Snakker seg ut av problemene • Kjeller'n Rock ... - Ungdom og Fritid

ung 

s e p t e m b e r 2 0 0 7 : 3 

& 

fri 

Snakker seg ut av problemene • Kjeller’n Rock Festival • Søk støtte i øst og vest 

Trondheim på offensiven • Ungdomskultur for dummies • Game over

Hvem jobber DU for? 

Vi setter i denne utgaven av Ung & Fri fokus 

på jenter. Det er mange jenter i klubb. Men er 

det mange nok i din klubb? Er det jentegrupper 

i området som dere ikke når frem til? 

Noen klubber opplever at enkeltgrupper ikke 

finner tilhørighet på klubben, det være seg 

enkeltgrupper, som hip-hopere, gothere eller 

rockere, eller ungdom med andre interesseområder 

som fotballspillere, politisk engasjerte, 

datainteresserte, eller hornmusikkanter. Samtidig 

sier vi at klubben er «for alle». Hvordan 

kan den være det – om det er enkeltgrupper 

som ikke er representert på klubben? 

Hva gjør det vel – tenker du kanskje – om det 

er enkelte som ikke kommer på klubben? De 

som er her trives kanskje slik det er, og det er 

jo begrenset hvor mange som får plass uansett. 

Min påstand er at alle taper på at klubben 

ikke er en åpen arena som mobiliserer 

alle ungdomsgrupper. De fleste klubbene jeg 

vet om, sier at de kunne tenke seg å rekruttere 

inn flere ungdommer. Jeg vil derfor bruke 

denne lederen til å oppfordre alle klubbene 

til å foreta en liten analyse av hva slags ungdommer 

som bruker klubben. Klubbstyret og 

de(n) ansatte bør sette seg ned og lage et kart 

over hva slags ungdommer som bor i bydelen/kommunen, 

og så lage et kart over hva 

slags ungdom som går på klubben. Om det 

da blir tydelig at det er enkeltgrupper som 

ikke bruker klubben, kan dere gå direkte til 

disse og høre hva de mener mangler på klubben 

for at dette skal være en arena som de 

kan tenke seg å bruke. 

En klubb som representerer bredden i ungdomskulturen 

vil være en god arena for 

ungdom å møtes på tvers. Om man spiller 

fotball eller valthorn har man kanskje andre 

interesser man kan drive med sammen 

– på klubben. Det være seg musikk, spill 

eller dans. Om klubben også åpner dørene 

for lokallagene som måtte finnes av Natur 

og Ungdom, Ungdom Mot Narkotika eller 

Målungdommen så kan disse være med 

å lage temakvelder og skape engasjement 

rundt samfunnspolitiske saker, samtidig som 

de får bruke klubbens fasiliteter og derigjennom 

utvikle tilhørighet til denne. 

Jeg mener alle har mye å vinne på å legge til 

rette for åpne og inkluderende klubber, som 

rekrutterer på tvers av kjønn, religion, etnisk 

tilhørighet eller interesser. La klubbene og 

ungdomshusene bli levende eksempler på at 

samhold gir styrke. La oss denne høsten ta i 

et tak for å få frem bredden i sektoren! 

Anes 

septembertips: 

Lag et kreativt verksted – og la 

alle som ønsker få tegne opp 

ungdomsgruppene som finnes i 

området på en vegg dekket av 

papir. Marker så rundt de som 

bruker klubben. Når dere ser 

hvem som bruker klubben, ser 

dere hvem som ikke gjør det. Sett 

da opp en tiltaksplan for å rekruttere 

nye brukere inn! 

Ungdom & Fritid er en demokratisk barneog ungdomsorganisasjon 

for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og 

kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og 

ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, 

og ikke bare for spesielle grupperinger. 

Utgiver 

Ungdom & Fritid 

www.ungogfri.no 

Redaktør 

Ole Martin Evensmo 

info@ungogfri.no 

Grafisk form 

Maria Andersen, 

Countdown Film&Media AS 

Trykk 

Lundblad Media as 


Grønland 10, 0188 Oslo 

Tel 22 05 77 00 

Faks 22 05 77 01 

post@ungogfri.no 

ISSN: 1504-7717 

innhold 

3 Fortsatt mange stengte dører 

4 Snakker seg ut av problemene 

6 Kjeller’n Rock Festival 

7 Søk støtte i øst og vest 

8 Ungdomskulturens talerør 

10 Nytt på nett 

12 Trondheim på offensiven 

14 Riksnytt 

16 Rammebetingelser for rusforebygging 

18 Ungdomskultur for dummies 

20 Game over 

21 Smånytt 

22 Nye ansikter

Fortsatt mange stengte dører 

I forkant av Stortingsvalget høsten 2005 lovet Arbeiderpartiet at de skulle åpne landets mange 

stengte fritidsklubber. Nye tall viser at storsatsingen fra regjeringspartiet har uteblitt. 

Tekst: Ole Martin Evensmo 

Tall fra Statistisk sentralbyrå basert på 

kommunenes egne innrapporteringer, viser 

at det i 2006 var 668 fritidsklubber her til 

lands med hel eller delvis kommunal støtte. 

Tilsvarende tall for 2005 var 648. Det vil 

si at man i 2006 fikk en netto vekst på 20 

klubber, noe som tilsvarer en økning på 

usle tre prosent. Vel vitende om at 2005 var 

et bunnår for fritidsklubb-Norge, er dette 

ikke imponerende. Bedre blir det ikke hvis 

vi ser lenger tilbake i historiebøkene: 

• I 2004 var det 715 fritidsklubber i Norge. 

• I 2003 var det 747 fritidsklubber. 

• På midten av 80-tallet var antallet 

nærmere 1000. 

- Arbeiderpartiet lovet å satse på fritidsklubber, 

men tallene fra Statistisk sentralbyrå 

viser at lite har skjedd, sier Ane Hammerø 

som er daglig leder i Ungdom & Fritid. 

Ikke lovfestet 

Men Hammerø innrømmer at forventningene 

heller ikke var store, til tross 

for at Arbeiderpartiet etter Stortingsvalget 

sikret seg plass i regjeringen. 

- Fritidsklubbene i Norge har ingen beskyttelse 

i lovverket. I den grad politikerne velger 

å satse på fritidsklubber, er det den enkelte 

kommune selv som definerer ressursinnsat- 

sen, ikke regjeringen. Til tross for at kommune-Norge 

nå har en meget solid økonomi, 

er det tydeligvis ikke penger nok til å satse 

skikkelig på fritidsklubber og ungdomshus. 

Det kommer til å koste politikerne dyrt, advarer 

Hammerø. 

- Velfungerende fritidsklubber med voksen 

tilstedeværelse er gode arenaer for å forebygge 

rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, 

rusmisbruk og mobbing. Dette vet politikerne, 

likevel velger de dyre reparasjoner 

fremover billig forebygging. 

Samtidig påpeker Hammerø at det 

er ikke bare ut fra et forebyggende 

perspektiv kommunene bør satse 

på rusfrie møteplasser for de unge. 

- Når Norge har råd til å bruke milliarder 

av kroner på opera og teater for godt voksne, 

bør det også være mulig å finne rom 

for litt kultur for de unge. Fritidsklubber, 

ungdomshus og liknende fritidstiltak er i 

så måte velegnede med sin satsing på blant 

annet musikk, dans, teater og medieverksteder. 

Alkohol fremfor musikk 

Ungdom & Fritid kan også avsløre at det 

er ikke bare fritidsklubbene og ungdomshusene 

som er skjøvet langt ned på politikernes 

prioriteringsliste. Fra 2002 til 2006 

har antallet musikkverksteder på landsbasis 

gått ned fra 180 til 149 (til sammenlikning 

har antall Vinmonopol økt fra 177 til 

211 i samme periode). 

- Musikkverkstedene brukes av mange 

ungdommer, så dette er en utvikling som 

bør bekymre alle som er opptatt av at ungdom 

også har rett på et kulturliv, avslutter 

Hammerø.

Snakker seg ut av 

Jenter på full fart inn i voksenverden har det ikke alltid like lett. Nå får de en håndrekning. 

I egne jentegrupper. 

Tekst og foto: Ole Martin Evensmo 

For å styrke unge jenters selvtillit og evne til 

å ta egne valg, satser stadig flere kommuner 

på egne «jentegrupper». Fenomenet som 

sannsynligvis har sin opprinnelse fra Sverige, 

har til hensikt å styrke det alminnelige 

jentemiljøet og gjøre det lettere å fange opp 

jenter som befinner seg i risikosonen. 

- Poenget er å skape tilhørighet og fellesskap 

innad i gruppen, og dermed oppnå en 

«vi-følelse», forteller Savannah Marie Frenning 

som er prosjektleder for jenteprosjektet 

Sisterhood of Oslo. 

Det forebyggende tiltaket ble opprettet i 

Bydel Frogner i Oslo i 2006 med midler 

bevilget høsten 2005 av det daværende 

Barne- og familiedepartementet (nå: Barneog 

likestillingsdepartementet). Prosjektet 

ble startet i samarbeid med Blå Kors Ungdom, 

og er videreført med støtte fra Oslo 

kommune. Bakgrunnen for prosjektet var 

bekymring rundt en jentegjeng tilknyttet en 

ungdomskafé i bydelen. 

Ikke utagerende 

Jentegruppene hos Sisterhood setter holdningsskapende 

arbeid og relasjonsbygging i 

sentrum. Gruppene som består av inntil 12 

jenter (hvorav man regner med et naturlig 

frafall på 1-2 deltakere) møtes to timer én 

gang i uken og de har faste tider og rammer. 

Annenhver gang gjennomføres det 

Nye venninner og aktiviteter 

Gina (14) og Jenny (13) er begge 

med i en av de mange Sisterhood-gruppene 

i Oslo. Det angrer 

de ikke på. Ung & Fri’s utsendte 

reporter møtte de to jentene like 

før de skulle prøve that-boksing 

for første gang. 

- Det beste med hele prosjektet er at vi får 

prøve nye aktiviteter, sier Jenny. 

- Men det hadde vært kjedelig med bare 

aktiviteter. Da hadde vi ikke blitt skikkelig 

kjent, fortsetter Gina. 

Men hva er det verste? 

- Vi får ikke lov å baksnakke, sier de to 

jentene i kor. 

- Vi forstår det, men det ligger naturlig i 

alle jenter, fortsetter Gina. 

- Men vi får lov til å si positive ting om 

hverandre, sier Jenny. 

- Vi snakker ofte om ting som bare jenter 

opplever. Hvis det hadde vært gutter til 

stede, ville det blitt veldig flaut, sier Jenny. 

- Guttene er uansett ikke så opptatt av å 

snakke sammen. De vil heller drive med 

aktiviteter, mener Gina. 

De to jentene ble begge rekruttert gjennom 

skolen. 

- De kom på skolen vår og lurte på om vi 

ville være med. Vi søkte og ble trukket ut, 

forteller Gina. 

- Det var flaks, smiler Jenny. 

At guttene ikke har noen adgang når jentene 

møtes, synes de to jentene er fint.

problemene 

temakvelder der man tar opp blant annet 

rus, grensesetting, seksuell trakassering, 

mot og vennskap. De andre møtekveldene 

legges det opp til opplevelser og aktiviteter 

som hytteturer og selvforsvarskurs. Gruppene 

møtes over et halvt til ett år avhengig 

av gruppenes mål og fokus. 

- Sisterhood ble opprinnelig satt i gang som 

et strakstiltak for å få orden på en problematisk 

jentegjeng. Situasjonen i nærmiljøet 

har imidlertid forandret seg, så i dag jobber 

vi hovedsakelig primærforebyggende og er 

åpne for alle som har lyst til å være med. 

Sisterhood ønsker å fokusere på selvtillit og 

jenters muligheter, sier Frenning. 

Endret satsingsområde gjør at Sisterhood 

ikke tar i mot voldelige og utagerende jenter. 

