Les hele Arena-rapporten her - NHO

T R Ø N D E L A G
Fra: Trøndersk næringsliv
Til: Regjeringen v/Erik Solheim
Beskjed:
Vi trenger strengere
miljøregler!
Vill i sertifikatjungelen?
Vi gir deg oversikt over
miljøsertifikatene
SIVA-direktør
Harald Kjelstad:
- Trøndelag har alle
forutsetninger for
å lykkes
A r e n A T r ø n d e l A g | 2 / 2 0 0 8

Arena Trøndelag er et bredt trøndersk samarbeidsprosjekt mellom
nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune, Innovasjon
norge, nAV, lO, nHO Trøndelag, næringsforeningen i Trondheim og
SpareBank 1 SMn.
Arena Trøndelag skal sette agenda for debatten omkring verdiskapning og
utvikling i Trøndelag. Magasinet skal fremstå som fremtidsrettet, analytisk,
etterrettelig og overraskende.
Arena Trøndelag har et opplag på 10 000 eksemplarer.
Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag
Alf daniel Moen, fylkesrådsleder i nord-Trøndelag
Vigdis Harsvik, direktør i Innovasjon norge i Sør-Trøndelag
Ulrik Hammervold, direktør i Innovasjon norge i nord-Trøndelag
Merethe Storødegård, regiondirektør i nHO Trøndelag
Berit rian, direktør i næringsforeningen i Trondheim
Kristian Tangen, sekretær i lO Sør-Trøndelag
rune Hallstrøm, sekretær i lO nord-Trøndelag
Jostein Solberg, direktør i nAV nord-Trøndelag
Bente Wold Wigum, direktør i nAV Sør-Trøndelag
Finn Haugan, adm. direktør SpareBank 1 SMn
rita Ottervik, ordfører i Trondheim
dersom du ønsker å bestille/avbestille Arena Trøndelag kan du bruke skjema
på følgende adresse: www.questback.com/rekommunikasjon/at
Arena Trøndelag er produsert av røe Kommunikasjon og Asplan Viak på oppdrag fra
Arena Trøndelag. Arena Trøndelags arbeidsutvalg har representert eierne for oppdraget.
denne består av:
Asbjørn norberg, SpareBank 1 SMn – leder
Arild egge, nord-Trøndelag fylkeskommune
Ivar Skjerve, Innovasjon norge nord-Trøndelag
Ingveig Holand Wahl, Trondheim kommune
røe Kommunikasjons redaksjon består av:
Knut røe – ansvarlig redaktør
lene Fjellstad – prosjektleder
Stein r. larssen
grethe Opsal
Bjørn Marius narjord
Frank Jenssen
Asplan Viaks tekster er utarbeidet av Ola S. Førland, Målfrid H. Teigen og lise H. eriksen.
Innhold
leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Klima og miljøundersøkelsen
Vi trenger strengere miljøregler! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
erik Solheim: – Uten næringslivet kommer vi ingen vei . . . . . . . 6
Miljø viktig, men bunnlinja fortsatt viktigst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
grønne griser gir ikke høye priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Klima og miljøundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
norge på etterskudd i vindmøllekampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Møllevinden feier over verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Miljømerking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
grønn markedsføring i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Fra tomme ord til handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
et VAnnvittig eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Styrker miljøvennlig båtteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
gullet på gløshaugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Næringsutvikling
– Trøndelag har alle forutsetninger for å lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Bidrar der lysten er tent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Kompetanse og innovasjon
Høgskole i medvind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Faste spalter
gammelsjæfen synser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Utsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Fakta om Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Trøndelagsquiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Trondheim – miljøhovedstaden?
Miljøvern er i skuddet som aldri før, men har trønderske bedrifter oppdaget
potensialet som ligger der? Jeg er fristet til å si «tja» etter å ha lest resultatene fra
Arena Trøndelags store miljøundersøkelse. Bedriftene ser nye forretningsområder
innenfor miljø og klima, men mange av mulighetene er ikke realisert – enda.
Videre forventer mange bedrifter at forretningsområder knyttet til miljø og klima
vil få økt betydning i løpet av de neste tre årene – men ikke enda.
I utkastet til ny, felles fylkesplan er djerve mål og strategier beskrevet. Vi kan
blant annet lese at «gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag
innta en ledende rolle i utviklingen av fornybar energi». da kan vi ikke sitte på
gjerdet og vente på at miljø og klima skal få enda større betydning i fremtiden.
Skal Trondheim bli hovedstaden for miljøteknologi må vi ta et felles løft nå. det er
mange andre regioner som også ønsker en slik posisjon. Harald Kjelstad i SIVA
oppfordrer trønderske bedrifter til å stå sammen og omtale hverandre i rosende
ordlag, og jeg tror han er inne på noe viktig. rogaland klarte i sin tid å samle
alle gode krefter og bli oljehovedstaden. nå er det vår tur, og miljøteknologi er
fremtiden. Vi kan bli hovedstad for miljø og miljøteknologi.
Veien til å bli miljøhovedstad går, slik jeg ser det, like mye via markedet for
produkter og tjenester som via det å få et offentlig forskningssenter eller prosjekt
design og produksjon: Bennett AS
2 Trykk: Trykkpartner lade AS
3
www .arena-trondelag .no
lagt til Trondheim. det er bare hvis vi gir svar på spørsmålene markedet stiller
at vi gjør suksess. Videre tror jeg ikke at vi kan bli best på alle sektorer innen
miljøteknologi. Avgrenser vi oss ikke og prioriterer knallhardt i forhold til hva vi
vil satse på, blir vi ikke best på noe.
Vi går trolig den varmeste vinteren i møte på flere hundre år, og det er etter hvert
få som bestrider at vi med vårt høye forbruk og levesett har et medansvar i så
måte. Konsekvensene av oppvarmingen i form av issmelting, ekstremvær og tap
av mange menneskeliv levende fortalt i TV-ruta gjør inntrykk.
Men jeg tror at det finnes håp, og at svaret ligger i teknologien. I Trøndelag
har vi verdens fremste forskere på dette feltet. Jeg synes det er en fantastisk
tanke at vår region kan være med og spille en viktig rolle i forhold til å løse
verdens miljøutfordringer. dette vil få positive ringvirkninger for hele regionen vår,
men da hjelper det ikke å sitte på gjerdet og vente. la det bli en samstemt stemme
fra Trøndelag som sier at vi er klare for å ta ansvar – for et bedre miljø.
Berit Rian
Adm . direktør for Næringsforeningen i Trondheim

Tekst og foto: Stein R . Larssen
– Vi må kjenne vår besøkelsestid når næringslivet i Trøndelag vil ta samfunnsansvar, sier Merethe Storødegård,
direktør for NHO Trøndelag . Hun innrømmer at hun er noe overrasket over at halvparten av næringslivet
mener det trengs strengere regler for miljøvern .
Halve næringslivet etterspør strengere miljøregler fra myndighetene .
– dette er et overraskende høyt tall, sier sosialøkonom lise Haaland eriksen
hos Asplan Viak AS, som har stått for klima- og miljøundersøkelsen i høstens
Arena Trøndelag.
– Strategisk sett kunne en ventet at næringslivet ville svart annerledes.
Jeg synes det er en høy andel.
Vil, men får ikke lov
Halvparten av bedriftene i undersøkelsen er helt eller delvis enig i at myndighetene
må sette strengere miljøkrav for å gi næringslivet incentiver til å satse
på miljøvennlig produksjon og etterspørsel.
– næringslivet mener at det er dette som må til for å få fokus på miljø.
Undersøkelsen viser også at veldig mange har et ønske om å ta ansvar og bidra
til miljøet. Men, de har eiere som krever overskudd, og andre rammebetingelser,
som gjør dette vanskelig. Jeg tror de ønsker å få mulighet til å bidra via
strengere regler fra myndighetene.
– Hvor tydelig er tendensen?
– det er litt ulikt hvordan bedriftene svarer. de som sier de har miljø som
satsning er klart mer positive enn de som ikke har det. Snittet er omtrent
halvparten, men fordelingen mellom de to gruppene er åtti prosent for dem
som satser på miljø, mot tretti prosent for dem som ikke gjør det. Men tretti
prosent er høyt for en slik gruppe. det ser ut til at de fleste virksomheter ser
at de kan bidra.
Fra: Trøndersk næringsliv
Til: Regjeringen v/Erik Solheim
Look to Trøndelag!
Undersøkelsen er utført på oppdrag for Arena Trøndelag, og det er bedrifter
i Trøndelag som er spurt. eriksen kan ikke si noe om hvorvidt standpunktet
kan gjelde hele nasjonen. Men en ting kan hun si – Stavanger bør se til
Trondheim!
– Vi har gjort den samme undersøkelsen i rogaland. der svarer førti prosent at
de satser på miljø og klima. Andelen i Trøndelag er på femti prosent. Trønderne
er litt mer offensive, opplyser eriksen, som mener funnet er interessant, og
viser stor vilje til å tenke på miljø, dersom forholdene legges til rett. Hun vil
likevel være forsiktig med å gi tips til miljøminister Solheim.
– Men de bør ta med seg innspillet fra Trøndelag videre, og finne en
balansegang mellom regler for miljøvern og konkurransekraft mot utlandet.
NHO: Flott!
– du kan trygt si at jeg er overrasket over tallene, sier Merethe Storødegård,
direktør for nHO Trøndelag.
– Men dette er bra for Trøndelag. det er bra for omdømmebygging, og flott
for forskningen som foregår på nTnU, Sintef og så videre. Vi applauderer
innstillingen. Man må kjenne sin besøkelsestid når næringslivet vil, og tar
ansvar i teknologibyen Trondheim.
Bedriftseiere med samfunnsansvar
Storødegård tror at også bedriftseiere i Trøndelag er interessert i å vise
samfunnsansvar.
– det er en trend som blir stadig sterkere, men jeg tror det er viktig med
incentiver. I Trøndelag har vi en rekke andre rammevilkår som avgjør om
vi er konkurransedyktige. dersom man får strengere miljøkrav oppå disse
vilkårene, kan det være med på å gjøre trønderske bedrifter mindre konkurranse-
dyktige, mener Storødegård, som trekker frem både nHOs initiativ til
klimapanel og noX-fond som konkrete miljøtiltak.
– dette er tiltak vi er stolte av, og jeg blir glad når jeg hører at vi har et næringsliv
som er villig til å se på forretningsmuligheter innenfor strengere rammer,
sier Storødegård, som er påpasselig med å påpeke at et eventuelt strengere
regelverk også bør åpne noen muligheter for næringslivet.
– Kanskje kreves det økte muligheter for tilgang på forskningsmidler?
effektive midler, ikke en papirmølle som bare oppleves belastende.
Hjertesak
Storødegård og nHO er opptatt av å se miljøsatsing i et bredt perspektiv.
– en av våre hjertesaker er miljøvennlig krafttilgang i Trøndelag. Vannkraft
burde vært bygget ut, i likhet med gasskraftverk med CO 2 -rensing. det er en
4 5
Beskjed:
Vi trenger strengere
miljøregler!
rekke ting som kunne vært gjort for å være miljøvennlig samtidig som man
fikk økt verdiskaping.

6
– Uten næringslivet kommer
– Uten næringslivet kommer vi ingen vei med å utvikle ny miljøteknologi.
resultatene fra undersøkelsen er svært positive og viser at mange bedrifter
er samfunnsbevisste og omstillingsvillige, skriver Solheim i en epost til Arena
Trøndelag.
– Bedriftene opplever at nye miljøkrav ikke nødvendigvis er til skade for
virksomheten, og undersøkelser viser at de mest miljøvennlige bedriftene
også er de mest lønnsomme, hevder statsråden. Han påpeker også hvor viktig
myndighetenes rammebetingelser er.
VISSTE DU AT:
vi ingen vei
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener
de mest miljøvennlige bedriftene også er de
mest lønnsomme .
– de er det viktigste redskapet vi har for å stimulere til miljøtiltak og for
å vri utviklingen i retning av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter.
det er viktig at bedriftene konkurrerer på like vilkår, og at alle tilpasser seg de
virkemidler som innføres. det er derfor positivt at næringslivet selv etterlyser
strengere krav.
Solheim skriver videre at «en rekke lover, forskrifter, avgifter og andre tiltak
regulerer bedrifters forhold til det ytre miljøet. Slike reguleringer har vært viktige
for å stimulere til miljøtiltak. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for et positivt
samspill mellom næringslivet og miljøvernmyndighetene i tiden framover.»
Man ved hjelp av såkalt CLN-teknologi får til over 90 prosent reduksjon av NOX-utslippene i gassturbiner
med konvensjonelt forbrenningssystem? Det brukes en avansert innsprøyting av vanndamp for
å redusere både NOX og CO 2 . Utslipp av NOX fra dieselmotorer kan reduseres med så mye som
50 prosent ved hjelp av membraner som skiller gassene .
(Kilde: www .ecoxy .no – teknologibedrift i Trondheim)
Miljø viktig,
men bunnlinja
fortsatt viktigst
Miljø- og klimatiltak prioriteres mest når det kan gi bedre omdømme eller penger i kassen .
Samtidig svarer trønderske bedrifter at de satser på miljø først og fremst fordi de vil ta samfunnsansvar .
Er det egentlig noen motsetning i å svare politisk korrekt og samtidig drive god forretning?
Vi spurte lise Haaland eriksen, sosialøkonom i Asplan Analyse, som har
gjennomført miljøundersøkelsen som presenteres i denne utgaven av Arena
Trøndelag.
– Hvor dypt stikker egentlig trønderske bedrifters engasjement for miljø og
klima?
– Jeg leser svarene i undersøkelsen slik at bedriftene er reelt opptatt av miljø.
Viktigheten av å tenke miljø i hverdagen varierer jo mellom bransjene. da er det
et ganske bra resultat når rundt halvparten av alle bedrifter sier de satser på
miljø. I tillegg scorer trøndersk næringsliv jevnt over bedre enn i en tilsvarende
undersøkelse vi har gjennomført i rogaland (se også egen artikkel, red.anm.),
sier Haaland. På klingende rogalandsk.
– Det tar seg vel bedre ut å si at egen miljøsatsing handler mer om «samfunnsansvar»
enn å styrke bunnlinja. Blir ikke en slik undersøkelse litt som å rope i skogen, du får
de korrekt svarene slik tidsånden krever?
– Å si at en ikke er opptatt av miljø i dag er vanskelig å tenke seg. derfor spør
vi i dybden, konkrete spørsmål om bedriften faktisk har lagt om produksjonen,
satser dere på nye forretningsopmråder? når vi borrer i problemstillingene
finner vi substans. Miljøengasjementet vises også i praktisk handling,
sier Haaland eriksen.
det er tildels betydelige ulikheter i miljøengasjementet mellom bransjene.
– At energibransjen scorer høyt i miljø- og klimatenking skulle vel bare mangle,
mener Haaland eriksen. – det er vel så interessant å høre hva bedriftene svarer
når vi ber dem se se tre år fremover. Her utmerker transportbransjen seg.
de har ikke kommet langt nok i dag, men er den bransjen som i størst grad
tror klima blir viktigere fremover. de forventer tydeligere krav om miljøvennlig
transport fra sine kunder, og de forbereder seg på det.
energi og landbruk har til felles at de lever av å foredle naturressurser.
likevel havner de på hver sin ende av skalaen i undersøkelsen. energi ligger på
topp i miljøengasjement, med landbruket tilsynelatende diltende et stykke etter.
Tekst: Frank Jenssen
Foto: Asplan Viak
– Hvordan forklarer du at to næringer som begge lever så tett på naturen og
miljøet kommer så ulikt ut i undersøkelsen?
– det er ikke så lett å svare sikkert på. en forklaring kan være at myndighetene
over lang tid har hatt et sterkt fokus på miljøvennlig energi og alternative
energikilder. de sterke politiske forventningene til energibransjen har nok ikke
vært like klart uttrykt overfor primærnæringene, tror Haaland eriksen.
– Asplan konkluderer med at det er «flere som ser mulighetene enn som
realiserer dem». Da er det vel mye annet enn miljø og klima som prioriteres
høyere i hverdagen?
– de fleste bedriftene ser at miljø blir viktigere, og de forventer nye
rammebetingelser som gjør at de må tenke mer miljøvennlig. Men de svarer
også at strengere regler må til for at de skal endre adferd. Vi tolker dette slik
at bedriftene rett og slett forholder seg til de rammebetingelsene som gjelder.
det betyr også at de sjelden vil løpe foran myndighetskravene, med mindre
de ser åpenbare gevinster i form av omdømme og lønnsomhet. Så realistiske
må vi nok være, mener lise Haaland eriksen.
FAKTA
• Undersøkelsen er besvart av 520 bedrifter fra hele Trøndelag
• 31 prosent av bedriftene har tilholdssted i Nord-Trøndelag,
68 prosent i Sør-Trøndelag
• Følgende bransjeinndeling er benyttet:
• primærnæringene
• industri
• energi
• bygg og anlegg
• varehandel
• hotell- og restaurantvirksomhet
• transport
• bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting
• personlig tjenesteyting
7

8
Tekst og foto: Stein R . Larssen
Grønne griser gir ikke høye priser
Landbruket ser ikke vekstmuligheter med en miljøprofil
– dyrevelferd. det er noe folk er opptatt av. Ikke miljøvern.
Svein Berfjord lar blikket hvile på en lammeskank som henger oppunder taket
i landhandelen han driver i det ene hjørnet av nybygget på Berg gård. På motsatt
side ligger slakteriet, i andre etasje restauranten.
– Både kunder og gjester setter pris på at kjøttet vi serverer aldri har forlatt
gården. dyrene har vokst opp her, og pleid kulturlandskapet. når de slaktes,
er det vi som gjør det selv, uten transport som stresser lam og griser. Folk er
mer opptatt av slikt enn om vi slipper ut for mye CO 2 .
Til tross for at Svein Berfjord og Kirsti Farbu driver Berg gård på Inderøy så
energigjerrig at både Spon- og Solheim ville klappet begeistret i hendene,
er de ikke sikker på at miljøprofil er noe å satse på som forretningskonsept.
det er de ikke alene om.
Ligger ikke i grønne enger
I miljøundersøkelsen Arena Trøndelag har foretatt i høst kommer det frem at
primærnæringene ikke er særlig opptatt av miljøutfordringer. de har heller
– Nøff! Grisene på Berg Gård rusler rundt i friluft dagen lang,
og blir miljøvennlig bacon . Men landbruket i Trøndelag tror
ikke miljøvern har særlig markedsføringsverdi .
ikke videre tro på at miljøbekymringene som feier over samfunnet skal gi nye
muligheter i markedet. de tror kort sagt ikke at fremtidens fortjeneste ligger
i miljøets grønne enger.
– du vet, det er de færreste gårdsbruk som driver som oss, forklarer
Berfjord.
– Vi selger produktene våre ferdigforedlet selv, her på gården. Mange gårdbrukere
selger produktene sine som råvarer til store aktører. rett i sluket,
kan du si. da har de bare lovverkets standarder å forholde seg til.
Ingen miljøideologi
Berfjord og Farbu selv har heller ikke sett nødvendigheten av å miljøsertifisere
seg, eller å bruke miljøvennlighet for å åpne nye forretningsvinduer – til tross
for at et av kriteriene for at de vant Innovasjon norges Bygdeutviklingspris for
nord-Trøndelag i 2008 var miljøvennlig drift.
– Vi selger alt vi har av produkter allerede, og har først og fremst et behov for
å utvide produksjonen, forklarer bonden som driver med sau, gris og birøkt,
i tilegg til kornproduksjon. Han mener Berg gård drives meget miljøvennlig.
– Vi har ingen transport av produktene, etter som alt foregår her – du kan trygt
si at maten er kortreist. dyrene på beite står for bevaring av kulturlandskapet,
og tar vare på det biologiske mangfoldet. Vi bruker dessuten varmen fra kjøleaggregatene
våre til oppvarming av bruket, forklarer Farbu.
– Har det vært en målsetning å drive miljøvennlig?
– nei, det ligger ingen ideologi bak det. Men dette har vært den mest
fornuftige måten å gjøre det på for oss. drivkraften har vært å utnytte verdiskapingen
selv.
Kanskje siden?
det har han lyktes godt med. det første lammet fikk han i gave av en nabo
da han ble tretti, og trengte hjelp til å rydde kulturlandskapet på gården de
hadde overtatt. da gaven hadde gjort sitt og skulle selges, satt han igjen med
sju hundre kroner for lammet.
– Meget dårlig betaling for så fint kjøtt! nå som vi gjør alt selv, får jeg åtte tusen
kroner for lammet, og all verdiskaping skjer med gårdens egne ressurser.
– Mange ser også på det å drive økologisk som et ledd i å drive miljøvennlig.
er det et alternativ?
– Jada. når vi nå planlegger å utvide driften, ligger det tegninger på bordet
som skal gjøre oss godkjent som et økologisk gårdbruk.
– likevel er ikke miljøsertifisering noe alternativ?
– Vi har vært inne på tanken på å bli sertifisert som miljøfyrtårn. dersom
markedet etterspør det, kan det godt være vi gjør det. Andre miljøsertifiseringer
er alt for omfattende. Men det er klart. Skal vi drive landbruk, må vi ta vare
på denne kloden vår.
VISSTE DU AT:
For å dyrke korn uten kunstgjødsel og
kjemisk-syntetiske sprøytemidler, bruker
den økologiske bonden vekstskifte og
naturlig gjødsel . Undersøkelser viser at
det er flere innsekter, fugler og planter på
økologiske gårdsbruk .
(Kilde: okologiskmat .no)
9

