Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
STERNA
STERNA<br />
Tidsskrift utgitt av<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong> og<br />
Norsk ornitologisk forening.<br />
Bind 7, hefte 8 November 1967<br />
RINGAND, AYTHYA COLLARIS -<br />
NY ART FOR NOREG<br />
Av Alv Ottar Folkesfnd.<br />
Den 28. desember 1966 var eg ein tur til Hareid og såg då<br />
nokre ender i råka frå innlaupselva til Grimstadvatnet, av dci<br />
også tre som hcldt i lag og såg ut til å vere same art. Eg hadde<br />
ikkje hove til å undcrsgke dei nxrare, men på langt hald gjennom<br />
kikkert 8x35, såg det ut til å vere bergender, Aythya ~r~arila,<br />
6, 9 og juv. 8. januar 1967 såg eg tre ender i råka, tydlegvis<br />
dei same.<br />
12. februar var eg på gjennomreise og stogga nokre timar. Dei<br />
tre endene låg også no i råka, og p3. 4-500 m hald fekk eg sjå<br />
litt på dei gjennom teleskop 40x og såg då tydleg at d hadde<br />
svart rygg. Dette passa ikkje med bergand, men etter som det var<br />
dårleg lys og eg rekna med at det kunne vere overgang frå sommardrakt<br />
til praktdrakt, tenkte eg ikkje stØrre over det då.<br />
Frå 2. mars var eg på Hareid for å ta fugleobservasjonar, serleg<br />
i Grimstadvatnct. Dci tre cndene låg der framleis, men no<br />
var vatnet isfritt ovcr eit stort parti, og endene låg mykje nxrare.
Gjennom teleskop 40x fekk eg studere dei på ca. 300 m hald.<br />
Det var då iaugefaIIande at 6 var svart med lysegrå kroppssider,<br />
fargefordeling som hos toppand, men utan topp, og eg fatta mistanke<br />
om at det kunne vcre ein sjeldnare fugl. Med kikkerten<br />
fekk eg lure meg nxrare, og på cit par hundre meters hald kunne<br />
eg notere kjennetcikn på dei tre fuglane. Dei to synte seg å vere<br />
bergender, ? og juv. 6 ; for den vaksne d noterte eg: Svart hovud,<br />
rygg, stjert og gump, kroppssider grå, framtil ovst mot kanten<br />
av brystet eit litc, men iaugcfallande kvitt felt, også lysare langs<br />
gvrekantcn av sida. Augo morkorange, litt kvitt rundt nebbrota,<br />
nebb mgrkgrått med lyst band over spissen.<br />
Det var tydleg nok at det var ein 6 av ein Aythya- art, men<br />
ved gjennomsyn av Euro/~as Fl~gl~ (dansk utgåve) vart det klart<br />
at nokon av dei europeiskc artane kunne det ikkje vere. Under<br />
lista over tilfeldige gjester stod oppfgrt og beskriven det som på<br />
dansk vert kalla ohalstlndtroldando, Aythya coll<strong>nr</strong>is, og kjenne-<br />
teikna pl dcn kunne stemme bra, men n~yaktigare notatar var<br />
ngdvendig. Etter l ha sett opp kamuflasjetelt og lurt etter endene
eit par dagar, kunne eg 4. mars studere dei på 30-40 m hald<br />
gjennom teleskop. Det var opphaldsver og overskya, sng på bakken<br />
og ganske godt lys, og eg gjorde følgjande notatar:<br />
d: Hovud svart med svak glans, avsett nakke, men ikkje<br />
hengande topp som på toppand. Iris gulorange. Nebb inst mørkt<br />
blågrått med smal, kvit kant langs nebbrota og eit breidt, kvitt<br />
band over nebbet nær spissen; spissen og nebbnegl svarte. Nedst<br />
på halsen ein centimeterbreid, rustbrun ring med litt lysare sjattering<br />
i. Den var synleg berre på heilt nært hald og når fuglen<br />
strekte halsen. Brystet svart, rygg svart, stjert og undergump<br />
svartbrune. Venger svarte med grått vengespeil. Sider og buk<br />
perlegrå, lysare langs givrekanten og eit kvitt felt i vinkelen mellom<br />
venger og bryst. På undersida svake, mørke flekkar her og<br />
der (kanskje berre av skite vatn). Bein grå med svartgrå svømmehud.<br />
Ved å samanlikne skisser og notatar gjort på staden av forf.<br />
og Arne Ola Grimstad med plansje og beskrivelse i The Watrrfozol<br />
of the World (Delacour & Scott) vart vi sikre på at det var ein<br />
ad. 8 av Aythya collaris, på engelsk Ring-necked Duck. Alle<br />
dei artstypiske kjenneteikn var tydleg å sjå. Dei to andre derimot<br />
var som alt nemnt bergender.<br />
Den 3. mars heldt collaris-8 seg mykje for seg sjølv og flaug<br />
eit par gonger bortover vatnet frå dei andre. Den letta forbausande<br />
lett til å vere Aythya-art, på grasandvis ved å slå<br />
vengene i vatnet ein gong, og flaug godt, men på Aythya-vis<br />
like over vatnet. Lange stunder låg han eit lite stykke frå dei<br />
andre og sov medan dei furasjerte ivrig, oftast like ved iskanten.<br />
4. mars studerte eg endene ein times tid fra kl. 10 til 11. Stort<br />
sett heile denne tida furasjerte dei flittig, berre avbrote av korte<br />
fj#rpussingar. Dei heldt seg langs iskanten på 0,5-1 m djupt vatn,<br />
dukka i ca. 15 sek. og var oppe 5-10 sek. mellom kvar dukking,<br />
gjennomsnitt nacrare 10 sek. Dette var mykje kortarc dukketid<br />
enn for kvinand (B~rcephala clattguln), som og furasjerte i same<br />
området. Oftast dukka dei samtidig, i alle høve collaris-d og<br />
bergand-$). Det såg ut til at dei for det meste åt plantef~de som<br />
røter og vassplanter. Når dei var oppe mellom to dukkingar,<br />
symde dei med stjerten i vatnet, under kvile og pussing løfta dei<br />
stjerten opp. Collaris-d låg høgare på vatnet enn bergendene.
Det såg ut til at han oppvarta bergand-!? i det han stadig heldt<br />
seg tett saman med henne og symde etter medan han utfgrde<br />
drikkergrsler.<br />
Det var mildvcr med regn og sterk sgrleg vind dei f~lgjande<br />
dagane, og isen gjekk av vatnet 5.-6. mars. Etter dette kom<br />
endene heilt inn på grunt vatn mot vegetasjonsområda, der dei<br />
for det meste heldt seg nokså nxr land. Det var tydleg at dei<br />
sgkte å halda seg nær songsvanene (C. cygntrs) som heldt til i<br />
vatnet, både under dukking og kvile, og om svanene flytta seg<br />
frå det vanlege furasjcringsområdet, fglgde endcne med. Dcrimot<br />
såg det ikkjc ut til at dei brydde seg nok0 om stokkendene (Attas<br />
plntj~rhyncbos) eller kvinendene som var i vatnet. Om det kom<br />
folk i nærlcikcn, symdc dei unna til 100-1 50 m, men merkeleg<br />
nok såg det ikkje ut til at dei reagerte stqrre på at vi fjerna oss<br />
åpenlyst etter å ha lege i kamuflasje.<br />
Under andeteljinga 12. mars såg eg ikkje endene i Grimstadvatnet<br />
oin morgenen. Til mi store overrasking fann eg dei liggande<br />
i Hjgrungdalsvatnet d% eg kom dit, saman med tre songsvancr og
ein del kvinender og stokkender. Mellom dei to vatna ligg Melshorn,<br />
655 m høgt, og rundt fjellet er distansen minst 7-8 km.<br />
13. mars var endene ikkje å sjå, men 14. mars var collaris-d<br />
atter i Grimstadvatnet, men no åleine, og over eit langt stprrc<br />
område enn då han var saman med bergendene. Same staden var<br />
han framleis å sjå l j., 16. og 20. mars.<br />
Etter dette var det lenge fgr eg såg ringanda att. Den<br />
8. april var eg ein tur til Hjgrungdalsvatnet, der nokre gutar<br />
frå Hjgrungavåg bestemt meinte dei hadde sett han, og rett nok<br />
fann eg han liggandc og dukke saman med cit kvinandpar.<br />
Eg hadde ikkje høve til å vitja Hjarungdalsvatnet i tida framover,<br />
og eg såg ikkje collaris-d att f ~ 24. r april. Då låg han like<br />
ved land i Grimstadvatnet kl. 5 om morgonen. Han hcldt seg i<br />
vatnet heile dagen, like ved eller inne i vegetasjonsfelta. Stundom<br />
viste han signalhandlingar når der var andre ender i nærleiken.<br />
Det bestod i at han la hovudet ned mot ryggen med nebbet<br />
peikande opp og stjerten lgfta, og så kasta han hovudet framover.<br />
Dette vart repetert fleire gonger.<br />
Om morgoncn 25. april var collaris-d framleis i vatnet, der<br />
han først heldt lag med stokkand- d d inne mellom vegetasjonen,<br />
seinare saman med brunnakkar (Anas penelope) og krikkender<br />
(Anas crecca). Denne morgoncn var der og eit par toppender<br />
(Ayfbya friliglrla) i vatnet, tydlegvis eit par på trekk som<br />
hadde kome om natta. Dei verka svart sky og heldt seg lenger<br />
ute på vatnet, men seinare på fgrcmiddagen hadde collaris-d slege<br />
lag med dei, og dei var saman resten av dagen. Etter kvart kom<br />
dei og inn i vegetasjonsområda og dukka for det meste flittig. Av<br />
stor interesse var det å sjå at collaris- d straks kurtiserte f ~rligaln-Q<br />
og fglgde tett etter henne heile dagen, medan han jaga f~lig~la-d<br />
så snart han kom i nærleiken. Eg observerte ein gong at fuligirln- d<br />
gjorde utfall mot collaris-8 då denne pussa seg, men coll<strong>nr</strong>is gjekk<br />
straks til motåtak og jaga <strong>fil</strong>ligala-d langt bort og var svzrt<br />
aggressiv like etterpå. Det kunne synest merkeleg at frrliguln-d'<br />
var den vikande part, etter som han tydlegvis var para med<br />
fzclignla-9 og collaris-8 var ein tanke mindre, endå om han hadde<br />
lenger nebb og større hovud.<br />
Toppand og ringand er svart nzrståande arter, men det<br />
hgyrer til unntaka at dei matest. Det var difor interessant å sjå
at dcr ctter alt å dgmc ikkjc cr scrlcgc artsbarrierar, i alle hgvc<br />
ikkjc når enkeltindivid kjcn~ i kontakt med den andre arten, og<br />
cttcr alt å dgmc vil dci kunne bastardere spontant ute i naturen,<br />
dcr dci mgtest.<br />
Dei tre cndenc var 1 sjl saman heilt til det morkna, collaris-d<br />
oftast tctt inntil frrliytrla-Q, frrliytila-d litt frå, etter som<br />
collaris-d stadig jaga han. Neste morgon var imidlertid ingen<br />
av endene å sjå i vatnet, og cg observerte dei heller ikkje seinare,<br />
så ein må nok gi ut frå at toppendcne har trekt vidare same<br />
natta og at collaris-d har slcgc lag med dci. I denne samanheng<br />
ville det ha vorc av intcrcssc å få konstatert om collaris-8 verkeleg<br />
var i stand til å fortrcngc f~rliyrrla-$ som partnar og pare seg<br />
med frrliyrrla-9 sjglv, men dette vart det då ikkje sjanse til å<br />
fglgjc mcd i.<br />
Heile den tida vi var klar over at det var ei ringand, var<br />
det sterk vind og dårleg vcr, og det var difor uråd å få gode<br />
fotos av endene. Dcn cinastc gongen vi kom dei på godt hald,<br />
låg collaris-d og sov for scg sjglv eit stykke bortpi, og dct vart<br />
berre bergcndcnc vi fckk fotografcrc. Vi kom likevel på så pass<br />
nxrt hald at vi gjennom 400 mm tclcobjcktiv fckk fotografi som<br />
tydleg nok viscr kva art det var. På den måten lukkast det oss<br />
å skaffe positivt bevis for observasjonen, og vi kan såleis forc<br />
denne vakre og interessante fuglcn opp i vår fauna. (Pi grunnlag<br />
av skisser, notatar og fotografi har Namnekomiticn godkjent<br />
observasjonen, ikkjc minst avdi dr. Ralph S. Palmer, kjend<br />
ornitolog vcd New York State Muscum, Albany, også fekk sjå<br />
bilcta og utdrag av notatanc og kunne fastslå at identifikasjonen<br />
var korrekt. Rc-d.) .<br />
Signalhandling hos Aylhya callaris d, observert 24. april flcire gonger<br />
når der var andre cndcr i området (Stokkender, brunnakke og kvinand).
Aytbyu collaris er cin amcrikansk art som rugar i det sentrale<br />
Nord-Amerika. I Europa har han tidlegare vorte funnen sjeldsynt<br />
i England, Nederland og Belgia.<br />
Ringanda står så nær toppanda at ein fgrst trudde det var<br />
same art. Den held til i ferskvatn inne i landet og er alle stader<br />
sjeldsynt langs kysten, både langs Stillehavet og langs Atlanteren.<br />
Den likar best sumpar og små dammar og er sjeldnare å finne i<br />
vatn med stor, open vassflate enn dei fleste andre Aythya. Den<br />
cr livleg, og dukkar godt og djupt (40 fot). Den ligg heller hggt<br />
på vatnet, lcttar lett og flyr fort med ein vislande lyd. Fgda<br />
består av 4/5 vegetabilier.<br />
Tidlegare har ein funne fleire amerikanske fugleartar langs<br />
vestkysten av Noreg, og ein må nok rekne med at det frå tid til<br />
anna kjem inn fuglar frå Amerika over havet, kanskje oftare enn<br />
funn hittil tyder på. Mest nærliggande er det å tru at dette er<br />
fugl på trekket som har komc ut over havet og blitt tatt av storm<br />
og uver og fgrt austover, sj@lv om det ofte kan vere vanskeleg<br />
å bevise det. Klassiske eksempler vinddrivne fuglar har vi<br />
likevel i gråtrost som vart driven frå Europa til Grgnland, og<br />
viper som vart drivne frå Europa til Labrador etter å ha blitt<br />
overraska av storm på trekket.<br />
Når det gjeld ringanda i Grimstadvatnet er det såleis mest<br />
nærliggande å tru at fuglen har blitt fgrt av uver over Atlanteren,<br />
kanskje på hausttrekket 1966, men ein kan vel heller ikkje sjå<br />
bort frå at den kan ha kome tilfeldig til Grgnland eller Island<br />
og fglgt trekkfugl derifrå til Europa. Rett nok kan ein finne<br />
ringanda i zoologiske hagar i Europa, men den Cf som heldt<br />
til i Grimstadvatnet, hadde ikkje nok0 som kunne tyde på at det<br />
var ein forvilla fugl. Han var minst like sky som dei andre, nok0<br />
Arne Ola Grimstad kan bekrefta etter forsgk på å skaffa foto<br />
av han.<br />
Om observasjonen påi Harcid cr eit eincståande tilfelle, nok0<br />
dei få observasjonane elles i Europa kan tyde på, er vanskeleg å<br />
uttale seg om, men vi kan ikkjc sjå bort frå at arten i felt kan<br />
vere svzrt vanskeleg å skilje frå dei andre Aythya-artane om<br />
ein ikkje har dei på nært hald og i kikkert med stor auke. Serleg<br />
gjeld dette 9 og ungfugl, og eventuelle slengarar av denne fuglearten<br />
kan såleis vere lette å oversjå.
SUMMARY: THE RING-NECKED DUCK,<br />
AYTHYA COLLARIS, FOUND IN NORWAY<br />
During the winter 1966-67 a Cf individual of the Ring-necked<br />
Duck was secn, mostly in the company of a juv. ~3' and an ad. 9 of<br />
Ayfbya irtari/a, on the lakes Grimstadvatnet and Hj~rungdalsvatnct in<br />
Hareid, Co. Mgre & Romsdal, northcrn West-Norway. The bird was<br />
seen from December 28th 1966 til1 April 25th 1967. Dctailed ficld<br />
description was taken on the spot, sketches made and photos taken. The<br />
identification has been confirmed by Dr. Ralph S. Palmer, New York<br />
State <strong>Museum</strong>. Albanv. N.Y.<br />
The birds seemed ;o accompany the Whmper Swans and ignored<br />
completely the Mallards and Goldeneyes that winter in somc numbers<br />
at the lakes.<br />
On April 21th the Ringneck joined a pair of Ayfhya fvligttla, chasing<br />
away the drake and staying close to the duck. Next day they wcre,<br />
however, gone.<br />
This is the first record in Norway of this North American species.<br />
FOR RINGMERKERE<br />
Ved flere anledninger har <strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong> fått klage over<br />
at ringmerkere har arbeidet på lokaliteter som andre merkere har<br />
som sitt område, og hvor disse siste tildels driver systematiske<br />
unders~kelser med b1.a. kontroll av egglegging og ungenes vekst.<br />
Vi må inntrengende henstille til merkerne å innhente grunneierens<br />
tillatelse så slike kollisjoner kan unngås, samtidig som en<br />
derved oppnår at sjeldne fugler (stgrre rovfugler og andre) ikkc<br />
blir un~dig forstyrret.<br />
Samtidig minner vi om at de utfylte merkelistene mi sendes<br />
merkesentralen snarest mulig etter 1. januar 1968.
