninteresse, 

uten å ta særlige hensyn til hvilke 

konsekvenser ens egne handlinger får 

for den andre parten. 

Hvilke konsekvenser vil det så få for 

den regionale fordelingen av trålerråstoff 

om vi skjærer over bandene mellom 

trålere og fryserier, og lar trålfisken 

utgjøre et eget marked for råfisk? 

For å presse transportkostnadene 

ned til et minimum, vil hver enkelt tråler 

være interessert i å levere fangstene 

sine til den foredlingsbedriften som 

ligger nærmest fiskefeltet. Dette ville 

sannsynlig fore til at de bedriftene som 

er nærmest liskefeltene får tilbudt langt 

mer råstoff enn hva de har kapasitet il 

å ta imot og produsere. Der vil oppstå 

innbyrdes kamp blant trålerne om å få 

levere til de nærmeste bedriftene, og 

denne konkurransen vil fore til leveringskriser 

og motlaksstopp i enkelte 

distrikter, samtidig som andre distrikter 

vil få tilfori for lite råstoff. 

Over fid vil de foredlingsbedrifter 

som ligger nær trålernes fangstområder 

bygge ut mottaks- og produksjonskapasiteten 

sin. De bedriftene som 

ligger fjernt fra fiskefeltene, vil miste 

tråterleveransene. Som man skjanner 

har vi satt i gang en vidlrekkende 

endringsprosess i fiskeforedlingsindustrien. 

Stordrifisfordeler på pmduksjons- 

og administrasjonssiden vil tvinge 

ham en strukturrasjonalisering 

som vil ende opp med en konsentrasjon 

av produksjonskapasiteten. For 

den enkelte vil dette medfore flytting og 

oppbrudd fra vante sosiale omgivelser. 

På regionnivB vil det fore til avfolking 

av noen lokalsamfunn, og sterk vekst 

for andre. For storsamfunnet vil strukturrasjonalisering 

sannsynligvis fore til 

at det økonomiske utbytte av fiskeforedling 

oker. Kott oppsummert, kan 

man si at en markedsbasert organisering 

av trålernæringa vil gi som konsekvens 

regionale forskyvninger i fiskeforedlingsindustri, 

sysselsetting og bosettning. 

Tatt i betraktning det distrikt- 

Administrert organisering 

Poenget med en administrert organisering 

er at det opprettes en sentral 

(administrator) som kontinuerlig samler 

inn og behandler data om trålernes 

fangster og om foredlingsbedriftenes 

råstoffbehov. På bakgrunn av denne 

informasjon og på forhånd oppstilte 

regler, dirigeres trålernes fangster til 

spesielle bedrifter 

Under denne organisasjonsformen 

er trålerne delvis uavhengige bedrifter. 

Tråterne eies av selskap (fiskere) som 

er jurid~sk uavhengig av foredlingsbedrifter, 

men deres handlefrihet begrenses 

ved at de selv ikke har full myndighet 

til å beslutte hvilken bedrift som 

skal få kjøpe fangstene deres. 

Administratorens oppgave blir A 

.koble. (koordinere) trålernes fangster 

til foredlingsbedriftenes råstoffbehov. 

Systemet fungerer teknisk på den måten 

at trålerne melder inn fangstene 

sine til informasjonssentralen, samtidig 

som foredlingsbedriftene holder admisvennlige 

-klimaet- vi har i Norge i nistratoren lopende orienterl om deres 

dag. er det lite sannsynlig at en mar- . råstoflbehov. Administratoren sitter 

kedsbaserf organisering &v trålemæ- med ~råstofiordelingsnokkelen~~ Com 

ringa er politisk akseptabel. 

er fastsatt på politisk g~nnlag. Ut fra 

Framstillingen har så langt behand- denne fattes beslutninger om hvilke 

let de to ekstreme organisasjonsforme- bedrifter som skal få tilfort trålerråstoff. 

ne integrasjon og marked. Det er tvil- Trålernes fangster dirigeres så til disse 

somt om noen av disse to organisa- bedriftene. 

sjonsformene gir en regional fordeling I sildefiskeriene (loddefisket) har vi 

av trålerråstoffet som oppfyller målset- et eksempel på at et administrert systingen 

om en desentralisert næ- tem eksisterer. Fiskernes interesseorringsstruktur 

og et spredt bosetiings- ganisasjon, Feitsildfiskernes Salgslag 

mønster. Vi skal n& se på hvilke kon- (FS). er her administratoren. Snurpersekvenser 

en mellomform, et admini- ne melder inn fangstene sine til FS 

strert system, får for den regionale som så dirigerer disse til sildolje- og 

fordelingen av trålerråstoff. 

sildemelfabrikkene. 

F. G. nr. 14, uke 31, 1981 477

gishets Gang 

En dirigeringssentral i torskefiskeriene 

kan drives av det offentlige eller 

være et samarbeidsorgan mellom de 

involverte parter. Den største fordelen 

med et administrert system er at man 

oppnår en bevisst og kontrollert regional 

styring av trålernes råstoffleverenser. 

Herunder blir det administratorens 

oppgave å påse at råstofffordelingen 

til enhver tid er i samsvar med de 

overordnede politiske målsettingene 

for bosetting og sysselsetting i Nord- 

Norge. 

Avslutning 

.Når krybben er tom, bites hestene,, 

sier ordtaket, og den sterkt reduserte 

tilgangen på råfisk gjør at det brygger 

opp til et skikkelig fi bikkje slagsmål^^ i 

liskeforedlingsindusirien. Spersmålet 

er: hvem skal rammes av Demokles' 

sverd? Skai dodsstetet tilfalle de konvensjonelle 

produktene som så lenge 

har vært nederlagsdemt? Skal de be-. 

drifter som har det minst effektive 

produksjonsutstyret kuttes ut? Burde 

enkelte regioner rammes hardere enn 

andre? Eller, kanskje alle ber rammes 

likt? 

Mitt standpunkt er at skillet bør trekkes 

langs den geografiske dimensjo- 

nen; dvs. fiskeråstoff bør trekkes ut av 

enkelte regioner og kanaliseres til andre 

regioner, slik at bedriftene her får 

bedre arbeidsvilkår. Fiskeindustrien i 

tettstedene ber m.a.0. *gi fra seg-, 

råstoff til distriktene. Dette blir en ubehagelig, 

men nødvendig beslutning 

dersom ordene:


C 

India chartrar trålarar 

Den indiske regjeringa har bestemt seg 

for å halda fram med å chartre større 

båtar til å drive fiske på lite utnytta 

ressursar i eigne farvatn. India har idag 

15.000 mindre båtar og 75 havgåande 

farty. De siste oisiee avgjerda 

seier at talet på havgåande fariey skal 

aukast til 350 for å få ei rask utnytting 

av ressursane innafor 12 mils grensa. 