- De trenger en helt annen oppfølging og 

mindre grupper, forklarer prosjektlederen. 

Motiverte deltakere 

Jentene rekrutteres hovedsakelig gjennom 

skolebesøk. De heldig utvalgte blir plukket 

ut etter å ha fylt ut et enkelt søknadsskjema. 

- Selv 13-åringer skriver lange og fine søknader. 

Jeg er imponert over hva de får til, 

innrømmer Frenning. 

- Når vi setter sammen grupper tar vi med 

både veldig ressurssterke jenter og de som 

virkelig trenger å være med. Vi forsøker 

samtidig å plukke ut de mest motiverte, 

fortsetter hun. 

For utenforstående kan det virke forlokkende 

å være med i Sisterhood med masse 

jentesnakk og action. Frenning kan bekrefte 

at de unge jentene får oppleve mye gøy, men 

at det samtidig er et seriøst og forpliktende 

opplegg. 

- Hos oss må jentene aktivt ta del i diskusjoner 

og lære seg å respektere hverandres 

meninger. Dette er spesielt sentralt når vi 

har temakvelder. Men det er også viktig 

at vi har forskjellige aktiviteter for å få en 

god gruppedynamikk. Ikke bare opplever 

jentene mestring, men det oppstår også små 

og store dialoger som styrker relasjonene 

mellom deltakerne. 

Nettopp disse relasjonene er noe av det viktigste 

med hele konseptet med jentegrupper. 

- Forskningen om jentesosialisering viser 

at relasjoner har en særlig betydning for 

jenter. For jenter er relasjonen en forutsetning 

for felles aktivitet, mens det motsatte 

ofte gjelder for guttene. For dem er felles 

aktivitet en måte å opprette en relasjon på, 

forteller Frenning. 

Emosjonelle savn 

Mangel på venninner kan få alvorlige følger 

på sikt. 

- Forskning viser også at påfallende mange 

kvinner i misbruksmiljøer har vanskelig for 

å opprette nære relasjoner til andre kvinner. 

Mange av disse har vært nokså venninneløse 

i oppveksten. Dermed mangler de vesentlige 

sider ved jentesosialiseringen. Mange 

av disse jentene sliter med store emosjonelle 

savn, og går gjerne tidlig inn i destruktive 

forhold til gutter i miljøet. Sett i dette perspektivet 

er jentegruppene en god grobunn 

for å lære seg å danne relasjoner til venninner 

på en sunn måte og øve seg på å lytte, 

snakke, se og bli sett, ta imot og gi tilbakemeldinger 

og sette grenser. 

Frenning presiserer samtidig at det motsatte 

kjønn ikke er bannlyst under deres 

arrangementer. 

- Jenter snakker annerledes med hverandre 

straks det er gutter til stede. Men vi er 

ingen feministklubb, så vi inviterer gutter 

til å være med for å svare på spørsmål og 

for å delta på aktiviteter når det er behov 

for det, smiler hun. 

Inspirasjon til Sisterhood har Frenning hentet 

fra fra Fryshuset, United Sisters og Bella, 

Grus och Glitter i Sverige. Frenning som 

selv er svensk, tror satsingen på egne jentegrupper 

kan fotfeste også her til lands. 

- Vi har hentet mye inspirasjon fra Sverige, 

men har også fått hjelp fra Kari Lossius fra 

Bergens-klinikkene. Vi får henvendelser fra 

hele landet fra folk som er nysgjerrige. Jeg 

vet at det er flere av de vi har vært i kontakt 

med som virkelig ønsker å starte et eget 

prosjekt i sitt område. 

Les mer om jentegrupper 

www.sisterhood.no 

Nettsiden til Sisterhood of Oslo. 

www.jentegrupper.no 

En håndbok i hvordan jobbe med 

jenter i gruppe. 

www.unitedsisters.se 

Nettsiden til United Sisters i Sverige. 

Egne jentecoacher 

I tillegg til jentegrupper, satser Sisterhood of 

Oslo også på egne jentecoacher. Coachene 

skal være kvinnelige forbilder og mentorer 

som tilbyr en god relasjon og sunne verdier. 

Kvinnene som er i alderen 22 år og oppover, 

møter jenta en gang i uken, cirka to timer per 

gang. Gjennomsnittsalderen blant coachene 

er 25 til 40 år. Savannah Marie Frenning fra 

Sisterhood roser de frivillige «storesøstrene»: 

- Dette er kvinner som ønsker å gi noe tilbake 

og som har skjønt viktigheten av voksenpersoner 

som ser de unge. 

- Det er ikke lett å være ung jente i dag, særlig 

hvis man ikke har veldig ressurssterke foreldre, 

fortsetter Frenning. 

Nok å ta tak i 

• I perioden 1995-2000 gjennomførte 

Olympiatoppen en omfattende trakas 

seringsundersøkelse blant 1200 kvinner. 

Undersøkelsen viste at 56,8 prosent av 

dem hadde opplevd seksuell trakassering. 

• I perioden fra 1992 til 2002 har andelen 

unge jenter som har forsøkt å begå selv 

mord, økt med nesten 30 prosent, viser en 

undersøkelse fra NOVA. 

• Ifølge den samme undersøkelsen sliter 1 

av 5 ungdommer sliter med depresjoner 

eller angst. Mange av disse blir ikke fanget 

opp av systemet og får dermed ikke profe 

sjonell hjelp. 

• Rundt halvparten av alle norske jenter 

mener de er for tykke. Kropp- og utseende 

press skaper usikkerhet- og en konkur 

ransesituasjon mellom jenter, som igjen gir 

grobunn for konflikter. 

• Jentene bruker stadig mer rusmidler og har 

snart igjen tatt igjen guttene. Mange opplever 

ubehagelige eller traumatiske opplevelser 

under påvirkning av alkohol. 

• Den svenske forskeren Katja Andreasson 

har advart mot «relasjonsvold», det vil si 

at jenter isolerer eller utestenger andre fra 

fellesskapet for å vise hvem som er «inne» 

og «ute». 

Kilde: Ungdomstjenesten i Bydel Frogner

Kjeller’n Rock Festival 

Kjeller’n Fritidssenter innbyr til Kjeller’n Rock Festival 2007, lørdag 1. desember. Festivalen som i år 

arrangeres for 16. gang, er for alle amatørband i alderen 12-20 år, helst tilsluttet en ungdomsklubb, 

fritidssenter eller et musikkverksted. 

Festivalen starter opp lørdag ettermiddag kl. 

15.00 og avsluttes kl 24.00. I år utvider festivalen 

med enda en scene, slik at det spilles 

på fem scener, en 

på Kjeller’n og 

4 på Ski skole, 

som deres 

nabo. Man ville 

også i år å få til 

en «alternativ 

scene» for techno, 

rap, hiphop 

osv. Festivalen 

har plass til 

90 band. Kjeller’n ligger 

sentralt i Ski, ca 5 minutter fra Ski stasjon 

i Akershus. 

Hvert band har 30 minutter spilletid inkludert 

klargjøring mm. Alle stilarter/ musikktyper 

er velkommen til å delta. Det er ingen 

form for bedømming, men en unik mulighet 

til å få festivalerfaring, møte og oppleve 

andre band og musikere. 

Hver scene er komplett utstyrt med PAanlegg 

og teknikere. Bandene må selv ta 

med instrumenter, trommestikker, keyboard, 

kabler (Jack-Jack) mm. 

Det er gratis å delta for 

band. Publikum må betale 

kr 80,- for festivalpasset. 

Alle band 

oppfordres til å 

komme med en supportergruppe. 

For 

langveisfarende og 

utenlandske band 

kan festivalen skaffe 

overnatting med 

frokost til kr 75,- pr. 

person. 

For mer info om 

festivalen og påmelding, se 

www.kjellernrock.no. Påmelding 

(bindende) må skje senest 20.oktober. Alle 

får svar innen uke 46 med spilleliste, tid og 

annen viktig informasjon. Arrangementet 

er naturligvis rusfritt.

Søk støtte i øst og vest 

Det finnes mange økonomiske støtteordninger som passer for både enkeltungdommer og/eller 

fritidsklubber. Vi har laget en liste over noen av de viktigste ordningene. 



Ungdom & Fritid fordeler hvert år frifondmidler til sine medlemsklubber. 

Årets søknadsfrist gikk ut 13.september. 

www.alldifferent-allequal.no 

All Different – All Equal 

Dette er en kampanje som de siste to årene har jobbet mot fordommer. 

Kampanjen avsluttes i disse dager, så det er dessverre 

ikke mulig å søke mer penger her. 

www.storebrand.no/dukan 

Storebrand 

Storebrand får jevnlig forespørsler om støtte til ulike gode formål 

og tiltak. For å styre dette på en best mulig måte, har de utviklet 

«Du kan-konkurransen». Formålet er å sette i gang fremtidsrettede 

og samfunnsnyttige prosjekter i lokalmiljøene. Neste søknadsfrist 

er 31.desember. 

www.kulturrad.no 

Norsk kulturråd 

Gir tilskudd til prosjekter som bidrar til nyskaping og som 

stimulerer til økt kvalitet og aktivitet i kunstog kulturtilbudene 

til barn og ungdom. Det kan også søkes om midler til tiltak som 

fremmer barn og ungdoms egne kulturuttrykk. 

www.benjaminsminnefond.no 

Benjaminns Minnefond 

Stiftelsen er finansiert ved gaver og innsamlede midler etter Benjamin 

Hermansens død på Holmlia i Oslo 26. januar 2001. Stiftelsens 

mål er å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Barne- og 

ungdomsarbeid prioriteres. 

www.regjeringen.no/bld 

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 2008 

Hvert år fordeler myndighetene midler til de største byene i Norge 

for å bedre oppvekst- og levekår blant barn og unge, og særlig 

ungdom i alderen 12 til 25 år. Dette er en ordning som passer 

godt for mange fritidsklubber. 

www.trafo.no 

Trafo 

Gir pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjekter. Dette er et 

tilbud til enkeltstående mellom 16 og 22 år som er i gang med en 

idé eller et prosjekt som de ønsker å utvikle. Neste søknadsfrist er 

1.oktober. 

www.sparebankstiftelsen.no 

Sparebankstiftelsen DnB NOR 

Stiftelsen håper gjennom sine gaver til allmennyttige prosjekter 

å bidra til at ildsjeler får realisert sine ønsker til nytte og glede 

for mange. Det prioriteres i år aktivitetsfremmende tiltak for de 

over 13 år. Stiftelsen legger opp til to søknadsrunder årlig, med 

søknadsfrist 15. februar og 15. september. 

www.aktivungdom.eu 

Aktiv Ungdom 

Aktiv Ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring 

og mobilitet. Den norske avdelingen deler ut i underkant av 16 

millioner kroner hvert år til nasjonale og internasjonale prosjekter 

med ungdom og ungdomsarbeidere. 

www.frifond.no 

Frifond 

«Frifond musikk», «Frifond teater» og «Frifond barn og unge» 

deler ut tilskudd til lokale lag og grupper som ikke er medlem i 

en organisasjon som får støtte fra «Frifond organisasjon». Dette 

innebærer at fritidsklubber ikke kan søke her (de skal søke til 

Ungdom & Fritid), kun uavhengige ungdomsgrupper. 

Disse støtteordningene er også lenket opp på vår nettside 

www.ungogfri.no under kategorien «Nasjonale støtteordninger» 

som du finner ved å trykke på «Lenker» i menyen. På nett 

har vi også lagt ut noen lenker til «Lokale og regionale støtteordninger». 

Tips oss gjerne om andre søkeordninger ved å sende 

en mail til info@ungogfri.no.

Ungdomskulturens talerør 

Ungdomskulturen er en subkultur som viser seg på forskjellige måter og områder, men som er preget 

av en særegen stil og spesielle aktiviteter som skiller seg fra barnekulturen og det etablerte voksensamfunnet. 