KORSNEBBNOTATER<br />
FRA NORDMARKA I SURNADAL<br />
Av Fitin Heggset<br />
En fin solskinnsdag i februar 1960 kom jeg gående over<br />
Hamrane i Surnadal på leting etter korsnebb. Jeg hadde jo sett<br />
denne fuglen mange ganger, men aldri funnet rede. Nå hørte jeg<br />
den synge igjen og fikk pye på en hann som satt i en grønn furutopp<br />
og sang til sin make, som i nabotreet var ivrig opptatt med<br />
redebyggingen. Jeg klatret opp og fant et nettopp påbegynt rede,<br />
bestående av ca. 10 tprre furukvister og litt skjegglav. Dette var<br />
den 14. februar.<br />
Den 21. februar var redeskålen blitt utformet, og den 27. var<br />
redet ferdigbygget, innvendig foret med skjegglav, fint, tort<br />
gress, noen få fjar og litt hestetagl. Den 3. mars flgy hunnen av<br />
da jeg klatret opp, og i redet lå det 4 egg. Hunnen var meget<br />
aggressiv mens jeg oppholdt meg i treet, men jeg var ikke fpr<br />
kommet ned, fpr den igjen lå og ruget. Redet lå i en furu ca. 7 m<br />
over bakken og i en avstand av ca. 20 cm fra stammen. Det var<br />
godt beskyttet ovenfra. - Det var altså gått l5 dager fra byggingen<br />
tok til og til første egget ble lagt.<br />
Den 2. april samme fr fant jeg et rede med 4 flygedyktige<br />
unger, og ca. 300 m ifra den 9. april et rede med 3 halvt flygedyktige<br />
unger.<br />
Også i sesongen 1961 fant jeg rede, omkring 1. april, med et<br />
sundfrosset egg Bare en hannfugl var å se i nxrheten.<br />
Ingen av de forannevnte korsnebbene ble artsbestemt, da jeg<br />
dengang ikke kjente dem godt nok til å identifisere dem i det fri.<br />
Imidlertid skjøt min bror vinteren 1961 et par som ble sendt til<br />
Videnskapssclskapets museum i Trondheim, og disse viste seg å<br />
vare furukorsnebb, Lo.viu pytyopsittacus.<br />
Den 15. januar 1961 s3 jeg 3 båndkorsnebb, Loxia lescopfera,<br />
i en bjgrk på de samme lokaliteter. Denne arten hadde jeg også sett<br />
ca. 1 måned tidligere, et par. Den 6. november 1966 så jeg båndkorsnebb<br />
igjen, 2 6 d og 2 ??. Jeg traff på fuglene i en hassel i<br />
Gartlia på Glærem, og dc var meget tillitsfulle.
Den 22. april 1962 fant jeg et furukorsnebbrede i Stordalen på<br />
Nordmarka. Det lå i toppcn av en 8-9 m hgy furu og inneholdt<br />
4 egg. Dagcn ctter enda et rede med 4 egg, i Fjcllslettet. Dette li<br />
langt ute på en av de nederste grenene, ca. 4,5 m over bakken. Det<br />
var meget vanskelig å se, for på grenene var det mye gammelt<br />
sk jcgglav.<br />
I 1963 fant jeg et rede på Hamrane den 22. april med 4 flygedyktige<br />
ungcr, som ble ringmerket. Det var det eneste redefunnet<br />
av furukorsnebb det året.<br />
1964 var et særdeles godt år for furukorsnebb på diss- trakter.<br />
Og det sikkert som fglgc av et meget rikt kongleår, som igjen<br />
kom av en uvanlig fin sommer i 1963.<br />
Dette året, 1964, fant jcg et furukorsnebbrede under bygging<br />
den 7. mars. Den 26. mars var dct 3 egg i redet, og senere merket<br />
jeg to ungcr her. Redet lå langt ute på en furugren, ca. 8 m over<br />
bakken. - Den 26. mars fant jeg et rede med 2 egg i Fjellslettet,<br />
men da jeg kom tilbake noen få dager senere, var det bare eggeskallene<br />
igjen.<br />
Rcde av furukorsncbb i Stordalen på Nordmarka 22. mars 1962. -<br />
Nest of Losia pyf yojsittacirs.
Senere funn i 1964: Den 4. april fant jeg et redc med 4 halvt<br />
flygeferdige unger p3 Sandsteinen. Dette redet lå ca.4 m over bakken,<br />
ute på en gren, og var megct lett å oppdage. - Samme dato<br />
et rede med 4 unger i Velterhaugskaret. Den 5. april fant jeg et<br />
redc ved Ådalsmyra med 3 unger. Begge disse siste redene lå hbyt<br />
oppe i noen store furutrzr, anslagsvis ca. 15 m over bakken, og<br />
langt ute på grenene. - Den 7. april fant jeg i Breimyråsen et<br />
rede med 3 egg. Da jeg ca. 14 dager senere kom tilbake for å ringmerke<br />
ungene, lå eggene der fremdeles, kalde og våte. Jeg tok kullet<br />
med hjem og har det i oppbevaring. Eggene målte henholdsvis<br />
25,O-16,0, 25,O-17,O og 23,s-16,s mm. Redet målte innvendig<br />
68 mm, utvendig 145 mm, med dybde 50 mm.<br />
Den 17. april fant jeg på Svartåsmyra et rcde som jeg mener er<br />
av grankorsnebb, Losia ctirvirostra, men jeg er ikke helt sikker.<br />
Hunnen flgy av, men satte seg så langt borte at det ikke var<br />
mulig å artsbestemme den. I redet var klekkingen igang, men<br />
senere fant jeg ungene dde, bare 1-2 dggn gamle, og dessuten<br />
1 egg som in5ite 22,O-15,s mm (ligger nxrmcst gjennomsnittet<br />
for grankorsnebb, men Kar1 også vzre et lite egg av furukorsnebb).<br />
Den 6. mai fant jeg så det siste rcde av furukorsnebb for sesongen<br />
1964. Det inneholdt 5 egg som var sterkt ruget. Målene var<br />
25-17,23-17, 23-17,23-17 og 23,s-17,s mm. Redet målte<br />
innvendig 72 mm, utvendig 160 mm, dybde 52 mm. Dette rcdet<br />
lå i toppen av en 5,s m hqy furu og var megct lett å få dyc på<br />
nedenfra. Redet ble senere plyndret, uvisst av hvem eller hva.<br />
I 1965 fant jeg ikke korsnebbreder og horte bare en gang ctpartre<br />
fugler i flukt. - Den 12. april 1966 fant jeg så i Trokjolen et<br />
furukorsnebbrede med i egg; den 23. april var kullet gket til 4.<br />
Hunnen var meget lite sky. Jeg plystret til den mens jeg sto på<br />
bakken, og enten dette virket på fuglen eller ikke, så kom jeg den<br />
på 3/4 m avstand. Den 30. april lå det 4 nesten nyklekte unger i<br />
rcdet, og 7. mai ble de ringmerkct. Det var da kommet antydning<br />
til fjxrkledning på vingene. Eggene målte 22,9-16,4, 23 ,O-] 6,7,<br />
23,O-16,9 og 23,s-17,l mm.<br />
Et annet rede ble funnet 12. april 1966. Det var forlatt, og<br />
inneholdt 4 sundfrosne egg som satt fast i redematerialet. Ingen<br />
fugl var å s2, så arten ble ikke fastslått. Eggene målte 21,7-16,0,<br />
21,l-16,5, 21,s-16,O og 21,s-16,O mm (grankorsnebb?).
Rent generelt kan en si, etter de erfaringer jeg har gjort, at<br />
furukorsnebben velger trar som står i ly for vaer og vind, her<br />
nesten alltid i den delen av åsen som vender mot ost. Bestandig<br />
har den myr eller annet åpent lende rundt eller i narheten av<br />
redet. Jeg har aldri funnet korsnebbrede inne i tykkeste skogen.<br />
Er redet ~lasscrt ved stammen, ligger det som oftest h~yt oppe i<br />
treet. Bygges det ute på grenene, har jeg funnet det fra 3 4 til<br />
15 m over bakken. Men alltid ligger det slik at ett eller annet<br />
dekker redet og den rugende fuglen sett ovenfra.<br />
Av fuglenes opptreden kan en ganske lett se om furukorsnebben<br />
har rede i nxrheten. Treffer en p3 dem i flokker, er det enten<br />
ungfugl eller eldre fugler p3 streif etter fgde. Treffer en derimot<br />
på dem parvis, i ferd med å plukke konglefrp i a11 stillhet, har de<br />
sikkert valgt seg en redeplass i nærheten.<br />
Vinteren 1964 opptrådte furukorsnebben i store flokker, ofte<br />
bare hanner eller hunner i flokken. En dag så jeg således ca. 20 99<br />
i ett og samme tre, men bare 2 d d. Min kamerat derimot så en<br />
flokk med omtrent like mange d d, ingen Q?. Ellers pleier flokkene<br />
å vxrc sammensatt av begge kjgnn.<br />
SUMMARY<br />
The author dcscribes various nests of crossbills, in some cascs definitely<br />
stated as Losia pytyofisittarirs, found 1960-66 in the area of Surnadal<br />
(63" n.lat., 8" 20' e.long) in Co. MZre & Romsdal. Nests with eggs or<br />
young were found in the perid March-May (fiytyopsittacus) and 3<br />
nest under construction once also in February ( 1960, species?).
OBSERVASJONER FRA HARDANGERVIDDA<br />
SOMRENE 1965-66<br />
Av Gltnnar Langhelle<br />
Observasjonene fra 1965 er kun gjort under en dagstur som<br />
T. Scrck-Hanssen og jeg foretok den 28. juli. Ruten vår var da<br />
slik: Dyranut-Bjoreidalen over Høgehz-Langvasshallet-Hel-<br />
lehalsen-Nybu-Dyranut.<br />
Observasjonene fra 1966 er gjort i tidsrommene 24. juni - 1.<br />
juli og 29. juli - 3. august. I den fgrste perioden ble områdene<br />
Bjoreidalen, Tinnh~lens vestside og Langavatn med de innen-<br />
for liggende myrene undersøkt, mens det i den andre perioden<br />
var Bjoreidalen, H~gehz, Langvasshallet, Langavatn og området<br />
nord for Sandhaug. Den fgrste turen var kombinert med en<br />
ekskursjon som Bergens-avdelingen av NOF hadde til Bjoreidalen<br />
24.-26. juni. Meningen med ekskursjonen var å gi deltagerne<br />
anledning til å se rovfugl og ugler, men dette slo ikke til da<br />
gnagerbestanden ikke hadde noe toppår, kun et oppgangsir.<br />
De vanligste fuglene i de områdene vi undersgkte, var slike<br />
som heipiplerke, steinskvett, gråtrost, lappspurv (rundt Langavatn<br />
ca. 50 stk.), myrsnipe, enkeltbekkasin og heilo (7 reder<br />
funnet).<br />
S t j e r t a n d , Atras acwta. - T. Serck-Hanssen og jeg så 28. juli<br />
(1965) 2 99 like NW for Langavatn. De slo fglge med 6 stokkender<br />
som var oppskremt like fgr.<br />
B r u n n a k k e, Attas pettelope. - På en liten holme helt NW<br />
i Langavatn 4 B B og 2 O?.<br />
L i r y p e, Lagoplrs iagoptis. - 29. og 3 1. juli 1966 WNW i<br />
Bjoreidalen henholdsvis en 9 med 8 unger og et par med 12-1 5<br />
unger. Et par ogsi på NW-siden av Langavatn 29. juni.<br />
F j e 1 1 r y p e, Lagoptis ~ttrrtrrs. - Et par observert 27. og 28.<br />
juni på W-siden av Nuten.
T r a n e , Grtrs grtts. - Den 28. juli 1965 skremte Serck-<br />
Hanssen og jeg opp et par ved NW-kanten av Langavatn. De<br />
flgy mot nord til Bjoreidalen, hvor de ble hort senere på dagen.<br />
Den 25. juni 1966 mQtte Bergens-avdelingen et par med 1<br />
unge i Bjoreidalen. De ble sett 1 km NE for Gruvo seter. Dagen<br />
etter ble redet med rester av eggeskall funnet på myrene etpar<br />
hundre meter sgr for Miklastglen (3 km SW for Dyranut).<br />
Under det andre besgket i de trakter, 1. august 1966, ble et<br />
tranepar sett på en liten myr oppe i fjellsiden på Høgehz. Noen<br />
unge ble ikke funnet, men tranencs adferd tydet på at det lå<br />
en unge og trykket der et sted.<br />
En kjentmann vi kom i snakk med i Bjoreidalen, kunne fortelle<br />
at tidlig på våren ble tranene vanligvis sett i traktene omkring<br />
Maurset, og etterhvert trakk de så oppover i Bjoreidalen<br />
og videre serover til de om hosten var i traktene ved Sandhaug.<br />
S a n d l o , Charadritrs hiatictrla, ble sett ved et par anledninger,<br />
et par således 28.-30. juni 1966 ved demningen i Tinnholen,<br />
hvor de sannsynligvis ruget. Et enkelt individ ble også sett inne<br />
på myrene innenfor Langavatn 1. august 1966.<br />
G l u t t s n i p c , Trirtga nebularia, så vi fgrste gang i Bjorcidalen<br />
3 1. juli 1966. Den fl~y serover mot Hggehz, helt taus.<br />
Andre gangen var 1. august inne i Langvasshallet, en fugl som<br />
flgy opp fra en stillestående myrpytt og forsvant bak en morenehaug.<br />
F j z r e p l y t t , Cnlidris irraritima, ble sett ved flere anledninger<br />
både i 1965 og 1966. Av alle observasjonene vil jeg bare<br />
nevne to fra den 28. juli 1965: Oppe ved Hogehz ved noen småvann<br />
som 1 i vel 1300 m hgyde rett N for Langvasshallet, mgttc<br />
Scrck-Hanssen og jeg et par med flyvedyktige unger (minst 2).<br />
Et par med to unger ble også observert på gstsiden av samme<br />
fjellet ved et lite vann.
T e m m i n c k s n i p e , Calidris temmirrckii, syntes å vzre svzrt<br />
alminnelig i traktene omkring Langavatn og ved Tinnhglen.<br />
Ved en taksering rundt Langavatn den 29. juni 1966 konstaterte<br />
Th. Fantoft og jeg i alt 8 par.<br />
Dcn 30. juni 1966 fant vi en temmincksnipc på rede med 4 egg<br />
ved Tinnhølveien. Fuglen lå O,5m fra veien og lot seg rolig<br />
fotografere fra bil. Hvis en av oss gikk ut av bilen, flpy den opp<br />
på veien og forsøkte i avlede vår oppmerksomhet fra redet.<br />
S v p m m e s n i p e , Phalaropzts lobattrs. - Denne morsomme og<br />
tillitsfulle fuglen fikk jeg rikelig anledning til å iaktta i 1966.<br />
I 1965 så Serck-Hanssen og jeg den 28. juli en ? i en liten pytt<br />
inne i myrene i Langvasshallet. Den fløy opp da jeg var 3 4 m<br />
ifra henne. Den 29. juni 1966 så Fantoft og jeg i alt 7 svgmmesniper,<br />
2 88 og 5 ?Q, i samme strfikct. Tre av dem var så litc<br />
sky at jeg kunne fotografere dem samtidig på 1 m hold uten<br />
noen som helst form for kamuflasje.<br />
F j c l l e r k e , Ercrrrojbila aljestris, var ikke så sjelden på Hardangervidda<br />
som jeg tidligere hadde antatt. SSlcdes kan nevnes at<br />
ved Dyranut ble I voksne individer sett, og ved fugletakseringen<br />
på strekningen Tinnh~len- rundt Langavatn- og tilbakc igjen,<br />
ble i alt 7 voksne fugl sett.<br />
Under Bergens-avdelingens ekskursjon til Bjoreidalen fant<br />
deltagerne et rede med 5 egg på Nuten, og selv fant jeg en nesten<br />
flyvedyktig ungc ved Dyranut samme dag, 25. juni 1966.<br />
S n g s p u r v , Plectro~betzas nivalis, så vi mest til i traktene<br />
rundt Sandhaug, hvor vi 2. august 1966 også fant en flyvcdyktig<br />
unge.<br />
SUMMARY<br />
Information is given on the occurrcncc of some species inhabicing the<br />
high mountain plain of Hardangervidda (lat. ca. 60' 20' N.) in south<br />
central Norway, in several cases with details on brceding.
OBSERVASJONER PÅ<br />
INDRE FINNMARKSVIDDA<br />
I Stcrrta bd. 7 s. 207-216 har Knut Hove gitt en oversikt over<br />
de fuglearter som en gruppe på 5 zoologistudenter observerte på<br />
en undersgkelsestur til området omkring Øvre Anarjokka sommeren<br />
1961.<br />
Jeg kan nevne noen få arter i tillegg til disse:<br />
Et par silender, Mergtis serrutor, ble sett 21. juni 1961 ved<br />
Anarjokka, nedenfor det undersgkte område. En laksand, Merglis<br />
rrterganscr, ble sett 22. juni 1961 i elva ovenfor Helligskogen.<br />
I mitt P.M. av januar 1962, inntatt i Naturver<strong>nr</strong>ådets innstilling<br />
om natur- og nasjonalparker, sier jeg b1.a. at det i furuskogene<br />
i de nedre delene av området finnes østlige arter av småfugl,<br />
som sidensvans, konglebit og duetrost. Opplysningen om<br />
duetrost, Ttirdt~s viscivortis, skyldes en observasjon jeg g jorde 23.<br />
juni 1961, da to duetroster ble hprt og sett i flukt i Svaltangen,<br />
rute 30-3 1 i Hoves kart, altså i utkanten av det under~kte område.<br />
En trepiplerke, Anthtrs trivialis, ble observert samme dag og i<br />
samme trakt som duetrosten.<br />
Om et par av de artene Hovc nevner, kan jeg gi f~lgcnde tilleggsopplysninger:<br />
Et reir med G friske egg av sjgorre, Melanittn ftrsca, ble funnet<br />
23. juni 1961 ved et vatn vest for Rusafjellet (nordvestre hjørne<br />
av rute l), altså i utkanten av det undersgkte område. En sangsvane,<br />
Cygtzris cygntts, ble sett samme dag i samme trakt. Den<br />
kom flygende vestfra og slo seg ned i nevnte vatn.<br />
SUMMARY<br />
The author gives additional information on the bird fauna of the<br />
Anarjokka district in Co. Finnmark, in the extreme NE of Norway<br />
(sec aiso <strong>Sterna</strong> 7 p. 207).
RINGMERKINGSRESULTATER<br />
FOR SANDLgPER<br />
Av Anne-Marie Grintelartd<br />
Sandlpperen (Croccthia alba) er en høyarktisk rugefugl som<br />
passerer Norge under trekket. Om h~sten finner vi den på Jæren,<br />
tildels i stort antall, og gjerne blandet med polarsnipe og myrsnipe.<br />
I motsetning til det som er oppgitt i våre håndbøker, er den<br />
iakttatt på Revtangen også om våren, og Bernhoft-Osa (1914)<br />
mener at den antagelig forekommer der hvert år i mai/juni.<br />
I 1953 laget Holgerscn ( 1953) en oversikt over ringmerkingsresultatene<br />
av vadere på Revtangen. Det var da merket i 590 sandlgpere<br />
og antall gjenfunn var 3 1. Til og med høsten 1966 er det<br />
merket 2430 sandlgpere i Norge, alle ved Ornitologisk stasjon på<br />
Revtangen. Antall gjenfunn er 61 hvilket svarer til en gjenfangstprosent<br />
på 2,s.<br />
Den tidligste merkedatoen for disse funnene er 20. august, og<br />
51 fugl er merket i tiden 20. august til 20. september. Den seneste<br />
merkedatoen er 4. oktober, og bare en av fuglene er merket i<br />
denne måneden.<br />
Tabell I. Levetid etter merkingen.<br />
Time I>cfweerr ringing and recovery.<br />
Antall fugl<br />
levetid etter merking<br />
37 0-1<br />
--<br />
år (years)<br />
11 1-2 -D-<br />
4 2-3<br />
I 3 4 -D-<br />
Spgrsmålet om aldersfordeling må utelates, men jeg har i tabell<br />
I satt opp en oversikt over hvor lenge fuglcne har levet etter at de<br />
ble merket. Av fuglene i fgrste gruppe er 27 funnet i samme<br />
kalenderår.<br />
Trykker med bidrag fra A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond ved<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong>.
