May Britt Drugli - God omsorg - Fylkesmannen.no
May Britt Drugli - God omsorg - Fylkesmannen.no May Britt Drugli - God omsorg - Fylkesmannen.no
God omsorg for de yngste barna i barnehagen – hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013
- Page 3 and 4: Barnehage og ettåringen • Å beg
- Page 5 and 6: Barnehagen - ulik påvirkning • I
- Page 7 and 8: Barnehage og utvikling, forts • I
- Page 9 and 10: Barnehageforskningen - kort oppsumm
- Page 11 and 12: Temperament • Temperament påvirk
- Page 13 and 14: Stress, forts • Forhøyet stressn
- Page 15 and 16: Det lille barnet trenger (Grossmann
- Page 17 and 18: Prosessuell kvalitet • Det barnet
- Page 19 and 20: Positivt samspill • Krever erkjen
- Page 21 and 22: Får små barn god nok omsorg i bar
- Page 23 and 24: Kvalitetssikre barnehagestarten •
- Page 25 and 26: God hverdagsomsorg for små barn
- Page 27: Tusen takk for oppmerksomheten
<strong>God</strong> <strong>omsorg</strong> for de yngste barna<br />
i barnehagen – hva skal til?<br />
<strong>May</strong> <strong>Britt</strong> <strong>Drugli</strong><br />
Professor, RKBU Midt, NTNU<br />
Tromsø, 1. februar 2013
Barnehage og ettåringen<br />
• Å begynne i barnehage innebærer<br />
▫ Separasjon fra foreldre<br />
▫ Opphold på et nytt sted<br />
▫ Måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker<br />
▫ Mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner<br />
• Kan være både vanskelig og stressende for barnet<br />
▫ Særlig for barn som trenger mye støtte til å regulere<br />
følelser og atferd<br />
• Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med<br />
frykt når de begynner i barnehagen<br />
• Trenger en nær og tilgjengelig voksen
Små barn har et grunnleggende behov for<br />
(Grossman, 2012)<br />
• Trygghet<br />
▫ Tilknytning 0-2 år<br />
▫ Hjelp til regulering av følelser<br />
• Forutsigbarhet<br />
▫ Rutiner og hverdagsliv<br />
• Rutiner strukturerer tiden for<br />
små barn<br />
• Stabilitet<br />
▫ Stabile relasjoner<br />
▫ Små og stabile grupper – skaper<br />
tilhørighet
Barnehagen - ulik påvirkning<br />
• Ikke enten ”positiv” eller<br />
”negativ” effekt for alle<br />
små barn<br />
• Ulik effekt for ulike barn<br />
▫ Nytt perspektiv innen<br />
barnehageforskningen<br />
(Phillips, Fox & Gunnar, 2011)<br />
• Komplekst samspill<br />
mellom kjennetegn ved<br />
barn, familie, barnehage,<br />
samfunnsfaktorer etc
Barnehage og utvikling<br />
• Barnehagen åpner opp for flere sosiale<br />
erfaringer sammen med barn og voksne<br />
▫ Muligheter for positiv påvirkning i tillegg til<br />
hjemmet<br />
• Krever god barnehagekvalitet<br />
• Krever også at barnehageoppholdet ikke forstyrrer<br />
foreldre-barn relasjonen<br />
• Noen barn er mer sårbare enn andre – må ha mer<br />
optimale utviklingsbetingelser
Barnehage og utvikling, forts<br />
• I de første leveårene – høyre hjernehalvdel i stor<br />
utvikling<br />
• Betyr at barnet ”jobber mye med” å tolke og<br />
bearbeide følelser<br />
• Trenger hjelp til å takle og regulere egne følelser<br />
▫ Nødvendig grunnlag for sosial utvikling og lek<br />
• Barnet blir kjent med seg selv i samspill med<br />
nære voksne<br />
▫ Foreldre<br />
▫ Barnehagepersonal
Barnehage og utvikling, forts<br />
• Små barn trenger hjelp for<br />
beskytte seg mot<br />
overstimulering fra miljøet<br />
• Blir lett overveldet når mye<br />
skjer på en gang<br />
▫ Eldre barn, høyt tempo,<br />
hastige skifter, mye støy osv<br />
▫ Har med sosiokognitiv<br />
kapasitet å gjøre
Barnehageforskningen – kort oppsummert<br />
• For <strong>no</strong>en barn - barnehage en viktig ressurs<br />
• For <strong>no</strong>en barn - barnehagen kan være en<br />
risikofaktor<br />
▫ Dårlig kvalitet<br />
• Særlig når annen risiko også er tilstede<br />
• Kummulativ effekt<br />
• For mange barn - barnehagen spiller en<br />
mindre rolle for deres utvikling<br />