Vi har funnet frem noen nettsider som belyser ulike sider ved kulturen. 

Tacky 

www.tacky.no 

Norsk skateboard- og snowboardportal 

med nyheter, tricktips og guider for 

hvor det er bra å kjøre skateboard og 

snowboard. Kommersiell side med mye 

annonser, men vel verdt et besøk. 

Nysirkus 

www.nysirkus.no 

Nysirkus er en relativ ny form for 

scenekunst der en historie fortelles 

gjennom forskjellige sirkuskunster som 

sjonglering, akrobatikk og klovneri 

sammen med dans, musikk og teater. 

Det finnes så vidt vi vet ingen gode 

nettsider for nysirkus, men et visst inntrykk 

kan du få på nysirkus.no. 

MTV 

www.mtv.no 

MTV er en amerikansk tv-kanal som 

tar for seg mange sider ved ungdomskulturen. 

Kanalen spilte før hovedsakelig 

musikkvideoer, men sender nå også 

mye vanlige programmer. 

Kingsize 

www.kingsize.no 

Kingsize er Skandinavias største hiphop-magasin. 

Kingsize dekker det som 

skjer innen skandinavisk og internasjonal 

hiphop-kultur og livsstil. Kingsize er 

også involvert i plateutgivelser, events, 

konserter og mye mer. 

Graffiti 

www.grafitti.no 

Graffiti blir av mange ansett som hærverk 

og visuell forsøpling av offentlige 

fellesrom. De fleste utøverne mener 

derimot at innskriftene og bildene 

forskjønner kjedelige miljøer eller at de 

uttrykker viktige meninger og følelser. 

NRK P3TV 

www.p3tv.no 

NRK P3TV er statskanalens nyeste satsning 

på å nå yngre brukere på nettet. 

Videoklipp og musikkstoff dominerer 

menyen. I tillegg lover de eksklusive 

reportasjer og intervjuer, tabbeklipp fra 

NRK-arkivet, og livestreamede konserter 

fra festival-Norge. 

Råner’n 

www.raanern.no 

En «råner» er en norsk betegnelse på en 

ung person, som oftest en mann, som 

tilhører et motor- og bilinteressert ungdomsmiljø 

og som bedriver råning, det 

vil si å kjøre bil for moro skyld, gjerne 

fram og tilbake på kortere veistrekninger, 

en «stripe». 

BMX 

www.bmx.no 

BMX er en gren innen sykkelsporten 

som har blitt særlig populær innen 

enkelte ungdomsmiljøer, men er fra 

2008 også tatt inn som olympisk gren. 

På BMX.no kan du diskutere denne 

sporten i et meget velfungerende diskusjonsforum. 

Snutter 

www.snutter.no 

Ingen er flinkere til å ta bruk ny teknologi 

enn unge mennesker. På nettsteder 

som Snutter og YouTube finner man 

mange filmer som gir et inntrykk av 

hva en del ungdommer i dag bedriver 

tiden med.

Til bokhylla 

Barne- og likestillingsdepartementet 

Frå Barnehage til ungdomsportal 

Mange kommuner sliter med å gi barn og unge innflytelse 

på sin egen hverdag. For å bedre situasjonen har myndighetene 

gitt ut et hefte med eksempler fra kommune-Norge. 

Artikkel 12 i FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og 

unge har krav på å få si sin mening 

i saker som angår dem. Likevel viser 

det seg stadig at ungdom ikke blir 

sett og hørt. For å hjelpe kommunene 

på vei har Barne- og likestillingsdepartementet 

laget eksempelheftet 

«Frå Barnehage til ungdomsportal». 

Heftet tar for seg medvirkning på 

mange ulike områder, inkludert på 

fritidsklubber, og er definitivt nyttig 

lesning for alle som er opptatt av 

ungdom og medvirkning. Offentlige 

institusjoner kan bestille 

heftet hos www.publikasjoner.dep. 

no. Den elektroniske versjonen av heftet kan lastes ned på 

ungogfri.no (Trykk på «Ressurssider» i menyen og deretter 

«Medvirkning». 

Maria Astad Øverås 

Sex og sånt 

Et oppslagsverk som tar utgangspunkt i unge menneskers 

egne spørsmål. Problemstillingene spenner over temaer 

som blant andre seksualitet, sexologi, 

kjønnssykdommer, prevensjon, 

relasjonsproblematikk og 

psykologiske problemer. Selv om 

det finnes en rekke rådgivnings- og 

opplysningstilbud, er det ikke alle 

som tør å henvende seg personlig 

med slike problemer om det mest 

private, intime og sårbare området 

i et ungt menneskes liv. Forfatterne 

representerer fagfeltene medisin 

og psykologi og har gjennom flere 

år konsultert ungdom og unge 

voksne gjennom ulike informasjonskanaler. 

Magnhild Mjåvatn Høie og Britt-Marie Drottz Sjøberg 

Forbannede, elskede barn 

Forbannede, elskede barn setter søkelys på foreldre og nære 

pårørende av narkotikamisbrukere. 

Bokas første del formidler pårørendes 

erfaringer direkte og uten 

omskrivninger. I andre og tredje del 

presenterer forfatterne teoretiske 

modeller, perspektiver og drøftinger 

som gir unike muligheter til 

økt kunnskap og utvidet innsikt i 

den situasjon, de reaksjoner og de 

følelsesmessige påkjenninger som 

pårørende til narkotikamisbrukere 

lever med over tid.

Nytt på nett 

Ungdom & Fritid satser stadig mer på være nettsider www.ungogfri.no 

og har i dag flere tusen brukere. Daglige oppdateringer, webshop og 

elektronisk innlevering av frifondsøknader er noe av det vi kan tilby. 

I tillegg har vi etablert egne «ressurssider», der vi tar opp en rekke 

viktige saker som mobbing, integrering, psykisk helse og rusmidler. 

Og det aller nyeste: Eget diskusjonsforum. Redd du har gått glipp av 

noe? Her har du noen smakebiter. 

Tilbud på t-skjorter 

En ny klubbsesong har startet. I den anledningen har vi 

salg på våre populære t-skjorter. Bestill i dag! 

De solide og fine t-skjortene med «Gi 

meg lov»-trykk selges nå til en meget 

hyggelig pris! Man får tre valgfrie 

t-skjorter for 100 kroner! Billigere kan 

det ikke bli. Vi håper våre medlemsklubber 

nå benytter sjansen til å kjøpe inn 

t-skjorter til både ansatte, klubbstyre og 

medlemmer. T-skjortene kan bestilles i 

webshopen på www.ungogfri.no. 

Diskusjonsforum 

Opptatt av fritidsklubber og ungdomshus og vil komme 

i kontakt med andre som er det samme? Besøk vårt nye 

diskusjonsforum på www.ungogfri.no/forum. 

Les hva som skrives i media 

Det skrives stadig vekk noe om fritidsklubber og ungdomshus 

i landets medier. På forsiden av Ungdom & Fritids nettsider 

finner du lenker til noen av de nyeste sakene. 

La ungogfri.no komme til deg med RSS 

RSS er en måte å abonnere på internettinnhold på som gjør 

at nyheter direkte til deg gjennom et eget program eller 

din nettleser. Resultatet er at du «slipper» å gå inn på 

våre nettsider for å hold deg oppdatert. Det blir en slags 

levende bokmerker! Gå innpå våre nettsider og bestill RSS. 

Noe du savner på nett? 

Ungdom & Fritid tar gjerne imot redaksjonelle bidrag. Alt 

fra meningsytringer til reportasjer fra deres fritidsklubb er 

kjærkomment. Bidrag sendes til info@ungogfri.no. Send 

også en mail til denne adressen hvis du vil komme med tips 

til saker vi bør ta opp. Vi tar gjerne også imot redigerte 

videosnutter fra arrangementer. 

Elektroniske nyhetsbrev 

Minst én gang per måned sender vi ut nyhetsbrev til 

mer enn tusen mottakere per mail. Hvis du fortsatt 

ikke står på denne listen, kan du gratis melde deg på 

denne tjenesten gjennom forsiden på www.ungogfri.no. 

Stilling ledig? 

Vi har nå opprettet en egen side på våre nettsider der vi 

legger ut stillingsannonser. Har dere en stilling ledig, så 

send utlysningen per mail til info@ungogfri.no. 

Tjenesten er gratis. 

Glimrer med sitt fravær 

Minoritetsungdom utgjør i dag en betydelig 

andel av landets befolkning. I ungdomsorganisasjoner 

er de imidlertid sterkt underrepresentert. 

- Minoritetsungdom deltar langt mindre enn 

andre ungdommer, fastslår Fafo-forsker Jon 

Horgen Friberg. Tidligere i år presenterte han tallene fra 

en ny undersøkelse om inkludering og ekskludering i frivillige 

barneog ungdomsorganisasjoner i Oslo. 

Den ferske rapporten viser at de aller fleste organisasjonene 

ønsker flere minoritetsungdommer. 

- Rapporten viser at 63 prosent av organisasjonene mener at 

de har et ansvar når det kommer til inkludering av minoritetsungdom. 

Like mange sier at flere minoritetsungdommer 

vil styrke deres organisasjon, forteller Friberg. 

Resten av saken kan du lese på våre «Ressurssider» i kategorien 

«Integrering». 

Tusenvis fattige barn og unge i Norge 

Ifølge regjeringens fattigdomsdefinisjon er det 15 000 

til 22 000 fattige barn og unge i Norge. 

- Uakseptabelt, sier ekspert. 

Og bedre blir ikke tallene om man legger EUs definisjon av fattigdom 

til grunn. Da er det 60 000 under 18 år fattige her til lands. 

- Mottakere av offentlige velferdsordninger utgjør hovedandelen 

av de fattige. Man ser også at etniske minoriteter er særlig utsatt, 

sier Karin Gustavsen Tvetene som er fattigdomsforsker og doktorgradsstipendiat 

ved Høgskolen i Vestfold. 

Hun påpeker at konsekvensene av å vokse opp i et fattig hjem 

kan få store konsekvenser. 

– Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen 

senere i livet. Blant annet viser det seg at det er flere forekomster 

av astma, allergi og eksem i familier med lavt utdanningsnivå 

og lav inntekt. Dårlige boliger antas å være en viktig forklaring, 

forteller Tvetene. 

Studier viser at fattigdommen også gjør seg 

gjeldende på andre områder. 

- Fraværet av opplevelser for de unge er påfallende. 

Det er dyrt å gå på kino, arrangere 

bursdager, reise på ferie og besøke badeland, 

sier fattigdomsforskeren som blant annet 

har skrevet boken “Har vi råd, mamma?” 

sammen med Per-Arne Stolanowski. 

Resten av saken kan du lese på våre «Ressurssider» 

i kategorien «Annet». 

10

Trondheim på offensiven 

Kulturenheten i Trondheim kommune følte at deres 

fritidsklubber hadde et ufortjent dårlig rykte hos byens 

befolkning. For å bedre situasjonen har de laget 

et eget manifest med tøff design som forteller mer 

om deres virksomhet. Vi har fått tillatelse til å gjengi 

innholdet i dette fantastiske dokumentet! 

Målet er at foreldre og foresatte, og gjerne 

besteforeldre, gjennom dette manifestet vil 

forstå mer av hva ungdom holder på med 

i fritidsklubben. Offentlige myndighetspersoner 

som ungdommene møter på andre 

arenaer enn fritidsklubben, er en annen 

gruppe man også regner med at vil ha glede 

og nytte av å lese dokumentet. Bakgrunnen 

for arbeidet er at kulturenheten i kommunen 

følte at begrepet fritidsklubb var belastet 

med negative holdninger og fordommer. 

De ønsket derfor å fortelle befolkningen i 

Trondheim realitetene om arbeidet som 

i dag gjøres i byens fritidsklubber, og hva 

man skal kunne forvente seg av kommunale 

fritidsklubber i Trondheim. Høsten 2006 

startet de en intern prosess med alle ansatte 

og ungdom i klubbstyrene, og de inviterte 

også Ungdommens Bystyre inn i arbeidet. 

