Årsrapport 2012 - Frosta kommune.pdf
Årsrapport 2012 - Frosta kommune.pdf
Årsrapport 2012 - Frosta kommune.pdf
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Årsrapport</strong> <br />
for<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong><br />
Rådmannen<br />
Mars 2013
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 2
Innhold<br />
FORORD............................................................................................................................................................ 5<br />
1 ÅRSBERETNING - HOVEDTALLENE FRA REGNSKAPET ................................................................................ 6<br />
1.1 DRIFTSINNTEKTER ......................................................................................................................................... 7<br />
1.2 DRIFTSUTGIFTER ........................................................................................................................................... 8<br />
1.3 REGNSKAPSRESULTATET ............................................................................................................................... 10<br />
1.4 FINANSUTGIFTER OG –INNTEKTER .................................................................................................................. 12<br />
1.5 GJELD OG GJELDSUTVIKLING .......................................................................................................................... 13<br />
1.6 LIKVIDITET ................................................................................................................................................. 14<br />
1.7 FONDSAVSETNINGER ................................................................................................................................... 15<br />
1.8 SELVKOSTOMRÅDER .................................................................................................................................... 16<br />
1.9 KOMMENTARER TIL GJENNOMFØRTE INVESTERINGER ......................................................................................... 17<br />
2 DRIFTSREGNSKAPET FOR <strong>2012</strong> – HOVEDTALL PÅ ANSVARSOMRÅDENE .................................................. 19<br />
2.1 FORDELING AV DRIFTSUTGIFTENE PÅ HOVEDOMRÅDER ....................................................................................... 19<br />
2.2 FORDELING AV DRIFTSINNTEKTENE PÅ HOVEDOMRÅDER ..................................................................................... 19<br />
3 FROSTA I <strong>2012</strong> – BEFOLKNINGSUTVIKLING .............................................................................................. 20<br />
4 RÅDMANNENS VURDERINGER AV <strong>2012</strong> .................................................................................................. 21<br />
4.1 HVILKE OPPDRAG ER GITT TIL KOMMUNENS ANSATTE I <strong>2012</strong> ............................................................................... 21<br />
4.2 HVA ER GJENNOMFØRT – MÅLOPPNÅELSE ....................................................................................................... 21<br />
4.3 PRIORITERINGER OPP I MOT SAMMENLIKNBARE KOMMUNER ............................................................................... 23<br />
4.3.1 Sentraladministrasjon - fellestjenester og politisk virksomhet ...................................................... 24<br />
4.3.2 Oppvekst ........................................................................................................................................ 29<br />
4.3.2 Enhet for helse og omsorg ............................................................................................................. 38<br />
4.3.4 Enhet for teknisk område og landbruk .......................................................................................... 46<br />
4.3.5 Værnesregionen ............................................................................................................................. 52<br />
4.4 Personal og likestilling ................................................................................................................... 53<br />
4.4 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ......................................................................................................................... 55<br />
4.5 DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN ............................................................................................... 57<br />
4.6 ETIKK ....................................................................................................................................................... 57<br />
5 AVVIKSRAPPORTERING PÅ ENHETSNIVÅ - DRIFT..................................................................................... 58<br />
5.1 SENTRALADMINISTRASJON ............................................................................................................................ 59<br />
5.2 OPPVEKST ................................................................................................................................................. 61<br />
5.3 PLEIE OG OMSORG ...................................................................................................................................... 63<br />
5.4 TEKNISK OMRÅDE OG LANDBRUK ................................................................................................................... 66<br />
5.5 KIRKEFORMÅL ............................................................................................................................................ 68<br />
5.6 FELLESANSVAR ........................................................................................................................................... 69<br />
5.7 VÆRNESREGIONEN ...................................................................................................................................... 70<br />
5.8 SKJEMA 1A PR. ANSVAR ............................................................................................................................... 72<br />
6 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING ........................................................................................ 73<br />
7 SENTRALE KOMMUNALE STYRER OG UTVALG ......................................................................................... 74<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 3
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 4
Forord<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>s årsrapport skal gi et helhetlig bilde av <strong>kommune</strong>ns virksomhet i <strong>2012</strong> og en<br />
organisasjonsmessig og økonomisk status pr 31.12.<strong>2012</strong>. Årsregnskapet avlegges med et<br />
regnskapsmessig mindreforbruk på Kr 253.388. Med et brutto driftsbudsjett på vel 182 mill. Kr, må<br />
det karakteriseres som å avlegge et regnskap i balanse.<br />
Regnskapet avlegges med et betydelig negativt netto driftsresultat, dette som følge av et bevisst valg<br />
om å opprettholde tjenesteproduksjon i økonomiplanperioden vi har hatt fram til og med <strong>2012</strong>. Med<br />
redusert omfang av fondsmidler, blir det større utfordringer på egen hånd å håndtere variasjoner i<br />
utgift og inntekter i løpet av året. Framover må en være beredt på driftsmessige reduksjoner parallelt<br />
med innfasing av nye inntektsmuligheter, jfr. budsjett- og økonomiplanvedtak 2013-2016<br />
For å nå målene i <strong>kommune</strong>planen <strong>Frosta</strong> 2020, har det gjennom året vært fokus på gjennomføring<br />
av tiltak innenfor følgende tre strategiområder konkretisert i ledergruppens handlingsplan, som det<br />
rapporteres ift. i Kap. 4.2:<br />
• Utvikling av tjenestene for innbyggerne<br />
• Utvikling av <strong>Frosta</strong><br />
• Utvikle gode arbeidsplasser<br />
Befolkningsutviklingen for <strong>Frosta</strong> er positiv og helt i toppskiktet sammenlignet med prosentvis vekst<br />
for <strong>kommune</strong>ne i Nord-Trøndelag. Dette er et resultat av at <strong>Frosta</strong> er en attraktiv <strong>kommune</strong> og er en<br />
del av en vekstregion. Mulighetene i dette har vi som ambisjon å dra enda mer veksler på framover i<br />
fortsettelsen av realiseringen av <strong>Frosta</strong> 2020.<br />
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medarbeidere for innsatsen og samarbeidet i <strong>2012</strong>. Takk<br />
for samarbeidet rettes også til de politiske organ.<br />
<strong>Frosta</strong> mars 2013<br />
Arne Ketil Auran<br />
Rådmann<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 5
1 Årsberetning - Hovedtallene fra regnskapet<br />
Utdrag fra økonomisk oversikt drift<br />
Økonomisk oversikt - drift<br />
Driftsinntekter<br />
Regnskap Reg. budsjett Avvik i kr. Forbruk i %<br />
Brukerbetalinger 5 601 128,25 5 490 025,00 -111 103,25 102,0 %<br />
Andre salgs- og leieinntekter 13 138 016,86 12 775 220,00 -362 796,86 102,8 %<br />
Overføringer med krav til motytelse 20 925 901,14 18 398 489,00 -2 527 412,14 113,7 %<br />
Rammetilskudd 97 792 527,00 96 981 000,00 -811 527,00 100,8 %<br />
Andre statlige overføringer 1 325 920,00 1 528 000,00 202 080,00 86,8 %<br />
Andre overføringer 1 926 039,90 788 000,00 -1 138 039,90 244,4 %<br />
Skatt på inntekt og formue 40 988 131,01 41 754 000,00 765 868,99 98,2 %<br />
Sum driftsinntekter 181 697 664,16 177 714 734,00 -3 982 930,16 102,2 %<br />
Driftsutgifter<br />
Lønnsutgifter 87 137 087,65<br />
Sosiale utgifter 23 119 479,63<br />
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 23 118 701,32<br />
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 28 041 482,34<br />
Overføringer 14 152 680,25<br />
Avskrivninger 7 363 037,01<br />
Fordelte utgifter -790 390,69<br />
Sum driftsutgifter 182 142 077,51<br />
Brutto driftsresultat -444 413,35<br />
Finansinntekter<br />
Renteinntekter og utbytte 977 928,96<br />
Mottatte avdrag på utlån 8 600,00<br />
Sum eksterne finansinntekter 986 528,96<br />
Finansutgifter<br />
Renteutgifter og låneomkostninger 4 998 819,89<br />
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 349 548,86<br />
Avdrag på lån 9 054 261,00<br />
Utlån 14 928,00<br />
Sum eksterne finansutgifter 14 417 557,75<br />
Resultat eksterne finanstransaksjoner -13 431 028,79<br />
Motpost avskrivninger 7 363 037,01<br />
Netto driftsresultat -6 512 405,13<br />
83 337 797,00<br />
24 365 043,00<br />
22 439 443,00<br />
30 785 132,00<br />
10 007 009,00<br />
5 462 100,00<br />
-629 963,00<br />
175 766 561,00<br />
1 948 173,00<br />
886 000,00<br />
3 000,00<br />
889 000,00<br />
5 649 395,00<br />
-<br />
9 156 390,00<br />
25 000,00<br />
14 830 785,00<br />
-13 941 785,00<br />
5 462 100,00<br />
-6 531 512,00<br />
Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett<br />
Interne finanstransaksjoner<br />
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 4 404 153,39<br />
Bruk av disposisjonsfond 2 185 117,00<br />
Bruk av bundne fond 2 315 169,49<br />
Sum bruk av avsetninger 8 904 439,88<br />
Overført til investeringsregnskapet 479 527,00<br />
Avsatt til bundne fond 1 659 119,61<br />
Sum avsetninger 2 138 646,61<br />
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 253 388,14<br />
4 404 153,00<br />
2 185 117,00<br />
1 614 887,00<br />
8 204 157,00<br />
885 000,00<br />
787 645,00<br />
1 672 645,00<br />
-<br />
-3 799 290,65<br />
1 245 563,37<br />
-679 258,32<br />
2 743 649,66<br />
-4 145 671,25<br />
-1 900 937,01<br />
160 427,69<br />
-6 375 516,51<br />
2 392 586,35<br />
-91 928,96<br />
-5 600,00<br />
-97 528,96<br />
650 575,11<br />
-349 548,86<br />
102 129,00<br />
10 072,00<br />
413 227,25<br />
-510 756,21<br />
-1 900 937,01<br />
-19 106,87<br />
-0,39<br />
-<br />
-700 282,49<br />
-700 282,88<br />
405 473,00<br />
-871 474,61<br />
-466 001,61<br />
-253 388,14<br />
104,6 %<br />
94,9 %<br />
103,0 %<br />
91,1 %<br />
141,4 %<br />
134,8 %<br />
125,5 %<br />
103,6 %<br />
-22,8 %<br />
110,4 %<br />
286,7 %<br />
111,0 %<br />
88,5 %<br />
98,9 %<br />
59,7 %<br />
97,2 %<br />
96,3 %<br />
134,8 %<br />
99,7 %<br />
100,0 %<br />
100,0 %<br />