• <strong>God</strong> foreldre<strong>omsorg</strong> betyr aller mest<br />
• Livskvalitet her og nå er uansett viktig –<br />
mange timer
Trenger mer kunnskap om<br />
enkeltbarnet<br />
• Hvorfor de daglige erfaringene i barnehagen<br />
virker forskjellig på ulike barn – må forstå<br />
dette bedre<br />
▫ Virker trolig inn<br />
• Barns temperament<br />
• Barns evne til å regulere stress<br />
• Barns spesielle behov<br />
▫ Tidlige erfaringer påvirker utviklingsløp i<br />
positiv eller negativ retning – nåtid ”veves inn<br />
i fremtiden” – det har <strong>no</strong>e å si hvordan barn<br />
har det i barnehagen
Temperament<br />
• Temperament påvirker barnets typiske måte å<br />
reagere på – særlig når vansker skal takles<br />
▫ Barn med sterke og negative følelser<br />
▫ Barn som er engstelig og tilbaketrukket<br />
• Begge disse gruppene har behov for særlig god<br />
barnehagekvalitet<br />
▫ Sterkt påvirkbar både i positiv og negativ retning<br />
(Pluess & Belsky, 2009)
Stress<br />
• Cortisolnivå<br />
▫ Fysiologisk respons på<br />
stress<br />
▫ Påvirker hjernen<br />
• Normal utvikling i løpet av<br />
dagen<br />
▫ Barnehagedager vs<br />
hjemmedager<br />
• NOEN små barn har et<br />
cortisolnivå som viser at<br />
for dem er det krevende å<br />
være i barnehagen<br />
▫ Ingen <strong>no</strong>rske studier!
Stress, forts<br />
• Forhøyet stressnivå<br />
▫ Hos 1 og 2 åringer<br />
• Barnehagen bedre tilpasset eldre barn?<br />
▫ Når generell barnehagekvalitet er dårlig<br />
▫ Når barn har lange dager i barnehagen<br />
▫ Når barnegruppene har over 14 barn<br />
▫ Når personalet har en påtrengende og<br />
kontrollerende <strong>omsorg</strong>sstil<br />
▫ Når dagen er preget av mange strukturerte<br />
og voksenstyrte aktiviteter<br />
▫ Når det er mye tid i stor-gruppe
Hva reduserer stress?<br />
• 1 åringer - gode<br />
relasjoner mellom<br />
personal og barn<br />
▫ Sensitivitet og<br />
tilknytning<br />
• 2 åringer - voksenstøtte<br />
til å mestre jevnalder<br />
relasjoner<br />
▫ Inngå i lek + takle<br />
konflikter
Det lille barnet trenger (Grossmann, 2012)<br />
• At en voksen som barnet stoler på er<br />
tilgjengelig akkurat når det trengs<br />
▫ Særlig når barnet føler seg truet eller redd<br />
• Er det slik - dagen gjen<strong>no</strong>m i barnehagen?
Strukturell kvalitet – sentrale<br />
faktorer for de yngste barna<br />
▫ Ikke mer enn 3 barn pr. voksen<br />
• Viktig for sensitivitet i samspillet<br />
▫ Ikke for store grupper<br />
▫ Ikke for stor aldersblanding<br />
▫ Trygt og stimulerende miljø (på de små barnas egne<br />
premisser)<br />
▫ Utdanningsnivå<br />
• Faglig forankring og fokus<br />
▫ <strong>God</strong>t arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav<br />
tur<strong>no</strong>ver<br />
• <strong>God</strong>e vikarordninger<br />
• Små barn må kjenne de voksne
Prosessuell kvalitet<br />
• Det barnet erfarer i<br />
barnehagen<br />
• Samspill med de voksne<br />
• Samspill med andre barn<br />
• Aktiviteter<br />
• Faktisk innhold i dagen<br />
• Strukturell og prosessuell<br />
kvalitet henger sammen
Voksen-barn relasjonen<br />
• Den aller viktigste<br />
faktoren for at små barn<br />
skal ha det bra i<br />
barnehagen<br />
• Det er samspillet<br />
mellom personal og<br />
barn som gir barnehagen<br />
konkret innhold og kvalitet<br />
• Sensitiv og stimulerende<br />
<strong>omsorg</strong> = helt sentralt for<br />
de yngste barna
Positivt samspill<br />
• Krever erkjennelse av at små barn trenger<br />
samspill med særlige kvaliteter<br />
▫ Nærhet, følelser og <strong>omsorg</strong> – helt sentralt<br />
• Er det <strong>no</strong>k fokus på barns følelser?<br />
▫ Psykisk og fysisk tilstedeværelse<br />
▫ Felles oppmerksomhet<br />
▫ Utforskning og læring i hverdagssituasjoner<br />
• Følger og utvider barnets initiativ<br />
▫ Positiv ledelse<br />
• Vennlige, rolige, trygge voksne som setter<br />