Dette var starten på det manifestet som deles 

ut i disse dager. I tillegg har politikerne 

gitt Kulturenheten et økonomisk løft i 2006 

og 2007, og i tillegg til de særegne ungdomspakkene, 

har de fått nok ressurser til å 

holde alle klubbene åpne minimum to ettermiddager/kvelder 

i uken, samt minst annenhver 

helg. Vi presiserer at dokumentet ikke 

er laget for ungdom, men for de voksne. De 

unge vil man ta for seg på andre måter ut 

over høsten. 

Kommunale fritidsklubber i Trondheim 

skal være åpne for alle ungdommer i 

Trondheim fra 8.klasse til 18 år, og 

hver enkelt fritidsklubb har et spesielt 

ansvar for ungdom i eget nærmiljø. 

Våre fritidsklubber skal være tilgjengelige 

for all ungdom i Trondheim. Klubben skal 

være åpen på de tidspunkt ungdom ønsker 

å bruke den. Det betyr ettermiddag, kveld 

og helg. Alle våre klubber skal holde åpent 

minimum to kvelder i uka. Det skal være et 

tilbud for ungdom minst 12 timer i uka (i 

gjennomsnitt) på hver klubb fordelt på helg, 

kveld og ettermiddag. Åpningstidspunkt vil 

variere noe fra klubb til klubb. Alle bydeler 

skal ha helgetilbud med og for ungdom. Det 

bør innenfor en bydel være et rusfritt aktivitetstilbud 

for ungdom hver helg i vår- og 

høstsemesteret. Ingen skal stenges ute pga. 

økonomi, dvs. at medlemskap og inngang 

skal være gratis/rimelig. Fritidsklubben skal 

være så spennende at ungdom ønsker å være 

der og så trygg at foreldrene lar dem få lov. 

Klubbene skal gjennom sine nærskoler og 

sitt nærmiljø informere ungdom og foreldre 

om de muligheter og 

aktiviteter som finnes på 

klubben. 

Kommunale fritidsklubber 

i Trondheim 

skal være et alternativ 

og et supplement 

til frivillige foreningsliv og til 

komersielle aktører. 

Å gå i fritidsklubb er like naturlig i en tenårings 

liv som å spille håndball, være med 

i teatergruppe eller synge i kor. Klubben 

eksisterer for å være et av mange fritidsalternativer 

for ungdom, og mangfoldet gir 

mulighet til å velge aktivitet og utfolde seg 

der man til enhver tid føler seg «hjemme». 

Fritidsklubben kan som kommunal aktør 

tilby ungdom opplevelse og kompetanse 

innen ulike kulturutrykk på trygge arenaer, 

sammen med kompetente voksne. 


skal gi positive ringvirkninger i nærmiljøet 

ved å være en naturlig samarbeidspartner 

med lokale aktører. 

- Fritidsklubben bør være på kontaktlista 

når borettslaget skal holde dugnad, eller 

når skolen skal innkalle til foreldremøte 

- Fritidsklubben skal være naturlig å ta kontakt 

med når det planlegges skoleball. 

- Den unge dansegruppa i nabolaget bør 

vite at de kan kontakte klubben om de trenger 

hjelp til å søke penger eller å låne utstyr 

til en oppvisning. 

- Filmgruppa på skolen skal tenke på klubben 

som et naturlig sted å vise filmen sin. 

- Ansatte på klubben bør være en ressurs 

å vurdere for skolene og andre når de skal 

jobbe med klassemiljø, programfag, prosesser 

rundt gjennomføring av prosjekt, møter 

og seminar. Fritidsklubben skal være åpen 

og tilgjengelig, med tydelig og god kompetanse. 

Da vil den bli en naturlig part i alt 

som skjer i nærmiljøet. Vi ønsker gjennom 

vårt engasjement å legge til rette for et samarbeid 

som gagner både barn, ungdom og 

voksne. 


skal være en mestringsarena for sosial 

og kulturell kompetanse, hvor ungdom 

har reell innflytelse. 

Populært sagt kan man si at fritidsklubben 

står på to bein: Et sosialpolitisk og et 

kulturpolitisk. Kulturen har nødvendighet 

og betydning i seg selv, men er også et middel 

til å nå sosiale og forebyggende mål. Til 

ulike tider har disse beina vært vektlagt 

ulikt, men forsøk på å fjerne ett av dem har 

sjelden gitt positive resultater. 

I fritidsklubben skal de unge ha reell innflytelse, 

aktivitetene skal foregå på de unges 

premisser og i størst mulig grad styres av 

de unge selv. Et kommersialisert samfunn 

kan gjøre de unge til passive mottakere og 

konsumenter av tilbud i stedet for aktive 

deltakere og utøvere. De blir i større grad 

samfunnsbrukere i stedet for samfunnsbyggere. 

I fritidsklubben skal de unge selv delta i 

planleggingen, utformingen og gjennomføringen 

av det som skjer i klubben. De unge 

lærer at deres deltakelse er nødvendig for at 

ting skal skje. Dette gir grunnlag for læring 

og utvikling, og er det vi kaller medbestemmelse 

eller brukerstyring. 

Medbestemmelse og brukerstyring skaper 

tilhørighet og eierforhold og hjelper oss å 

kvalitetssikre vårt tilbud. Ungdom vet selv 

hva som er interessant og hva de ønsker. De 

unge får muligheten til å utvikle egne kulturelle 

utrykk og ferdigheter på egne premisser, 

og de tilegner seg ny praktisk kunnskap 

som f.eks. å skrive søknader, planlegge arrangementer, 

lage mat og spille trommer. 

Ungdom trenger sosial kompetanse. Aktiviteter 

i klubben er derfor ikke bare et mål i 

seg selv, men også et middel til samhandling 

og toleranse. Personlighet, identitet, normer 

og verdier utvikles både i familien, i samvær 

med andre voksne og sammen med 

jevnaldrende. I fritidsklubben får de unge 

utviklet sosiale ferdigheter som konfliktløsning, 

samarbeid, lære å ta ansvar og tilpasse 

seg demokratiske strukturer og regler. Vi ser 

spesielt godt utviklingen av slike ferdigheter 

gjennom deltakelse i f. eks klubbstyrearbeid, 

ansvarsgrupper og holdningsskapende arbeid. 

De voksne skal ikke ta konfliktene fra 

12

de unge, men hjelpe dem å klargjøre dem, 

forstå dem, angripe dem og løse dem. I fritidsklubben 

arbeides det sosialpedagogisk. 

Alle ungdommer har positive ressurser, og 

de voksne fungerer derfor ofte som «ressursspeidere». 

Fritidsklubben er en viktig 

arena for mestring. Ungdom får muligheten 

til å prøve og feile innenfor trygge rammer. 

Når ungdom får følelsen av at «Dette er noe 

jeg kan!» eller «Dette er jeg faktisk flink 

til!», får de en styrket selvfølelse og selvtillit 

som igjen kan føre til at de lettere mestrer 

oppgaver på andre arenaer i livet. 

Ansatte i fritidsklubb skal fungere som veiledere, 

støttespillere og motivatører, ved å 

gi av sin kunnskap og sine erfaringer. De 

skal gi ros og tilbakemeldinger som gjør 

ungdom i stand til å mestre det ansvaret 

de får og tar. Brukerstyring handler om et 

samarbeid mellom ungdom og voksne. Det 

handler ikke om voksenfrie soner. Brukerstyring 

fungerer best når de unge og de 

voksne samarbeider om oppgaven. 


skal være et sted hvor vi hjelper ungdom 

til å realisere ideer. 

Fritidsklubbene er på mange måter et 

kulturverksted som hjelper ungdom å realisere 

egne ideer og drømmer. Egentlig er det 

nesten ingen grenser for hva en klubb kan 

drive med. 

Det kan være alt fra skaterampe, lydstudio 

og kafèvirksomhet til teatergruppe, designverksted 

og klatrevegg! Fritidsklubben skal 

være et sted hvor ungdom kan skape, oppleve 

og lære nye kulturuttrykk og aktiviteter. 

Vi har ofte sett at fritidsklubben kan fungere 

som en såkalt kulturell inkubator. For 

eksempel kan en ungdom som spiller gitar 

for første gang i fritidsklubben senere velge 

å satse på og kanskje til og med leve av musikk. 


skal være en møteplass hvor ungdom 

opplever trygghet og tilhørighet uavhengig 

av bakgrunn og ferdighet. 

I begynnelsen av tenårene får ungdom større 

behov for treffsteder og mindre voksenstyrte 

aktiviteter. Mange søker seg bort fra 

prestasjonspress og mot det uformelle samværet 

med jevnaldrende. 

Ungdom ønsker i denne perioden av livet 

ofte aktiviteter som er uforpliktende, uformelle 

og som har kortsiktige mål. De åpne 

fritidsklubbene kan være nettopp slike 

møteplasser hvor det legges til rette for samvær 

med jevnaldrende i trygge omgivelser. 

I dag er mange fritidstilbud veldig spesialiserte. 

Interesse og ferdigheter innenfor en 

bestemt aktivitet er ofte avgjørende for deltakelse. 

Fritidsklubben derimot, fungerer 

motsatt. Det kreves verken spesielle ferdigheter 

eller kunnskaper for å delta, og det 

kreves heller ikke god økonomi. 

I klubben møtes ungdom med ulik kulturell 

og sosial bakgrunn, og ulike verdisyn 

og interesser møtes. Dette er fritidsklubbens 

styrke og fortrinn. 


skal være rusfrie og holdningsskapende 

i forhold til rusmidler. 

Alle aktivitetene og arrangementene i regi 

av fritidsklubbene er og skal være rusfri. 

Fritidsklubbene skal ha en tydelig holdning 

til rus og rusbruk. Dette synliggjøres gjennom 

handling og informasjon til ungdom 

og foresatte. 

For å forebygge høyt alkoholforbruk og 

rusbruk blant unge, er det vesentlig å opprettholde 

og etablere rusfrie arenaer som 

fritidsklubber og rusfrie diskotek. Fritidsklubbene 

skal ha en felles handlingsplan i 

forhold til å håndtere rusproblematikk. 

Fellesregler for Trondheims 

fritidsklubber: 

- Fritidsklubben er og skal være rusfri. 

- Fritidsklubben aksepterer ikke mobbing, 

vold eller kriminalitet. 

- I fritidsklubben skal alle ha medbestemmelse 

og oppleve demokrati. 

- Alle skal vise hverandre respekt uansett 

etnisitet, politiske holdninger og 

religion. 

…og for øvrig vis normal folkeskikk. 


skal ha ansatte som er kompetente 

voksne, og som tar ungdom på alvor. 

I våre fritidsklubber skal ungdom møte 

- en ansvarlig klubbleder med relevant 3- 

årig høyskoleutdanning. 

- ansatte som har grunnleggende kunnskaper 

om barn og unges oppvekstvilkår og 

utvikling, og er bevisst sin rolle som voksenmodell 

og «forbilde». 

- ansatte som er kompetente, modige, innovative 

og som liker å jobbe med ungdom. 

Det skal være voksne som tør å stole på at 

ungdom kan ha de beste ideene og løsningene, 

og som kan arbeide på unges vilkår. 

- ansatte som er samkjørte som team, som 

arbeider mot det samme målet og har en 

felles holdning til viktige spørsmål. 

- ansatte som samarbeider tett med andre 

offentlige og private institusjoner, frivillige 

lag og organisasjoner i nærmiljøet og ikke 

minst foresatte. 

I tillegg har vi i våre fritidsklubber ansatte 

med spisskompetanse innen ulike kulturuttrykk. 

Det skal i alle våre fritidsklubber 

være minimum en stillingsressurs tilsvarende 

1,6 stilling fordelt på en klubbleder 

og to klubbmedarbeidere. 


skal inneha både kulturfaglig og 

sosialfaglig kompetanse, sistnevnte 

blant annet gjennom samhandling med 

BFT-tiltak. 