Klima- og miljøundersøkelse
Miljø- og klimautfordringene gir nye forretningsmuligheter til store deler av næringslivet, men det er flere som ser mulig-
heter enn som realiserer disse for egen bedrift . Mange tror imidlertid at forretningsmuligheter knyttet til miljø og
klimautfordringer vil bli viktigere for egen bedrift i løpet av de neste tre årene . Ønsket om å ta samfunnsansvar og å bidra
til et bedre miljø er de viktigste drivkreftene for bedrifter som har miljø- og klimautfordringer som satsingsområde .
Miljø- og klimautfordringene gir nye
forretningsmuligheter
økt fokus på miljø- og klimautfordringene gir nye forretningsmuligheter for
store deler av næringslivet i Trøndelag. det viser miljø- og klimaundersøkelsen
som er gjennomført for Arena Trøndelag. Undersøkelsen er besvart av
530 bedrifter både fra nord- og Sør-Trøndelag innenfor alle deler av næringslivet,
unntatt offentlig virksomhet.
det er særlig energiselskapene som opplever nye muligheter etter at miljø
og klima har kommet sterkere på dagsordenen. Mange av energiselskapene,
som tradisjonelt sett har levert vannkraft, har de siste årene orientert seg mot
alternative energiformer. I undersøkelsen ser 70 prosent av energiselskapene
nye forretningsmuligheter som følge av økt fokus på miljø og klima, og hele
60 prosent av bedriftene har realisert disse mulighetene.
Innen forretningsmessig tjenesteyting er det særlig bedrifter innen FoU-
virksomhet, arkitektvirksomhet og byggtekniske tjenester som har identifisert
nye muligheter. Vel 40 prosent av bedriftene oppfatter at økt miljø og klima
har gitt nye muligheter, mens en tredjedel leverer tjenester innenfor de nye
områdene.
Andelen bedrifter som har oppdaget nye forretningsområder innenfor miljø
og klima, er gjennomgående høyere enn andelen som har realisert disse
mulighetene. dette kan tyde på at det finnes et forholdsvis stort urealisert
potensiale.
Primærnæringene og varehandelen er de næringene med lavest andel av
bedrifter som opplever nye forretningsmuligheter som følge av at miljø og
klima har kommet sterkere på dagsorden.
Miljø og klima ventes å få økende betydning
det er gjennomgående flere bedrifter som forventer at forretningsområder knyttet
til miljø- og klima vil få økt betydning i løpet av de neste tre årene, enn det er
bedrifter som har oppdaget, eller gått inn i disse mulighetene per i dag.
dette gjelder spesielt innenfor transportsektoren hvor over halvparten
av bedriftene tror at forretningsområder knyttet til miljø og klima vil få økt
betydning de nærmeste årene, samtidig som bare 15 prosent av bedriftene har
realisert muligheter innenfor dette området per i dag. Også innenfor hotell- og
restaurantbransjen tror over halvparten at forretningsområder knyttet til miljø-
og klimautfordringer vil få økt betydning for bedriften de nærmeste tre årene.
næringslivet er omtrent delt på midten i spørsmålet om hvorvidt økt miljøfokus
er nødvendig for at bedriften skal opprettholde sin markedsposisjon.
det er imidlertid store variasjoner i synet på dette mellom de ulike næringene.
Både innen energibransjen og transportbransjen mener et klart flertall at økt
miljøfokus er nødvendig for å opprettholde posisjonen. Innen forretningsmessig
tjenesteyting, bank, finans, industri, primærnæringene og bygg og anlegg
mener et stort mindretall på rundt 40 prosent at økt miljøfokus er nødvendig.
Energi (13)
Forretn.messig tj.yting,
eiendomsdrift, bank, finans (121)
Personlig tjenesteyting (43)
Transport (25)
Bygg og anlegg (75)
Industri (118)
Hotell- og restaurantvirksomhet (30)
Varehandel (65)
Primærnæringene (22)
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Økt fokus på miljø- og klimautfordringer har gitt bedriften nye forretningsmuligheter
Bedriften produserer/leverer produkter/tjenester innenfor nye forretningsområder
som har oppstått som følge av økt fokus på miljø- og klimautfordringer
Forretningsområder knyttet til miljø- og klimautfordringer vil om tre år være
viktigere for bedriften enn i dag
Figur 1. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel som er helt eller delvis enig i påstandene.
Positiv profilering viktigst
et flertall av bedriftene i undersøkelsen mener at positiv profilering er en
viktigere årsak til at miljøvennlig teknologi tas i bruk i egen bedrift, enn både
reduserte kostnader og pålegg fra myndighetene. 60 prosent av bedriftene er
helt eller delvis enig i at positiv profilering er viktigste årsak til at bedriften tar
i bruk miljøvennlig teknologi. Vel 40 prosent mener at pålegg fra myndighetene
er viktigste årsak, mens like mange mener at reduserte kostnader er viktigste
årsak.
Miljø og klima – et utbredt satsingsområde
Miljø- og klimautfordringer er et satsingsområde for rundt halvparten av
bedriftene i undersøkelsen. dette gjelder innenfor de fleste næringene, unntatt
energinæringen og personlig tjenesteyting hvor miljø- og klimautfordringer er
et satsingsområde for henholdsvis 70 prosent og 60 prosent av bedriftene.
I den andre enden av skalaen finner vi varehandel og primærnæringene hvor
henholdsvis 40 prosent og snaut 30 prosent av bedriftene satser på miljø
og klima.
VISSTE DU AT:
Tekst og analyse: Asplan Analyse
Flaskevann forurenser 1000 ganger mer
enn vann fra springen . I hotellkjeden
Choice skal derfor salget av flaskevann
minimeres og erstattes av egenproduserte
Camelback-flasker som kan etterfylles med
vann fra kranen .
Miljø- og klimautfordringer er et satsingsområde for rundt halvparten av eksportbedriftene
i undersøkelsen. Personlig tjenesteyting og hotell- og restaurantnæringen
er de næringene hvor dette i størst grad er satsingsområde på det
internasjonale markedet.
Innenfor industrien er miljø- og klimautfordringer et satsingsområde for vel
halvparten av eksportbedriftene.
Personlig tjenesteyting (43)
Forretn.tj.yting, eiendom,
bank, finans (116/32)
Hotell- og
restaurantvirksomhet (31)
Varehandel (63)
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
På det nasjonale markedet På det internasjonale markedet *
Ønsker å ta samfunnsansvar
et ønske om å ta samfunnsansvar og å bidra til et bedre miljø er de viktigste
drivkreftene bak bedriftenes satsing på miljø- og klimautfordringer. 90 prosent
av bedriftene oppgir at dette er en viktig eller svært viktig drivkraft. deretter
følger godt omdømme. Her er hensynet til kundene aller viktigst, etterfulgt av
hensynet til ansatte, arbeidssøkere og investorer.
Bedre økonomisk lønnsomhet og ønsket om å realisere nye forretningsområder
er viktig for godt og vel halvparten av bedriftene, mens offentlige krav er en
viktig drivkraft for snaut halvparten av bedriften.
Til tross for at offentlige krav kommer sist på listen over drivkreftene som får
bedriftene til å satse på miljø og klima, er det likevel en utbredt oppfatning blant
bedriftene at myndighetene har en sentral rolle som pådriver for å fremme
miljøvennlig produksjon og etterspørsel. Halvparten av bedriftene i undersøkelsen
mener at myndighetene må sette strengere miljøkrav for å gi næringslivet
incentiver til å satse på miljøvennlig produksjon og etterspørsel. Oppfatningen
om dette er imidlertid forskjellig mellom bedrifter som har klima- og miljø som
satsingsområde, og bedrifter som ikke har det. 80 prosent av bedriftene som
i stor grad har miljø og klima som satsingsområde, mener at myndighetene bør
sette strengere krav. litt over 30 prosent av bedriftene som i liten eller ingen
grad satser på miljø og klima mener det samme.
Myndigheter, ansatte og kunder viktigst i miljøsatsingen
Myndigheter, ansatte og kunder vurderes som de viktigste aktørene for å utvikle
bedriftens miljøsatsing. rundt 90 prosent av bedriftene i undersøkelsen mener
at disse tre er viktige eller meget viktige aktører i denne sammenhengen.
deretter følger organisasjoner og andre bedrifter, som vurderes som viktige
av 75 prosent, og FoU-institusjoner som vurderes som viktige av 65 prosent
av bedriftene.
Myndighetene blir særlig ansett som viktig blant bedriftene innenfor transport,
varehandel, primærnæringene og bygg og anlegg. Ansatte og kunder blir særlig
framhevet innen transport og varehandel.
det er store variasjoner i vurderingen av viktigheten av FoU-institusjonene.
disse vurderes som viktige for rundt 80 prosent av bedriftene innenfor bygg og
anlegg, primærnæringene, industri og energi. Bare 45 prosent av varehandelen
og vel 60 prosent av bedriftene innen personlig tjenesteyting oppfatter FoU -
institusjonene som viktige.
Så godt som alle bedriftene som vurderer FoU-institusjonene som viktige
aktører for å utvikle bedriftens miljøsatsing, mener at det finnes relevante
FoU-samarbeidspartnere i Trøndelag.
Bevisste medarbeidere viktigst for å synliggjøre
miljøfokus
Bevisste medarbeidere er den viktigste faktoren for å synliggjøre bedriftens
miljøfokus- og engasjement eksternt, mener bedriftene. de ansatte vurderes
som viktigere enn både markedsføring/reklame med fokus på miljøvennlighet og
produktinformasjon med fokus på miljøvennlighet eller utvikling av miljøvennlige
produkter og/eller tjenester.
(Kilde: Choice .no)
10 (Kilde . E24 .no 28/9-08)
11
Energi (13)
Transport (24)
Industri (112/48)
Bygg og anlegg (67)
Primærnæringene (22)
Figur 2. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir at miljø- og klimautfordringer til
en viss grad eller i stor grad er et satsingsområde. * Andel av bedrifter som har eksport til utlandet.
VISSTE DU AT:
Ønsker å ta
samfunnsansvar
Ønsker å bidra til
et bedre miljø
Godt omdømme
hos kundene
Godt omdømme blant
ansatte og arbeidssøkere
Godt omdømme hos
investorer
Bedre økonomisk
lønnsomhet
Realisere nye
forretningsmuligheter
Offentlige krav
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Figur 3. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir følgende drivkrefter som viktige
eller meget viktige for at miljø- og klimautfordringer er blant bedriftens satsingsområder.
Finnair har redusert driftskostnadene med 20 prosent blant annet gjennom drivstoffsparende
tiltak som lettere flyseter og ved å montere på en ekstra tipp på flyvingene .

Klima- og miljøundersøkelse
et stort flertall av bedriftene som har miljø- og klimautfordringer som satsingsområde
har lansert nye produkter og/eller tjenester de siste fem årene som
følge av økt miljøfokus og/eller nye miljøkrav. de fleste bedriftene markedsfører
disse produktene/tjenestene som miljøvennlige overfor kundene. For flertallet av
bedriftene utgjør disse produktene mindre enn 25 prosent av omsetningen.
Godt marked for miljøteknologi i Norge og Europa
Trøndelag er kjent for sitt teknologimiljø. Blant bedriftene som deltok i bedriftsundersøkelsen
utvikler og/eller produserer vel 50 bedrifter teknologi for
å bedre miljø og klima for salg på det nasjonale markedet. Vel 40 av bedriftene
har også ambisjoner om å selge denne teknologien på det internasjonale
markedet. Omtrent halvparten av disse bedriftene er innenfor industri- og
energisektoren, mens den andre halvparten er innenfor FoU, undervisning
og forretningsmessig tjenesteyting.
det er stor optimisme når det gjelder markedspotensialet i norge og eU for
teknologien som bedriftene utvikler. Også når det gjelder europa utenfor
eU og Asia er det mange bedrifter som ser gode muligheter for teknologien de
utvikler eller produserer. når det gjelder Afrika og Australia/Oceania vurderer
rundt 30 prosent potensialet som godt, mens omtrent halvparten av bedriftene
ikke vet hvordan markedspotensialet er i disse verdensdelene.
Best i klassen?
et flertall av bedriftene i undersøkelsen mener de er omtrent like miljøvennlige
eller mer miljøvennlige enn sine konkurrenter. Bare et lite fåtall oppfatter at
de er mindre miljøvennlige enn konkurrentene sine. Særlig innenfor primærnæringene,
energi og industri mener mange av bedriftene i Trøndelag at de er
mer miljøvennlige enn sine utenlandske konkurrenter på det nasjonale markedet.
Også sammenlignet med sine norske konkurrenter på det nasjonale markedet,
mener mange av bedriftene i Trøndelag at de er mer miljøvennlige. I en rekke
næringer vurderer rundt 25 prosent av bedriftene at de er mer miljøvennlige
enn sine norske konkurrenter på det nasjonale markedet, mens bare et lite
fåtall mener at de er mindre miljøvennlige.
Primærnæringene
Energi
Industri
Varehandel
Hotell- og restaurantvirksomhet
Transport
Forretn.tj yting,
eiendom, bank, finans
Bygg og anlegg
Personlig tjenesteyting
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Vet ikke/ikke relevant Mindre miljøvennlig Omtrent like miljøvennlig Mer miljøvennlig
Figur 4. Klima- og miljøundersøkelsen: Hvor miljøvennlig mener du at deres bedrift er sammenlignet
med utenlandske konkurrenter på det nasjonale markedet?
Flest miljøsertifiserte innen personlig tjenesteyting
I de fleste næringene er rundt 10 prosent av bedriftene eller færre miljøsertifisert.
Unntakene er personlig tjenesteyting og industrien hvor henholdvsis 27 prosent
og 18 prosent av bedriftene er miljøsertifisert.
Både innenfor personlig tjenesteyting og industrien er det ISO 14001 som er
den mest utbredte sertifiseringen. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting,
bank og finans er ISO 14001 og miljøfyrtårn omtrent like utbredt.
11 prosent av bedriftene innen primærnæringene, hotell- og restaurant-
virsomhet og varehandelen er miljøsertifisert. Innen primærnæringene er
ISO 14001 og miljøfyrtårn like utbredt, mens miljøfyrtårn er mest utbredt innen
hotell- og restaurantnæringen hvor det også er et lite innslag av blomsten og
svanemerket. Innen varehandelen er det innslag både av ISO 14001, miljøfyrtårn
og svanemerket.
Innenfor bygg og anlegg, transport og energi er snaut 10 prosent av bedriftene
miljøsertifiserte. I bygg og anlegg er det flest miljøfyrtårn, men også et visst
innslag av ISO 14001 og svanemerket. Innen transport har alle de sertifiserte
bedriftene ISO 14001, mens de sertifiserte energibedriftene er miljøfyrtårn.
Avfallshåndtering og energibruk – mest utbredte
miljøutfordringer
Avfallshåndtering og energibruk er de miljøutfordringene som flest bedrifter står
overfor. deretter følger transport. Klimagasser er en utfordring for flest bedrifter
innenfor transport, varehandel og energi, mens arealbruk og verneområder i
størst grad gjør seg gjeldende som en utfordring for primærnæringene og
industrien. Kjemikalier og krav til deponi er en utfordring for et forholdsvis lite
antall bedrifter innen de fleste næringer.
Miljøhensyn endrer teknologi og rutiner
det er tydelig at miljøhensyn er en drivkraft for å endre både teknologi og
rutiner i næringslivet. For nesten halvparten av bedriftene i undersøkelsen
har miljøhensyn til en viss grad eller i stor grad vært en drivkraft for å endre
bedriftens teknologi de siste fem årene. For 15 prosent av bedriftene har
miljøhensyn i stor grad bidratt til å endre bedriftens teknologi.
dette har i størst grad gjort seg gjeldene innen energi, personlig tjenesteyting og
transport. I minst grad har miljøhensyn bidratt til å endre bedriftenes teknologi
innenfor bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, bank, finans og
primærnæringene.
Miljøhensyn har i enda større grad bidratt til å etablere nye rutiner og prosedyrer
i næringslivet. For over 60 prosent av bedriftene i undersøkelsen har miljøhensyn
til en viss grad eller i stor grad vært en drivkraft for å endre rutiner og
prosedyrer. For 15 prosent av bedriftene har miljøhensyn i stor grad bidratt til
å endre bedriftens rutiner.
det er innenfor primærnæringene, personlig tjenesteyting og energi at miljøhensyn
i størst grad har bidratt til å endre rutiner og prosedyrer.
Hotell- og restaurantvirksomhet
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Behov for økt miljøkompetanse
Innenfor alle deler av næringslivet mener minst halvparten av bedriftene at det
er viktig å øke egen miljøkompetanse. Personlig tjenestyting, energi, hotell- og
restaurantvirksomhet og varehandelen er de næringene hvor størst andel av
bedriftene mener at dette er viktig.
en fjerdedel av bedriftene i undersøkelsen har ansatt personer med spesiell
miljøkompetanse eller videreutviklet de ansattes miljøkompetanse de siste
tre årene. dette gjelder i størst grad energiselskapene hvor over halvparten
av bedriftene har økt sin miljøkompetanse gjennom nyansettelser eller
kompetanseutvikling av egne medarbeidere. deretter følger personlig
tjenesteyting med en tredjedel av bedriftene.
Ønsker å redusere avfall og energibruk
Mange bedrifter har målsettinger for å bidra til et bedre miljø. Over 60 prosent av
alle bedriftene anser det som svært viktig eller viktig å redusere avfallsmengden
og energiforbruket. dette er målsettinger som alle deler av næringslivet har
mulighet til å slutte opp om.
For en del av de øvrige målsettingene varierer det en del hvor viktige disse
oppfattes å være mellom de ulike næringene. For eksempel oppfattes
reduksjon av miljøskadelig utslipp som en viktig målsetting for nesten 70 prosent
av transportnæringen, mens det å ta i bruk mer miljøvennlige innsatsfaktorer
oppfattes som viktig for halvparten av industribedriftene i undersøkelsen.
økt bruk av miljøvennlige energiformer er viktig for 70 prosent av bedriftene
innenfor hotell- og restaurantbransjen.
Større satsing i Trøndelag enn i Rogaland?
Tilsvarende undersøkelse som er gjennomført i Trøndelag er også gjennomført
i rogaland. rundt halvparten av bedriftene i Trøndelag satser på miljø- og
klimautfordringer, mens andelen i rogaland er snaut 40 prosent. Bortsett fra
energi- og transportnæringen, er andelen bedrifter som satser på miljø og klima
gjennomgående høyere i alle næringer i Trøndelag enn i rogaland.
12 13
Primærnæringene
Personlig tjenesteyting
Energi
Industri
Transport
Varehandel
Forretn.tj.yting, eiendom,
bank, finans
Bygg og anlegg
I stor grad Til en viss grad
Figur 5. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir at miljøhensyn har vært en
drivkraft for å etablere nye rutiner/prosedyrer de siste 5 årene.
Personlig tjenesteyting
Energi
Hotell- og restaurantvirksomhet
Transport
Varehandel
Forretn.tj.yting, eiendom,
bank, finans
Primærnæringene
Industri
Bygg og anlegg
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Meget viktig Viktig
Figur 6. Klima- og miljøundersøkelsen: Andelen bedrifter som svarer at det er meget viktig
eller viktig å øke egen miljøkompetanse.
Redusere mengden avfall
Redusere energiforbruket samlet sett
Inkludere miljøvurderinger og miljøkostnader
i alle investeringsbeslutninger
Øke bruken av miljøvennlige energiformer
Redusere miljøskadelige utslipp
Ta i bruk mer miljøvennlige
innsatsfaktorer i produksjonen
Utvikle/ videreutvikle miljøvennlige produkter
Bedre merking av produkter/tjenester
i forhold til hvor miljøvennlige disse er
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Figur 7. Klima- og miljøundersøkelsen: Andelen bedrifter som svarer at de ulike vurderer de
ulike målsettingene som viktige eller svært viktige.
VISSTE DU AT:
Ecowat, et miljøteknologiselskap i Trondheim
som satser på å gjøre forurenset
vann drikkbart, vant 500 .000 kroner
i forbindelse med StartStøtte08 . Start-
Støtte08 er en del av Innovator 08, en
Midt-Norsk innovasjonsfest som arrangeres
av SpareBank1 SMN og NTNU .
(Kilde: Universitetsavisa, 5/5-08)

