Friidrettsklubben i sentrum - Friidrett.no

Friidrettsklubben
i sentrum
– Et verktøy og en idèbank
for klubbutvikling

Innhold
5 Eksempel på utviklingstrapp for klubben
7 Visjon/klubbidé og målsettinger
8 Klubbkulturen
9 Samarbeid - å bygge team
12 Å engasjere foreldre
14 Styrefunksjoner og viktige roller
17 Friidrettsgruppa/klubben som ressurs for idrettslaget eller andre klubber
18 Tips og ideer
19 Uttalelser fra idrettsorganisasjonen
22 Hjelpeskjema for klubben
- Møtereferat
- Skjema for å definere ulike roller/funksjoner
- Oversiktsskjema for ulike arrangementer i klubben
- Punkter for praktisk gjennomføring av arrangementer
- Ramme for handlingsplan
Teknisk informasjon
© Norges Fri-idrettsforbund
Forfattere: Ole Petter Henriksen og Trond Håvard Brunes
Grafisk produksjon: Tapir Uttrykk
Foto: Trond Håvard Brunes/NFIF
Opplag: 5000
Utgivelsesår: 2005
En spesiell takk til: Anders Hoff, Bjarne Brubak og Tone Wille Tolfsby for medvirkning.

Økt aktivitet med klubben i sentrum
Friidrett er en allsidig idrett med varierte og spennende øvelser. Norges Fri-idrettsforbund ønsker at flest
mulig skal få oppleve hvor gøy det er med løp, hopp og kast. Det er i klubbene denne aktiviteten skapes
og utøverne får muligheten til å blomstre og utvikle seg.
Friidrettsøvelsene danner på mange måter en basis for de fleste idretter gjennom stimulering av ferdigheter som
spenst, hurtighet, styrke og utholdenhet som noen eksempler. Det er en verdi at flest mulig barn og ungdom får
et positivt møte med friidretten så tidlig som mulig, slik at mange ønsker å utvikle sine ferdigheter og finne sitt
talent i noen av de mange øvelsene.
Det er i klubben den daglige aktiviteten skjer, og skal skje. Det er klubben som er den store «energibunten»
som får aktiviteten til å blomstre, og idrettsgleden til å skape begeistring og positive opplevelser for den enkelte.
Klubbene er, og vil alltid være den aller viktigste enheten i norsk fridrett. En velfungerende klubb preges av blant
annet godt sosialt og sportslig miljø, entusiasme, og et klima som gjør det mulig å skape utvikling både for
utøvere, trenere, ledere og ressurspersoner.
Ved å sette klubben i sentrum som aktivitetsskapende ledd skal norsk friidrett utvikle seg ytterligere positivt i
fremtiden. Det er blant annet derfor Norges Fri-idrettsforbund og NCC samarbeider om prosjektet NCC Klubben.
Denne håndboken er ment som et verktøy og redskap for klubber som tar, eller ønsker å ta ansvar for egen
utvikling. En slags hjelp til selvhjelp for å bli en klubb med stabil og god aktivitet. Helt konkret ønsker vi:
- å klargjøre sentrale oppgaver og utfordringer
- å motivere til klubbutvikling
- å gi verktøy og virkemidler for å skape positiv utvikling og økt aktivitet
Dette produktet er ment som et «levende» produkt som kan utvikles videre. Innspill til forfatterne vil alltid være
interessant.
Oslo, september 2005, Norges Fri-idrettsforbund
Ole Petter Henriksen og Trond Håvard Brunes
Forfatterne har lang fartstid som både tillitsvalgte og ansatte i norsk idrett, med spesiell vekt på klubbutviklingsarbeid
3

Tankenes kraft (State of mind)
Hvis du tror at du er slått, så er du det.
Hvis du tror at du ikke klarer utfordringen, gjør du heller ikke det.
Hvis du liker å «vinne», men tror du ikke klarer det, så er det nesten sikkert at du ikke klarer det.
Hvis du tror at du kommer til å tape, har du tapt.
For ute i verden vil du finne ut at suksess og fremgang begynner med et ønske om å lykkes.
Det er kjernen i tankenes kraft.
Hvis du tror at du er utklasset, er du det.
Du må tenke på mulighetene for å skape fremgang.
Du må være sikker på deg selv, og hva du vil, før du kan vinne en premie.
Livets slag vinnes ikke alltid av det sterkeste og raskeste mennesket.
Men før eller senere… den som vinner, er den som tror den kan klare det.
4
Jessie Owens