Våre ansatte skal primært drive kultur og 

primærforebyggende arbeid. Vi ser at noen 

av ungdommene som bruker fritidsklubbene 

sliter i hverdagen. 

Det er derfor viktig å etablere et forpliktende 

samarbeid med andre kommunale enheter 

for å ivareta de ulike behovene ungdom 

har. Vi forholder oss til de samme ungdommene 

om det er i skole, hjemmet eller på 

fritiden. 


skal være ideologisk, livssynsmessig 

og partipolitisk ubundet, der medbestemmelse, 

demokrati, likeverd og 

gjensidig respekt skal være sentrale 

verdier. 

«Medbestemmelse er demokrati og krever 

gjensidig respekt omkring sentrale verdier.» 

Medbestemmelse er en forutsetning for at 

ungdom skal være aktive som ressurspersoner 

i fritidsklubben. Med medbestemmelse 

menes at de som går i klubben skal ha reell 

innflytelse til å kunne påvirke de valg som 

klubben tar. Ungdommene skal planlegge, 

gjennomføre og evaluere aktiviteter og 

arrangement. 

Ungdom som sitter i et styre på en fritidsklubb 

skal til enhver tid være informert om 

hva som skjer i klubben. De skal ta beslutninger 

på vegne av flertallet av ungdommene. 

Demokratiet i fritidsklubben fungerer 

slik at flertallet av ungdommer i klubben 

er med og bestemmer ved valg og diskusjoner. 

Det er også en del av en demokratisk 

prosess at ungdommene i klubben får nok 

informasjon til at de kan ta kloke beslutninger 

på vegne av klubben. Sentrale verdier 

er et sett godkjente verdier fritidsklubben 

står for. Dette kommer frem via diskusjoner 

med flertallet av de ungdommene som bruker 

fritidsklubben. 

Dette er verdier som må kommuniseres ut 

til alle brukerne av klubben og diskuteres 

jevnlig. I våre fritidsklubber skal alle vise 

hverandre respekt uansett etnisitet, politiske 

holdninger og religion. Fritidsklubben skal 

drive holdningsskapende arbeid i forhold til 

regler og verdier som klubbene står for. 

Vil du vite mer? 

Vil du vite mer om arbeidet som er gjort 

i Trondheim? Ta kontakt med Tonje Braa 

(Fagansvarlig Ung Kultur) i Kulturenheten 

i Trondheim? Hun kan treffes på tlf 

917 60 161 / 72 54 57 00 / tonje.braa@ 

trondheim.kommune.no. 

13

Riksnytt • Riksnytt • Riksnytt • Riksnytt • Riksnytt 

- Fylla er et stort problem 

Hver tredje ungdom har vært overstadig 

beruset minst én gang. Hasjbruken er 

derimot for de få. 

Ungdom drikker 50 prosent mer i dag 

enn for få år siden. Frem til slutten av 

90-tallet lå alkoholforbruket blant unge 

mellom 15 og 20 år i snitt på rundt tre 

liter ren alkohol årlig. Det har nå økt til 

4,5-5 liter. 

Det viser de årlige ungdomsundersøkelsene 

i regi av Statens institutt for 

rusmiddelforsking. 

- Ungdomsfylla er blitt et stort problem 

og fører til vanskeligheter for mange 

unge. Det er et langt større problem enn 

narkotikabruken, selv om man ofte kan 

få inntrykk av det motsatte gjennom 

media, sier SIRUS-forsker Hilde Pape til 

Rus & Samfunn. 

- Media og forskere har tatt til orde for 

at narkotikabruken har slått rot også 

blant vanlig, velfungerende ungdom. 

Ingen forskning støtter opp om dette. 

Dette gjelder også det desidert mest 

brukte illegalet rusmiddelet- hasj, 

påpeker Pape. 

Mens hasj er for de få, er alkoholen 

derimot langt mer utbredt. Og konsekvensene 

er store for de unge. 

- Det er grunn til bekymring når 16 

prosent av «drikkerne» rapporterte om 

promillekjøring, drøyt én av fire hadde 

hatt samleie uten prevensjon i påvirket 

tilstand, én av seks hadde hatt frivillig 

sex de angret på og seks prosent av jentene 

på videregående var blitt seksuelt 

utnyttet uten å kunne yte motstand, 

fordi de var veldig fulle, mener Pape. 

Tvibit frir til Tromsøinnflyttere 

Ungdomshuset Tvibit vil hjelpe nyinnflyttet 

skoleungdom i Tromsø med lanseringen 

av prosjektet «Hybel». 

- Det vi gjør er å forsøke og invitere 

skoleungdom fra distriktet til Tvibit 

for å informere dem om hva de kan 

finne på i Tromsø for å få seg et sosialt 

nettverk, sier Anett Tunheim Jakobsen 

fra Tvibit til Radio Tromsø. 

«Hybel» er en del av et større regionsprosjekt 

der unge hybelboere i tillegg 

skal stimuleres til å opprette egne bedrifter 

og arbeidsplasser når de vender 

hjem etter endt skolegang. 

Mer til bekjempelse av barnefattigdom 

Da statsminister Jens Stoltenberg besøkte Søndre Holmlia fritidssenter midt under 

valgkampen, kunne han avsløre at det allerede nå er bestemt at det blir ti millioner 

mer til utviklingstiltak i sosialtjenesten i neste års budsjett. 

– Vi må sørge for at barn ikke får en 

oppvekst preget av fattigdom. Regjeringen 

øker potten til «kompetanse og 

utviklingstiltak i sosialtjenesten» med ti 

millioner kroner til 28 millioner, sier Stoltenberg 

til FriFagbevegelse.no. 

Pengene vil kunne gå til leksehjelp, 

busstransport til utflukter, fritidsutstyr og 

dekning av avgifter ved ulike turneringer 

som ungdom kan delta i. Pengene er ikke 

forbeholdt Oslo. Kommuner og bydeler 

over landet kan søke disse midlene. 

– For barn handler fattigdom ofte om 

ikke å ha råd til å være med på det andre 

barn kan delta i. Det er viktig at fellesskapet 

stiller opp for de minste og sørger 

for at de får være med og at de får gode 

opplevelser, uavhengig 

av foreldrenes 

økonomi, sier Stoltenberg. 

Statsministeren besøkte 

under valgkampen Søndre 

Holmlia fritidssenter i Oslo, 

der han kunne fortelle at 

Regjerningen øker potten til 

«kompetanse og utviklingstiltak 

i sosialtjenesten». 

Skal bli best på ungdomsarbeid 

Nå skal Nesodden bli en foregangskommune innenfor ungdomsarbeid. Det melder 

avisen Amta. 

– Tenkningen er på plass, og i år er det 

implementeringsår, forklarer ungdomskonsulent 

Tom Sammerud som har stått 

bak den såkalte «Virksomhetsplanen for 

ungdom og fritid», som skisserer hvordan 

Nesodden kommune skal sikre sine yngre 

innbyggere en god og trygg oppvekst. 

– Tilbudet til ungdommen på Nesodden 

er ikke løsrevet fra resten av oppveksten. 

Det er viktig å se det helhetlig, påpeker 

Sammerud. Det innebærer blant annet et 

tett samarbeid mellom skoler og fritidsklubber. 

Mange forbinder Nesodden komme i 

Akershus med ferie og idyll. Nå skal de 

også markere seg som foregangskommune 

innenfor ungdomsarbeid. 

– Hvis vi fra vår side klarer å tilrettelegge 

tilbudet til ungdommen, da har vi bidratt 

sterkt, mener ungdomskonsulenten. 

Han har troen på at virksomhetsplanen 

vil kunne leve opp til sitt overordnete 

mål om at flest mulig skal ha best mulig 

ungdomstid på Nesodden. 

– Nesodden skal være en foregangskommune 

innenfor ungdomsarbeid innen 

tre år, avslutter ungdomskonsulenten. 

Ønsker nytt image 

De ansatte ved Meieriet Kulturhus i Odda vil endre folks oppfatning av Meieriet og 

satser offensivt på tiltak som skal skape mer aktivitet i huset. 

Målet er at kulturhuset skal kunne kan 

satse mer offensivt på arrangementer og 

tiltak mot ungdom. Eksempelvis så åpnet 

Meieriet høsten med skumparty for de 

unge. Senere lokker kulturhuset med 

Hardangermesterskap i rock, LAN-party 

i høstferien, og en ny satsing på mer 

aktivitet i storsalen om onsdagen. 

- Kulturhuset skal bli en god førstescene 

for unge i kommunen. En onsdag i 

måneden vil vi ha en bandkveld, slik 

at ungdommene kan komma opp fra 

kjelleren og øve på å stå på scenen foran 

publikum. Det tror vi kan rekruttere 

mange til å satse videre på musikk, sier 

kulturmedarbeidar Stein Egil Legård til 

Hardanger Folkeblad. 

14

Rammebetingelser med betydning 

for rusforebyggende arbeid 

Fritidsklubben omtales ofte som et sosialpolitisk og et kulturpolitisk virkemiddel som har spunnet 

seg rundt aksen «et sted å være – et sted å lære». Samtidig fremheves stadig fritidsklubbenes rusforebyggende 

effekt. I denne artikkelen ser Ane Hammerø som er daglig leder i Ungdom & Fritid, på 

fire rammebetingelser med direkte innvirkning på klubbenes mulighet for å arbeide faglig og strukturert 

med rusproblematikken. 

Tekst: Ane Hammerø 

Det er stadig diskusjon om hva som virker 

og hva som ikke virker av rusforebyggende 

tiltak, jfr Nordal-rapporten fra 2006 som 

tok for seg forebyggende programmer rettet 

mot skolen. Fritidsklubben som forebyggingsarena 

har det imidlertid vært forsket 

lite på. 

Til tross for at kunnskapen om fritidsklubbens 

rolle som forebyggende instans er 

mangelfull, er det ved hjelp av tilgjengelig 

litteratur mulig å mene noe om de «rusfrie 

møteplassene». Dette gjøres ved å fokusere 

på de overordnede, strukturelle forhold 

som kan påvirke arbeidet. 

Formelle rammebetingelser og regler 

Den første rammebetingelsen jeg vil trekke 

frem er formelle rammebetingelser og regler. 

Fritidsklubbene i Norge har ikke noen 

beskyttelse i lovverket. Det finnes heller ingen 

statlige forskrifter eller kvalitative kriterier 

for drift. Fritidsklubb i dag er et høyst 

relativt begrep, både når det gjelder form 

og innhold. Det man i kommunene ikke er 

pålagt å drive, vil alltid være gjenstand for 

debatt. De lovpålagte kommunale oppgavene 

vil vinne der det er kamp om de økonomiske 

ressursene. I den grad politikere 

velger å satse på fritidsklubber, er det den 

enkelte kommune som selv definerer ressursinnsatsen. 

Med Ungdom & Fritid i spissen har lovpålegging 

av fritidsklubber ved flere anledninger 

vært oppe til diskusjon både blant 

ungdomsarbeidere og politikere. Det siste 

året har stadig flere, inkludert Ungdom & 

Fritid, innsett for at en lov om fritidsklubber 

blir for snevert. En egen ungdomslovgivning 

bør på plass slik man har i Finland 

og Danmark. Målet er å få en helhetlig ungdomspolitikk. 

Lovarbeid er imidlertid tidkrevende, 

så det blir spennende å se om og 

eventuelt når kravet om ungdomslov fører 

frem og hvilke følger det vil få for klubbsektoren. 

Nasjonalpolitiske føringer 

Den andre betingelsen er knyttet opp mot 

nasjonalpolitiske føringer og det faktum 

at fritidsklubbene gjennom tidene har vært 

gjenstand for offentlig debatt og politiske 

satsninger og nedprioriteringer. Den første 

norske fritidsklubben kom i 1953. Det 

var imidlertid ikke før på 70-tallet at staten 

begynte å vise interesse for fritidsklubbene. 