Dei chartrar i dag båtar frå Japan. Abu 

Dhabi. Polen, Bulgaria, Thailand og 

Spania. 

tabellen under har vi tatt med de som har størst norsk interesse. 

Må energiøkonomisere ~orsk-arktisk torsk og hyse, og sild i ICES område Illa er ikke inkludert. 

Anbefalingene for disse bestandene vil ikke være klare fer eiter komiteens 

- Fiskerinæringa må lære seg å leve 

møte, i 

med de store utgiftene til olje. Fiske- 

For de bestandene som ikke er hardt overbeskattet har komiteen gitt 

må moderniseres Og så forskjellige alternativer. ACFM har tydelig indikert hvilketalternafiv som bør 

Qkonornisk som Og langforetrekkes, 

og det er disse tallene tabellen under er basert på. 

strnonsterel må tilpasses de nye viikåra. 

Jeg vil gjerne sette en strek over 

tanken om oljestøtte. St~lte til brenns- 

Bestand Anbefalt TAC Anbefalt TAC 

toff er ikke vegen å gå. En slik slette vil 

1982 1981 

automatisk føre til et like retlferdig krav 

(1000 tonn) (1000 tonn) 

om støtte fra andre deler av næringsli- 

Vet, sa den danske fiskeriminister Karl 

Hjorlnæs på Dansk Havfiskerilorenings 

generalforsamling, 

Markedsandel i bytte? 

Portugal og USA har inngått avtale om 

portugisisk fiske i USA's 200 mils sone. 

I bytte får amerikanerne adgang til 

10% av det portugisiske fiskemarked. 

Trolig vil dette bety et salg på omlag 7 

mill. US dollar i år. De første portugisiske 

båtene startet fiske l amerikansk 

sone i juni. 

Amerikanerne vil trolig kreve å få en 

viss andel av fiskemarkedet i de land 

de inngår avtaler med også senere. 

Forskar i Antarktis 

Argentina. Chile, Sør-Amerika. Japan, 

Vest-Tyskland. Sovjet, USA, Frankrike, 

Storbritannia og Polen har Starta eit 

seks månaders prosjekt for å studere 

krill- og fiskeressursar i Antarktis. Dette 

er det første internasjonale biologiske 

eksperiment i området. Landa skal 

føreta eksperimenta kvar for seg. Resultata 

skal samanliknast etter avslutta 

ekspedisjonar og del skal munna ut i 

ein samla rapport. 

ICES' rådgivende komite- 

TAC anbefaling er for 1 981 

Og 1 982 

På sitt møte i København i begynnelsen av juli i år anbefalte ICES 

rådgivende komite (ACFM) en del totalkvoter (TACer) for 1981 og 1982. 1 

ICES Underomrade I og il 

Sei 130') 123 

Blåkveite 12') 12 

Uer (Sebastes Marinus) 14') 19 

Uer (Sebastes Mentella) 70') 70 

Norsk vårgytende sild - 3) O 

Nordsjeen 

Makrell O 0-40 

Sild - 3) 20" (IVc - Vlld) 

Brisling - 3) 400 

Torsk 190 2202) 

Hyse 160 1402) 

Hvitling 100 1202) 

Sei 100') 127 

Skagerrak-Kattegat 

Brisling 70 70 

Torsk (Skagerrak) 17.64) 17.6~) 

Hyse 6.6 6.6 

Hvitting 22 22 

Kolmule 1000 

Vestlig makrell 270 353 

') Alternativer gitt. 

*) Revidert. 

3' Må komme tilbake til anbefaling for 1982 på et senere tidspukl. 

Torsk langs den norske Skagerrak-kysten blir betraktet som egen 

bestand, og det er foreslått en TAC på 1 600 tonn for norskekysten (basert 

på historiske fangstall). TAC for resten av Skagerrak er foreslått satt til 

16 000 tonn. 


Nedgang i konsum av fisk i 

UK 

3 uavhengige rådgivere i markedsforing 

har utarbeidet en rapport om fisk i 

UK. De er kommet fram li1 at det spises 

for lite fisk i UK, og de råder industrien 

li1 å bruke £ 3 millioner på markedsfering 

av fisk på hjemmemarkedet, Dette 

for å stoppe nedgangen i antall &h & 

chips shops.. Det er stor konkurranse i 

.(fast foodv sektoren, b1.a. av engelsk1 

amerikanske firmaer som selger kylling 

og hamburgere 0.s.v. Disse firmaer 

bruker hele 3% av sin omsetning til 

markedsføring. Rapporten viser videre. 

at konsum av fersk fisk pr. innbygger 

har gått ned i det siste 10år i UK. 1 1980 

kostet fisk 13% mindre enn fisk i 1978, 

og importert fisk har doblet sin markedsandel 

siden 1977, fra 18% til 35%. 

Rådgivere ultalte også at det selges for 

lite fersk fisk, og at supermarkedene 

ikke har vært flinke nok til å utnytte 

mulighetene til å selge fersk fisk, men 

har konsentrert seg om hovedsakelig 

frossen. 

Sterk prisauke 

på frossenfisk 

Prisen på frossenfisk på det amerikanske 

markedet gikk voldsomt opp 

like før den islandske kronen ble devaluert 

i slutten av mai. Frossen torskefilet 

blir nå bedre betalt enn noensinne. 

Prisen gikk gjennomsnitllig opp med 

5,l prosent, men varierer sterkt. For 

eksempel gikk torskefileten opp med 

12.7 prosent. Det er omlag to år siden 

prisen på dette viklige produktet gikk 

opp i USA. og i vår gikk den enda tit 

ned med omlag 0.5 prosent. 

Fryseriene på Island har gått med 

underskudd siden årsskiftet da prisene 

bie satt 5% over det nivået markedel 

tålte. En regner nå med at fryserienes 

driftsunderskudd er ute av verden. Det 

blir imidlertid ikke lett framover. Fra 1. 

juni ble lonningene justert opp med 8,l 

prosent og i tillegg er det kommet krav 

fra redere og sjololk om bedre fiskepris. 

Klipp- og terdisk tilvirkerne har hatt 

en langt bedre utvikling i år, og det blir 

nå regnet med at de går med overskudd. 

Tuna-avtale 

USA og Canada har undertelkna ei 

avtale om tunafisket på vestkysten av 

det amerikanske kontinent. Avtala gir 

båe land sine fiskarar adgang til å fiska 

i det andre landet sine farvatn og til å 

bruke hamner på båe sider av grensa. 