Eksempel på utviklingstrapp for klubben:
Innspillene i denne håndboken vil først og fremst være knyttet til trinn 1, 2 og 3 i utviklingstrappa og legge
grunnlaget for ytterligere utvikling senere dersom klubben selv ønsker det.
TriNN 1
Oppstart av ny klubb eller revitalisering av klubb
Begynne å lage en struktur på klubben med en stamme av ressurspersoner som vil bidra til oppstart/revitalisering.
Skaffe trenere/apparat til å sette i gang aktiviteter. Begynne å se på økonomi, markedsføring av tilbud og strukturering
av klubben.
TriNN 2
Trinn 2
Den viktige evnen til å komme godt i gang
Start et planarbeid for å øke klubbens aktivitetsnivå, og involver og lag planer for klubbens målsettinger, visjon
og en mer strukturert organisering. Aktuelt å hente inn impulser utenifra, se på samarbeid med andre aktører og
jobbe for å etablere et godt miljø blant alle involverte. Start å bygge team. Styrk arbeidet med økonomi/rammebetingelser,
markedsføring og opprette gode dialoger med nærliggende skoler.
TriNN 3
Trinn 3
På riktig vei mot god og stabil aktivitet
Danne grunnlag for rekrutteringstiltak og utdanning av trenere, ledere, dommere m.fl. Involver foreldre i alle ledd.
Viderefør påstartet arbeid, revider planer og juster ambisjoner i takt med oppnådd utvikling. Søk impulser og styrk
samarbeid både internt og eksternt. Jobb med klubbens profil og skap identitets følelse for alle involverte. Jobb
med rekruttering av utøvere, tillitsmannsapparat og trenere. Bygg gode team og vær god til å motivere, inspirere
og vis at klubben setter pris på hver enkelt sin innsats. Mål hvor klubben står og hva klubben vil oppnå. Nå er
klubben offensiv og preges av entusiasme og stort pågangsmot. Fokuser kontinuerlig på utdanning, motivasjon,
involvering og entusiasme.
5

TriNN 4
Lage fundament for å ta steget helt opp, eventuelt stabilisere klubben på ønsket nivå
På dette trinnet har klubben utøvere på høyere nivå, og kvalifiserte ressurser i alle ledd. Dette fordi klubben har
vært bevisst å bygge team og skape samhold - hatt fokus på innholdet i de tidligere trinnene. Klubben er offensiv
og opptatt av nyrekruttering på alle områder for å skape kontinuitet og videre utvikling. Klubben er i stand til å
evaluere seg selv og iverksette tiltak der det er nødvendig.
TriNN 5
Kvalitetsklubben som tenker framover
Utøvere og trenere på høyt nasjonalt nivå krever et godt økonomisk fundament.
Klubben er offensiv mot sponsormarkedet og legger kvalitet i presentasjonen
av klubben og profilene. Klubben glemmer ikke innholdet i de 4
foregående trinnene og fokuserer fortsatt like mye på godt
planarbeid, entusiasme, identitet, team og rekruttering. Klubben
er bevisst på samarbeid og er opptatt av måten klubben fremstår
på – praktiserer sine verdier. Dette er en klubb utøvere
ser opp til og er stolte av å identifisere seg med. Klubben
glemmer aldri å se fremover og tenke nytt for å skape
ytterligere vekst.
6

Visjon/klubbidé og målsettinger
Visjonen og målene sier noe om hva klubben/gruppa
(heretter kalt klubben) står for, hvorfor den er til,
og hva den driver med. Et slikt fundament gir også
troverdighet overfor foreldre, samarbeidspartnere i
lokalmiljøet, sponsorer m.fl..
idrettens grunnverdier er
glede, helse, fellesskap og ærlighet.
En viktig grunnverdi i norsk friidrett er å bidra til at flest
mulig får oppleve «Gøy med løp, hopp og kast!».
Klubbens egen visjon/klubbide.
- Noe å strekke seg etter, hovedgrunnen til at vi driver
med aktiviteten.
- Eksempel: XXXXX klubben med det beste miljøet
Klubbens egne verdier.
- Hva grunnverdiene betyr i praksis.
- Eksempel:
Alle skal glede seg til å gå på trening og være med i
friidrettsgruppa.
- Under dette kommer også spilleregler, hvordan vi vil
ha det hos oss (se under klubbkulturen)
Klubbens hovedmålsetting
- Målene bør være SMARTE det vil si være Spesifikke,
Målbare, Ambisiøse, Realistiske, Tidsavgrensede og
En/noen skal være ansvarlig.
- Eksempel: friidrettsgruppa har som mål i sesongen
2005 å rekruttere 20 nye utøvere i alderen 10-12 år
og samtidig utvide gruppa i alderen 13-18 år fra
20-30 utøvere.
- Ut over dette er det gunstig å sette avgrensede
målsettinger for ulike område, eksempel på områder:
sportslig, dugnad, arrangement, økonomi, sosialt.
Konsekvenser
Påstand: alle beslutninger som tas må være basert på
og dermed bli målt opp mot klubbens visjon, verdier
og hovedmålsetting.
Hjelpemidler / verktøy: Framtidskvelder,
verdiavklaringer og «Klubben min»-prosesser.
Ta kontakt med friidrettskretsen eller idrettskretsen.
Gjennom ovennevnte verktøy får klubben hjelp til å se
på hvor vi er, hva vi er gode på, hva vi kan bli bedre på,
hvilke verdier vi skal samle oss om og hva de betyr for
oss, og hva vi nå skal gripe tak i. Se vedlagte eksempel
på ramme for handlingsplan.
7

