Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
depresjonssymptomer over tid når de ble sammenlignet med jenter av gifte <strong>for</strong>eldre<br />
samt gutter fra både skilte og intakte hjem. De undersøkte symptomer på to tidspunkt<br />
1995 (T1) og 1997 (T2). Gjennomsnittsalder var 16 år ved studiens start. De fant en<br />
<strong>for</strong>ekomst av angst og depresjon hos jentene med skilte <strong>for</strong>eldre på 40,8 % ved T2<br />
(+23,9 % fra T1). Tilsvarende tall <strong>for</strong> jentene med gifte <strong>for</strong>eldre var 22,7 % ved T2<br />
(+ 10,3 % fra T1). Med andre ord vel dobbelt så stor økning blant jentene med skilte<br />
<strong>for</strong>elde. Til sammenligning oppga guttene med skilte <strong>for</strong>eldre 10 % angst/depresjon<br />
ved T1 og 16,7 % ved T1 (+6,7 %). Resultatene kunne tyde på at konsekvensene av<br />
en <strong>skilsmisse</strong> <strong>for</strong>verres over tid, og da kanskje spesielt <strong>for</strong> jenter. De fant også at det<br />
spesielt gikk ut over skoleprestasjoner når ungdommene bare hadde en <strong>for</strong>eldre i<br />
hjemmet, og dette gjaldt gutter i større grad enn jenter. Størksen med flere (2005),<br />
mente en årsak kunne være mindre ressurser til å følge opp og hjelpe til med<br />
skolearbeidet med bare en <strong>for</strong>elder hjemme.<br />
En annen studie har gitt resultater om at kanskje venninners<br />
samtale<strong>for</strong>mer og samtalers innhold, kan <strong>for</strong>klare hvor<strong>for</strong> jenter i ungdomsalderen<br />
kan være særlig utsatt <strong>for</strong> depresjon i <strong>for</strong>hold til guttene. Rose, Carlson og Waller,<br />
(2007) fant at venninner i ungdomsalderen ”syter” mer til hverandre enn gutter gjør,<br />
og mente at dette kunne holde fokus på og <strong>for</strong>sterke deres problemer, og i verste fall<br />
føre til depresjon. Med hensyn til Størksen med fleres (2005) funn, kan det altså<br />
være flere <strong>for</strong>klaringer til kjønns<strong>for</strong>skjellene enn at det er <strong>skilsmisse</strong>n som gir jenter i<br />
større <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> emosjonelle problemer.<br />
Konsistent med disse funnene er annen <strong>for</strong>skning som tyder på at <strong>for</strong>eldre<br />
som er i stand til å gi varme, nok tilsyn, ha en autoritativ stil (sette grenser men også<br />
være rettferdig), ha <strong>for</strong>ventninger i <strong>for</strong>hold til barnets alder og gi emosjonell støtte<br />
vil representere en beskyttende faktor og minke <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> negative konsekvenser <strong>for</strong><br />
barnet (Amato, 2000; Hetherington med flere, 1998 og Kelly, 2003).<br />
Foreldre med negative egneskaper kan også gjøre ”skade” på sine barns<br />
utvikling. Jaffee, Moffitt, Caspi og Taylor (2003) fant en sammenheng mellom<br />
fedres antisosiale atferds<strong>for</strong>m og barnas <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> selv å utvikle og få diagnostisert<br />
atferds<strong>for</strong>styrrelse. Sammenhengen var også avhengig av hvor lenge de hadde bodd<br />
sammen med sine barn. Dette er illustrert i fig 4. Denne studien kan tyde på at ikke<br />
alle <strong>for</strong>eldre er i stand til å gi den støtten som barnet trenger, og jo mer barna er<br />
sammen med dem, kan deres atferds<strong>for</strong>m faktisk <strong>for</strong>verre barnas velferd. De<br />
undersøkte antisosial atferd både i <strong>for</strong>hold til tiden far hadde bodd sammen med<br />
24