Kloning og stamcelleforskning - Norges forskningsråd

Bioetikk: Diskusjonen er livsviktig!
Av: Berit Johne
Kloning og stamcelleforskning kan gi behandling for alvorlige sykdommer i fremtiden, men er
det tukling med liv? Er den potensielle nytteverdien så stor at vi må tillate forskning for å
erverve ny kunnskap? Er stamcelleforskning gradering av menneskeverd? Kan tilstrekkelig
kunnskap formidles slik at de riktige samfunnsmessige og politiske avgjørelsene tas?
Åpen debatt er livsviktig!
Kan vi – bør vi?
Vanskelige spørsmål ble diskutert da Forskningsrådets bioteknologiutvalg i juni arrangerte sitt
tredje bioteknologiseminar. Deltagerne representerte departementer, etiske komiteer, forskningsråd
og forskere innen biologi, medisin, psykologi og etikk. De tre innlederne, Ole Johan Borge, Torleiv
Ole Rognum og Steinar Funderud, har omfattende kunnskap om og sterke synspunkter på kloning og
stamceller, og delte rikelig med tilhørerne. Diskusjonen var sterk og engasjerende, og på tvers av
synspunkter og meninger var konklusjonen: Vi må søke kunnskap og åpenhet, og våge å diskutere
det ubehagelige! Mer forskningsstoff må inn i aviser og medier, slik at allmennheten kan forstå og
være med. Stadig ny kunnskap gjør at bioteknologi og etikk må diskuteres hele tiden!
Kunnskap er nødvendig
Bioteknologi
seminarserie
Ole Johan Borge, seniorrådgiver i Bioteknologinemnda og med doktorgrad innen stamcelleforskning,
ga oss nyttig informasjon om et komplisert emne. Stamceller er et fåtall ikke-spesialiserte celler i
kroppen vår, som kan gi opphav til mange modne spesialiserte celler. Stamcellene har også evne til å
selvfornye seg. De finnes i fødte individer, i navlestreng, i fostre og i embryo. Høsten 1998 klarte man
for første gang å dyrke slike stamceller fra humane
Grunnforskning
Blodceller
Produsere celler, vev og
organer for behandling
Nerveceller Hjertemuskel
Toksikologi
Insulin-
produserende
celler
Fig.1. Mulige anvendelser av embryonale
stamceller. (kilde: www.nih.gov)
Pasient
Kjerne
+
Etablere stamcellelinjer
og lage celler egnet
for transplantasjon
Fig. 2. Ulike behandlingsstrategier
Embryo
Blastocyst
embryo. Anvendelsene av slike stamceller kan være,
foruten grunnforskning og utprøvning av medisiner i
laboratoriet, å produsere celler, vev og organer for
behandling av sykdom hos mennesker (Fig 1). Man
har også dyrket stamceller fra voksne individer, og på
et tidspunkt var optimismen stor: Man kunne lage
nerveceller om til både hjerte, muskel, lever og
beinmarg. Men videre forskning har vist at
anvendelsene ikke var så lett tilgjengelig som de første
optimistene antydet.
November 2001 publiserte Michael D. West med
kollegaer at de hadde klonet et humant embryo.
Forsøket var i realiteten mislykket ved at veksten
stoppet på 6-celle stadiet, men den etiske debatten
startet med stor styrke! Kan vi klone mennesker?
Perspektivene minnet oss om kjent science fiction
litteratur (1) og skremselsbilder. Hva slags
sykdomsbehandling ser vi for oss i fremtiden? Er det
etisk i orden å la seg klone, lage et embryo, for så å
benytte celler fra dette embryoet til å behandle den
sykdommen jeg lider av? Erstatte hjertemuskulatur
etter infarkt? Friske celler til hjernen ved Alzheimer
eller Parkinsons sykdom? En rekke strategier for
behandling kan tenkes (Fig 2). Hva skal forskningen
satse på? Hva skal pasienter og allmennhet ta stilling
til i dag og fremover?
Ole Johan minnet om at Bioteknologinemnda arbeider
for at samfunnets og allmennhetens interesser blir
M3-ref Kloning og stamcelleforskning 220803.doc BJ 1

ivaretatt, og at alle blir hørt i viktige og vanskelige spørsmål innen bioteknologi. På sin hjemmeside
(www.bion.no) og i tidsskriftet ”GENialt” formidles kunnskap om alle aspekter ved bioteknologi.
Stamcelleforskning har egne temasider (http://www.bion.no/tema/stamceller.shtml ).
Gradering av menneskeverdet
Torleiv Ole Rognum, Rikshospitalet og UiO, professor, Dr. med., spesialist innen rettsmedisin og
medlem av Bioteknologinemnda er glødende opptatt av den etiske debatten i Norge og internasjonalt.
