Stressmestring på Krokeidesenteret - LHL

suNN maT fra haveT
Tema
enklere hverdag
stressmestring – du vet
Er du fysisk aktiv 30 minutter om dagen bidrar du til hjertesunnhet.
Det gjør du også ved å koble av en halvtime om dagen. Det bidrar til
å takle hverdagsstresset.
TeksT og foTo Silje Iversen
Noen ganger er det ganske enkelt slik at
en har alt for mye å gjøre, for korte tidsfrister
og for mange belastende livshendelser
å forholde seg til på en gang. Andre
ganger er det mer snakk om hverdagsstresset.
stress oppleves individuelt
Psykolog Svein Folmo er spesialist i klinisk
psykologi og har utarbeidet et program
innen stressmestring, som en del
av Krokeidesenterets hjerterehabiliteringskurs.
Det er stadig flere kvinner på
rehabiliteringskursene, og han påpeker
at mens menn vanligvis knytter stress
til jobben, så beskriver kvinner like ofte
familie- eller andre sosiale relasjonsproblemer
som stressende. Fenomenet
stress er dermed sammensatt, og hver
enkelt person vil ha forskjellige terskler
på hva som oppleves som belastende.
– Kan man gjøre noen grep for å få en
enklere hverdag?
– For å lette hverdagen, må man også selv
se alvoret i situasjonen og gjøre noen aktive
grep rundt sitt liv, sier Folmo. – Du
vil som regel kunne påvirke deler av en
stresset hverdag. Finn ut hvor skoen trykker
og hvor du selv bidrar til et for høyt
stressnivå. Hva kan du gjøre selv, hva er
dine sterke og svake sider, hva er du dårlig
til å takle og hva kan du mobilisere av
ressurser utenfor deg selv; sosial støtte,
praktisk hjelp, økt kompetanse etc.
oppmerksomhetstrening
En viktig del av Folmos stressmestringsprogram
er oppmerksomhetstrening,
som nettopp er en praktisk metode for å
møte hverdagsstresset.
– Kort sagt er dette en metode for å avbryte
og forebygge usunne stressmønstre
som mange har utviklet og blitt så vant
til, at de nærmest styres av en autopilot.
De grunnleggende instruksjonene går ut
på først å lære seg å observere eller bli
svært oppmerksom på egne pustemønstre.
Deretter går en videre med å trene
på å registrere egne kroppsfølelser og
tankeprosesser som er knyttet til stress.
Et viktig poeng er å øve på å stoppe opp
og observere årsaken til stress. Samtidig
skal man godta at man akkurat nå, skal ha
en pause, og derfor prøve å gi slipp på de
tanker og følelser som stresser seg.
– Hvor effektiv er metoden?
– Forskning viser at metoden gir gode
effekter, faktisk i forhold til mange typer
helseproblemer. En kan si det slik at
en ved daglig oppmerksomhetstrening
installerer en autopilot for avstressing.
Det blir ofte sagt at en kan bidra til hjertesunnhet
ved å være fysisk aktiv 30 minutter
pr. dag. Vi kan på samme måte si
at det i forhold til stress er hjertesunt å
koble helt av en halvtime for dagen, enten
det er med oppmerksomhetstrening
eller med andre metoder som en har erfart
fungerer.
24 Det Nytter

est
Indre og ytre stress
Man skiller gjerne mellom to typer
stress. Indre stress er din subjektive
reaksjon; et negativt ubehag som for
eksempel konsentrasjonsproblemer,
bekymringer og søvnløshet. Man har
også de ytre stressfaktorer, som sykdom,
vanskelige arbeidsforhold, langvarige
problemer innen familie, økonomi med
mer. Ytre stress er særlig belastende
dersom du i liten grad opplever at du
kan påvirke eller ha en viss kontroll over
stressmomentet.
Langvarige stressbelastninger er skadelig
på lik linje som usunn mat og et inaktivt
liv. Direkte konsekvenser av langtidsvirkende
stresshormoner er blant annet
dårligere konsentrasjon og hukommelse,
søvnproblemer og redusert immunforsvar.
Over tid kan dette føre til en større
sårbarhet for blant annet hjertesykdom.
Kronisk stress kan med andre ord bidra
til å akselerere sykdomsutviklingen.