Klubbkulturen
Klubbkulturen sier noe om miljøet i klubben. Viktige
punkter her er allerede nevnt under avsnittet over om
visjon/klubbidé og målsettinger. Å definere et sett med
spilleregler vil tydeliggjøre klubbkulturen i enda større
grad.
Et godt miljø er et miljø som gir:
- Plass, alle er velkomne.
- Støtte, der den enkelte blir sett.
- Hjelp og veiledning.
- Beskyttelse og trygghet for alle.
- Næring, stadig ny inspirasjon og læring.
- Grenser: grenser for hvordan vi oppfører oss sammen
med hverandre og hvordan vi kan utfordre våre egne
fysiske grenser.
Eksempler på hvordan dette kan gjøres konkret:
Hos oss:
- Setter vi pris på at vi er forskjellige. Alle er
velkommen uansett prestasjonsnivå, hvor mye du
trener / konkurrerer.
- Alle får et tilbud i tråd med egne ønsker og behov.
- Er vi ærlige og snakker med og ikke om hverandre.
Alles mening er like viktig og alle skal bli hørt.
- Gleder vi oss over hverandres prestasjoner
- Hjelper vi hverandre med å lykkes - «når du blir god
så blir også jeg god og de andre gode».
- Bidrar samtlige til at miljøet, treningene og
konkurransene blir en positiv opplevelse for alle
8
Det kan også defineres spilleregler ifm konkurranser:
- Vi melder oss på innen tidsfristen.
- Påmeldte stafettlag stiller til start, med unntak av
akutte skader eller sykdom.
- Det gjennomføres kvalifiseringkonkurranser når det
er nødvendig. Trenerne i samarbeid med oppmann
setter opp lag som i god tid presenteres, begrunnes
og diskuteres med utøverne.
Spillereglene man blir enige om bør evalueres underveis
i sesongen, gjerne i forkant av sesongen på våren
og etter sesongslutt. Et ytterligere punkt kan være å bli
enige om konsekvenser dersom spillereglene brytes.

Samarbeid - å bygge team
Friidrett er også et lagspill.
Påstander
- En klubb trenger å tenke og sette sammen team for
å få en god og stabil aktivitet.
- Å definere roller, med innhold og forventninger, er
nødvendig for å få engasjert foreldre og andre til å
påta på seg oppgaver for klubben. (Dette er også et
arbeid som gjør prosessen lettere neste gang klubben
trenger å rekruttere «medspillere».)
- Å bygge team gir tilhørighet og bidrar sterkt til
fellesskapet i klubben.
Hvilke team trenger vi?
Her nevnes noen av de mest sentrale teamene sett
fra vårt utgangspunkt. Klubben må selv definere hva
behovet er, og om nødvendig utvide med flere team.
I de fleste tilfeller starter klubben med et begrenset
antall tillitsvalgte og støttepersoner. Ofte er det da
nødvendig å samle flere av de oppgaver og team som
her nevnes på færre personer. Her er likevel et sett
med innspill til hjelp for å komme et steg videre og en
oversikt over viktige oppgaver som trenger å løses.
Styret
Styret er ansvarlig for at klubben gjennom året jobber
i henhold til de mål og vedtak som gjøres på årsmøtet,
og skal ta alle avgjørelser av prinsipiell art gjennom
året.
- Styret legger rammene, lager handlingsplaner og er
ansvarlig for at de følges opp. Herunder også det å
lage budsjett og drive økonomistyring.
- Viktig med en planlagt møteagenda og målrettede
møter med klare vedtak og avklaringer i forhold
til oppgaver som styret pålegger (se eget skjema om
definering av oppgaver og eksempel på møtereferat).
- Et viktig punkt her kan også være kontakt og strategi
overfor lokale media, med informasjon om aktiviteter
som kommer, som pågår, og resultater og bilder fra
aktiviteter i klubben.
- Det er naturlig at de ulike teamene knyttes opp mot
ulike posisjoner i styret.
- Det er også betydningsfullt at styrets representanter
gis mulighet til å dyktiggjøre seg i sine roller og får
mulighet for nødvendig opplæring og utdanning.
Sjekk med friidrettskretsen og idrettskretsen for
aktuelle kurs, eksempelvis innen økonomi
Vi kommer tilbake til de ulike funksjonene vi trenger i
et styre.
Trenerteam
- Gode og inspirerende trenere er det aller viktigste
for å rekruttere og beholde aktive friidrettsutøvere.
Hovedårsaken til at ungdom slutter, er at treningene
oppleves som kjedelige og dermed lite inspirerende.
- Vekst, fysisk og psykisk modning varierer sterkt i
tidlige ungdomsår. Det kan være flere års fysisk
forskjell på utøvere i samme årsklasse. Det er derfor
svært viktig å motivere de som henger litt etter.
9