Her var det særlig to statlige utredninger 

som kom til å spille en rolle for den 

videre satsingen på slike møteplasser. Den 

første var «Utredningskomitéen for Ungdomsarbeid», 

som fremla sin innstilling i 

1971. «Hauglin-komiteen» som den ble 

kalt, påpekte at «det burde være det offentliges 

plikt å legge forholdene til rette 

for et bedre fritidsmiljø, og samtidig erkjenne 

at det er ungdommens rett å bli 

møtt med varierte fritidstilbud» (Vedlegg 

til Stortingsmelding nr. 8, 1973-74). 

Den andre var Regjeringens Ungdomsutvalg, 

eller Nordland-komiteen, som noen år 

senere leverte to innstillinger (NOU 1977:6 

og 1978:1). Her ønsket man å gjøre fritidsklubbene 

til en del av oppvekst- og familiepolitikken. 

Begge utredningene var svært positivt 

innstilt til fritidsklubber, noe som blant 

annet kom til uttrykk i ønsket om å sidestille 

det kommunale og frivillige ungdomsarbeidet. 

Selv om disse utvalgene i praktisk 

politikk fikk begrenset innflytelse, så var 

det sådd tanker og ideer som ville få ideologisk 

betydning for feltets videre utvikling. 

I dag ser vi at fritidsklubbene ikke er noe 

politisk tema på nasjonalt nivå. Det finnes 

ikke lenger noen offentlige støtteordninger 

øremerket fritidsklubber, og nasjonale forskrifter 

for sektoren glimrer med sitt fravær. 

Forankring 

Fritidsklubbene argumenterer ofte med at 

de er ungdomskulturelle arenaer hvor ungdom 

kan utvikle kompetanse på ulike områder, 

og hvor de kan drive med aktiviteter 

tilrettelagt av, med og for ungdom. Denne 

argumentasjonen er viktig, og gyldig også 

på nasjonalt plan. Vi ser at mange av artistene 

som har nådd langt i Norge har sin 

opprinnelse i et bandrom på en fritidsklubb; 

Madrugada, Dum Dum Boys, Jan Garbarek 

og Samsaya har alle startet sin karriere med 

et slikt utgangspunkt. Den kulturpolitiske 

argumentasjonen handler derfor om at vi 

må sikre arenaer for å utdanne fremtidens 

kulturutøvere. 

«Ved å legge fritidsklubbene til kulturetaten 

markeres et skille til det sosiale hjelpeapparatet. 

De er i dag på en naturlig måte 

inkludert i det generelle kulturbildet. For 

klubbene har dette muligens vært en god 

ordning med hensyn til å skaffe seg et mer 

brukervennlig image. Stigmatiseringen av 

klubb som et tiltak for utsatt og tiltaksløs 

ungdom har i dag lite for seg. Nesten alle 

slags typer ungdom bruker klubb, om enn 

på ulik måte, i ulikt omfang og av ulike 

grunner. Og slik bør det jo også være: 

Med de utfordringene som samfunnet i 

dag står overfor når det gjelder kulturelle 

motsetninger og konflikter mellom ulike 

ungdomsgrupper, er det viktig at det finnes 

et sted hvor man kan bli kjent med 

hverandre, og hvor alle kan føle en aksept 

og tilhørighet. Et slikt sted er fritidsklubbene.» 

(Jacobsen 2000:28) 

Å skille klubbene fra sosialetaten har imidlertid 

også konsekvenser. «Det hefter andre 

betenkeligheter ved å skille klubbene fra 

sosialetaten, ikke minst økonomisk. Statlige 

overføringer knyttet til prioriterte satsninger 

i kommunene handler i stor grad 

om sosiale problemstillinger og utfordringer» 

(Jacobsen 2000:29). 

Sosialetaten besitter mye fagkompetanse og 

forståelse på områder som i høy grad angår 

fritidsklubbenes liv og virke; integrering av 

minoritetsgrupper som funksjonshemmede, 

flyktninger og innvandrere som eksempel. 

Barnevernet, som ofte jobber med klubbungdom, 

har ifølge barnevernsloven øremerkede 

midler til forebyggende tiltak. 

Om man skal legge en kunnskapsteoretisk 

plattform til grunn for planarbeidet med 

forebygging i kommunene, vil det å sikre 

samarbeid og koordinering mellom de ulike 

tiltakene, samt intervensjon og aktivitet 

over tid være grunnleggende. At fritidsklubbene 

skal inngå som en del av dette 

grunnlaget forutsetter at de innlemmes i det 

faglige samarbeidet og inngår i det kommunale 

planverket. Dette kan ses på som argumenter 

for å ikke kutte den sosialpolitiske 

argumentasjonen for klubbens innhold og 

eksistens. 

Ser vi på kulturetaten og de etablerte kunstog 

kulturtjenestene, lever de i dag trangt 

på de kommunale budsjettene. Tradisjonelt 

16

innehar denne etaten stor kompetanse i 

kulturutviklingsarbeid og kulturformidling, 

men desto mindre i de mer forebyggende 

og holdningsskapende aspektene ved ungdomsarbeidet. 

Faren er absolutt til stede 

for at de «hjemløse» fritidsklubbene her 

kan bli et «stebarn», uten en forankring i et 

tverrfaglig, helse og sosialfaglig miljø. Det 

er nettopp denne tverrfagligheten jeg vil 

trekke fram som det viktigste for å sikre fritidsklubbenes 

forankring. Dersom klubben 

inngår som et av tiltakene i et faglig miljø 

der både helse-, kultur- og sosialfaglig etat 

jobber sammen, vil klubben som ramme 

kunne være en støtte på mange områder for 

de som benytter klubben. Man vil kunne 

fange opp problemer tidlig, og ha en mulighet 

for å sette i gang nødvendige tiltak. 

En tydelig forankring i planverket vil også 

fastsette hvorvidt klubben skal være en 

satsningsarena eller ei. «Forankring i kommunalt 

planverk øker sannsynligheten 

for tilstrekkelige rammebetingelser som 

er en forutsetning for gjennomføring av 

forebyggende og helsefremmende arbeid» 

(Schancke 2003:46). 

«Samarbeid mellom barnevern, skole, politi 

og klubb kan spille en viktig rolle, særlig 

i de situasjoner der større problemer 

i ungdomsmiljøene skal håndteres. Om 

dette samarbeidet ikke fungerer, reduseres 

klubbenes evne til å virke som redskap 

for endring» (Smette og Vestel 2007: 97). 

For at dette skal være mulig, må klubbenes 

anseelse og faglige posisjon i kommunene 

fremmes. 

Ressurser 

Hvilke ressurser fritidsklubben har å rutte 

med styres av de kommunale budsjettene 

og er en viktig rammebetingelse for klubbenes 

drift. Disse avgjøres i kommunestyrene, 

og det er her en hard kamp mellom ulike 

etater og fagområder. Det må da tas hensyn 

til de lovpålagte oppgavene. Når disse er 

dekket inn, kan kommunen gjøre sine prioriteringer. 

Mange kommunepolitikere opplever 

at de har for lite å rutte med til tiltak 

de ønsker å drive som ikke er lovpålagte, og 

blir derfor nødt til å kutte støtte til tiltak de 

helst kunne ønske å støtte. 

Oppsummering og konklusjoner 

Kort oppsummert må man kunne si at de 

formelle rammebetingelsene til fritidsklubbene 

er svake. Uten lovhjemler og faglige 

forskrifter er det lite krav til hva en fritidsklubb 

skal være og hvordan den skal drives. 

Dette gjør at mål og innhold varierer 

sterkt. En annen konsekvens er at klubbene 

blir offer for svingende konjunkturer, og at 

antallet klubber svinger i takt med kommuneøkonomien. 

Dette gjør at ungdom 

og ansatte i klubbene lever i en usikkerhet 

omkring klubbens fremtid. Vi har også sett 

at de politiske føringene, både fra nasjonalt 

og kommunalt nivå har variert. Man har 

gått fra en sterk statlig satsning gjennom 

egne støtteordninger for fritidsklubber til 

en fraværende statlig politikk ovenfor klubbene. 

Ansvar for finansiering av tiltak er 

overført kommunene, som selv kan velge å 

prioritere eller nedprioritere tiltakene. Når 

det gjelder forankring har jeg vist at klubbene 

opp igjennom historien har hatt en tilknytning 

til sosialetaten, men at denne nå i 

større grad overføres til kulturetaten. Ut i 

fra et rusforebyggende perspektiv er dette 

en uheldig utvikling; man bør sikre samarbeid 

med de sosialfaglige instansene for å 

legge til rette for at klubben kan benyttes 

som rusforebyggende arena. 

Denne artikkelen finnes også på våre nettsider. 

Der finner man også tekstens referanseliste 

som i dette bladet er utelatt av 

plasshensyn. 

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet 

jobber Ungdom & Fritid for tiden 

sammen med forskningsinstitusjonen 

NOVA for å få mer kunnskap om fritidsklubben 

som rusforebyggende arena. 

Dette arbeidet vil imidlertid ikke 

være ferdigstilt før i 2009. 

17

Ungdomskultur for dummies 

Ungdomskultur er et begrep som det kan være vanskelig å definere. Ofte anvendes det som om det 

skulle være en eksakt størrelse, som om vi alle forsto det på samme måte. Men hva er det egentlig? 

Vi har tatt en titt på noe av det som kjennetegner de unge. 

Tekst: Ole Martin Evensmo 

Skateboard 

Rullebrett, også kjent som skateboard, 

kan være en hobby, transportmiddel eller 

en aktivitet. Et rullebrett består av 

et smalt brett, ofte av laminert tre, med 

fire hjul på. I dag har man hovedsakelig 

to store populære områder innen rullebrettsporten: 

«vertskating» (hoppe på 

store hopp) og «streetskating» (kjøre i 

urbane strøk eller i skateparker og hoppe 

utfor trapper, gli på rekkverk og annet 

som går an å gli på). Man har også 

andre områder innen rullebrettsporten, 

men disse er ikke like utbredt. Dette 

kan være blant annet «longboards», en 

type brett som er en del større enn vanlige 

brett, der målet er å oppnå høy fart 

ved å svinge på brettet. 

Råning 

En råner er norsk betegnelse på en ung 

person, som oftest en mann, som tilhører 

et motor- og bilinteressert ungdomsmiljø 

og som bedriver råning, det vil si 

å kjøre bil for moro skyld, gjerne fram 

og tilbake på kortere veistrekninger, en 

«stripe». Rånere pleier også å samle seg 

på faste plasser, for eksempel på parkeringsplasser 

og bensinstasjoner, på 

kvelden og i helgene for å møtes sosialt, 

vise fram bilene sine og imponere hverandre. 

Råning innebærer også mekking 

og råkjøring. Råning som sosial kulturaktivitet 

er særlig et bygdefenomen 

der fritidstilbudene er få og bilkulturen 

tradisjonelt står sterkt, selv om det også 

foregår på tettsteder og i mindre byer. 

Nysirkus 

Nysirkus er en relativ ny form for scenekunst 

der en historie fortelles gjennom 

forskjellige sirkuskunster som sjonglering, 

akrobatikk og klovneri sammen 

med dans, musikk og teater. Det blir 

ofte fremført levende musikk som er 

komponert spesielt for forestillingen. 

Dyrenummer finnes ikke i nysirkus som 

ofte fremføres på scene, i motsetning til 

tradisjonelt sirkus som vanligvis foregår 

i en sirkusmanesje. Nysirkus dukket 

opp i Frankrike i 1970-årene. Det 

begynte i egne miljøer, men ble fort populært 

i større kretser. 

BMX 

I sin opprinnelige form kjøres løp på 

små BMX-sykler på en kort grusbane 

med humper og svinger. BMX er en typisk 

sprintsport og en gjennomkjøring 

av banen tar typisk 30 til 45 sekunder. 

