Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
A. Krisemodellen (kortsiktige effekter)<br />
Denne hevder at <strong>for</strong>hold før under og <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong>n representerer en ”<strong>for</strong>styrrende<br />
hendelse” som de fleste individer klarer å tilpasse seg til over tid. Tilpasningstiden vil<br />
imidlertid kunne variere som en følge av hvilke personlige ressurser man har, men også<br />
omstendigheter rundt <strong>skilsmisse</strong>n. Ved å ta tiden til hjelp vil de fleste som opplever dette<br />
klare å finne tilbake til sitt opprinnelige funksjonsnivå.<br />
B. Kronisk belastning modell (langsiktige effekter)<br />
Denne hevder at tiden før under og <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong>n er <strong>for</strong>bundet med vedvarende<br />
belastninger. Disse vanskelighetene blir mer eller mindre varige og <strong>for</strong>svinner ikke med tiden.<br />
Ens personlige egenskaper og <strong>skilsmisse</strong>ns omstendigheter er med på å påvirke i hvilken grad<br />
man berøres. Denne modellen <strong>for</strong>venter ikke at individene klarer å gå tilbake til sitt<br />
opprinnelige funksjonsnivå før <strong>skilsmisse</strong>n.<br />
Krisemodellen hevder at overgangen fra intakt til skilt familie gir en<br />
midlertidig nedgang i <strong>velvære</strong>, men at de fleste klarer å tilpasse seg. Kronisk<br />
belastningsmodellen derimot, hevder at <strong>skilsmisse</strong> s<strong>etter</strong> i gang en mengde andre<br />
stressfulle hendelser som eksempel det å flytte til et nytt nabolag, pågående konflikter<br />
mellom <strong>for</strong>eldre og økonomiske problemer. Slike hendelser kan videre bidra til en<br />
prosess i nedadgående bane som enkelte ikke klarer å tilpasse seg. Amato (2000)<br />
hevder at begge modellene har sin relevans. Individuelle egenskaper som utdanning,<br />
alder og selvfølelse, men også situasjonelle variabler som sosial støtte og kvalitet på<br />
samarbeid mellom <strong>for</strong>eldre, er faktorer som antas å ha en <strong>risiko</strong>skapende eller<br />
beskyttende effekt. De beskyttende effektene er ofte satt i sammenheng med<br />
resiliensteoretiske perspektiver. Graden av hver faktor, samt kombinasjon av disse,<br />
antas å kunne <strong>for</strong>klare hvor<strong>for</strong> noen får kortsiktige virkninger og klarer å tilpasse seg,<br />
mens andre får problemer også på lang sikt. Flere eksempler i figur 2.<br />
Figur 2 Eksempler på demografiske data og beskyttende faktorer<br />
Demografiske data:<br />
Innvendige beskyttende faktorer:<br />
Utvendigbeskyttende faktorer:<br />
• Kjønn,<br />
• Alder<br />
• Etnisk opprinnelse<br />
• Mestringsferdigheter<br />
(coping skills)<br />
• Sosiale ferdigheter<br />
• Selvtillit<br />
• Arbeidssted/skole/daginstitusjon<br />
• Venner/naboer<br />
• Helseinstitusjoner<br />
• Relasjoner til familie<br />
16