Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
lojalitetsproblemer. Andre følte seg oppsplittet <strong>for</strong>di de måtte holde relasjonene til<br />
sine <strong>for</strong>eldre separat fra hverandre. Ahrons (2006) fant også signifikante tegn på at<br />
voksne barns relasjoner til far var bedre om det også var en god kvalitet på<br />
relasjonen mellom <strong>for</strong>eldre <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong>n. Amato og Sobolewski (2001) avdekket<br />
en sterk sammenheng mellom <strong>for</strong>eldrenes konfliktatferd og kvalitetene på relasjoner<br />
mellom barn og <strong>for</strong>eldre. En dårlig relasjon kunne øke <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> lavere selvfølelse<br />
og psykologisk <strong>velvære</strong>, samt generell ulykkelighet. Disse funn tilsier at ved et høyt<br />
konfliktnivå er det <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> at relasjoner mellom <strong>for</strong>eldre og barn kan ta skade, også<br />
om <strong>for</strong>eldrene ikke skiller seg.<br />
Konflikt som generell trussel/stressor i barnets miljø<br />
Davies og Cummings (1994), Har fremsatt en teori kalt ”emosjonell<br />
trygghets teori” (Emotional Security Theory, EST). Denne hevder at barn vurderer<br />
konflikt ut fra hvilken påvirkning den har på deres følelse av trygghet innen<br />
familien, og på hvordan den pågående konflikten kan karakteriseres. Konfliktene<br />
faller inn i to kategorier; destruktive versus konstruktive konflikter. Destruktive<br />
konflikter er mer angrep/<strong>for</strong>svars-krangler hvor det ikke blir rettet fokus på<br />
problemløsning. Slike konflikter kan utløse følelse av usikkerhet og kan motivere til<br />
å gjøre inngrep i konflikten <strong>for</strong> å prøve stoppe den, <strong>for</strong> eksempel ved hjelp av<br />
upassende oppførsel. De mente videre at barn som eksponeres mye <strong>for</strong> slike<br />
konflikter kan ha nytte av en slik reaksjon på kort sikt, men kan på lang sikt utvikle<br />
seg til å bli utrygge barn. Noe som <strong>for</strong>øvrig er konsistent med ventileringsprinsippet<br />
til Shelton og kollega (2007). De kan blant annet tilegne seg atferds<strong>for</strong>mer som<br />
kommer til utrykk i andre utrygge situasjoner, som <strong>for</strong> eksempel i<br />
skolesammenheng. Over tid vil de kunne mangle evnen til å regulere sin atferd.<br />
Konstruktive konflikter oppfattes annerledes av barna, da de beskrives som<br />
problemløsende. Selve konflikten består ikke av utskjelling og usaklige argumenter,<br />
men har derimot et målsettende fokus og <strong>for</strong>eldrene stopper kranglingen når de har<br />
kommet til en løsning.<br />
Jenkins og Buccioni (2000) fant at barn var i stand til å skjønne <strong>for</strong>skjell<br />
på typer konflikter, men en slik <strong>for</strong>ståelse kunne være avhengig av alder og kognitiv<br />
modenhet hos barna. Femåringen <strong>for</strong>stod minst, syvåringer noe mer, mens niåringer<br />
var i stand til å tolke roller og innholdet i konflikten best. En niåring er muligens<br />
bedre i stand til å tolke en konflikt som enten destruktiv eller konstruktiv i <strong>for</strong>hold til<br />
41
Change language