(Hvorvidt disse fuglene er hjemtro eller ikke er det selvsagt<br />
umulig å si noe om, og sålenge merkingen ikke foregir i rugeområdene,<br />
er sjansen til noensinne å kunne si noe om det, nxrmest<br />
teoretisk.)<br />
En av fuglene er kommet ut i olje, 37 fugl er skutt, ellers er<br />
det ikke oppgitt noen dødsårsak. Skytingen er her ialt årsak til<br />
ca. 60 % av våre gjenfunn, dvs. den pker tallet p3 gjenfunn<br />
tilsvarende. Imidlertid er ikke fuglene like utsatt alle steder, f.eks.<br />
fra England er 2 av 8 fugl meldt skutt og fra Nederland O av 4.<br />
Jeg vil gjgrc spesielt oppmerksom på at alle funn fra De<br />
britiske gyer er fra selve England.<br />
Tabell I1 viser samtlige funn fordelt på land og måned. Det<br />
fremgår at sandlgperen er en fugl som sprer seg over et stort område,<br />
og hele 26 funn er aenkeltfunn~.<br />
Tab. 11. Gjenfunn fordelt på land og mlned.<br />
Rerourrirs Per tnortth itt different rotrntries.<br />
Ialt<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9101112vr.land<br />
Grgnland<br />
Danmark<br />
Tyskland<br />
Nederland<br />
Belgia<br />
Storbritannia<br />
Frankrike<br />
Spania<br />
I'ortugal<br />
Italia<br />
Marokko<br />
Algerie<br />
Senegal<br />
Kanarigyene<br />
Ialt pr. mnd. 8 5 2 2 4 1 l 1141067 61<br />
På kartet er samtlige funn tegnet inn (6 av dem ved hjelp<br />
av piler), og beliggenheten er stort sett den samme som i 1953<br />
(Holgerseni953). Det nye er to funn fra Grpnland i rugetiden<br />
og to funn fra Italia.
Sandlgperen passerer Jæren i august/oktober, og antallet er<br />
størst fra slutten av august til slutten av september. Det tidligste<br />
funnet er fra Frankrike nær grensen mot Belgia. Det er det eneste<br />
funnet fra august, men datoen er 31., så det var nare på. Fuglen<br />
er merket 23. august samme år og har brukt kort tid på vei sydover.<br />
September er den måned fra hvilken vi har flest gjenfunn. Vi<br />
har enkeltfunn fra Vest-Jylland og England, og vi har hele 9<br />
funn fra Frankrike. Disse er fra området ved Kanalen og fra<br />
Gironde. Fra samme måned har vi dessuten funn fra Portugal<br />
og to funn fra Nord-Afrika.<br />
Det er en av fuglene fra Gironde som har den påviselige fartsrekord,<br />
den er merket 9. september, funnet 15. september, og<br />
avstanden er ca. 1600 km i luftlinje. Den enc av fuglene fra<br />
Nord-Afrika, Algerie, er merket 23. august og funnet 9. september,<br />
og siden avstanden her er ca. 2600 km mi en vel si at den<br />
ligger i klasse med den ovenfor. Den andre er merket 24. august<br />
og funnet 30. september, og selv om den ikke kan konkurrere<br />
med disse to, er den likevel tidlig ute.<br />
I oktober er funnene enda mer spredt. Et nytt funn fra Vest-<br />
Jylland og et noe lenger syd på trekkveien fra gya Juist (Tyskland)<br />
i De Nordfriesiske Øyer. Tre funn fra England, alle fra<br />
gstkysten. Oktoberfunnet fra Nord-Italia viser at en del av fuglene,<br />
antagelig en liten del, tar en gstlig trekkvei, og er som nevnt<br />
fgr et virkelig njdt funn. Geografisk må funnet f n Kanarigyene,<br />
Teneriffa, regnes som et Afrika-funn, og selv om den ikke er<br />
merket samme år, mi vi, etter det vi vet om passeringen av Revtangen,<br />
kunne si at denne fuglen har nådd sitt fjern- vinterkvarter<br />
forholdsvis fort. Det sydligste funnet av sandl@per er fra<br />
Dakar i Senegal. Fuglen er merket 29. august og funnet 2. oktober,<br />
og når avstanden denne gangen er ca. 5000 km, kan vi regne<br />
den blandt de tre abestea. Vi godtar jo at gjennomsnittshastigheten<br />
har lov å minske når distansen fiker.<br />
Det siste oktoberfunnet er fra traktene ved Madrid og ligger<br />
således enn så lenge utenfor alfarvei. Sm<strong>nr</strong>nenholdt med novemberfunnet<br />
fra Valencia kan en tenke seg at det foreligger en innlandstrekkvei<br />
over Spania fra Biscaya mot sydest. Men fuglen<br />
ved Madrid kan ha fulgt en av de store vannveiene østover fra
Portugal og fuglen fra Valencia kan ha kommet hele veien rundt<br />
kysten.<br />
Som en kuriositet kan nevnes at to av oktoberfunnene fra<br />
England er utvillinger,, de er merket og funnet samme dag og<br />
sted. Holgersen ( 19 5 3 ) omtaler fenomenet hos polarsnipe og<br />
kråke, selv fant jeg det hos viper da jeg arbeidet med dem i 1966,<br />
så det er altså ikke enestående.<br />
Det er ingen funn fra Frankrike hverken i oktober eller november,<br />
hvilket utvilsomt betyr at funnene fra september markerer<br />
en gjennomtrekkstopp.<br />
I november har vi det siste funnet fra Danmark, også dette<br />
fra Vest-Jylland. Denne fuglen er merket 19. september og funnet<br />
8. november, noe som skulle tyde på at endel av fuglene slår seg<br />
til her en tid på vei sydover. (Kanskje har den blitt tilbake fordi<br />
den var syk; den er funnet død.) De fire siste novemberfunnene<br />
er fra Portugal. Antagelig har vi her ogs5 en gjennomtrekkstopp,<br />
om enn i mindre målestokk.<br />
I desember har vi funn fra England, Nederland og Belgia og<br />
tre funn fra Frankrikes kanalområde. Dessuten to funn fra Nord-<br />
Afrika, henholdsvis Marokko og Algerie. Det siste er nokså langt<br />
mot gst, slik at en kan tenke seg at fuglen er kommet dit over<br />
Italia.<br />
Hverken i november eller desember er det funn fra England.<br />
Heller ikke i Frankrike er det noe januarfunn (men to av tre<br />
desemberfunn er fra slutten av mineden), derimot er det nytt<br />
funn fra Belgia. Videre fra Spania og Portugal og fra Marokko<br />
er det to. Det siste januarfunnet er fra Sylt (Tyskland), men<br />
det er bare ringen og sier intet om overvintring.<br />
I februar er det funn fra Belgia, fra Gironde (siste funn herfra<br />
var i september, det er denne fuglen som har levd lengst<br />
etter merkingen) og fra Bretagne. Dette er den eneste mellom<br />
kanalområdet og Gironde. I februar er det også to funn fra England,<br />
ett av dem det eneste fra Vest-England.<br />
Hverken fra Afrika eller Pyreneerhalvgya er det funn senere<br />
enn i januar.<br />
Det foreligger bare to marsfunn, begge er fra Nederland, og<br />
fra samme område er det også et aprilfunn. I april er det dessuten<br />
funn fra Gironde.<br />
365
Med 61 funn ialt er det forsåvidt uventet at 4 av dem er fra<br />
mai. To fra Frankrike, det ene helt i syd og det eneste fra dette<br />
områdct, det andre fra kanalområdet. Et fra England, og sist<br />
men ikke minst et fra Sicilia som understreker denne trekkveien<br />
og forteller at den også brukes om våren.<br />
I mai og juni passerer som nevnt noen av fuglene Jæren, og i<br />
juni og juli har vi gjenfunn fra Grgnland nxr Daneborg. Den ene<br />
er merket 2. september 1911 og fanget i nett 10. juni 1916, nettet<br />
var imidlertid satt opp av en dansk ekspedisjon og fuglen kom<br />
sikkert levende ut av det. Den andre er merket 13. september<br />
1961 og skutt 1 i. juli 1964. Begge h~rer til dem som har levet<br />
lengst etter merkingen.<br />
I sin helhet må en si at fuglene i meget stor grad holder seg til<br />
kystområdene, det foreligger få virkelige innlandsfunn.<br />
SAMMENDRAG<br />
En av trekkveiene går fra Jxren til Vest-Jylland og sydover langs den<br />
kontinentale kysten til omridet ved Gibraltar, derfra over til Afrika og<br />
videre sydover i Afrika, sikkert også her langs kysten. Endel, antakelig<br />
en litcn del, av fuglene byer gstover fra denne ruten forholdsvis langt<br />
nord og drar over Italia til Nord-Afrika. Muligens trekker noen syd-ostover<br />
fra Biscaya over innlandet til Middelhavet.<br />
En annen trekkvei går fra Jxren direkte over Nordsj*n til England<br />
og etter min mening trekker de fleste av disse fuglene videre sydover.<br />
Funncne fra England om hpsten sammenholdt med mangelen på funn i<br />
november/desember viser at England ikke kan vare noe viktig vinterkvarter.<br />
\'i finner langs den fgrste veien tre adskilte vinterkvarterer. Det ene<br />
utgjores av kystområdene i Nederland, Belgia og Nord-Frankrike, det<br />
andre er Portugal og det tredje Afrika. Det siste kan deles i et Middelhavsområde<br />
og vestkysten.<br />
I Europa må vi dessuten regne med spredt overvintring langs kysten,<br />
f.eks. ved Biscaya og ved Gironde, og en kan heller ikke utelukke dc<br />
sydligste deler av Middelliavskysten.<br />
Trekket ser ut til å foregi i tre bglger. Den forste er representert ved<br />
septemberfunn i Nord-Afrika og oktoberfunn lenger syd. Deretter kommer<br />
det en stgrrr bglge som er årsak til gjennomtrekkstoppen i Frankrike<br />
i september og til novcmberfunnene fra Portugal. Endel av de siste fug-
lene blir sikkert igjen langs trckkveicn, men noen av dem flyr til Afrika.<br />
Den siste gruppen bruker lang tid og kommer ikke til Nordsjgomridet<br />
for i desember. Fuglene som trekker over England blander seg antagelig<br />
med de to siste gruppene.<br />
De foreliggende vårfunn tyder på at fuglene bruker samme vei tilbake.<br />
Det er fastslått ved to funn at rugeområdet for endel av fuglene er<br />
Grgnhnd, men mangel pi funn fra andre omr3der betyr ikke i dette tilfelle<br />
at rugeområdet bare er Grpnland.<br />
SUMMARY:<br />
On the migration of Sanderlings<br />
(Crocethia alba) ringcd in Norway.<br />
The material for this survey consists of 61 recoveries from a total of<br />
2430 birds ringed, i.e. 2.1 70.<br />
All the birds were trapped and ringed at <strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong>'s bird<br />
obscrvatory at Revtangen (1 8O 41' N - 5 O 30' E), Jzren, SW-Norway.<br />
On their autumn migration these birds passed Revtangcn in August-<br />
October, with the bulk from the end of August to the end of September.<br />
Nothing can be said about their exact age, but in Tab. I is shown how<br />
many years the birds have lived after ringing. Shooting accounts for the<br />
death of 37 birds, one is found aoiledw, and for the rest no information<br />
is given.<br />
In Tab. I1 all the recoveries are distributed on countries and months,<br />
and on the map they are a11 drawn singularly.<br />
One of the migration routes from Jaeren goes to Juthnd, follows the<br />
European continental coastlinc to the rcgions around Gibraltar from<br />
where it goes on to N- and W-Afrika. So far the southernmost recovery<br />
is from Dakar. Somewhere along the northern part of this route some<br />
of the birds take off south-east to Italy and to N-Africa. It is possible<br />
that there is another south-eastern deflcction from Biscaya crossing the<br />
inland (Spain) to the Mediterranean.<br />
There is also a route from Jxren direct to the British Islcs, crossing the<br />
North Sea. (All recoveries from the British Isles are from England). The<br />
autumn rccovcries from this area combined with the lack of recoverics in<br />
November-December and only one rccovery in Januaq indicatc that<br />
most of the birds continue their migration farther south. At any rate<br />
England is not an important winter-quarter.<br />
Very near England, however, along the coast of the Netherlands,<br />
Belgium and N-France we find what seems to be a limited winter-quar-
ter. Probably the birds to a small extent are wintering along the Atlantic<br />
part of France (Gironde), and we have January recoveries from Biscaya<br />
and Portugal. As a whole Africa is an important winter-quarter but wc<br />
shall remembcr that the area in which the recoveries were made is very<br />
extensive.<br />
The migration secms to take place in threc waves. The first wave<br />
reaches N-Africa in September and W-Africa in October. The crushtop~<br />
in Francc in September rcprescnts the second wavc. Some of the<br />
birds in this wavc will certainly stay behind along the route, but I<br />
believe it is the same wave which accounts for the small November top<br />
in Portugal. The third wave consists of birds which do not reach their<br />
North Sea wintering area before December. The birds from England will<br />
probably be among the two latest groups.<br />
Spring recoverics indicate no difference in the migration routes.<br />
Two recoveries in June and July establish Greenland as the breeding<br />
area for some of our migratory Sanderling guests.<br />
LITTERATUR<br />
B e r n h o f t - O s a, A . , 1954: Noen vårobservasjoner av polarbper,<br />
Crorcthia albu (Pall.) p3 Jaeren. - Stav. Mus. Arb. 1953: 125-<br />
126.<br />
H o l g e r s e n , H . , 19 53: Banding shorebirds in Southern Norway.<br />
- Bird Bandittg 24: 147-1 53.