Canadiske talsmenn seier dette opnar 

for eit auka canadisk tuna-fiskeri. 

Avtala må ratiliserast, og den skal 

gjelde i tre år dersom så vert gjort. Det 

er ingen grunn til å tru at Senatet ikkje 

godtar avtala såvidt vi forstår. 

«Ramoen» i Hull 

-Ramoen. var den forste utanlandske 

frysetrålaren som landa fisk i Hull i år. 

Landinga besto av 415 tonn filet l 

kartongar. Lossarane sette alt inn på at 

lossinga skulle gå fort, og på 19 timar 

var fangsten komen i land. Britane 

subsidierte landinga for å få fiden frå 

det norske fart~yet. og dei er tydelegvis 

svært interessert i å få slike landingar. 

Annonser 80, ÅRGANG 

1. Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publikasjon 

som Mig og samlet gir ajourfØrte og systematiserte 

sammendrag av de niange lover og bestemmelser 

som vedrarer fartøyet og fisket. Aktuelle data 

blir hvert Ar ajourfart for almanakken av de institusjoner 

som stoffet sorterer under. 

2. De hrlige utgaver av uNorsk Fiskaralmanakk* 

anskaffes til brnk om bord i de fleste norske fiskefart~yer 

over 3540 fot. Almanakkens nautiske tabellsystemnyttesvedundervisninginavigasjonfor 

fiskere. 

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Almanakken 

medtas fargeplansjer for data som krever 

farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Månedata 

for de store nordlige fiskefelter. Sj~veisreglene 

komplett og i kommentert sammendrag. Sidetall ca. 

350. 

ALMANAKK 

ml 

Annonsebestillinger mottas 

nå for 1982-utga~en. 

«Norsk Eiskaralmanakk» utgis av Selskabet for dc norske Fiskcriers Frcmme. 

Utgaven lar 1982 er 80. Argang i ubrutt rekkefelge. Tekniske data og andre 

opplysninger om annonser faes ved henvendelse til Dere8 byra eller direkte til 

Selskabeb forlegger: 

A.S NORDANGER FORLAG 

POSTBOKS 731, Sml BERGEN. TELEFON (DS) 311 312 

480 F. G. nr. 14, uke 31. 1981

F.G. oversikt over fisket 13.7.-26.7.: 

Disp. - og bra fiske 

Fiskarane i Finnmark fekk som kjent 

dispensasjon frå fiskestoppen i juli, og 

fisket har vore jamnt bra samanlikna 

med tidlegare i år. Bugøynes og Vadsø 

kan derimot ikkje melde om fiske i 

denne perioden heller og i Kjøllefjord er 

det framleis fellesferie. 

Fløytiinelisket gav fangstar frå 100 til 

300 kg. første veka. Veka etter var 

fangstane nede i 50 kg på stampen i 

Mehamndistriktet, medan dei andre 

hamnane hadde same resultat som 

veka før. Fangstane består berre av 

hyse. 

På snurrevad vart det leke fangstar 

på frå 1 000 til 11 000 kg i Berlevågområdet 

i veke 29. Veka etter var fangstane 

frå 3 500 til 8 000 kg i same 

området. Til Båtsfjord kom det inn 

snurrevadfangstar på frå 3 000 til 

7 000 kg i veke 30. Snurrevadfangstane 

inneheld for det meste hyse, med 

det sleng ein og annan torsk innimellom. 

På juksa derimot vert det berre teke 

torsk. Fangstane låg gjennomsnittleg 

på mellom 400 og 500 kg første veka. 

Toppfangsten til Mehamn var 800 kg 

på maskina. Veka etter gjekk fangstane 

nok0 ned. gjennomsnittleg mellom 

200 og 500 kg. Dei beste fangstane 

kom inn til Båtsljord. 

Ein seinotfangst på 90 tonn til Vardø 

i perioden. 

Veka etter var resultatet 4 tonn. Juksafisket 

utanfor Brønnwsund gav fang- 


(

. .b 

. . . 

L' 

-. n 

- I .:. 

,..l - 

Fiskets Bang 

J 

Verdensfangsten 1979: 

Japan fremdeles verdens største 

f iskerinasjon 

1979 tallene over verdens fiskerier viser en ny fangst-topp 

både for innenlandsfiske og sjøfiske. Dette går fram av 

FAO's fiskeristatistiske årbok for 1979. 

Sammenlignet med 1978 og 1977utgjorde verdensfangsten 

i 1979 (1000 tonn levende vekt): 

1979 1978 1977 

Innlandsfiske ............... 7.480 7.127 7.364 

Sjøfiske ................... 63.807 63.421 61.806 

I alt ....................... 71.287 70.548 69.170 

Tallene omfatter fisk, skalldyr, muslinger og andre sjødyr 

utenom sjøpattedyr. Sjøplanter, som for eksempel tang og 

tare, er ikke med i tabellen. 

De starste nasjoner etter fangstmengde 1977-79 

Oversikten over verdens største fiskerinasjoner etter 

fangstmengde, viser at Norge ligger på sjette plass. 

Alaska pollack topper lista over mest fanga fiskeslag. 

Chilenske sardiner er komet opp på andre plass foran lodda. 

Det er blitt fanga omlag dobbelt så mye chilenske sardiner i 

1979 som i 1978, mens ilandført kvantum av lodde er gått 

ned med nesten 200.000 tonn. Enda større nedgang har 

fangsten av spansk makrell vært utsatt for. Fra 1978 til 1979 

gikk totalfangsten i verda ned med omlag 300.000 tonn. 

Nedover på lista finner vi etter disse fiskeslaga, atlantisk 

torsk, japanske sardiner, peruviaiisk ansjos, chilensk hestmakrell 

og kolmule. Fangsten av kolmule er mer enn. 

fordobla på dette året og kolmule er det fiskeslaget som har 

hatt størst okning i fangsten. 1.122.720 tonn i 1979 mot 

556.457 tonn året før. 

1979 1978 1977 

Nr. 1000 tonn Nr. 1000 tonn Nr. 1000 tonn 

Japan ................................................ 

Sovjetsamveldet ....................................... 

China ................................................ 

Peru ................................................. 

USA .....................,........................... 

Norge ................................................ 

Chile ................................................. 

India ................................................. 

Republikken Korea ..................................... 

Danmark ............................................. 

Indonesia ............................................. 

Thailand .............................................. 

Island ................................................ 

Filippinene ............................................ 14 

Canada ............................................... 15 

Folkerepublikken Korea ................................. 16 

Spania ............................................... 17 

Vietnam .............................................. 18 

Mexicn ............................................... 19 

Brasll ................................................. 20 

Andre land ............................................ 

