Navigare 3 2013
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Norge først ute med å tiltre Hong Kong-konvensjonen:<br />
Langt fram til sikker opphugging<br />
Den internasjonale<br />
konvensjonen om sikker og<br />
miljøvennlig opphugging<br />
av skip ble vedtatt av IMO<br />
(International Maritime<br />
Organization) i 2009.<br />
26. juni i år tiltrådte Norge<br />
konvensjonen, som det første<br />
land i verden. Men det er<br />
ikke forventet at den vil tre<br />
i kraft før tidligst i 2020.<br />
Lisbeth Christine<br />
Toft<br />
Rådgiver<br />
Sjøfartsdirektoratet<br />
24 | NAvigARe 3 - <strong>2013</strong><br />
Konvensjonen kalles<br />
Hong Kong-konvensjonen<br />
om sikker og miljømessig<br />
forsvarlig gjenvinning<br />
av skip, fordi den<br />
ble vedtatt på en diplomatkonferanse<br />
i Hong<br />
Kong i 2009. Den har til<br />
formål å forebygge, redu-<br />
sere og, så langt det er praktisk mulig,<br />
eliminere ulykker, skader og andre uønskede<br />
virkninger på helse og miljø som<br />
følge av skipsopphugging.<br />
UAKSEPTABLE FORHOLd<br />
Årlig blir 600-700 skip hugget opp. Det<br />
er kjent at land som India, Pakistan,<br />
Bangladesh, Kina og Tyrkia samlet står for<br />
omtrent 95 prosent av verdens opphuggingskapasitet.<br />
Samtidig er det slik at en<br />
betydelig del av denne virksomheten<br />
medfører uakseptable helse- og miljøkonsekvenser.<br />
Sommeren 1998 ble forholdene i<br />
skipsopphuggingsindustrien gjort kjent<br />
for offentligheten i Norge gjennom<br />
media, etter at Bergens Tidende hadde<br />
sendt ned et team til Alang i India og<br />
strendene utenfor Chittagong i Bangladesh.<br />
De kunne rapportere tilbake om<br />
UAKSEPTABLE FORHOLD: Land som<br />
India, Pakistan, Bangladesh, Kina og Tyrkia<br />
samlet står for omtrent 95 prosent av verdens<br />
opphuggingskapasitet. Samtidig er det slik<br />
at en betydelig del av denne virksomheten<br />
medfører uakseptable helse- og miljøkonsekvenser.<br />
Her fra et indisk verft i Mumbai.<br />
FOTO: NTB-SCANPIX<br />
svært dårlige arbeidsforhold i skipsopphuggingsindustrien.<br />
Det var på denne bakgrunn Miljøverndepartementet<br />
høsten 1998 ga Sjøfartsdirektoratet<br />
i oppdrag å få saken opp på dagsorden<br />
i IMOs miljøvernkomité Marine Environment<br />
Protection Comittee (MEPC).<br />
NORSK UTKAST<br />
Problemstillingen ble første gang tatt opp<br />
muntlig på MEPCs 42. møte høsten<br />
1998, og ble fremlagt som forslag til nytt<br />
agendapunkt på det påfølgende møtet<br />
våren 1999 (MEPC 43). Deretter utviklet<br />
industrien industriretningslinjer for hvordan<br />
skipsopphugging skulle foregå.<br />
I årene 2002–2004 utarbeidet ILO<br />
(International Labour Organization),<br />
Basel-konvensjonen og IMO retningslinjer<br />
for opphugging av skip. Disse var frivillige<br />
og det ble derfor fortsatt arbeidet<br />
aktivt for å få aksept for å utvikle bindende<br />
regler i regi av IMO.<br />
Arbeidet ga resultater og 1. desember<br />
2005 vedtok IMOs 24. rådsforsamling en<br />
assemblyresolusjon som instruerte MEPC<br />
om å utarbeide et utkast til et bindende<br />
instrument.