SIEDLUNGSDICHTE-KONTROLLEN<br />
IN NORWEGEN<br />
Von Giinfher A. J. Schtttidt<br />
Auf Studie<strong>nr</strong>eisen durch Norwegen versuchen wir seit 19 55,<br />
einigermassen exakte Anhaltspunktc uber die Haufigkeit und die<br />
Biotop-Anspruche einzelner Vogelarten zu gewinnen. Diese Untersuchungen<br />
sollen nicht dem Erfassen der Individuenzahl der Vogel<br />
eines grossen Areals dienen. Sie sind vielmehr dazu gedacht, intraund<br />
interspczifisch Biotop-Abhingigkeiten durch Zahlen zu ermitteln<br />
und zu belegen und somit - zusatzlich zur einfachen<br />
Beobachtungstatigkeit - durch gleichzeitigc Biotop-Analysen<br />
angeborenen Biotop-AuslGsern auf die Spur zu kommen. Dafur<br />
habe ich seit 1948 in Schlcswig-Holstein eine Methode zur schnellen<br />
Bestandsaufnahmc erprobt, die auch in Norwegen von uns<br />
venvendet wurdc. Man konnte sic eine akritische kart~gra~hische<br />
Momentaufnahme als Gruppenarbeit (teamwork) B bezeichncn.<br />
Wesentliche Reglemente sind dafur:<br />
Ein moglichst einheitlicher Biotop, zum Beispiel reiner Birkenwald<br />
oder Mischwald (eventuell in Anteilen 50 % : 50 %), von<br />
moglichst genau 10 ha Grosse oder einem Mehrfachen davon<br />
(20 resp. 30 ha) sind auszuwahlen. Dadurch erreiclien wir ein<br />
besseres Erkennen der Biotop-Anspruche einzelner Species, zugleich<br />
eine einfachc Umrcchnung auf - gegebenenfalls - 1 ha<br />
oder 1 qkm.<br />
Eine gute Detailkarte zur Kontrolle der Lage, Grosse und Beschaffenheit<br />
des untersuchten Abschnittes ist notwcndig hinzuzuziehen.<br />
Einfache Grundlinien, zum Beispiel Wegc, Bache und<br />
Berghange, wcrden als ubcrsichtliche Grenzcn und Vermessungsstrecken,<br />
ferncr als Hilfen zur Orientierung - eventuell unter<br />
Einbeziehen dcs Sonnenstandes - grundlich genutzt.<br />
Aufteilung des Gebietes unter 3 oder 3-mal 2 versiertc Beobachter,<br />
die im Verlaufe eines Tages nach einem Zeitplan ein -<br />
oder zweimal jc ein Drittel und danach die bciden anderen Drittel<br />
langsam, eventuell in Serpentinen, durchwandern. Das Ende der
Kontrolle im Nachbarbezirk muss abgewartet werden. Jeder horbare<br />
und sichtbare Vogel ist zu identifizieren, auf seine lokale<br />
Bindung und seinen Brutanspruch zu prufen und damit in eine<br />
Extrakarte cinzutragen. Abkurzungen der Artnamen und uber<br />
das Vcrhaltcn der Vogel erleichtern die Ubersicht und das Uneil.<br />
Verdacht auf Doppelzahlung und Rand-Effekt werden durch<br />
Linienf uhrungcn besonders markiert (vgl. Anhang).<br />
In einer Diskussion der beteiligten Beobachter ist abschliesscnd<br />
nach den angefertigten Vogelkarten die Kongruenz der Individuen,<br />
Paare und Rcviere festzulegen. Endgiiltige Zahlen an Brutpaaren<br />
je Specics resp. pro ha sind kntisch abzustimmen, fraglichc<br />
Falle gemcinsam nachzukontrollieren.<br />
Nach dieser Methode konnen in unbckannten Gebieten Brutvogelbestinde<br />
mehr oder wcniger emomentan,, das heisst auch<br />
zur selben Zeit im sclbcn Jahr mit demselben Team an mehreren,<br />
wcit voneinander entfernten Orten nahezu hundertprozentig erfasst<br />
werden.<br />
Wer sollen drei Ergebnisse aus Norwcgen dargelegt werden.<br />
Leider waren nicht in allen Fallen dieselben Beobachter beteiligt.<br />
Dadurch konnte eventuell die Einheitlichkeit und Kritikfestig<br />
keit der Bestandsaufnahmen beeintrachtigt werden:<br />
1. R~~sIvoidctt, nordostlich Femundsenden, auf 62" 5-6'N/12 '5-6'E.<br />
Sudcxponierter Hang nordlich der Strasse nach Schweden. Relativ<br />
lichte Zonen-Gliederung von Nadelwald bei 75 5 m (Kiefer :<br />
Fichte = 9 : 1) uber Mischwald bci 825 m bis zum Birkenwald<br />
bei 930 m, einschliesslich Bachfurchen, Schotterrinnen und<br />
Steinbriiche.<br />
15. VII. 1958, 6.00-12.00 h, 3-mal 1 Beobachter auf 600 mal<br />
3 50 m. R. Pauly, G. A. J. Schrnidt & U. Schroeter.<br />
2. Skaidi, westlich der Abzweigung Hammerfest : 70°25'N/<br />
24*29'E.<br />
Sudexponierter Hang, besonders nordlich des Autoweges. Reiner,<br />
zumeist lichter Birkenwald mit cinzelnen kleinen Wciden<br />
(Salix-) Inscln an sumpfigen Stellen, mit kleinen Bachrinnen<br />
und zwci waldumschlossenen Hofen. Ein Stcinbruch vorhanden.<br />
Uppige Flussufer-Vegetation.<br />
19. VII, 1964, 15.30-20.00 h, 3-mal 2 Beobachter auf 600 mal
310 m. B. Aschmann, H. Hansen, G. A. J. Schmidt, W. Sudhaus<br />
u.a.<br />
3. Bjgrnelvdaleit, sudlich Kirkenes, auf 69'37-3 8'N/29"5 8'E.<br />
Westexponierte Talseite, ostlich der Strasse nach Svanvik, nach<br />
E du~h 50-60 m hohen Hang geschutzt. Alterer Birken-<br />
Kiefern-Wald (ca. 70 : 30 76) mit vielen sumpfigen und zum<br />
Teil nassen Stellen. Vielfach Juniperus-Unterwuchs und sehr<br />
dichtes Weidengestrupp. Welliges Gelande.<br />
1. VII. 1964, 8.00-12.00 h, 8 Beobachter in Kette uber 1000<br />
mal 100 m. - B. Aschmann, H. Hansen J. Klinker, G. A. J.<br />
Schmidt u.a.<br />
Alle drei Gebiete wurden wegen ihres Vogelreichtums ausgewahlt.<br />
Sic stellen somit relativ optimale Verhaltnisse dar. Die Zahlen<br />
bedeuten die Anzahl der Paare pro 10 ha:<br />
Corvirs c. corttis<br />
P. pica<br />
Pcrisore~ts infaz~stus<br />
Sttrr<strong>nr</strong>rs viilgaris<br />
Cardtrelis f lammea<br />
Cardtrrlis spinirs<br />
Fr. montifringilla<br />
Fringilla coelebs<br />
P. pyrrhrla<br />
Emheriza schomicltts<br />
Alotacilla alba<br />
Arr lhzrs pratensis<br />
Anthtrs t rivialis<br />
Partis major<br />
Parus ntontantrs<br />
Parzrs cinct ia<br />
Pari~s cristaf lis<br />
~Mirscicapa striata<br />
Ficedula hypolettca<br />
Pbylloscopirs frochilirs<br />
Phylloscopirs borealis<br />
Sylvia borin<br />
Rpstvolden Skaidi Bjgrnelvdalen<br />
Kicfer-Birke Birke Birkc-Kiefer
Ttrrdtrs pilaris<br />
Ttrrdtrs z~isrii~oriis<br />
Ttr rdtrs kbilontclos<br />
Ttrrdtrs iliacrrs<br />
Ttrrdtrs torqirat~s<br />
Orrtantbc ocnantbc<br />
Ltrscinia svecica<br />
Pb. pbocdcxrtrs<br />
Prrrnella rtiodtrlaris<br />
Cuctdrrs cattorrrs<br />
Dcttdrocopos ~ttajor<br />
Gbr citlitirrr passerittrr ttt<br />
Tet rao trrogalltrs<br />
Lyrtrrtrs t etri.\-<br />
L. lagopxs<br />
Summa Paarc<br />
Summa Species<br />
4<br />
2<br />
0-1<br />
1-2<br />
1-2<br />
7<br />
-<br />
4<br />
1-2<br />
O- 1<br />
0-1<br />
1 - Weibchen<br />
1- Wcibchcn<br />
1-2<br />
61-74<br />
2 6<br />
2-3<br />
1-2<br />
1-2<br />
1-2<br />
1 Rand<br />
-<br />
3<br />
1<br />
-<br />
-<br />
i Rand<br />
In cinzclncn, vertretbarcn Flllen sind asolide~ singende Mlnnchen als<br />
uPaarc~ gezlhlt. Flugge, selbstindige Jungvogei wiirden nicht mit<br />
bcrechnct.<br />
Diskussion.<br />
Fringilla <strong>nr</strong>ortlifringilln: Die Abundanz 20 Paardl0 ha von<br />
Bjgrnelvdalen uberstieg alle unscrc bishcrigen Erfahrungen in<br />
Norwcgen. Dic Haufigkeit und das v~rhaltnismassi~ starke<br />
Rcvicrverhalten dicscr Vogclart bewegtcn uns ubcrhaupt erst zur<br />
Bcstandsaufnahme an dicser Stelle. Der Biotop zcigtc idcalc Zuge<br />
(vgl. Nr. 3 oben). Grossflachigcr gesehcn, <strong>fil</strong>lt sonst der Bergfinkcnbcstand<br />
allgcmein zahlenmissig ab. Der Mischwald von<br />
Rgstvoldcn wcist noch 5 Paarc/lO ha auf, reiner Birkcnwald bci<br />
Skaidi 2-3 Paare/iO ha. Das cntspricht den Angaben finnischer<br />
Bcobachtcr fur Riume von 1 qkm.<br />
Biotopschcma-Hinwcise: Mischwald mit oft wcscntlich dominicrcndcr<br />
Birkc. Altcre, dichtc und untcrwuchsrciche Wald-<br />
Vegctation mit gunstigcm Inscktenlebcn uber mchr oder weniger<br />
sumpfigcm Boden. Oft an Bach- und Flussufern. Kicfcrn undloder<br />
Fichtcn, oft dcn Mischwald uberragcnd, bestimmen die Sicherheit
von Sing- resp. Rcvierwarten und Schlafplatzen, vermutlich auch<br />
gerade bei mangelhafter Belaubung (Fruhling, Kahlfrass). Kennzeichend<br />
also Schutz-, Nahrungs- und Nistplatz-Faktoren (Flech<br />
ten!) Bei Bjørnelvdalen moglicherweise unter dem Schutz der<br />
folgenden Art (Kolonie) .<br />
Ttrrdrrs pilaris: Von den 19 Paaren/10 ha in Bjfirnelvdalen bildeten<br />
13 eincn lockeren Zus3mmenschluss. Dennoch gab es heftige<br />
Revier-Streitigkeiten. Zur Bczeichnung aKolonie, fehlte es an<br />
Geschlossenheit, sodass nur von cinem Ubcrgang dazu gcsprochen<br />
werden konnte. Immcrhin gelangt diese Vogelart auch in Norwegen<br />
durch Zusammenhalt zu wirksamen Attacken gegen Corviden,<br />
Accipitres, Striges und Lariden. Rundum zeigten sich mehr<br />
oder wcniger aasoziale> Paare, deren Abundanz von 5 Paaren/lO<br />
ha im Mischwald auf etwa 3 Paare/10 ha im Birkenwald abnahm.<br />
Biotopschema-Hinweise: Altere Baumbestinde. Knorriger<br />
Mischwald, oft mit dominierendem Nadelholz auf hohcr gelegenem,<br />
trockcnerem Boden, der wenig oder kaum Unterwuchs aufweist.<br />
Oft oKolonien~ in lichteren, Einzelpaare in dichteren Biotopen.<br />
Schlafplatze auch in nicderem Wacholder. Biotop-Anspruche<br />
in mancher Hinsicht ahnlich der vorhergehenden Art.<br />
Ph~~llosco~rrs trochilus: Bjørnelvdalen mit 9 Paaren/tO ha erinnert<br />
an meine hochsten Abundanz-Werte in Schleswig-Holstein<br />
(1953-1962):<br />
Gebuschwald, mit stark wuchcrndem Gras 10 Paare/lO ha<br />
Bruchwald, mit Grasbulten (2.T. Rand-Effekt) 7-9 Paare/lO ha<br />
Friedhof, mit Pflege der Bodenbedeckung 11 Paare/i O ha<br />
Im Abschnitt Bjørnelvdalen erwies sich der iltere, hohere Baumbestand<br />
mit reichem Untcrwuchs stellenweise als ungunstig. Die<br />
niedrigcren Hangwalder von Rostvolden und Skaidi waren lichter<br />
und besassen offeneren, grasigen Boden. Somit 13 -14 Paareil O ha!<br />
Biotopxhcma-Hinwcise: Jungerer Laubwald oder auch Mischwald<br />
mit stellenweise (stark) dominierender Birke, bevonugt an<br />
offeneren Bodenflachen in lichteren Bestanden an sanft geneigten<br />
Hingen. Hoherer, wirrer Grasbewuchs (Nistplatz!). Teilwcise<br />
vermehrt an Wasserlaufen (Insektennahrung!).
Ocnattthc octtattthc: Bci grossen Blockfeldern im Wald von Rpstvolden<br />
7 Paare/iO ha, mehr in Laubwald-Anteil. Mittcn im Birkcnwald<br />
bei Skaidi in Steinblock-Bezirken mit 2-3 Paaren/lO ha,<br />
aber nur in sehr lichter Vegetation alterer Baumbestandc, nahc<br />
den Hofen. Deutlichcr Rand-Effekt zur Felszone bei R~stvolden<br />
(vgl. Anthus pratensis und Turdus torquatus). Der Wald von<br />
Bjfirnelvdalen zu gcschlossen (Fehlanzeigc) .<br />
Ttrrdtts iliacits: Bei dominierendem Laubwald in Bjprnelvdalcn 6<br />
Paardl0 ha, bei dominierendem Nadelholz bei Røstvolden am<br />
Hang 1-2 Paare/i~ ha. Im reinen Birkenwald von Skaidi 2-3<br />
Paare/lO ha. Mehr als bei T. pilaris dichtere Vegetation und reichlichcr<br />
Unterwuchs ( Juniperus) bevorzugt.<br />
Cardltelis flamtt~ea: An Punkten mit altcren, hoheren Baumen im<br />
reinen Birkenwald von Skaidi nickten - bei 4-5 Paaren/l O ha -<br />
wieder einmal mehrere Paare fast zu einer aKolonie~ zusammen<br />
(4 Paare) eine auch sonst in Norwegen wohl nicht seltene Erschcinung.<br />
Rundum kann die Art dabci of weithin fehlcn! Bci<br />
Einstreuung von Nadelholz, wie im Bjprnelvdal mit 2 Paaren/lO<br />
ha, oft nur in Birkenanteilen. Nistplatze in alteren Birken (Flechten!).<br />
Im Mischwald mit vorwicgend Nadelholz bci Røstvolden<br />
nicht beobachtct.<br />
Phoeiticunis pboeaic~irtis: Bei R~stvoldcn ein rciches Hohlenangebot<br />
in morschen und durch Steinschlag zersplitterten alteren<br />
Baumen. Darum 4 Paare/lO ha. Nistplatz-Faktoren entscheiden.<br />
Keine Auswahl dann zwischen Laub- und Nadelholz? Vgl. hicrzu<br />
Parus major, P. montanus, P. cinctus, P. cristatus, Muscicapa striata,<br />
Ficedula hypoleuca, Dendrocopos major und Glaucidium<br />
passerinum!<br />
Lzcscinia svccica: In Bjørnclvdalcn mit 3 Paaren/iO ha an kleinen<br />
Hangen von verwachsenen Bachrindern, sogar bei eingemischtem<br />
Nadelholz (Kiefern). Bei Skaidi mit 1-2 Paaren/lO ha nur in<br />
kleinen nassen Salix-Inseln des reinen Birkenwaldcs, zusammen<br />
mit Emberiza schoeniclus. Insgesamt drangt sich ein Vergleich mit<br />
1-3 Paaren/iO ha bei Luscinia luscinia und 2-4 Paarenil0 ha bci<br />
Erithacus rubccula im Bruchwald Schleswig-Holsteins auf.
Phyllosco~tts borealis: In uppigster Vegctation am Fluss bci Skaidi,<br />
in sehr gunstigem Biotop ein relativ schweigsamer, brutverdachtigcr<br />
Vogel (weit westlicher Punkt).<br />
Pyrrhtila pyrrhttla: Rufe bei Skaidi in rcinem Birkenwald! Sonst<br />
weitgehend an sudlicher gelegenen Nadelwald gebundcn mit stellcnweisem<br />
Vordringen in anschliesscnde Birkenzonen-Abschnitte.<br />
Birkcrt~uald: Besonderc Bindungen an dicsen Biotop bci Carduelis<br />
flammea, Phylloscopus trochilus, Ph. borealis, Luscinia svecica<br />
und eventuell Turdus iliacus.<br />
Nadclwald: Dcutliche Vorliebe bei Carduelis spinus, Turdus viscivorus,<br />
Tetrao urogallus und eventuell Turdus philomelos.<br />
Menschliche Siedbrrig: Bei Skaidi und in Bjprnelvdalen entscheidend<br />
beteiligt im Vorkommen von Corvus c. cornix, Pica pica,<br />
Sturnus vulgaris, teilweise Motacilla alba, Oenanthe oenanthe und<br />
Phoenicurus phoenicurus.<br />
Transgressive Species: Die 10-ha-Abschnitte reichen nicht aus fur<br />
Corvus c. cornix, P. pica, Perisoreus infaustus, Sturnus vulgaris,<br />
Cuculus canorus, eventuell auch fur Carduelis flammea und Turdus<br />
pilaris. Nahrungsfluge, gerade auch fur die Nestlinge, werden<br />
somit utransgressiv~ durchgefuhrt.<br />
Faunistische Hinweisc: Das Fehlen einiger Arten von R~stvoldcn<br />
bei Skaidi bzw. in Bjgrnelvdalen bemht auf sudlicher gelegenen<br />
Vcrbreitungsgrenzen, zum Beispiel bei Carduelis spinus, Fringilla<br />
coelebs, Parus cristatus und Glaucidium passcrinum. Das betrifft<br />
bis zu einem gewissen Gnde auch Perisoreus infaustus (Skaidi),<br />
Sturnus vulgaris (Bjgrnelvdalen), Pyrrhula pyrrhula, Parus major,<br />
Turdus viscivorus (Skaidi) und Lyrurus tetrix.<br />
SAMMENDRAG<br />
På grunnlag av takseringer utfort i 3 områder, Femundstraktene i<br />
!$r-Trondelag, Skaidi og Bj~rnelvdalen i Finnmark, gir forf. en oversikt<br />
over en del arten frekvens med kommentarer om biotopvalg 0.3.
