Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
signifikante. Samme gruppe hadde også størst sjanse for å være blant dem med
dårlige skoleprestasjoner, i likhet med den gruppen med nært forhold bare til sin
biologiske far. Denne sammenhengen var signifikant. Best ut kom de som hadde
nært forhold til begge farsfigurene, og rett under kom de som hadde et nært forhold
bare til sin stefar.
De som var nær sin biologiske far, fantes både i den kategorien som
hadde et nært forhold til begge fedrekategorier og de som hadde nær forhold til
biologisk far. Legger man disse andeler sammen, finner man at 41 prosent av
ungdommene hadde en god relasjon til biologisk far, men 59 prosent hadde ikke et
slikt forhold. Dette synes å være deprimerende statistikk for biologiske fedre samt
deres barn.
Kan denne situasjonen forklares ut fra andre faktorer enn egenskaper i
fedrene selv? Det kan ha vært situasjonelle faktorer som har forsterket inn i denne
sammenhengen. I noen tilfeller er det samarbeidsproblemer som gjør at far ikke får
mulighet til å bygge den relasjonen med barna som kunne ha vært om forholdene
mellom mor og far var bedre. Det har vist seg at mor i noen tilfeller lar sine negative
følelser for sin tidligere partner gå ut over samarbeidsklima til far. Hun kan altså
være en ”dørvakt” med hensyn til om far får mulighet til å ta seg av barna slik han
ønsker, (Ahrons, 2006; Kelly, 2000, og Wolchik, Fenaughty og Braver, 1996). Dette
reduserer det kanskje negative bildet som kan dannes av far ut fra statistikken over.
At mor kanskje ”stenger” far ute fra samvær, kan i følge dette perspektivet
paradoksalt nok gjøre situasjonen verre både for mor og barn. Mor risikerer muligens
å ikke få den avlastningen og støtten som hun trenger, og barna risikerer å få
forringet relasjon til sin far. På den annen side kan mor ha gode grunner til å holde
mor unna samvær. For eksempel i de tilfellene far har antisosial atferd slik at barnets
velvære kan ta skade, jamfør funnet til Jaffee med flere (2003), men også tilfeller
hvor det er erfaring med at det er utøvd vold og overgrep i ekteskapet.
Summert opp kan det se ut til at perspektivet om minket støtte og kontroll
fra foreldre har sin plass blant de stressorene som kan forklare risiko for påvirkning i
velvære for barn etter skilsmissen kanskje spesielt de 2-3 første årene etter bruddet.
Det er funnet en overrepresentasjon av depresjon blant alenemødre, og det kan
forsterke barnas/ungdommenes velvære når de også opplever skilsmisse. Resultatene
tyder videre på at det ikke kan utelukkes at foreldrene allerede før skilsmissen hadde
27