Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
med størrelser fra Amato (2001), hvor han kompl<strong>etter</strong>te med effekter fra 1990 årene.<br />
Effektstørrelsene representerer gjennomsnitts<strong>for</strong>skjellen mellom barn fra skilte og<br />
intakte familier. At tallene er negativ betyr at barn fra skilte familier kommer verre ut.<br />
I følge Cohen (1988) er effektstørrelser over 0,2 små, over 0,5 moderat og over 0,8<br />
stor. Effektstørrelsene i denne analysen er således små, men likevel ikke ubetydelige<br />
med hensyn til hvor mange som skiller seg.<br />
Tabell 1<br />
Effektstørrelser på <strong>velvære</strong> fra sammenligning av barn fra skilte og intakte familier,<br />
fra publikasjoner mellom 1950-1990 pluss oppdateringer 1990-1999.<br />
(Fra Amato og Keith, 1991a og Amato, 2001)<br />
Velværefaktor N Gjennomsnittelige<br />
effektstørrelser<br />
1950-1990<br />
N<br />
Gjennomsnittelige<br />
effektstørrelser<br />
1990-1999<br />
Skoleprestasjoner 39 -.16* 39 -.16<br />
Atferd 56 -.23* 40 -.22<br />
Psykologisk tilpasning 50 -.08* 41 -.21<br />
Selvbilde 34 -.09* 28 -.12<br />
Sosial tilpasning 39 -.12* 29 -.15<br />
Mor-barn relasjon 22 -.19* **<br />
Far-barn relasjon 18 -.26* **<br />
Andre 26 .06 **<br />
Note: vektede effektstørrelser basert på uavhengige utvalg.<br />
*p< .001 ** ikke oppgitt<br />
Av tabellen fremkommer det at atferdsproblemer og relasjon mellom<br />
barn og <strong>for</strong>eldre (spesielt far) kommer verst ut, fulgt av skoleprestasjoner, sosial<br />
tilpasning, og selvbilde. Meta-analysen indikerte at det bare var en del av<br />
<strong>skilsmisse</strong>barna som hadde lavere <strong>velvære</strong> enn de med gifte <strong>for</strong>eldre. De sterkeste<br />
effektstørrelsene (atferd og far-barn relasjon) lå innen<strong>for</strong> 0,26 standardavvik i<br />
<strong>for</strong>hold til de med gifte <strong>for</strong>eldre. Han fant noe støtte <strong>for</strong> at disse effektene<br />
fremkom grunnet lavere frekvens av <strong>for</strong>eldresamvær og dårligere økonomi, men<br />
fant størst støtte <strong>for</strong> at konfliktnivået i familien genererte dårligere <strong>velvære</strong> hos<br />
barna.<br />
Den andre meta-analysen omfattet langtidsvirkninger hos voksne med<br />
skilte <strong>for</strong>eldre fra studier i perioden 1950-1990 (Amato og Keith 1991b). Den<br />
inkluderte 37 studier som til sammen hadde samlet data fra 81.678 individer.<br />
Effektstørrelsene og de faktorer som representerte <strong>velvære</strong> presenteres i tabell 2.<br />
Resultatet tilsa at voksne med skilte <strong>for</strong>eldre hadde større <strong>risiko</strong> <strong>for</strong> å<br />
selv bli enslig <strong>for</strong>elder, få dårligere psykologisk tilpasning (spesifisert som<br />
18
Change language