- Klubben trenger gode trenere, aktivitetsledere og
aktive foreldre som bidrar til god aktivitet / gode
treninger.
- Kontakt friidrettskretsen om utdanning for trenere
og aktivitetsledere. Kurs med spesielt fokus på
trening av ungdom anbefales.
- Det kan være nyttig å ha en hovedansvarlig trener
som tenker helhetlig.
- Treningene deles opp i undergrupper. Dette
avhenger av antall aktive, deres alderssammensetning
og antall trenere og aktivitetsledere.
Det er oftest naturlig å dele inn i alders-
grupper under og over 12 år. Disse igjen deles inn
i mindre grupper. Ofte kan det også være naturlig å
dele inn i forhold til ambisjoner, nivå, og
motivasjon. Slik kan yngre utøvere være med eldre
utøvere på noen treninger.
- Klubben kan også arrangere interne aktivitets- og
«medhjelper»- kurs, blant annet for å hjelpe
foreldrene til å ta oppgaver ifm treningene.
- En god ide er få noen av de eldre utøverne som
trenere for yngre utøvere. Dette kan gi både økt
innsikt i egen aktivitet og motivasjon. Å trene yngre
utøvere er kjempegøy! Dette bør introduseres som
en mulighet og det bør gis tilbud om nødvendig
opplæring/ utdanning.
Arrangementteam
- Det er viktig og nyttig å bygge opp team ifm
arrangementer.
- Dette gir mulighet til å dyktiggjøre den enkelte i
ulike roller.
- Gjør det lettere å gjennomføre neste arrangement.
10
- Viktig å gjøre klart de ulike rollene som skal fylles
og hva som forventes av den enkelte.
- Innebærer opplæring av funksjonærer og
nødvendige dommere. Kontakt friidrettskretsen når
det gjelder dommerkurs.
- Team som skal brukes under større arrangementer
bør prøves i forbindelse med mindre arrangementer.
- Gode arrangementer gir positive opplevelser for
arrangørene og er en potensiell sjanse til å
rekruttere tillitsvalgte, foreldre og andre
bidragsytere.
- Se for øvrig under arrangementansvarlig.
Økonomiteam
- Flere utøvere og stevnedeltakelser krever god
økonomi. Dette må jobbes godt med for å ha råd til
å sende utøvere på ønskede stevner, treningssamlinger,
m.m.. Jo flere utøvere og jo høyere nivå
utøverne er på, desto mer ressurser kreves.
Planlegging og gjennomføring av dugnader vil være
en viktig del av dette teamarbeidet.
- Se for øvrig under økonomiansvarlig.
Sosialt team
- Sosiale arrangement som bidrar til klubbfølelse og
miljø. Viktige tiltak for å skape fellesfølelse og
klubbidentitet. I et miljø vil det ofte være noen som
har spesielle egenskaper, ferdigheter og kunnskaper
på dette feltet, de gode teambyggerne. Gode sosiale
tiltak kan være noe av nøkkelen for å få engasjert
aktive og støttepersoner i klubben. Se for øvrig under
å engasjere foreldre.

mor og far
ildsjel/medhjelper
Leder
Trener
uTøvere
Assistent-trener
Eksempel på team knyttet til
trening og konkurranser
Sportslig ansvarlig
Arrangementsansv.
Sosialansvarlig/
trivselsansvarlig
Oppmann
Leder
KLuBBSTyre
Sekretær
Kasserer
Eksempel på styresammensetning. Hvert medlem
anbefales å danne sitt eget team for å løse oppgaver.
Dommerteam
Pr-team
ungdomsrepresentant
Speakerteam
ArrANgemeNT
Kioskteam
Funksjonærteam
Eksempel på team knyttet til
trening og konkurranse
11

Å engasjere foreldre
Påstand:
Engasjerte foreldre er klubbens viktigste ressurs for å få
til et stabilt og godt støtteapparat.
Foreldrene er viktige for barn og ungdoms holdninger
og motivasjon til å dra på trening, delta i konkurranser
og bidra i klubben.
Foreldre er viktige som positive «medspillere» på alle
områder i klubben.
Tips for å engasjere foreldrene:
- Kall inn til godt forberedte foreldremøter, det er
viktig at det gjøres en god jobb med «innsalg» til
møtet for å få flest mulig foreldre til å stille opp. På
selve møtet kan punktene under være nyttige
verktøy.
- Dialog med foreldrene om hva som er viktig for å få
dem med: Hva skal til for at du og dere blir med på
laget?
- Lag gjerne et eget hefte for informasjon og
motivasjon. Et praktisk eksempel:
Vi trenger trenere og ledere, oppmenn og støtteapparat.
I forbindelse med arrangementer trenger vi masse
folk til forskjellige oppgaver. I noen tilfeller trenger vi
også folk med spesialkompetanse på ulike områder.
Det finnes alltid en jobb DU kan gjøre – og dessuten
vil vi gjerne ha deg som ivrig medhjelper på treninger,
stevner og arrangementer.
12
Ofte hører vi argumenter som «Jeg er ikke interessert
i friidrett» (eller fotball, håndball osv). Helt greit det.
Du trenger ikke være interessert i idrett overhodet. Det
holder lenge at du er interessert i dine egne barn – og
det er du vel? Det er nemlig dem vi jobber for! Vi kaller
dette frivillig arbeid, men det er vel like riktig å kalle
det ubetalt arbeid. Du tar på deg jobben frivillig, men
når du først har sagt ja forventer vi selvfølgelig at du
utfører de oppgaver denne jobben innebærer.
Det er svært sosialt å engasjere seg i Xxxx klubb.
Du blir kjent med masse hyggelig og ressurssterke
mennesker i alle aldre. De aller fleste som engasjerer
seg over noen år vil etter hvert finne ut at de aller
fleste de kjenner i kommunen har de blitt kjent med
– ja nettopp – gjennom idrettslaget.
Og de har mange av sine beste
minner herfra… Du er
hjertelig velkommen til
Xxxx klubb – vi trenger
DEG
Jobb med å få fram
et klart og tydelig
verdigrunnlag
med vår visjon, våre
verdier og mål.

