Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
er illustrert i figur 3. Breivik og kollega samlet inn data fra 4127 ungdommer fra<br />
Bergensområdet i alderen 12-15 år. Blant disse hadde 623 skilte <strong>for</strong>eldre samt<br />
mor som alene<strong>for</strong>elder. Til tross <strong>for</strong> <strong>for</strong>skjeller spesielt angående<br />
skoleprestasjoner og psykologisk tilpasning, peker de norske <strong>for</strong>skerne på at<br />
mønsteret i effektstørrelser viste seg å være rimelig likt det amerikanske, og da<br />
<strong>for</strong> alle de områdene som ble undersøkt. Breivik og Olweus sine resultater<br />
indikerte at det til en viss grad ga argumenter til å generalisere amerikanske<br />
<strong>for</strong>skeres funn til norske <strong>for</strong>hold. De la til at de <strong>risiko</strong>er som fremkom i deres<br />
studie var sterkest <strong>for</strong> de eldste ungdommene, noe som de mente kunne gjenspeile<br />
at denne aldersgruppen kanskje er mer sårbare <strong>for</strong> virkninger av en <strong>skilsmisse</strong>.<br />
Figur 3<br />
Effektstørrelser fra Norge versus USA (effektstørrelser hentet fra Breivik og<br />
Olweus,(2006) sin sammenligning)<br />
0,45<br />
0,4<br />
0,35<br />
Effektstørrelse<br />
0,3<br />
0,25<br />
0,2<br />
0,15<br />
Amato (2001)<br />
Breivik og Olweus (2006)<br />
0,1<br />
0,05<br />
0<br />
Atferd<br />
Selvbilde<br />
Skoleprest.* Psyk. tilpasn.* Sos. relasjoner<br />
*Zero-order effekter fra Amato (2001), dvs effekter før kontrollvariabler<br />
20
Change language