Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
Barns risiko for nedsatt velvære etter foreldrenes skilsmisse - Munin ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Barns</strong> <strong>risiko</strong> <strong>etter</strong> <strong>skilsmisse</strong><br />
eksempelvis conflict, income og conduct. Utvelgelse av aktuelle artikler er gjort ved<br />
skjønn i henhold til hvilke som har vært best metodisk og mest aktuelle i <strong>for</strong>hold til<br />
problemstillingen. Det er også til en viss grad tatt hensyn til publikasjonsdato, og de<br />
som er valgt ut er stort sett publisert i løpet av de siste 10-20 år.<br />
Kort historikk<br />
Tradisjonen med å <strong>for</strong>ske på effekter av <strong>skilsmisse</strong> skjøt fart først når<br />
<strong>skilsmisse</strong>raten begynte å stige <strong>for</strong> vel femti år siden. I en artikkel gir Kelly (2003) en<br />
historisk oversikt over denne <strong>for</strong>skningen. På femti- og sekstitallet mest konsentrerte<br />
seg om de voksne og de negative virkningene av <strong>skilsmisse</strong>. Dette perspektivet kan da<br />
ha bidratt til en <strong>for</strong>sterket oppfatning av at brutte ekteskap ikke var bra <strong>for</strong> barnas<br />
helse.<br />
På sytti-tallet kom barna mer i søkelyset, men interessen lå ofte i å beskrive<br />
barnas reaksjoner på <strong>for</strong>eldrenes brudd, og <strong>skilsmisse</strong>n ble i seg selv ofte sett på som<br />
årsaken. Det ble i mindre grad undersøkt mekanismene bak barnas varierende<br />
tilpasning. Flere <strong>for</strong>skere innså likevel at <strong>skilsmisse</strong>n var en prosess med mange<br />
mulige innvirkende faktorer (se eks. Hetherington, 1979).<br />
I løpet av åttitallet fikk studiene bedre design, blant annet ved bruke barn<br />
fra hjem med gifte <strong>for</strong>eldre som kontrollgruppe og i større grad undersøktes hvordan<br />
familiestruktur og -dynamikk virket inn på barna. Nå ble man i større grad også<br />
observante på at enkelte barn greide seg meget bra til tross <strong>for</strong> at de var<br />
<strong>skilsmisse</strong>barn, og at barn fra intakte familier kunne slite med lignende problemer. På<br />
bakgrunn av disse resultatene begynte et mer nyansert syn på <strong>skilsmisse</strong>ns mulige<br />
konsekvenser å ta <strong>for</strong>m.<br />
I overgangen til nittitallet fikk man øynene opp <strong>for</strong> å også ta hensyn til<br />
barnas fungering før <strong>for</strong>eldrenes brudd (se eks. Block, Block og Gjerde, 1986). Hvis et<br />
barn hadde hatt atferdsproblemer i utgangspunktet, tilsa det at andre faktorer enn selve<br />
<strong>skilsmisse</strong>n kunne ha utløst disse. Denne tradisjonen har <strong>for</strong>tsatt frem til i dag, og nå er<br />
det er også større interesse <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå og <strong>for</strong>klare de eventuelle underliggende<br />
prosessene i barns tilpasning til en ny livssituasjon.<br />
13
Change language