Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...

Barns risiko etter skilsmisse
I denne oppgaven er det valgt å fokusere på stressorene som er listet opp i
figur 1. Demografiske data og eventuelle beskyttende faktorer er valgt tatt med i denne
teoretiske oversikten fordi enkelte forskere er opptatt av at man ikke kan se de fem
faktorene og andre faktorer isolert fra den prosessen som foregår før, under og etter
skilsmissen (Booth og Amato, 2001; Forehand, Biggar og Kotchick, 1998;
Hetherington med flere, 1998, og Hetherington og Stanley-Hagan, 1999). For
eksempel er det foreslått transaksjonelle modeller som er ment å illustrere at faktorer
kan forsterke hverandre, men også virke innad på hverandre (Hetherington med flere,
1998). Amato (2000) foreslår også en prosessmodell kalt The Divorce Stress
Adjustment Perspective (DSAP). Modellen ser på skilsmissen som en prosess som kan
ha startet flere år før selve bruddet. Den hevder videre at stressorer, demografiske data,
beskyttende faktorer i og utenfor barnet og dets foreldre virker sammen. De
problemene barnet eventuelt sitter igjen med, på kort eller lang sikt, blir et resultat av
den prosessen som er til stede i hvert tilfelle. Et eksempel kan være at nedsatt økonomi
kan føre til stress som igjen fører til konflikt mellom foreldrene. Konflikten kan igjen
innvirke på foreldrenes evne til å gi emosjonell støtte til hverandre og til barnet.
Sitasjonen som da oppstår vil sammen med barnets individuelle egenskaper kunne
medvirke til hvordan det klarer å mestre situasjonen, og dermed hvilke konsekvenser
som kan utspille seg. Slik kan de listede perspektivene representere både stressorer og
mediatorer, altså være både en innvirkende faktor som kan gi negative eller positive
konsekvenser, men også bidra til forsterket eller minket effekt av en annen stressor
(Amato, 2000).
Sentrale forskningsfunn
Amato (2001) har sammen med andre forskere gjennomført flere metaanalyser.
En av meta-anlysene studerte skilsmissens effekter på barns velvære (Amato
& Keith, 1991a). Analysen var basert på 92 utvalgte studier fra perioden 1950-1990,
og som til sammen omfattet over 13.000 barn i ulike aldere frem til tidlig pubertet.
Barna bodde sammen med en av foreldrene sine, oftest mor. Ut fra resultatene i de
studier som var inkludert, ble det regnet ut gjennomsnittseffekt for i hvilken grad
forhold rundt skilsmissen ga effekt på velværefaktorer. Velvære ble operasjonalisert til
å omfatte de faktorer og effektstørrelser som fremkommer i tabell 1. Her er også tatt
17