14
Tekst og foto: Stein R . Larssen
Norge på etterskudd i vindmøllekampen
Men på Verdalsøra fyker man i tet
Da statsbudsjettet ble lagt frem den sjuende oktober, var skuffelsen stor hos miljøorganisasjonene over mangelen på
satsting på fornybar energi . Hos Aker Solutions på Verdalsøra var man ikke skuffet – forventningene var ikke store .
Stormbyger
– det er et spørsmål om virkemidler.
To dager tidligere spaserer Åge Tårnes på taket av kontorbygget – i trygg avstand
til kanten. Under ham jobber 300 mann med å bygge stativer. Store stativer.
Understell som skal tåle høy sjøgang – gjerne med en boreplattform på toppen.
eller en vindmølle. Han er direktør for forretningsutvikling for off shore vind.
dermed er han nok skikket til å takle kulingen som driver regnet inn fra fjorden.
dessuten kvalifisert til å mene noe om norsk satsing på alternativ energi.
– I Tyskland og england har de laget et sett virkemidler som passer til
mål-setningene om redusert CO -utslipp. Her i landet har vi ikke det.
2
Kamp med vindmøller
Hvis du ikke kan slå dem, slå deg sammen med dem, heter det. Tårnes er en
mann som kjemper med vindmøllene. Markedet for olje- og gassplattformer
i tiden fremover er ikke alene stort nok til å opprettholde virksomheten på Aker
Verdal. derfor har man vendt seg mot vindmøllebygging. Off shore-vindmøller.
Typen som står fast på bunnen, ikke flytende vindmøller, og Aker Solutions
leverer understell til dem. derfor snakket om virkemidler. norske myndigheter
konsentrerer seg om å forske på flytende vindmøller utenfor nordlandskysten
– som tidligst kan komme på plass på forsøksstadiet i 2015. Aker Solutions
har allerede levert seks vindmøller til Tyskland, og leverer syv til Frankrike løpet
av sommeren 2009.
– I Tyskland, Frankrike og england har man besluttet at det skal produseres
så og så mye energi fra vindkraft, og så har man gitt subsidier og andre
rammevilkår for å få til dette. Jeg kan ikke se at det er noe konkret på gang
for å få fart på utbygging av vindkraft i norge, sier Tårnes.
Flaks igjen, Norge!
– Tolv meter. Tjuefire meter. Trettien meter. Atten meter.
Trygt i le inne på kontoret lar Tårnes fingeren gli over kartet over nordsjøens
sørlige deler, der havet er grunt, med jevn fin sandbunn.
– Oppe langs kysten vår er bunnforholdene helt annerledes og uegnet for
bunnfaste konstruksjoner. det er dypt og ulendt. Men norsk område strekker
seg helt ned til ekofisk, og der er det fine forhold, som gjør at vi kunne koble
oss opp i mot utbyggingen som foregår i Tyskland. økonomisk ville det vært
en gunstig utbygging.
dermed kan den, for vår del, gunstige delingen av nordsjøen, som har gitt oss
oljerikdommen, også gi oss en god start på vindkraft-æraen.
– Takket være kompetansen vår fra leveranser til olje- og gassindustrien, og anlegget vårt her ute,
er vi i stand til å bidra til å bygge vindmøller også, forklarer Åge Tårnes, direktør forforretningsutvikling
for off shore vind hos Aker Solutions . Så langt har de levert seks slike vindmølleunderstell .
Syv til skal leveres til sommeren .
Marked på vei
At det vil komme et marked for vindkraft, er ikke Tårnes i tvil om.
– Med eUs målsetninger om å ha tjue prosent fornybar energi innen 2020,
er det ingen tvil om at vind blir viktig – selv om vind bare er en bit i et puslespill
for å produsere fornybar energi.
I norge har vi et totalt energiforbruk på 125 terrawattimer i året. regjeringen
har en målsetning om tre terrawattimer fornybar energi per år i 2010,
VISSTE DU AT:
Leksvik industriell vekst står bak planene om et internasjonalt vannsenter i Vanvikan .
Bakgrunnen er at vannrelaterte problemer er blant verdens største helseproblemer
på grunn av forurenset vann og mangelfull avfallshåndtering .
(Kilde: nt-utvikling .no)
– Det har vært en formidabel vekst i vindkraft på land i resten av verden,
men ikke i Norge, sier John Tande, seniorforsker ved Sintef Energisenter AS .
– Her har det vært lite støtte til utvikling .
Tusen milliarder kroner
I eU derimot, er vind i støtet.
– I 2020 skal 20 prosent av energien i eU være fornybar. For å nå det målet,
trengs mange former for energi, men vind vil være dominerende. Produksjonen
vil bli tredoblet innen 2020, forklarer Tande. Mye av dette vil være på land,
men både arealtilgang og andre forhold vil sørge for at mye utbygging vil skje
off shore, hvor om lag én prosent av vind-energien produseres i dag.
«Norge har absolutt noe å bidra med, for eksempel
»
kunnskap om å fundamentere vindmøller på dypt vann .
en målsetning som ikke kommer til å nås, hevder Tårnes. Både i Tyskland og
england fordeles det nå store felt i havet som skal brukes til produksjon av
vindkraft det er dette markedet Aker Solutions jobber mot. I tillegg håper de
på at et hjemmemarked likevel skal dukke opp.
– Vi håper og tror at vi skal være med på å sette opp et demonstrasjonsanlegg
i de sørlige deler av nordsjøen i 2011 og 2012. Vi har kontakt med
noen som jobber med dette. Men mer kan jeg dessverre ikke si, sier Tårnes
hemmelighetsfullt.
Møllevinden feier over verden,
men i Norge er det mest luftige ord
– de mest ambisiøse anslagene lyder på en femtidobling offshore. Vi er vitne til
en ekstrem satsing. dersom vi følger denne tanken, snakker vi om et marked
på tusen milliarder norske kroner. dette kan norge ta del i via leveranser á la
Aker Solutions. norge har absolutt noe å bidra med, for eksempel kunnskap
om å fundamentere vindmøller på dypt vann.
Verdens dårligste støtteordninger
I følge Tande mangler både rammeverk og støtteordninger for offshore vindkraft
i norge.
– I england og Tyskland, mottar produsenter av offshore vindkraft omtrent en
krone per kilowattime. Hvis vi ønsker en utbygging av offshore vind i norge
må vi få tilsvarende støtteordninger.
– Hva synes du om at norske myndigheter er så defensive når det gjelder
vindkraft?
– de er flinke til å snakke om satsing i taler, men vi ser ikke så mye i virkeligheten.
Men det er klart, det er vel ikke gjort over natten. de har jo lovet at de skal satse
mer på fornybar energi, så da regner jeg med at de vil gjøre det.
15

Miljømerking
Her er en oversikt over de mest brukte miljøsertifiseringsmerkene – både nasjonalt og internasjonalt . Miljøsertifisering gir
mange fordeler . Bedriften din kan blant annet:
• spare betydelige beløp på avfallskostnadene og energiregningen • redusere sykefravær og få større lojalitet blant de ansatte
• oppnå profilmuligheter og kundelojalitet • få bedre rekruttering av ansatte
• Start prosessen med riktig innstilling
• Ta beslutningen på ledelsesnivå
• Finn en intern prosjektleder
• Sørg for at prosjektleder har frigjort tid til
arbeidet med søknader og dokumentasjon
Merke Pris Søknad Krav Om merket/sertifiseringen
Svanen Norden
Blomsten Europa
ISO 14001
Internasjonal
EMAS
Europa
Miljøfyrtårn Norge
EPD
Internasjonal
Ø-merket Norge
Søknadsavgift kr 16.000
Årsavgift varierer for ulike varegruppe og
tjenester.
Søknadsavgift kr 12.000
Årsavgift er 0,15 prosent avårsomsetningen
i europa. I tillegg kommer rabatter i forhold til
størrelse på bedrift, lisensavgifter og rabatt om
produktetallerede er svanemerket osv.
les mer på ecolabel.no
etableringsgebyr som varierer i forhold til størrelsen
på bedriften. Fra kr 1.800 – kr 10.800.
Årlig servicegebyr. Fra kr 800 – kr 10.000.
Kommunene er anbefalt å bære kostnaden
for selve sertifiseringen. I enkelte kommuner
må imidlertid virksomheten selv betale for
sertifiseringen.
Søknad om miljømerkelisens må gjøres på særskilt blankett.
Søknaden skal underskrives av søker og sluttprodusent.
Søknaden sendes til Stiftelsen Miljømerking.
Søknad sendes på egen blankett til Stiftelsen Miljømerking i norge.
ellers sendes søknad til det ansvarlige organ i det europeiske land hvor produktet
fremstilles. Produseres produktet utenfor europa søker du til et ansvarlig organ
i det europeiske landet hvor produktet vil bli solgt.
Søknad om sertifisering må rettes til en uavhengig tredjepart
som for eksempel dnV.
Søknad om sertifisering må rettes til en uavhengig tredjepart
som for eksempel dnV.
Gode tips til bedrifter som vil miljøsertifiseres
Miljøinformasjon: Krav om merking av produkt.
Stiller f.eks krav til innhold og bruk av miljøfarlige kjemikalier, utslipp til luft, vann
og jord, energi- og ressursbruk og avfallshåndtering. Stilles også krav til god
kvalitet og funksjon. For å få lisens for Svanemerket, må produktet tilhøre en av
Svanens produktgrupper – og deretter oppfylle alle krav som stilles innenfor
den aktuelle produktgruppen. Ulike produktgrupper har ulike krav. Kravene
endres kontinuerlig, ca hvert fjerde år.
Miljøinformasjon: Krav om merking av produkt.
Tilsvarende som for Svanen.
Kontinuerlig krav om miljøforbedringer.
Standarden krever at bedriften utarbeider miljømålsettinger og ledelses-
systemene som kreves for å nå slike målsettinger. Standarden krever også at
bedriften slutter seg til systemets prosesser, rutiner og virksomheter.
Hovedelementer i standarden er:
Miljøpolitikk Kontroll og utbedring Iverksettelse og drift
Planlegging ledelsesevaluering
Kontinuerlig krav om miljøforbedringer.
det legges vekt på at medarbeiderne i virksomheten skal trekkes med
i prosessen, og virksomheten må årlig utgi en miljørapport som er åpen
for allmennheten. det må også innhentes en bekreftelse fra Forurensings-
myndighetene om at virksomheten driver i samsvar med norsk miljøregelverk
før det søkes registrering i Brønnøysundregisteret.
Søknad må sendes kommunene som er sertifiseringsmyndighet. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.
Miljøinformasjon: Miljørapport til kommunen.
Sertifiserte bedrifter skal resertifiseres hvert tredje år.
Sertifiseringsorgan er ePd-norge. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.
Miljøinformasjon: Verifisert miljørapport til offentligheten.
en miljødeklarasjon bygger på et livsløpsregnskap (lCI/life Cycle Inventory).
For å utføre regnskapet må det samles data om tilvirkning av produktet, fremstilling
av råvarene, energi og transport. I tillegg skal også emballasje tas med.
Sertifiseringsorgan er debio. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.
ressurser skal utnyttes på en forsvarlig måte, dyrenes velferd skal ivaretas
og produksjon skal foregå uten bruk av kjemiske sprøytemidler eller kunst-
Felles nordisk miljømerkeordning for produkter og tjenester.
Vurderer en vare eller tjeneste fra råvare til avfall, og skjerper kravene
kontinuerlig. ett av norges mest kjente varemerker. I dag kan produkter
innenfor 66 ulike produktgrupper merkes med Svanen. Tusenvis av produkter
– fra vaskemiddel til restauranter og eneboliger – er i dag svanemerkede.
I norge har vi i underkant av 400 lisenser for svanemerkede varer og tjenester
som tilsvarer flere tusen produkter.
All info: www.ecolabel.no
den fremste europeiske utmerkelsen for produkter som oppfyller høyere miljøkrav.
Vurderer en vare eller tjeneste fra råvare til avfall, og skjerper kravene kontinuerlig.
All informasjon: www.ecolabel.no
en internasjonal standard for miljøledelses-system, som er utarbeidet av
International Standards Organisation (ISO). Passer for organisasjoner i alle
næringer. er basert på to konsepter: Kontinuerlig forbedringer og overholdelse av
regelverk ift miljøarbeid. Med miljøstyringssystem kan bedriften lettere kontrollere
hvordan virksomheten, produkter eller tjenester virker inn på miljøet.
Står for eco Management and Audit Scheme. eMAS er utviklet innen
rammen av eU og er en frivillig ordning for industribedrifter. Forskjellen mellom
eMAS og et miljøledelses-system som for eksempel ISO14001 er at eMAS
har enhetsspesifikk offentlig miljøinformasjon. Passer for bedrifter som ønsker
å evaluere og forbedre sin miljøinnsats. Alle offentlige og private organisasjoner
innen eU og eøS kan delta. Frivillig ordning for dem som driver eller planlegger
å drive virksomhet innen eU eller eøS.
er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore bedrifter
i privat og offentlig sektor. det er et enkelt miljøhandlingsprogram og samtidig
et miljøledelsessystem hvor bedriftene gjennomfører en miljøanalyse og lager
en handlingsplan for å innfri spesifiserte bransjekrav.
Miljøfyrtårnsertifisering er et lavterskeltilbud, og det er forholdsvis enkelt
å oppfylle bransjekravene.
All informasjon: www.miljofyrtarn.no
Miljødeklarasjon av produkter og tjenester.
en miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen
til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og
objektiv måte. Forkortelsen ePd brukes både i norsk og internasjonal sammenheng.
ePd står for environmental Product declaration – næringslivets
stiftelse for miljødeklarasjoner.
All informasjon: www.epd-norge.no
16 gjødsel.
hele kretsløpet, fra jord til bord.
17
det skal ikke finnes kunstige aroma- eller fargestoffer i økologiske produkter,
og bruk av tilsetningsstoffer skal være svært begrenset.
• Sørg for at du har forstått konseptet
i forhold til type sertifisering du velger
å gå inn på
• Vurder bruk av konsulenter
• Velg sertifiseringspartner
Sertifisering av næringsmiddel, produkter og tjenester produsert på naturens
egne premisser.
resultatet er næringsrike matvarer som bidrar positivt til miljø og helse gjennom
All informasjon: www.debio.no
• Ha en klar formening om hvordan
det skal brukes i markedsføring av
bedriften/tjenesten/produktet
• få bedre rekruttering av ansatte