Han hevder at kloning og forskning på embryonale stamceller er gradering av menneskeverdet. Når er
et befruktet egg et menneske? Når har fosteret sjel? Tolv uker etter unnfangelsen sier noen. Kan
naturvitenskapen eller filosofene hjelpe oss? I gamle dager klassifiserte man organismer etter
utseendet. Ernst Hackel sa at vi er fiskeyngel ved tredje svangeskapsuke og kylling ved femte
svangeskapsuke. Men når blir embryoet et menneske? Hvor skal vi sette grensen? Kan vi gradere
menneskeverdet? Er et foster eller en blastocyst mer menneske enn et 4-cellers embryo? Nei! sier
Torleiv. Vi er unike individer, genetisk ulike helt fra unnfangelsen.
Broket bilde internasjonalt
USAs nasjonale etikkråd anbefalte i september i 1999 å tillate forskning på stamceller og kloning. I
august 2001 sa president Bush på TV i beste sendetid at forskerne bare kunne bruke føderale penger på
allerede eksisterende stamcellelinjer fra overtallige embryo, men ikke ”ødelegge flere humane
embryoer”. Så i mars 2002 valgte NIH å tolke dette slik at føderalt finansierte forskere kunne studere
og utvikle nye stamcellelinjer fra embryoer, forutsatt at de ikke blandet sammen føderal og privat
finansiering! (2) Inntil USA får en føderal lovgivning på dette området er dette altså tillatt.
Amerikansk dobbeltmoral?
I Europa er det stor spredning mellom landene, der Storbritannia er blant de liberale og Tyskland er
restriktive. Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin tar ikke standpunkt til
forskning på befruktede egg, men den inneholder forbud mot å fremstille befruktede egg til
forskningsformål. European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE) er en
uavhengig gruppe som er rådgiver for EU i etiske spørsmål, og som gir ut en rekke publikasjoner. En
rapport fra sept. 2002 omhandler etiske aspekter ved stamcelleforskning (3).
Regjeringen Bondevik I rakk ikke å forby bruk av stamceller før de gikk av våren 2000. Debatten gikk
høyt i mediene. I november 2001 sa Lekfolkskonferansen om stamceller nei til terapeutisk kloning, og
nei til reproduktiv kloning, men ja til stamcelleforskning på overtallige befruktede egg og stamceller
fra fødte mennesker og aborterte fostre. Under Bondevik II, i Sem-erklæringen, og senere i
Helsedepartementets høringsnotat av 31.01.03 fikk vi vite hva regjeringen mente. Desember 2002
vedtok Stortinget endringer i bioteknologiloven, ved å forby terapeutisk kloning, forskning på
stamceller fra befruktede egg og opprettholdt forbudet mot forskning på befruktede egg (4).
Genteknologiloven er foreløpig ikke endret, men et forslag, Ot.prp. 84, er utarbeidet av Regjeringen.
Proposisjonen ble oversendt Stortinget i vår, og vil trolig bli behandlet før jul d.å.. Det foreslås å
inkludere forbud mot kloning av virveldyr og krepsdyr (5).
Etisk og moralsk dilemma
Her hjemme diskuteres ”det statsliberale dilemma”, og Torben Hviid Nielsen spør i en tankevekkende
kronikk (6) om ikke det er på tide – også for de kristenkonservative – å heve blikket og debatten fra
livet i prøverør, petriskåler og dypfrysere til de større konsekvensene for samfunnet? Dilemmaet
oppstår i uoverensstemmelsen mellom våre ønsker om individuelle valg og disse valgenes uønskede
konsekvenser for samfunnet.
Hva sier forskerne
Femti år etter Schrødingers bok ”What is Life?” var en gruppe fremstående forskere fra en rekke
disipliner samlet (7). En av dem, Manfred Eigen skriver: Vi lever i et samfunn som skyr risiko.
Kanskje kommer vi til det punkt at samfunnet, av denne grunn, lukker døren til vitenskap, og spesielt
til grunnleggende forskning? Kanskje får vi se klistremerker på bilene med ”Basic research – no thank
you!”. Han sier videre: Det å ikke gjøre noe kan være et større onde i det lange løp. Vi må lære oss å
M3-ref Kloning og stamcelleforskning 220803.doc BJ 2

veie for og imot, og enkle slagord hjelper lite i dette! I fremtidens biologiske forskning blir det stadig
mer nødvendig å vurdere risiko og å debattere etikk. Målet med biologisk forskning er mennesket og
dets omgivelser. Resultatene av forskningen har derfor betydning for og berører oss alle!
Hvorfor forske på stamceller
Steinar Funderud, Radiumhospitalet, er professor, forskningssjef og leder av tematisk forskning på
stamceller ved Det medisinske fakultet, UiO. Han er meget bevisst på de etiske problemstillingene i
denne forskningen, og er svært nøktern i forhold til hva man kan oppnå av resultater. Det er en myte at
det er så enkelt å dyrke og differensiere embryonale stamceller. Det er også en myte at stamceller hos
voksne mennesker har en fantastisk evne til ”transdifferensiering”, altså å bli til forskjellige typer vev.