143,4 %<br />
108,5 %<br />
54,2 %<br />
210,6 %<br />
127,9 %<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 6
1.1 Driftsinntekter<br />
For regnskapsåret <strong>2012</strong> er det et totalavvik på driftsinntekter med 2,2 % i forhold til regulert<br />
budsjett. Figuren nedenfor viser fordelingen av type inntekter <strong>kommune</strong>n hadde i fjor:<br />
Andre<br />
overføringer<br />
1 %<br />
Overføringer<br />
med krav til<br />
motytelse<br />
11 %<br />
Andre statlige<br />
overføringer<br />
1 %<br />
Kommentarer:<br />
Skatt på inntekt og<br />
formue<br />
23 %<br />
Brukerbetalinger<br />
3 %<br />
Andre salgs- og<br />
leieinntekter<br />
7 %<br />
Rammetilskudd<br />
54 %<br />
• Andelen i rammeoverføringer øker til fra 52 % til 54 % av <strong>kommune</strong>ns totale inntekter i <strong>2012</strong>.<br />
Bakgrunnen for dette er sammensatt både med at samhandlingsreformen har blitt iverksatt<br />
(nye oppgaver) og at vi får mer overført i form av inntektsutjevning (mindre andel på skatt på<br />
inntekt og formue - reduseres med 1 %-poeng). Totalavviket for skatt og ramme utgjør 0,03<br />
% eller i overkant av kr. 45.000,-<br />
• Andelen brukerbetalingen opprettholdes i <strong>2012</strong> sett i forhold til fjoråret. Samlet positivt avvik<br />
er på 0,1 mill. kr. (2 %) på en total ramme på 5,5 mill. Avviket er i hovedsak innenfor helse og<br />
omsorg, fordelt på både <strong>Frosta</strong>tunet og lege/fysioterapi.<br />
• Salgs og leieinntekter viser et totalavvik på kr. 2,84 %. En betydelig andel av dette er<br />
inntekter knyttet til kjøkkenet ved <strong>Frosta</strong>tunet (ca. kr. 278.000), hvor størstedelen er<br />
internsalg mot institusjon og i til matombringing. Øvrig er det positive avvik innenfor NAV og<br />
sentraladministrasjon, mens avløpssektoren har negativt budsjettavvik med kr. 111.000, som<br />
i hovedsak skyldes mindre tilknytningsavgifter.<br />
• Overføring med krav om motytelse har et totalavvik på 13,7 % i <strong>2012</strong> (2,5 mill. kr). Andelen<br />
reduseres fra 13 % til 11 % i forhold til fjoråret. Årsaken er sammensatt av flere forhold:<br />
o MVA-refusjoner utgjør 0,6 mill. kr. mer enn budsjettert. Dette har tilsvarende<br />
motpost under overføringsutgifter, og har ikke resultatmessige konsekvenser.<br />
o Mer sykelønn utgjør 0,8 mill. kr. av avviket og ligger hovedsakelig innenfor oppvekst<br />
(0,3 mill. kr.) og helse og omsorg (0,2 mill. kr.)<br />
o Største del av øvrig avvik er knyttet opp til mer refusjonsinntekter enn budsjettert<br />
innenfor lege/fysioterapi, samt ikke budsjetterte prosjektinntekter bl.a. innenfor<br />
kultur og helse.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 7
Det vises for øvrig til kommentarer innenfor driftsrammene i kapittel 5.<br />
• Andre statlige overføringer utgjør 1 % av totale inntekter og gjelder i investeringskompensasjon<br />
i regnskapet. Avviket på denne kompensasjonen er på ca. kr. 20.000.<br />
Resterende del av avviket skyldes budsjetteringsfeil (avvik mellom art for budsjett og art for<br />
regnskap) uten resultatvirkning innenfor driftsrammen.<br />
• Andre overføringer hadde i <strong>2012</strong> et positivt avvik på kr. 1,1 mill. kr. Avviket skyldes at<br />
<strong>kommune</strong>n mottok eksterne gavemidler, som det ikke var budsjettert med ved inngangen til<br />
året. Øvrige midler under denne posten er i hovedsak spillemidler mottatt for videretildeling<br />
til private lag og organisasjoner.<br />
1.2 Driftsutgifter<br />
Samlede driftsutgifter har et negativt totalavvik på 3,6 % i forhold til regulert budsjett. Tilsvarende<br />
avvik var på 1,2 % for 2011. Figuren nedenfor viser fordelingen innenfor de ulike gruppene av<br />
utgiftsarter:<br />
Kjøp av<br />
tjenester som<br />
erstatter<br />
tj.produksjon<br />
15 %<br />
Avskrivninger<br />
Overføringer<br />
4 %<br />
8 %<br />
Kjøp av varer og tj<br />
som inngår i<br />
tj.produksjon<br />
13 %<br />
Fordelte utgifter<br />
0 %<br />
Sosiale utgifter<br />
13 %<br />
Lønnsutgifter<br />
47 %<br />
• Lønn og sosiale utgifter utgjør 60 % av <strong>kommune</strong>ns totale utgifter. Totalavviket er negativt på<br />
2,4 % eller 2,5 mill. kr. Inkluderes sykepengerefusjoner så utgjør avviket 1,8 mill. kr. Det<br />
fordeles slik mellom de ulike driftsrammene:<br />
Hovedansvar Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk Avvik - kr<br />
Stab (inkl.-f.utg./pol.tj.) 12 323 195 12 261 588 101 61 607<br />
Enhet oppvekst 39 325 990 38 292 258 103 1 033 732<br />
Enhet for pleie og omsorg 44 041 535 42 719 055 103 1 322 480<br />
Enhet for teknisk område og landbruk 12 342 586 12 627 619 98 -285 033<br />
Fellesansvar -3 848 607 -3 437 160 112 -411 447<br />
Værnesregion 1 283 618 1 246 795 103 36 823<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 8
Avvik innenfor oppvekst ble meldt i slutten av <strong>2012</strong> var hovedsakelig innenfor lønnssiden på<br />
skoleområdet. Det vises til kommentarer på ansvarsnivå i kapittel 5.<br />
Avvik innenfor pleie og omsorg knytter seg i stor grad til økt belasting innenfor<br />
samhandlingsreformen, samt at tjenesteområdet ikke mottok full kompensasjon til forhold til<br />
lønnsoppgjøret (jf. 2. tertialrapport). Overforbruket er finansiert med økte inntekter og<br />
mindre forbruk på utbetalinger til helseforetak, jf. samhandlings-reformen.<br />
Fordelingen på de ulike lønnsgruppene fordeler seg slik:<br />
Type lønn Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk Avvik - kr<br />
Fast lønn 71 672 070 70 885 909 101,1 786 161<br />
Vikarer og engasjment 11 401 400 8 788 616 129,7 2 612 784<br />
Annen lønn 3 476 339 3 084 772 112,7 391 567<br />
Sosiale utgifter 23 119 480 24 365 043 94,9 -1 245 563<br />
Sykerefusjoner -4 200 973 -3 414 185 123,0 -786 788<br />
For øvrige avvik vises det til egne kommentarer på ansvarsnivå i kapittel 5.<br />
• Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen har et negativt avvik på 3,0 %<br />
for <strong>2012</strong> (0,7 mill. kr). Andelen videreføres på 13 % i forhold til året før. Forbruksutgifter har<br />
et avvik med 1 % eller 151.000, mens utgifter knyttet til innkjøp av inventar/utstyr og utgifter<br />
til bygg/anlegg utgjør 0,4 mill. kr. Innkjøp av konsulenttjenester og serviceavtaler viser<br />
negativ avvik med 0,2 mill. kr. Det vises for øvrig til kommentarer pr. ansvar.<br />
• Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen utgjør i overkant av 28 mill. kr.<br />
i <strong>2012</strong>. Andelen økes fra 14 % i 2011 til 15 % i <strong>2012</strong>. I kroner øker beløpet 5,5 mill. kr. eller<br />
24,6 %. De største tjenestekjøpene er innenfor:<br />
o Pleie og omsorg – 8,9 mill.<br />
o Barnevern – 5,9 mill. kr.<br />
o Private barnehager – 5,5 mill. kr.<br />
o Øvrig innenfor værnesregionen 2,6 mill. kr.<br />
Hoveddelen av avviket skyldes feil budsjettert art for samhandlingsreformen.<br />
• Overføringer økes fra en andel på 6 % i 2011 til en andel på 8 % i <strong>2012</strong>. Samlet budsjettavvik<br />
er på i overkant av 40 % (4,1 mill. kr)og skyldes flere forhold:<br />
o Hoveddelen av avviket skyldes at utgifter til samhandlingsreformen er budsjettert på<br />
annen art enn hvor faktiske utgifter er ført. 3,0 mill. kr.<br />
o Ikke budsjettert med tapsføring knyttet til bygdebokprosjektet, jf. kommentarer i<br />
kapittel 5 for sentraladministrasjon. Dette utgjør kr. 750.000.<br />
o Høyere momsutgifter - 0,6 mill. kr. mer enn budsjettert, jf. tilsvarende motpost<br />
under momsrefusjoner (kommentar i kap. 1.1.)<br />
• Avskrivninger viser et negativt avvik med kr. 1,9 mill. kr., og skyldes manglende oppdatering i<br />
forhold til budsjett. Føringen har ikke resultatmessig virkning ettersom avskrivninger har<br />
egen motpost før netto driftsresultat beregnes.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 9
1.3 Regnskapsresultatet<br />
Brutto driftsresultat viser <strong>kommune</strong>ns evne til å betjene finansutgifter, finansiere investeringer og<br />
evt. avsette til senere års bruk. I <strong>2012</strong> var dette negativt med kr. 444 413,35. Brutto driftsresultat har<br />
et negativt budsjettavvik med på 2,55 mill. kr. Hoveddelen av overskudd fra 2011 (4,4, mill. kr) ble<br />
benyttet til økt tjenesteproduksjon, bl.a. vedlikehold av vei. Dette er med på å forklare nivået på<br />
brutto driftsresultat, men det er allikevel en svært alvorlig situasjon at <strong>kommune</strong>n har et negativ<br />
brutto driftsresultat.<br />
Brutto driftsresultat er 8,3 mill. kr. lavere enn tilsvarende tall for 2011.<br />
Netto driftsresultat har et ubetydelig negativt avvik med 0,3 % i forhold til budsjettet, eller på kr.<br />
19.107,-. Dette viser at ubalansen på avskrivninger og motposten, samt et positivt budsjettavvik på<br />
finanssiden 0,5 mill. kr. motvirker avviket på brutto driftsresultat. Sammenlikner man resultatet i<br />
forhold til 2011, er det 8,9 mill. kr. lavere.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 10
Kommunen har et betydelig negativt driftsresultat for <strong>2012</strong> med 6,5 millioner kroner. Selv om deler<br />
at dette kan forklares med utgifter som ikke videreføres til neste år (jf. disponering av årsoverskudd<br />
for 2011), så er dette ikke en situasjon som kan vedvare. For at en <strong>kommune</strong> skal kunne ha en<br />
bærekraftig økonomisk utvikling, så er det anbefalt et at driftsresultatet er positivt over tid og utgjør<br />
på 3,0 % av driftsinntektene. Figuren nedenfor viser utviklingen i dette nøkkeltallet over de siste<br />
årene. I perioden 2009 og 2010 hadde <strong>kommune</strong>n betydelige refusjonsinntekter knyttet til<br />
merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i ny ungdomsskole og kulturbygg.<br />
9,00%<br />
7,00%<br />
5,00%<br />
3,00%<br />
1,00%<br />
-1,00%<br />
-3,00%<br />
2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Anbefalt nivå<br />
Hvis man korrigerer netto driftsresultat med bruk og avsetning av bundne fond (jf. note 17 i<br />
regnskapet), samt refusjonsinntekter knyttet til MVA, så få følgende sammenlikningsgrunnlag. Det er<br />
en betydelig forverring av resultatet i forhold til 2011.<br />
<strong>2012</strong> 2011<br />
Netto driftsresultat iht. årsregnskapet -6 512 405 2 386 171<br />
- Bruk av bundne fond -2 315 169 -450 692<br />
+ Avsetning til bundne fond 1 659 120 2 490 022<br />
- mva-komp. fra investeringer -799 211 -1 028 845<br />
Korrigert netto driftsresultat til <strong>kommune</strong>ns driftsaktivitet -7 967 665 3 396 656<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> ble i <strong>2012</strong> tildelt ekstra skjønnsmidler som følge av utviklingen av utgifter innenfor<br />
barnevern og oppvekst med 1,7 mill. kr. Dette er gitt som kriseskjønn, og man kan ikke forvente at<br />
disse videreføres inn i nytt år. Videre hadde <strong>kommune</strong>n noen større tapsavsetninger og<br />
underdekning innenfor selvkostområdet som ikke vil videreføres, men samlet sett vil dette gi større<br />
utfordring i tiden som kommer.<br />
Hvis man tar utgangspunkt i netto driftsresultat og justerer for overføringer til<br />
investeringsregnskapet, samt bruk og avsetninger av fond, så kommer fram til regnskapsmessig mer-<br />
/mindreforbruk, jf. figur nedenfor. For <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> sin del utgjorde dette kr. 253.388 i <strong>2012</strong>. Sett<br />
i forhold til totale driftsinntekter/omsetning så er dette et ubetydelig avvik og man er i realiteten<br />
uten vesentlig totalavvik ved årsslutt. Det<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 11
8000<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk<br />
1.4 Finansutgifter og –inntekter<br />
Netto finansutgifter utgjør 7,4 % av brutto driftsinntekter i <strong>2012</strong>. Tilsvarende tall for fjoråret var på<br />
7,6 %. Nedgangen skyldes i hovedsak økte frie inntekter, blant annet som følge av samhandlingsreformen,<br />
ettersom netto finansutgifter samlet sett øker med 3,2 %. Finansområdet hadde et positivt<br />
budsjettavvik med 3,7 %, fordelt både innenfor inntekts- og utgiftssiden med henholdsvis kr. 98.000<br />