18
Tekst: Grethe Opsal
Foto: Stein R . Larssen
Fra tomme ord
til handling
Trendforskere rapporterer at de aldri har opplevd maken til sterk trend som nå
– et formidabelt fokus og engasjement rundt klima og samfunnsansvar . Det er ingen tvil om
at vi bare er i startgropa når det gjelder miljøsatsing i Norge . Men miljø og miljøsertifisering
vil prege næringslivet mer og mer fremover, og vil være et viktig konkurransefortrinn .
– en kommersiell tilnærming er det viktigste for å nå frem med budskapet
i forhold til klimaproblemet, sier Jarle Aune. Han er daglig leder i Sepas.
det nystartede firmaet bistår som strategisk diskusjonspartner, rådgiver og
prosjektleder innen overordnede strategidiskusjoner rundt miljøstyring, miljøledelse
og miljørapportering. – Slik utviklingen ser ut til å bli nå, vil det være
viktig å prioritere hva en virksomhet skal bruke pengene til. det å satse på miljø
gir også en økonomisk vekst. det er vanskelig å drive en virksomhet som er
konkurranseutsatt uten å ha noen tanker rundt hvordan virksomheten påvirker
det ytre miljøet. Alle må ha et bevisst forhold til dette. I enkelte tilfeller må det
også avgifter til i forhold til forurensing, mener Aune.
det å ha økt miljøfokusering gir anseelse hos kunder og ansatte, og påvirker
omdømmet i aller høyeste grad. derfor blir det viktig at virksomheten gjør
noe konkret, tenker riktig og har planer videre fremover med tanke på miljøet
i følge Aune. – det er vel ingen bedriftsledere som tør å si at de ikke tenker
på miljøet når de blir spurt om det. Men det gjelder å ta skrittet fra tomme
ord til handling.
Vinn-vinn-vinn med miljøsertifisering
Miljøundersøkelsen Arena Trøndelag har gjennomført viser at det er få
trønderske bedrifter som har tatt skrittet fullt ut og blitt miljøsertifisert.
Aune beklager dette, og mener det ligger en bedriftsøkonomisk vinning i å la
seg sertifisere. – Sertifiserte bedrifter får redusert sitt totale forbruk gjennom
en slik prosess. redusert miljøbelastning, høyere omsetning, lavere kostnader
samt bedre omdømme og profil i markedet, er noen av resultatene. en annen
fordel er at bedrifter som er miljøsertifisert blir foretrukket av markedet. Som et
eksempel kan jeg nevne et rørleggerfirma i Oslo. de var først ute i sin bransje
med å bli miljøsertifisert. I en anbudsrunde utlyst av Stortinget ble dette firmaet
Jarle Aune
foretrukket siden de var eneste tilbyder som hadde sertifisert seg. det er en
fin referanse å ha på kundelista, sier Aune og smiler.
Myndighetene foran som gode eksempler
Aune mener stat og kommune er flinke til å gå foran som gode eksempler.
– Myndighetene stiller krav til seg selv og sine leverandører, og det er viktig.
Som et eksempel kan jeg nevne Trondheim kommune, som i anbudsprosesser
krever en miljøerklæring fra leverandører innenfor entreprenør- og håndtverkeroppdrag.
I forhold til tildelingskriteriene teller miljøaspektet 20 prosent.
For å sikre at hele verdikjeden i et prosjekt har fokus på miljø, stilles med andre
ord også de samme miljøkravene til underleverandører.
Payback innen halvannet år
Aune hevder at man i europa har kommet mye lenger innen miljøsertifisering
og miljøkrav enn det vi har her hjemme. – dette betyr at norske bedrifter som
driver med eksport er nødt til å være sertifisert for å nå opp i konkurransen
på det europeiske markedet. norge hadde 600 ISO-sertifiserte (ISO 14001)
bedrifter i mai 2008, mens Sverige hadde 4400 på samme tidspunkt.
det viser tydelig at vi er i startgropa i forhold til miljøfokus her i landet, sier Aune.
en sertifiseringsprosess er langt fra gratis, og det krever tid å sette miljøfokus
i system. det er ikke foretatt noen norsk undersøkelse på dette, men
en utenlandsk undersøkelse viser at det er en payback-tid på investeringene
i forhold til en sertifisering på 14–18 måneder. den største økonomiske effekten
oppnår bedriftene gjennom energibesparelser.
– det bedriften får igjen ved en slik investering er anseelse hos kunder, det
virker styrkende på omdømmet, bedriften får kontroll over sitt miljøforbruk og
ansatte opplever det som positivt, avslutter Jarle Aune.
– Det geniale med å ha fokus på miljø,
er at det i tillegg til å gagne miljøet,
også gagner oss økonomisk i aller høyeste
grad, sier Karin Hokstad Widerøe,
adm . direktør i trykkeribedriften
Grøset i Trondheim .
Grønn markedsføring i praksis
grøset ble etablert i 1988. – den opprinnelige ideen om miljøprofilering startet
da vi for litt over 15 år siden etablerte et datterselskap i Sverige. der var det
allerede da stort fokus på miljø. Vi tok med oss dette som en plattform inn i vår
egen bedrift i norge, og siden har dette gått slag i slag, sier hun.
Ett år uten nye klær
– Miljøarbeidet er positivt på mange måter. det skaper engasjement og
kreativitet internt i bedriften, og det som er godt for sjelen er godt for bedriften.
Internt er det bare positivt på alle måter å satse på miljø. eller kanskje ikke
på alle måter da, sier Karin og ler. – når det gjelder vårt tiltak fra januar om
å ikke kjøpe oss nye klær på ett år, så må jeg si jeg gleder meg til jul. Men tross
alt har det gått bra, og vi har gjennomført tiltaket. det er bare å bestemme
seg, mener Karin som denne dagen bærer en drakt hun har arvet etter sin
svigerinne. – Uansett er det viktig å legge inn noen moroelementer i hverdagen
som gjør dette positivt, sier hun.
Langt frem i egen bransje
– det er et langsiktig arbeid, særlig for å oppnå effekter i markedsarbeidet.
lederne må gå foran og motivere slik at engasjementet opprettholdes, sier
Karin. det er slik vi får utvikling. noen tiltak gir resultater raskt andre er mer
langsiktige og mer krevende å finne løsninger på. når ideen først er der er det
jo mye av det vi har gjort som er innlysende, sier hun.
– Siden vi er ledende i vår bransje, må vi hente inspirasjon fra andre bedrifter,
kunder og andre miljøinteresserte virksomheter. Men ideene til hva vi skal
forbedre i eget hus må vi skape selv. der kommer de ansatte inn. I tillegg er
en av våre ansatte miljøansvarlig og bruker over halvparten av sin tid på vårt
totale miljøarbeid. Vi kaller henne bare for «Svanen», sier Karin og ler.
Stolte kunder
grøset har en strategi og et bevisst forhold til hvordan de skal jobbe med miljø
både i forhold til utvikling og marked. de merker at det er en holdningsendring
«der ute». – Tidligere hadde vårt miljøarbeid mest å si for andre kunder som
også har satset på miljø. Men det var da medieoppmerksomheten mot miljø
økte kraftig for vel 1,5 år siden, at vi la en plan på hvordan utnytte vårt systematiske
arbeid gjennom snart 15 år i markedsføringen og bygge en tydelig
merkevare. da fikk flere kunder mer og mer fokus på miljø, og vi har virkelig
merket en holdningsendring i markedet. Tidligere sa kundene at «miljø er greit».
nå opplever vi at kunder ringer oss etter at det har stått om oss i media, og sier
de er stolte over å være kunde hos oss. det er gøy, smiler Karin.
grøset søkte profesjonell hjelp for å spisse budskapene, innpakningen og
posisjonen de skulle bruke i markedsføringen. Tiltakene har gitt trykkeribedriften
god effekt. – Vi har fått oppslag både i Adresseavisen, Vg og TV2 på bakgrunn
av vår plan. dette har igjen gitt spinoff-effekt i andre medier. Vi har også blitt
flinkere til å tenke på hvordan vi kan utnytte potensialet i forhold til profilering
av bedriften vår, forteller Karin.
Samlende kraft for ansatte
direktøren mener miljøfokuset har fungert som en samlende kraft internt.
– Vi har gått i oss selv og fokusert på hva vi gjør med hensyn til miljøet.
det resulterte blant annet i at vi i stedet for å dra med fly til utlandet på firmatur,
la siste samling til galdhøpiggen. Med tanke på rekruttering er det også positivt.
Folk er jo opptatt av å ha et godt sted å jobbe både i forhold til kultur, oppgaver
og ledelse. de som søker til oss er positive til vår miljøstrategi, sier Karin.
Rådgivere for kunder
grøset ønsker å være en rådgivende leverandør for sine kunder. det er tilfeller
hvor de har anbefalt bruk av nettside i stedet for å produsere trykksaker.
grøset ønsker ikke produsere ting som går rett i søpla. – det er jo en del kunder
som trykker et par tusen ekstra siden det ikke koster noe mer, men miljømessig
anbefaler vi selvfølgelig ikke det om det bare fører til søppel.
grøset har flere miljøsertifiseringer, og mener de lærer noe nytt hver gang de
sertifiserer seg med et nytt merke. I begynnelsen av 2009 vil de bli FSC-godkjent,
og dermed ledende i europa innen sin bransje i forhold til miljøsertifisering.
– Vår bransje har slitt med røde tall i mange år, men vi har hatt gode tall.
det er mye takket være vårt miljøfokus, mener Karin Hokstad Widerøe.
FAKTA OM GRØSET
Tekst og foto: Grethe Opsal
Visjon: Vi skal inspirere til engasjement for menneskene og miljøet .
Leverer grafisk design og trykk . 24 ansatte . Kontor i Trondheim og Oslo .
Omsetning 2007: 34 151 488
Miljøoverskudd i 2007: 1 262 500
Sertifiseringer: Miljøpriser:
• Svanemerket • EMAS-Awards
• ISO 14001 • Glassbjørnen
• EMAS • Beste miljørapportering
• Grønt Punkt
19

Tekst og foto: Bjørn Tore Hals
– Kompetanse. rett og slett. Tilgang på kloke hoder – og hoder som gjerne
bosetter seg i gjenreisningsbyen namsos, med verden som arbeidsfelt. det er
den viktigste utfordringen vår nå, sier økonomidirektør og nK Otto Sjølien.
Han ville sagt det samme også tidlig i august, noen uker før Midvestfondene og
Mallin Venture stolt varslet at de gikk inn med 15 millioner kroner i selskapet.
Uten kloke hoder hjelper det ikke med all verdens kapital.
– Misforstå ikke. det var en viktig milepæl for Salsnes Filter å få nye eiere med
frisk kapital. nå kan vi sette fart, framfor å ta mange, forsiktige steg mot samme
mål. Først og fremst skal vi intensivere markedsarbeidet internasjonalt og styrke
vårt eget forsknings- og utviklingsarbeid. Men igjen; det viktigste i nær framtid
Et VANNvittig
eventyr
Eksportsjef Svein Storø (til venstre) og viseadm . dir ./økonomidir . Otto Sjølien .
De brukes som en solskinnshistorie fra næringslivet, og hedres gjerne med en pris i ny og ne .
Selv er Salsnes Filter mer opptatt av tilgangen på kloke hoder .
mangesidet utfordring. At vi som bedrift må synliggjøre spennende jobber er
en ting. Samtidig må namsos framstå som et attraktivt bosted, med spennende
boligtomter, et rikt fritidstilbud og gode skoler og barnehager. Alternativet er
å opprette avdelinger andre geografiske steder, sier Sjølien.
Stort marked
Otto Sjølien tar imot oss på kontoret til daglig leder Ivar Solvi, som er ute på et
av sine mange reisedøgn. et litografi har ennå ikke kommet opp, men hviler
nonchalant mot veggen. derimot er veggene prydet av egne reklameplakater,
en samling pengesedler fra hele verden, og patentdokument fra norge, Kina,
USA, India, eU og Canada.
– en halv prosent av verdensmarkedet ville gitt Salsnes Filter 750 millioner
i omsetning, skyter Sjølien inn, når vi penser han inn på emnet.
– Og målet er?
– Vi er midt i en omfattende strategiprosess, sammen med våre nye og gamle
eiere. Jeg vil ikke tallfeste målet her, men kan si at vi målsetter å flerdoble
omsetningen i løpet av tre til fem år. det er en betydelig utfordring for et lite
selskap med små ressurser bare å få innpass, men vi arbeider svært målrettet
internasjonalt, og har stor tro på at arbeidet skal lykkes.
Satsing krever gode partnere. I norge er miljøer i Sintef, nTnU og Aquateam
solide medspillere. Videre er det opprettet samarbeid med tilsvarende miljøer
i andre deler av verden. Blant annet er Salsnes Filter i startfasen på et samarbeid
med universitetsmiljø i Kina, med tanke på å skape et marked i verdens raskest
voksende økonomi. Aller lengst i den internasjonale satsingen er de kommet
i USA og Canada.
Støtte fra Innovasjon norge og andre tilsvarende aktører har vært og er fortsatt
viktige bidrag til å kunne satse internasjonalt.
den bevisste satsingen utenfor norges grensepåler, ser han som helt naturlig.
norge er fortsatt det største markedet for Salsnes Filter, men for hver installasjon
de selger, gjør de samtidig sitt eget hovedmarked mindre.
Salsnes Filter har også en teknologi verden har bruk for. de er langt fra alene
om å tilby rensing av vann/avløp, men teknologien til Salsnes Filter har en egen
evne til å gjøre det både bedre og billigere enn konvensjonell teknologi.
– Vi har tro på framtida, for å si det sånn, sier Sjølien med et optimistisk smil.
I tillegg krever installasjonene lite fysisk plass. Plass er alltid en betydelig
utfordring, både i nybygg og oppgraderinger av eksisterende renseanlegg.
«Salsnesfiltrene er kompakte, effektive systemer
»
for
rensing av avløpsvann .
Startet med naboens behov
det hele startet som en fiks ide i gründer Audun Fossengs hode for snart
20 år siden. Hjemme på Salsnes hadde han et settefiskanlegg som nærmeste
nabo. en virksomhet med stort behov for rensing av vann og avløp. Antagelig
var de ikke alene om behovet, mente Fosseng, som startet med å utvikle det
som skulle bli en innovativ renseteknologi på verdensbasis. I et lite lokale –
i ei lita grend – i bittelille Fosnes kommune.
Første maskin var i drift et par år senere. I år vil Salsnes Filter produsere mellom
70 og 80 enheter. Teknologien og produktene blir videreutviklet fortløpende.
Ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv om Salsnes Filter lager maskiner
som svært få faktisk skal se med det blotte øye, har de også satset tungt på
design i samarbeid med Inventas Industridesign i Trondheim.
– de største endringene i selskapet kom rundt år 2000. da begynte vi for alvor
med et seriøst markedsarbeid, samt å knytte oss tettere og mer forpliktende
mot FoU-miljøene i regionen. det var riktig og nødvendig, og er et arbeid som
bare vil bli styrket i årene framover, sier Sjølien.
Selv på starten av 90-tallet var ordet «miljø» forbundet med litt «jåleri», og et
– Å arbeide med miljø ble ikke sett på som spesielt fancy. den tida er definitivt
over. Miljø er satt på dagsordenen over hele verden, og holdt fram som en av
verdens største samlede utfordringer.
Med Salsnes Filter sine øyne, er det lett å føye til et «heldigvis».
– Miljøsatsingen er blitt mer uavhengig av konjunktursvingninger. Hadde dagens
finanskrise kommet for 10–15 år siden, ville ulike miljøsatsinger lett havnet på
hylla til stormen var ridd av. Slik er det ikke lenger. Miljøarbeidet står ved lag, selv
om nok også vår bransje vil merke konkjunkturene i noen grad, sier Sjølien.
Flyttemelding ikke aktuelt
Salsnes Filter har base på Salsnes og i namsos, men må ta i bruk verdensatlaset
for å vise fram sine marked.
– Har dere noen gang vurdert å flagge ut bedriften?
– logistikkmessig hadde det helt klart vært enklere om vi var lokalisert i Oslo,
Trondheim eller Stjørdal. Men det er nå en gang her kompetansen sitter.
Å melde flytting av kjernekompetansen er ikke veldig aktuelt i dag.
Salsnes Filter holdes gjerne fram som et fyrtårn i internasjonal miljøteknologi.
Tilfeldig?
– Ja, egentlig er det det. Vår region har ikke det store miljøet for miljøteknologi,
med noen unntak. regionen har heller ingen vesentlige naturgitte fordeler eller
ulemper. Men vi har kompetansemiljøer som nTnU og Sintef, noe som er av
stor betydning for vår del. Om det er få aktører i regionen, er de til gjengjeld
betydelige og det er mye spennende på trappene. Men Midt-norge kan på
ingen måte sammenlignes med eksempelvis Tønsberg-miljøet, hvor en del
vellykkede satsinger har ført til betydelig knoppskyting og et større industrielt
miljø innen miljøteknologi.
– Kan Salsnes Filter være et tilsvarende lokomitiv i Midt-Norge?
– Vi er iallfall avhengig av å være en del av et større kompetansemiljø. Kan vi
bidra til knoppskyting, så gjerne det. Samtidig er det vel også andre aktører
som må på banen. Hvordan dette skal gjøres har jeg ingen sterke meninger om
i dag, men det er klart det er mulig å bygge et solid midtnorsk miljø.
– Solskinnshistorien Salsnes Filter. er det slik dere opplever historien selv?
Otto Sjølien smatter litt på spørsmålet. Fullt klar over alle prisene de har mottatt,
og at de stadig trekkes fram som en suksesshistorie. et arktisk svar på
«the american dream». den lille gründeren som lyktes med sin store ide.
– Salsnes Filter er en suksess, det er det ingen tvil om. Fra Audun fikk ideen og
fram til der vi er i dag, har det skjedd en voldsom utvikling. Men det er altfor
tidlig å si om vi lykkes internasjonalt ennå. Vi er helt i starten av denne satsingen.
Men vi har et godt grunnlag gjennom et sterkt teknologisk produkt og solide
referanser. Samtidig har vi nylig fått inn nye eiere med kapital, kompetanse og
nettverk. At framtida ser lys ut er det ingen tvil om, sier Sjølien.
FAKTA
• Etablert: 1991
• Antall ansatte: 26
• Omsetning 2007: 45 millioner NOK
• Største eiere: Mallin Venture , Midvestfondene,
Audun Fosseng, Jarle Rasmussen, Knut Mørkved .
• Aktuell: Fikk nylig verdiskapingsprisen i Nord-Trøndelag
for sin teknologi med vann- og avløpsrensing,
samt partikklfjerning fra vann .
20 er å skaffe nødvendig kompetanse – samt å bygge kompetanse. det er en
begrep som helst storpolitikere flottet seg med.
21