Lytter til
kroppens
signaler
– Den største stressfaktoren var alt jeg ikke rakk.
frode halvorsen følte likevel at han hadde det helt greit.
så ga kroppen beskjed om noe annet.
Advokat Frode Halvorsen (56) fikk hjerteinfarkt
på jobb for snart ti år siden.
At han fullførte forhandlingene før han
kom seg på legevakten, sier det meste
om hans tidligere vane til å overse kroppens
signaler. Frode følte seg aldri i
risikosonen for hjertesykdom. Han var
en aktiv og ikke-røykende friluftsmann
med normale matvaner. Da kollegene etter
infarktet regnet hans arbeidsmengde
på over 2 000 timer på 3. kvartalet, ante
han en sammenheng. Det er mer enn det
gjennomsnittlige totale arbeidstimer på
et helt år.
– En god indikator på at det var gått
for langt, var de gangene jeg kjørte de 25
minuttene det tar å spasere på arbeid. 25
minutter ble for mye tidsbruk.
veien tilbake
Infarktet innledet en dramatisk omveltning
for den tidligere så aktive trebarnsfaren.
Hvordan skulle den nye hverdagen
bli? Hvor mye tålte hjertet? Han ble
engstelig for å presse kroppen ytterligere
enn korte spaserturer. Han så informasjonsvideoer
om rehabilitering med
stillesittende, irritable menn og fikk en
lærebok om golf til jul av sine velmenende
barn.
– Etter noen tunge uker, ble omtanken
mer en motivasjonsfaktor til å kjempe
meg tilbake til et aktivt liv igjen, smiler
Frode, som bare var 46 år da han ble
syk. – Friluftsliv og en yrkesaktiv hverdag
var viktig for min livskvalitet, da som
nå. Samtidig innså jeg at jeg trengte flere
pusterom i hverdagen.
Frode fikk plass på Krokeidesenterets
hjerterehabiliteringskurs. I løpet av de
fire kursukene, ble han tryggere på sine
egne grenser, både fysisk og i forhold
til stress. Han tålte jo mye mer enn han
trodde, og med et kompetent personale
og trygge omgivelser turte han å presse
– kan jeg forutse en stresset situasjon, gjør jeg
nå noen grep mens det ennå er tid til å dempe
belastningen på meg, sier frode halvorsen.
seg det lille ekstra. Det var også oppklarende
å snakke med mennesker i samme
situasjon. Han kom hjem fra kurs med en
ny giv og begynte straks å planlegge den
årlige 4-fjellsturen med sin yngste datter.
Det skulle vise seg å ende opp som deres
første 7-fjellstur, bare åtte måneder etter
infarktet.
Frode Halvorsen gikk tilbake til
advokatstillingen sin etter tre måneders
sykmelding. Han begynte rolig og påtok
seg flere arbeidsoppgaver etter hvert. Å
jobbe på et stort kontor med hjelpsomme
kolleger, var nok fordelaktig i dette
tilfellet.
mer fritid
– Hvilke endringer i hverdagen gjorde du?
– Jeg planla tiden min bedre og hadde
flere og mindre delmål. Jeg tok på meg
færre saker, jobbet ikke overtid og tok
meg oftere ferie. En viktig faktor er at jeg
hadde lært meg å lytte til kroppen min.
Kan jeg forutse en stresset situasjon, gjør
jeg nå noen grep mens det ennå er tid til
å dempe belastningen på meg.
Det er nå ti år siden infarktet, og Frode
merker at det krever litt å ikke ramle
tilbake i gamle stressmønstre. Han har
måttet gjøre noen grep et par ganger i
perioden, da han har sett seg falle tilbake
i gamle arbeidsvaner. Nå prioriterer
han også å trene variert og regelmessig.
Han legger ennå inn en ukentlig trening
på Krokeidesenteret sammen med andre
tidligere hjertekursdeltakere.
Hele familien har også engasjert seg
med å tilpasse seg de nye forholdene.
Alle har for eksempel lagt om til middelhavskosthold.
– Jeg er i mye bedre form nå enn tidligere,
sier Frode som er solbrun og opplagt
etter ferie i Karibia og på høyfjellet.
– Golfspillingen skal nok få vente i noen
år til!
Det Nytter 25