og kr. 413.000. Positivt avvik innenfor inntektssiden skyldes i hovedsak utsatte<br />
investeringsprosjekter.<br />
Avdragsbetaling ble redusert sammenliknet med budsjett grunnet ekstraordinær innfrielse av lån.<br />
Dette som følge av ekstraordinære innbetalinger av startlån fra låntakere, som direkte skal gå til<br />
innfrielse av kommunal gjeld. Ubrukte lånemidler ble redusert med 12,3 % i <strong>2012</strong>, men <strong>kommune</strong>n<br />
har fortsatt betydelig reserver som følge av mindre fremdrift på investeringsprosjekter enn forutsatt i<br />
budsjettet – 13,0 mill. kr.<br />
Rente<br />
Renteutgifter og låneomk. 3 537 314<br />
Renteinntekter og utbytte -1 216 976<br />
Netto renteutgifter 2 320 338<br />
Avdrag/Utlån<br />
Avdrag på lån 6 619 198<br />
Utlån 761 740<br />
Mottatte avdrag -712 300<br />
Netto gjeldsavdrag 6 668 638<br />
Netto finansutgifter 8 988 976<br />
2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
3 444 777<br />
-884 398<br />
2 560 380<br />
6 881 698<br />
146 104<br />
-9 290<br />
7 018 512<br />
9 578 892<br />
5 319 772<br />
-1 034 267<br />
4 285 505<br />
8 755 626<br />
26 000<br />
-49 000<br />
8 732 626<br />
13 018 131<br />
5 348 369<br />
-977 929<br />
4 370 440<br />
9 054 261<br />
14 928<br />
-8 600<br />
9 060 589<br />
13 431 029<br />
Netto renteutgifter har vært forholdsvis stabil i forhold til 2011. Dette skyldes både økte<br />
rentebindinger og økt lånemasse, ettersom gjennomsnittlig rente for <strong>2012</strong> var lavere enn året før.<br />
Regnskapsåret <strong>2012</strong> er det andre året med full avdragsbelastning i forhold til utbygging av<br />
skole/kulturbygg, men for neste år er det vedtatt restrukturering av lånesiden med mål om betydelig<br />
redusert avdragsbetaling (ned mot miste lovlige avdrag). Mottatt avdrag er tilknyttet utlån igjennom<br />
sosialloven i <strong>2012</strong>. Utlån av startlån føres i <strong>kommune</strong>ns investeringsregnskap.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 12
1.5 Gjeld og gjeldsutvikling<br />
Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsutgifter var ved utgangen av <strong>2012</strong> på kr. 165,9 mill. kr.. Tilsvarende tall<br />
for fjoråret var på 163,1 som gir en økning med 1,7 %. I tillegg vedtok <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> å gi<br />
driftsstøtte lik <strong>Frosta</strong>hallens kapitalutgifter på et låneopptak på 10 mill. kr. Dette vil ikke komme frem<br />
i <strong>kommune</strong>ns gjeldsoversikt.<br />
Netto lånegjeld utgjør ved årsskiftet kr. 55.989 pr. innbygger. Dette tallet er kr. 1.471 (2,7 %) høyere<br />
enn fjoråret, som følge av økt gjeldsbelastning. Sett opp i mot sammenliknbare <strong>kommune</strong>r i<br />
kostragruppe 2 er dette nøkkeltallet 7,54 % høyere. I 2011 var <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> hele 22,25 % høyere.<br />
Det presiseres at <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har store deler av VAR-sektoren utenfor de kommunale<br />
regnskapene, hvor bl.a. investeringene tilknyttet vann ikke vil komme fram i vårt regnskap.<br />
Sett opp i mot snittet for fylket ligger <strong>Frosta</strong> 5,7 % høyere ved utgangen av året, mot 12,5 % i 2011, jf.<br />
figur nedenfor (legger man til forpliktelser fra <strong>Frosta</strong>hallens låneopptak utgjør tilsvarende nøkkeltall<br />
13,1 %). <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har sjette største gjeldsbelastning sett i forhold til inntekter av de 22<br />
<strong>kommune</strong>ne som har rapportert (Snåsa er ikke publiserte tall ved første rapporteringstidspunkt). I<br />
2011 var <strong>kommune</strong>n nr. 5 av 20 rapporterte. Det tas forbehold om evt. feilkilder ettersom endelig<br />
KOSTRA-rapportering ikke foreligger før senere på året.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 13
1.6 Likviditet<br />
For å se på <strong>kommune</strong>ns likviditetsmessig utvikling over regnskapsåret, bruker man likviditetsgrader.<br />
Disse viser <strong>kommune</strong>ns evne til å dekke kortsiktig forpliktelser.<br />
Likviditetsgrad 1<br />
Definert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld og måltallet bør være over 2. Ser man på status ved<br />
utgangen av de siste årene er utviklingen slik:<br />
År 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Omløpsmidler 48 963 51 100 48 484 55 930 51 483<br />
Kortsiktig gjeld 20 037 32 284 24 882 25 192 30 053<br />
Likviditetsgrad 1 2,44 1,58 1,95 2,22 1,71<br />
Tabellen viser en likviditetsmessig forbedring frem til 2011, men så en markant nedgang i <strong>2012</strong>.<br />
Dette kan forklares med reduksjon i ubrukte lånemidler, samt at man bruker av disposisjonsfondet til<br />
å saldere driften. Det kan forventes at planlagt reduksjon i ubrukte lånemidler fremover, samt videre<br />
bruk av oppsparte midler, vil kunne gi <strong>kommune</strong>n betydelige likviditetsmessige utfordringer.<br />
Statusoversikt ved utgangen av året gir kun begrenset informasjon, ettersom dette kun gir et<br />
øyeblikksbilde på ett tidspunkt i løpet av året. Figurene nedenfor viser ut utviklingen pr. mnd. de<br />
siste to årene:<br />
<strong>2012</strong> 2011<br />
3,50<br />
3,00<br />
2,50<br />
2,00<br />
1,50<br />
1,00<br />
0,50<br />
0,00<br />
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des<br />
Likviditetsgrad 1 Måltall<br />
I månedsoversikten ser man tendensen enda tydeligere. I siste kvartal av <strong>2012</strong> befinner man seg<br />
under måltallet, noe som ikke var tilfellet for fjoråret. Ser man utviklingen i <strong>2012</strong> under ett, så har det<br />
ikke vært en spesiell utfordrende situasjon. Bekymringen retter seg i stor grad i utviklingen fremover,<br />
og det utelukkes ikke at man allerede i 2013 vil kunne få periodevis behov for driftskreditt. Videre vil<br />
det vurderes å gjøre tilpasninger til hvordan man håndterer bundne fond for å forbedre situasjonen.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 14
Likviditetsgrad 2<br />
Definert som mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og måltall bør være over 1. Bankinnskudd,<br />
kasser og markedsbaserte pengeplasseringer inngår i de mest likvide midlene. Statusoversikt 31.12<br />
de siste fem årene:<br />
År 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Mest likvide omløpsmidler 31 308 23 210 19 889 30 922 23 536<br />
Kortsiktig gjeld 20 037 32 284 24 680 25 192 30 053<br />
Likviditetsgrad 2 1,56 0,72 0,81 1,23 0,78<br />
Likviditetsgrad 2 viser tilsvarende tendens som tall for grad 1, men nedgangen er enda større her.<br />
Dette betyr at de mest likvide omløpsmidlene har en større nedgang i forhold til gjelden, enn de<br />
totale omløpsmidlene har.<br />
1.7 Fondsavsetninger<br />
Det vises til note 6 i årsregnskapet. Tabellen nedenfor viser utvikling innenfor de ulke fondstypene i<br />
løpet av <strong>2012</strong>:<br />
Fond Pr. 31.12.11 Pr. 31.12.12<br />
Disposisjonsfond 8 118<br />
5 933<br />
Bundne driftsfond 5 769<br />
5 082<br />
Ubunde investeringsfond -<br />
-<br />
Bundne investeringsfond 237<br />
234<br />
Sum fond 14 124<br />
11 249<br />
I løpet av regnskapsåret har <strong>Frosta</strong>s fondsmasse blitt betydelig redusert. Nedgangen er på 20,4 %<br />
eller 2,9 mill. kr. Hoveddelen av denne nedgangen er innenfor disposisjonsfond med 2,2 mill. kr, som<br />
tilsvarer 26,9 %. Bundne fond har en mindre nedgang, men endringene er forholdsvis store på<br />
enkeltposter. Det vises til egen spesifikasjon i regnskapets balanseoppstilling.<br />
Figuren til høyre viser utviklingen av<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>s disposisjonsfond over<br />
de siste årene. Med unntak av 2010 hvor<br />
MVA-refusjoner tilknyttet skole-<br />
/kulturinvesteringen ble tilført fondet, har<br />
det vært en gradvis nedbygging. Siste års<br />
nedgang gir <strong>kommune</strong>n mindre<br />
handlingsrom til å tilpasse seg den<br />
økonomiske situasjonen fremover.<br />
Kommunens ubalanse på driftssiden kan<br />
ikke vedvare, og det vil være nødvendig<br />
med tiltak for å tilpasse seg dette.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 15
1.8 Selvkostområder<br />
Kommunens selvkostområder er omtalt i årsregnskapets note 10.<br />
I løpet av <strong>2012</strong> ble det iverksatt endringer, som medførte at slamhåndtering ble overflyttet til<br />
Innherred Renovasjon. Regnskapsmessig har ikke bundne fond vært splittet på en<br />
slamhåndteringsdel og en avløpsdel. For å kunne gjennomføre overføringen regnskapsteknisk, ble<br />
det for hele gebyrperioden 2009-<strong>2012</strong> gjennomført nye kalkyler, som håndterte dette som separate<br />
selvkostområder. Løsningen ble gjennomgått med revisjonen før regnskapsføring og medførte at<br />
slam hadde en inngående fondsverdi på kr 355.458 i <strong>2012</strong>, mens avløp hadde et beløp på kr.<br />
780.288.<br />
I regnskapsåret var det budsjettert med kr. 381.887 i samlet bruk av bundne fond innenfor slam- og<br />
avløpsområdet. I løpet av året er begge fondene forbrukt i sin helhet (1,1 mill. kr):<br />
• Avløp fikk et samlet underskudd på 1,18 mill. kr i <strong>2012</strong>. Dette skyldes i hovedsak to<br />
forhold. Før det første, så fikk <strong>kommune</strong>n vesentlige høyere kostnader knyttet til<br />
håndtering av slam fra avløpsanleggets slamavskillere. For det andre ble det i <strong>2012</strong> gjort<br />
en større karlegging av avløpsanlegget i sentrumsområdet. Dette som følge av<br />
kapasitetsutfordringer og for å kartlegge behovet for utbedringer/renovering. Arbeidet<br />
er ikke sluttført ved årsskiftet, og man vil måtte forvente videre kostnader inn i neste år.<br />
Som følge av forbruket i <strong>2012</strong>, har avløpsområdet et udekket beløp på kr. 398.715 ved<br />
årets slutt. Dette beløpet inngår i <strong>kommune</strong>ns regnskapsmessige resultat. Det er krav om<br />
at dette dekkes inn i en periode på 3-5 år. Fremtidig overskudd må overstige dette<br />
beløpet før man avsetter til nytt selvkostfond.<br />
• Slambehandlingsområdet ble regnskapsmessig overført til Innherred renovasjon ved<br />
inngangen til 2013, selv om selve tømmingen ble utført av selskapet i <strong>2012</strong>. Kommunen<br />
har mottatt faktura for dette arbeidet i fjorårets regnskap. Denne kostnaden, samt<br />
nedskrivning av anleggsmiddel tilknyttet området, medførte at man fikk et negativt<br />
resultat på kr. 364.191. Dette ble i hovedsak dekt inn av selvkostområdets fond. Negativ<br />
restanse på kr. 8.733 er resultatført i <strong>kommune</strong>ns driftsregnskap. Tømming av private<br />
slamtanker vil nå bli håndtert eksternt, både ved drift og i regnskap/kalkyler.<br />
Økningen av kostnader innenfor avløpsområdet er betydelig. Dette gjelder spesielt kostnader knyttet<br />
til avløpsanleggets slamavskillere og kapitalkostnader knyttet til investeringer. Sistnevnte økte fra 0,9<br />
mill. kr. til 1,2 mill. kr. siste driftsår. Tunge investeringer er årsaken til økingen, ettersom renten har<br />
gått ned med 0,8 %-poeng i perioden. Disse kostnadene, samt mulige utfordringer knyttet til årets<br />
investeringsramme, vil sannsynligvis medføre at gebyrnivå og –periode må revideres allerede i<br />
inneværende år. Eventuelle renteøkninger vil kunne slå hardt ut i gebyrnivået for <strong>kommune</strong>ns<br />
innbyggere, ettersom anleggsmassen har økt i så stort omfang.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 16
1.9 Kommentarer til gjennomførte investeringer<br />
Det vises til skjema 2A og 2B i årsregnskapet.<br />
Årsregnskapet for <strong>2012</strong> viser et samlet finansieringsbehov på kr. 17,1 mill. kr. Samlet finansiering er<br />
på tilsvarende beløp som behovet. Finansieringen er fordelt slik:<br />
• Ekstern finansiering – 16,6 mill. kr., hvorav 14,8 mill. kr er bruk av lånemidler.<br />
• Overføring fra driftsregnskapet utgjør 0,5 mill. kr, noe som er 0,4 mill. kr. lavere enn forutsatt<br />
i budsjettet. Overføring tilsvarer krav i henhold til MVA-refusjoner fra investeringer (60 %<br />
overføres investeringsregnskapet), ettersom det ikke ble behov for ytterligere finansiering.<br />
• Bruk av avsetning utgjør kr. 49.700<br />
