Les hele Arena-rapporten her - NHO

22
Tekst: Bjørn Marius Narjord
Foto: DNV proNavis
Styrker miljøvennlig båtteknologi
Med mål om å redusere CO 2 -utslippene i skipsbransjen jobber selskapet DNV proNavis med å utvikle miljøvennlige og
kostnadseffektive løsninger . Optimal design og form kan alene utgjøre en utslippsbegrensning på rundt
25–30 prosent, i følge firmaet .
– Vi baserer oss på grundig og helhetlig kunnskap innen den maritime industrien,
sier daglig leder Arnulf Hagen.
– Med vår metodikk og våre dataverktøy bistår vi skipsbransjen med å utvikle
mer miljøvennlige farkoster. det handler om å bruke minst mulig drivstoff,
og å redusere utslipp av CO 2 -gasser og svovel i internasjonale farvann. dnV
pronavis beregner med sin ekspertise forventet miljøeffektivitet for skipene
som produseres i dag.
Miljø og kostnader
dnV pronavis beregner også ressurseffektivitet for kundene. likevel er det
gjerne miljøet som nevnes i festtalene, og elementer som kostnader kommer
ofte litt i bakgrunnen.
– disse tingene henger sammen, og vi jobber systematisk med å utvikle våre
verktøy for å skape et bilde av helheten, sier Hagen.
VISSTE DU AT:
7 av 10 nordiske bedrifter sier de sparer
penger på miljøtiltak, mens 4 av 10 sier det
har bidratt til å øke inntektene .
(Kilde . E24 .no 28/9-08, undersøkelse i regi av Accenture .)
Utslippene per skip utgjør en samfunnskostnad, samtidig som skipene også gjør
sin nytte. Omfanget av transportvirksomheten er høyt. det jobbes derfor med
å sette grenser for utslipp noe som blant annet utøves av International
Maritime Organization. dnV pronavis er også sentrale i å gi innspill til dette
arbeidet.
Flere utfordringer
Hagen forteller at hovedløsningene ligger i følgende punkter:
– Vi kan forbedre basisteknologien på skipene, som for eksempel motorene.
Skipenes design og form kan optimaliseres, og dermed utgjøre en utslippsbegrensing
på ca 25–30 prosent. I tillegg kan vi endre hele transportsystemet
slik det er organisert i dag. det er uansett ingen enkelttiltak som vil kunne løse
miljøutfordringene alene, påpeker han.
Fortsatt mener Hagen det er et gap mellom hva som er ønskelig å hva som er
gjennomførbart. dette må rendyrkes på en god måte innen de neste femten
årene.
– Bra gevinst
dnV pronavis ønsker å gjøre rederiene i stand til å beregne de riktige valgene
for hvordan de vil bygge sine skip i framtiden.
– Miljøforbedringstiltakene vi beregner vil gi en bra gevinst også på kostnadssidene.
Selv den høyeste CO 2 -skatten (førti euro per tonn CO 2 ) vil bli ganske
liten i forhold til drivstoffkostnadene med dagens oljepris, tror Hagen.
På sikt har selskapet som ambisjon å bli ledende i verden på sine tjenester.
– Vi ønsker å utgjøre et komplett maritimt miljø etter hvert. I dag samarbeider
vi blant annet med nTnU innen forskning, og målet er å bli sterkere også på
forskningsfeltet.
dnV pronavis ble opprettet i 2001 som et utspring av selskapet MArInTeK.
I 2005 ble selskapet kjøpt opp av det norske Veritas. – Vi er i dag blant de
beste på vårt fagfelt, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Hagen.
FAKTA
• DNV proNavis er et trondheimsbasert datterselskap
av Det Norske Veritas .
• Selskapet leverer kunnskap, metoder og verktøy for design av skip,
samt analyser og beslutningsstøtte for maritime verdikjeder .
• Gjennom spisskompetanse, ny metodikk og unike verktøy gjør
DNV proNavis skip og skipstransport mer effektiv og miljøvennlig .
Tekst: Frank Jenssen
Foto: Gorm Kallestad/Scanpix/NTNU Info
Gullet på Gløshaugen
Trøndersk næringsliv og andre med miljøambisjoner kan ha håp for fremtiden
. For det er kanskje gull det som glimrer på Gløshaugen, midt i vårt
trønderske nabolag . I hvert fall ifølge sjefen for Europas beste ingeniør-
utdanning innen miljø og bærekraftig utvikling, Ingvald Strømmen:
– Studentene er gullet vårt! De blir flere, det blir jevnere kjønnsfordeling
og de blir stadig dyktigere, sier den ivrige dekanen ved Institutt for
ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), ved NTNU .
– Her ved teknologutdanningen merker vi sterk interesse fra norsk nærings- og
arbeidsliv. Mange ønsker å samarbeide med oss om å utvikle ny teknologi og
komme i gang med ny forskning. Bedre løsninger for klima og miljø ligger
innbakt i det aller meste av det vi gjør sammen. Vi har egne «næringslivsringer»
knyttet til utdanningene våre, ja vi inviterer til og med bedriftene til å være med
å påvirke hvordan fremtidens utdanningsløp skal se ut. Så tett må samspillet
være skal vi klare å utvikle ny kunnskap, møte fremtidens utfordringer og utnytte
de mulighetene som byr seg, mener Strømmen.
Hva med maten?