Verdensfangst ......................................... 

Beregnet av FAO. 

Mitterand og kamskjell 

Det franske presidentvalget får også 

innvirkning på prisen skotske liskarar 

får for sine kamskjell. Prisane er no 

nede på same nivå som for tre år 

sidan. nok0 som har fert til at skotske 

fiskarar har landa større kvanta for å 

drive meir Iønsamt. Til no har marknaden 

teke imot del auka landingane, 

men delte kan ikkje gå så særleg 

mykje lengre med økonomiske nedgongstider 

i Europa. I tillegg kjem at 

det er komne billege japanske skjell på 

marknaden og sist men ikkje minst at 

pundet ikkje står like sterkt som tidlegare. 

Prarveutslipp av olje 

Norsk oljevernforening for operatorselskaper. 

NOFO, har søkt Statens Forurensingstilsyn 

om utslippstillatelse for 

500 kubikkmeter råolje i posisjon 59" 

30' nord og 3" 10' aust. Utslippet, som 

skal være I forsøksøyemed er planlagt 

utført siste uka i sepember eller første 

uke i oktober. Som alternativt ut- 

slippssted foreslår NOFO Haltenbanken. 

NOFO søkte opprinnelig om å få 

gjennomføre dette forsoket i slutten av 

mars i år, men seknaden ble da avslått 

på bakgrunn av uttalelser fra blant 

annet havforskerne. 

Under forsøkene vil flere typer oljeoppsamlingsutstyr 

bli utprovt, blant annet 

to oljeopptakere fra Frank Mohn. 

en oljeopptaker fra Thune & Eureka. en 

oljetrål av ny type som opereres av 

Program for Oljeberedskap, Fiskebøl 

lensen og NOFI lensen. 


LÅN & L0YVE- 

I 

277 000 til markedsføring 

av reker 

Fiskerinæringens Informasjonskontor 

for Reker har fått 277 000 kroner 

i effektiviseringsmidler. Pengene 

skal brukes tii å dekke halvparten 

av kostnadene li1 reklameframstøt 

for reker ferste halvår i år. De ulike 

markedstiltakene for reker kostet 

første halvår i år altså 554000 

kroner. 

Fiskeomsetningsfondet 

Ombygd «Vestliner» 

MIS "Vestlinern, SF-90-V, har fått 

påbygd shelterdekk og har gjenomgått 

ombygging. Fiskeridirektøren 

har etter det endra lastekapasileten 

til 6 900 hl. Kapasiteten er endra 

mellom anna som erstatning for m/s 

*Vestliner,*, SF-27-V, som er trekt 

ut av ringnotfisket. ~~Vestlinern kan 

etter dette ikkje levere større turfangst 

enn 6 900 hl. 

Pr. 15. juli har det kome inn tolv eigar til 112 

søknader om lån til Fiskeomselni- «Langtind» 

nigsfondet 1981. Sju av søknadane 

var om lån til fiskebil, dei andre til Magne Johansen, Skjewøy, har 

utbetringsarbeid i fiskeforrelningar. fått leyve til å overta ein halvpart i 

Fiskeomsetningsfondet har for ti- mls wLangtindn, T-572-5. langda 

kring 350 000 kroner til disposi- tind. er på 57 fot og 24,93 brt. 

sion. 

Loddefisket åpner 

neste uke 

Flsket ener lodde I det nordøstlige Atlanterhavet 

og i Barentshavet hpnes 17. 

august har Flskerldeparlementet bestemt. 

Arets norske sommerloddekvote er 

ph 410.000 tonn (4.230.000 hl.). Det er 

omlag det samme som i fjor. Kvoten vil 

bl1 fordelt p6 farlayene ener en nærmere 

bestemt fordellngsnakkel. Farieyer som 

er phmeldt til flsket ener slld l Skagerak 

og makrell I Nordsjwn I hr vll Ikke bl1 

tlldelt sommerloddekvote, og fariey som 

Ikke har beavnt flsket innen 18. september 

vil ikke% delta. 

Det norske flsket ener lodde i liskerisonen 

ved Jan Mayen begynner den 10. 

august. Den norske kvoten er p6 80.115 

lonn (826.000 hl.). Fiskerldlrektaren kan 

stoppe flsket n6r totalkvoten er beregnet 

oppllsket. Ingen fartey IBr gjennomfere 

mer enn en tur til loddefeltene ved Jan 

Mayen. En eventuell restkvote vil bl1 

fordelt ener loddtrekning. Fariey som er 

pimeldt t11 sildefisket l Skagerrak eller 

markrellfisket i Nordsjeen vll ikke kunne 

delta ved Jan Mayen. 

Fiskets Gang er det eneste offisielle blad for norsk fiskerinæring. og blir 

utgitt hver 14. dag. 

I Fiskets Gang vil en finne variert stoff om norske fiskerier. reportasjer 

og intervju, detaljert statistikk over ilandbrakfe fiskekvanta og eksport av 

fiskeprodukter. 

UTGITT AV FISKERiDIREKTØREN Fiskets Gang inneholder alle nye lover og bestemmelser i forbindelse 

Postboks 1851186 

med norske fiskerier, meldinger fra Fiskeridirekteren og andre meldinger 

5001 BERGEN av interesse i forbindelse med fisket. 

TELEFON (05) 23 03 00 

Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utviklingen 

av fiskebestandene og resultater fra forseksfiske finnes ogsA i Fiskets 

Gang. 

I spalten

- 

- 

- 

- 

Ilandbrakt flsk i Noraes - R&flsklaas - distrikt I tiden 111-1217 1981 etter Innkomne slutisedler. Tonn r8fiskveki 

(Tilvirket fisk er omregnet til rafiskvekt. Biproduktene er ikke med i tabellene). 

Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1981 brukt til 

Fiskesori 2916-5ii 6-1217 pr. 13ii pr. 12ii Fersk Frysing Salling Henging Herme- Dyre- og Mei og 

1980 1981 tikk fiskefor olie 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

Pnssone 1/2 - Finnmark' 

Skrei - o 

Torsk.. ............... 990 $55 48 671 42 397 1 328 22495 6634 11 842 95 4 - 

................. - - - o - 

p 

Hyse ................. 517 334 8064 5 502 260 4 879 18 346 O 

Sei ................... 242 538 3 018 2 922 12 1 268 564 1 078 - - 

Brosme ............... 22 12 330 284 3 12 49 220 - 

Lange ................ 1 O 9 4 O 3 O - 

Biålanae .............. O - 2 1 1 O - 

" 

Lyr ................... 