- Med bakgrunn i dette kan det defineres et sett
med spilleregler:
Definer roller der foreldrene kan gå inn og gjøre en
avgrenset jobb jmf for eksempel: trening, idretts lige
arrangement, sosiale arrangement, og dugnad. Hva må
gjøres og når skal det gjøres?
Noen foreldre har spesialkompetanse som kan brukes
innen for eksempel ledelse, økonomi, data, mens
andre foreldre kan motiveres til å prøve nye områder
og dermed få nye kunnskaper og erfaringer.
Det er viktig å ha fokus på at foreldrene skal være
en del av miljøet, vi ønsker at de skal komme og ha
motiverende og aktive roller når de er der.
Utvidelse av sosialt nettverk i nærmiljøet vil være et
viktig punkt å fokusere på. Det å bli kjent med andre
barn og ungdommer og deres foreldre vil bla kunne ha
en forebyggende effekt i forhold til rus og kriminalitet.
Sosiale arrangement for hele familien kan være et
godt virkemiddel, for eksempel felles reise til et utvalgt
arrangement, familiens dag på friidrettsbanen eller
utflukter i skog og mark. Dugnader kan også gjøres til
en sosial «happening». For eksempel å gå sammen om
å lage en hinderbane.
13

Styrefunksjoner og viktige roller
Her har vi valgt ut viktige roller og oppgaver vi mener
bør dekkes i en klubb. Inndelingen kan selvfølgelig
variere noe fra klubb til klubb, mens oppgavene vil
være tilnærmet de samme.
Klubbens størrelse og nivå vil påvirke de krav som stilles
til de ulike rollene. Under nevner vi noen momenter vi
mener er det viktigste.
Noen klubber velger å ha styremedlemmer uten
definert ansvar. Dermed må ansvar gis underveis.
Det bør likevel vurderes å gjøre en klar ansvarsdeling i
styret. Dette mener vi vil effektivisere styrearbeidet og
lette rekrutteringsarbeidet av nye styremedlemmer.
Rekruttering av nye styremedlemmer bør være en
kontinuerlig prosess. Det er bedre å skifte ut 10 %
hvert år enn 100 % hvert 10. år.
Leder
- Har totalansvar for klubbens målsettinger, drift,
ledelse samt å styrke klubbens verdigrunnlag. Som
leder bør resultatene nås gjennom involvering og
delegering og at flest mulig bidrar.
- Har årsmøtet som nærmeste overordnede.
- Er klubbens representant i et eventuelt hovedstyre i
laget, krets og andre overordnede organisasjonsledd.
- Er klubbens ansikt utad.
- Har dialog med lokale skoler, i samarbeid med
sportslig leder
14
Andre oppgaver: lede møter, attestasjon, media,
søknader og rapporter, årsmelding, behov for
utdanning og opplæring i styret.
Sekretær
- Støtte leder i den administrative driften av klubben,
rapporterer til leder.
- Administrative rutiner, protokollering og referat-
skriving fra styremøter og årsmøter.
- Årsmelding i samarbeid med leder
- Postgang
- Holde oversikt over utøvere, innmelding av nye
medlemmer og sørge for at forpliktelsene til
Friidrettskortet overholdes. Adresser, telefon, mobil
og e-post.
- Vedlikeholde og oppdatere klubbens hjemmeside.
- Oversikt over resultater (gjerne i samarbeid med
sportslig leder)
Andre oppgaver kan for eksempel være å ivareta det
sosiale teamet, være klubbens utdanningskontakt og
ha kontakt med friidrettskrets og idrettskrets på dette
området.
Sportslig ansvarlig
- Har ansvar for klubbens sportslige aktiviteter, oppnå
klubbens sportslige mål. Sportslig ansvarlig
rapporterer til leder.
- I samarbeid med sekretær holde oversikt over
utøverne.
- Ha tett samarbeid med hovedtrener, trenerteam og
oppmann/oppmenn:
- avtale sted og tid for treninger,

- eventuelt samarbeide med andre klubber og
grupper i laget.
- samarbeide med lokale skoler.
- dele utøvergruppa i undergrupper.
- rekruttere trenere, aktivitetsledere og foreldre som
medhjelpere. (Eksempelvis bruke eldre utøvere som
trenere for de yngste).
- utdanning av trenere. (Intern opplæring/kurs.
Aktivitetsleder- og trenerkurs i regi av friidrettskrets
og idrettskrets – eventuelt gjennom utdanningskontakt,
se også sekretæren)
- anbefale stevner og stafetter klubben skal delta i.
- utarbeide konkurranseplaner for de mest ambisiøse
utøverne.
- utviklingstrapp for utøverne.
Arrangementansvarlig
- Har ansvar for klubbens sportslige arrangementer.
Rapporterer til leder.
- Leder arrangementteamet, herunder:
- Planlegge og gjennomføre arrangementer. (Kontakt
med friidrettskretsen for å få inn arrangement på
terminliste. Lage oversikt over hvilke roller som må
dekkes, hva de innebærer og hvor mange personer
som trengs for å gjennomføre arrangementet. Se
vedlagte hjelpeskjema. Erfaringsoverføring, bringe
erfaringer fra tidligere arrangementer videre.
- Planleggingsmøter i forkant av arrangement.
- Erfaringsmøte i etterkant av arrangement.
- Klargjøring av arena (nødvendig dugnad ifm dette).
- Evt erfaringer fra andre arrangører det kan være
nyttig å spille på. (Oversikt over aktive dommere og
funksjonærer i klubben. Kontakt mot evt andre
klubber for å rekruttere dommere og funksjonærer.
Dommerkurs og opplæring av funksjonærer
– eksternt behov evt gjennom utdanningskontakt,
se også under «sekretær»).
Kasserer/økonomiansvarlig
- Har ansvar for klubbens økonomi og rapporterer til
leder.
- Har ansvar for regnskapsførsel og økonomistyring.
- Har ansvar for å få inn treningsavgifter.
- Har ansvar for betaling av påmeldinger.
- Leder økonomiteamet i forhold til:
- Dugnader (planlegging og gjennomføring).
- Sponsor («selge» klubben og følge opp sponsor-
avtaler)
- Salg, inntektsbringende tiltak, innkjøp og
eventuelle lån.
- Sørge for opplæring (eventuelt gjennom
utdanningskontakt, se også under «sekretær»)
De under nevnte funksjonene kan være en del av styret
eller være underfunksjoner som rapporterer til styret og
innkalles ved behov.
Når klubben har utøvere over 12 år er det nyttig
og naturlig å få med en utøverrepresentant i styret.
Hvor ofte vedkommende kalles inn vil være avhengig
av vedkommendes interesse og sakene som tas opp.
Oppmann eller oppmenn,
evt knyttet til funksjonen som sportslig ansvarlig.
Antall oppmenn er avhengig av klubbens størrelse og
alderssammensetning.
15

