Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
langsiktige problemer. Imidlertid må det tas et forbehold her da studien beregnet
effektene ut fra en gruppe som ble satt sammen av ungdom med både gifte og skilte
foreldre. Men da skilsmisse ble regnet som en stressor i seg selv, kan man tenke seg
at ungdommer med skilte foreldre hadde størst sjanse for å nå opp til tre faktorer og
dermed stå i størst fare for negative konsekvenser.
Faktorene (stressorene) blir diskutert hver for seg i de følgende avsnitt.
Det bør tas i betraktning at de nødvendigvis ikke opererer slik i et enkelt barns
situasjon fordi de kan finnes i ulik styrke og antall, samt at faktorene kan samvirke
på en unik måte i hvert individ. Fremstillingen er derimot ment å gi en innsikt i
hvordan hver enkelt faktor kan være aktuell for å forklare den innvirkning på
velvære.
Nedgang i støtte og effektiv kontroll fra foreldre
Når mor og far går fra hverandre følger det ofte endringer i
livssituasjonen med på kjøpet, spesielt den første tiden etter bruddet. I de fleste
tilfeller er det mor som får omsorgen for barna. En slik situasjon kan innebære at
hun alene må ta ansvar for eksempelvis praktiske gjøremål, får nedsatt økonomi og
oppfølging av barna på skolen. Like etter en skilsmisse kan det også være at de
voksne trenger tid til å innstille seg på den nye livssituasjonen, samt at de kan ha
belastende følelser rundt tapet av sin partner. Under slike forhold kan det være
vanskelig å gi samme støtte og oppmerksomhet til barnet. Å leve med en deprimert,
frustrert og følelsesmessig forstyrret foreldre i forbindelse med en skilsmisse har vist
seg å kunne øke risiko for at deres avkom kan få problemer (Hetherington og
Stanley-Hagan, 1999). Hetherington, Cox og Cox (1982) fant at den første tiden etter
skilsmisse var den forelderen barna bodde hos (les mor), mer engstelig frustrert,
deprimert og hadde lavere selvfølelse enn andre mødre. De var mindre varm og nær
sine barn, og utviste mindre disiplinære tiltak. Andre funn har tydet at dette ble
forbedret over tid, fordi de fleste tilpasset seg etter hvert, og spesielt etter et par år
(Hetherington, 2003, Amato, 1993). Det kan altså se ut som at skilsmisse gir forhold
som kan sette ned evner til å gi støtte og kontroll overfor barna, men kanskje mest i
den første tiden etter bruddet.
Foreldrenes evne til å være tilstede i barnas liv etter skilsmisse er også
forsøkt forklart på andre måter. I følge Hetherington med flere (1998), er det ikke
22