- - - Hvittina - ............... - - o - - - - 

Lvsina . " ................ 

Kvelte ................ O O 15 13 12 1 - 

Blåkveite ............ 20 9 203 228 32 196 - - 

Rsds~efte ........... 8 14 49 38 21 17 - - 

Div. fiyndrefisk ......... - - - - 

Steinbit ............... 88 17 553 592 13 408 2 - - 169 

Uer .................. 3 3 513 389 208 178 2 - o Rognkjeks ............ - - - - 

Breiflabb .............. - - - - - - - - 

Makreiislerje .......... - - - 

Brugde ............... - - .. - 

Pigghå ............... - - - - - - - 

Skatelflokke .......... - 4 4 - - - 

.................... - 

Akkar ................ - - - - - - - - - 

- - 

- - - - - 

- - - 

Reke ................. 717 462 6868 8518 - 8 518 - - 

Annet os uspesifisert ... - - - - - 

Ialt .................. 2 607 1 945 68295 60891 1 891 37973 7273 13487 95 173 

Prissone 3 - Troms2 

Torsk.. ............... 376 525 31 633 42562 1 041 8842 21 720 10941 19 

Skrei ................. - - - - - p 

Ai - - - 

Hyse ................. 28 25 3 592 4 730 675 3 504 33 509 9 - 

Sei ................... 231 214 3006 4113 61 1 881 635 1 536 1 - 

Brosme ............... 21 52 1 135 1 208 21 5 196 963 23 - Lange ................ o I 74 44 o 1 33 9 - 

Blallange .............. O O 19 17 O O 8 9 Lyr ................... O - - - - - 

Hvitting ............... - 26 - - 

Lysing ................ - - O O - - - p 

Kveite ................ O 1 25 34 32 2 - - - - 

Biakveite ............. 5 10 199 331 15 309 1 6 Rsdspette ............ O 9 4 4 O - - - - DIv. flyndrefisk ......... - 1 - - - - - - 

Steinbit ............... 14 69 418 436 48 368 20 

Uer .................. 24 14 896 862 288 560 10 4 Rognkjeks ............ O O - - - - - 

Breiflabb .............. - 1 1 - o 

p 

Makrellsferje .......... - - - - - Brugde ............... - - - - - - - 

Pigghå ............... - - - 

Skatelflokke .......... - 1 O 1 - - - - 

o - - - - 

.................... - o 

AI -- p 

Ialt .................. 1 622 1 149 48318 62715 2 185 23845 22836 13967 83 - 

Priss. 4/56 - Nordland3 

Torsk. ................ 387 126 25224 21 564 2099 7495 7 186 4624 160 - Skrei ................. - 20921 38453 312 1639 19736 16721 45 Hyse ................. 58 82 8 160 9299 1 948 6 539 5 503 305 Sei ................... 155 72 10908 10368 411 5034 1034 3795 95 - - 

Brosme ............... 151 131 3403 2453 44 2 380 2019 9 - 

Lange ................ 14 15 677 534 5 35 349 145 O 

Blålange .............. 13 1 143 190 1 7 128 55 p - 

Lyr ................... 1 1 36 33 28 3 1 1 - 

Hvitting ............... - .- p d 

Lysing ................ - Kveite ................ 1 1 82 45 41 4 - - - - 

Blikveite ............. 48 15 402 311 85 212 1 14 R&spette ............ O 2 42 66 23 43 - - O - Div. flyndrefisk ......... O - 4 1 1 O Steinbit ............... 6 2 177 127 38 89 - O O p Uer .................. 24 30 1335 1251 494 745 l0 - 2 - Rognkjeks ............ - O - -

- 

O 

Uke 1 Uke 2 I ai1 Kvanta 1981 brukl til 

Fiskesort 2916-5l7 6-12n pr. 1317 pr. 12n Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyre- og Mel og 

