Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
nødvendigvis flere byrder i hverdagen som i seg selv direkte bidrar til nedsatt støtte
for barna, men derimot kanskje i hvilken grad foreldrene er i stand til å takle
sitasjonen. En slik manglende evne kan kanskje være forårsaket av en
”selvseleksjon” til skilsmisse, (Caspi, Bem og Elder, 1987; Hanson, Mclanahan og
Thomson, 1998; Lahey, Hartdagen, Frick, McBurnett, Connor og Hynd, 1988). Det
vil si at det kanskje ikke er skilsmissen som har ført til mulig manglende mestring
og/eller emosjonelle problemer, men derimot kan det være omvendt; at noen blir
skilt nettopp fordi deres personlighet og atferd bidrar til det. Hvis dette stemmer, kan
det muligens forklare hvorfor noen foreldre klarer det bra, og andre dårligere under
ellers like forhold. Dette fremhever hvor viktig det er å sjekke forholdene forut
skilsmissen før man trekker konklusjoner. Det kan altså være et ”høna-og-eggetproblem”
her.
Noen forskere tar hensyn til forhold før skilsmissen. Lau, Moum,
Sørensen og Tambs, (2002) fant at prevalens av depresjon og angst hos fraskilte
menn og kvinner var noe høyere enn blant gifte eller samboende. At de gifte og
samboende hadde mindre forekomst kunne knyttes til mellomliggende variabler, for
eksempel at gifte hadde bedre økonomi, større opplevelse av å ha nok venner, bedre
integrasjon i lokalsamfunnet og et bedre selvbilde. Når det ble sammenlignet mulige
innvirkninger til depresjon hos gifte og skilte, var det særlig et dårlig selvbilde som
slo ut hos skilte menn, hos skilte kvinner derimot, var det økonomiske vansker som
slo ut i økning av symptomer.
Hvordan virker disse psykologiske symptomene på barna? En norsk
studie tydet på at en kombinasjon av skilsmisse og depresjon hos foreldre kan ha
effekt på barnas velvære utover det skilsmisse i seg selv forårsaker. Størksen,
Røysamb, Holmen og Tambs (2006) fant at foreldrenes skilsmisse som faktor alene
ga en prevalens på 20.1 % av angst/ depresjonssymptomer hos ungdom, i forhold til
en prevalens på 30.4 % når både skilsmisse og angst/depresjonssymptomer hos
foreldre var til stede. Dette gjaldt uansett hvem av foreldrene som hadde slike
symptomer. Stått alene som faktor, ga foreldrenes emosjonelle symptomer en
prevalens på 19.1 % hos ungdommene. Forskerne mente dette ga indikasjoner om at
ungdommer som har foreldre med slike symptomer, og samtidig opplever deres
skilsmisse, var dobbelteksponert for å få problemer selv.
Størksen m flere (2005) undersøkte velværefaktorer i en annen lignende
studie hvor det kom frem at jenter med skilte foreldre var spesielt utsatt for å utvikle
23