Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
en nedsatt evne til å gi støtte og kontroll. En nylig publisert studie støtter et slikt syn.
Strohschein (2007), undersøkte foreldrestil (både positiv og negativ), før og etter
skilsmisse i en longitudinell studie, og fant at foreldrestil ikke endret seg signifikant
etter skilsmisse, samt at det var flere likheter enn forskjeller i foreldrestil mellom
fortsatt gifte og nylig skilte par. Hun konkluderte med at skilsmissen ikke var relatert
til endringer i foreldrestil. Dette kan bety at dette perspektivet har varierende støtte,
og at man bør se mer spesifikt på foreldrestil både hos gifte og skilte, og ikke anta at
skilte nødvendigvis pr. se er dårligere foreldre enn de som er gifte.
Kelly og Emery (2003) mener at nedsatte evner til beskyttende atferd
fra foreldre også kan komme som et resultat av mindre involvering av den
forelderen barnet ikke bor hos. Tap av kontakt med en forelder og minket evne til
støtte og kontroll kan med andre ord være to perspektiver som er nært beslektet
med hverandre, det kan derfor være vrient å se disse to perspektivene som
distinkte variable. En slik likhet vil også kunne anes i denne presentasjonen når
neste perspektiv kommer nedenfor.
Tap av kontakt med den ene forelderen
I følge Coleman 1988 representerer begge foreldre en ressurs for barn.
Tradisjonelt antas det at en intakt familie hvor begge foreldre er til stede i samme
husholdning gir flere ressurser til å gi emosjonell og praktisk støtte. I tillegg vil det
kunne gi flere rollemodeller for å lære sosial fungering Coleman (1988) kaller dette
”family-social-capital”. En familie hvor foreldre er skilt skulle etter en slik tanke
gang innebære mindre ressurser for barnet, De fleste studier omhandler fars fravær
fra barnet da det oftest er mor som har den daglige omsorgen. De funn som er gjort
på fars fravær har gitt ulike resultater. Videon (2005) fant at fars involvering var like
viktig som mors, mens andre studier har vist at fars involvering ikke trenger gi
positiv effekt, men er avhengig av hvordan han involverer seg (Stewart, 2003).
Størksen, Røysamb, Moum og Tambs (2005) fant at mangel på kontakt
med far var en av de faktorer som ga størst risiko for nedsatt velvære etter
skilsmisse. De mener mindre tilgang til far kan være en faktor som er den mest
betydningsfulle effekten av skilsmissen i seg selv, spesielt for guttene. Det ble
forklart med at selve skilsmissen kan oppleves som en hendelse i fortiden, mens fars
manglende tilstedeværelse griper direkte inn i hverdagen deres. De samme forskerne
28