1980 

~~~ 

1981 tikk hskefor oie 


Breiflabb .............. 1 O 27 32 18 13 - - - 

Makrelislorje .......... 

Brugde ............... 

Pigghå ............... 

SkateiRokke .......... 

AI .................... 

Akkar ................ 

Krabbe ............... 

Hummer .............. 

-'",.,-r" .............. 

Reke ................. 13 4 322 309 101 202 6 

Annet og uspesiliserl ... 9 15 367 245 1 74 - 168 - 

l all .................. 881 501 72 254 85 295 5 652 22 147 28 830 27 863 629 174 - 

Prissone 7/8 - Trondelag' 

Torsk ................. 97 103 2 560 3 020 720 282 1 154 849 15 - 

Skrei ................. - - - 175 174 

1 - o - Hyse ................. 5 4 513 520 388 104 2 13 13 - - 

Sei ................... 26 49 2 653 4032 183 512 406 2922 8 - - 

Brosme ............... 18 16 752 579 12 180 387 - 

Lange ................ 5 6 487 357 3 O 189 164 O - 

BIUange .............. 1 12 292 280 2 O 196 81 - - 

Lyr ................... 2 5 100 103 80 8 3 6 6 - p 

Hvitting ............... 

Lysing ................ 

Kveite ................ 

Blåkveite ............. 

Rodspette ............ 

Div. fiyndreflsk ......... 

Steinbit ............... 

Uer .................. 

Rognkjeks ............ 

Breiflabb .............. 

Marl

- 

- 

p - 

- 

Fisk brakt i land I tiden 1. januar-12. jul1 1981 i distriktene til felgende salgslag. 

Uke 1 Uke 2 I alt Kvanta 1981 brukt til 

Fiskesort 2916 12/7 pr. 13n pr. 12ii Fersk Ftysing Salting Henging Herme- Dyre- og Mel og 

1980 1981 tikk liskefor olje 

Skagerrakfisk S/L 


Torsk ................. 33 - 694 897 432 229 236 - - - 

Skrei ................. - - - 

b 

A 

Hyse ................. 2 - 132 172 94 71 7 - 

Sei ................... 130 818 1151 490 186 476 - - - 

Brosme ............... O - 6 7 1 O 6 - - 

Lange ................ 10 137 173 28 6 140 - - 

Blålange .............. O - 2 2 O O 2 - 

Ly r ................... 7 455 503 397 96 9 - 

Hvitting ............... O - 7 23 4 19 - - - - 

Lysing ................ - - - 

Kveite ................ O - 4 6 6 - - - 

Blåkveite ............. - - - - - - - 

p 

Rødspette ............ O - 2 3 3 - - 

Div. fiyndrefisk ......... 1 17 38 38 - - - - 

Steinbit ............... O - 4 4 4 m - - - 

Uer .................. O O 1 1 

- - 

Rognkjeks ............ - - - - - - - - 

Breiflabb .............. 1 - 29 38 38 - - - - 

Makrelislorje .......... m - - 

Brugde ............... - - - - - - - - - 

Pigghå ............... 17 - 153 123 123 w - - - 

Skale/rokke ........... O 13 18 18 - - 

Ai .................... 1 o - 23 28 28 A - 

Akkar ................ - - - - - - - - 

Krabbe ............... - - - 

Hummer .............. - - 2 2 2 - 

Sjokreps .............. - - 6 3 3 - - - - - 

Reke ................. 28 - 1920 1837 284 26 - 1 527 

Annet og uspesifiseti ... 9 - 276 236 236 - - - - 

l alt .................. 247 - 4 699 5263 2228 634 874 1527 - - 

Rogaland Flskesalslag S/L 

Torsk ................. 47 534 553 298 57 196 3 - - 

Skrei ................. - 634 153 74 10 58 11 Hyse ................. 12 - 180 320 315 1 3 - Sei ................... 451 2223 2534 1159 713 662 - - 

Brosme ............... 3 - 46 47 12 1 35 - - - - 

Lange ................ 15 120 141 21 1 119 - - 

Blålange .............. 1 6 6 2 O 4 - - 

Lyr ................... 16 - 203 303 245 52 5 - - 

Hvitting ............... O 8 14 14 - - - - - 

Lysing ................ 5 107 84 84 - - - - 

Kveite ................ O - 3 1 1 - - - - 

Biåkveite ............. - - - - - - 

Rødspette ............ 1 3 5 5 - - - 

Div. flyndrefisk ......... 1 - 6 4 4 - - - 

Steinbit ............... 1 5 5 5 - - - - 

Uer .................. O 4 4 2 - 1 - Rognkjeks ............ - - - - - - - - - 

Breiflabb .............. 6 - 70 78 78 - - - - 

Makrelislorje .......... - - - - - 

Brugde ............... - - - 

p - - 

Pigghå ............... 34 - 566 497 497 - - - b - 

Skalelrokke ........... 1 21 12 12 - - - 

Al .................... - - o - - - - 

Akkar ................ - - O O - p - - 

Krabbe ............... 18 - - - - Hummer .............. - - 9 1 1 - - - 

Sjokreps .............. O 1 1 1 - Reke ................. 52 - 670 858 858 - - - - - 

Annet og uspesifisert ... 2 71 51 47 4 - - - 

I all .................. 647 5 507 5 670 3 736 839 1 074 22 - - - 

S/L Hordafisk 

Torsk ................. 6 - 152 211 112 59 40 - - 

Skrei ................. - - - - - - 

Hyse ................. 2 - 39 108 85 23 - - - - 

Sei ................... 47 3 420 4385 413 2 903 1 069 - Brosme ............... O - 82 143 25 2 17 99 - - 

Lange ................ 20 208 357 74 - 283 - - Blålange .............. O - 30 15 12 1 2 - - 

Ly r ................... 2 - 20 67 60 6 1 - - - 

Hvitting ............... - - - - Lysing ................ O - 12 5 5 - - - 

Kveite ................ O - 4 3 3 - - - 

Blåkveite ............. 1 - - Rødspette ............ O - 3 2 2 - - - - - 

Div. flyndrefisk ......... O - 2 1 1 - -

- 

- 

- 

Uke 1 Uke 2 I alt Kvanta 1981 brukt 111 

F~skesort 2916 1W pr. 1317 pr. IW Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyre- og Mel og 

1980 1981 tikk fiskefor olje 


Steinbil O - 4 3 3 

............... - - - Uer .................. O O 6 2 2 Rognkjeks ............ - Breiflabb .............. O 9 11 10 O - - - Makrellslarje .......... - Brugde ............... - - - - - - - - Piggha ............... 12 - 186 109 109 - ........... 

1 

katelrokke 5 - 36 24 2 22 - I .................... - - - - - - - - 

Akkar ................ - o 

Krabbe ............... 6 ,- - 6 - - - - 6 - - 

Hummer .............. 4 2 2 - - 

Sjekreps .............. O - 1 O O 

Reke ................. O -. 159 10 10 - - - - 

Annet og uspesifiserl ... 3 - 27 25 14 10 - - 

l all .................. 104 - 4 403 5 487 942 3026 1 415 99 6 - 

Sogn og ijordane Fiskesalslag 

Torsk ................. 13 - 620 2427 270 218 1 377 562 Skrei ................. - - - - - - - 

Hyse ................. 7 - 113 207 169 ' 23 15 - 

Sei ................... 538 - 9 085 11 239 612 5580 2257 2790 Brosme ............... 200 801 1055 - 10 679 366 - - - 

Lange ................ 970 772 2942 975 1562 405 

Blilange .............. 96 - 334 334 - 

Lyr ................... 8 38 92 91 

1 - - - 

Hvitting ............... - - - - - 

Lysing ................ 1 2 1 1 Kveite ................ - M 

O 5 2 3 - - 

Bl&kveite ............. 

- - - 

Radspetle ............ - 2 2 Dlv. flyndrefisk ......... - O O - - 

Steinbit ............... - 1 1 - - - 

Uer - h 

.................. 6 6 O 4 2 

Rognkjeks ............ - - - - 

M 

Breiflabb .............. - - - - Makreilstarja .......... - - - Brugde ............... - - - - 

Piggha ............... 6 132 146 146 - - - - - 

Skatelrokke ........... 12 - 46 88 - . 88 

AI .................... - - - - - - Akkar ................ - - - Krabbe ............... - - - 

Hummer .............. - O O - - 

Sjakreps .............. - - Reke ................. - - - - - 

Annet og uspesilisert ... 18 - 122 121 1 117 - 1 - 

lall .................. 1 868 - 11 735 18666 2271 6044 6211 4 138 - 1 

Sunnmare og Romsdals Fiskesalslag 

Torsk ................. 230 - 18070 21 865 2435 5955 12675 700 100 - 

Skrei ................. 

Hyse ................. 

Sei ................... 

Brosme ............... 

Lange ................ 

Blalange .............. 

Lyr ................... 

Hvitting ............... - - 

Lysing ................ - - - - - - - 

Kveite ................ - - 130 80 10 70 

- - BlAkveite ............. - - - - - 

RBdspette ............ - - - - - 

Div. flyndrefisk ......... - - - - 

Steinbit ............... - 

- - 

Uer .................. - 220 1 230 1 170 60 Rognkjeks ............ 

- - 

.............. 

- - - - 

Breiflabb - - - - - Makrelisterje .......... - h - 

Brugde ............... - - - - - - 

Pigghi ............... - - 

- Skatelrokke ........... 30 20 20 - - 

Al .................... - - - - Akkar ................ - - - - - - 

Krabbe ............... - - 

Hummer .............. - - - - - - - 

Sjakreps .............. - - - 

Reke ................. 190 - 1 225 1 520 1 520 - 

Annet og uspesilisert - - - - - - - M 

... 

I alt .....:............ 1 480 - 53065 65520 8 125 18480 27845 10470 600

Fisket etter sild. brlslina. makrell oa - industrifisk Dr. 2617 1981 

v. 

I uken I uken I alt Kvanta 1981 brukt til 

13-1917 20-26ii Pr. 27ii Pr. 26ii Fersk Frysing Salling Herme Dyre- og Mel og 

1981 1981 1980 1981 Eksport Innenl. Konsum Agn tikk fiskefor olje 

Feitsildfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

sa@sIag 

(Nord for Stad) 

Feit- og smisild 

Nordsiesild ..... 

Kystbrisling ..... 

Havbrisling ..... 

Makrell ......... 

Vinterlodde ..... 

Sommerlodde ... 

Øyepii ......... 

Tobis .......... 

Kolmule ........ 

Hestmakreli ...... 

. --- 

Sildesalslag 

(Ser for Stadt) 

Vintersild ....... 

Feit- og småsild 

Nordsj0sild ..... 

Kystbrisling ..... 

Havbrisling ..... 

Vinterlodde ..... 

Sommerlodde ... 

Øyepål ......... 

Tobis .......... 

Kolmule ........ .... -, ... 

Ialt ............ 3119 4214 369829 292413 608 254 1589 - 360 496 3686 285419 

Norges 

Makrellag WL 

(Ssr for Stad) 

Makrell ......... 661 765 27 730 6 629 746 1 375 3365 1 069 - 1 73 

O 

Hestmakrell ..... - - - - - .- - 

I alt ............ 861 755 27 730 6629 746 1375 3365 1069 1 73 O 

Samlede kvanta: 

Vintersild ....... - 884 744 202 254 19 270 

Feit- og småsild - 797 249 16 24 - 207 - 3 - 

Nordsjesild ..... 278 279 - 2 020 406 - 1566 4 - 43 

Kystbrisling ..... 505 5 578 - 4 - 1 496 77 

Havbrisling ..... 50 755 372 - - - 372 - 

Makrell ......... 670 776 31 519 7624 746 1 398 3 403 2 002 1 1 73 o 

Vinlerlodde ..... - 564361 792894 15514 - 

1069 4 227 772084 

Sommeriodde ... - - - - - 

Øyepål ......... 864 1889 85 277 47 537 - - 

2481 45056 

Tobis .......... 1981 1 514 121 088 49441 - 

49 441 

Kolmule ........ 

145252 162382 - - - 

- 970 161 412 

Hestmakreil ..... - - - 4 - - - - 4 

...... - 

Polartorsk - - - - - - - 

Ialt ............ 3 793 4 990 999 939 1063844 16 868 1 668 5 016 2 002 482 1 566 8 205 1 028 036 

Av fjordsild ble det i ukene brakt i land O tonn, og pr. 26n 1981 538,4 tonn. 

Omregningslaktorer kg 

1 hl fersk sild ............ 93 

1 hl fersk lodde .......... 97 

1 hl fersk poiartorsk ...... 97 

1 hlfersk oyepål ......... 100 

Conversion lactors kg 

1 hectoiitre fresh herring . . 

1 hectolitrefresh capelin . . 

1 hectolilre fresh polar 

wd .................. 

1 hectolitre fresh 

Norway pout .......... 

Omregningslaklorer kg 

Conversion lactors kg 

93 1 hi fersk tobis ........... 100 1 hectoiitre fresh sandeel 100 

97 1 hl fersk kolmule 92 1 heclolitre blue whiting 92 

........ 

1 hl havbrisiing 1 hectolilre sprat for meal 95 

97 (oppmeillng) .......... 95 1 skjeppe spral for 

1 skjeppe brisling human consumption ... 17 

100 (konsum) ............. 17 