22
Tekst: Bjørn Marius Narjord
Foto: DNV proNavis
Styrker miljøvennlig båtteknologi
Med mål om å redusere CO 2 -utslippene i skipsbransjen jobber selskapet DNV proNavis med å utvikle miljøvennlige og
kostnadseffektive løsninger . Optimal design og form kan alene utgjøre en utslippsbegrensning på rundt
25–30 prosent, i følge firmaet .
– Vi baserer oss på grundig og helhetlig kunnskap innen den maritime industrien,
sier daglig leder Arnulf Hagen.
– Med vår metodikk og våre dataverktøy bistår vi skipsbransjen med å utvikle
mer miljøvennlige farkoster. det handler om å bruke minst mulig drivstoff,
og å redusere utslipp av CO 2 -gasser og svovel i internasjonale farvann. dnV
pronavis beregner med sin ekspertise forventet miljøeffektivitet for skipene
som produseres i dag.
Miljø og kostnader
dnV pronavis beregner også ressurseffektivitet for kundene. likevel er det
gjerne miljøet som nevnes i festtalene, og elementer som kostnader kommer
ofte litt i bakgrunnen.
– disse tingene henger sammen, og vi jobber systematisk med å utvikle våre
verktøy for å skape et bilde av helheten, sier Hagen.
VISSTE DU AT:
7 av 10 nordiske bedrifter sier de sparer
penger på miljøtiltak, mens 4 av 10 sier det
har bidratt til å øke inntektene .
(Kilde . E24 .no 28/9-08, undersøkelse i regi av Accenture .)
Utslippene per skip utgjør en samfunnskostnad, samtidig som skipene også gjør
sin nytte. Omfanget av transportvirksomheten er høyt. det jobbes derfor med
å sette grenser for utslipp noe som blant annet utøves av International
Maritime Organization. dnV pronavis er også sentrale i å gi innspill til dette
arbeidet.
Flere utfordringer
Hagen forteller at hovedløsningene ligger i følgende punkter:
– Vi kan forbedre basisteknologien på skipene, som for eksempel motorene.
Skipenes design og form kan optimaliseres, og dermed utgjøre en utslippsbegrensing
på ca 25–30 prosent. I tillegg kan vi endre hele transportsystemet
slik det er organisert i dag. det er uansett ingen enkelttiltak som vil kunne løse
miljøutfordringene alene, påpeker han.
Fortsatt mener Hagen det er et gap mellom hva som er ønskelig å hva som er
gjennomførbart. dette må rendyrkes på en god måte innen de neste femten
årene.
– Bra gevinst
dnV pronavis ønsker å gjøre rederiene i stand til å beregne de riktige valgene
for hvordan de vil bygge sine skip i framtiden.
– Miljøforbedringstiltakene vi beregner vil gi en bra gevinst også på kostnadssidene.
Selv den høyeste CO 2 -skatten (førti euro per tonn CO 2 ) vil bli ganske
liten i forhold til drivstoffkostnadene med dagens oljepris, tror Hagen.
På sikt har selskapet som ambisjon å bli ledende i verden på sine tjenester.
– Vi ønsker å utgjøre et komplett maritimt miljø etter hvert. I dag samarbeider
vi blant annet med nTnU innen forskning, og målet er å bli sterkere også på
forskningsfeltet.
dnV pronavis ble opprettet i 2001 som et utspring av selskapet MArInTeK.
I 2005 ble selskapet kjøpt opp av det norske Veritas. – Vi er i dag blant de
beste på vårt fagfelt, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Hagen.
FAKTA
• DNV proNavis er et trondheimsbasert datterselskap
av Det Norske Veritas .
• Selskapet leverer kunnskap, metoder og verktøy for design av skip,
samt analyser og beslutningsstøtte for maritime verdikjeder .
• Gjennom spisskompetanse, ny metodikk og unike verktøy gjør
DNV proNavis skip og skipstransport mer effektiv og miljøvennlig .
Tekst: Frank Jenssen
Foto: Gorm Kallestad/Scanpix/NTNU Info
Gullet på Gløshaugen
Trøndersk næringsliv og andre med miljøambisjoner kan ha håp for fremtiden
. For det er kanskje gull det som glimrer på Gløshaugen, midt i vårt
trønderske nabolag . I hvert fall ifølge sjefen for Europas beste ingeniør-
utdanning innen miljø og bærekraftig utvikling, Ingvald Strømmen:
– Studentene er gullet vårt! De blir flere, det blir jevnere kjønnsfordeling
og de blir stadig dyktigere, sier den ivrige dekanen ved Institutt for
ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), ved NTNU .
– Her ved teknologutdanningen merker vi sterk interesse fra norsk nærings- og
arbeidsliv. Mange ønsker å samarbeide med oss om å utvikle ny teknologi og
komme i gang med ny forskning. Bedre løsninger for klima og miljø ligger
innbakt i det aller meste av det vi gjør sammen. Vi har egne «næringslivsringer»
knyttet til utdanningene våre, ja vi inviterer til og med bedriftene til å være med
å påvirke hvordan fremtidens utdanningsløp skal se ut. Så tett må samspillet
være skal vi klare å utvikle ny kunnskap, møte fremtidens utfordringer og utnytte
de mulighetene som byr seg, mener Strømmen.
Hva med maten?
Men om Ingvald Strømmen er stolt over samarbeidsavtaler med StatoilHydro,
Veritas, Siemens og mange andre, kaster han gjerne en utfordring over til
trøndersk næringsliv. –Trøndelag er også sterke på matproduksjon og varehandel.
Tenk hvilke muligheter – både for produktivitet og miljøgevinster – som kan
ligge innen fagområder som logistikk, industriell økologi, drift og vedlikehold,
kuldeteknikk og energiøkonomisering. Jeg tror nok dette er næringer som kan
ha mye å hente på å bygge egen kompetanse, gjerne i samarbeid med våre
forskningsmiljøer, sier Strømmen.
– Men kanskje er det litt typisk at det er de bransjene som lever i den sterkeste
internasjonale konkurransen som også er mest opptatt å være helt i forkant
med kunnskap og teknologi. de som er mindre eksponert internasjonalt føler
kanskje ikke det samme behovet? Potensialet deres for forbedringer er imidlertid
ikke noe mindre av den grunn.
Flere hoder
nTnU forsyner nasjonen med 80 prosent av våre sivilingeniører, ca. 1200
uteksamineres hvert år. Om fem år har antallet sivilingeniører fra IVT-fakultetet
økt fra 400–500 til 600–800 hvert år. Ingvald Strømmen mener det er bruk
for hver eneste en.
– Jo visst, menneskets bruk av teknologi har påført oss miljøproblemer.
Miljøhensyn var ikke særlig fremtredende i for eksempel flyteknologiens barndom.
Men i dag er det nettopp ny teknologi som gir oss mulighet til å løse de
samme klimautfordringene som transport og annen energibruk har gitt oss.
Og da trenger vi de dyktige hodene. Flere og flere – også blant ungdommene,
det ser vi blant annet på søkertallene til oss – ser at løsningen på de
menneskeskapte problemene ligger i ny teknologisk utvikling, hevder han.
– Se på dagens offshorebransje, utviklet med utgangspunkt i norsk skipsfart.
Se på hvor sterkt IKT og søkemotorteknologien står i norge. Både på disse
og andre områder har teknologisk utvikling og satsing hatt enorm betydning.
det samme vil være tilfelle for klima- og miljøutfordringene – vi er i full sving
allerede. Og på alle disse feltene har nTnU og Sintef spilt viktige roller, og vil
Ingvald Strømmen
etter alle solemerker være betydelige bidragsytere i tiden som kommer også.
det ligger store muligheter for å utvikle ny nasjonal og regional industri basert
på den forskning vi utfører innenfor ingeniørvitenskap, mener Strømmen.
Smartere avgifter
Strømmen må kunne betegnes som optimist med tanke på hva menneskene
kan utrette med ny teknologi, men er samtidig veldig klar på at samfunnet må
innrettes smartere. – det hjelper ikke med ny teknologi hvis det ikke legges
til rette for å utvikle og bruke den. For eksempel kan nok avgiftssystemet vårt
kalibreres bedre enn i dag for å legge til rette for å gjøre mer miljøvennlige
valg i hverdagen – både for bedrifter og familier, mener Strømmen. Han viser
til at forslaget til statsbudsjett nå premierer miljøvennlige nybilkjøp, et skritt i
riktig retning, ifølge Strømmen.
Nye produkter og bedrifter
det er ingen selvfølge å være i tet. Men nok et bevis på Trondheimsmiljøets
posisjon fikk vi nylig, da det ble kjent at Sintef og nTnU er med på hele 12
av 17 søknader som går til finalen foran det endelige valget av nasjonale
forskningssentre for miljøvennlig energi (FMe). Strømmens fakultet er fra før
involvert i nTnUs sentre for Fremragende Forskning (SFF) gjennom CeSOS
(Center for Ships and Ocean Structures), og er attpåtil deltaker i seks og vertskap
for to nasjonale forskningssentre, såkalte «Senter for forskningsdrevet
innovasjon» (SFI).
– Alt dette er spennende, både for trøndersk og norsk næringsliv for øvrig, mener
Strømmen. – det er klart at nTnUs deltagelse i slike sentra styrker mulighetene
til å utvikle nye produkter, prosesser og bedrifter. Men vi kan nok bli dyktigere
både på å overføre teknologien til bedriftene, og for så vidt også i å utvikle
nye bedrifter, mener Strømmen. Han peker på at det har kommet flere gode
eksempler på nystartede bedrifter gjennom Inkubator gløshaugen.
Klimaros & -ris
Som dekan ved det største fakultetet for sivilingeniørutdanning i norge ønsker
Ingvald Strømmen seg også større ambisjoner for høyere utdanning og
forskning. Han er enig med nTnU-rektor Torbjørn digernes, som i en
kommentar til statsbudsjettet sa at norge «er tilbake på rett kurs – men kjører
fortsatt bare i førstegir».
– Om det går litt for sakte på noen områder, er det jo desto mer gledelig at vi
nettopp på klimaområdet får god uttelling ved at regjeringen setter av betydelige
midler til blant annet å etablere de nye nasjonale forskningssentrene for
miljøvennlig energi, sier Strømmen. – denne satsingen, sammen med det store
antall søknader fra nTnU/Sintef, viser at Trondheim kommer til å styrke seg
ytterligere som hovedsete for utvikling av ny miljøteknologi i norge.
23

24
Næringsutvikling
– du vet, Trøndelagsregionen har tradisjonelt sett vært så rik på mennesker
og naturressurser at det ikke har vært behov for samarbeid. det har vært
småhøvdinger over alt som alle har hatt nok med seg selv. Og dermed har vi
sløst bort en del muligheter.
– Trøndelag har alle forutsetninger
Skal det bli fart på næringsutviklingen, vi må bli flinkere til å stå sammen og snakke positivt om hverandre, mener
SIVA-direktør Harald Kjelstad . Han fnyser av det han mener er en kunstig fylkesgrense mellom trøndelagsfylkene .
– Trøndelag er en sterk, naturlig enhet bundet sammen både historisk og kulturelt,
og sammen har denne regionen alle forutsetninger for å lykkes, hevder SIVA-direktøren .
Harald Kjelstad
Kjelstad har ikke en gang rukket å sette seg før han er i gang. Temaet for dagen
er næringsutvikling og samarbeid, og det er noe SIVA-direktøren brenner for.
– Se for eksempel på kraft. Hadde trønderne forent seg tidlig nok og sammen
bygd opp et sterkt e-verk i Trøndelag, kunne regionen i dag styrt energipolitikken
selv. Ingen hadde snakket om «energikrisen». I stede kom Statkraft inn og kjøpte
opp det som den gangen het Trondheim e-verk, og hver for seg er ingen av
kraftselskapene sterke nok. der rotet Trøndelag bort en viktig sjanse. Men det
finnes heldigvis alltid mulighet til å gjøre ting nytt og bedre, mener Kjelstad.
Han klarer ikke å skjule sin begeistring for Stavanger og Jæren, og det
samarbeidet de har.
– det Stavanger og Jæren sammen har oppnådd er helt fabelaktig. de gjør
hverandre gode. Fylkeskommune, Stavanger kommune, oljebransjen, landbruket
– alle står sammen i et unikt samhold. derfor kapret de oljevirksomheten og
ble norges oljehovedstad. I år er de europeisk kulturhovedstad. det er veldig
imponerende.
Ingen grense under vann
Kjelstad synes fylkesgrensen mellom Sør- og nord-Trøndelag er kunstig, og
mener den er et hinder for samarbeid. – Jeg sier som ubåtkapteinen i Harald
Heide-Steen jr.’s skikkelse: «Vi kan jo ikke se den grensen onder vann». nord- og
Sør-Trøndelag burde vært en region. det er positivt at trønderne ser både mot øst
til Sverige og vest til Møre og romsdal for samarbeid. I forhold til fiskeoppdrett
for eksempel, går det ikke noe naturlig skille mellom Trøndelag og Møre.
Men Møre og romsdal er en egen region, og på samme måte er Trøndelag en
naturlig enhet, både historisk og kulturelt. den trønderske identiteten er sterk.
Og sammen har denne regionen alle forutsetninger for å lykkes.
nord-Trøndersk «lillebrorkompleks» og Sør-Trøndersk arroganse har Kjelstad
ingen sans for. Han mener alle hadde tjent på økt kunnskap om alt som skjer
i regionen, og etterlyser større kunnskap og bevissthet.
– I nord-Trøndelag er det mye spennende på gang. Se for eksempel på industri-
miljøene i Verdal som nå er over barnesykdommene. de har blitt et mønster
for andre deler av landet. Tenk bare på alle spinnoff-bedriftene som har dukket
opp i kjølevannet av Aker Verdal alene, en industrigigant med over 800 ansatte.
det er alltid morsomt å ta med besøkende til Verdal for da kan ingen unngå
å bli imponert. Verran, namsos, rørvik, Overhalla og ikke minst Stjørdal er
andre spennende miljøer. Så det blir for enkelt å tro at Sør-Trøndelag hadde v
ært bedre tjent på et samarbeid mot øst og vest. det sentrale Trondheims-
miljøet må være raus med miljøene i nord-Trøndelag. når vi lærer de
å kjenne er det lett la seg imponere. Jeg bruker å erte trønderne litt og si at de
må bli bedre til å fortelle hvor dyktige de andre er, og vise hvor stolte de er av det
rundt seg. Men det ligger et alvor bak det. For når investorer og andre får høre
om alle de dyktige bedriftene rundt deg, forstår de også at du er flink. derfor
må vi huske på hverandre i alle sammenhenger, og skryte av hverandre.
Hvor drømmer oppfylles
Kjelstad mener Trondheim er, og må være, motoren i regionen, og at det ligger
et gjensidig avhengighetsforhold mellom regionshovedstaden og distriktene.
– enhver region er avhengig av et sterkt senter. Trondheim har et stort ansvar
i forhold til å ta en lederrolle, mobilisere og aktivere til nyskapning dersom hele
regionen skal løfte seg. Jeg mener Trondheim kan være stolt over seg selv
i forhold til det ansvaret byen har tatt på akkurat dette området.
– det ligger en stor utfordring i å gjøre byen og resten av Trøndelag attraktiv
for unge og flinke mennesker. Vi vet at slike mennesker ønsker muligheter
for påvirkning og inntjening, de vil ha et nettverk ut i verden, og har lyst til
å fortsette å lære. Alle drar vi dit våre drømmer kan oppfylles. Ansvaret for å
tiltrekke seg unge, flinke mennesker hviler både på by og næringsliv. Vi har
fantastiske muligheter med regionens mange studenter. Mange av disse har
hatt positive opplevelser her som studenter, og drømmer om å komme tilbake.
livet er ikke bare praktisk. derfor må vi vise frem alt, naturen, kulturlivet – alt,
sier Kjelstad entusiastisk.
Tekst og foto: Lene Fjellstad
for å lykkes
Vie eierne oppmerksomhet
Trøndelag kan ikke vise til mange store bedrifter med hovedsete i regionen.
Kjelstad skulle ønske flere konsernledere var stasjonert her, men velger å se
praktisk på utfordringen.
– Ja vel, så er det slik at det er få ledergrupper som har hovedsete i Trøndelag.
Men vi må huske på at for enkelte bedrifter er det riktig å flytte tyngdepunktet
fra Trøndelag på grunn av økt behov for kapital og nye markeder. det kan vi
ikke kjempe imot, så da får vi i stedet forholde oss til det. dette er ikke så
farlig dersom vi hele tiden klarer å skape nye bedrifter. dessuten må vi bli
flinkere til å vie de eierne vi har er oppe i Trøndelag mer oppmerksomhet,
mener Kjelstad.
Han er svært optimistisk på vegne av næringsutviklingen i regionen.
– Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Trøndelag har et rikt utvalg av næringer
representert. Videre har vi masse kultur. Faktisk ser jeg ikke noe som vi ikke har.
det eneste som mangler er at vi står sammen. Var det ikke trønderne kanskje
som fikk stoppet Olav Haraldsson på Stiklestad da trønderne forente alle gode
krefter? Med samarbeid kan vi bekjempe hvem og hva som helst!
FAKTA
• Selskapet for industrivekst (SIVA) er et statsforetak under
Kommunal- og regionaldepartementet, men eierskapet
forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet .
• SIVA skal være pådriver for innovasjon, nyskaping og nye
arbeidsplasser over hele landet, og investerer i fysiske
og organisatorisk infrastruktur .
• Hovedkontoret ligger i Trondheim i Norges største
innovasjonssenter, Pirsenteret/Leiv Eiriksson senteret .
25

Næringsutvikling
FAKTA
Regionsinndeling:
Frostating: Steinkjer, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger,
Verdal, Verran, Inderøy
Innlandet: Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen,
Midtre Gauldal, Selbu, Tydal
Kysten-Fosen: Hemne, Snillfjord, Hitra, Røya, Ørland,
Agdenes, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen,
Orkdal, Leksvik, Mosvik
Namdalen: Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik,
Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla,
Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka
Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik
Flere av indikatorene som gjennomgås i dette kapittelet viser små endringer
fra ett år til et annet. likevel kan vi se tegn til endringer når vi ser noen år
i sammenheng. At en del av indikatorene også analyseres på regionnivå, gir
mulighet for å se hvordan utviklingen kan slå ulikt ut i ulike deler av fylket.
Samtidig er utviklingen i de øvrige regionene minst like interessant fordi
betydelige deler av sysselsetting og næringsliv også er lokalisert der. I 2007 økte
den samlede sysselsettingen i Trøndelag med 8000 personer. relativt sett var
veksten størst i nord-Trøndelag med 4,6 prosent, mens landsgjennomsnittet
var 4 prosent. Tjenesteytende næringer sysselsetter flest i begge fylkene.
næringslivet i Trøndelag domineres av mange små bedrifter. Over halvparten
av alle bedriftene med ansatte har fra en til fire sysselsatte.
Begge fylkene har hatt en økning i antall sysselsatte innenfor kunnskapsintensive
næringer fra 2006 til 2007. Sør-Trøndelag er det fylket i landet som
har hatt den største veksten fra 2006 til 2007. Fra 2006 til 2007 har det
vært en vekst i antallet sysselsatte innen kunnskapsintensive næringer i alle
Trøndelagsregionene med unntak av Innlandet. Frostating har relativt sett hatt
den største økningen.
det er etablert færre nye bedrifter i norge i 2007 enn året før. I Sør-Trøndelag
er det en nedgang i antallet nyetableringer sett i forhold til folketallet, mens
det i nord-Trøndelag er utforandret. nyetableringene i Trøndelag gjenspeiler
de nasjonale trendene for hvilke næringer det skjer nyetableringer i. Om lag
60 prosent av alle nyetableringer skjer innen tjenesteytende næringer. det var
i 2007 en nedgang i antall nyetableringer i Trondheimsregionen og i Frostating
i forhold til folketallet. I namdalen, Kysten-Fosen og Innlandet er det en økning
sammenlignet med 2006.
Tekst og analyse: Asplan Analyse
Trøndelag har en høyere sysselsettingsvekst enn resten av landet . Kunnskapsintensive næringer vokser i både
Nord- og Sør-Trøndelag . Sammenlignet med resten av landet var Sør- Trøndelag det fylket som hadde sterkest
vekst i kunnskapsnæringer i 2007 .
Sør-Trøndelag har hatt en vekst i eksport i perioden 2005-2007, mens
nord-Trøndelag har hatt en nedgang. eksporten av fisk fra nord-Trøndelag
har økt i denne perioden. I første halvår 2008 ser det ut til at trenden for
nord-Trøndelag har snudd. dette halvåret har både Sør- og nord-Trøndelag
hatt en betydelig større eksportvekst enn landsgjennomsnittet.
Trøndelag har i perioden 2002–2006 hatt en høyere andel bedrifter med
positiv driftsmargin enn landsgjennomsnittet. Særlig stor er forskjellen mellom
nord-Trøndelag og landet samlet sett.
Regionale forskjeller i næringsstruktur og
bedriftsstørrelse
næringsstrukturen er noe ulik mellom de ulike regionene i Trøndelag. I tråd med
hva man kan forvente har Trondheimsregionen langt større innslag av tjenesteytende
næringer og betydelig mindre jordbruk, skogbruk og fiske enn de andre
Trøndelagsregionene. Sysselsettingen innenfor offentlig sektor utgjør omtrent
en like stor andel av den samlede sysselsettingen i alle regionene. I Innlandet
og Kysten-Fosen er det sysselsatt omtrent like mange i sekundærnæringene
som i tjenesteytende næringer, mens det i de andre regionene prosentvis er
sysselsatt en del færre innenfor sekundærnæringene.
Av de 212 000 personene som var sysselsatte i Trøndelag i 2007, var
54 prosent sysselsatte i Trondheimsregionen. Ser man på det reelle antallet
sysselsatte i regionene har Trondheimsregionen flest sysselsatte innenfor
samtlige næringer med unntak av jordbruk, skogbruk og fiske hvor det er
Frostating som har flest sysselsatte.
Tekst og foto: Lene Fjellstad
Bidrar der lysten er tent
Tallene fra Asplan Viak som viser 217 nyetableringer i regionens innlandskommuner
i fjor får smilet frem hos Steinar Skjerdingstad, daglig leder
i Blilyst.
– Jeg vil ikke gå så langt som å ta æren for at Innlandet utmerker seg positivt
med hensyn til nyetableringer. Men jeg håper og tror vi har bidratt til å
skape fortrinn for våre kommuner. Vi har jobbet hardt for å skape en kultur for
entreprenørskap. Blilyst ønsker å legge til rette for de som har lysten i seg til
å skape noe. Målet er at flere skal bo og jobbe i våre kommuner. På de fem
årene har fokuset dreid fra å skape nye arbeidsplasser til å få nok arbeidskraft
til innlandskommunene.
den som ønsker å etablere en bedrift i en Blilystkommune kan få god bistand
gjennom Blilyst.
– Vi kan skaffe til veie kontorer med tilhørende fasiliteter i et miljø med flere.
Videre kan vi hjelpe til med nettverksbygging, og presentere bedriften for
potensielle kunder. en av suksessfaktorene våre er at vi har kontaktpersoner i
hver enkelt kommune, og de som tar kontakt med oss får oppfølging gjennom
disse. likevel er det til syvende og sist folk selv som må skaffe seg arbeid og
et marked. Vi bidrar der lysten til dette allerede er tent.
Slow living
Skjerdingstad mener det først og fremst er bolystfaktorer som gjør at noen
orienterer seg ut på landet.
– Flere av våre kommuner scorer høyt på dagens næringslivs årlige kåring av
beste kommune å bo i. Tydal er i en særstilling, kåret til en av norges ti beste
kommuner. Trøndelags innlandskommuner kan tilby en god skole, full barnehagedekning
og et trygt oppvekstmiljø. dette er viktig for folk i småbarnsfasen.
Videre er det et stabilt klima og vakker natur med mange friluftsmuligheter
- Bli lys, sa Vår Herre, og det ble lys . –Blilyst, sa ti innlandskommuner for fem år siden,
og det ble både lyst, tilflytting og nye arbeidsplasser .
Steinar Skjedingstad .
for alle med slike interesser. det annerledes liv, gjerne kalt «slow living», har
blitt trendy, mener Skjerdingstad.
Skjerdingstad mener det er mange gode argumenter for bedriftsetablering
i utkantstrøk.
– lavere arbeidsgiveravgift er for bedrifter med mange ansatte en viktig
faktor. Tenk for eksempel på HÅg på røros som har 250 ansatte. Videre er
det mer stabil arbeidskraft enn i byene, og et tettere nettverk hvor du blir kjent
med kundene på en helt annen måte. I starten av Blilyst-prosjektet jobbet
vi hardt for å få full bredbånddekning, og dette har gitt bedriftene mye større
fleksibilitet. det gjelder å ville, våge og vokse, avslutter Steinar Skjerdingstad
og sikter til prosjektets kjerneverdier.
FAKTA
• Blilyst omfatter trøndelagskommunene Røros, Oppdal, Selbu,
Meldal, Rennebu, Midtre Gaudal, Tydal og Holtålen samt Os
og Rindal kommune .
• Verdiene som ligger til grunn for Blilyst er å ville,
å våge og å vokse .
• Satsingsområdene fra 2007 til 2010 er omdømmebygging/tilflytting,
ungdom og entreprenørskap, næringsutvikling
og opplevelser samt desentralisert utdanning .
• Blilyst er organisert som en bedrift med eget styre
og generalforsamling .
26 27

