Navigare 1 2013

Ny konsernsjef i Hurtigruten:
Satser på sikkerhetsløft – og
Hurtigruten har vært i hardt vær både bokstavelig og økonomisk
de siste årene. Nå satser de på en bedre sikkerhetskultur og
kampanjer som skal trekke turister nordover – også på vintertid.
Bente Amandussen
Redaktør Navigare
Sjøfartsdirektoratet
Det fortalte Daniel Skjeldam
da han etter bare
noen måneder som nyansatt
konsernsjef i Hurtigruten
besøkte Sjøfartsdirektoratet
i Haugesund.
I 2011 svingte det
voldsomt for selskapet.
Mens den direktesendte
tv-serien «Hurtigruten minutt for minutt»
ble en formidabel suksess og en folkefest
langs kysten, opplevde de også den verste
ulykken på flere tiår da skipet MS «Nordlys»
brant og to medarbeidere mistet livet.
Det var også flere mindre ulykker med
grunnberøringer og støt mot kai – hendelser
som var belastende både for omdømme
og økonomi. Undersøkelser i ettertid
kunne tyde på behov for klarere
rutiner på broen og en litt for avslappet
holdning til sikkerhet, fortalte Daniel
Skjeldam.
– Såkalt «complacency» – det å føle
seg trygg nok, er en farlig holdning. Det
må vi for all del unngå om vi skal få til et
skikkelig sikkerhetsløft, advarte han.
SIKKERHETSKULTUR
Som et av flere grep i det kontinuerlige
sikkerhetsarbeidet, iverksatte Hurtigruten
prosjektet «Sikker seilas», der risikoanalyse
er et sentralt virkemiddel.
– Vi har mange gode sjøfolk på våre
skip, og vi er gode på å utnytte deres kompetanse,
men tillit og rapportering er en
utfordring vi må jobbe med hele tiden, sa
den nytilsatte konsernsjefen som tidligere
kommer fra stillingen som kommersiell
direktør i flyselskapet Norwegian.
Luftfarten har en mye større åpenhet
om ting som skjer, mente han. – Jeg tror
den rettergangen det har vært med sjøforklaring
har vært negativt for sikkerhetskulturen
i sjøfarten.
Hurtigruten lar nå sjøfolk som har
vært med på ulykker dele sine erfaringer
med kolleger. Hendelser blir analysert
uten av man er ute etter å plassere skyld
hos den enkelte medarbeider.
– En god rapporteringskultur er noe
vi skal fokusere på. Alle våre sjøfolk skal
føle seg sikre på at det er trygt å rapportere,
for det er veldig viktig at vi har en
kultur der man kan lære av sine feil, sa
Skjeldam.
ØNSKER ÅPENHET: Konsernsjef Daniel
Skjeldam fortalte om sikkerhetskultur i
Hurtigruten da han besøkte Sjøfartsdirektoratet.
FOTO: BENTE AMANDUSSEN
AVVERGE FARE
Selskapet tester nå ut et nytt rapporteringsverktøy
og har begynt på jobben med
å gjøre rapporteringen enklere.
– Det har tidligere vært en del frustrasjon
rundt kompleks rapportering, og
derfor må vi ha en så lav terskel som mulig,
fortalte Skjeldam.
– For å avdekke mulig
fare må vi også rapportere
om det som
kunne ha skjedd. Og så
må vi være gode på å
evaluere rapportene og
flagge de viktigste kritiske
observasjonene,
understreket han.
For å avverge farlige
situasjoner er selskapet
klare på at ansvarshavende
om bord skal få
støtte.
– Selv om vi taper
penger på å ikke gå i
havn, skal det ikke være
noe press fra rederiledelsen.
Det er opp til kapteinen
å avgjøre om
været er for dårlig til å
gå til kai, sa Skjeldam,
og fortalte at de ser på
muligheten for alternative havner som kan
brukes når vinden er for sterk til å legge til.
Dette er et tiltak som har mottatt
blandede reaksjoner – at Hurtigruten
kansellerer anløp har til tider møtt kritikk
blant kystbefolkningen de skal betjene.
«HUNTING THE LIGHT»
Selv om selskapet satser hardt på cruisetrafikk,
skiller Hurtigruten seg vesentlig
fra andre cruiseselskaper på grunn av den
betydningen de har for lokaltrafikken.
Sommer som vinter bruker kystbefolkningen
Hurtigruten for transport, men mens
midnattssola trakk turister sommerstid,
måtte det nytenkning til for å fylle båtene
på vinteren.
– Det kunne tidligere være så lite som
52 | Navigare 1 - 2013