Konseptuell modell og metaforbruk for prosjektet (Trond Are) - NTNU

NTNU 

Forståelse og konseptualisering av 

interaksjon 

Mentale modeller - Intuisjon er gjenkjenning, erfaring og 

schema for handling 

Konseptuelle modeller - velge retning for design 

Metafor - erfaringsoverføring, fordeler/ulemper 

Trondheim, 2001 

http://www.design..ntnu.no/

Mentale modeller 


• Begrepet mental modell ble først utviklet tidlig på 1940 tallet av 

Kenneth Craik. : 

«If the organism carries a «small scale model» of external reality 

and of its own possible actions within it´s head it is able to try out 

various alternatives, conclude which is the best of them, react to 

future situations before they arise, utilise the knowledge of past 

events in dealing with the present and future, and in every way to 

react in a much fuller, safer and more competent manner to 

emergencies which face it.» 




• Brukere utvikler mentale modeller av både seg selv, 

andre, omgivelsene og ting de samspiller med. 

• En mental modell formes vanligvis ved å tolke visuell 

struktur og synlige oppførsel. 

• Produktets oppførsel lærer de basert på tidligere 

erfaring og kunnskap, læring og praktisk prøving og 

feiling. (Norman) 

• ”Riktig” adferd for en situasjon læres og kalles frem 

igjen som et schema når man står overfor en lignende 

situasjon 






Conceptual model 


• A conceptual model is a high level description of: 

– “the proposed system in terms of a set of integrated ideas and 

concepts about what it should do, behave and look like, that will be 

understandable by the users in the manner intended” 

– En overordnet beskrivelse av systemet i form av ideer om hva deet 

skal gjøre, hvordan det skal oppføre seg og se ut, om er forståelig for 

brukere. 



First steps in formulating a conceptual 

model 


• What will the users be doing when carrying out their tasks? 

• How will the system support these? 

• What kind of interface metaphor, if any, will be appropriate? 

• What kinds of interaction modes and styles to use? 

Always keep in mind when making design decisions how the user 

will understand the underlying conceptual model 



Conceptual models 


• Many kinds and ways of classifying them 

• Here we describe them in terms of core activities and 

objects 

• Also in terms of interface metaphors 



Conceptual models based on activities 


• Giving instructions 

– issuing commands using keyboard and function keys and selecting 

options via menus 

• Conversing 

– interacting with the system as if having a conversation 

• Manipulating and navigating 

– acting on objects and interacting with virtual objects 

• Exploring and browsing 

– finding out and learning things 



1. Giving instructions 


• Where users instruct the system and tell it what to do 

– e.g. tell the time, print a file, save a file 

• Very common conceptual model, underlying a diversity of 

devices and systems 

– e.g. CAD, word processors, VCRs, vending machines 

• Main benefit is that instructing supports quick and efficient 

interaction 

– good for repetitive kinds of actions performed on multiple objects 



2. Conversing 


• Underlying model of having a conversation with another human 

• Range from simple voice recognition menu-driven systems to more 

complex ‘natural language’ dialogues 

• Examples include timetables, search engines, advice-giving systems, 

help systems 

• Recently, much interest in having virtual agents at the interface, who 

converse with you, e.g. Microsoft’s Bob and Clippy 



Pros and cons of conversational model 

• Allows users, especially novices and technophobes, to interact with the 

system in a way that is familiar 

– makes them feel comfortable, at ease and less scared 


• Misunderstandings can arise when the system does not know how to 

parse what the user says 

– e.g. child types into a search engine, that uses natural language the question: 

“How many legs does a centipede have?” and the system responds: 



You asked: How many legs does a centipede have? 

Jeeves knows these answers: 

Where can I find a definition for the math term 

leg? 


Where can I find a concise encyclopedia article on ? 

centipedes? 

Where can I see an image of the human 

appendix? 

Why does my leg or other limb fall asleep? 

Where can I find advice on controlling the garden pest ? 

millipedes and centipedes? 

Where can I find resources from Britannica.com on 

leg ? 



3. Manipulating and navigating 


• Involves dragging, selecting, opening, closing and zooming actions on 

virtual objects 

• Exploit’s users’ knowledge of how they move and manipulate in the 

physical world 

• Exemplified by (i) what you see is what you get (WYSIWYG) and (ii) 

the direct manipulation approach (DM) 

• Shneiderman (1983) coined the term DM, came from his fascination 

with computer games at the time 



Core principles of 

Direct Manipulation 

• Continuous representation of objects and actions of interest 


• Physical actions and button pressing instead of issuing commands 

with complex syntax 

• Rapid reversible actions with immediate feedback on object of 

interest 



Why are DM interfaces so enjoyable? 


• Novices can learn the basic functionality quickly 

• Experienced users can work extremely rapidly to carry out a wide range of 

tasks, even defining new functions 

• Intermittent users can retain operational concepts over time 

• Error messages rarely needed 

• Users can immediately see if their actions are furthering their goals and if not 

do something else 

• Users experience less anxiety 

• Users gain confidence and mastery and feel in control 



What are the disadvantages with DM? 