HEKKING AV HAVSULE, SULA BASSANA,<br />
I NORD-NORGE<br />
Av Einar Br~rtt<br />
Zoologisk avdeling, Tromw <strong>Museum</strong>, Troms~.<br />
Troms~ <strong>Museum</strong> fikk i juni 1962 en gledelig melding fra hrer<br />
Odd Solhaug i Syltefjord om at noen havsuler hadde tilhold på<br />
Syltefjordstauren, og at det så ut til at de lå på reir. Nyheten ble<br />
omtalt i museets årsberetning (Christiansen 1963), men hekking<br />
ble ikke bekreftet før museet igjen fikk melding i februar 1964,<br />
denne gang fra Leonhard Jensen, Syltefjord, om at havsulene begynte<br />
å hekke allerede i 1961, og at kolonien i 1963 talte 30 voksne<br />
fugl.<br />
Sommeren 1964 ble hekking ytterligere bekreftet ved tre uavhengige<br />
bespk, av en gruppe fra Sveriges fcltbiologiske ungdomsforening,<br />
av en ekspedisjon fra Tromsg <strong>Museum</strong> og av meg selv.<br />
Senere har jeg bespkt kolonien ogd i 1966 og 1967 som et ledd i<br />
en regional undersgkelse av norske fuglefjell og har således hatt<br />
anledning til i fglge den videre utvikling av kolonien.<br />
I juni 1967 kom det videre melding fra Per Roness, Nordmjele<br />
via Øystein Olsen, Bleik, at havsulen også hadde begynt å hekke<br />
pi en holme utenfor Nordmjele på Andgya. Jeg bespkte lokaliteten<br />
3 1. august og skal i den foreliggende artikkel behandle denne<br />
nordlige ekspansjon av havsulen og gi en beskrivelse av de nyetablerte<br />
kolonier.<br />
Jeg vil få takke de ovenfor navngitte personer for opplysninger<br />
og hjelp. Undersakelsen er foretatt med stgtte fra Norges almenvitenskapelige<br />
forskningsråd og Norsk Varekrigsforsikrings fond.<br />
Syltefjordett<br />
Havsulekolonien befinner seg her på toppen av en ca. 40 m hpy<br />
staur med nor vertikale sider og ca. 100 m i omkrets. Havsulene<br />
finnes p2 den siden som vender ut mot sj~en der de har slått seg<br />
ned på kanten av den flate toppen og på brede hyller under denne.<br />
Stauren er lokalisert 70' 3 I' N 30" 17' E (UD 989324) mot den<br />
vestre ende av fuglefjellet som strekker seg over ca. 3 km av kyst-
linjen på nordsiden av den ytre dcl av Syltcfjordcn (fra UD<br />
985323 til VD 003337). Se fig. 1. Kartreferanser gitt etter UTM<br />
(Univcrsal Transversal Mercator Grid, sone 36).<br />
Fuglefjellet som helhet cr dominert av krykkje (Rissa tridactyla)<br />
som her har sin stgrste enkeltforekomst i Norge med ca.<br />
250-300 000 par (preliminart resultat av taks~ringcn i 1964). Det<br />
er for gvrig minst 12 000 par lomvi (Urin aalgc), minst 1100 par<br />
alke (Alca torda), ca. 200 par lunde (Frafcrcttla arcfica) og ca.<br />
20 par polarlomvi (Uria lorrrvio) (Brun upubl.). Fuglefjellet starter<br />
mange steder bare et par meter over sjgen og strekker s:g helt<br />
opp til fjellkanten mot innlandsplatået i ca. 120 m hgydc. Kystlinjen<br />
der fuglefjellet befinner seg, består for det meste av vcrtikalc<br />
aflåg~ avbrudt av enkelte delvis bcgrodde kampesteinsurer.<br />
Ute i sjgen, såvidt avskåret fra land, ligger flere storre stcinblokker<br />
eller staurer som likeledes er tett besatt med krykkje, men den<br />
hgye stauren som havsulene har valgt, er dog landfast.<br />
På stauren sammen med havsulene hekker krykkje og lomvi<br />
(fig. 2). Lomvien finnes iszr nxr toppen og dct cr Gledes forst<br />
og fremst disse som hittil har mittct vike plassen for havsulene.<br />
Ifglge opplysninger fra Leonhard Jensen (pers. medd.) var det<br />
to par til stede det fgrste året ( 1961 ), men bare det ene av parene<br />
hekket. I 1962 var det i alt i 1 voksnc og minst tre hekkende par<br />
(trc unger observert). I 1963 talte kolonien hele 30 voksne. I<br />
1964 kom ekspedisjonen fra Tromsg Muscun~ til ca. 40 fugl<br />
(Christiansen 1965), men det er uklart hvorvidt så mange ble sett<br />
sittende pl stauren samtidig. Ved mitt besgk 6. august var de:<br />
bare 24 voksnc til stede på stauren (ca. kl. 2000) og minst seks<br />
reir med unger (Brun 1965). Det foreligger ingen tall fra 1965,<br />
men i 1966 besgkte jeg Syltefjorden igjen 22.-25. juli. Det var<br />
ikke mulig å se alle havsulene samtidig fra et og samme faste utgangspunkt,<br />
men synkrone opptellinger fra begge sider dvel som<br />
ovenfra fjellet bak stauren kl. 1600 den 23. juli ga som resultat<br />
5 1 voksne individer. Det var imidlertid ikke mulig å se mer enn ni<br />
reir med unger, og selv om enkclte reir midt inne i flokken muligens<br />
ikke var synlige, må det likevel vxrc cn sxrlig stor andel<br />
ikke-hekkende fugl i kolonien.<br />
I 1967 var vi innom Syltefjorden to ganger, 2. juli og 13.-14.<br />
juli med Tromsg <strong>Museum</strong>s forskningsfartpy F/F tAsteriass. En
Fig. 1. Beliggenheten av de nye havsulekolonier ved Nordmjcle (A) og<br />
Syltefjorden (B) i forhold til havsulens utbredelse (C). - The new<br />
Cat~tiet colonies at Nordrrijelr, Aridoya (A) utid Syltefjorden (B) irr<br />
relation to zuorlil distribrrtion (C).<br />
3 78
detaljert kartlegging og opptelling av stauren 14. juli ga som resultat<br />
13 reir, dvs. hekkende par, og det var 53 voksne individer til<br />
stede kl. 0900.<br />
Nordnz jcle, And~ya<br />
Havsulene har her slått seg til på en lav holme, Skarvbaren<br />
(navnet på kartet) eller Skarvklakken (navnet som er brukt lo-<br />
kalt), på 69'<br />
10' N 15" 41' E (WS 267722) ca. 2 km rett nord<br />
for Nordmjele på Andpya i Vesterålen (fig. 1). Holmen er bare<br />
ca. 150 m lang og ca. 50 m bred og hayden er knapt 8 m. Det var<br />
overhodet ikke noe gress eller jordsmonn, bare nakent fjell og<br />
guano, og den eneste form for vegetasjon var lav.<br />
På holmen hekker det anslagsvis 100 toppskarv (Phalacrocorax<br />
aristotelis), ca. 20 par gråmåke (Lartts argentatus) og enkelte par<br />
svartbak (Lurtis tnari<strong>nr</strong>rs). Anslaget beror på antall egg som leier<br />
å bli samlet fra holmen av stedets grunneiere. Havsulene har aldri<br />
tidligere blitt sett her, og da holmen hvert ar bespkes av lokale<br />
eggsankere, kan man gå ut fra som sikkert at 1967 er fprste året<br />
havsulene har hekket. Det ble den 18. mai tatt havsuleegg fra tre<br />
reir. Det ble hevdet at når havsulene nå en gang fprst var skremt<br />
av reirene, ville måsene ha tatt eggene hvis ikke eggsankerne<br />
hadde tatt dem. Jeg hprte om denne havsulekoloniens triste<br />
skjebne ved et bespk på Bleikspya 10. juni og ba Øystein Olsen<br />
underspke om havsulene var skremt bort for godt eller om de<br />
ville legge egg på nytt. Heldigvis viste det seg at havsulene ikke<br />
skydde stedet så lett; ved et besøk av Olsen 29. juli var det i alt<br />
fire par hekkende havsuler, tre reir med små unger og ett reir med<br />
egg (Olsen in litt.). Da ungen i det nye reir var på stprrelse med<br />
de andre to, må man gå ut fra at eggleggingen har foregått omtrent<br />
samtidig med omleggingen i de opprinnelige reir.<br />
Selv bespkte jeg kolonien 31. august. Det reir som 29. juli<br />
hadde hatt et egg var nå tomt, men i de tre andre var det hvitdunetc<br />
unger som var pa det siste stadium fpr de mister den hvite<br />
dundrakt (fig. 3). Ungene ble ringmerket (på hpyre ben) med<br />
Stav. Mus. ringer no. 21 1916-18. Reirmaterialet var tarestilker<br />
liksom i skarvereirene som for pvrig lå inntil bare 1 m fra havsulereirene.<br />
Tre av reirene, medregnet det som var tomt 3 l. august, lå<br />
samlet med ca. 5 m mellomrom like ved kanten av holmen, mcns
Fig. 2. Havsulcne på Syltefjordstaurcn sammen med lomvi og krykkje. -<br />
Gnttttcfs ett /hr Syltrfjor(1 Slack ivitb Gtlil/rmots arid Kittitvakes.<br />
Foto E. Brun.<br />
Fig. 3. En av harsulcungcne p3 Skarvklakken utenfor Nordmjcle 31. aug.<br />
67. - O<strong>nr</strong> of tbcGa<strong>nr</strong>tcf chirks ott Skari~klakkrvt off Norriin jcle, Andoya.<br />
Foto E. Brun.
det fjerde reir som var nytt etter 18. mai, lå ca. 20 m fra sjgen.<br />
Samtlige reir 13 ca. 4 m over h~yvannsmerket. Det ble sett i alt syv<br />
voksne havsuler. De var påfallende sky og lettet alle så nxr som en<br />
fgr vi landet på holmen. Etter en del ventetid ca. 50 m fra reirene,<br />
begynte to av havsulene å kretse over (fig. 4) før de etter en halv<br />
time våget å lande ved sine unger (fig. 5).<br />
Diskusjon<br />
Hvor kotrrnter bavsulctre fra?<br />
De to nord-norske kolonier er de eneste havsulekolonier nord<br />
for polarsirkelen og således verdens nordligste. Havsulens utbredelse<br />
(jfr. fig. 1 ) er først og fremst på De britiske øyer der 65 %<br />
av verdens totale bestand hekket i 1939 (Fisher & Vevers 1943).<br />
Det var den gang i alt 22 kjente kolonier. Gjentatte takseringer<br />
senere har vist at havsulebestandene de aller fleste steder er i vekst,<br />
og dette populasjonstrykk resulterte i neste tiårsperiode i ikke<br />
mindre enn ni nye kolonier bare på østsiden av Atlanterhavet<br />
(Fisher & Vevers 195 1). Det kan neppe vxre tvil om at de fgrste<br />
havsulene på Runde utenfor Ålesund kom vestfra fra De britiske<br />
gyer hvilket også ringmerkingsfunn tyder på (Haftorn 19 5 8).<br />
Distansen over sjø-n fra den nzrmeste koloni på Shetland er bare<br />
400 km. Det var derimot forbausende at havsulens neste framsteg<br />
i Norge skulle bli helt oppe på Øst- innmark når det presumptivt<br />
skulle være mange velegnede hekkebiotoper på den over 1500 km<br />
lange kyststrekning mellom Runde og Syltefjord.<br />
Uten gjenfunn fra ringmerking blir dette problem noe spekulativt,<br />
men det kan i et hvert fall sies at det er sannsyrrlig at de<br />
nord-norske havsuler kommer fra det samme overskudd som har<br />
kolonisert Runde. Det har vist seg at kolonien på Runde har vokst<br />
raskere enn naturlig tilvekst skulle tilsi, i et hvert fall de forste<br />
årene fgr de fgrste ungene kunne begynne å gjøre seg gjeldende<br />
som rugefugl. Det tar ifølge Nelson (1966) 5-6 år før havsulene<br />
vanligvis begynner å hekke, hvilket betyr at det i det minste de<br />
fgrste årene har foregått en nykoloniscring. Det samme er tilfelle<br />
i Syltefjorden, der egenveksten ikke ville være særlig merkbar før<br />
tidligst i 1968, men hvor det likevel har foreg3tt en rask vekst.
, > ,<br />
, ^ I .<br />
I.<br />
". ,<br />
.,; . ?,$G!,' . .<br />
T,,,! ' l<br />
* '<br />
'_ : $ q.,,. . . ' , .<br />
. ,<br />
. .<br />
* '. I ' ,,<br />
Fig. 4. Ilavsulc i flukt, Skarvklakkcn 1967. - Gurrrrrt or? the. mfing,<br />
SX.ur~~klukk~*rr / 967. Foto E. Brun.<br />
. ,<br />
Fig. f. Dununge og<br />
vokscn havsule pi<br />
Skarvklakkcn 3 1. aug.<br />
67. - Ncstling ai111<br />
arlrilt Gutrnc.f ut Skuriqklukkrn.<br />
Foto E. Brun.
Det foregår derfor et tilsig av nye individer utenfra, og fremtidige<br />
gjenfunn av merkede havsuler vil sannsynligvis bekrefte at tilsiget<br />
kommer fra De britiske gyer.<br />
Hvilke faktorer er avgj~rende for hvor havsrrle~te etablerer seg?<br />
Ved etablering av nye kolonier når en populasjon er i stadig<br />
vekst, har man en enestående anledning til å underspkc hvilke<br />
preferanser og toleranser arten har, og hvilke krav den setter til<br />
hekkebiotopet. Plasseringen av de nye havsulekolonier tyder på at<br />
nxringsforholdene i sjpcn ikke bare er viktigst som begrensende<br />
faktor for en gitt populasjons vekst (\Vynne-Edwards 1962), men<br />
at det også er avgjørende for hvor de f~rste individer i en ny populasjon<br />
etablerer scg. Når havsulcn har valgt å slå seg ned i<br />
fuglefjellet i Syltefjorden, har det sannsynligvis sammenheng med<br />
de rike forekomster av lodde (Mallofrrs villostrs), som om våren<br />
og sommeren s~ker inn fra Barentshavet isor til kysten av Øst-<br />
Finnmark. Etter det man vet om havsulens fgde lenger sgr, spiser<br />
den iszr fisk som makrell (Scorrtber scotnber), sild (Clupea<br />
h<strong>nr</strong>crrytrs) og sil (Am~~~odjifes spp.) (Nelson 1966). Disse har alle<br />
til felles et pelagisk levesett liksom lodda, og uten at det foreligger<br />
noe bcvis for det, er det likevel nxrliggende å tro at lodde utgjgr<br />
en vesentlig del av havsulens fode i Syltefjordkolonien.<br />
Beliggenheten av den tredje norske koloni utenfor Nordmjcle<br />
er hgyst interessant. Biotopvalget er helt atypisk for havsulen<br />
som er kjent for å hekke på utilgjengelige Øyer, helst på hyller i<br />
vertikale fjellpartier, og bare når fuglene får vxrc uforstyrret vil<br />
kolonicn kunne spre seg ovcr fjellkanten til flate platåcr (Witherby<br />
et al. 1958). Nordmjelekolonien er igjen etter min mening ct<br />
eksempel på at nxringsforholdene i sjgcn er mer avgjorende enn<br />
kravene til hekkebiotopet. Det er opplagt at Vesterålen representerer<br />
et godt nxringsområde med rikelig tilgang p3 fode for havsulen,<br />
og det er mulig at det er de siste irs forekomster av gytende<br />
sild som har virket sxrlig attraktivt. Det nxrmestc fuglefjell til<br />
Nordmjele er Bleikspya, ca. 15 km langs kysten nordover, men<br />
når havsulen ikke har slått seg til der, er det sannsynligvis fordi<br />
det her ikke er meget fast fjell å legge reirene på, men vesentlig<br />
gress og urtebevokste bakker samt stei<strong>nr</strong>gyser som gir ideelle hekkeforhold<br />
for lunden, men er dårlig egnet for havsulen. Den store
konsentrerte koloni av toppskarv på Skarvklakken har sannsynligvis<br />
virket stimulerende på havsulen og vil forhåpentligvis bli<br />
fredet mot eggsamling slik at den videre utvikling kan studeres<br />
uten menneskelig inngrep.<br />
Konklirsjon<br />
Den første innvandring av havsule til Runde i 1946 har i 1961<br />
og 1967 blitt fulgt av etablering av to nord-norske kolonier henholdsvis<br />
i Syltefjord, Øst-Finnmark og på Nordmjele, Andgya.<br />
Havsulene kommer på alle tre stedene antagelig fra det samme<br />
overskudd eller populasjonstrykk i den stadig voksende britiske<br />
bestand, da det øyensynlig stadig skjer en nykolonisering. Dette<br />
er szrlig igynefallende i koloniens fprste år hvor det ikke skulle<br />
vare noen egentilvekst av hekkefugl, da ungene tar 5-6 år fpr de<br />
begynner 3 reprodusere. De noringsrike farvann på kysten av<br />
Nord-Norge antas å kunne gi velegnede biotopforhold på en<br />
mengde lokaliteter. Biotopvalget for de to nyc havsulekoloniene<br />
tyder på at naringsforholdene i sigen er den viktigste faktor ved<br />
valg av ny hekkeplass, og at havsulcne ikke setter så store krav til<br />
hekkebiotopet som tidligere antatt.<br />
SUMMARY<br />
BREEDING OF GANNET, SULA BASSANA,<br />
IN NORTH NORWAY<br />
In June 1962 Troms@ <strong>Museum</strong> was informed that a number of Ganncts<br />
werc apparently nesting on a stack in the 3 km continuous bird<br />
cliff at Syltefjord in enst Finnmark. After the 1963 scason this was confirmed<br />
by local fishermen who statcd that the site was first occupied in<br />
1961. During the summer of 1964 the author visited the site and made<br />
similar visits in 1966 and 1967. In addition, a further new Gannet colony<br />
whicli was reported from Nordmjele, Andflya in Nordland, was visited<br />
by thc author in Aug. 1967 and breeding was confirmcd.<br />
The colony at Syltefjord occupies ledges near the rop of a ca. 40 m<br />
high stack which, though attached to the mainland, has vcrtical sides<br />
making the colony inacccssible. Kittiwakes and Guillemots also breed on<br />
the stack, the latter compcting with the Gannets for nesting sites.
According to local information two pairs, of which one bred, were<br />
present in 1961. In 1962 at least three pairs nested and 11 adults were<br />
seen, increasing to 30 adults in 1963. At the author's visit on Aug. 6th<br />
1964 only 24 adults and six nests with young werc seen. On July 23th<br />
1966 there were 51 adults and nine nests; on July 14th 1967, 53 adults<br />
and 13 nests were counted.<br />
The colony at Nordmjele, And~ya is situated on a small rocky islet 2<br />
km from the coast. The islet is ca. 150 m long and 50 m wide reaching<br />
an elevation of only 8 m, The vegetation consisted solely of lichens.<br />
Apart from the Gannets there is 3 fairly dense colony of ca. 100 pairs of<br />
Shags, ca. 20 pairs of Hcrring Gulls and a few pairs of Great Blackbacked<br />
Gulls. Three Gannet nests were discovered by locals when gathering<br />
gull and shag eggs on May 18th. The practice of annual egg harvesting<br />
on the islet establishes that Gannets first bred there in 1967. Although<br />
their eggs were taken, the birds relaid and were evidently joined<br />
by a fourth pair, as local visitors found one egg and thrce very young<br />
chicks on -. Julv 29th. On Aua. 31st when the author visited the site.<br />
w<br />
only three half-grown young were found; the egg seen on July 29th having<br />
disappeared. The nests were situated ca. 4 m above sea-level. Nine<br />
adults were seen, all exceptionally timid.<br />
As the only examples north of the Arctic Circle these new Gannet<br />
colonies are of considerable interest. It is tentatively suggested that the<br />
birds orginate from the same, probably British, source as those which are<br />
believed to have established the first Norwegian Gannet colony on<br />
Runde, near Alesund. The rapid increase of the Rundc colony, and the<br />
numbers for the first years at Syltefjord, indicate that in some seasons<br />
new individuals must join the colonies.<br />
The factors governing the establishment of these two new colonies are<br />
discussed. Capelin are believed to be the major source of food in the Syltefjord<br />
colony. The atypic colony at Nordmjele shows that the Gannet is<br />
less specific in choice of habitat then hitherto believed.<br />
LITTERATUR<br />
B r u n , E . , 1965: Polarlomvien, Uria lom via (L.), som rugefugl i<br />
Norge. - <strong>Sterna</strong> 6: 229-250.<br />
C h r i s t i a n s e n , B . 0 . , 1963: Zoologisk avdeling. - Tromsp Mils.<br />
Årsb. 1962: 30-34.<br />
Fisher, J. & H. G. Vevers, 1943: The breeding distribution,<br />
history and population of the North Atlantic Gannet b la barsana.<br />
-j. Ani<strong>nr</strong>. Ecol. 12: 173-213.
Fishcr, J.&H.G. Vevers, 1911: Thepresent populationof the<br />
North Athntic Gannct (Stria bassatta). - Pror. 10th lat. Congr.<br />
Uppsala 1910: 463-467.<br />
H 3 f t O r n , S . , 191 8: Populasjonsendrinper, spcsielc geognfiskc forskyvninger,<br />
i den norske avifauna de siste 100 år, - <strong>Sterna</strong> 3:<br />
101-1 37.<br />
N c l s on , J. 13. , 1966: The brecding biology of the Gamet Strla bassana<br />
on the Bass Rock, Scotland. - Ibis 108: 1 84-626.<br />
W i t h e r b y , H . F . et al., 1918: The handtook of British birds.<br />
vol 4. Eighth impr. - London (H. F. & G. Withcrby Ltd.) 471 s.<br />
W y n n c - E d w a r d s , V. C . , 1962: Anitnal dispersion in relation to<br />
social behaviour. - Edinburgh & London (Oliver & Boyd) 613 s.