Investeringsregnskapet er avsluttet uten udekket beløp. Det er innhentet finansiering fra frie midler<br />
frem til behovet er dekket, jf. mindre overføring fra drift.<br />
Budsjettavvik innenfor de investering i anleggsmidler er fordelt slik:<br />
Prosjektoversikt Regnskap Reg. budsj Avvik forbruk i %<br />
Totalavvik 14 945 206 16 557 576 1 612 370 90,3 %<br />
IKT-investering VR 791 271 685 000 -106 271 115,5 %<br />
Utbedring bygningsmangler Tunet - brannsikkerhet 83 613 200 000 116 387 41,8 %<br />
Innkjøp kommunale biler - Pleie og omsorg 0 300 000 300 000 0,0 %<br />
Avløpsinvestering - rammebeløp 9 190 054 10 644 642 1 454 588 86,3 %<br />
Innkjøp oppmålingsutstyr 280 855 281 000 145 99,9 %<br />
Gang/ sykkelvei Alstad - Skaret 8 438 0 -8 438<br />
Friområde Hernesøra 246 182 245 934 -248 100,1 %<br />
Fremtidsretta skole 240 642 0 -240 642<br />
Ny brannstasjon 636 234 675 000 38 766 94,3 %<br />
Ny brannbil 1 590 000 1 590 000 0 100,0 %<br />
Ny brannbåt 125 000 0 -125 000<br />
Grunnerverv <strong>Frosta</strong>tingstunet 218 896 242 000 23 104 90,5 %<br />
Innkjøp kommunal bil - avløp 0 430 000 430 000 0,0 %<br />
Trafikksikkerhetstiltak 2 486 0 -2 486<br />
Kvitsandvika badeplass, parkering og tilrettelegging 87 105 0 -87 105<br />
Utvidelse av slamavskiller Småland 8 820 9 000 180 98,0 %<br />
Ombygging NTE-bygget 47 558 0 -47 558<br />
Sentrumsutvikling grunnerverv og tilrettelegg. areal 169 013 0 -169 013<br />
<strong>Frosta</strong> skole - svømmebasseng tekn. rom 505 271 545 000 39 729 92,7 %<br />
Nytt lagerbygg v/kirka 0 70 000 70 000 0,0 %<br />
Bredbåndsutbygging 713 770 640 000 -73 770 111,5 %<br />
Kommentarer:<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 17
• Avvik innenfor IKT er knyttet til at VARIT har ser ut til å ha budsjettert med nettobeløp.<br />
Investeringsregnskapet belastes med bruttobeløp. Samlet sett vil det i forhold til netto<br />
utgift være et mindreforbruk på ca. kr. 80.000,- sammenliknet med opprinnelig budsjett.<br />
• Utbedring bygningsmangler tunet var ute til anbud uten å motta noe tilbud.<br />
Detaljprosjektering er satt i gang, og ny anbudsprosess iverksettes tidlig i 2013.<br />
Det ble satt av kr. 200.000 for å dekke denne kostnaden, mens øvrig del av rammen ble<br />
overflyttet til nytt år.<br />
• Innkjøp kommunal biler – buss til pleie og omsorg ble ikke sluttført i <strong>2012</strong>. Det er<br />
forventet at denne anskaffelsen blir gjort i første tertial 2013.<br />
• Avløpsinvestering – Mindreforbruk er knyttet til at avløpsprosjektet Juberg/Hellan og<br />
avløp/pumpestasjon Vikaleiret/Elvarhaug ikke ble iverksatt. Videre er prosjektet rundt<br />
Hovdalsvatnet ikke sluttført pr. 31.12.12.<br />
• Fremtidsretta skole – Utgifter knyttet til uavklarte bygningsmessige mangler. Kommunen<br />
har iverksatt arbeid for å få dette utført. Det er ikke avklart om det er utbygger eller<br />
<strong>kommune</strong>n som skal ta kostanden. Kommunen har videre kr. 200.000 som ikke er<br />
utbetalt på sluttfaktura.<br />
• Ny brannstasjon – Prosjektet er i hovedsak avsluttet. Det vil komme noen utgifter bl.a. til<br />
skilting i nytt år, men det er ikke meldt om problemer i forhold til investeringsrammen.<br />
• Ny brannbil – Innkjøp av brannbil gjennomført i henhold til vedtak.<br />
• Ny brannbåt - salgsinntekter gammel brannbil gikk til å finansiere ny båt til brannvesenet,<br />
selv om dette ikke var med i opprinnelig vedtak. Saken er fulgt opp internt, samt tatt opp<br />
i blant annet <strong>kommune</strong>ns kontrollutvalg.<br />
• Grunnerverv <strong>Frosta</strong>tingstunet sluttført i <strong>2012</strong>.<br />
• Innkjøp kommunal bil – bestilt i <strong>2012</strong>, men leveres ikke før i 2013. Det er ikke meldt om<br />
utfordringer i forhold til prosjektrammen.<br />
• Kvitsandvika badeplass – I <strong>2012</strong> ble tiltak knyttet til universell utforming gjennomført ved<br />
Kvitsandvika badeplass. Kommunen er tidligere tildelt midler til slike tiltak og dette er<br />
forbrukt til dette prosjektet – kr. 30.000. Overforbruk på tiltakene er på 20.000. I tillegg<br />
ble det først i <strong>2012</strong> fakturer for oppmåling – kr. 37.000, noe det ikke var budsjettert med.<br />
• Ombygging NTE-bygget – Tilleggskostnad i forbindelse med ny ytterdør til Verket.<br />
• Sentrumsutvikling grunnerverv og tilrettelegging – Refusjoner i forhold til tidligere<br />
gjennomført arbeid ble kr. 234.000 mer enn budsjettert. Det var ikke forventet utgifter i<br />
2013, jf. overflytting av budsjettramme. Det har allikevel kommet kostnader knyttet til<br />
anleggsbidrag el-arbeid og diverse gravearbeid – Totalt 169.000, som vil redusere neste<br />
års ramme.<br />
• <strong>Frosta</strong> skole – Svømmebasseng teknisk rom – Prosjektet er sluttført, og det er ikke<br />
forventet betydelig kostnader.<br />
• Nytt lagerbygg v/kirka – Prosjekteringsramme ble bevilget i løpet av året. Det har ikke<br />
vært ressurser til å starte arbeidet med prosjektering i <strong>2012</strong>.<br />
• Bredbåndsutbygging – Noe høyere kostnader enn regulert budsjett, blant annet på grunn<br />
av at merverdiavgift ikke var hensyntatt i budsjettet.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 18
2 Driftsregnskapet for <strong>2012</strong> – hovedtall på ansvarsområdene<br />
Fordelingene mellom inntekter og utgifter på <strong>kommune</strong>ns driftsrammer vises nedenfor, jf. skjema 1b<br />
i regnskapet:<br />
2.1 Fordeling av driftsutgiftene på hovedområder<br />
Figuren nedenfor viser fordelingen av utgiftene på driftsrammene:<br />
2.2 Fordeling av driftsinntektene på hovedområder<br />
Figuren nedenfor viser fordelingen av brutto driftsinntekter:<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 19
3 <strong>Frosta</strong> i <strong>2012</strong> – Befolkningsutvikling<br />
Figuren nedenfor viser <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>s befolkning over de siste 20 årene. Det har historisk vært en<br />
stabil befolkningsutvikling, men de siste fire årene har det vært en markant økning i antall<br />
innbyggere. I løpet av <strong>2012</strong> har befolkningen økt med 9 personer og befolkningstall pr. 31.12.12 er på<br />
2 627 personer:<br />
I <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>s <strong>kommune</strong>plan – samfunnsdelen – er det en målsetning om at veksten i antall<br />
innbyggere skal være over gjennomsnittet for regionen. Økingen for <strong>2012</strong> var på 0,34 % i <strong>2012</strong> for vår<br />
<strong>kommune</strong>, mens tilsvarende vekst i fylket var på 0,8 %. Videre hadde Stjørdal 1,5 % og Levanger 0,8<br />
%, slik at målsetningen ikke kan sies å være oppfylt.<br />
Tabellen nedenfor viser framskrivninger fra SSBs middelalternativ (middel vekst). Selv om tabellen<br />
kan være noe unøyaktig, så er den allikevel nyttig til å vise forventende trender i de ulike<br />
aldersgruppene. <strong>Frosta</strong> ser ut til å få en stor økning i barnegruppene, noe som kan påvirke behovet<br />
for barnehageplasser fremover. Videre viser prognosene nedgang i skolealdersgruppene på kort sikt,<br />
samt lav vekst fremover. Aldersgruppen 80 + viser også at <strong>kommune</strong>n vil få behov for ny<br />
infrastruktur, jf. tidligere økonomiplanvedtak om flere omsorgsboliger.<br />
År 2014 2015 2016 2020 2030<br />
0 år 31 31 33 35 37<br />
1-5 år 157 165 171 183 201<br />
6-12 år 225 226 226 255 301<br />
13-15 år 138 134 124 106 129<br />
16-19 år 151 147 155 159 165<br />
20-66 år 1533 1562 1582 1685 1846<br />
67-79 år 328 334 340 347 390<br />
80 - 90 år 104 109 109 135 179<br />
90 + 35 35 31 22 36<br />
SUM 2702 2743 2771 2927 3284<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 20
4 Rådmannens vurderinger av <strong>2012</strong><br />
4.1 Hvilke oppdrag er gitt til <strong>kommune</strong>ns ansatte i <strong>2012</strong><br />
Målstrukturen i <strong>kommune</strong>planens samfunnsdel ble<br />
vedtatt av <strong>kommune</strong>styret 6.10.2010. Dette er det<br />
langsiktige oppdraget <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> som<br />
organisasjon har fått.<br />
Ledergruppens handlingsplan for <strong>2012</strong> er å forstå<br />
som <strong>kommune</strong>planens årlige handlingsplan. Denne<br />
har <strong>kommune</strong>styret vedtatt som styrende for årets<br />
virksomhet, og det er den rådmannen rapporterer i.<br />
på innenfor de ulike tjenesteområdene i Kap. 4<br />
nedenfor.<br />
Oppdraget i <strong>2012</strong> er konkretisert gjennom budsjett<br />
og økonomiplan, og oppstart av arbeidet med<br />
utarbeidelse av forslag til planstrategi for <strong>Frosta</strong>, et<br />
dokument som skal fortelle hvilke planer<br />
<strong>kommune</strong>styret ønsker å rullere i resterende deler<br />
av valgperioden.<br />
4.2 Hva er gjennomført – måloppnåelse<br />
Visjon<br />
VI SKAPER EN HISTORISK FRAMTID<br />
Overordnet målsetting<br />
FROSTA – EN ATTRAKTIV KOMMUNE I VEKST<br />
Hovedmål 1<br />
FROSTA SKAL BESTÅ SOM EGEN KOMMUNE MED<br />
BOLYST OG LIVSKVALITET FOR ALLE<br />
Hovedmål 2:<br />
UTVIKLE FLERE ARBEIDSPLASSER PÅ FROSTA<br />
Hovedmål 3:<br />
FROSTA SITT GODE OMDØMME SKAL<br />
OPPRETTHOLDES OG VIDEREUTVIKLES<br />
Når det gjelder samarbeidet i Værnesregionen, vises det til egne årsrapporter for disse<br />
tjenesteområdene. Følgeevaluering av verts<strong>kommune</strong>samarbeid med og uten politisk nemd har vært<br />
på dagsorden i <strong>2012</strong>, samt omfattende drøftinger om hensiktsmessig administrativ organisering opp<br />
mot innfasing av verts<strong>kommune</strong>samarbeid med politisk nemd.<br />
Oppfølging av samhandlingsreformen, avtalearbeidet opp mot helseforetakene har krevd mye fokus.<br />
<strong>Frosta</strong> har samarbeidsavtale med Innherred Sam<strong>kommune</strong> om delfinansiering av samhandlingskoordinatorstilling,<br />
som er sentral i å drive fram reformarbeidet mellom <strong>kommune</strong>ne (Levanger,<br />
Verdal og <strong>Frosta</strong>) og sykehuset Levanger. I <strong>2012</strong> har arbeidet vært fokusert på vurdering av<br />
hensiktsmessig framtidig løsning for utvikling av øyeblikkelig hjelp. Vi har hatt stort fokus på å ta imot<br />
alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, noe vi kan glede oss over at vårt helse- og<br />
omsorgsapparat har klart med glans.<br />
I <strong>2012</strong> har vi videreført fokus på hvordan vi som organisasjon skal prioritere og fremstå innenfor<br />
områdene:<br />
• Tjenesteprodusent<br />
• Demokratisk arena<br />
• Samfunnsutvikling<br />
• Det å framstå som en attraktiv arbeidsgiver<br />
Vi har vektlagt å framstå med et positivt omdømmemessig perspektiv, som organisasjon og for den<br />
enkelte medarbeider i møte med publikum og samarbeidspartnere. Dette er ekstra utfordrende i<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 21
faser med omstillingsbehov. Arbeidet videreføres inn i 2013, med økt fokus og samhandling innad i<br />
organisasjonen.<br />
Tjenesteprodusent:<br />
Rådmannen koordinerer og leder den kommunale produksjonen gjennom handlingsplan for<br />
ledergruppen, ledermøter, lederavtaler og medarbeidersamtaler med lederne. Det gjennomføres<br />
ledermøter hver 14. dag.<br />
Sentralt i dette er fokuset på de ansattes<br />
ressurser, kompetanse og kompetanseutvikling i<br />
nettverk. Vektlegge motivasjon ved å vise evne<br />
og vilje til å ta ansvar. Ta i bruk mulighetene i ny<br />
teknologi/digitale verktøy for å effektivisere og ta<br />
ut gevinster i utvikling og tilrettelegging for nye<br />
arbeidsprosesser. Utarbeidelse av ny e-<strong>kommune</strong><br />
strategi i Værnesregionen har økt vektlegging av<br />
helhetlig organisasjonsperspektiv, for å<br />
muliggjøre bl.a. gevinstrealisering/effektivisering.<br />
Det har i <strong>2012</strong> vært fokus på overordna<br />
strategisk IKT-ledelse, med sluttbehandling av e-<br />
Kommunestrategi. Innen helseområdet har det vært sterkt fokus på å ta i bruk elektronisk<br />
meldingsutveksling og velferdsteknologi.<br />
Demokratisk arena:<br />
Rådmannen forbereder saker og deltar på alle <strong>kommune</strong>styremøter, formannskap, planutvalg og<br />