• Some people take the metaphor of direct manipulation too literally 

• Not all tasks can be described by objects and not all actions can be done 

directly 

• Some tasks are better achieved through delegating 

– e.g. spell checking 

• Can become screen space ‘gobblers’ 

• Moving a mouse around the screen can be slower than pressing function 

keys to do same actions 



4. Exploring and browsing 


• Similar to how people browse information with 

existing media (e.g. newspapers, magazines, libraries, 

pamphlets) 

• Information is structured to allow flexibility in way 

user is able to search for information 

– e.g. multimedia, web 



Conceptual models based on objects 


• Usually based on an analogy with something in the 

physical world 

• Examples include books, tools, vehicles 

• Classic: Star Interface 

based on office 

objects 

Johnson et al (1989) 



Another classic: the spreadsheet (Bricklin) 


• Analogous to ledger 

sheet 

• Interactive and 

computational 

• Easy to understand 

• Greatly extending 

what accountants 

and others could do 

www.bricklin.com/history/refcards.htm 



Which conceptual model is best? 


• Direct manipulation is good for ‘doing’ types of tasks, e.g. designing, 

drawing, flying, driving, sizing windows 

• Issuing instructions is good for repetitive tasks, e.g. spell-checking, file 

management 

• Having a conversation is good for children, computer-phobic, disabled 

users and specialised applications (e.g. phone services) 

• Hybrid conceptual models are often employed, where different ways of 

carrying out the same actions is supported at the interface - but can take 

longer to learn 



Oppgave: Mental modell 


Målet med oppgaven er å vise gjennom praktisk erfaring, 

hvor vanskelig det er å overføre et korrekt bilde av din 

egen mentale (og visuelle) modell til andre. Når man 

arbeider i sann tid med språk og direkte kommunikasjon 

er det likevel enklere enn når du bare kan uttrykke deg 

gjennom et produkt og dets oppførsel! 

Kunne vi brukt en annen konseptuell modell for 

interaksjon en dette? 



AmbiSense video (“bobler”) 




Interacting via GPRS enabled cell 

phone… 


• Drawing an elephant by walking round the streets of a city (or other mode of 

transport) and entering data points along the way via the cell phone 

• Example: Brighton and Hove(UK) by J. Wood by foot, track length 11.2km (see 

www.gpsdrawing.com for more examples) 

Fra Preece et.al. 

“Interaction design” 



Making art by recording where 

walking in a city 




Eksempel: Mikronavigering 




Forsøksplan 




Forsøksområde 




Wizard-of-Oz med mobil IT 




Forsøksperson med trådløs PDA 




Tilstandsdiagram 




Skjermbilde 




Interaktivitet 





Metaforer: 

«The metaphor is perhaps one of mans most fruitful 

potentialities. Its efficacy verges on magic, and it seems a 

tool of creation which God forgot inside one of His 

creatures when He made him.» (y Gasset 1925) 






Metaforer: 


• Et blomstrende språk som man vanligvis finner i poesi 

eller dårlige noveller? 

• Nei! 

• Det meste av vår virkelighetsoppfattelse, våre tanker 

og vårt språk er bygd på metaforer. 



Eksempel: 

Argumentasjon tilsvarer krig! 


• Argumenter har forskjellige sider. Synspunkter kan 

forsvares eller angripes. 

• Vi kan samle våre argumenter for å forsvare en 

stilling. 



Eller hva med måten vi snakker om 

tid på? 

• Vi sammenligner den ofte med penger! 


• Vi sparer den, bruker den opp, har for mye eller for 

lite av den og den renner ut mellom fingrene våre som 

sand (gullstøv?) Vi gir noen av vår tid eller lever på 

lånt tid. 



Hva mener vi når... 


• Vi sier at våre synspunkter uttrykker en holdning? 

(Kroppsholdning?) 

• Hva er forresten et synspunkt? 



Metaforer 


• kraftfulle verbale, semantiske verktøy for å overføre 

både overfladiske og dype likheter mellom kjente og 

nye situasjoner. 

• McCormack (1985): «Metaforer kommuniserer ikke 

bare antydninger og ekspisitte meninger, de blir også 

ikoniske objekter gjennom sammensmelting av 

sansene» 

• I.A.Richards: Metaforer er... «borrowing between and 

intercourse of thoughts» 



Fordeler og ulemper... 


• Fordelen: 

– evne til å initiere dannelsen av en brukbar mental modell av 

grensesnittet. 

• Ulempe: 

– Lakoff & Johnson (1980) observerer at metaforer ikke 

innebærer komplett mapping av hver konkret detalj på et 

objekt eller en situasjon over på et annet. Metaforene 

fremhever enkelte egenskaper og undertrykker andre. 

Metafor 

Objekt 



Hvordan kan vi introdusere nye 

funksjoner som ligger utenfor 


metaforens grenser? 

• Sammensatte metaforer eller komposittmetaforer! 