RØDSTRUPESANGER, NY ART FOR NORGE, OG<br />
NOEN ANDRE EKSEMPLER PÅ FORLENGET<br />
VÅRTREKK<br />
Av Gttttrtar Lid.<br />
En rgdstrupesanger, Sylvia cantillarts (Pallas), ble 14. mai 1966<br />
fanget i mistnett på Akerøya ornitologiske stasjon, Hvaler (59'<br />
02' N, 10' 53' Ø). Denne art er tidligere ikke funnet i Norge,<br />
og ifglge litteraturen heller ikke i noen av de andre nordiske land.<br />
Eksemplaret ble straks bestemt til en adult d. Senere undersgkelser<br />
viste at fuglen hadde store testikler og si ut til å vxre i<br />
god kondisjon. Følgende mål ble tatt på den levende fuglen:<br />
Vinge 60,s mm, hale 55,O mm, nebb/skalle 11,s mm, ncbbifjær<br />
9,O mm, tars 19,O mm og vekt 9,s gram. Den oppbevares nå<br />
skinnlagt på Zoologisk <strong>Museum</strong>, Oslo (44/66 - J. 88 1 1 ).<br />
Siden rfldstrupesangeren er ny for vår fauna, skal jeg gi en kort<br />
beskrivelse av arten. Den er noe mindre enn en mpller (Sylvia<br />
cttrrtica), og hannen har et iøynefallende rustrpdt bryst og en<br />
tydelig hvit mustasjestripe (fig. 1). Nakke og ryggside er askegrå,<br />
mens de ytre håndsvingfjxr er mgrkebrune. Rundt øynene<br />
finnes en tydelig rodbrun ring. Hunnen og ungfuglen er noe<br />
mattere og lysere av farge med lyst brunhvitt bryst, og mustasjestripen<br />
er mindre iøynefallende. For naermere beskrivelse og fargeplansje<br />
henvises til Peterson et al. (1958) eller Witherby et al.<br />
(1948). Sangen ligner noe på tornsangerens (Sylvia comrtztitlis),<br />
men er langsommere og mangler sistnevntes kraftige, harde toner.<br />
Artens biotop er gjerne kratt og lave busker, ofte med spredte<br />
trær innimellom.<br />
Rodstrupesangeren er inndelt i tre raser. Nominatformen Sylvin<br />
cantillatrs catttillatzs finnes i Portugal, Spania, SØ~-Frankrike,<br />
Italia, Korsika og Sardinia, Sylvia cantillat~s albistriata er utbredt<br />
fra Sgr- Jugoslavia, Hellas, Lille-Asia til Syria og Sylvia cantillarts<br />
inornata i NV-Afrika fra Marokko til Tripoli (Vaurie 1959).<br />
Jeg har prpvet å rasebestemme eksemplaret fra Aker~ya på grunn-<br />
Mcddclclse <strong>nr</strong>. 2 fra Ornitologisk Stasjon, Akcrgya.
Den skin agte r~dstrupesanger fra Akergiya. Legg merke til den hv<br />
mustasjestripen.<br />
(The Subalpine Warbler (skinned) caught on Akeroya.)<br />
Foto: L. Bryntesen.<br />
lag av mål, vingeformel og draktbeskrivelse, men har ikke kunnet<br />
fastsll annet enn at den tilhgrer enten albistriata eller caittillatts.<br />
Arrdrc fir<strong>nr</strong>r i NV-Eltroba<br />
Rpdstrupesangcren cr registrert flere ganger tilfeldig i NV-<br />
Europa (fig. 2). Således foreligger det en observasjon fra Svcits<br />
(Haller 1954), fire funn fra Tyskland (Niethammer et al. 1964),<br />
ett funn og in usikker observasjon fra Holland (Vwus et al.<br />
1962). Fra England og Irland var det inntil 1963 kjent 20 observasjoner<br />
og funn (Williamson 1964). Senere har det kommet til<br />
tre nye funn, hvorav det sistc 8. sept. 1966 fra Calf of Man,<br />
Irskcsjen (Harber ct al. 1961, Bennett in litt.). Bemerkelsesverdig<br />
er det at England og Irland kan oppvise si mange funn i<br />
forhold til mange andre land i NV-Europa, og av de britiske funn
stammer til og med ca. halvparten fra Skottland. Noe av forklaringen<br />
på dette kan være den store fuglefangst for ringmerking<br />
som drives på de mange fuglestasjoner på de britiske gyer. Det<br />
Utbredelse av .dstrupcsanger og enkeltfunn i NV-Europa. Skraverte<br />
arealer: Hekkeområdet, omtegnet etter Voous (1960). Trekanter:<br />
Enkeltfunn.<br />
(Distribution of the Subalpinc Warblcr and records in North Wcstcrn<br />
Europc.<br />
Hatched field: Breeding area, drawn from Voous ( 1960). Triangles:<br />
Separate records.)
fremgår at de aller fleste funn av rpdstrupesangere er gjort pi<br />
gyer og ved fyr. En av årsakene til dette kan vacre at de fleste<br />
fuglestasjoner nettopp ligger på slike steder. På den annen side<br />
må man regne med at fugl som har kommet ut over havstrekninger<br />
gjerne vil sgke inn til Øyer og fyr som gir de nærmeste<br />
rastemuligheter. Likeledes er det velkjent at lyset fra sterke fyr<br />
kan virke tiltrekkende på natt-trekkende fugl. En slik agy-effekt,<br />
er tidligere nevnt av flere forfattere (f.eks. Svardson 1953, Otterlind<br />
1954). Videre er vegetasjonen på gyer og ved fyr ofte relativt<br />
sparsom slik at sjansen til i oppdage sjeldenheter er stgrre<br />
enn på vegetasjonsrikt fastland.<br />
Av de 31 funn i NV-Europa er bare 8 gjort fpr 1951, men<br />
hele 23 i tidsrommet 1951 til 1966. De mange funn av r~dstrupesanger<br />
og andre s~rlige sjeldenheter de senere år kan ikke bare tillegges<br />
klimaforbedringen over N-Europa de siste årtier. En viktig<br />
faktor er naturligvis den store aktivitet innen feltornitologien nå<br />
til dags, og likeledes bruken av de moderne fangstnett ved ringmerking.<br />
De 31 funn ferdeler seg tidsmessig med 4 i april, 10 i<br />
mai, 8 i juni, 1 i juli, 5 i september, 2 i oktober og 1 i november.<br />
Mye tyder på at de fleste av de ovennevnte funn kan vare et<br />
resultat av et forlenget vårtrekk.<br />
For 24 av funnene finnes data om kjpnn, og av disse er hele 19<br />
hanner. Forklaringen på at hanner ofte dominerer blant gjester<br />
fra *r, kan ha sin årsak i et generelt overskudd på hanner (Otterlind<br />
1954 s. 16). Hannene hos flere småfuglarter ankommer vanligvis<br />
tidligere enn hunnene av samme art, og besetter sitt revir.<br />
Når så hunnene kommer, tiltrekkes disse av de tilstedevzrende<br />
syngende hanner. Dersom alle revir blir besatt, og det er et overskudd<br />
av hanner, enten ved et naturlig overskudd eller på grunn<br />
av polygamiforhold, f~rer dette ofte til at de sist ankommede<br />
hanner blir fristet til å trekke videre. Dette medfgrer at de lett<br />
havner nordenfor sitt vanlige hekkeområde.<br />
Andrc ckserrrplcr På forlettget uårtrekk<br />
I perioden 10.-2 1. mai 1966 ble det ogsi gjort flere andre<br />
interessante observasjoner av fugl i Norge. Jeg skal her gi et kort<br />
resyme av disse:
Ca. l O. ntai:<br />
16. mai:<br />
17. mai:<br />
18. mai:<br />
20. mai:<br />
21. mai:<br />
Nattergal (Ltrscinia l~tscinia) ble hgrt syngende i<br />
Kvil, Gauldalen. Fuglen sang stadig til midten av<br />
juni (Haftorn in litt.). Dette er nordligste observasjon<br />
av denne for Norge sjeldne art.<br />
R~dstrupesanger fanget på Aker~ya.<br />
Tidlig om morgenen ble det skutt en tyrkerdue<br />
(Sfreptopelia decaocfo) ad. O" på Akergya. Fuglen<br />
var ringmerket 1. des. 1965 på Skagen, Danmark.<br />
Den var ikke observert dagen fgr og hadde derfor<br />
hgyst sannsynlig kommet over fra Skagen i Igpet av<br />
natten.<br />
Svart rgdstjert (Phocnicu<strong>nr</strong>s ochrrrrtrs) Q observert<br />
på Mo-utmarka, Tjgme (H. Baust Hansen og R.<br />
Syvcrtsen pers. medd.). Den er en art med mer sgrlig<br />
utbredelse, og er relativt sjelden her til lands.<br />
Svart rpdstjert ad. P fanget og ringmerket på Aker-<br />
PY3.<br />
På Store-Fxrder, Oslofjorden, ble det observert en<br />
sibirspurv (Etttbcriza aureola) ad. d. (Gunnarsen<br />
h Michaelsen 1967). Denne art har sin utbredelse<br />
fra Sentral-Russland og Sibir og gstover. Dessuten<br />
finnes en liten bestand i Finland. I Norge er den tidligere<br />
observert tilfeldig to-tre ganger.<br />
Tyrkerdue observert på trekk på Store-Færder.<br />
Samme sted ble en sotsnipe (Trittga erythropvs) sett<br />
(U. Michaelsen pers. medd.). Sistnevnte art har en<br />
mer gstlig utbredelse, og det foreligger bare få vårobservasjoner<br />
i Sgr-Norge.<br />
Jomfrutrane (Atjthropoidcs virgo) observert ved<br />
Bransletta, Sgr-Varanger (Lid 1967). Denne art var<br />
ny for Norge, og finnes hovedsakelig rugende fra<br />
Sgr-Russlands stepperegion og gstover til Mongolia.<br />
Splitterne (<strong>Sterna</strong> sattdvicettsis) ble sett ved Årnestangen,<br />
Øyeren (Lid 1966).<br />
I denne sammenheng kan også nevnes at det fra 9. mai-26.<br />
juli ble gjort hele fem observasjoner av grasshoppesanger (Locttsfella<br />
aaevia) i Norge, og 1966 ble betegnet som et arekordår, for
denne sørlige sanger (Nielsen 1966). Videre ble en svartstork<br />
(Cicortia nigra) observert ved Vinstervann, Øst-Jotunheimen 9.<br />
juli 1966. (Aastrup & Aagard-Hansen 1966). Dette er fbrstc<br />
norske observasjon av svartstork i dette århundre. Også disse<br />
fuglene kan ha kommet til landet i mai. Det fremgir for Bvrig<br />
av aF3gelstationernas bokslut 1966% (Larsson 1967), at det også<br />
i Sverige ble registrert flere sjeldne trekkgjester fra sgr og sprbst<br />
i mai.<br />
Diskrrsjoir<br />
Arsaken til disse besgk av flere sørlige og ~stiige fuglearter i<br />
midten av mai 1966 er ikke helt enkelt å forklare, men det er nzrliggende<br />
å tro at de klimatiske forhold f$r og i perioden har hatt<br />
en viktig betydning. Statsmeteorolog K. M. Aurtandc har velvilligst<br />
gitt meg en kort oversikt over vind- og temperaturforhold<br />
fra Sør-Europa til Skandinavia 5.-20. mai. Fra 5.-9. mai var<br />
det N-NV.-lig vind med lave temperaturer ned til Alpene og<br />
Jugoslavia. Den 10. mai startet en SØ.-lig vind og fram til 19. mai<br />
holdt det seg en SSØ.-lig til @.-lig vind over Europa. Midt i perioden<br />
var vindstyrken relativt sterk med for eksempel 50 knop på<br />
Fanaråken 13. mai. Temperaturen i Skandinavia var fra 10.-20.<br />
mai omtrent normal for årstiden, mens det i Mellom- og Sgr-<br />
Europa var relativt hqye temperaturer. Tyskland hadde således<br />
flere dager temperaturer rundt 25' C. Den 20. mai var den markante<br />
spnnenvindsituasjonen ute av Skandinavia. Under hele<br />
perioden lå et h~ytrykkscnter over Sentral- og Sør-Russland, og<br />
bevirket tilstr~mnin~ av relativt varm luft mot nordvest. Slike<br />
høytrykksituasjoner er tidligere blitt forbundet med et livlig<br />
fugletrekk (Williamson & Butterfield 1954, Cornwallis 1957,<br />
Dorst 1962 m.fl.). Lack (1960) mener derimot at dette har lite<br />
eller intet 3 si for fugletrekket. Sammen med en rekke andre forfattere<br />
(Rudebeck & Svardson 1946, Svardson 1953, Mascher<br />
1955, Dorst 1962 m-fl.), peker han på temperaturen som den<br />
viktigste faktor i for<strong>bind</strong>else med vzrforhold og fugletrekk.<br />
Otterlind (1954)d har inngående diskutert årsakene til forlenget<br />
vårtrekk, og kommet til at temperaturstimulans antageligvis er<br />
den viktigste faktor. Edclstam & Snellman ( 1953 ) har undersøkt<br />
~;ierforholdene i tidsperioden rundt funnene av to rgdhodevarslere
(Latrius sertator) i Finland og Sverige. De konkluderer i begge tilfelle<br />
med at relativt hpy temperatur etter en forutgående kald<br />
periode trolig var årsaken til at fuglene ble funnet langt nord<br />
for sitt utbredelsesområde. Ifglge Swanberg (1948 a) var det i<br />
1945-1947 antagelig sammenheng mellom grashoppesangerens<br />
opptreden ved Hornborgasjon og høy temperatur under vårtrekket.<br />
Viiren kom sent i Nord-Europa i 1966. Selv langt ut i april<br />
forekom kraftige snpfall, og gjennomsnittstemperaturen var under<br />
det normale for årstiden, ofte med nattefrost. I denne kalde perioden<br />
ble antagelig store skarer av trekkfugl holdt tilbake på Kontinentet.<br />
En markant stigning av temperaturen i andre uke av mai<br />
satte fart i trekket nordover, noe som utlpste stor trekkaktivitet<br />
blant annet over Akergya og Store-Faerder i Oslofjorden. Dominerende<br />
fugl på trekk var sangere og rgdstjert (Phoetriczrrris<br />
phoerricurzrs), og bare av disse ble det fra 8.-16. mai på Akergya<br />
fanget og merket henholdsvis 241 og 126 indvidcr.<br />
Flere arter fikk nå trolig en stimulans til forlenget trekk, kan<br />
hende som en direkte fglge av temperaturstigningen. Andre faktorer<br />
som Otterlind (1954) nevner som mulige årsaker, kan tenkes<br />
kombinert med temperaturstimulans, da saerlig overbefolkning på<br />
det normale hekkestedet og induksjon (med induksjon menes at<br />
individer av en art følger med fugler av en anncn, gjerne nacrstående<br />
an). Ser vi på de tyrkerduer som opptrådte på trekk i den<br />
omtalte periode, kan disse muligens komme fra et overbefolket<br />
område i Danmark. Et eksempel på induksjon kan vaere jomfrutrana<br />
i SØ~-Varanger som trolig har fulgt med vanlige traner<br />
(Grrrs grws) på trekket nordover. Man regner for~vrig med at<br />
induksjon hyppigst forekommer hos fugl som trekker i flokk.<br />
Som fgr nevnt var ikke temperaturen over Skandinavia sacrlig<br />
h~y i den omtalte periode. Men man må regne at det saerlig er temperaturen<br />
på det sted fuglene starter fra som er utslagsgivende,<br />
og i mindre grad temperaturen på ankomststedet. Dette passer da<br />
og& bedre med vzrobservasjonene 10.-20. mai, da det var hgye<br />
temperaturer helt opp til Tyskland. De omtalte fuglearter trekker<br />
overveiende om natten, og man må gå ut fra at en fugl som har<br />
startet på en trekketappe, vil fortsette denne til det blir så lyst<br />
at den får synlig kontakt med bakken igjen.<br />
393
Vinden er av Otterlind (1954) ikke nevnt som årsak til forlenget<br />
vårtrekk, men det er sannsynlig at medvind vil kunne<br />
vzre en medvirkende årsak til forlenget trekk, dette fordi vindhastigheten<br />
vil komme som et tillegg til egenhastigheten. Videre<br />
vil vindretningen påvirke trekkretningen, særlig ved stgrre vindstyrker,<br />
og for fugl som trekker om natten. Betydning av vinddrift<br />
er framhevet av flere forfattere (Swanberg 1948 b, Salomonsen<br />
1953, Svardson 1953, Nfirrevang 1955 mfl.). Fra<br />
10.-20. mai var det tildels frisk vind fra ~ sog t sgrgst, hvilket<br />
derfor må antas å ha vrrt en medvirkende årsak til det forlengede<br />
trekket til flere av de omtalte fuglearter.<br />
Som en konklusjon vil jeg si at det ser ut til at de spesielle værforhold<br />
over Nord-Europa foråret 1966, med sen og kald vår<br />
påfulgt av temperaturstigning og sgr~stlig vind i midten av mai,<br />
bevirket forlenget vårtrekk for flere s~rlige og sprqjstligc fuglearter.<br />
SUMMARY<br />
Subalpine Warbler (Silvia catttillatts) new to the Norwegian avifauna<br />
and otlier examples of prolongcd spring migration.<br />
A Subalpine Warbler (Sylvia castilkans) ad. @ was caught 14th of<br />
May 1966 at Akerpya Bird Observatory, Hvaler (19' 02' N, 10' 53'<br />
E). The author suggests, in this conncction, the possibility of prolonged<br />
migration. The race fixation of the specimen has proved to be a difficult<br />
task, but it undoubtedly bclongs either to S. rantillatrs allistriuta or<br />
to the nominate race S. cat~tillatts cantillass. This is the first known obscr-<br />
vation of this species to be made in Scandinavia, whereas it has been<br />
recorded some 30 times in other parts of North Western Europe. Some<br />
data concerning these records are included.<br />
Other observations of presumed prolonged migration during the period<br />
10th-~1st of May 1966 are also discussed. May 10th: a Nightingale<br />
(Luscinia ltiscinia) at Kvil, Gausdal. 15th: a Danish ringed Collared<br />
Dove (Sfreptopclia decaocto) ad. $ at Akerpya. A Black Redstart<br />
(Pbortticrrri~s ocbrurris) ad. Q at Mo-utmarka, Tj~me. 16th: a Black<br />
Redstart ad. Q Akergya, 17th: a Yellow-Breasted Bunting (Eitrberiza<br />
arrrcola) ad. @ at Store-Fxrder in the outer Oslofjord. 18th: a Collared<br />
Dove and a Spotted Redshank (Tritrga erythroprrs) at Store-<br />
Forder. 20th: a Demoisellc Cranc (Antbropoidcs virgo) at Branslctta,<br />
Spr-Varanger, Finnmark. 2lst: a Sandwich Tern (<strong>Sterna</strong> sandvicensis)
at Øyeren, Encbak. In May/July 1966 a Black Stork (Ciconia nigra) at<br />
Vinstervann, Øst-Jotiinheimen, and five Grasshopper Warblers (Locustella<br />
nartlia) were observed in different parts of the country north to<br />
North-l'rgndelag. These birds may also have arrived during the abovc<br />
mentioned period. In the author's opinion these records are due to particular<br />
weather conditions during the period in question. In this connection<br />
the relevant European temperature curves and wind charts have<br />
been examined. The influence of wcather conditions upon bird migration<br />
is discussed and special attention paid to prolonged migration.<br />
The author has arrived at the conclusion that the cxtraordinarily late<br />
and cold spring of 1966 in North Europe, which was followed in the<br />
2nd week of May by a sudden increase of temperature and prevailing<br />
south-eastern winds in all probability caused a prolonged migration of<br />
the above-named southern and south-eastern species.<br />
Authors address:<br />
Zoologisk <strong>Museum</strong>,<br />
Sarsgt. 1, Oslo 1.<br />
LITTERATUR<br />
C o r n w a l l i s , R. K. , 1917: The pattcrn of migration in 191 1 at<br />
the east coast bird observatories. - Brit. Birds TO: 101-1 18.<br />
D o r s t : J . , 1962: The Migrations of Birds. London (Heinemann). -<br />
Edelstam, C. & Sncllman J., 1913: Vadrets betydelse for<br />
upptrldandet av s9llsynta fågelgister. 1: De fennoskandiska fynden<br />
av Lanirrs smator. - Vår Figelv. 12: 8-22.<br />
476 s.<br />
Gunnarsen, T. & Michaelsen, U., 1967: Sibirspurv i<br />
ytre Oslofjord. - <strong>Sterna</strong> 7 s. 399.<br />
H a l l e r , W. , 1914: Unsne Vogrl. Artenliste der Schwciieriscben<br />
Avifatrna. - Aarau (Neue Aargauer Zeitung). 2 13 s.<br />
H a r b e r , D . D. et al., 1961: Report on rare birds in Great Britain<br />
in 1964. - Brit. Birds j8: 353-372.<br />
L a c k, D. , 1960: The influence of weather on passerine migration. -<br />
AlrR 77: 171-209.<br />
L a r s s o n , E . (ed.), 1967: Figelstationernas bokslut 1966. -<br />
Sveriges Natur 1 8: 15-1 9.<br />
L i d , G. , 1966: Splitterne og dvergmåke observert ved Arnestangen,<br />
Øyeren. - Farrna 19: 2 19.<br />
L i d , G. , 1967: Jomfrutrane, en ny art for Norge. - Farrtta 20:<br />
24-28.