administrasjonsutvalg. Rådmannen møter også i Kontrollutvalget på forespørsel og i komiteene<br />
dersom det er spesielle saker til behandling. I tillegg er det vektlagt å kjøre<br />
temamøter/diskusjonsmøter, for å sikre god medvirkning i lokalt og regionalt strategiarbeid.<br />
Samfunnsutvikling:<br />
Det er et viktig lederarbeid å delta på regionale og nasjonale konferanser og følge opp med<br />
nødvendig trykk og impulser på utviklingsarbeid i egen organisasjon. Å delta på ulike eksterne<br />
arenaer bidrar til mer proaktiv refleksjon og mulighet til å lede lokalt og regionalt utviklingsarbeid.<br />
Her nevnes rådmannsutvalget i NT, KS-samlinger, Fylkesmannens aktuelle samlinger/<br />
styringsdialogkonferanser, <strong>kommune</strong>proposisjonen<br />
Arbeidsgiver:<br />
Rådmannen møter i arbeidsmiljøutvalg (AMU), i faste møter med tillitsvalgte, og utvida ledergruppe.<br />
I alle fora har vi i <strong>2012</strong> hatt ekstra fokus på kvalitativt bedre samhandling.<br />
Rådmannen legger strategi for lønns- og personalpolitikk og lønnspolitiske retningslinjer vil bli<br />
revidert i 2013 etter evaluering i <strong>2012</strong>.<br />
I <strong>2012</strong> har det vært rådmannens fokus å øke forutsigbarhet og tema for gjennomføring av interne<br />
samhandlingsmøter med ansatte og tillitsvalgte. Innføring av interninformasjon som Komm-Nytt og<br />
bevisst informasjonssekvens fra rådmannen i alle nevnte fora, for å øke bevisstheten på felles<br />
måloppnåelse, omdømme og samhandling. Dette opp mot utfordrende utviklingsoppgaver på <strong>Frosta</strong><br />
og i Værnesregionen. Det er bevisstgjort på økt prioritering på disse arenaene i <strong>2012</strong>, samt<br />
oppfølging av gjennomført medarbeiderundersøkelse, hvor det er gjennomført rapportering til AMU<br />
på den enkelte enhets handlingsplan for å arbeide med fokuserte forbedringsområder. Dette<br />
oppfølgingsarbeidet har også vedvarende fokus inn i 2013.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 22
4.3 Prioriteringer opp i mot sammenliknbare <strong>kommune</strong>r<br />
Tabellen nedenfor viser hva <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>, Kostragruppe 2 (sammenliknbare <strong>kommune</strong>r), snitt for<br />
fylket og landet (ekskl. Oslo) bruker til tjenesteproduksjon av de frie midlene:<br />
Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter: <strong>Frosta</strong> K.gr. 2 Snitt N-T Landet<br />
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring 11,3 11 8,7 8,2<br />
- herav Netto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet, 1,7 1,6 1,2 0,9<br />
- herav Netto driftsutgifter administrasjon, 9,6 9,3 7,6 7,3<br />
Netto driftsutgifter, barnehage, 12,7 12 14 14,7<br />
Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, 26,1 26 26,3 25,4<br />
Netto driftsutgifter, helse og omsorg, . 36,1 40,6 36,4 38,1<br />
Netto driftsutgifter, <strong>kommune</strong>helse, .. .. .. ..<br />
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, . .. .. .. ..<br />
Netto driftsutgifter, sosialtj., 2,4 3,1 4,3 4,9<br />
Netto driftsutgifter, barnevern, 4,3 2,8 3,2 3,2<br />
Netto driftsutg, vann, avløp, renovasjon/avfall, i % av tot 0,1 -0,5 -0,4 -0,7<br />
Netto driftsutg, fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø, 1,3 1,1 0,8 1,2<br />
Netto driftsutgifter, kultur, 3,9 3,5 3,6 3,8<br />
Netto driftsutgifter, kirke, 1,3 1,5 1,2 1,2<br />
Netto driftsutgifter, samferdsel, 2,5 2,2 2,3 1,7<br />
Netto driftsutgifter, bolig, -1,1 -0,3 0,2 -0,1<br />
Netto driftsutgifter, næring, 1,3 -0,7 0,2 -0,3<br />
Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, 1 1,4 1,1 1,4<br />
Netto driftsutgifter, int.komm. samarbeid (§ 27-samarbeid) , 0 -0 0 -0<br />
Netto driftsutgifter, tjeneste utenf. kommunalt ansvarsområde 0,5 0,1 0,2 0,1<br />
Merknader<br />
• <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> ligger betydelig høyere på barnevern i <strong>2012</strong>. I regnskapsåret tildelte<br />
fylkesmannen midler som kriseskjønn for å kunne håndtere utfordringen – 1,7 mill. kr.<br />
Nøkkeltallet viser at vår <strong>kommune</strong> har en betydelig høyere andel utgifter.<br />
• Kommunen bruker mer på kulturområdet enn sammenliknbare <strong>kommune</strong>r, jf. satsningen<br />
som har vært gjennomført både opp i mot <strong>Frosta</strong>hallen og Magnushallen.<br />
• Administrasjonsutgifter ligger høyere enn snitt for fylket og landet, men er forholdsvis lik<br />
<strong>kommune</strong>ne vi sammenlikner oss med.<br />
• Innenfor boligområdet har <strong>kommune</strong>n mindre netto utgifter enn sammenliknbare<br />
<strong>kommune</strong>r. Dette kan blant annet skyldes at mer av leieinntektene inngår i øvrig kommunal<br />
drift, enn til vedlikehold innenfor samme KOSTRA-funksjon.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 23
4.3.1 Sentraladministrasjon - fellestjenester og politisk virksomhet<br />
Sentraladministrasjonen består av ulike tjenester; sentralt arkiv- og postmottak, lønns- og<br />
personalfunksjoner, økonomi og regnskap, kulturarbeid inkludert kulturskole,<br />
møtesekretariat og servicekontor. Videre inneholder budsjettrammen<br />
utgifter til overordnet ledelse, politiske virksomhet, lærlinger og ulike fellesfunksjoner.<br />
Tjenesteområdet har 14,3 stillinger (fast og engasjement) fordelt slik:<br />
• Rådmannen 3,0 årsverk<br />
• Stab 7,5 årsverk<br />
• Kultur og kulturskolen 3,34 årsverk (0,22 prosjektfinansiert)<br />
• Tillitsvalgte, verneombud 0,79 årsverk<br />
Drift <strong>2012</strong> – Sentraladministrasjon<br />
I tillegg til ordinære oppgaver innenfor de ulike fagfeltene og som støttefunksjon for<br />
tjenesteområdene har driftsåret <strong>2012</strong> vært preget av følgende:<br />
• Det har vært gjennomført en rekke bemanningsendringer. Dette gjelder både permisjoner og<br />
naturlig avgang. Sistnevnte har ført til at man etter interne omrokkeringer, har hatt behov for å<br />
øke kompetansen. Prioriteten har vært høyest innenfor lønns- og regnskapsområdet. Ved<br />
utgangen av året er endringene sluttført, og det er pr. i dag ikke kjente nært forestående<br />
endringer. Sykmeldingssituasjonen har forbedret seg betydelig i forhold fjorårets situasjon, men<br />
det var allikevel noen utfordringer ved inngangen til året.<br />
• Skatteoppkrever ble besluttet overført til tjenestesamarbeidet i Værnesregionen fra 15.09.12.<br />
Endringene medførte ikke større utfordringer og man har fått en økonomisk besparelse på ca.<br />
kr. 100.000 pr. år. Det er fortsatt enkelte oppgaver, som blant annet oppfølging av garantisaker,<br />
hvor man må finne permanente løsning. Sannsynligvis vil dette knyttes sterkere opp i mot<br />
kulturområdet, ettersom mye av oppfølgingen går på frivillige lag og organisasjoners drift.<br />
• I løpet av <strong>2012</strong> er revidering av personalhåndbok sluttført. Det er forventet at fremtidig<br />
revideringsbehov vil bli av løpende karakter. I løpet av driftsåret er det gjennomført internkurs i<br />
regi av KS (finansiert med OU-midler), hvor arbeidsrettslige spørsmål har vært tema. Innføring<br />
av kompetansesystem ble gjennomført før lokale lønnsforhandlinger <strong>2012</strong>, og vil bli benyttet til<br />
fremtidige forhandlinger. I løpet av året ble det også innført nytt arbeidstidsregistreringssystem<br />
for ansatte ved <strong>kommune</strong>huset og øvrige administrative stillinger i <strong>kommune</strong>n.<br />
• Sentraladministrasjonen har iverksatt elektroniske avviksmeldinger i <strong>2012</strong>, og samtlige ansatte<br />
har fått en innføring i hvordan systemet fungerer og hva hensikten med det er. Videre har både<br />
virksomhetsplan og kompetanseplan blitt revidert etter felles planleggingsmøte.<br />
• I løpet av året har <strong>kommune</strong>n tatt i bruk nettbrett for <strong>kommune</strong>styrets - og formannskapets<br />
medlemmer. Innføring av ordningen har medført mindre utfordringer, sett fra<br />
sekretariatsfunksjonen sin side, enn kanskje først antatt. Det er forventet at dette vil være<br />
kostnadsbesparende på sikt. Videre har sentraladministrasjonen videreført prosjektarbeidet opp<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 24
i mot Værnesregionen og Det digitale Trøndelag.<br />
• På kulturområdet har det vært bemanningsskifter i siste del av <strong>2012</strong>, med vikar i<br />
kulturkoordinatorstillingen (08.12-06.13) og ny fast ansatt kulturskolerektor i 30 % stilling. Ut<br />
over de ordinære oppgavene har det vært arbeidet mye med planlegging og avvikling av UKM<br />
fylkesmønstring i Magnushallen. Første gjennomføring var vellykket, og det arbeides nå med<br />
mønstringen for 2013. Kulturplan for <strong>2012</strong>-2016 har vært et viktig arbeidsområde. Planen ble<br />
vedtatt 25.09.12. Rollen som folkehelsekoordinator har hovedsakelig vært ivaretatt av<br />
kulturkontoret, i nært samarbeid med helse- og omsorgssektoren.<br />
Nøkkeltall for administrasjon og kultur (foreløpige KOSTRA-tall for <strong>2012</strong>):<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong><br />
<strong>2012</strong> 2011 2010 2009<br />
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg 11,3 12 13,6 12,9<br />
- herav Netto driftsutg styring og kontrollvirksomhet, i % av totale netto driftsutg 1,7 2 2,1 2,1<br />
- herav Netto driftsutgifter administrasjon, i % av totale netto driftsutgifter 9,6 9,9 11,4 10,7<br />
Lønn administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 9,5 9,1 9,5 9,4<br />
Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 3,9 4,3 4 3,3<br />
Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i % av sum netto driftsutg 0,9 0,8 1,1 1<br />
Andel elever <strong>kommune</strong>ns musikk- og kultursk, av antall barn i alderen 6-15 år 28,6 28,8 27,9 27,7<br />
<strong>Frosta</strong> K.gr 2 Gj. N-T<br />
<strong>2012</strong> <strong>2012</strong> <strong>2012</strong><br />
Kommunehelse<br />
Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4 5,3 4,4<br />
Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 2205 2165 1876<br />
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, <strong>kommune</strong>helsetjenesten 11,4 12,1 9,9<br />
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, <strong>kommune</strong>helsetjenesten 9,9 9,3 8,9<br />
Pleie og omsorg<br />
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 30,3 33,4 29,8<br />
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 26 29 31<br />
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,1 15,4 12,3<br />
Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 100 99,1 95,8<br />
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 329 369 400<br />
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 2 6,8 5,9<br />
Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) 1062 928 813<br />
Kommentarer:<br />
• Netto driftsutgifter til administrasjon og styring reduseres i fireårsperioden for <strong>Frosta</strong><br />
<strong>kommune</strong>, mens lønnsandelen er forholdsvis fast. Endringen er i stor grad knyttet til økt<br />
tjenesteomfang i øvrige deler av driften, samt overflytting av tjenester til Værnesregionen.<br />
<strong>Frosta</strong> ligger forholdsvis likt kostragruppe 2, men vesentlig over snittet for fylket. Dette kan<br />
blant annet forklares med <strong>kommune</strong>størrelsen.<br />
• Reduksjon i kultursektoren er i stor grad knyttet til økte rammer på andre områder.<br />
Kommunen har stabile tall knyttet til antall barn i <strong>kommune</strong>ns musikk- og kulturskole. <strong>Frosta</strong><br />
har bedre dekning enn både fylket og sammenliknbare <strong>kommune</strong>r. Dette kommer også til<br />
uttrykk i netto driftsutgifter brukt til kulturskoler. Videre bruker <strong>kommune</strong>n en vesentlig<br />
større andel av frie inntekter til kultur, jf. siste års investeringer.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 25
<strong>Frosta</strong> 2020 – Sentraladministrasjon<br />
Sentraladministrasjonen har hovedtyngden av sitt arbeid rettet internt i organisasjonen. Dette er<br />
spesielt oppgaver knyttet til budsjett, regnskap, lønn/personal og arkiv. I tillegg har tjenesteområdet<br />