- Oppmannsfunksjonen er viktig for å få god dialog
med utøverne, og foreldrene når det gjelder
deltakelse i stevner og stafetter og miljøet generelt i
klubben.
- Oppmannen bør være til stede på treninger og gjøre
seg godt kjent med utøverne, hva de kan og vil være
med på og hva de er opptatt av.
- Motivere utøvere til å delta.
- Påmelding til stevner og stafetter (koordinere med
økonomiansvarlig).
- Organisere transport og evt overnatting ifm reiser
(koordinere med økonomiansvarlig).
- Bistå trenerne ifm uttak til stafetter/ skaffe nødvendig
antall deltakere.
- Andre områder som kan knyttes til denne
funksjonen: Klubbdrakter, informasjon til utøverne
og foreldrene.
materialansvarlig
- Holde oversikt over klubbens materiell.
- Oppbevaring og vedlikehold av klubbens materiell.
- Foreslå, innhente tilbud på og kjøpe inn nødvendig
materiell.
- Evt ansvar for klubbdrakter.
- Sørge for nødvendig førstehjelpsutstyr.
Sosialt ansvarlig
- Ansvar for sosiale arrangement (se punkt om
sosialt team, punkt om å engasjere foreldre, og
hjelpeskjemaene).
16

Friidrettsgruppa/klubben som ressurs for idrettslaget eller andre klubber
Løp, hopp og kast er basisferdigheter i flere idretter.
- I dag ser vi at mange barn og ungdommer i liten
grad behersker disse ferdighetene. Her kan friidretten
være en ressurs for resten av gruppene i et
fleridrettslag. Dette kan også være en mulighet for
rekruttering av utøvere til ulike stafetter.
- Felles basistrening i idrettslaget eller for flere
idrettslag basert på grunnferdigheter i løp, hopp og
kast kan være et godt eksempel på friidrett som
ressurs for hele idrettslaget/flere klubber og idretter.
- Friidrettstrenere vil også kunne være en ressurs ved å
ha for eksempel løpstreninger for andre grupper i
laget eller andre idretter/ andre klubber.
en ytterligere mulighet i et fleridrettslag kan være
trenerforum på tvers i idrettslaget.
- Dette kan gi mulighet for å utnytte kompetanse fra
flere ulike idretter, og i større grad samordne det
sportslige opplegget for utøvere som er aktive i flere
idretter.
- Hva med å gå sammen med andre grupper i laget og
lage en enkel hinderbane? Denne kan brukes av alle
lagets grupper fra barn til voksne, og brukes så vel til
lek som til mer systematisk trening og testing.
Treningssamarbeid med andre friidrettsklubber.
- Av og til kan det være en utfordring å få til gode og
store nok treningsgrupper i en friidrettsklubb. Det
kan da være nyttig å forsøke å samarbeide om
fellestreninger med naboklubber. Da kan man både
få til et større miljø samt utnytte trenerressursene på
en bedre måte. Samarbeidet bør avklares og
defineres på styrenivå for å unngå at det skapes
konflikter mellom miljøene.
17