M 3 s C h C r , J. W. , 1955: Vadrcts inverkan p3 vårstrackets forlopp<br />
i Malardalen 195 3. - Vdr Fågdv. 14: 96-1 12.<br />
N i e l s e n , T. , 1966: Gresshoppesangerens forekomst i Norge. -<br />
Strrtra 7: 1 5 3-1 64.<br />
Niethammer, G., Kramer, H. & Wolters, H E.,<br />
1964: Die Vegd Dctttscl~latrds Arlenlisti.. - Frankfurt am Main<br />
(Akadernische Verl.gesellsch.) 138 s.<br />
Norrevang, -A., 1955: Rylens (Calidris alpina (L).) trzk i<br />
Nordeuropa. - Dansk orn. Foren. Tidsskr. 49: 1849.<br />
O t t e r 1 i n d , G . , 1954: Flyttning och utbredning-Vår Fågelv. 13:<br />
1-31, 83-113, 147-167 og 245-261.<br />
Peterson, R. T., Mountfort, G. R. & Hollom,<br />
P. A . D . , 1958: Etrropas fåglar. (Svensk utgave.) - Uppsala<br />
(Almquist & Wiksell). 325 s.<br />
Rudebeck, G. & Svardson, G., 1946:E<strong>nr</strong>ubbningiflyttfågelstricket<br />
våren 1944. - Vår Fågelv. 5: 16-25.<br />
S a l o m o n s e n , F . , 195 3: Ftrgletrtrkkef og dets gådm. - Kpbenhavn<br />
(Munksgaard) 224 s.<br />
S v a r d s o n , G . , 1953: Visible migration within Fenno-Scandia. -<br />
Ibis 95: 181-211.<br />
S w a n b e r g , P. 0. , 1948 3: Grnshoppsångare (Locristella n. naevia<br />
BODD.) hkkande och icke hdckandc vid Hornborgasjon 1947. -<br />
\'dr Fågelv. 7: 1 8-24.<br />
S w a n b e r g , P. 0 . , 1948 b: Ringtrastar (Tardus toryttattis)<br />
vinddrivna under vårflyttingen. - Vår Figelv. 7: 4546.<br />
V a U r i e , C . , 1959: The Birrls of !/w Palcartic Fntina. Order Passeriformes.<br />
- London (Witherby) 762 s.<br />
V o o u s , K . H . , 1960: Atlas of Ettropean birds. - London (Nelson)<br />
284 s.<br />
1' o o u s , K. H. (cd.), 1962: Avifauna van Nederland. - Ardra 50:<br />
1-103.<br />
W i l l i a m s o n , K . , 1964: Iderttification for rit~gcrs 3. The GP~~IIS<br />
Sylida. - B. T. O. Field Guide no. 9. Oxford (Holywell) 71 s.<br />
Williamson, K. & Butterfield, A., 1954: The spring<br />
migration of the Willow Warbler in 1952. - Brit. Birdr. 47:<br />
177-197.<br />
W i t h e r b y , H. F . (ed.), 1948: The I!attdl>ook of British Birds 2.<br />
- London (Witherby) 35 2 s.<br />
Aastrup, E. & Aagard-Hansen, E.,<br />
i Jotunheimen. - <strong>Sterna</strong> 7: 193-194.<br />
1966: Svartstork
72. Blåråke på Lisleby. - Den 24. august 1966 sig eg ei blåråke,<br />
Coracias garrtrltrs, ved Elvebakke på Lisleby, Fredrikstad. Fuglen sat i<br />
eit kratt av ungbjprk, og varsla i det eg kom forbi. Deretter sette den<br />
seg i toppen av eit hgg[ tre, 60-70 m borte, men var sv;ert sky og<br />
letta att og flaug bort di eg gjekk nxrarc.<br />
Alv Offar ~ ~ , k ~ ~ f ~ J .<br />
73. Hckkcndc ttpffckråke i Askcr. - Den 2. april 1967 fant Jan<br />
Korsmo og Hans Christian Rogler et nesten ferdigbygget rede av ngttekråke,<br />
Ntrcifraga caryocafaclcs, ved Asker skytebane. Den lå ca. 8 m<br />
hgyt i et grantre ner stammen. Ved neste besgk, 9. april, fant de 3<br />
egg der, sne på redekanten og ca. 1 m sne på bakken. En nottekrike<br />
som åt hasselngtter ble sett av Rggler i området 19. april. Den 24.<br />
april var 2 egg klekket, og 3. mai var ungene delvis fjaerkledt, mens<br />
det tredje egget fremdeles var uklekket.<br />
Da jeg skulle avlegge besgk ved redet 8. mai for 5 ringmerke ungene,<br />
meddelte H. Chr. Rggler at redct var plyndret.<br />
Hj. Mtitifhe-Kaas Ltrnd.<br />
74. Ttrrteldtic i Dalane. - Den 14., 15. og 16. oktober 1966 blei ei<br />
turteldue, Sfrepfopelia ttrrttir, iakttatt på Årstad i Sokndal. I slutten<br />
av mai 1967 fant Torkel Ørsland ei turteldue liggende d2d på marka<br />
ved en gjerdepåle. Fuglen ble innsprgytct med formalin og seinere oversendt<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong>.<br />
Ingvar Grasf veit.<br />
71. Tornskate i Lillesand. - I Sfcrna 4 s. 43 (1964) skriver S.<br />
Tvermyr om tornskate, Lanitrs colltrrio, ved Grimevann i Lillesand<br />
kommune (tidl. V. Moland). Til dette kan jeg fpyc at tornskaten i de<br />
senere år har vist seg ganske hyppig i terrenget rundt vannet og har<br />
hekket hvert år. Et par kamerater av meg, S. Grimnes og S. Unanger,<br />
og jeg har funnet ikke mindre enn 14 reder av tornskaten rundt Grimevann<br />
i lgpet av de siste l0 årene.<br />
I 1963 fant jeg også et rede i et felt med unggran pi Sandvar, ca. 2<br />
km nord for tidligere Lillesand by.<br />
Anders Grint nes.<br />
76. Tornskatc i Verrari. - Om ettermiddagen den 12. mai 1967<br />
observerte eg ein tornskate d i hagen heime på Verrastranda, Nord-<br />
Trondelag. Han satt i toppen av ein solba.rbuske, og på avstand omlag<br />
7 m og med kikkert 12x50 kunne eg tydeleg sjå den raudbrune ryggen,
den gr3 hetta og den kraftige augestripa. Dette lyt verc forste gongen<br />
tornskata er sett i Verran.<br />
Birger M. Bakken.<br />
77. fiskeprn ved Karasjok. - Den 6. august 1966 sirkler en fiskegrn,<br />
Patrdion /~aliaPtiis, i noen minutter over elva Geimejokka, ca. 12 km<br />
WNW for Karasjok kirkested.<br />
Ola Arne Aune.<br />
78. Storjo i Varanger. - Den 31. juli 1966 så vi en storjo, Stercorariris<br />
sktta, omtrent 1 km nord for Ekkergy, Finnmark. Stfirrelsen (som<br />
en gråmåke), de hvite felter i vingene, det massive nebbct, halen uten<br />
forlengete midcfjzr, og sammenligning med tyvjo som vi også så,<br />
gjorde det lett å identifisere fuglen. Saarela. OIL Jar vinen.<br />
79, Stort kjpttttrcisktrll. - Den 2 1. juni 1967 oppdaget jeg et reir av<br />
kjwtmeis, Partis major, i en rugekasse som jeg har satt ut på Tasta utenfor<br />
<strong>Stavanger</strong>. Jeg talte 20 egg i den. Fuglen ruget fast. Av ukjent<br />
grunn forlot imidlertid fuglen reiret, og ved en senere undersøkelse vistc<br />
det seg at reiret egentlig inneholdt 21 egg. De lå i ett lag på bunnen<br />
av kassen under et tynt lag av hår, de pvrige lå i to lag over.<br />
Det er sannsynlig at de 5 underste eggene er blitt lagt av en annen<br />
kjgttmeis, uten at jeg ved observasjoner har kunnet vise dette.<br />
80. Vaktrl På Ring, Hedttrark. - Den 18. juni 1967 hprte jeg en<br />
vaktel, Cotrrrnis rotirrnis, på et av jordene på Lundc gård på Ring.<br />
Den Igp unna da jcg forspkce å nxrme meg, men omsider fikk jeg skremt<br />
den opp like foran fgttenc mine. Senere horte jeg den en tid daglig, den<br />
roptc mest intenst utover kvelden og natten. aivind Ltr ndc.<br />
81. Siradrlrrar~d i Vestfold. - P3 Robergmyrene i Stokke den 9. scptcmbcr<br />
1964 ble vi oppmerksomme på fire ender som svømte omkring<br />
p3 et lite tjern. Ved fgrste gyekast lignet fuglene stokkender, men var<br />
dog noe mindre. Ved hjelp av kikkert (7x50 og 8x40 samt teleskop<br />
20x30) kunne vi konstatere at det var fire snadderender, Anas slrepera,<br />
vi hadde foran oss, 3 Cfd og 1 9. Viktigste kjennemerker var den<br />
svarte akterenden og den gråaktige vatringen. Bestemmelsen ble ytterligere<br />
bekreftet da fuglene flpy opp og både den hvite buk og det hvitc<br />
vingespeil kunne sees. Terje Enge. Harald Morthinsen.
82. Myrrihe i Vihf jord. - Da Oslo-avdelingen av NOF den 16. mai<br />
! 961 hadde sin årvisse ekskursjon til Vestfold, noterte vi hele 17 fuglearter.<br />
Likevel var det ikke det store antall arter, men en d 4 fugl som<br />
ble dagens clou. Under en høyspentledning fant vi en død myrrikse,<br />
Porrana porzana. Nakken var brukket, og fuglen kunnc ikke ha ligget<br />
der lenge, den var varm ennå. - Fuglen ble gitt til Zoologisk <strong>Museum</strong>,<br />
Oslo.<br />
Halvdan Mpller. Erling Stensrr~rl.<br />
83. Svarthales~ove ced Bergen. - Om ettermiddagen den 2. mai<br />
1967 ble jeg oppmerksom på 3 mellomstore vadere på en eng ved Kalandsvannets<br />
gstsidc. Det viste seg å vare 2 99 og 1 av svarthalespove,<br />
Limosa limosa. De ble iakttatt på et hold av ca. lo m, og samtlige feltkjennetegn,<br />
både på sittende og flygende fugl, var lett synlige. - Noe<br />
senere på kvelden ble observasjonen bekreftet av Gunnar Langhelle.<br />
Helge Hafstad.<br />
84. Sibirsptirv i ytre Oslofjord. - På en tur til Store Farder, Tjøme,<br />
Vestfold, i tiden 16.-19. mai 1966 observerte vi en ad. (j' sibirspurv,<br />
Emberiza airreola.<br />
Tidlig pi morgenen den 17. mai iakttok vi pi gyas vestside en fugl<br />
som for vår del var ukjent. Den hadde da tilhold i et tett kratt. Vi kunnc<br />
studere fuglen meget godt, da det lyktes å f3 den ut av krattet og til<br />
å sette seg i noen åpne busker. Selv om fuglcn var ganske sky, klarte vi å<br />
komme pi en avstand av 8-10 m fra den. Observasjonsforholdene var<br />
meget gunstige med sol og klar himmel.<br />
Disse detaljer ble skrevet ned på stedet: Finkefugl på omtrentlig storrclse<br />
med bokfink. Svart hode, mprkebrun nakke og rygg. Ryggen var<br />
dog noe lysere, men med langsgående mprke streker. Den hadde ovcr<br />
brystet et ipynefallende brunt bånd i kontrast til den gule strupen og<br />
den gule buken. De to hvite vingebånd var meget tydelige. Flere ganger<br />
harte vi lyden som kan gjengis som ztripp og et mykt triist. Etter 20<br />
minutter flpy fuglen ovcr til den andre siden av pya. Den ble også iakttatt<br />
senere pi dagen, men ikke de påf~lgende dager.<br />
Arten tilhprer den sibirske faunatype og har på 1900-tallet bredt seg<br />
fra N-Kusshnd vestover inn i Finnland. Funn i Skandinavia er meget<br />
sparsomme. og fra Norge foreligger det en godkjent observasjon i<br />
Nedalen ved Sylene i juli 1965 (Stertia 7: 195). Dessuten oppgir Haftorn<br />
(Vårc firgler, 1966) en trolig sett i Skatval i august 1965 og en<br />
muligens observert på Lista i september 195 i.<br />
Tore Gtinnarsen.<br />
Ulf Michaelsen.
85. Taffclrtrder i Østfold. - Under andetellinger den 16. april 1967<br />
obscrvcrte vi 3 taffelender (2Cfd og 1 q), Ayll~ya ferina, i Fuglevik<br />
pi Kråkergy. Fuglene ble iakttatt i kikkert en halv times tid på en avstand<br />
av omlag 100 m. Leif Ment zeri. Bodvar Sottstad.<br />
86. Strlfers and i Vadsp. - Den 10. april 1967 fant jeg p3 en båttur<br />
at den vanligste fuglen i Vadsos havneområde var Stellers and, Polysticta<br />
stelleri. Den ble iakttatt parvis, i smiflokker og i flokker opptil<br />
250 fugl. I de stprre flokkene var det vel flest ungfugl, da det der bare<br />
var ca. 10-25 y; voksne hanner. Fuglene var lite sky, og vi kom iblant<br />
så nsr som ca. 20 m. Samlet antall var ca. 400.<br />
Den lokalkjente båtfpreren. Chr. Hansen, fortalte at antallet av disse<br />
fuglene (som han kalte
Die Schwanzspiesse waren bei fast allen gefundenen Mehlschwalben<br />
ungleich lang. Nach der jeweils liingeren Scite gemessen, ergaben sich<br />
dabei fur die 9 Miinnchcn 61.2-67.8 mm (ds. 64.7), bei den 5 Weibchen<br />
61.4-66.0 mm (ds. 63.4). Englische Vogel messen so 57-63 mm.<br />
Weitere Masse: Culmen,<br />
Schnabel ab Nasenloch,<br />
(in mm) Minnchen (8) 5.9-7.3 (6.7) 5.0-5.8 (5.5)<br />
Weibchcn (5) 6.5-7.2 (6.9) 5.3-5.6 (5.5)<br />
Tarsometatar~~s<br />
Mittclzehe mit Kralle<br />
Miinnchen (9) 10.6-12.7 (11.8) 11.6-1 5.2 (13.7)<br />
Weibchen (5) 11.8-12.7 (12.1) 12.9-14.7 (13.7)<br />
Mitteltehenkralle allgemein 4.7-5.9, ds. 5.0.<br />
Bei den 5 Weibchen zeigte sich gegenuber den 9 Miinnchen ganz<br />
deutlich, dasse die Untcrschwanzdecken u<strong>nr</strong>cgelmiissig dunkel und verwaschen<br />