grenser, støtter problemløsning, forklarer og gir<br />
barna et alternativ
Får små barn god <strong>no</strong>k <strong>omsorg</strong> i barnehagen?<br />
• En studie viser at små barn kun får den<br />
<strong>omsorg</strong>en de har behov for 50% av tiden de er i<br />
barnehagen (Phillipsen et al., 1997)<br />
• En annen studie viser at under halvparten av<br />
personalet er ”meget sensitive” i samspill med<br />
små barn (NICHD, 1996)<br />
▫ Sensitivitet synker drastisk i samspill med mer<br />
enn tre barn<br />
• En finsk studie viser at <strong>omsorg</strong>skvalitet varierer<br />
sterkt mellom personalet (Kalliala, 2011)<br />
▫ Må ned på individnivå for å kvalitetssikre
Får små barn god <strong>no</strong>k <strong>omsorg</strong> i<br />
barnehagen?, forts<br />
• En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre<br />
emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene<br />
– mens eldre barn får nesten like mye fra personal<br />
som foreldre (Dey<strong>no</strong>ot-Schaub et al., 2008)<br />
▫ Dårligst samspillskvalitet med de yngste barna<br />
• Ny <strong>no</strong>rsk studie (Bratterud mfl, 2012)<br />
▫ Ulik kvalitet på samspill, mye bra<br />
• Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk<br />
oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne),<br />
misforstått fordi den voksne var for travel<br />
• Noen voksne hadde dårlig relasjonskompetanse<br />
• En voksen og åtte små barn i enkelte situasjoner
Situasjoner med høyt <strong>omsorg</strong>spotensiale<br />
• Det synes å være i rutinesituasjoner som<br />
stell, måltid, påkledning o.l. at de små<br />
barna får ”for lite” nærhet og sensitiv<br />
<strong>omsorg</strong> (Degotardi, 2010)<br />
• Blir disse ”høypotente<br />
<strong>omsorg</strong>ssituasjonene” utnyttet for dårlig?<br />
▫ Her kan man gi barnet ”overdose” av<br />
nærhet og <strong>omsorg</strong><br />
▫ Viktig å kvaltetssikre små barns<br />
hverdagsliv i barnehagen
Kvalitetssikre barnehagestarten<br />
• Mange små barn har et meget<br />
forhøyet stressnivå i 2 uker<br />
(Ahnert et al, 2004)<br />
• Bør ha korte dager denne<br />
perioden<br />
▫ Noe forhøyet stressnivå opptil<br />
5 måneder<br />
• Trenger et semester bare på å<br />
bli kjent og trygg<br />
• Noen barn er emosjonelt avflatet<br />
i flere måneder<br />
▫ Kan misforstås som tilpasning
Kvalitetssikre barnehagestarten,<br />
forts<br />
• Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med<br />
minst en av personalet<br />
▫ Kjede trygghet fra relasjon til relasjon<br />
• Kan ta 2 uker (Broberg et al, 2012)<br />
• Kontaktperson kan lette oppstart<br />
• Barn med utrygg tilknytning til foreldre –<br />
utsatt – foreldrene er kortere tid i<br />
barnehagen
<strong>God</strong> hverdags<strong>omsorg</strong> for små barn<br />
• Små barn trenger tilgang til 1-2 personer de har<br />
en nær relasjon til gjen<strong>no</strong>m hele<br />
barnehagedagen<br />
▫ Må hjelpe barnet med å regulere sine følelser<br />
▫ Sette ord på, dempe negative følelser og forsterke<br />
positive følelser<br />
• Svare på barnets uttrykk<br />
▫ Være en trygg havn som barnet kan gå til og fra<br />
etter behov<br />
• Vil fremme barnets utforskning<br />
• Nær sammenheng mellom trygghet gjen<strong>no</strong>m<br />
tilknytning og utforskning/læring
Avsluttende kommentarer<br />
• Det er bare barnehager med god kvalitet som er<br />
bra for små barn<br />
• Burchinal (2010): Funn fra 5 store<br />
barnehagestudier<br />
▫ Positive effekter av barnehageopphold krever høy<br />
kvalitet på samspill mellom personal og barn +<br />
minst moderat kvalitet på<br />
stimulering/instruksjon<br />
• Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer –<br />
men det er hver enkelt ansatts væremåte og<br />
<strong>omsorg</strong> som er barnehagekvalitet for de yngste<br />
barna<br />
▫ Stiller særlige krav til personalet
Tusen takk for<br />
oppmerksomheten