~~~ ~ .~~ 

Utferselen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar-aprll 1981 fordelt på land 

Etler StatistiskSentralbyrå månedsoppgave 

Vare og land 

Fersk og frys1 sild og 

brisling 

Danmark .............. 

Frankrike ............. 

Nederland ............ 

Vest-Tyskland ......... 

Andre land ............ 

l alt ................... 

.-.-....-..-.. 

Danmark ............... 

Sverige ................ 

Belgia. Luxembourg .... 

Frankrike .............. 

Nederland ............. 

Storbrit. og N.-Irland .... 

Sveits .................. 

vest-~~skland .......... 1 977 

l 

April 

Tonn 

Saltet Bsk ellers 

Fisk, 

Finland .............. 

Sverige .............. 

Frankrike ............ 

Hellas ............... 

Italia ................. 

Jan.- 

April I A~ril Vare og land 

I 

I 1304 

I 

Andre land ............. 

Ialt .................... 

I 

2271 

I 

8380 

Fry8t fisk ellers 

unntaft fileter 

Danmark . . . . . . . 180 313 

Færøyane .............. 

Finland ................ 

Sverige ................ 

Belgia. Luxembourg .... 

Frankrike .............. 

Nederland ............. 

Spania ................. 

Storbr. og N.-Irland ..... 

Sveits .................. 

Vest-Tyskland .......... 

Nigeria ................ 

Israel .................. 

Japan .................. 

Andre land ............. 

Ialt .................... 

- 

1 104 

50 

11 

30 

31 

- 

374 

5 

251 

- 

19 

4738 

96 

6 890 

Fryste fileferav fisk, 

unntaii sild 

Danmark 2 

............... 

Finland ............... 392 

Sverige ................ 391 

Frankrike .............. 54 

Italia ................... 37 

Nederland ............ 

Storbrit. og N.-Irland ... 

Sveits ................. 

Tsjekkoslovakia ....... 

Vest-Tyskland ......... 

Østerrike .............. 

U.S.A. ................ 

Austral-Sambandet .... 

Andre land ............ 

Ialt ................... 

Saltet sild 

I 

Finland ................. 3 

Sverige ................ 17 

Andre land ............ 33 

Ialt .................... 52 

- 

5807 

163 

23 

67 

97 

- 

1 626 

12 

1045 

6372 

373 

4 738 

1 631 

22 267 

11nntaii fileter I I 

~iorbrit. 

64 

955 

506 

1 526 

Spania ............... 

Vest-Tyskland ........ 

Andre land ........... 