De ypperste vitenskapelige tidsskriftene som Science og Nature er heller ikke alltid etterrettelige, fordi
det er stor konkurranse journalene i mellom om å publisere de mest sensasjonelle nye vitenskapelige
resultater. Derfor holder ikke alle resultatene som er publisert innen stamcellefeltet de siste årene
vann. I et felt som har så sterke politiske og økonomiske interesser blir dessverre av og til slike
resultater brukt i argumentasjonen for eller mot forskning på en bestemt stamcellekilde.
Forsking på embryonale stamceller er helt nødvendig for å komme frem til god terapi basert på voksne
stamceller, sier Steinar. I Norge forskes det kun på stamceller fra fødte individer. Sverige og England
godtar terapeutisk kloning. Mens resten av verden, inkludert Sverige, er langt fremme i denne
forskningen, ligger Norge bak, og vil ikke delta. Skal vi ta på nisselua og la andre gjøre jobben? Gjøre
ingenting fordi vi ikke tør å skaffe kunnskap i frykt for at denne kunnskapen kan påføre oss en
vanskelig diskusjon? Da vil vi etter hvert bli hengende etter i utviklingen av et levende samfunn, og vi
reduserer muligheten til å ta i bruk teknologi som befolkningen i andre land får nytte av.
Vi må tørre å søke kunnskap!
Menneskelig verdighet - Forskningens frihet - Krav om proporsjonalitet.
Dette er tre viktige aspekter i denne diskusjonen. Supermann, Cristopher Reeve, ble en viktig aktør i
debatten om stamcelleforskningen i USA da han sto frem på amerikansk fjernsyn og argumenterte for
at stamcelleforskningen måtte fortsette med full kraft. Konfrontert med en pasient som han, som kan
tenkes å bli helbredet for sin lidelse vha stamcelleterapi, ville de fleste være positive til forskning på
stamceller (menneskelig verdighet). Men problemet er at en slik terapi kan tenkes å være avhengig av
en stamceller fra overtallige befruktede egg, som etter manges mening ikke er en etisk akseptabel kilde
for stamceller. Et viktig spørsmål blir derfor om det er en rimelig proporsjon mellom pasient på den
ene siden og kostnadene ved anvendelsen av stamcellekilden stamcellekilden.
Brave New World
Går den biologiske vitenskapen for langt? Aldous Huxley skriver i 1947-forordet til sin fremsynte bok
fra 1932 (1): “It is only by means of the sciences of life that the quality of life can be radically
changed.” Det er de vitenskapelige fremskrittene innen biologi, fysiologi og psykologi, anvendt på
mennesker, som kan gripe grunnleggende inn og modifisere former og uttrykk for livet selv – på godt
og vondt. Er vi på vei mot bokens skremmende virkelighet? Hvordan unngår vi det?
Jo, vi må tørre å ta ubehaget ved debatten!
Den åpne dialogen må aldri stoppe!
En engasjerende debatt etter innledernes foredrag viste at både følelser og fakta er på banen hos
kunnskapsrike deltakere. ”Hva er mitt liv som pasient verd? Hva skal jeg bli frisk på bekostning av?”
Hva er liv? De gamle etiske verktøyene kommer til kort i de nye biologiske mulighetene.
Vi ønsker forskning, nysgjerrighet, ny kunnskap, ny teknologi – og refleksjon, slik at vi kan si stopp
ved blindsporene! Kunnskap og åpen debatt er nødvendig når kompliserte emner skal diskuteres.
Den kritiske, konstruktive, åpne diskusjonen må aldri stoppe!
Referanser:
1. Huxley, A. “Brave New World” With an introduction by David Bradshaw, and foreword by Huxley from 1947. Flamingo,
1994. (First published 1932) Tankevekkende lesning også i 2003!
M3-ref Kloning og stamcelleforskning 220803.doc BJ 3

2. Stolberg, SA, ”U.S. Rule on Stem Cell Studies Lets Researchers Use New Lines” The New York Times, August 7, 2002.
3. EGE. http://europa.eu.int/comm/european_group_ethics/index_en.htm
4. Ot.prp. nr 108 (2001-2002) Om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (forbod
mot terapeutisk kloning m.m.)
5. Ot.prp. nr. 84 (2002-2003) Om lov om endringer i genteknologiloven (kloning av dyr)
6. Hviid Nielsen, T. Selvbestemmelse eller pluralisme? Det statsliberale dilemma i ny lov om bioteknologi. Genialt, s 18, nr.
2, 2003. (Omarbeidet kronikk i Aftenposten 13. juni 2003.)
7. Murphy, MP and O’Neill LAJ (Eds) ”What is Life? The Next Fifty Years. Speculations on the future of biology.”
Cambridge University Press, 1995
M3-ref Kloning og stamcelleforskning 220803.doc BJ 4