flere oppgaver som retter seg mot eksterne. Eksempler på dette er:<br />
• Behandling av startlånsøknader<br />
• Behandling av serverings- og<br />
skjenkebevilgninger<br />
• Servicekontoret/Kundemottak<br />
I tillegg er kulturkoordinator og kulturskolen<br />
knyttet til driftsrammen, og her er det<br />
hovedsakelig utadrettet virksomhet.<br />
Sentraladministrasjonen arbeider dermed<br />
både direkte opp i mot <strong>kommune</strong>ns<br />
overordnede mål, samt som en tilrettelegger<br />
for øvrige tjenesteområder.<br />
Hovedmålet nr. 1 om at <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> skal bestå som en egen <strong>kommune</strong> med bolyst og<br />
livskvalitet for alle, er noe man jobber aktivt med innenfor sentraladministrasjonens områder. Aktiv<br />
bruk av startlån for å tilrettelegge for førstegangsetablering i <strong>kommune</strong>n kan trekkes frem. Videre er<br />
det avgjørende at <strong>kommune</strong>n har kontroll over viktige funksjoner innenfor lønn, regnskap og<br />
økonomistyring for å kunne bestå som egen <strong>kommune</strong>. Det jobbes aktivt med å ta i bruk nye tekniske<br />
løsninger, både for å effektivisere og for å kunne møte innbyggerne på nye måter. Portalprosjektet<br />
tilknyttet Værnesregionen kan trekkes frem som et eksempel her.<br />
Satsningen som har vært gjennomført innenfor kultur og idrett de siste årene, bidrar til å kunne gi<br />
økt bolyst og livskvalitet for <strong>Frosta</strong>s innbyggere. God dekning innenfor kulturskolen, tilrettelegging<br />
for rehabilitering av <strong>Frosta</strong>hallen og fremtidig lysløype kan nevnes som eksempler på denne<br />
satsningen. Kommunen har i løpet av året innført en egen underskuddsgaranti som reduserer<br />
risikoen for lokale arrangement i Magnushallen. Dette vil forhåpentligvis gi økt aktivitet i <strong>kommune</strong>ns<br />
kulturelle storstue.<br />
I hovedmål nr. 2 skal man arbeide for å etablere flere arbeidsplasser på <strong>Frosta</strong>. For<br />
sentraladministrasjonens del er det innenfor kulturfeltet, og da spesielt i krysningen med<br />
tilrettelegging for næringsarbeidet i <strong>kommune</strong>n, det er størst mulighet for direkte målrettet arbeid. I<br />
<strong>2012</strong> har det vært aktivt jobbet med et eget <strong>Frosta</strong>tingsprosjekt i tilknytning til blant annet<br />
grunnlovens jubileumsår i 2014. Dette, samt øvrige prosjekter innenfor kulturfeltet, er også nært<br />
knyttet opp i mot <strong>kommune</strong>ns siste hovedmål.<br />
Hovedmål nr. 3 er at <strong>Frosta</strong> sitt gode omdømme skal opprettholdes og videreutvikles. Pr. i dag er det<br />
ikke utformet en overordnet omdømmestrategi for <strong>kommune</strong>n. Sentraladministrasjonen setter, i<br />
påvente av denne, fokus på små praktiske tiltak for å fremme et godt omdømme. Dette inkluderer<br />
fokus på den kvalitet i tjenesteutøvelsen, bruk av teknologiske løsninger i kommunikasjon og<br />
saksbehandling, samt konkrete arbeidsmål for profilering av kultur og kulturaktiviteter.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 26
Ledergruppens handlingsplan – Sentraladministrasjon<br />
I budsjett for <strong>2012</strong> hadde sentraladministrasjonen fastsatt følgende mål og planlagt aktivitet for<br />
driftsåret:<br />
• Nedbemanning 0,4 årsverk – Årsverk redusert med 0,2 stillinger. Bemanningsendringer<br />
muliggjorde en større innsparing ved at man valgte lavere kompetanse ved ny rekruttering.<br />
Økonomisk innsparing ble over 0,4 årsverk.<br />
• Innføring av kompetansesystem for <strong>kommune</strong>n – Sluttført i første halvdel av året. Systemet<br />
brukt i lokale forhandlinger.<br />
• Sluttføring av revidering personalhåndbok – Fullført 1. halvår <strong>2012</strong>.<br />
• Innføring av/bruk av kvalitetshåndbok – Avvikssystem tatt i bruk fullt ut i <strong>2012</strong>. Arbeid med<br />
prosedyrer ikke sluttført og pågår videre i 2013.<br />
• Revidering kulturplan – Sluttført og ferdig behandlet av <strong>kommune</strong>styret.<br />
• Revidering boligsosial handlingsplan – ikke sluttført som følge av nedprioritering ved<br />
manglende bemanningsressurser. Arbeidet påbegynt i årsskifte <strong>2012</strong>/13.<br />
• Sluttføring portalprosjektet – Prosjektgruppe består, men hoveddelen av arbeidet er<br />
sluttført. Møtehyppighet og ressursbehov er forventet å avta.<br />
• Ny tjenesteyting til politiet – Politiet etablert i egne kontorer i <strong>kommune</strong>huset.<br />
Sentraladministrasjonen yter diverse merkantile tjenester til leietaker. Så langt er det ikke<br />
registrert betydelige utfordringer.<br />
I ledergruppens handlingsplan er det tilleggspunkt for stab om følgende:<br />
• Etablering av elektroniske løsninger – Elektronisk fakturering B2B. Iverksetting utsatt som<br />
følge av tjenestesamarbeidet innenfor IKT - påbegynt siste halvår <strong>2012</strong>.<br />
• Driftsmodell Magnushallen sluttføres - Administrativ evaluering gjennomført uten politisk<br />
behandling.<br />
• Satsning på folkehelsearbeid – Utført ved at kulturkoordinator bidratt med betydelig<br />
ressurser inn i folkehelsearbeidet, jf. prosjekter som pågår i grensefeltet mot kultur.<br />
• Revidering av arkivplan – Sluttført i løpet av året.<br />
• Ansvar for utarbeidelse av overordnet mål knyttet til HMS – Sluttført og vedtatt i <strong>2012</strong>.<br />
Samlet sett har sentraladministrasjon sluttført de fleste målsetninger knyttet til aktivitet i <strong>2012</strong>.<br />
Boligsosial handlingsplan og elektronisk fakturering b2b er satt i gang og forventes sluttført i 2013.<br />
Utfordringer fremover – Sentraladministrasjon<br />
Sentraladministrasjonen har følgende hovedutfordringer i tiden som kommer:<br />
• I budsjettet og økonomiplan for 2013-16 ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt. Det er<br />
forventet at dette vil være en ressurskrevende oppgave for hele <strong>kommune</strong>n, og<br />
sentraladministrasjonen vil bli berørt på flere hold. Selv om endelig prosjektplan ikke er<br />
utarbeidet, så vet man at det vil gå med tid til saksbehandling, bistand til takseringsarbeidet,<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 27
arkivløsninger og innbyggerkontakt. Dette vil sannsynligvis bli løst både med om-/nedprioritering<br />
av oppgaver (eks. ekstern prosjektdeltakelse) og eventuelt tilførsel av midler.<br />
• Sårbarhet vil alltid være et område det vil bli jobbet aktivt med i en <strong>kommune</strong> på størrelse med<br />
<strong>Frosta</strong>. Det jobbes mot et mål om at det, så langt det er mulig, vil være to personer som til<br />
enhver tid behersker/har kjennskap til hvert fagområde. Innenfor noen områder vil ikke dette<br />
være mulig ut i fra ressurssituasjon, jf. overflytting av skatteoppkreverfunksjonen i <strong>2012</strong>. Videre<br />
er det viktig at det jobbes aktivt med kompetanseheving – både oppdatering av eksisterende<br />
kunnskap og etterutdanning – i tiden som kommer. Vi erfarer at kompleksiteten øker innenfor de<br />
fleste fagområder som sentraladministrasjonen jobber innenfor.<br />
• Det satses relativt godt på kulturområdet i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>, men det er en utfordring at det<br />
legges mer midler i investering enn i drift av kommunale kulturbygg. I kulturplanen er det vedtatt<br />
at bruken av Magnushallen skal økes med 100 % i perioden <strong>2012</strong>-2014, noe som er vanskelig<br />
med dagens ressurser. Kulturskolerektorstillingen er skåret ned med 20 % ved overgangen til<br />
2013.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 28
4.3.2 Oppvekst<br />
Drift <strong>2012</strong> – Oppvekst<br />
Drift barnehage<br />
Antall barn fordelt på 3 kommunale og to private barnehager fordeler seg slik:<br />
Grankongla private familiebarnehage: 10 barn hvorav alle er under 3 år<br />
Juberg private gårdsbarnehage: 36 barn hvorav 16 barn er under 3 år<br />
Borglia kommunale barnehage: 48 barn hvorav 14 barn er under 3 år<br />
Folkheim kommunale barnehage: 20 barn hvorav 5 barn er under 3 år<br />
Solvang kommunale barnehage: 20 barn hvorav 5 barn er under 3 år<br />
Tjenesteområdet hadde per 15.12.<strong>2012</strong> 21,86 stillinger som fordeler seg slik (kommunale barnehager<br />
og administrasjon):<br />
Administrasjon i enhet barnehage: 1,05<br />
Borglia barnehage: 12,06<br />
Folkheim barnehage: 4,67<br />
Solvang barnehage: 4,08<br />
Ved utgangen av <strong>2012</strong> var det, i likhet med 2011, drift i 3 kommunale og 2 private barnehager. Av<br />
disse er det en familiebarnehage. Ved oppstart av barnehageåret <strong>2012</strong>/2013 var nesten alle plassene<br />
i både de private og i de kommunale barnehagene fylt opp. Arealmessig var det plass til noen flere<br />
barn, men da måtte bemanningen økes<br />
utover det som var budsjettert. Alle som<br />
hadde lovhjemlet rett til barnehageplass<br />
fikk plass ved hovedopptaket. Utover<br />
høsten <strong>2012</strong> hadde vi venteliste på barn<br />
som ikke var omfattet av barnehageretten.<br />
Ved tilleggsbevilgning til noe mer<br />
bemanning på Folkheim barnehage og noe<br />
mer inntak av barn på Juberg private<br />
gårdsbarnehage, ble barnehageplass<br />
tilbudt barn på venteliste fra og med de<br />
siste månedene i <strong>2012</strong>. Det er fortsatt<br />
behov for flere barnehageplasser i<br />
sentrumsområdet. I påvente av utbygging<br />
av Borglia barnehage, har barnehagen tatt opp bortimot maksimalt antall barn ut fra godkjent areal.<br />
Dette er ikke en tilfredsstillende løsning på sikt, men avhjelper barnehagebehovet i<br />
sentrumsområdet.<br />
Dreiningen mot flere fulltidsplasser fortsetter (oppholdstid 41 timer eller mer). Tallene vi refererer til<br />
er tall per 15.desember i telleåret. Antall barn yngre enn 3 år ble økt fra 48 i 2011 til 50 i <strong>2012</strong>. Av<br />
disse hadde 37 barn under 3 år oppholdstid 41 timer eller mer. Til sammenligning med år 2011 har<br />
antall fulltidsplasser økt fra 99 til 111. 127 barn hadde en barnehageplass i 2011. I <strong>2012</strong> var dette<br />
tallet økt til 134. Sammenlignet med 2011 blir det en netto økning 12 plasser per dag (da er barn<br />
under 3 år regnet om til 2 plasser). Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011; 11,2 plasser per<br />
dag. Vi ser at antall plasser har økt jevnt de siste to årene og økning i antall plasser har betydning for<br />
antall ansatte generelt og for pedagogbemanningen spesielt. En økning på 12 plasser tilsvarer en<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 29
økning på ca. 200 % stilling som kan være fordelt på alle barnehagene; både de kommunale og de<br />
private.<br />
Når det gjelder Åpen barnehage, er dette et tilbud som fortsatt er lite benyttet. Tilbudet gis ved<br />
behov på Borglia barnehage og inngår i det generelle tilbudet. Tilbudet utgjør dermed ingen ekstra<br />
kostnader, siden de få som kan ha behov blir en del av den ordinære barnegruppen på Borglia<br />
barnehage.<br />
Drift – <strong>Frosta</strong> Skole.<br />
<strong>2012</strong> er det andre driftsåret etter utbygginga og mye fungerer godt, men fortsatt er det mangler/feil<br />
som ikke er rettet opp. Dette medfører litt irritasjon i organisasjonen.<br />
Barneskolen har inntatt BW-bygningene og har bra med plass til forskjellige aktiviteter. Her må og<br />
nevnes at vi bruker Magnushallen flittig og spesielt til «Magnustreff» en gang i måneden hvor ett<br />
trinn har ansvaret for «underholdningen» og de andre ni trinnene er tilskuere. Dette er med på å<br />
skape en skole, noe som har blitt litt vanskeligere nå som u-trinnet er i sitt område.<br />
Når det gjelder uteområdene så er det lite som har skjedd, det eneste er rydding av grusbanen slik at<br />
den kan brukes av elevene. Skolen har hatt et tett og godt samarbeid med FAU, både når det gjelder<br />
grunnskolens uke og når det gjelder arbeidet for et bedre psykososialt miljø. FAU har og vært<br />
pådriver for et sunnere innhold i kantina, fremdrift av utforming av uteområdet og trafikksikkerhet<br />
rundt skolen.<br />