gefleckt waren. Bei allen Mannchen trug diese Partie rcines<br />
Weiss. Moglicherweise handelt es sich bei dieser Untcrscheidung um ein<br />
bisher noch nicht beschriebenes Geschlechtsmerkmal!<br />
Zu dcr Zeit, als wir die toten Mehlschwalben fanden, konnten wir<br />
rundum nur sehr wenige lebende Vogel dieser Art beobachten. Nur in<br />
einem Falle bemerkten wir Nestbau, Btutverdacht erst am 15. Juli 1960.<br />
Die ubrigen Mehlschwalben trieben sich nur zur Insektenjagd umher.<br />
Immerhin sahen wir am 14. Juli 1960 auf Bjornhollia/Rondane einen<br />
diesjahrigen Jungvogel fliegen.<br />
Giinthrr Schntidt, Kiel.<br />
88. Spate Brtrten am Atnasjo. Die Mittcilung von J. Ovredal uber<br />
spiites Bruten der Rauchschwalbe, Hinindo rristica, im Jahre 1965 im<br />
Ovredal/Os veranlasst mich, meine iihnlichen Beobachtungen vom Jahre<br />
1957 am Hof Brenn an der Atna, nahe dem Atnasjo, bekanntzugeben (cf.<br />
Strrna 7, 1966, p. 150).<br />
Am 4. September 1957 futterte ein Grauer Fliegcnschnappcr, M~rsricapa<br />
striata, noch Junge unter dem Dache des Haupthauses. Nur ein<br />
Altvogel war anwesend. Der Ausfall des Partners mag diescs Brutgeschiift<br />
verzogert haben. Auch die Weisse Bachstelze, Motarilla alba, zog<br />
untcr demselben Dach am 7. Sept. 1957 noch Junge auf, wahrcnd am 8.<br />
Sept. 1957 noch zwci fast flugge junge Rauchschwalben auf cinem<br />
Dachbalken in der Scheune des Hofes von einem Altvogel gefuttert<br />
wurdcn. In diesem Zusammenhange ist erwiihnenswert, dass am 3. Sept.<br />
1957 an den UferbHumen des Vorma-Flusscs bei Eidsvoll etwas uber<br />
100 Mauersegler, APlrs aptrs, auf der Nahtungssuche hin- und herjagtcn.
Aligemein crgibt sich, dass bei sogcnanntcn spaten Bruten derauf zu<br />
achten ist, ob wirklich noch beide Partner am Ort beteiligt sind.<br />
Andernfalls kann schr wohl der Verlust des eincn Elieteiles eine (relativ<br />
spitc) Brut cxtrem verlingern. Oft ubcrstchen dann nur wenige der<br />
ursprunglich geschlupften Jungen eine solche schwierige Siruation.<br />
Gemiss einer freundlichen Nachricht durch eDct norske meteorologiske<br />
Instituttv in Oslo lag die Durchschnittstempentur des Mai 1957<br />
in Sornesset/Atnasjo (61' 53' N, 10' 09' E) mit 3.9' C urn 0.6', die<br />
des Juni mit 7.8' C um 1.1' unter dem langjahrigen Durchschnitt der<br />
Jahre 1901-1930 (Pokstua/Dovre urn 1.8'). Der entsprechendc Wert<br />
fur den Juli 1957 crhob sich dort mit 12.0' C um 0.3' und der des<br />
August 1957 mit 9.9' C um 0.4'<br />
ubcr das Iangjihrige Mittel (Fokstua<br />
um 0.6'). Nach relativ kiihlen Friihjahr hat auch hier am Atnasjo - wie<br />
1957 in Mitteleuropa - ein verhaltnisrnissig warmer Sommer Auswirkungcn<br />
auf die Brutwilligkeit der Vogel gezeitigt und wohl auch Zweitbruten<br />
in grfisserer Zahl hervorgcrufen. Kalte Regenfalle, zum Teil mit<br />
Schnec vermischt, griffen Anfang September 1957 am Atnjsjo sehr hart<br />
in solchc Vorgange bei den drei genannten Vogelarten ein.<br />
Giintber Scbmidt, Kiel.<br />
89. Di~ergdykkerr i Rogaland. - Vinteren 1965-66 ble en dvergdykker,<br />
Podiceps ruficollis, sett i Rekefjord av Jostein Omdahl. Fjorden<br />
var tilfrossen, og fuglen holdt til like ved land.<br />
En dvergdykker ble observert i Sletteb@vann like ved Egersund den<br />
13. november 1966 av Alrik Nilsson.<br />
90. Virttc~erlc apcd Brrgrn. - Den farste observasjon av vintererle,<br />
Motacilla cittrrea, i Norge er fra Bergen og skriver seg fro 3. januar 1874.<br />
I tidsrommet 1875-1962 er det vedBergen gjort 6vinter- ogvårobservasjoncr.<br />
Dessuten ble det i juli 1923 observert et kull utflpyne unger.<br />
(Jfr. N.O.T. 2:201-2 10 og Stcrna 5:223.)<br />
Som nytt funn kan vi tilfpye at vi så et eksemplar ved et bekkeutlpp<br />
på pstsiden av Kristianborgvannet i Fana 5. og 12. desember 1965.<br />
Ottar Osalatid. Gunnar Langhrllc.<br />
91. Vatt<strong>nr</strong>ikse irer1 Bergett. - Ved Kristianborgvannet så jeg 29.<br />
og 30. desember 1964 og 16. januar 1965 en van<strong>nr</strong>iksc, Ralitrs aqrraticrrs.<br />
B1.a. så jeg den i flukt på ca. 4 m avstand og var til og med borti den<br />
med foten for den flpy opp. Et lite stykke gstenfor, mellom Store og<br />
Lille Tveitevann, er van<strong>nr</strong>ikse sett også av et annet medlem av NOF,<br />
Jens Konow.<br />
Gtrnnar Lattghelle.
92. Liten fltresnapper i Dalane. - Den 29. september 1963 ringmerket<br />
jeg en liten fluesnapper, Mrrscirapa parva, på Omdal i Sokndal. Tidligere<br />
har jeg sett arten 1 gang her, nemlig 24. september 1962.<br />
jostcin Ontdahl.<br />
93. Myrhank og sivsptrrv på Lista o11r vinteren. - Myrhauken, Circtrs<br />
ryancrrs, opptridte forholdsvis tallrik på Lista under hgsttrekket 1966.<br />
B1.a. så jeg 28. september 6 stk. samtidig i området ved Slevdalsvannet.<br />
Alle var brune med hvit halerot, altså hunner ellcr ungfugl. Det forholdsvis<br />
milde vintervxret fristet også til ovcrvintring. Således så jeg<br />
med jevne mellomrom 1 og 2 myrhauk, 9 eller juv., hele vinteren 1966-<br />
67 i samme område. Dette er fprste gang jeg har konstatert overvintring<br />
av denne art her på Lista. En Cf og en? observert den 3. april 1967 var<br />
antagelig de fgrste forlgperne for vårtrekket, iallfall ble ingen hannfugl<br />
sett i Igpet av vinteren.<br />
Sivspurven, Emberiza schocniclrrs, hgrcr ogsi til dc mer uvanlige overvintrere<br />
her. Vinteren 1966-67 var den imidlertid ofte å se. Stgrst antall<br />
observerte jeg den 26. desember, da jeg så en flokk på 4 stk. Ellers<br />
ble 1 og 2 individer sett hele vinteren igjennom. Kårc Olsen.<br />
94. Toppdykker og stillits i Østfold. - Den 1. april 1965 observerte<br />
jeg 2 toppdykkere, Podiceps crisfattrs, i Stikletjcrnct i (Bymark kommune,<br />
det nåvxrende Marker i Østfold. Jeg har besgkt lokaliteten hvert 3r<br />
siden fpr krigen, og i all den tid jeg kan huske tilbake, dvs. til 1946,<br />
da jeg var 7 år gammel, har disse fugler ikke hatt tilhold i tjernet. Årene<br />
195 8-6 1 var jeg i Canada, men sommcrcn 196 1 var det ingen toppdykkcre<br />
å se. Jeg har bragt pi dct rene at dc ynglct i 1964, antagelig for<br />
fgrste gang. De ble iakttatt av folk på stedet, men da andejakten gikk<br />
inn den 21. august, ble de fleste av ungene skutt og etterlatt flytende<br />
på vannet.<br />
Jeg har et gammelt notat fra 1955 som jeg vil nevne med det samme.<br />
I juni måned iakttok jeg to stillitser, Cardrrelis cardrreiis, sittende på en<br />
telefontråd utenfor en hage i Gamlebyen, Fredrikstad. Reiret lå i et epletre<br />
like innenfor gjerdet, men var synlig fra veien. Jeg fikk aldri undersgkt<br />
dct <strong>nr</strong>rmere, for hagen tilhgrte obersten, og derfor holdt man seg<br />
borte fra den.<br />
Bigrtrrrlf Krisliatrseir.<br />
95. Svartryggerle i Dalane. - Den 1. april 1966 så jeg i Rekcfjord,<br />
Sokndal, en svartryggerle, Alofacilla alba yarrellii. Den hadde tiihold<br />
i sjgkanten. Dct var kaldt, og den vanlige linerla var enn3 ikke kommet.<br />
Josteitr Oindahl.
96. Dolti! rrigc*it
Av storleik og farge kom vi til at det måtte vere fjor av sivhauk, Circus<br />
acrrrginosw.<br />
Funnet på Runde var i Tinden, ved nedstigninga til Skarveurda. Trass<br />
leiting fann vi ikkje fleire restar i den frodige vegetasjonen der, men dl<br />
vi sommaren 1967 kom i snakk med Olav Johansen, frå Runde, kunne<br />
han fortelja at han under ein ekskursjon med Volda Ixrarskole forst i<br />
juni 1966 hadde funne ein daud rovfugl på fjellet over Skarveurda. Han<br />
hadde nappa ut nokre fjgrer av fuglen, som var heilt i opplgysing. Resten<br />
hadde han kasta utover fjellkanten, og det viste seg å verc på same staden<br />
som vi haddc funne fjfirene. Det var ikkje vanskeleg å konstatcre at dei<br />
mitte verc frå same fuglen. Han hadde dessutan eit par svingfjor og, m.a.<br />
4. handsvingfjpr og 1. armsvingfjor, og ved samanlikning med materiale<br />
i museene i Oslo og <strong>Stavanger</strong> vart identiteten bekrefta.<br />
Alv Ottar Folkestad.<br />
99. Sivhauk i nordre Ryfylke. - I mai 1967 ble det i Nedstrand i<br />
Rogaland funnet en sivhauk, Circrrs arriigi?rostrs, som tydeligvis hadde<br />
ligget d@ en stund. Den var helt råtten, men ble på anmodning sendt<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>Museum</strong> av lensmann Kolbenstvedt, så identiteten kunne bli<br />
helt sikkert fastslått. Den ene vingen er oppbevart på museet, mens<br />
resten mltte kasseres.<br />
Holgcr Holgerscn.<br />
100. Aprilntrink i Nord-Trondelag. - De tidligste vårobservasjoner<br />
av munk, Sylvia atricapilla, her i distriktet, Verran kommune, pleier<br />
vxre fra sist i mai måned. Men den 20 april 1964 fikk Ixrcr Tor Larsen<br />
og jeg om aftenen gye på en fugl som haddc satt seg opp for natten i en<br />
glissen granbusk. Den satt og duppet, for det meste med hodet under<br />
hpyre vinge, og på 2 m avstand kunne vi til vår forbauselse konstatcre<br />
at det var en 9 av munk.<br />
Sigitr tr nd Haldås.<br />
101. Hcttrmåker drrrkrtcr kråke. - At måker med egg eller unger<br />
kan vxre hissige, er kjent nok, men sjelden opplever man vel det jeg var<br />
vitne til ved Borrevannet i Vestfold fgrst i juni 1965.<br />
I Vassbinn i sgrenden av Borrevannet hekker det hvert år ganske<br />
store kolonier med hettemåker, Larrrs ridibrrndrrs, og for flittige eggrpvere<br />
som kråkene (Corvrrs c. coririx) er måkereirene fristende. På et<br />
par sivoyer ikke langt fra vannkanten IS det 10-1 5 hettcmåker på egg,<br />
og inn over denne lille kolonien kom det seilende en krike. En av måkene<br />
reagerte straks da kråka kom for nxr reiret, den flpy opp med kurs rett<br />
mot kråka og deiset til den med vingen så kråka kom ut av kurs. Like
etter lettet tre andre måker fra reiret, og dessuten kom det til et par<br />
som hadde vsrt i luften ikkc langt unna. Kråka prgvdc 3 slippe vekk,<br />
men de skrikende måkene nxrmest omringet: den og prgvde å presse den<br />
ned mot vannflaten. Stadig kom det nye måker til, og i alt var det vel<br />
10-1 5 av dem som hissig slo kråka lengre og lengre ned mot vannet<br />
inntil den var helt skjult av måker. Etter kort tid hadde måkene klart<br />
3 få kråka under vann, og ved stadig å fly ned mot den og oppå den<br />
druknet de den i det grunne vannet. I et stort tre ikke langt unna satt<br />
det 1-6 andre kriker, men de provde ikkc 5 komme til unnsetning. De<br />
tok tvert om flukten da spetaklet var på det verste. Der kråka druknet,<br />
var dct så grunt vann at den ikke sank fullstendig.<br />
(Fra bladet vestf fold^, Tgnsberg, 9. juni 1965.)<br />
Hans Chr. Alsvik.<br />
102. FlocRs of term alighting on tbc sea. - In the morning of 12th<br />
June 1965, while cravelling by the Coastal Express hurtigruten^)<br />
through the narrow fjords south of Finnsnes (Co. Troms), wc came<br />
across large numbcrs of tcrns. As far as specific identification was<br />
possiblc, thcy werc all Arctic Terns, Stutra ~iaradisaca. The birds flew<br />
north, low over the water in irregular flocks of 10 to 100 individuals.<br />
The weather was sunny and rather cold, with a moderate northerly<br />
breen.<br />
To my astonishmcnt a complete flock of about 30 birds suddenly<br />
alighted on the water of the fjord, where the birds remaincd passive for<br />
one or two minutes beforc continuing their northward coursc. The same<br />
behaviour was later shown by several other flocks; a few times only part<br />
of a flock settled on the waters, but never I saw individual birds alight.<br />
Within half an hour of observation several hundreds of terns were scen<br />
swimming in this way. Of course it was impossible to ascertain if the<br />
birds really were actively swimrning or merely floating; the last is perhaps<br />
more ro bable. No particular behaviour of any bird was noted,<br />
neither foraging, nor bathing or preening movements wcre observed.<br />
No possible reason for this most unusual behaviour can be advanced.<br />
In the limited literature at my disposal I have not found mention of<br />
similar incidents. Terns are generally extremcly reluctant to alight on<br />
the watcr for more than a fcw seconds. The only exception seems to be<br />
bathing behaviour, in which the birds indulge cspccially frequently on<br />
hot summer days. However, in any case along the Dutch sandy shores,<br />
most tcrns normally bathe quite close to the shore-line, entering the<br />
water by wading rather than by alighting on it from the air. Moreover,<br />
as mentioncd above, no bathing or preening movcments were obscrved<br />
in this case. As the fjords wcre quite narrow, and many of the $resident>
terns were in fact resting on rocky islets and on buoys, lack of suitable<br />
pcrching places can neirher have been the reason.<br />
Wiat Vader.<br />
103. Gjerdesltrett hekker i frrglebolk. - I en av mine fugleholker<br />
hekket sommeren 1967 et par gjerdesmett, Tr. troglodyfes. Holken var<br />
av tre og plassert på et uthus. Av de 7 eggene ble det klekket 6 unger,<br />
som l5 i reiret i 16 dager.<br />
Sigbj,jprtr Rrpg.<br />
SUMMARIES<br />
72. Sight-record of a Coracias garrrrlss at Lisleby, Co Østfold, SE-<br />
Norway, in August 1966.<br />
73. Nesting Nrrcifraga caryocatactes in Asker near Oslo, 1967.<br />
74. Observations of Streptojclia trrrtrir in Sokndal, Co. Rogaland. SW-<br />
Norway, 1966-67.<br />
75. More nesting records of Lanitrs collrrrio near Lillesand, Co. Aust-<br />
Agder (sec also Sterrra 4 p. 43).<br />
76. Sight record of a male Latrius collrrrio at Verran, Co. Nord-Trpndelag,<br />
well north of the normal range of the species.<br />
77. A Pandion halia?'trrs observed at Karasjok in Co. Finnmark, N-<br />
Norway, in August 1966.<br />
78. Stercoraritrs sktra seen at the Varangerfjord, Co. Finnmark, in July<br />
1966.<br />
79. In a nest box, 20 -i- 5 eggs of Parris tttajor were separated by a<br />
layer of hairs and were obviously laid by two females (or more?).<br />
80. Co. cotrrrni,~ seen and heard at Ring, Co. Hedmark, E-Norway,<br />
in June 1967.<br />
81. Sight record of 4 Anas strcpera at Stokke in Co. Vestfold, September<br />
1964.<br />
82. On a Porzana porratra found dead in Co. Vestfold, in May 1965.<br />
83. Three Li<strong>nr</strong>osa litnosa observed near Bergen. W-Norway, in May<br />
1967.<br />
84. On a male Etnlwriza atrreola observed on 17th May 1966 at Fxrdcr,<br />
outer Oslofjord, SE-Norway.<br />
85. Three Ayfhya feritra seen at KrSkergy, Co. Østfold. SE-Norway,<br />
in April 1967.<br />
86. On Polystirta stelleri being numerous in the harbour of Vadsp, Co.<br />
Finnmark, in April 1967, in flocks totalling about 400 individuals.
87. Ved minedsskiftct juni-juli 1960 omkom i RondancAtnasjgomridet<br />
mange småfugl som fglge av kraftig sngfall. 14 dgde<br />
taksvaler ble samlet inn og milt. Målene viser stort sctt et tydelig<br />
storre gjennomsnitt cnn oppgitt b1.a. for britiske fugl.<br />
88. Sen hekking hos grå fluesnapper, linerle og låvesvale ved Atnasj+n<br />
i september 1957.<br />
89. Two new records of Podiceps rzificollis in Co. Rogaland.<br />
90. hfofacilla cinerea seen in Deccmber 1965 in Fana near Bergen, W-<br />
Norway.<br />
9 1. Wintering Rall~rs aqzratictis ncar Bergen 1964-6 1.<br />
92. A migrant hitiscicafia parva caught and ringed in Sokndal, Co.<br />
Rogaland.<br />
93. On wintcring of Circzis cyanetis and Emberiza schorrticltis at Lista,<br />
Co. Vest-Agder, in the extremc south of Norway.<br />
9.1. Breeding Podicrps cristafiis and C. cardrrelis in Co. Østfold, SE-<br />
Norway.<br />
95. Motarilla aiba yarrcllii observed on April 1, 1966, at Rekefjord,<br />
Co. Rogaland.<br />
96. First known nesting of Ezidrorrtias morirrelltis in the county of<br />
Rogaland.<br />
97.-99. New records of Circtis aertiginosus in the counties of Vestfold,<br />
Mgre & Romsdal, and Rogaland, in 1964-67.<br />
100. Early spring arrival (April 20, 1964) of Sylvia atrical~illa at<br />
Verran, Co. Nord-Trgndelag.<br />
101. On breeding Lartis ridiblindus drowning a Hooded Crow in Lake<br />
Borrevann, Co. Vestfold.<br />
102. Flokker av rgdncbbterner sett hvile pi sjgen ved Finnsnes i Troms.<br />
103. On Tr. troglodyfes successfullp raising young in a wooden nest<br />
bol.
I EUROPAS FUGLER<br />
I<br />
Norsk utgave vcd 'HoHolgcr Hokgersen<br />
v;=$<br />
-.. y<br />
Fw f/W@i&'EQl?ie Europ~ f&r fm~ilt i en h%ndboL<br />
a7 kmndnmiat, - 384 klin vhr fugkaes u&t&k m-<br />
mer ug vitlrcs. - En km, konsis t& gir & vikzigrte trakk<br />
ar fugbs up- Ikcvls, 'tilMdssaed og atfad og ikke il<br />
fqhmma Wkuop og sang. - Ih'fngk funnet i Norge<br />
cr i bka, og mad unt& av p m h fl +&nh<br />
r er & w& a v U k - Fm br*rk i ad& hnd er fug-<br />
&ENS savn sum rcgd gjmgut ogsi 8% m&, svensk, dai I<br />
fislik, tysk, fransk, spa4 qg idaiuk, - hlkrnde wtgirr pi<br />
ir eu+h s$k i whmn avor ~ao'ood +l-.<br />
Red$- nv vedens frornae ~tnkdagg og fughalere. - .<br />
TI DEIS