Navigare 1 2013

1983
1980: Instruktør Ulf Heggelund sitter på
instruktørposisjon og overvåker studentaktiviteter
på fire broer, utrustet med datidens
radarsystemer. Fra Arendal Navigasjonsskole i
1980. FOTO: KONGSBERG MARITIME
1983: Fra en maritim skole i Leningrad (St. Petersburg), 1983: Norcontrols system NavSim4, et lasertvisuelt
system som skjøt ut lys slik at andre fartøyer, farleder og fyrlykter kunne antydes og beregnes. Det ble også projisert
en statisk filmet baug som kunne skimtes fra skipsbroen. Systemet, som var utviklet i samarbeid mellom
Norcontrol og Christian Michelsens institutt i Bergen, ble brukt for trening på natt/skumringsseiling.
FOTO: KONGSBERG MARITIME
For eksempel var Tønsberg Navigasjonsskole (en av forløperne
til dagens Høgskolen i Vestfold) ved inngangen til
1960-tallet utstyrt med ett komplett radarsett, seks forskjellige
typer gyrokompass, to ekkolodd, to radiopeilesendere og to
undervannslogger. Trening på instrumenter på land var altså
langt fra noen nyhet med simulatorene. Samtidig var det et savn
at kadetter ikke fikk trent på utstyret i «virkelige» situasjoner, for
det var ingen moderne skolefartøy tilgjengelige. Simulatorene
har møtt mye av dette savnet.
Høgskolen i Vestfold er en av de «modne» simulatorbrukende
skolene. Skolen ligger på Borre i Vestfold, noen minutters
kjøretur unna Kongsberg Maritimes lokaler. Den har en drøyt
30-årig historie som en av de skolene Norcontrol/Kongsberg
Maritime har brukt for å finne ut «hvor skoen trykker». Dagens
kandidater spesialiserer seg innenfor ulike maritime linjer helt
fra bachelornivå, og etter det kan det studeres mot tittelen Master
of Maritime Management. Flere av studentene har bakgrunn
fra fagskole (videregående) og fartstid til sjøs.
Tradisjonelt var sjømannsutdanningen i Vestfold utpreget
rettet mot internasjonal fraktefart. Nå må skolen forholde seg til
at kandidatene også finner arbeid innen offshore. Derfor har
skolen bl.a. en seismikksimulator i samarbeid med PGS (Petroleum
Geo Services).
Et av skolens satsningsområder er samhandlingssimulatoren
SimSam, som er noe annet enn en ren maritim treningssimulator.
Dette er en 360 graders visningsarena for tverrfaglig datavisualisering
av prosjekter og problemstillinger. En transportabel,
modulbasert broutrustning trilles inn etter behov. Med SimSam
tilbyr skolen etter eget utsagn et kraftfullt verktøy for tverrfaglig
interaksjon og innovasjon.
På fredager legger skolens studenter ut på seilaser i brosimulatoren,
med kolleger i tilsluttede rom som bemanner andre skip
i scenariene. Artikkelforfatteren fikk være med på en sesjon i
januar 2013. Her fikk jeg høre at dette er verdifull trening ikke
minst for de studentene som selv har ingen eller begrenset fartstid,
fordi man samhandler med andre som nettopp har dette.
Læring skjer over hele spekteret av sjømannskap, helt ned til
det å snakke tydelig over radio – en viktig ferdighet som det øves
på under simulatortrening.
SIMULATORBRANSJEN
Over hele verden finnes det i dag i dag simulatorsentere ved
maritime fag- og høyskoler. Dessuten er det etablert en rekke
selvstendige simulatorsentre, hvor noen eies direkte av skipsrederier.
Danske Maersk har syv sentre i Danmark, Norge, Storbritannia,
India og Brasil. Tilbudene varierer fra enkelte stasjoner
(moduler) på for eksempel navigasjonsinstrumenter, kran- og
ankerhåndtering og til full broutrustning hvor det visuelle bildet
av skip og omgivelser vises på store skjermer.
Simulatortrening brukes både for dekkspersonell og maskinog
elektropersonell. Profil og kursinnhold varierer – SMSC i
Trondheim markedsfører seg med «Closer to Reality», og at de
legger vekt på menneskelige faktorer i kritiske situasjoner. Derfor
har de også ansatt en egen «Human Factor Manager».
Offshoredreiningen i norsk skipsfart har også resultert i en
spesialisert bransje. Her er Offshore Simulation Centre og Høgskolen
i Ålesund viktige aktører. Foruten det flunkende nye og
Navigare 1 - 2013 | 37