Det har pågått en stor kompetanseheving i kollegiet. 3 lærere har tatt etter/videre utdanning i<br />
realfag, flere har blitt godkjent innenfor ICDP og 2 lærere har tatt videre/etter utdanning i<br />
psykososialt arbeid med barn og unge (PABU). Ny giv lærere (2) har startet opplæringa si. Det er og<br />
gjennomført en «omgang» med kjærlighet og grenser for elever og foreldre på 7.trinn. Det ble og<br />
startet på en opplæring av lærere slik at disse kan bruke ePhorte etter hvert slik at vi kan gå over til<br />
elektronisk arkiv.<br />
I ledelsen har to personer gått HMS kurs og er bedre rustet til å følge opp sykmeldte.<br />
Mange av disse har bidratt ovenfor kollegiet og formidlet sin kunnskap internt.<br />
Noen nøkkeltall ved utgangen av <strong>2012</strong>:<br />
Antall elever 343<br />
Antall kontaktlærergrupper 22<br />
Plasser i SFO 33<br />
Skolestartere høst 2013 29<br />
Antall elever med vedtak om spesialundervisning 56<br />
Utplasseringselever fra VGS 2<br />
Praksislærere (HINT) 2<br />
Pedagogisk personale 42<br />
Øvrige ansatte 12 + 2 lærlinger<br />
Kantinedrift – samarbeid med LevaFro 4<br />
Drift ungdomsklubben.<br />
Ungdomsklubben holder oppe en gang i uka med to ansatte, noe som er viktig å fortsette med da<br />
sikkerheten og intern diskusjon om felles utfordringer blir bedre ivaretatt. Klubben hadde et lengre<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 30
tidsrom i vår/sommer/høst hvor<br />
lokalene ikke var tilgjengelige, men<br />
benyttet da forskjellige utearenaer.<br />
Klubben er viktig både for at<br />
ungdommene da har en uformell<br />
møteplass, men og for <strong>kommune</strong>n, da<br />
den der kan møte ungdommene. Vil<br />
spesielt rette oppmerksomheten mot<br />
de gangene vi har hatt tragiske ulykker<br />
hvor ungdom har vært innblandet. Da<br />
har klubben vært en fin støttespiller.<br />
Klubben har i gjennomsnitt ca. 50<br />
brukere hver åpningsdag mens det<br />
totalt er ca. 100 forskjellige<br />
ungdommer innom i løpet av året.<br />
Drift – <strong>Frosta</strong> Bibliotek<br />
Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek som er betjent hele dagen i skoletida, for elevene og andre<br />
brukere. I tillegg er det åpent en kveld pr. uke i 3 timer. Vi er 2 ansatte, fordelt på 1,27 årsverk.<br />
Biblioteket er stengt i jul- og påskeferien når skolen er stengt. Sommeren <strong>2012</strong> stengte vi biblioteket i<br />
3 uker. Biblioteket merker økt bruk i sommerhalvåret som følge av fritidsbrukere.<br />
Vi fortsatte i <strong>2012</strong> vårt lokale prosjekt Lesespire, som er en satsning på lesing i barnehagene på<br />
<strong>Frosta</strong>. Biblioteket kommer på besøk med bøker og leser for barn i alle avdelinger, ute som inne. Så<br />
kommer de tilbake på besøk med innlevering. Dette er meget godt mottatt av både barna,<br />
barnehagen og foreldre. Vi fortsatte også med leseombud på <strong>Frosta</strong>tunet, hvor fire frivillige leser for<br />
hver sin gruppe 1 t/u. Dette er meget godt mottatt for de brukerne som deltar. Det er blitt tradisjon<br />
å ha et Bamseparty for 2.trinnet i oktober og Bli-kjent-kveld for 4-åringene med foresatte i<br />
november.<br />
Vi deltar i det 3-årige prosjektet Litteratur-hus Nord-Trøndelag, hvor 9 <strong>kommune</strong>r i sørdelen av fylket<br />
samarbeider på flere arenaer, for eksempel arrangement, kurs og bibliotektransport. Dette er veldig<br />
nyttig for oss i mindre <strong>kommune</strong>r. Prosjektet har fått midler fra nasjonalbiblioteket og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n, samt egeninnsats fra eget budsjett.<br />
Vi hadde også denne sommeren via prosjektet en meget vellykket sommerleseaksjon for barn fra 1-<br />
7.trinn med forfatterbesøk som «pangstart» på aksjon «Jakten på leseknappen.»<br />
Andre vellykkede arrangement har vært Prøysen-kveld, Idar Lind med boka Kvinnene i<br />
Rinnanbanden, teatertur til TT og musikalen Hair, foredrag av Oddny Gumaer ifbm Internasjonal uke,<br />
besøk av samisk bokbuss til 1.og 2.trinn og håndarbeidskvelder med Husflidslaget.<br />
Vi deltok på en interessant studietur til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana sammen med mange av våre<br />
kolleger i fylket 2 dager i mai.<br />
Alle undervisningsbøker på ungdomstrinnet er katalogisert og lagt inn i en egen base ved biblioteket.<br />
De lånes ut til elevene på lik linje som andre enheter ved biblioteket. Dette for å bedre holde styr på<br />
beholdning av undervisningsbøker og hvor de til enhver tid befinner seg. Biblioteket får plass til<br />
bokomtaler i Frostingen, nesten ukentlig, med positiv respons fra brukerne.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 31
KOSTRA tall for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> over de siste fire årene:<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong><br />
<strong>2012</strong> 2011 2010 2009<br />
Barnehager<br />
Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 12,7 11,7 1,9 1,6<br />
Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,3 85,1 93,1 94,1<br />
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 4,5 4,2 3,2 0<br />
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 80,3 74,6 82 80,4<br />
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,5 92,9 100 102,4<br />
Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34 31,7 31,7 31<br />
Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra 137700 ressurser, kommunale 125700 barnehager 104600 66833<br />
Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. 9 Alle barnehager 8,7 8,1 10,9<br />
Skole<br />
Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 26 27,3 29,3 29,5<br />
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,2 24,4 21,3 15,9<br />
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 15,8 12,5 10,1 8,5<br />
Elever per kommunal skole 342 359 365 377<br />
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 12,3 13,3 13,3 12,8<br />
Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev i grunnskolen 1233 1263 1156 1284<br />
Driftsutgifter til inventar og utstyr (202, 214), per elev i grunnskolen 386 436 777 313<br />
Bibliotek og ungdomsklubb<br />
Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 7 7,5 6,7 7,6<br />
Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til <strong>kommune</strong>ns totale driftsutgifter (i prosent) 0,6 0,6 0,7 0,7<br />
Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 7,2 8,1 8,5 11,9<br />
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år 838 898 745 849<br />
Kommentarer:<br />
• Netto driftsutgifter til barnehagesektoren er i <strong>2012</strong>; 12,7 % av <strong>kommune</strong>ns totale netto<br />
driftsutgifter. Dette er en økning på 1 % sammenlignet med 2011. Forklaringen ligger i at det er<br />
en jevn økning av barnehageplasser for barn under 3 år og fulltidsplasser. Antall plasser har vært<br />
stigende. Netto driftsutgifter kan ikke sammenlignes med 2010 og tidligere siden øremerket<br />
statstilskudd ble innlemmet i rammeoverføringene fra 2011.<br />
• Andel ansatte med førskolelærerutdanning økte fra 31,7 til 34, noe som kan forklares med at det<br />
i <strong>2012</strong> ble sentral presisering av at en måtte øke med førskolelærer hele dager når barnetallet<br />
økte utover fastsatt norm per førskolelærer.<br />
• Antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp er økende. Noe som også medfører økte utgifter<br />
til styrkingstiltak og ved enkeltvedtak Jf. opplæringslovens § 5-7.<br />
• Utlånstallet ved biblioteket har gått litt ned med ca. 500 enheter, og det mener vi skyldes at<br />
ungdomsskoleelevene ikke besøker oss så ofte som før, etter at de flyttet i ny skolefløy. Da vi har<br />
satset på større innkjøp av bøker for de minste trinnene, merker vi også at de låner mer, og<br />
forhåpentligvis også etter hvert blir bedre lesere. Hver Frosting lånte i <strong>2012</strong> 7,0 enheter pr år mot<br />
7,5 i 2011 (enheter; bok, lydbok, film, tidsskrift, cd-rom.)<br />
• <strong>Frosta</strong> skoles netto driftsutgifter i forhold til samlede netto driftsutgifter, viser en markant<br />
nedgang. Siden <strong>Frosta</strong> bare har en skole og har hatt det lenge, er det innsatsen ut mot elevene<br />
som blir mindre og mindre i forhold til ressursen brukt andre steder i <strong>kommune</strong>n. Når vi samtidig<br />
ser at andel elever med spesialundervisning er økende, er det på tide å vurdere om denne<br />
utviklingen bør fortsette.<br />
• Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer total reduseres i fra 2011 til <strong>2012</strong>. Dette kan<br />
forklares med en generell reduksjon av antall elever (nedgang i elevtall), samt at skolen har<br />
redusert antall elever med store spesialundervisningsbehov. I hverdagen oppleves det ikke som<br />
om at arbeidsbelastningen har gått ned.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 32
KOSTRA-tall for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>, sammenligningsgruppe og fylket:<br />
<strong>Frosta</strong> K.gr 2 Gj. N-T<br />
<strong>2012</strong> <strong>2012</strong> <strong>2012</strong><br />
Barnehager<br />
Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 12,7 11,9 13,9<br />
Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,3 89,4 93,9<br />
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 4,5 3 8,6<br />
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 80,3 78,4 85,8<br />
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,5 96,7 99,1<br />
Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34 31 37,1<br />
Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, 175917 alle barnehager 65029 89348<br />
Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. 9 Alle barnehager 13,7 10,1<br />
Skole<br />
Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 26 25,9 26,1<br />
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,2 19 20,8<br />
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 15,8 10,7 10,8<br />
Elever per kommunal skole 342 129 163<br />
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 12,3 11,6 12,3<br />
Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev i grunnskolen 1233 1813 1450<br />
Driftsutgifter til inventar og utstyr (202, 214), per elev i grunnskolen 386 794 752<br />
Bibliotek og ungdomsklubb<br />
Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 7 5,2 4,9<br />
Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til <strong>kommune</strong>ns totale driftsutgifter (i prosent) 0,6 0,6 0,5<br />
Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 7,2 6,6 9<br />
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år 838 752 965<br />
Kommentarer:<br />
• Netto driftsutgifter i barnehagesektoren ligger <strong>Frosta</strong> litt høyere enn sammenlignbare<br />
<strong>kommune</strong>r i <strong>kommune</strong>gruppe 2, men lavere enn snittet i Nord-Trøndelag. Forklaringen på at<br />
vi ligger lavere enn snittet i Nord-Trøndelag kan være at andel barn i barnehagene er noe<br />
lavere på <strong>Frosta</strong>. Forklaringen på at vi ligger høyere enn <strong>kommune</strong>gruppe 2 kan være at<br />
andel barn under 3 år med barnehageplass er høyere på <strong>Frosta</strong>.<br />
• Når det gjelder andel ansatte med førskolelærerutdanning, har vi ingen dispensasjoner på<br />
<strong>Frosta</strong>. Ved at gruppene er noe større enn normen per førskolelærer, fører dette til at<br />
andelen førskolelærere blir høy. Dette kan være en forklaring på at vi har større andel<br />
førskolelærere enn snittet i <strong>kommune</strong>gruppe 2. Vi ligger likevel lavere enn snittet i Nord-<br />
Trøndelag.<br />
• På utgifter til spesialpedagogiske tiltak og styrkingstiltak ligger vi langt over snittet i<br />
<strong>kommune</strong>gruppe 2 og snittet i Nord-Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at de barna<br />
som mottar spesialpedagogisk hjelp er spredd på nesten alle barnehagene. At flere barn kan<br />
nyttiggjøre seg samme spesialpedagogiske ressurs er da ikke alltid like mulig.<br />
• <strong>Frosta</strong> Skole virker å være ganske lik KOSTRA-gruppe 2, de eneste avvik er stor andel<br />
spesialundervisning, vi er en «stor» skole, vi bruker lite midler til undervisningsmateriell og<br />