– mennesker har ikke problemer med å gjøre de mentale 

sprangene som skal til for, for eksempel, å ha vinduer på 

arbeidspulten i stedet for bøker! 

• Ved å kombinere metaforer får vi øket fleksibiliteten 

til den virtuelle verden 

– Datamaskinene inneholder massevis av slike kompositt 

metaforer. 

– scroll-bar, meny, vindu, klipp og lim, zoom..… 



Metaforen er virkeligheten 

– Grensesnittet på skjermen ser ut som en arbeidsflate med 

mapper, og filer og en søppelbøtte nede i hjørnet. 


– Tastaturet på datamaskinen ser ut som tastaturet på en 

skrivemaskin 

• Resultatet er at brukeren lærer seg å bruke metaforen, 

ikke produktet. 

• Brukeren danner seg funksjonelle mentale modeller av 

metaforen fremfor strukturelle modeller av systemet. 




Hvordan skaper vi metaforer? 



1: Begynn med selv å sette oss inn i 

produktets virkemåte. 


• Dette innebærer ikke bare hva systemet kan gjøre, men 

også hvilken funksjonalitet som er tilgjengelig for 

brukeren og hvor raskt systemet utfører oppgavene. 

• Det er ikke sikkert all denne informasjonen vil være 

tilgjengelig tidlig i et nyskapende prosjekt. I så fall må 

vi enten eksperimentere med funksjonsmodellene eller 

legge press på den rette ingeniøren som kan gjøre 

verdifulle antagelser. 



2: Identifiser de aspektene ved et 

system eller produkt som mest 


sannsynlig vil gi brukeren problemer. 

• Siden et metafor ikke kan dekke alle aspekter ved 

produktet er det viktig å bruke det der det gjør størst 

nytte. Se etter hvilken funksjonalitet som vil være ny 

for dem. 

– Den beste måten å gjøre dette på er å studere brukere mens de 

gjør lignende oppgaver med andre produkter. 

– Det går også an å beskrive hva du planlegger og se om de 

forstår deg. 

– Eller vise frem prototyper og gjennomføre brukbarhetstester. 

– Alle disse metodene har sine ulemper, men de er bedre enn å 

gjette. 



3: Metaforen må finnes. 


• Se etter hvilke metaforer som allerede er implisitt i 

problemformuleringen. 

– Siden vi bruker metaforer for å beskrive abstrakte konsepter 

finnes det altid noen som gjemmer seg i kulissene 

– Siden funksjonaliteten som regel er definert av mennesker 

med teknisk bakgrunn vil metaforene ofte være uegnet. 

– Det er likevel viktig å definere dem fordi udefinerte metaforer 

kan begrense de variasjonene du kan generere. 

– Bruk de tekniske metaforene som utgangspunkt for 

assosiasjonsrekker og synonymer. 




Evaluering av grensesnitt metaforer 

Når flere metaforer er generert er det på tide å velge en 

av dem for å uttrykke vår nye funksjonalitet... 



Hvor mye struktur gir metaforen? 


• Hvis metaforen gir mange forskjellige assosiasjoner 

hos forskjellige brukere er den lite egnet til å 

kommunisere en bestemt funksjonalitet. 



Anvendbarheten av metaforens 

struktur 


• Hvor stor del av metaforen er faktisk relevant for 

funksjonaliteten vår? Det som er viktigst her er ikke 

hvor mye som er irrelevant, men hvor mye som kan 

lede brukeren ut på feiltolkninger eller gi dem feil 

forventninger. For eksempel; hvis du sammenligner 

radiosending med avistrykking vil brukeren i det ene 

tilfellet tro at informasjonen overføres momentant 

mens det andre tilfellet innebærer en forsinkelse på 

flere timer. 



Representerbarhet 


• Er grensesnittsmetaforen lett å representere? Ideelle 

metaforer har distinkte visuelle og auditive signaler og 

bestemte ord som assosieres til dem 



Egnethet for mottakerne 


• Vil dine brukere forstå den? Hvis de ikke fatter 

poenget er metaforen ubrukelig! Dette er nok et 

argument for å involvere brukere i designprosessen og 

teste ideene på alle steder i utviklingen. 



Utvidbarhet 


• Hvilke andre egenskaper får du med på kjøpet? En 

metafor med en struktur som tillater utvidelse av 

funksjonalitet ved en senere anledning kan være 

nyttig. Det er også verd å merke seg at brukerene selv 

kan utvide betydningen av metaforen og sette 

produktet til å gjøre oppgaver du ikke hadde tenkt på! 




Konklusjon: 

Metaforer fungerer som naturlige modeller. De tillater 

oss ta vår kunnskap om kjente gjenstander og hendelser 

og bruke dem til å gi struktur til abstrakte, mindre 

forståelige konsepter. 

Designere bør søke etter metaforer som støtter brukeren 

på områder hvor brukerens kunnskaper er svakest.

Konseptuell modell og metaforbruk for prosjektet (Trond Are) - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?