Tonn 

Vare og land 

April 

tilberedfellerkon- 

- servert, herunderkaviar 

99 og kaviarenerlign. iluii- 

216 tenlukte kar 

824 Finland 22 

.............. 

652 Sverige .............. 102 

444 Belgia. Luxembourg .. 44 

67 Nederland ........... 4 

79 Storbrit. og N.-Irland .. 54 

I 

Hong Kong .......... 

2 381 Vest-Tyskland ........ 25 

l alt .................. 

I Mali ................. 

Mozamblque ......... 

Sentr.afrikan. republik 

Sor-Afrika ............ 

Torrfisk 

Finland .............. 

Sverige .............. 

Italia ................. 


Benin ............... 

Kamerun ............. 

Niaerla . .............. 

U.S.A. ............... 

Andre land ........... 

l all .................. 

Klippilsk 

Belgia. Luxembourg .. 

Frankrike ............ 

Italia ................. 

Nederland ........... 

Portugal ............. 

Spania ............... 


Angola ............... 

Kongo, Brazzavllle .... 

Zaire ................ 

Ser-Afrika ............ 

Canada .............. 

Domingo-Republikken 

Franske Antiller ...... 

Jamaica 

............. 

Mexico .............. 

NederlandskeAntilier . 

U.S.A. ............... 

Argentina ............ 

Brasil ................ I 

Venezuela ........... 

Andre land ........... 

l alt .................. 

Krepsdyrog blofdyr, 

ikke hermetiske 

Danmark ............ 

Sverige .............. 

Belgia. Luxembourg . 

Frankrike ............ 

Soania .............. 

og N.-Irland .. 

Japan ............. 

Andre lani. .......... 

l alt .................. 

Japan ................ 

Yemen. Folk. R. ...... 

Canada ............. 

U.S.A. ............... 

Austral-sambandet . . 

New Zealand ........ 

Andre land .......... 

Krepsdyrog blofdyr, tilberedt 

eller konservee 

ikke ilufiienlukte kar 

Danmark ............. 

Finland .............. 

Island ............... 

l elt .................. 

Mjolog pulverav fisk, 

krepsdyr eller blotdyr 

Danmark ............. 

Finland .............. 

Sverige .............. 

Belgia, Luxembourg .. 

Frankrike ............ 

Hellas ............... 

Jugoslavia ........... 


Polen ................ 

Storbrit. og N.-Irland .. 

Sveik ................ 

Tsjekkoslovakia ...... 


Ungarn .............. 

Nigeria .............. 

Formosa, Taiwan ..... 

Israel ................ 

Andre land ........... 

l alt .................. 

I Tonn 

490 F. G. nr. 14, uke 31, 1981

Utferseien av viktige flsk- og fiskeprodukter januar-mai 1981 fordelt p& land 

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsop~gave 

Vare og iand Mai I Jan.- 

I I 

- - 

Jan.- 

Mai Vare og land Mai ) Mai ) Vare og land 

Fersk og lryst sild og 

Saltet fisk ellers 

brisling 

Finland .............. 

Danmark ............... 

Sverige .............. 

Frankrike ............. 

Frankrike ............ 

Nederland ............. 

Hellas ............... 


Italia ................. 

Andre land ............. 

Spania ............... 

l alt .................... 


Andre land ........... 

l alt .................. 

Ferskfisk ellers 

Danmark ............... 

Sverige ................ 

Belgia, Luxembourg .... I 

Fn . .- nkrike .......... ....I 

Nederland ............. 


Sveits .................. 


Andre land ............. 

l alt .................... 

Frys1 fisk ellers 

unntan lileter 

Danmark ............... 

Færøyane .............. 

Finland ................ 

Sverige ................ 

Belgia, Luxembourg .... 

Frankrike .............. 

Nederland ............. 

Spania ................. 

Storbr. og N.-Irland ..... 

Sveits .................. 


Nigeria ................ 

Andre land ............. 

l all .................... I 

Fryste fileter av fisk, 

unntan sild 

Danmark ............... 

Finland ................ 

Sverige ................ 

Frankrike .............. 

Italia ................... 

Nederland ............. 


Sveits .................. 

Tsjekkoslovakia ........ 


Østerrike ............... 

U.S.A. ................. 

Austral-Sambandet ..... 

Andre land ............. 

l alt .................... 

Saltet sild 

unntatt fileter 

Finland. ................ 

Sverige ................ 

Andre land ............. 

l alt .................... 

Torrfsk 

Finland .............. 

Sverige .............. 

Italia ................. 


Benin ............... 

Kamerun ............. 

Nigeria .............. 

USA. ............... 

Andre land ........... 

l all .................. 

Klippfisk 

Belgia, Luxembourg .. 

Frankrike ............ 

Italia ................. 


Portugal ............. 

Spania ............... 


Angola ............... 

Kongo. Brazzaviile .... 

Zaire ................ 

Sor-Afrika ............ 

.............. 

I 

Canada 

Domingo-Republikken 

Franske Antiiler ...... 

I Jamaica ............l 

I 

U.S.A. ............... 

Argentina ............ 

Brasil ................ 

iela ........... 

and ........... I 

l alt .................. 

Krepsdyr og blotdyr, 

ikke hermetiske 

Danmark ............ 

Sverige ...........:.. 

Belgia. Luxembourg . 

Frankrike ............ 

Spania ............. 

Storbrit. og N.-Irland .. 

Japan ................ 

Andreiand ........... 

la» .................. 

I 

Krepsdyrog blotdyr, tilbered1 

elierkonserveri 

ikke i lumenlukte kar 

Danmark ............. 

Finland .............. 

Island ............... 

Sverige .............. 

Storbrit. ogN.-Irland . . 


Canada ............. 

Andre land ........... 

Mloi og pulver av fisk, 

krepsdyr eller blatdyr 

Danmark ............. 

Finland .............. 

Polen ................ - 

Storbrit. og N.-Irland .. 1 094 

Sveits ................ 600 

Tsjekkoslovakia ...... 727 

Vest-Tyskland ........ 11 808 

Ungarn .............. 1 100 

Nigeria .............. g0 

Formosa, Taiwan ..... - 

Israei ................ 

4ndreand ..........~ g 

'all .................. 28 568 


- H-7.-. 

I -- 

. . 

&' 

I 

I 

'r- *prioritert blad 

IReturadresse: Fiskets Gs 

;Fiskeridirektoratet 

Postboks 185,5001 Berg 

J( IIIG aIII IIIJG ain beregnet O 

sam skai ipp/se~ge fiskefag 

deg

Fiskets Gang. Nr. 14-1981. 67. årgang

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?