Næringsutvikling
Prosentvis næringsfordeling
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
Innlandet Namdalen Kysten-Fosen Frostating Trondheimsregionen
Kulturell- og personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Off.adm. og forsvar, sosialforsikr.
Sekundærnæringer
Undervisning
Helse- og sosialtjenester Tjenesteytende næringer
Figur 1. Andel sysselsatte innenfor ulike næringsgrupper i Trøndelagsregionene ved utgangen
av 2007. Kilde: SSB.
I de mindre befolkningstette regionene i Trøndelag er det et større innslag
av bedrifter med få ansatte enn med mange ansatte. I alle regionene utgjør
bedrifter med 1–4 sysselsatte minst 50 prosent av det samlede antallet bedrifter
som har ansatte. Andelen er størst i namdalen med 60 prosent, og minst
i Trondheimsregionen med 50 prosent.
Setter man et skille mellom bedrifter med mellom 1–99 sysselsatte og
100 eller flere sysselsatte, finner vi en større andel av sistnevnte bedrifter
i Trondheimsregionen, Innlandet og Frostating. der har ca. 1 av 100 bedrifter
over 100 ansatte, mens i Kysten-Fosen og namdalen har om lag 1 av
200 bedrifter 100 ansatte eller mer.
Andel bedrifter
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
Frostating Innlandet Kysten-Fosen Namdalen Trondheimsregionen
1–4 ansatte
100–249 ansatte
5–9 ansatte
250 ansatte og over
10–19 ansatte 20–49 ansatte
50–99 ansatte
Figur 2: Andel bedrifter i Trøndelagsregionene i forhold til hvor mange bedriftene sysselsetter
per 3. Kvartal 2008. Kilde: SSB.
Økt sysselsetting i Trøndelag i 2007
den samlede sysselsettingen i Trøndelag økte med 8 000 personer i 2007.
Samlet sett var det om lag 213 000 sysselsatte i nord- og Sør-Trøndelag
ved årsskiftet 2007/2008. Veksten i sysselsetting var relativt sett størst i nord-
Trøndelag i 2007, hvor den også var høyere enn på landsbasis. I nord-Trøndelag
var den på 4,6 prosent, i Sør-Trøndelag på 3,8 prosent og for landet samlet
sett på 4 prosent. Ved utgangen av 2007 jobbet 35 prosent av de sysselsatte
i Trøndelag innen tjenesteytende næringer, 20 prosent med helse- og sosialtjenester
og 19 prosent i sekundærnæringene.
Kunnskapsintensive næringer sysselsetter stadig
flere i Trøndelag
en kunnskapsøkonomi kjennetegnes av innbyggere med høy utdanning,
kontinuerlig læring gjennom livet og gode muligheter for deling og spredning av
kunnskap. Alle næringer er i større eller mindre grad basert på kunnskap der
medarbeiderne spiller en viktig rolle. SSBs definisjon av kunnskapsintensive
næringer inkluderer følgende næringsgrupper:
• Post- og telekommunikasjoner
• Finansiell tjenesteyting og forsikring
• databehandlingsvirksomhet
• Forskning og utviklingsarbeid
• Annen forretningsmessig tjenesteyting (f.eks konsulent- og rådgivningstjenester
innenfor jus, revisjon, arkitektur, bedriftsrådgivning etc.)
det er knyttet stor interesse til utviklingen i kunnskapsintensive næringer, fordi
man antar at jo større andel av regionens sysselsatte som jobber i kunnskapsintensive
næringer, jo større er potensialet for verdiskaping i regionen. det er
derfor interessant å se på utviklingen innen kunnskapsintensive næringer både
for fylkene og i Trøndelagsregionene.
Andel sysselsatte
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5 %
0 %
Oslo
Akershus
Sør-Trøndelag
Norge
Hordaland
2006 2007
Rogaland
Vest-Agder
Buskerud
Vestfold
Telemark
Figur 3. Andel sysselsatte i kunnskapsintensive næringer (jmf. SSBs definisjon over) av
totalt ansatt sysselsatte ved utgangen av 2006 og 2007, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB
I flere fylker er andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer i forhold til
total sysselsetting på samme nivå som i nord-Trøndelag. dette er fylker uten
større byer, og det nivået disse fylkene ligger på kan blant annet forklares
ved at de større byene ofte er sentre for innovasjon og kunnskapsutvikling.
Mulighetene for utveksling og utvikling av kunnskap er større der, fordi tilgangen
på nettverk og møtesteder er bedre. Sør-Trøndelag ligger på en tredjeplass på
landsbasis i 2007, og er det fylket som har hatt den største veksten fra 2006 til
2007. økningen var på over en prosent, og ved utgangen av 2007 var nesten
15 prosent av arbeidsstokken sysselsatt innen kunnskapsintensive næringer.
en del av forklaringen på de store forskjellene mellom fylkene kan også være at
Aust-Agder
Østfold
Troms
Hedmark
Møre og Romsdal
Oppland
Nordland
Finnmark
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
en del næringer med et betydelig kunnskapsinnhold faller utenfor SSBs definisjon
av kunnskapsintensive næringer. I nord-Trøndelag finner vi for eksempel et
høyt kunnskapsnivå innen deler av primærnæringene, men det gir ikke utslag
på statistikk som viser omfanget av kunnskapsintensive næringer i fylket.
Fra 2006 til 2007 har det også vært en økning i andelen sysselsatte i kunn-
skapsintensive næringer i nord-Trøndelag. Samtidig har det vært en økning
i det totale tallet på sysselsatte i begge fylkene. likevel er den økningen vi ser
i andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer forholdsvis større enn den
generelle økningen i sysselsetting i fylkene. Ved utgangen av 2007 var derfor en
større andel av arbeidsstokken i begge fylkene sysselsatt i kunnskapsintensive
næringer enn ved utgangen av 2006.
de siste årene har andelen sysselsatte innen kunnskapsintensive næringer vært
relativt stabil i Trøndelagsregionene, men fra 2006 til 2007 har det vært en
betydelig vekst i alle regionene med unntak av Innlandet. den største økningen
har vært i Frostating på 11 prosent i løpet av året. Frostating hadde ved utgangen
av 2007 om lag 2 800 personer sysselsatt i kunnskapsintensive næringer.
Totalt var det 40 000 sysselsatte i Frostating i 2007. Både Kysten-Fosen og
Trondheimsregionen har hatt en økning på om lag 10 prosent i perioden,
og namdalen en økning på 6 prosent. I Innlandet har tallet på sysselsatte
i kunnskapsintensive næringer vært uforandret det siste året.
Nedgang i nyetableringer
I 2007 ble det etablert 49 000 foretak i norge, noe som er en nedgang på om
lag 2 000 fra året før. Av alle foretakene som ble etablert i 2007, var det kun
et fåtall som hadde sysselsatte. På landsbasis hadde 8 prosent av nyetablerte
foretak sysselsatte, og tallene for Trøndelag ligger på samme nivået.
Både for norge samlet sett og i de fleste fylker har det i 2007 blitt etablert
færre bedrifter, også sett i forhold til folketallet, enn hva som var tilfellet
i 2006. reduksjonen i nyetablerte foretak kan skyldes at arbeidsmarkedet har
vært svært godt, og at en lavere vekst i økonomien gjør at færre våger å starte
egen bedrift. I Sør-Trøndelag har det vært en nedgang i antallet nyetableringer
i forhold til folketallet fra 2006 til 2007, mens andelen i nord-Trøndelag
er uforandret. Statistikken viser at det er en sammenheng mellom hvilke
fylker som har de største byene og den høyeste etableringstakten i landet.
I fylkene med de største byene etableres det flere nye foretak sett i forhold til
innbyggertallet enn i de andre fylkene.
På landsbasis var 60 prosent av nyetablerte foretak innenfor tjenesteytende
næringer i 2007, 17 prosent innen sekundærnæringene og 12 prosent innen
sosial og personlig tjenesteyting.
Samlet sett gjenspeilte de nyetablerte foretakene i Trøndelag i all hovedsak
de nasjonale trendene i 2007. nesten 60 prosent av alle nyetableringene i
2007 var innenfor tjenesteytende næringer. I Sør-Trøndelag ble det etablert
1634 nye foretak innen tjenesteytende næringer og i nord-Trøndelag 526.
Av alle nyetableringene i Trøndelag i 2007, var om lag 15 prosent i sekundærnæringene.
I Sør-Trøndelag var 14 prosent og i nord-Trøndelag 12 prosent
av etableringene innenfor andre sosiale og personlig tjenester. I denne kategorien
inngår blant annet fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport.
Sett i forhold til innbyggertallet i Trøndelagsregionene, er det i Trondheims-
regionen det etablerers flest nye foretak. Sammenligner man de andre regionene
er antallet forholdsvis likt. det som skiller 2007 fra de foregående årene, er at det
har vært en nedgang det siste året i de to mest folkerike Trøndelagsregionene,
Frostating og Trondheimsregionen. I Innlandet, Kysten-Fosen og namdalen
var det derimot en økning i antall nyetablerte foretak sett i forhold til
innbyggertallet fra 2006 til 2007.
nettotilveksten i antall foretak på landsbasis var spesielt stor i 2006
sammenlignet med de to foregående årene. Sør-Trøndelag har hatt en økende
nettotilvekst de siste tre årene. nord-Trøndelag hadde en liten nedgang
i 2005, men hadde i 2006 en positiv tilvekst sett i forhold til folketallet.
gitt den generelle nedgangen i antall nyetableringer i 2007 kan man forvente
en tilsvarende reduksjon i nettotilveksten per 1000 innbyggere, men disse
tallene for 2007 er dessverre ikke mulig å beregne nå fordi tall for opphørte
foretak i 2007 ikke er tilgjengelig enda.
28 29
Nyetablerte foretak per 1000 innbyggere
Nyetablerte foretak per 1000 innbyggere
25
20
15
10
5
0
14
12
10
8
6
4
2
0
Oslo
Vest-Agder
2005 2006 2007
Trondheimsregionen
Akershus
Buskerud
Hordaland
Rogaland
Namdalen
2005 2006 2007
Vestfold
Sør-Trøndelag
Norge
Telemark
Figur 4. Antall nyetablerte foretak med unntak av offentlig forvaltning og primærnæringene per
1000 innbygger for årene 2005-2007, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB.
Figur 5. Antall nyetablerte foretak, med unntak av offentlig forvaltning og primærnæringene,
per 1000 innbyggere i Trøndelagsregionene. Kilde: SSB.
Kysten-Fosen
Østfold
Aust-Agder
Møre og Romsdal
Troms
Innlandet
Finnmark
Oppland
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Frostating
Hedmark
Nordland

30
Næringsutvikling Kompetanse og innovasjon
Nettotilvekst foretak per 1000 innbyggere
5
4
3
2
1
0
-1
Oslo
Vest-Agder -
Rogaland
Hordaland
Sør-Trøndelag
Norge
1987 1997 2007
Sogn og Fjordane
Vestfold
Østfold
Figur 6. nettotilvekst foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene,
per 1000 innbyggere for årene 2004–2006, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB.
Akershus
37 prosent av nyetableringene i norge i 2001 var fortsatt i drift i 2005.
disse foretakene hadde tredoblet sysselsettingen fra 2001 til 2005 tilsvarende
en vekst på 33 051 personer. Overlevelsesgraden var størst innen næringene
kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet, med henholdsvis
51 og 46 prosent.
Vil eksportveksten i Trøndelag fra 1 . halvår 2008
vedvare?
I perioden 2005–2007 økte den samlede eksporten fra norge betydelig – også
når vi holder olje- og gassektoren utenfor. Veksten i eksportinntekter fra varer
med unntak av skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensat økte med
33 prosent i løpet av disse tre årene. Hordaland er det fylket med størst eksport.
Sør-Trøndelags eksport er omtrent på samme nivå som eksporten fra Oslo
og Akershus. nord-Trøndelag eksporterer omtrent like mye som Hedmark,
Oppland og Troms.
I Sør-Trøndelag var veksten i eksport på 64 prosent fra 2005–2007, mens
det i nord-Trøndelag var en nedgang på 5 prosent i samlede eksportinntekter.
det har vært en nedgang i eksport av bearbeidede produkter fra nord-Trøndelag,
samtidig som det har vært en økning i eksport av fisk. denne økningen har
likevel ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for den nedgangen det har vært
i eksportinntekter tilknyttet bearbeidede produkter.
Buskerud
Aust-Agder -
Hedmark
Finnmark
Nord-Trøndelag
Møre og Romsdal
Troms
Nordland
Telemark
Oppland
Eksport av varer i milliarder kroner
60
50
40
30
20
10
0
Hordaland
Vest-Agder
Rogaland
Møre og Romsdal
Vestfold
Telemark
Nordland
Østfold
Buskerud
1987 1997 2007
Figur 7: eksport av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater per
fylke for årene 2005–2007 i milliarder kroner. Kilde: SSB.
Eksport 1. halvår 2008 i milliarder kroner
35
30
25
20
15
10
5
0
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Møre og Romsdal
Vestfold
Telemark
Nordland
Østfold
Buskerud
I første halvår 2008 var det, sammenlignet med samme periode i 2007, en
vekst i samlet eksport av varer utenom oljeplattformer, råolje, naturgass og
kondensater fra norge på om lag 7 prosent. I samme periode var veksten
i eksport fra nord-Trøndelag på 22 prosent, og i Sør-Trøndelag 21 prosent.
I både nord- og Sør-Trøndelag står bearbeidede varer for de største eksportinntektene.
I tillegg har begge fylkene en del eksport av fisk. I nord-Trøndelag
utgjør eksport av fisk den samlede eksporten av matvarer og drikkevarer
på fra fylket på 435 mill. kroner. I Sør-Trøndelag er det i tillegg til eksport
av fisk på 1 673 mill. kroner, en eksport av andre mat- og drikkevarer på
46 mill. kroner i første halvår 2008.
Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane
Matvarer og drikkevarer Råvarer Brenselsstoffer Bearbeidede varer
Figur 8: eksport av varer utenom oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater fordelt på
varesektor og fylke for 1. halvår 2008 i milliarder kroner. Kilde: SSB.
Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Akershus
Akershus
Oslo
Oslo
Oppland
Oppland
Hedmark
Hedmark
Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Troms
Troms
Aust-Agder
Aust-Agder
Finnmark
Finnmark
Høgskole i medvind
Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er lagt ned .
Likevel har skolen en økning i studenttallet på 16,8 prosent siden 2001 – mot et
landsgjennomsnitt på åtte prosent . – Kvalitetsstudier gjør at studenter ikke
nødvendigvis trekkes til bykjernen, mener rektor Knut Arne Hovdal ved HiNT .
– HinT har bygd opp et godt renommé over tid, og det ligger mye målbevisst
arbeid bak de fagretningene vi har i dag. I tillegg har et høyt nivå innen forskningskompetanse,
noe som igjen gir utslag i utdanningstilbudet, sier Hovdal.
40 prosent av de ansatte ved HinT har «førstekompetanse», det vil si
kompetanse utover lektornivå. det er veldig høyt i forhold til høgskolene
i resten av landet.
Eneste i Europa
– Vi bruker å si at vi er en lang høgskole, humrer rektoren, og begrunner dette
med at HinT har fire avdelinger jevnt fordelt i Stjørdal, levanger, Steinkjer og
namsos. noen av studietilbudene ved høgskolen er ganske unike. I Stjørdal for
eksempel ligger avdeling for trafikklærerutdanning. den er den eneste i europa
på dette nivået, og har i tillegg til egen forskning koblinger til nTnU/Sintef og
deres forskning på trafikksikkerhet.
– Et samfunnsansvar
nettopp samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner er noe også HinT ser
nytten av.
– Vi er veldig opptatt av dette, og har samarbeid gående med både Høgskolen
i Sør-Trøndelag og nTnU i Trondheim. det er et faktum at det er kamp om
studentene, men det går an å ha to tanker i hodet på en gang. det er viktig for
oss å ha gode relasjoner til omgivelsene generelt, sier Hovdal, og understreker
at de kompetanseutfordringene samfunnet har i framtiden, krever tett og godt
samarbeid med samfunns- og næringsliv.
Søker kvalitet
en annen viktig faktor for HinT er at høgskolen klarer å lokke studentene til sine
studier, tross konkurranse med de store byene og tilbudene der.
Høy trivsel ved campus Steinkjer . Attraktive studier gjør HiNT til en vinner i kampen om studentene .
Tekst: Bjørn Marius Narjord og foto: HiNT
Knut Hovdal
– Igjen er det attraktive studier som frister. dette fører til at vi får gode kandidater
til høgskolen vår, og akkurat dette er en viktig grunn til at nivået er så høyt som
det er ved HinT, mener Hovdal.
– Studentene søker kvalitet når de velger studier, og alle trekker ikke nødvendigvis
til bykjernene. Faglærerutdanning i musikk, masterstudiet i Kunnskaps- og
innovasjonsledelse og Husdyrsstudiet er eksempler på populære studier som
trekker mange gode søker fra hele norge, fortsetter han.
Hovdal forteller at HinT har kuttet ned i antall studietilbud, hele åtte fra i fjor,
og dette frigjør dermed ressurser til de gjenværene studiene.
– da får vi mer kvalitet i det vi gjør.
Mye tyder på at han har rett i akkurat det.
FAKTA
• ca 400 årsverk
• 4000 studentårsverk
• Over 40 tilsatte med doktorgrad
• ca 40 prosent av faglige ansatte med første kompetanse
• Fire studiesteder, fem avdelinger
• ca 700 uteksaminerte kandidater årlig
• 380 millioner kroner i totalbudsjett
• 340 millioner i bevilgning fra Departementet
• 13 bachelorgrads-/profesjons-/kandidatstudier
• I tillegg: Årsstudier, videreutdanninger og kurs
• Fire mastergradsstudier
31