Men om Ingvald Strømmen er stolt over samarbeidsavtaler med StatoilHydro,
Veritas, Siemens og mange andre, kaster han gjerne en utfordring over til
trøndersk næringsliv. –Trøndelag er også sterke på matproduksjon og varehandel.
Tenk hvilke muligheter – både for produktivitet og miljøgevinster – som kan
ligge innen fagområder som logistikk, industriell økologi, drift og vedlikehold,
kuldeteknikk og energiøkonomisering. Jeg tror nok dette er næringer som kan
ha mye å hente på å bygge egen kompetanse, gjerne i samarbeid med våre
forskningsmiljøer, sier Strømmen.
– Men kanskje er det litt typisk at det er de bransjene som lever i den sterkeste
internasjonale konkurransen som også er mest opptatt å være helt i forkant
med kunnskap og teknologi. de som er mindre eksponert internasjonalt føler
kanskje ikke det samme behovet? Potensialet deres for forbedringer er imidlertid
ikke noe mindre av den grunn.
Flere hoder
nTnU forsyner nasjonen med 80 prosent av våre sivilingeniører, ca. 1200
uteksamineres hvert år. Om fem år har antallet sivilingeniører fra IVT-fakultetet
økt fra 400–500 til 600–800 hvert år. Ingvald Strømmen mener det er bruk
for hver eneste en.
– Jo visst, menneskets bruk av teknologi har påført oss miljøproblemer.
Miljøhensyn var ikke særlig fremtredende i for eksempel flyteknologiens barndom.
Men i dag er det nettopp ny teknologi som gir oss mulighet til å løse de
samme klimautfordringene som transport og annen energibruk har gitt oss.
Og da trenger vi de dyktige hodene. Flere og flere – også blant ungdommene,
det ser vi blant annet på søkertallene til oss – ser at løsningen på de
menneskeskapte problemene ligger i ny teknologisk utvikling, hevder han.
– Se på dagens offshorebransje, utviklet med utgangspunkt i norsk skipsfart.
Se på hvor sterkt IKT og søkemotorteknologien står i norge. Både på disse
og andre områder har teknologisk utvikling og satsing hatt enorm betydning.
det samme vil være tilfelle for klima- og miljøutfordringene – vi er i full sving
allerede. Og på alle disse feltene har nTnU og Sintef spilt viktige roller, og vil
Ingvald Strømmen
etter alle solemerker være betydelige bidragsytere i tiden som kommer også.
det ligger store muligheter for å utvikle ny nasjonal og regional industri basert
på den forskning vi utfører innenfor ingeniørvitenskap, mener Strømmen.
Smartere avgifter
Strømmen må kunne betegnes som optimist med tanke på hva menneskene
kan utrette med ny teknologi, men er samtidig veldig klar på at samfunnet må
innrettes smartere. – det hjelper ikke med ny teknologi hvis det ikke legges
til rette for å utvikle og bruke den. For eksempel kan nok avgiftssystemet vårt
kalibreres bedre enn i dag for å legge til rette for å gjøre mer miljøvennlige
valg i hverdagen – både for bedrifter og familier, mener Strømmen. Han viser
til at forslaget til statsbudsjett nå premierer miljøvennlige nybilkjøp, et skritt i
riktig retning, ifølge Strømmen.
Nye produkter og bedrifter
det er ingen selvfølge å være i tet. Men nok et bevis på Trondheimsmiljøets
posisjon fikk vi nylig, da det ble kjent at Sintef og nTnU er med på hele 12
av 17 søknader som går til finalen foran det endelige valget av nasjonale
forskningssentre for miljøvennlig energi (FMe). Strømmens fakultet er fra før
involvert i nTnUs sentre for Fremragende Forskning (SFF) gjennom CeSOS
(Center for Ships and Ocean Structures), og er attpåtil deltaker i seks og vertskap
for to nasjonale forskningssentre, såkalte «Senter for forskningsdrevet
innovasjon» (SFI).
– Alt dette er spennende, både for trøndersk og norsk næringsliv for øvrig, mener
Strømmen. – det er klart at nTnUs deltagelse i slike sentra styrker mulighetene
til å utvikle nye produkter, prosesser og bedrifter. Men vi kan nok bli dyktigere
både på å overføre teknologien til bedriftene, og for så vidt også i å utvikle
nye bedrifter, mener Strømmen. Han peker på at det har kommet flere gode
eksempler på nystartede bedrifter gjennom Inkubator gløshaugen.
Klimaros & -ris
Som dekan ved det største fakultetet for sivilingeniørutdanning i norge ønsker
Ingvald Strømmen seg også større ambisjoner for høyere utdanning og
forskning. Han er enig med nTnU-rektor Torbjørn digernes, som i en
kommentar til statsbudsjettet sa at norge «er tilbake på rett kurs – men kjører
fortsatt bare i førstegir».
– Om det går litt for sakte på noen områder, er det jo desto mer gledelig at vi
nettopp på klimaområdet får god uttelling ved at regjeringen setter av betydelige
midler til blant annet å etablere de nye nasjonale forskningssentrene for
miljøvennlig energi, sier Strømmen. – denne satsingen, sammen med det store
antall søknader fra nTnU/Sintef, viser at Trondheim kommer til å styrke seg
ytterligere som hovedsete for utvikling av ny miljøteknologi i norge.
23