Over tid har det utviklet andre konkurranseformen 

enn den opprinnelige 

crosskjøringen. Denne har flere disipliner 

og syklene er ofte utstyrt med pegs, 

det vil si fotstøtter i høyde med navet 

foran og bak. Syklene brukes blant annet 

til trikssykling på U-formede ramper 

og til å gjøre triks på elementer og 

objekter som finnes langs vanlige gater, 

som fortauskanter, trapper, rekkverk og 

betongblokker. 

Gothere 

Tenåringer med svartfarget hår, svarte 

skinnklær og piercing i nesen er noe 

som ofte forbindes med vold, dop, satandyrking, 

velting av gravstøtter og 

liknende utskeielser. Virkeligheten er 

helt annerledes, ifølge en doktorgradsavhandling 

utført av Dunja Brill ved 

Sussex University. Gotherne setter høy 

pris på utdannelse og kunnskap, litteratur, 

poesi, klassisk musikk og kunst. 

Ofte er gotherne de beste elevene i klassen. 

De dropper sjelden ut av skolen. 

De er intelligente, sensitive romantikere 

som heller vil ha et forhold enn «onenight-stands». 

Breakdans 

Breakdans er en gatedans som opprinnelig 

oppstod i New York på slutten av 

1960-tallet. Det var gjerne fattige gatebarn 

som brukte dansen for å tjene penger. 

Breakdans ble så en del av hip hop. 

I breakdans konkurreres det i «battles». 

Det å battle hverandre, vil si at en konkurrerer 

mot hverandre ved at det er to 

«crews», eller to single konkurrenter, 

som danser annenhver gang på et bestemt 

område. Battlen blir ofte avgjort 

av en dommer, men kan også avgjøres 

av publikum. I Norge kom dansen på 

1980-tallet og har til tider opplevd en 

meget god oppslutning i ungdomsmiljøene. 

Turntablism 

En turntablist bruker to platespillere 

og en battle-mixer som sitt instrument. 

Vedkommende lager «beats» og egne 

komposisjoner ved å mikse samples fra 

vinylplater og arbeider oftest sammen 

med rappere. En turntablist er ikke en 

DJ som «spiller plater», men omtales 

som en fullblods musiker. Avanserte 

teknikker («juggling», «scratching», 

«flares», etcetera) brukes til å lage nyskapende 

musikk. 

Kosthold 

Hamburgere, pizza og kebab er naturligvis 

ikke mat som bare spises av de 

unge, men deres appetitt for «fast food» 

er unektelig større enn i en del andre aldersgrupper 

og oppfattes ofte av mange 

som en viktig del av det å være ung. 

18

Graffiti 

Graffiti er tekster eller tegninger som 

blir malt eller risset inn på offentlige 

steder som vegger og murer. I hip hopmiljøet 

blir disse gjerne omtalt som 

«pieces» og kunstnerne omtales som 

«writers». Graffiti blir av mange ansett 

som hærverk og visuell forsøpling av 

offentlige fellesrom. De fleste utøverne 

mener derimot at innskriftene og bildene 

forskjønner kjedelige miljøer eller 

at de uttrykker viktige meninger og 

følelser. Den moderne graffitien kom til 

etter den annen verdenskrig og har sitt 

opphav i visse ungdomskulturer i New 

Yorks fattigstrøk. Siden 1980-tallet har 

den spontane, fargerike storbygraffitien 

inngått i flere musikk- og ungdomskulturer, 

blant i hip hop-miljøer. 

Rap 

Rap er en musikkform og et av de fire 

elementene innen hip hop (sammen 

med graffiti, breakdans og turntablism). 

Rapping er en måte å bruke vokal på 

som inneholder tekster som rimer og 

framføres på en rytmisk måte. Rap har 

ofte en musikalsk bakgrunn av sampling, 

scratching og mixing. En form for 

rap er freestyling, hvor utøveren finner 

på teksten underveis. Dette foregår ofte 

som «freestyle battles». 

DJ 

En Disc Jockey, eller DJ, er en fellesbetegnelse 

på personer som spiller musikk 

fra plater for et publikum. En radio-DJ 

er en DJ som spiller plater for et publikum 

på en radio. Begrepet brukes først 

og fremst om programmer der musikken 

er den viktigste komponenten. En 

klubb-DJ styrer musikken på nattklubber. 

I motsetning til radio-DJer legger 

klubb-DJer større vekt på miksingen av 

ulike musikkstykker. Klubb-DJens oppgave 

er å få forskjellige låter til å gli så 

plettfritt som mulig over i hverandre. 

Rock 

Etter at rock’n’roll slo gjennom for 

fullt på 1950-tallet, ble 1960-tallet tiden 

da rocken fikk enda flere tilhengere 

og mange nye sjangere. Rocken har siden 

utviklet seg i mange ulike og høyst 

varierende retninger, og blitt populært 

over hele verden. De mest betydningsfulle 

videreutviklingene av rocken er 

heavy metal, hard rock og punk rock 

som igjen har skapt nye sjangere. I dag 

er rock den bredeste musikksjangeren 

vi har (om vi ikke regner rock som en 

undersjanger av popmusikk) med flest 

utgivelser, artister, band og musikalske 

milepæler. 

Teknologi 

På rekordtid har blant annet mobiltelefon, 

dataspill, bærbare datamaskiner, 

MSN, Nettby og Facebook blitt en viktig 

del av ungdomskulturen. 

Rusmidler 

Media og forskere har tatt til orde for 

at narkotikabruken har slått rot også 

blant vanlig, velfungerende ungdom. 

Ingen forskning støtter opp om dette. 

Dette gjelder også hasj. Men det viser 

seg at alkoholbruken blant de unge har 

økt mye de seneste årene. Samtidig viser 

det seg at bruken av rusmidler er langt 

mindre i miljøer med mye ungdommer 

med innvandrerbakgrunn. 

Klær og klesmåte 

Det snakkes stadig om ungdom og klær. 

Dyre merkeklær, jenter som med bare 

mager og gutter som «sægger» er noen 

gjengangere. For mange unge er klær en 

måte å markere sin tilhørighet. 

Diskotek 

Et diskotek er et møtested med innspilt 

musikk som blir avspilt av en DJ 

istedenfor et live band. Ordet stammer 

opprinnelig fra fransk discothèque (en 

type nattklubb). I dag er ordet diskotek 

som oftest synonymt med nattklubb eller 

ungdomsdiskotek. Begrepet «disco» 

ble først tatt i bruk i USA på sekstitallet 

som en forkortelse for discothèque, et 

sted hvor man spiller «discomusikk». 

Møtesteder 

Når de unge kommer i tenårene er det 

mange som slutter med både voksenstyret 

aktiviteter som korps og idrett 

til fordel for mer uformelt samvær med 

venner. Mange i denne alderen oppsøker 

da ofte ungdomshus, fritidsklubber, 

medieverksteder, ungdomskafeer og 

aktivitetssenter. 

Lyst til å ta opp ungdomskultur som 

tema blant ungdomsarbeiderne i deres 

distrikt? Da kan dere bestille kurs 

gjennom Ungdom & Fritid. Les mer 

om kurset «Ungdomskulturer» på våre 

nettsider www.ungogfri.no. 

Kilde: Wikipedia og diverse nettsider 

19

Game over 

En ny tv-høst er over oss. En høst som har 

for lengst har blitt omtalt som «tidenes 

blodigste». Et ukjent antall nye TV-kanaler 

skal nemlig kjempe om din og min oppmerksomhet. 

Du har hørt det før, men nå 

blir det enda verre. Den nye kvinnekanalen 

FEM, breddekanalen Viasat 4 og barneog 

ungdomskanalen NRK3 er alle tre klare til 

å slå kloa i deg. Og dette er bare starten. 

Med det nye digitale bakkenettet vil det i 

tiden fremover komme stadig flere kanaler. 

Fantastisk! For vi er jo så opptatt av å se på 

den firkantede boksen. Særlig de unge. 

Eller kanskje ikke? I 2000 så aldersgruppen 

8 til 15 år i snitt 2 timer og 24 minutter 

på TV daglig. I fjor var tallet nede 

i 1 time og 39 minutter. For årets første 

halvår har TV-tittingen falt med ytterligere 

10 prosent. Men nå skal trenden snus håper 

aktørene bak de nye TV-kanalene. Ved 

hjelp av reklameinntektene og betalingstjenester 

håper de å tjene seg søkkrike. Mon 

tro hvor mange av de nye aktørene som får 

gulldrømmen knust. På rekordtid. De nye 

kanalenes kamp kan fort bli et bikkjeslagsmål 

uten tilskuere. For selv om det blir stadig 

billigere å lage TV, er det grenser for 

hvor få seere (og ditto få annonsekroner) 

man kan overleve på. 

Men man skal aldri si aldri. Da farge- 

TV’en kom på 70-tallet, snakket man om 

hvordan nyvinningen ville føre til moralsk 

fordervelse. Og da den reklamefinansierte 

kanalen TV2 kom, var det nok av folk 

som så for seg texastilstander i Norge med 

nasjonalstoltheten NRK som den tapende 

part. Og vi ler fortsatt overbærende av de 

som mente at internett var en døgnflue uten 

livets rett. Så feil man kan ta. I dag har vi 

både én, to og tre farger-TV’er i huset uten 

at det ser ut til at folk tar skade av det. TV2 

har blitt et fullgodt alternativ til NRK som 

fortsatt er en kvalitetskanal. Og internett 

er i vinden som aldri før. Det er med andre 

ord mange som har tråkket i salaten når 

de har synset og ment noe om fremtidens 

mediehverdag. 

Som selvutnevnt kommunikasjonsekspert 

tar jeg likevel sjansen: Medieselskapene 

voldsomme satsing på enda flere TV-selskaper 

er noen solide bomskudd. Tv’ens tid 

er neppe forbi, men det er heller ikke rom 

for store ekspanderinger. For fremtiden er 

ikke Arne (55), Gro (70) eller Mona (35). 

Fremtiden er Morten (5), Erlend (14) og 

Trine (18). I dag er bor det over 1 million 

mennesker under 18 år. De ser fortsatt på 

TV, men i stadig mindre grad. 

En undersøkelse fra i fjor gjort blant ungdom 

viser at nærmere halvparten av de 

spurte har bærbar pc, mens over 90 prosent 

har stasjonær pc. Mobiltelefon, webkamera, 

dvd-spiller og mp3-spiller er også standardutstyr. 

Tilnærmet alle (98,7 prosent) 

har tilgang til nettet hjemmefra. Et nett de 

bruker til blant annet underholdning og 

handling på nett, spill, MSN, Facebook, 

Nettby, chat og nedlasting av musikk og 

tv-programmer, foruten den klassiske nettsurfingen. 

I tillegg vet vi at spillkonsoller 

som Xbox, bærbare dvd-spillere og internettløsninger 

på mobiltelefonen er i ferd 

med å bli selvfølgeligheter. 

Det skal bli spennende å se hvordan de nye 

(men også de nåværende) mediekanalene 

etter hvert vil tilpasse seg fremtiden. VG 

har for lengst begynt å tenke nytt og har nå 

blant annet oppdaterte nettsider, nett-tv, diskusjonsforum, 

mobilløsninger og Nettby, i 

tillegg til papiravisen med tilhørende bilag. 

Belønningen er nesten to millioner daglige 

brukere, inkludert tusenvis av unge mennesker. 

Flere medieaktører bør tenke i samme baner. 

I stedet for å hige etter å bli kanal nummer 

femten i rekken i det digitale tv-nettet. 

Det blir nemlig ikke seere av slikt. I alle fall 

ikke av den unge sorten. 

Ole Martin Evensmo 

En undersøkelse fra OMD viser at unge mellom 

15 og 29 år synes programtilbudet har blitt mindre 

interessant enn for ett år siden, og 34 prosent 

i samme målgruppe mener at tv som medium 

ikke er like viktig som før. 