32
Kompetanse og innovasjon
Utdanningsnivået i befolkningen sier noe om hvilken type arbeidskraft som er tilgjengelig for næringslivet og hvilken
arbeidskraft næringslivet faktisk etterspør . Andel av befolkningen med høyere utdannelse har økt mer i Trøndelag
de siste 20 årene enn landsgjennomsnittet . Sør-Trøndelag har en forholdsvis høy andel som har lengre enn fire års
høyere utdannelse .
de fleste av indikatorene som gjennomgås i dette kapittelet viser små endringer
fra ett år til et annet. Vi har derfor sett på noen av dem i et litt lengre perspektiv
for å få fram utviklingen over tid. I tillegg gjennomgår vi noen indikatorer som vi
ikke tidligere har analysert for Trøndelag for å få et enda bedre bilde av hvordan
kompetansen i befolkningen har utviklet seg, og hvor utviklingsorientert og
innovativt næringslivet er.
Utdanningsinstitusjonene i begge fylkene er viktige for forskning og utvikling,
for innbyggerne og for næringslivet. Høgskolen i nord-Trøndelag har økt antallet
studenter betydelig mer enn den generelle økningen i studentkullene fra 2001.
nTnUs økning har vært på linje med den generelle økningen i antall studenter,
mens Høgskolen i Sør-Trøndelag har hatt en mindre økning. Fra 2006 til 2007
var det en nedgang i antallet studenter både nasjonalt og i Trøndelag.
næringslivets FoU-innsats utgjør halvparten av FoU-innsatsen i landet, og
næringslivets FoU-innsats er derfor av stor betydning for hvor mye forskning
og utvikling som foregår i fylket. næringslivet i Sør-Trøndelag har flere
FoU-årsverk enn landsgjennomsnittet, mens næringslivet i nord-Trøndelag har
en del mindre. de regionale forskjellene er store mellom Trøndelagsregionene.
næringslivet i Trondheim har flest FoU-årsverk i forhold til innbyggertallet. På
en andreplass finner vi Frøya og Hitra.
Ulike offentlige FoU-ordninger kan si noe om hvor mange innovative prosjekter
som er i et fylke. I Innovasjon norges ordning «forsknings- og utviklingskontrakter»
konkurrerer de beste prosjektene om nasjonale midler. Prosjekter
i Sør-Trøndelag fikk god uttelling til forsknings- og utviklingskontrakter i fjor
sett i forhold til innbyggertallet. nord-Trøndelag fikk noe mindre, men helt
i samsvar med landsgjennomsnittet.
SkatteFUnn-ordningen er rettighetsbasert, og kan derfor gi indikasjoner på hvor
stor FoU-aktiviteten er i ett fylke. I forhold til innbyggertallet kom Sør-Trøndelag
i 2007 på en andreplass, mens nord-Trøndelag lå noe under landsgjennomsnittet.
Antallet patentsøknader er også en indikator som sier noe om hvor stor den
innovative aktiviteten er. I forhold til innbyggertallet ligger Sør-Trøndelag på
landsgjennomsnittet og nord-Trøndelag noe lavere. Men gitt sammensetningen
av næringslivet i Sør-Trøndelag og FoU-miljøet tilknyttet nTnU, burde man kunne
forvente enda høyere utslag på disse indikatorene.
Flere har høyere utdannelse, men studentkullene går ned
Utdanningsnivået i befolkningen har betydning for en regions forutsetninger
for økonomisk vekst. I en stadig sterkere global konkurranse er de ansatte
det viktigste konkurransefortrinnet for mange norske bedrifter. de ansatte er
en viktig innsatsfaktor i produksjonsprosessen, og utdannet arbeidskraft er
en nøkkel til teknologiske framskritt gjennom utvikling av ny kunnskap om
produkter og prosesser. en høyt utdannet arbeidsstyrke lærer seg raskere
nye ferdigheter og kunnskaper, og vil derfor være mer omstillingsdyktige enn
arbeidstakere med lavere utdannelse.
I 2007 hadde 29 prosent i aldersgruppen 20-66 år i norge utdannelse på
universitets- og høyskolenivå. Utdannelsen til 7 prosent av disse var over fire år.
det er et gjennomgående trekk at andelen med utdannelse på universitets- og
høyskolenivå er høyest i fylker med universiteter og større byer. I Sør-Trøndelag
hadde 32 prosent og i nord-Trøndelag 25 prosent av aldersgruppen 20-66
år utdannelse på universitets- og høyskolenivå i 2007. Andelen med mer enn
fire års høyere utdannelse var 8,6 prosent i Sør-Trøndelag og 3,8 prosent i
nord-Trøndelag. det er derimot lite som skiller fylkene når det gjelder andel
av befolkningen med inntil fire års høyere utdannelse.
Andel med høyere utdanning
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5 %
0 %
Oslo
Akershus
Sør-Trøndelag
Hordaland
Norge
Troms
Rogaland
Universitets- og høyskolenivå kort
Vestfold
Vest-Agder
Ser vi på utviklingen i utdanningsnivået de siste tiårene har det, slik vi kan
forvente, vært en betydelig økning i alle fylkene. økningen i andelen med høyere
utdanning var større i perioden 1987-1997 enn hva som har vært tilfellet de
siste ti årene. Sør-Trøndelag var i 1987 på samme nivå som gjennomsnittet for
landet. økningen i fylket har etter dette vært en del større enn gjennomsnittet
for landet. Også nord-Trøndelag har hatt en større prosentvis økning enn de
fleste av fylkene som i 1987 hadde om lag tilsvarende andel med høyere
utdannelse. nord-Trøndelags økning på 12 prosent fra 1987 til 2007 har vært
like stor som økningen nasjonalt i perioden.
Aust-Agder
Sogn og Fjordane
Buskerud
Finnmark
Nord-Trøndelag
Universitets- og høyskolenivå lang
Figur 1. Andel av befolkningen mellom 20 og 66 år med fullført utdanning på universitets- eller
høyskolenivå i 2007, fordelt etter fylke og utdanningsnivå. Universitets- og høyskolenivå kort
omfatter utdanning inntil fire år. Universitets- og høyskolenivå lang omfatter utdanning på
mer enn fire år. Kilde: SSB.
Andel med høyere utdanning
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5 %
0 %
Oslo
Akershus
Sør-Trøndelag
Hordaland
Norge
Troms
Rogaland
Vestfold
1987 1997 2007
Vest-Agder
Aust-Agder
Figur 2. Andel av befolkningen i aldersgruppen 20 til 66 år med fullført høyere utdanning på
universitets- og høyskolenivå i 1987, 1997 og 2007 fordelt på fylke og nasjonalt. Kilde: SSB.
Sogn og Fjordane
Buskerud
Finnmark
Nord-Trøndelag
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
Nordland
Nordland
Telemark
Telemark
Oppland
Oppland
Hedmark
Hedmark
Østfold
Østfold
dersom vi ser på utviklingen i antallet studenter i de ulike fylkene i forhold til
befolkningen i fylkene, er det en liten nedgang for landet samlet sett. I Sør-
Trøndelag var det 106 studenter pr. 1000 innbyggere i 2005, mens dette var
redusert til 99 i 2007. I nord-Trøndelag gikk det i samme periode fra å være
35 studenter pr. 1000 innbyggere til å bli 36. Av fylkene uten universitet er
nord-Trøndelag det fylket som har den høyeste andelen studenter i forhold
til innbyggertallet. nord-Trøndelag har for eksempel betydelig høyere andel
studenter enn universitetsfylket rogaland.
Antall studenter per 1000 innbyggere
140
120
100
80
60
40
20
Oslo
Sør-Trøndelag
På landsbasis har det vært en nedgang i antall studenter på ca 1,5 prosent fra
2006 til 2007. Trøndelag følger i stor grad utviklingen i resten av landet i forhold
til antallet studenter. Fra 2006 til 2007 hadde alle de tre utdanningsinstitusjonene
i Trøndelag nedgang i studenttallet.
Ser vi på utviklingen fra 2001 har nTnU hatt en økning i studenttallet på 7,7
prosent, Høgskolen i Sør-Trøndelag har hatt en nedgang på ca. en halv prosent,
mens høgskolen i nord-Trøndelag har hatt en økning på hele 16,8 prosent.
Høgskolen i nord-Trøndelag har i løpet av disse årene klart å øke antallet
studenter betydelig mer enn den generelle økningen i studentkullene.
det samlede studenttallet på landsbasis har økt med 8 prosent i løpet av
disse årene.
Hordaland
Troms
Norge
Vest-Agder
2005 2006 2007
Nord-Trøndelag
Telemark
Oppland
Hedmark
Figur 3. Antall universitets- og høyskolestudenter etter studiefylke i perioden 2005–2007, per
1000 innbyggere i det aktuelle fylket. Kilde: SSB.
Antall studenter
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
de offentlige utdanningsinstitusjonene er i ulik grad avhengig av direkte overfø-
ringer fra staten. For Høgskolen i Sør-Trøndelag utgjør overføringer fra staten en
større andel av driftsinntektene enn for nTnU og Høgskolen i nord-Trøndelag,
Nordland
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU
Figur 4. Utviklingen i studenttallet ved høgskolene i nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og ved nTnU
i perioden 2001–2007. Kilde: SSB.
Finnmark
Rogaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Aust-Agder
Vestfold
Østfold
Buskerud
Akershus
men de siste årene har andelen for begge høyskolene økt litt. For begge
høyskolene utgjør inntekter fra norges forskningsråd under en prosent, mens
dette er en betydelig inntektskilde for nTnU.
Næringslivets FoU-innsats gir vekst og arbeidsplasser
Totalt ble det utført forskning og utvikling for 32,8 milliarder kroner i norge
i 2006. Bedrifter med over 5 ansatte utfører halvparten av dette, mens FoU
i universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter utgjør den andre halvparten.
Samlet FoU utgjør 1,52 prosent av bruttonasjonalproduktet (BnP) for 2006,
det samme som i 2005. dette er klart lavere enn for 2004 og 2003, noe som
i stor grad skyldes en sterk økning i BnP 1 .
næringslivets forsknings- og utviklingsaktivitet er svært viktig for utviklingen
av ny kunnskap, nye produkter og tjenester. Industrien er fortsatt den største
FoU-aktøren, og stod for 49,0 prosent av de totale FoU-utgiftene i 2006.
Tjenestenæringene sto for 41,8 prosent. Industriens FoU-kostnader økte med
700 millioner, eller 10,5 prosent, sammenliknet med 2005. Tjenestenæringenes
FoU-utgifter økte med 800 millioner, eller 14,8 prosent. de siste årene har det
vært tjenestenæringene som har bidratt mest til økningen i FoU-aktiviteten.
Tjenestenæringens FoU-utgifter økte med 31,8 prosent over toårsperioden
2004–2006, mens økningen i industrien bare var 9,4 prosent 2 . en stor andel av
næringslivets driftsutgifter til FoU er knyttet til IKT. For tjenesteytende næringer
med minst 20 sysselsatte var 71,3 prosent av disse utgiftene IKT-relatert, mens
andelen for industrien var 19,9 prosent. I 2006 brukte næringslivet nesten
2,1 milliarder kroner på FoU på energi- og miljøteknologi 3 .
næringslivets FoU-aktivitet varierer i stor grad mellom fylkene. gjennomsnittet på
landsbasis er 3 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere. Sør-Trøndelag
ligger noe over snittet med 4,3 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere,
mens nord-Trøndelag har 1,1 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere.
Sør-Trøndelag er på en tredjeplass på landsbasis i forhold til FoU-årsverk
i næringslivet sett i forhold til innbyggertallet. nord-Trøndelag ligger i lavt på
denne statistikken. Sammensetningen av næringslivet i fylket, både i forhold til
hvilke næringer som dominerer og størrelsen på bedriftene, kan være forklaringer
på dette. FoU-innsatsen til næringslivet øker generelt i forhold til størrelsen på
virksomheten og graden av kompleksitet i produktene og tjenestene som leveres.
Samtidig kan det for eksempel gjerne ligge FoU-aktivitet til grunn for suksessen
til småskala primærprodusenter, men dette vil ikke bli synliggjort i denne typen
statistikk. likevel kan det gjerne være formålstjenlig med en bevissthet i fylket
på å tiltrekke bedrifter og næringer som investerer i FoU.
FoU-årsverk i næringslivet per 1000 innbyggere
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Oslo
Buskerud
Sør-Trøndelag
Akershus
Vestfold
Norge
Rogaland
Hordaland
Oppland
Møre og Romsdal
Figur 5. FoU-årsverk i bedrifter med over 10 sysselsatte (10+) pr. 1000 innbyggere fordelt på fylke
i 2006. Kilde: nIFU/STeP/SSB.
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Østfold
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Hedmark
Finnmark
1 Kilde: SSB
2 Kilde: SSB
3 Kilde: SSB
33