Andre ideer og tips
Felles bekledning
- Felles konkurranse- og overtrekksdrakter bidrar til
felles identitet og lagfølelse.
- Det er viktig at bekledningen oppleves som attraktiv
for de som skal bruke den, «vi må like å ha på oss
klubbdrakta»
- Mange klubber har hatt suksess med å lage T-skjorter
med klubbens visjon, grunnverdier eller slagord.
media/markedsføring
- Det er viktig å opparbeide et godt samarbeid med
lokale media.
- Ta kontakt med lokale journalister, vær offensiv og gi
informasjon.
• Send gode bilder.
• Hold dem oppdatert om pågående og kommende
aktiviteter.
• Sørg for at de får vite om resultater.
- Mange klubber har egen klubbavis, denne bør brukes
aktivt. Kanskje skal dere lage en egen folder som kan
deles ut til husstandene?
- Heng oppslag på skoler, butikker og idrettsanlegg.
- Ta kontakt med lokale skoler for å informere om for
eksempel stafetter og friidrettens dag.
- Sørg for at klubben er linket opp til kommunens
hjemmesider, dette kan bla være viktig for å treffe
nye tilflyttede.
18
Bruk av hjemmeside, epost og sms
- Nyttige verktøy for å spre informasjon og gi oversikt
- Det er svært viktig at en hjemmeside holdes
oppdatert.
- Klubben presenteres på en attraktiv og informativ
måte.
Eksempler på informasjon som kan legges ut:
- Klubbens målsettinger, verdier og spilleregler.
- Klubbens sponsorer.
- Bilder fra aktiviteter.
- Protokoller og informasjon fra styret.
- Treningsprogrammer.
- Terminliste og prioriterte stevner.
- Egne arrangementer.
- Dugnader.
I tillegg kan påminnelser og annen informasjon
sendes via epost og sms, gjerne med henvisning til
hjemmesiden.

Uttalelser fra idrettsorganisasjonen
Klubbene er norsk friidretts
viktigste ressurs. Uten
aktive klubber blir det ikke
rekruttert nye utøvere til
vår idrett. For å være den
dominerende individuelle
idretten i sommerhalvåret
må norsk friidrett ha
friidrettsklubber i alle byer og
bygder rundt omkring i hele landet. NFIF ønsker å sette
klubbutvikling sentralt på dagsorden for å bidra til
en positiv utvikling av klubbene. Forhåpentligvis kan
denne håndboken være et bidrag i dette arbeidet.
Kjetil Hildeskor
Generalsekretær
Norges Fri-idrettsforbund
19

Best miljø gir best friidrett – eksempler fra to klubber
IL Tyrving er en tradisjonsrik klubb
i norsk friidrett som har opplevd
en svært positivt utvikling de
senere årene. I Tyrving legger vi
vekt på at «best miljø gir best fri idrett».
I vårt arbeid har vi vektlagt følgende momenter:
Entusiasme - vi ønsker å gi tilbud til ALLE som ønsker
å prøve friidrett
Positivitet - møt nye (og selvsagt også eldre) utøvere
med et smil - velkommen til oss!
Treningsorganisering - allsidighet, innom minst to
øvelsesgrupper pr trening, kvalifiserte trenere (idrettslig
og menneskelig)
Ressurspersoner/ildsjeler – helt avgjørende for
klubben.
Ryddighet - i forhold til informasjon, betaling,
stevnepåmelding
Stevner - sammen under Tyrvingseilet!
Klubbtøy - skaper identitet, samhold, gjenkjennelse
Sosialt - målet er minst en sosial «happening» hvert
halvår, fellesturer til bl.a. Bamselekene
Gøy - Vi ønsker at det skal være gøy å være med
på våre friidrettstreninger – uansett om man er
med kortere eller lengre tid, skal det være en positiv
opplevelse!
20
Jægervatnet IL har oppnådd en total omvelting
i løpet av få år. «Alle lag er nødt
til å ha ildsjeler, pådrivere, for å få
ting til», sier Kjell-Ivar Robertsen
som er leder i klubben. «Høsten
2004 ble vi en NCC-klubb. Dette førte
til en oppsving i laget, som nesten ingen
ende vil ta», forteller han.
Fra å ha slitt med dårlige forhold og økonomi, er laget
nå preget av stort engasjement og støtte fra foreldre
og andre ildsjeler. Arbeidet med NCC-klubben startet
med et planleggingsmøte som beskrives som en
kjempemyldring. Resultatet har blitt idretts samlinger
for barna, dommerkurs, trenerkurs; alt med stor
oppslutning.
Jægervatnet arrangerte samling for NCC-klubben fra
Troms med trening, padling og klatring. Laget har
også et samarbeid med den lokale ungdomsskolen,
resultatet er flere unger på banen. Barnetallet i gruppa
er tredoblet, det samme gjelder det totale medlemstallet.
Den økonomiske støtten er brukt til utstyr,
kursing og arrangementer.
Det er skapt et ivrig miljø rundt den lokale fridretten,
og mange deler på viktige oppgaver. Jægervatnets
leder fremhever den store sosiale gevinsten som
motiverende faktor og som en positiv faktor i
nærmiljøet.

Hjelpeskjema for klubben
Skjema for møtereferat med protokollering (utgangspunktet er her styret, men samme mal kan også
brukes i de ulike teamene)
møTereFerAT Tilstede
Møtetype Team Dato Tid Sted
Styremøte
Fravær meldt Fravær ikke meldt
Referent Møte slutt Neste møte Antall sider
Saknr Saksopplysninger/Hva og hvordan Hvem Når
Ansvar Frist
xx/05 referat og informasjonssaker.
Kort om hva det ble informert om/referert fra.
Vedtak: for eksempel referatsakene tas til
etterretning og evt oppfølgingspunkter.
xx/05 Foreldremøte.
Nødvendig bakgrunnsinformasjon og beskrivelse av
behandlingen i møtet med eventuelle vurderinger og
anbefalinger (fra for eksempel teamleder/saksansvarlig).
Vis evt til vedlegg med bakgrunnsinformasjon.
Vedtak: Gode vedtak er målrettede, klare og lette å forstå.
21