20

SmåNytt 

Lite å feire på klubben? 

Fritidsklubber og ungdomshus skal ikke bare være en 

møteplass for ungdom, men også være et sted der ungdom 

skal tilegne seg ny kunnskap om stort og smått. FN har 

definert en rekke merkedager for å rette spesiell oppmerksomhet 

mot forskjellige temaer og problemområder i 

verden. Vi har funnet frem noen av de viktigste dagene. 

Februar 

• 21. Internasjonal morsmålsdag (UNESCO) 

Mars 

• 08. Internasjonal kvinnedag 

• 21. Internasjonal dag for avskaffelse av 

rasediskriminering 

• 21. Verdens poesidag (UNESCO) 

April 

• 07. Verdens helsedag 

• 23. Verdens bokdag 

Mai 

• 15. Internasjonal familiedag 

• 21. Verdensdagen for kulturelt mangfold (UNESCO) 

• 31. Verdens tobaksfrie dag 

Juni 

• 04. Internasjonal dag for barn som er blitt utsatt for 

aggresjon 

• 05. Verdensmiljødagen (UNEP) 

• 12. Verdens dag mot barnearbeid 

• 20. Verdens dag for flyktninger 

• 26. Internasjonal dag mot misbruk av og handel 

med narkotika 

August 

• 12. Internasjonal ungdomsdag 

Oktober 

• 01. Internasjonal dag for eldre 

• 01. Internasjonal barnedag (Første mandag i oktober) 

• 10. Verdensdagen for mental helse 

• 17. Internasjonal dag for avskaffelse av fattigdom 

• 24. FN-dagen 

November 

• 16. Internasjonal toleransedag (UNESCO) 

• 21. Verdens fjernsynsdag 

Desember 

• 01. Internasjonal AIDS-dag 

• 03. Internasjonal dag for funksjonshemmede 

Kilde: FN. 

Shoot Nations 

Shoot Nations er et samarbeid mellom Plan UK og Shoot Experience 

der målet er å få unge mennesker til å uttrykke seg 

gjennom fotografering og tegning. Shoot Nations er et nytt 

prosjekt som ble lansert i 2006 og som finner sted i forbindelse 

med FNs internasjonale Ungdomsdag som arrangeres 

hvert år 12.august. 

Maher Elnaggar (16) fra Egypt sier dette om sitt eget bilde (et bilde 

som for øvrig ble kåret til det beste bildet i konkurransen): - This 

photograph reveals our determination and our will to break free 

through the circle of life and its problems. 

Barbara Anastacio (22) fra Portugal vant kategorien « Overall Best 

photo runner up». Hun sa selv dette om sitt eget bilde: - Above all 

it bothers me that fear, the biggest terrorist of all, can stop us from 

loving and living without the ability to be free. 

Ny fritidsklubb i Oppdal 

I et flunkende nytt, stort og moderne kulturhus har ungdommen 

i Oppdal igjen fått et fritidstilbud. Tromp Sæterhaug fra 

sekretariatet i Ungdom & Fritid var invitert til Oppdal for å 

hjelpe til med oppstarten. 

Der møtte ungdommer opp og bokstavelig talt rev i stykker 

de gamle vedtektene og papirene for ungdomshuset som 

ble nedlagt for flere år siden. Årsaken til den noe brutale 

handlingen, var en symbolsk markering av at en ny generasjon 

ungdom har fått et helt nytt hus som skal fylles med 

aktiviteter de selv har bestemt. Både ansatte, journalister og 

ungdommene selv fikk innføringer i hvordan man kan drive 

godt og demokratisk arbeid av, med og for ungdommer. 

–Ungdomsklubben har alle muligheter til å lykkes med å bli 

et viktig sentrum for ungdommene i Oppdal, sier en førnøyd 

organisasjonskonsulent etter å blitt sjarmert av alle mulighetene, 

imponert over innsatsviljen og Oppdal Kommunes 

nysatsing på ungdomsarbeid. 

Lei av snikk snakk? 

Tidligere i år gikk en rekke organisasjoner sammen for å lage 

en ny nettavis for ungdom, mediemakt.no. Noen måneder 

senere rapporterer redaksjonen om stor interesse. 

- Vi har merket stor interesse for nettsiden etter lanseringen. 

Flere aktører som jobber med ungdom har anbefalt oss 

på nettstedene sine, og det er flere og flere nettsteder som 

henviser til artikler vi har laget, sier redaktør Linn Kongsli 

Lundervold. 

Nå i startfasen er det hovedsakelig ungdomsorganisasjoner 

som har levert inn stoff. Etter hvert håper Lundervold at 

også flere uorganiserte ungdommer vil bidra. 

- Flere uorganiserte ungdommer har tatt kontakt fordi de 

ønsker å bidra med stoff. Dette er jo veldig morsomt, og akkurat 

det vi ønsker å oppnå. Forhåpentligvis vil stadig flere 

komme til etter hvert som nettsiden blir mer og mer kjent. 

21

Anne ut, Anne inn 

Anne Bergvatn har sluttet som kontorsekretær i Ungdom & Fritid 

for å ta fatt på nye utfordringer. Hun erstattes av Anne Bitsch. 

Anne Bergvatn har hatt deltidsstilling i 

organisasjonen siden 2003. I disse årene 

har hun hatt ansvar for sentralbordet, 

arkiv, post, lager, utsendelser og andre 

kontoroppgaver, og har vært en sentral 

brikke i organisasjonen. 

- Det har vært en veldig lærerik og hyggelig 

tid, og det har vært fint å bli kjent med 

både ansatte i fritidsklubber, sentralstyret 

og andre som er engasjert i klubb-Norge, 

sier Anne Bergvatn som nå skal begynne å 

jobbe for reklamebyrået Siste Skrik. 

Ungdom & Fritid takker Anne Bergvatn 

for super innsats og ønsker henne lykke til 

videre! Samtidig benytter vi anledningen 

til å ønske Anne Bitsch velkommen inn i 

sekretariatet. Hun kommer fra stillingen 

som redaksjonssekretær i magasinet Fett. 

I tillegg til å jobbe i Ungdom & Fritid vil 

hun i tiden fremover fullføre sine studier 

i samfunnsgeografi med kjønnsforskning 

som fordypning. 

Skal øke kompetansen 

i fritidssektoren 

Lena Müller er ansatt som kompetansekonsulent 

i Ungdom & Fritid. Sentrale arbeidsoppgaver 

blir videreutvikling av organisasjonens 

kurstilbud og ledelse av et stort forskningsprosjekt. 

Lena Müller kommer fra Karrierehuset der hun har holdt 

kurs for NAV. Nå skal hun hjelpe Ungdom & Fritid 

til å bli enda bedre på kurs. I tillegg vil hun bli sentral i 

forskningsprosjektet «Kvalifisering som forebyggende 

metode i fritidsklubb» som gjennomføres på oppdrag fra 

Sosial- og helsedirektoratet. 

- Jeg ser frem til å jobbe med kompetanseheving i fritidsklubbsektoren, 

og håper mine erfaringer fra arbeid med 

barn og unge kan komme til nytte, sier Lena som også har 

rikelig med kompetanse innen prosjektledelse og kursutvikling. 

Samtidig beklager vi å måtte meddele at vår rådgiver Bjørn 

Lindstad, som har jobbet i Ungdom & Fritid siden 2000, 

slutter. Etter en fantastisk innsats i syv år hos oss, har han 

takket ja til å bli daglig leder i Landsforeningen for Utekontakter. 

Vi ønsker Bjørn lykke til videre! 

Anne Bergvatn (t.v.) slutter i Ungdom & Fritid. 

Anne Bitsch overtar. 

Lena Müller. 

Bjørn Lindstad. 

10 gode grunner 

til at fritidsklubber og 

ungdomshus bør være 

medlem i Ungdom & Fritid: 

1.Frifondmidler 

Ungdom & Fritid fordeler årlig frifondmidler 

til sine medlemsklubber. 

2.Effekter 

Medlemmer i Ungdom & Fritid får blant 

annet kjøpt billige t-skjorter som passer 

ypperlig som premier i turneringer, konkurranser 

og politiske markeringer. 

3.ung&fri 

Fire ganger i året gir vi ut bladet ung&fri. 

Her finner man informasjon om alt som 

angår fritidsklubber og ungdomshus. 

4.Kurs for ungdom 

Organisasjonen tilbyr diverse kurs for 

ungdom som blant annet klubbstyrekurs 

og lederopplæring. 

5.Informasjon og nyheter 

Ungdom & Fritid sender jevnlig ut informasjon 

og nyheter, både om foreningen 

og om annet som interesserer brukere og 

ansatte i klubbene. 

6.Støttespillere 

Ungdom & Fritid er brukernes og de 

ansattes støttespillere og talerør overfor 

kommunene og politikere. 

7.Kretser 

Kretsene skal være bindeleddet mellom 

tiltakene og sentrale organer. Kretsens 

oppgave er i ivareta medlemmenes interesser 

samt å organisere aktivitet lokalt. 

Ungdom & Fritid sentralt skal yte kretsene 

service gjennom jevnlig kontakt, 

deltakelse på kretssamlinger og oppdatert 

informasjon. 

8.Kurs for voksne 

Foreningen holder ulike kurs for voksne. 

Kursene er spesielt tilpasset ansatte i fritidsklubber 

og ungdomshus. I tillegg til 

ferdige kurs, skreddersyr vi også kurs og 

foredrag etter behov. 

9.Medlemspriser 

Medlemmer i Ungdom & Fritid nyter 

godt av lavere priser på hefter, bøker og 

annet materiell som omhandler temaer 

som ungdoms- og fritidsklubbarbeid. 

10.Fellesskap 

Som medlem i Ungdom & Fritid står man 

ikke alene, men blir del av et fellesskap 

som jobber for å styrke ansatte og ungdommer 

i fritidsklubber og ungdomshus. 

Vi har nærmere 600 medlemsklubber på 

landsbasis, i alle landets fylker. 

22

WEBSHOP 

Bestille? 


Ungdom & Fritid, Grønland 10, 0188 Oslo 

Tel 22 05 77 00. Faks 22 05 77 01 

e-post: post@ungogfri.no 

NYHET! 


Nye medlemskort i plast 

Velg mellom følgende farger: 

rød, grønn, oransje og turkis. 

kr. 100,00 for 20 medlemskort. 

Fakta om klubb 

Tilstandsrapport om 

fritidsklubbene i Norge. 

Medlemspris: kr. 50,00 

kr. 100,00 

Kommunal 

veileder 

En faglig veileder til 

bruk i kommunene. 


kr. 50,00 

Ung-til-Ung 

For voksne som vil veilede 

ungdom som ønsker å drive 

rusforebyggende aktiviteter 

blant jevnaldrende. 


kr. 249,00 

T-Skjorte 

T-skjorte med teksten 

«Gi meg lov!». Finnes 

i ulike farger og størrelser. 

Passer perfekt til lokale 

markeringer av ungdomslovkampanjen. 

Fritidsklubben 

mellom fortid og 

framtid - som alltid 

Publikasjon i anledning fritidsklubbenes 

50-års jubileum. 

kr. 50,00 

kr. 100,00 

for 3 stk. 

Ungdomsarbeideren 

Bok om kultur og metode i 

fritidsklubben. 

kr. 258,00 

LØFT 

Rapport fra et forprosjekt 

om fritidsklubber og 

rusforebygging. 

kr. 130,00 

23

B-BLAD 

Returadresse: 


Grønland 10 

0188 Oslo 

Hold deg oppdatert! 

Besøk www.ungogfri.no 

• Diskusjonsforum • Webshop 

• Saker fra media • Elektroniske nyhetsbrev 

• Ledige stillinger • Nyheter 

• Frifond • Tips 

24

Snakker seg ut av problemene • Kjeller'n Rock ... - Ungdom og Fritid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?