Kompetanse og innovasjon
I Sør-Trøndelag utførte bedrifter med minst 10 sysselsatte i 2006 FoU-aktiviteter
for 1,25 milliarder kroner. Tallet for nord-Trøndelag var 138 mill. kroner.
det er forholdsvis store forskjeller i antall FoU-årsverk i næringslivet mellom
Trøndelagsregionene. Trondheimsregionen er, ikke overraskende, den
regionen med flest FoU-årsverk. noen av de andre plasseringene er kanskje
mer overraskende dersom man sammenligner med hvilke områder som har
størst offentlig FoU-virksomhet. dette viser at næringslivet utfører FoU-aktivitet
der de er lokalisert, selv om dette ikke er i nærheten av et universitets- eller
høyskolemiljø. Bedriftenes FoU-innsats gir attraktive stillinger for høyt utdannet
arbeidskraft utenfor byene.
FoU-årsverk i næringslivet per 1000 innbyggere
6
5
4
3
2
1
0
4 Oversikt over økonomiske regioner (SSB)
1: Trondheim, Rissa, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun,
Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal .
2: Frøya og Hitra .
3: Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen .
4: Oppdal og Rennebu .
5: Orkdal, Hemne, Snillfjord, Agdenes og Meldal .
6: Røros og Holtålen .
7: Steinkjer, Leksvik, Mosvik, Verran, Namdalseid, Inderøy og Snåsa .
8: Namsos, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger .
9: Stjørdal og Meråker .
10: Levanger, Verdal og Frosta .
11: Grong, Lierne, Røyrvik og Namskogen .
12 – Ytre Namdal: Vikna, Nærøy og Leka .
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Figur 6. FoU-årsverk i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte per 1000
innbyggere fordelt på økonomiske regioner4 i Trøndelag. Kilde: nIFU/STeP/SSB.
Fordeler man næringslivets FoU-utgifter på antallet sysselsatte framgår det at
Sør-Trøndelag ligger en del over landsgjennomsnittet, mens nord-Trøndelag
ligger noe under. I Sør-Trøndelag brukte bedriftene med minst 10 sysselsatte
i 2006 i gjennomsnitt 35 000 kroner pr. ansatt på FoU. I nord-Trøndelag var
det tilsvarende tallet 11 000 kroner. dette gjenspeiler nok i stor grad hvilken
type næringsliv som finnes i de to fylkene, og hvilke deler av næringslivet som
bruker mest ressurser på FoU-aktiviteter.
På landsbasis var det en økning i næringslivets FoU-utgifter på tre prosent
fra 2005 til 2007. det er imidlertid store forskjeller i utviklingen i de ulike
fylkene. Både nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har hatt en langt større vekst
en landsgjennomsnittet i samme periode, med en vekst på henholdsvis
23 prosent og 14 prosent.
FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
Buskerud
Oslo
Sør-Trøndelag
Akershus
Vestfold
Oppland
Telemark
Rogaland
2004 2005 2006
Figur 7. FoU per sysselsatt i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte.
Kilde: nIFU/STeP.
FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Figur 8. FoU per sysselsatt i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte.
Kilde: nIFU/STeP.
Hordaland
Innovasjon Norge gir støtte til prosjekter i alle
Trøndelags-kommunene i 2007
Innovasjon norge er en offentlig aktør som skal fremme bedrifts- og samfunns
økonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og
regioners næringsmessige muligheter. Innovasjon norge bidrar med finansiering
av bedrifter og prosjekter, rådgivning med særlig vekt på innovasjon og internasjonalisering,
kompetansetilbud, nettverksbygging samt eksponering av norge
og norsk næringsliv. I 2007 formidlet Innovasjon norge om lag 4,7 milliarder
kroner i lån og tilskudd samt gjennom ulike nettverks- og kompetansetiltak.
Av disse midlene gikk seks prosent eller 284 mill. kroner til bedrifter og prosjekter
i nord-Trøndelag. For første gang på mange år ble det tildelt midler til prosjekter
i alle kommunene i nord-Trøndelag. de næringene i fylket som fikk størst
andel av tilsagnene i 2007 var jord- og skogbruk, industri, forretningsmessig
tjenesteyting og marin næring.
I 2007 ble sju prosent eller 324 mill. kroner av Innovasjon norges midler tildelt
bedrifter og prosjekter i Sør-Trøndelag. Innovasjon norges arbeid i fylket retter
seg blant annet inn mot jord- og skogbruk, marin næring, industri, reiseliv og
teknologibedrifter.
Aust-Agder
Vest-Agder
Østfold
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Hedmark
Sør-Trøndelag
Finnmark
Norge
Krevende kunder gir gode resultater
Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) skal fremme nye produkter,
tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Slike kontrakter inngås mellom
en eller flere krevende kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter
og en eller flere leverandørbedrifter.
Målet er å bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til
internasjonal markedssuksess. Innovasjon norges totale bevilgning til slike
kontrakter var i 2007 på 250 mill. kroner. I 2007 ble det i Sør-Trøndelag bevilget
24,3 mill. kroner til kontrakter med privat kundebedrift, og 1,3 mill. kroner til
kontrakter med offentlig kundebedrift. I nord-Trøndelag var beløpene 4,9 mill.
kroner til kontrakter med privat kundebedrift, og 1,8 mill. kroner til kontrakter
med offentlig kundebedrift. I forhold til innbyggertallet er Sør-Trøndelag det fylket
med nest størst bevilgninger til FoU-kontrakter i 2007. Bevilgningene til slike
kontrakter var størst til Oslo sett i forhold til innbyggertallet. I nord-Trøndelag
var bevilgningen i samsvar med landsgjennomsnittet.
en evaluering av ordningen i 2006 viser at 44 prosent av prosjektene som har
fått støtte er blitt kommersielle suksesser.
Nedgang i SkatteFUNN
SkatteFUnn ble opprettet i 2002 som et tiltak for å øke næringslivets forsknings-
og utviklingsinnsats. Ordningen er rettighetsbasert, og alle prosjekter
som tilfredsstiller lov og forskrift, har rett til skattefradrag på inntil 20 prosent
av kostnader til FoU-prosjekter etter nærmere fastsatte regler. SkatteFUnn
skal bidra til at gode næringslivsideer realiseres og materialiseres i verdier.
SSB i samarbeid med nordlandsforskning sluttførte i 2008 en evaluering av
ordningen som inkluderte bedriftene som hadde fått skattefradrag i perioden
2002–2006. resultatene viser at ordningen virker mobiliserende på næringslivet,
og at den oppfattes som enkel og forutsigbar. SkatteFUnn bidrar til mer FoU
i næringslivet, og synes å være mest positiv for de minste bedriftene og de
som i utgangspunktet driver lite FoU. SkatteFUnn bidrar til økt fokus på FoU
i næringslivet, og tettere koblinger til andre miljøer som universiteter, høyskoler,
kunder og leverandører. det ser ut til at ordningen i liten grad påvirker FoUinstitusjonenes
strategier.
Antallet søknader har gått ned hvert år siden 2004. nedgangen har flere
årsaker, og skyldes blant annet at ordningen er blitt lagt om slik at den er
mindre gunstig nå enn de første årene etter at den ble innført. I tillegg har den
økende aktiviteten i næringslivet de senere årene ført til at bedriftene har lite
personellressurser til å sette inn i dedikert FoU-arbeid.
noe av nedgangen kan også skyldes at ordningen de første årene utløste svært
mange prosjekter som bedriftene hadde «på vent».
næringslivet i Oslo og Sør-Trøndelag utløste i 2007 flest SkatteFunn-kroner
per innbygger. nord-Trøndelag lå i 2006 på en niendeplass, og har beholdt
denne plasseringen i 2007. Ser vi på sammensetningen av næringslivet
i Sør-Trøndelag med mye kunnskapsintensive næringer, er ikke uttellingen
i SkatteFUnn-ordningen så imponerende.
I nord-Trøndelag var det i 2007 prosjekter innen bransjen kjemikalier som
fikk innvilget mest SkatteFUnn-midler med et budsjettert skattefradrag på
6,3 mill. kroner. På de påfølgende plassene kom fiske, fangst og fiskeoppdrett,
maskiner og næringsmidler. I Sør-Trøndelag mottok i 2007 IKT prosjekter
32,4 mill. kroner i skattefradrag, tett etterfulgt av annen forretningsmessig
tjenesteyting. Fiske, fangst og fiskeoppdrett og maskiner mottok også mye
SkatteFUnn-midler i Sør-Trøndelag.
Potensial for flere patenter
Patentering er en utbredt måte å beskytte investeringer i nye produkter og
prosesser, og kan slik gi en indikasjon på omfanget av innovasjon. det som
patenteres inneholder en vesentlig grad av oppfinnsomhet, teknisk nyhet og
økonomisk potensial. Samtidig er det slik at nyvinninger i tjenestesektoren
ofte ikke er patenterbare, og innovative løsninger i denne sektoren kan derfor
vanskelig telles på denne måten.
Andelen patentsøknader fra norske søkere har vært stabil de tre siste årene.
I 2007 var det 1275 norske patentsøkere. Fra Sør-Trøndelag ble det i 2007
søkt om 72 patenter, og fra nord-Trøndelag ble det søkt om 13 patenter.
For begge fylkene er dette en nedgang fra 2006 hvor det fra Sør-Trøndelag ble
søkt om 78 patenter og fra nord-Trøndelag om 21 patenter.
Ser vi på antallet patentsøknader i forhold til folketallet, ligger Sør-Trøndelag
på nivå med landsgjennomsnittet, mens nord-Trøndelag ligger noe lavere. gitt
næringslivets sammensetning i Sør-Trøndelag og den betydelige FoU-aktiviteten
som foregår i fylket, er det nærliggende å anta at det er et potensial for flere
patentsøknader fra Sør-Trøndelag. Patentering er i stor grad et spørsmål om
bevissthet, og trolig vil en økt bevissthet rundt gevinstene fra patentering også
kunne øke andelen patentsøknader fra aktører innen flere næringer, også
i nord-Trøndelag. Bruk av patentbeskyttelse stimulerer til videre forskning,
34 teknologisk utvikling og innovasjon, og et patent er et bevis på en bedrifts
Figur 9. Fylkesfordel SkatteFUnn for årene 2005–2007 i kroner per innbygger.
35
SkatteFUNN-kroner per innbygger
700
600
500
400
300
200
100
0
Oslo
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Rogaland
Sogn og Fjordane
Norge
2005 2006 2007
Vestfold
Hordaland
Vest-Agder
Kilde: Forskningsrådet, SkatteFUnns årsmelding 2007 og SSB.
Nord-Trøndelag
Telemark
Aust-Agder
Akershus
Troms
Buskerud
Finnmark
Nordland
Oppland
Østfold
Hedmark
Patentsøknader per 1000 innbyggere
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Oslo
Rogaland
Akershus
Aust-Agder -
Møre og Romsdal
Norge
2005 2006 2007
innovasjon og nytenkning.
Buskerud
Sør-Trøndelag
Hordaland
Figur 10. Innleverte patentsøknader per fylke per 1000 innbyggere i perioden 2005–2007.
Kilde: Patentstyret/SSB.
Vestfold
Vest-Agder -
Telemark
Østfold
Nord-Trøndelag -
Oppland
Sogn og Fjordane
Finnmark
Hedmark
Nordland
Troms

36
Gammelsjæfen synser
Tekst: Knut Røe
-Trøndelag bør bli best i verden
på grønn teknologi
– Før var det mange som oppfattet miljøhensyn som en tung utgiftspost . I dag ser de fleste miljøutfordringene som
en mulighet . Det sier gammelsjæfen på Direktoratet for naturforvaltning, Stein Lier-Hansen, som nå er toppsjef
i Norsk Industri . Han mener Trøndelag må ta posisjonen som verdensledende på utvikling av vindmøller til havs .
Fra utgift til forretningsidé
– Hvordan har industriens miljøholdninger endret seg siden du begynte som
nestleder i Direktoratet for naturforvaltning i 1993?
– Før var det mange som oppfattet miljøhensyn som en tung utgiftspost.
I dag ser de fleste miljøutfordringene som en mulighet. Ta Aker Solutions og
grenland group som jobber internasjonalt med teknologiutvikling. de ser et
stort, økende marked knyttet til miljøvennlige teknologier som blant annet kan
løse problemene med klimagasser. du skal være nokså kortsynt for å ikke se
at det i seg selv er en veldig interessant forretningsidé. et annet tegn i tida er
de grønne teknologinettverkene som er aktive både nasjonalt og internasjonalt
med målsetting om å redusere de globale miljøbelastningene.
»
«Den internasjonale kapitalen vil satse på
grønn teknologi .
Trøndelag må satse nå!
– Hvilke muligheter har Trøndelag for å være med på å utvikle miljøteknologien?
– det er helt avgjørende at Trondheim og Trøndelag deltar, ikke bare for regionen
selv, men for norge. Trondheim er et kraftsentrum for norsk teknologiutvikling.
Om 20–30 år er det de grønne teknologiene verdensmarkedet vil etterspørre
og være villig til å betale for. derfor må Trondheim og Trøndelag satse nå
og ta strategiske grep for å utnytte de resursene man har. Jeg merker jo at
teknologimiljøene allerede har sett denne muligheten. Miljøteknologi er alltid
et tema når jeg møter folk fra Trondheimsmiljøet, og Sintef er langt fremme
internasjonalt når det gjelder å forske på grønne teknologier.
Ta posisjonen som verdensledende
– Hvilken type teknologi mener du Trondheimsmiljøet først og fremst bør satse på?
»
«Trøndelag bør ta posisjonen som verdensledende
på utvikling av vindmøller til havs .
– Ingen tvil: Teknologi som kan rense CO 2 fra røykgasser billigere enn vi kan
i dag. Om ikke lenge må hele verden ta i bruk slike løsninger, hvis vi skal klare
å løse klimautfordringene. Verden vil være avhengig av kull som energikilde
i mange tiår framover. Skal vi greie å kombinere hensynet til det økende energi-
behovet med hensynet til klima, så blir CO 2 -teknologien helt avgjørende.
Her må Trondheim satse på å ligge i front.
»
«Stadig flere ser miljøutfordringene som
en god forretningsidé .
I tillegg bør Trondheimsmiljøet satse tungt på teknologier for fornybar energi.
Trøndelag bør ta posisjonen som verdensledende på utvikling av vindmøller
til havs.
– Hvordan har du selv endret syn på industri og miljø fra 1993 til du i dag sitter
som administrerende direktør i Norsk Industri?
– Før jeg ble statssekretær i Miljøverndepartementet i Stoltenberg 1-regjeringen
i 2000, jobbet jeg mye med biologisk mangfold, rovdyrspørsmål, tradisjonelt
naturvern, naturforvaltning og arealbruk. det er utfordringer som i liten grad
kan løses ved hjelp av teknologi. Som statssekretær kom jeg for alvor i kontakt
med klimautfordringer og forurensning. dermed var jeg over på den typen
miljøkonflikter som kan løses ved hjelp av teknologi. I løpet av de siste 8 årene
er det også blitt mitt eget perspektiv på miljødebatten: la oss utvikle grønne
teknologier!
Kapitalen satset grønt
–Trøndersk næringsliv har mye kompetanse, men mangler risikovillig kapital til
å satse tungt på å utvikle grønn teknologi. Hvor skal pengene komme fra?
– løsningen på kapitalbehovet er å profilere Trondheimsmiljøet høyt som en
medspiller som vil være med på å løse de globale miljøproblemene. da vil
også kapitalen komme. de internasjonale investormiljøene ønsker å satse på
fremtidsrettet teknologi.
Ihuga naturvernere småfryser inni Fjällreven-jakka når de hører den gamle forbundsfellen Stein Lier-Hanssen kreve billig kraft til
norsk industri . At han også er en sterk talsmann for trøndersk storsatsing på grønn teknologi gjør dem kanskje mildere stemt?
FAKTA
Stein Lier-Hansen (53)
Administrerende direktør
i Norsk Industri siden 2006
Direktør i Prosessindustriens
landsforening (PIL) 2002–2006
Statssekretær i Miljøverndepartementet
i Stoltenbergs 1 . regjering 2000–2001
Direktør i Direktoratet for
naturforvaltning 1995–2000,
assisterende direktør
samme sted 1993–1995
Generalsekretær i Norges
Jeger- og Fiskerforbund (1987–93)
37

38
Utsyn
Sorgenfri
– salg og samfunn nedenfra
Jeg er ei uke gammel i denne jobben når jeg skriver
dette. Passe spent, passe stolt og passe ydmyk.
La meg dele noen tanker så langt.
Hvorfra kommer kommunikasjon? den kommer et steds fra, alltid. enhver
henvendelse har en retning, toneleie eller forventning. enten man sier godnatt
til noen, sender mail, eller heier på hjemmelaget. Målgruppebevissthet heter
det, og akkurat de samme mekanismene regjerer når en henvendelse skal
returneres. Hvordan en besvarer kassadamens mekaniske forespørsel om
«pose?», et verbalt slag under beltestedet fra samboeren, eller når en stirrer
stivt i lufta når en passerer tiggere på gata.
What’s in it for me?
Kunnskap omkring målgruppe er fundamentalt i enhver forretning, det være
seg en flyfabrikk eller pizzakjede. Jeg har i fire år undervist ved norges Kreative
Fagskole i studieretningene «Journalistikk», «reklame og Merkevareforståelse»
og «Historiefortelling.» I de fagene er i hvertfall målgruppeforstand pålen en
tvinner arbeidet rundt. På reklamelinjene skjønner de fort et annet elementært
trekk innen kundepsykologi: enhver henvendelse øker sjansen for positiv respons
hvis kunden føler at en får noe igjen. What`s in it for me? det kan for eksempel
være et godt presseprodukt, noe Sorgenfri definitivt har greid å etablere seg
som, på litt over ett år.
Cappuchino
det har vist seg å forandre livet til det bedre, for de rundt 140 sjelene som
selger Sorgenfri på gata i Trondheim. For noen av dem har forbedringen vært
betraktelig. Ikke bare økonomisk, men for selvrespekten, faste rutiner og kontakt
med resten av samfunnet. Jeg fulgte med en litt smålurvat kar som kom inn
på kontoret i forrige uke og tømte tjuefem kroner i småmynt utover bordet.
For det fikk han ett stk. Sorgenfri. det koster femti på gata, og et kvarter senere
var han tilbake og kjøpte to. nå gikk det en time før han banket på døra igjen:
nå skulle han ha tre magasiner, såre blid og fornøyd over at han hadde unnet
seg en skikkelig brygget Cappuchino for tjuefem egentjente kroner.
Sosialen
Så Sorgenfri er et sosialt selvhjelpeprosjekt? Ja, i høyeste grad. det handler
om å gi rusmisbrukere eller bostedsløse en tjangs til å tjene penger på et
Dag Rønning (48), redaktør i gatemagasinet Sorgenfri .
Foto: Erlend Paxal .
produkt som de kan være stolte av. Uten ekskluderende byråkratiske murer
eller hjelpeapparatets ofte fornedrende flisespikkeri. en stemme i offentligheten
som høres og respekteres. Fordi da selger det.
Vi smilte litt i Sorgenfriredaksjonen da det sto i avisa at kriminaliteten rundt
Trondheim Torg hadde blitt halvert det siste året, og at dette nok skyldes flere
vektere og mere politi. det klinger som urinstinket til et samfunn med forstivnete
etiske holdninger til folk som velger å leve på sida av det normerte. eller hvor
omgivelser, historie, eller feilslåtte hjelpetiltak har lagt et vanskelig livsløp. Her
et sted ligger det som må være Sorgenfris verdigods og bunnlinje: At om livet
har fart ublidt med noen, forringer det dem ikke som enkeltmennesker. Tvert i
mot. Og hvis vi virkelig ønsker å være et inkluderende samfunn, hvorfor hører
vi ikke mere på dem som ønsker å inkluderes?
Filleproletariatet
Karl Marx ga de ukonforme; tiggere, spellmenn, røvere og slikt, betegnelsen
filleproletariatet. Som i motsetning til det ekte proletariatet, arbeiderne, ikke
hadde noen politisk kraft. Men fra et pressesynspunkt i 2008 representerer de
en lesning av samfunnet som er en stor og ubenyttet ressurs. etter å ha møtt
flere av selgerne våre, tror jeg snittet med sportsfiskere, Ibsen-lesere og cappuchinodrikkere,
nok er det samme som for målgruppen til det bladet du leser
nå. Historikeren edvard Bull d.y. (1914–86) var en pionér innen sosialhistorie og
arbeiderhistore. Hans slagord var at «historie skulle skrives nedenfra». nå skulle
ikke bare historien til kirken, millitæret og rikfolk fortelles, men også historien
til arbeidere, bønder og fiskere. det ble en ganske annen norges-historie. Jeg
håper at Sorgenfri på sikt kan bidra til en bredere samfunnsforståelse. At det
er et godt medieprodukt verdt pengene, og at det lager en bedre inkludering i
storsamfunnet og en verdigere hverdag for de som selger det.
Dag Rønning
Redaktør i Sorgenfri
I denne spalten deler trønderske
avisredaktører sine tanker med
leserne . Fra sine redaktør-
kontorer i bygd og by kjenner
de hvor skoen trykker og vinden
blåser . Denne utgavens redaktør
er Dag Rønning i Sorgenfri,
Trondheims gatemagasin .
Takk til eierne av Arena Trøndelag:
Fakta om Trøndelag
Befolkning per 1 . juli 2008 130 192 284 773
Prosentvis endring fra 1 . juli 2007 + 0,7 + 1,6
Antall sysselsatte per desember 2007 60 861 152 069
Prosentvis endring fra desember 2006 + 4,6 + 3,8
Antall bedrifter per 1 . juli 2008 14 635 26 963
Prosentvis endring fra 1 . juli 2007 - 0,2 - 0,3
Antall nyetableringer 1 . halvår 2008 498 1 458
Prosentvis endring fra 1 . halvår 2007 + 6,6 + 3,3
Antall konkurser 1 . halvår 2008 30 110
Prosentvis endring fra 1 . kvartal 2007 - 25,0 + 34,4
Kilde SSB . Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) .
Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag
39

TRØNDELAGSQUIZ
Test dine kunnskaper om Trøndelag!
Svarene f inner du nederst på siden .
1 . Hvilken tidligere RBK-spiller hylles med en sang foran
hver hjemmekamp på Lerkendal?
2 . Hvem har skrevet romantriologien om den fattige
trondheimsgutten Adrian Posepilt?
3 . Hvor ble forfatteren Olav Duun født?
4 . I hvilken kommune ligger Frolfjellet?
5 . Hva heter konsernsjefen i Sintef?
6 . Hva heter Enovas satsing mot barn?
7 . Hva heter Trøndelags største øy?
8 . Hvilken svensk general ledet Karolinernes dødsmarsj i 1719?
9 . Hvilken kommune er «Norges sauekommune» i forhold
til antall dyr på beite?
10 . Hvor møter vi fargerike personligheter som Simen Elifantus
Labanussen Gjeithustrøa, Senæppa Valrianna Tanglusbokta
og Frøskatt-Anners Tanglusbokta?
11 . Hva heter hjørnesteinsbedriften i Selbu?
12 . Hvilket sted var vertskap for allround-NM på skøyter
i 2008 i sin nybygde hall kalt Fosenhallen?
www .arena-trondelag .no
9 – 12 riktige: Premietrønder
6 – 8 riktige: Trønder
3 – 5 riktige: Skaptrønder
0 – 2 riktige: Østlending
Svar
1 . Odd Iversen (Bilde tå hain Ivers) . 2 . Kristian Kristiansen . 3 . På Jøa i Fosnes kommune, 4 . Levanger kommune . 5 . Unni Merete Steinsmo .
6 . Enova Regnmakerne . 7 . Hitra (680 km2 ) . 8 . Carl Gustaf Armfeldt . 9 . Oppdal (rundt 45 .000 sau) .
10 . Serien om Martin Kvænnavika, «Lygarskrøner» skrevet av Olaf Berg . 11 . Kjelstad Sag og Trelast . 12 . Bjugn .