22
xx/05 Dugnad.
Nødvendig bakgrunnsinformasjon og beskrivelse av
behandlingen i møtet med eventuelle vurderinger og
anbefalinger (fra for eksempel teamleder/saksansvarlig).
Vis evt til vedlegg med bakgrunnsinformasjon.
Vedtak:
xx/05 eventuelt.
Beskrivelse av saker med eventuelle oppfølgingspunkter.
Vedtak:
Skjema for å definere ulike roller/funksjoner i styre og ifm arrangement, dugnad osv.
rolle/Funksjon Hva skal gjøres/Hva må du huske på Når
Rapporterer til
/samarbeider
med

Oversiktsskjema for ulike arrangementer i klubben.
Har man gjort jobben en gang blir det lettere å gjøre den til neste arrangement.
Arrangement: Stevne 26. mai 2005 xxxxxxxxxxxx stadion
roller/Funksjoner som må dekkes Ansvar Antall personer som
trengs i hver funksjon/
rolle
For eksempel:
Innbydelse/Påmeldinger/Tidsskjema.
Løp: Heatoppsett/opprop/startordning.
Start
Tidtaking
Lengdehopp: Opprop/måling/resultattavle
Kulestøt: Opprop/måling/resultatservice
Speaker
Resultatlister/resultatservice
Punkter for praktisk gjennomføring av arrangementer:
1 Situasjon
Hva skal gjennomføres, for eksempel kretsmesterskap
2 Oppdrag
Forberedelse og praktisk gjennomføring av for eksempel kretsmesterskap
3 utførelse
3.1 Plan
KM starter 25. mai kl 1200 på xxxxxx stadion.
23

3.2 Xxxxxx skal:
Være hovedansvarlig for gjennomføringen av KM
herunder:
- Ha det praktiske ansvaret før og under KM.
- Xxxxxxxxx
- Xxxxxxxx
3.3 Xxxxxxxxxxxx skal:
Ha ansvar for resultater herunder:
- Organisere tidtakere og elektronisk tidtaking.
- Registrere, skrive ut og henge opp resultatlister.
- Xxxxxxxxxxxxxx
3.4 Xxxxxxxxxxxx skal:
Ha ansvar for løp herunder:
- Xxxxxxxxxxx
- Xxxxxxxxx
3.5 Xxxxxxxxxxxx skal:
Ha ansvar for kulestøt herunder:
- Xxxxxxxxxxx
- Xxxxxxxxx
3.6 Fellesbestemmelser, det som gjelder for alle.
- Oppmøte:
- Bekledning:
• xxxxxxxxxxxxx
- Transport:
• xxxxxxxxxx
- Bevertning:
• xxxxxxxxxxx
- Annet utstyr:
• xxxxxxxxxxx
24
- Det aller viktigste:
• HA MED GODT HUMØR OG STÅ PÅ VILJE.
4 Ledelse og kommunikasjon
4.1 Hovedleders plassering og kontaktinformasjon
Hovedleder vil være xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.
Telefon/email
Telefon: xxxxxxxx
Email: xxxxxxx
Vedlegg: funksjonærliste, tidsplan, kart med mer.

amme for handlingsplan bygd på KLuBBeN miN konseptet:
Handlingsplan for ……………… idrettslag
Disse har utarbeidet handlingsplanen : Klubbidé:
- NN..
- NN.. våre verdier:
Slik er status i klubben i dag:
1.
2.
3.
4.
5.
Arbeidsområde/Innsatsområde nr 1: for eksempel økonomi
Hovedmålsetting:
Planen er gyldig i perioden:
Planen evalueres innen:
Hva skal gjøres ? Hvordan skal det gjøres ? Hvem skal gjøre det ? Når skal det gjøres ?
25

Informasjon om kurs og utdanning i norsk friidrett
Friidretten kan tilby mange typer kurs og utdannning. Det er Norges Fri-idrettsforbund,
friidrettskretsene eller klubbene som fortrinnnsvis arrangerer disse kursene. På www.friidrett.no kan du
lese mer om friidrettens utdanningstilbud. På www.idrettskurs.no kan du søke på planlagte kurs, samt
finne informajon om kurs for hele norsk idrett.
Anbefalte hjemmesider:
Norges Fri-idrettsforbund: www.sommerleir.com - www.tinestafetten.no - www.ungdomsfriidrett.no
Norges Idrettsforbund: www.idrett.no - www.idrettskurs.no
Internasjonale friidrettsforbundet: www.iaaf.org
Kondis: www.kondis.no
Svenska Friidrottsforbundet: www.friidrott.se
26
Trener
III
Trener II
122t
Ungdomstrenerkurs. 44t
Akt.lederkurs + ungdomstrenerkurs = Trener i
Friidrettens Trenerpyramide
Trenerkurs
Dommerkurs
Starterkurs
Aktivitetslederkurs barnefriidrett, 16t
Akt.lederkurs + ungdomstrenerkurs = Trener i
Lederkurs
Arrangementskurs

Litteratur og materiell fra Norges Fri-idrettsforbund
Norges Fri-idrettsforbund i samarbeid med forlag og andre aktører tilbyr flere typer litteratur og
materiell. På www.friidrett.no finnes det en egen friidrettsbutikk du kan handle fra, samt egen
litteraturliste.
27