inventar/utstyr.<br />
• Biblioteket har litt mere utlån enn KOSTRA-gruppe 2 og gjennomsnitt land. Plassering og<br />
åpningstid medvirker til dette. Men vi har hatt en svak nedgang og dette kan skyldes at<br />
ungdomskolen er litt lengre borte.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 33
<strong>Frosta</strong> 2020 – Oppvekst<br />
Barnehage<br />
Et av styringsplanene for enhet barnehage er barnehageplanen som gjelder for perioden <strong>2012</strong> –<br />
2016. I tråd med barnehageplanen og <strong>kommune</strong>planens visjon, tilstreber enhet barnehage å være<br />
offensiv, nytenkende og utvikle fremtidsrettede tilbud. Økt etterspørsel etter barnehageplass<br />
medførte i <strong>2012</strong> at Borglia barnehage utredet muligheten for utbygging av barnehagen. En nærmere<br />
plan for utbygging vil bli utarbeidet i 2013.<br />
I <strong>2012</strong> kunne vi tilby barnehageplass til alle som hadde lovhjemlet rett til plass. Siden <strong>Frosta</strong> har<br />
beliggenhet i et område av Nord-Trøndelag med befolkningsvekst, vil det være naturlig at vi mottar<br />
fortløpende søknader – også etter hovedopptaket. Personalet i barnehagene viste i <strong>2012</strong> en<br />
fleksibilitet som gjorde det mulig å gi plass til barn uten rett til plass. Spesielt var Borglia barnehage<br />
fylt opp maksimalt i forhold til areal. Dette er en foreløpig løsning i påvente av en utbygging av<br />
barnehagen.<br />
Skole<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> sin visjon er – Vi skaper en historisk framtid. Skolen har sin egen visjon om å være<br />
”en samfunnsaktiv skole i et skoleaktivt samfunn”, og det er tett knytta til identitetsutvikling og<br />
<strong>kommune</strong>ns visjon. Utviklingsmålene våre omfatter fem hovedområder som er symbolisert med<br />
steinene fra Tinghaugen, og dette omfatter fag, <strong>Frosta</strong>, IKT, skole-heim samarbeid og<br />
elevmedvirkning. Samtidig er kompetansemålene i Kunnskapsløftet og arbeidet med grunnleggende<br />
ferdigheter det viktigste hovedfokuset og overordna i all grunnopplæring.<br />
Den kulturelle skolesekken er godt forankra på <strong>Frosta</strong> skole.<br />
Nærmiljøet som læringsarena er viktig for elevene våre, og ei overordna målsetting for skolen.<br />
Uteskolen er over ti år gammel, og det faglige fokuset er stadig blitt spissa etter hvert. Ei gruppe<br />
med elever fra ungdomstrinnet bruker både fjæra og skogen som en praktisk læringsarena, og dette<br />
arbeidet har blitt positivt mottatt som en annerledes læringsarena og blir videreført. I forbindelse<br />
med dette fokusområdet er det etablert tett og forpliktende samarbeid, både med grunneiere og<br />
Småland Vel. Vi har og startet samarbeid med en aktør fra sørsida fra <strong>Frosta</strong> for å kunne formidle<br />
gammel fiskekultur og fangstmetoder.<br />
Vi har et godt samarbeid med Tunet, hver klasse er minimum en tur på Tunet og bidrar med noe. En<br />
valgfaggruppe har og vært mye knyttet opp mot Tunet.<br />
Vi har elever utplassert i yrkeslivet som<br />
alternativ for noe skolegang.<br />
9. har utplasseringsuke hvert år (1 uke).<br />
Vi har et tett og godt samarbeid med<br />
videregående skoler, både Stjørdal og<br />
Levanger, hvor elevene våre hospiterer<br />
noen dager.<br />
Ledergruppens handlingsplan – Oppvekst<br />
Barnehage<br />
Kvaliteten i barnehagene må hele tiden være i fokus. Dette gjelder både kvalitet i arbeidet med barna<br />
men også i samarbeidet med foreldrene. Videreutdanning, kurs og tilsyn er virkemiddel for å<br />
forbedre kvaliteten i barnehagene. I <strong>2012</strong> gjennomførte enhetsleder masterstudium i<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 34
førskolepedagogikk med spesielt fokus på foreldremedvirkning. Erfaringer og kunnskap fra studiet vil<br />
bli overført til personalgruppen i 2013.<br />
I <strong>2012</strong> gjennomførte mange ansatte i barnehage og i andre enheter på <strong>Frosta</strong><br />
foreldreveiledningsprogrammet ICDP. De som er blitt sertifisert foreldreveiledere vil i 2013<br />
gjennomføre kurs med alle ansatte i barnehagene på <strong>Frosta</strong>. Tilbudet gjelder også de private<br />
barnehagene. I 2013 vil nye grupper med foreldre kunne få tilbud om foreldreveiledning.<br />
Når det gjelder samhandling skole/barnehage og videregående skole og oppvekstkommisjonen i<br />
Nord-Trøndelag, er det utarbeidet en egen prosjektplan gjeldende for barnehage – SFO – skole.<br />
Prosjektet vil bli vektlagt i større grad i 2013. KS har utvidet sitt nettverk til både skole- og<br />
barnehageansvarlige i <strong>kommune</strong>n. Enhetsleder deltar som representant sammen med rektor for<br />
<strong>Frosta</strong> skole fra 2013.<br />
<strong>Frosta</strong> skole – og skolesektoren for <strong>kommune</strong>nivået generelt:<br />
Ledergruppas handlingsplan har tre hovedstrategier, men for skolen sin del oppfatter vi ofte at de tre<br />
strategiene går over i hverandre. Handlingsplana har også mye fokus på forebygging og tverretatlig<br />
samhandling. I løpet av <strong>2012</strong> har <strong>kommune</strong>n også fått kompetansemidler fra Fylkesmannen i forhold<br />
til videreutdanning og kompetanseheving med tverrfaglig samarbeid som fokus. Skolen har med to<br />
deltakere her, i tillegg til miljøterapeut og helsesøster. Dette er et omfattende studium, og vi har<br />
store forventninger til i framtidig organisering av oppvekstområdet.<br />
Premis har vært et viktig tiltak for å realisere rusmiddelpolitisk handlingsplan i forhold til<br />
rusforebygging, og skolen deltar aktivt her både med medlem i prosjektgruppa og i enkelttiltak.<br />
Kjærlighet og grenser ble gjennomført for elever og foresatte på 7. trinn og dette opplegget fikk<br />
svært positive tilbakemeldinger. Skolen har nå totalt 4 personer som er skolert for å gjennomføre<br />
dette opplegget og aktivitetene ble også videreført i <strong>2012</strong>. I tillegg gjennomføres rusundersøkelsen<br />
blant avgangselevene hver februar, og skolen har tett samarbeid med politiet i aktuelle saker som<br />
oppstår innenfor dette området.<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har slutta seg til Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, og har fokusert på tre<br />
hovedområder innenfor dette – overganger, foreldrearbeid og grunnleggende ferdigheter. Dette har<br />
også sterkt fokus på skolen. Det er gjennomført et bredt møte mellom involverte på<br />
oppvekstområdet i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> og daglig leder for Oppvekstprogrammet. Dette er et arbeid<br />
med 10-årsperspektiv som fokus og må sjølsagt følges opp videre. Rektor deltar i KS sitt<br />
skoleeiernettverk i Nord-Trøndelag som <strong>Frosta</strong> sin representant, og oppfølging og utvikling av<br />
innholdet i Oppvekstprogrammet har også hatt sterkt fokus i dette nettverket.<br />
Oppvekstprogrammet er et typisk fellesområde for hele oppvekstområdet i <strong>kommune</strong>n.<br />
Sosial handlingsplan for <strong>Frosta</strong> skole ble utarbeidd i 2011 som en del av oppfølginga av<br />
Fylkesmannens tilsyn etter Opplæringslovas § 9-a. Arbeidet med sosial handlingsplan har vørt<br />
intensivert utover høst <strong>2012</strong> ved at ledelsen har vært på alle klasseforeldremøter og snakket om<br />
planen, informert FAU og snakket med elevgruppene om samme tema.<br />
PPT er i løpet av <strong>2012</strong> lagt til Værnesregionen hvor <strong>Frosta</strong> Skole har fått en kontaktperson og hittil<br />
har dette fungert godt.<br />
Utfordringer fremover - Oppvekst<br />
Barnehage<br />
Den største utfordringen vi står ovenfor er å kunne tilby barnehageplasser til alle som ønsker det<br />
innenfor tildelt budsjettramme. Med økt befolkningsvekst vil behovet for barnehageplasser kunne<br />
stige. Med det kommer også behovet for økt budsjettramme. I tillegg til tilstrekkelig bemanning er<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 35
også kreative løsninger nødvendig siden arealet i de eksisterende barnehagene setter begrensninger<br />
for hvor mange barn det er plass til. For at barnehagetilbudet skal være attraktivt må også innholdet i<br />
tilbudene videreutvikles og kvaliteten sikres. Det er derfor viktig at personalets kompetanse<br />
videreutvikles til en hver tid.<br />
<strong>Frosta</strong> skole<br />
Lesing i alle fag er fremdeles et langsiktig satsningsområde for <strong>Frosta</strong>, og dette arbeidet virker.<br />
Det er tatt initiativ til et samarbeid med Levanger i forhold til å innføre SOL (Systematisk Observasjon<br />
av Lesing) som en strukturert arbeidsmetode for å følge opp alle elevenes leseferdigheter.<br />
I løpet av 2011 ble stortingsmeldinga om ungdomstrinnet lagt fram. Valgfag var et av tiltakene som<br />
skal innføres i den ”nye” ungdomsskolen for å få en mer variert og praktisk tilnærming til fagene på<br />
ungdomstrinnet. Valgfag ble innført i 8. trinn høsten <strong>2012</strong>. Utfordringen nå blir å fase inn flere<br />
årstrinn og å se valgfag/elevbedrift i sammenheng.<br />
Leksehjelp for de yngste er gjennomført 2 dager i uka. Utfordringen ligger i å ha nok voksne til å<br />
dekke behovet. Vi har ikke benyttet pedagog selv om det ville vært ønskelig.<br />
Rett kompetanse til rett tid på rett person er ei generell utfordring også for skolen naturlig nok.<br />
Ettersom aldersfordelinga i personalet endrer seg, blir det viktig å fylle på kompetansegapet når fag<br />
og fagområder forsvinner. Metodene innen de ulike skolefag endrer seg også og må oppdateres.<br />
<strong>Frosta</strong> skole er praksisskole for grunnskolelærerutdanninga ved HINT, og flere i personalet har tatt<br />
videreutdanning innenfor veiledningspedagogikk / mentor gjennom dette. Det er positivt og<br />
kommer hele personalet til gode gjennom kollegaveiledning. Midler satt av til kurs og reise er for små<br />
til å gjennomføre «kompetanse for kvalitet» som er en strategi for etter- og videreutdanning, som<br />
går frem til 2015.<br />
Sammen med helse og omsorg deltar også to av lærerne på tverrfaglig videreutdanning knytta til<br />
psyko-sosial helse. <strong>Frosta</strong> har store og sammensatte utfordringer på tvers av enheter, og denne<br />
videreutdanninga passer godt inn i dette fokuset. Denne videreutdanninga dekkes av eksterne<br />
midler, og prosjektoppgaven vil forhåpentligvis ende ut i bedre praksis og mer sammenheng på hele<br />
oppvekstområdet. Ei slik satsing stemmer også godt overens med bakgrunn for tiltakene i<br />
Oppvekstprogrammet som <strong>Frosta</strong> har slutta seg til. Det er mye fokus på samhandlingsreformen innen<br />
helse, men dette er også en reform som er viktig både for oppvekstområdet og resten av samfunnet,<br />
der forebygging og tidlig innsats er<br />
kjennetegn.<br />
Tilpassa opplæring slik at alle elever hver<br />
dag får en god skoledag med trivsel og<br />
mestring er ei kontinuerlig utfordring. En<br />
stor del (og stadig voksende) av elevene<br />
våre har vedtak om spesialundervisning, og<br />
mye av skolens økonomiske og<br />
personalmessige ressurser knyttes til dette<br />
området. Det gjelder både direkte arbeid<br />
med ungene, møtevirksomhet, samarbeid<br />
med andre instanser, rapportskriving og<br />
anna dokumentasjon. Ofte er dette unger og familier med behov for omfattende oppfølging på<br />
mange områder av livet og strever med å mestre hverdagen sin. Antallet øker på <strong>Frosta</strong>, og antallet<br />
øker over hele landet slik at dette er blitt ei generell utfordring.<br />
Spesialundervisningen har økt drastisk og er fortsatt økende. Dette medfører at skolen må flytte<br />
ressurser fra ordinær undervisning over på spesialundervisning. Dette gir større grupper i<br />
undervisningssammenheng, mulighetene til tilpasset opplæring blir mindre og da kan<br />
spesialundervisningen øke enda mere. Dette er en av de største utfordringene <strong>Frosta</strong> Skole og<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 36
skolene generelt i Norge står ovenfor.<br />
Voksenopplæring<br />
Når det gjelder voksenopplæring, er det ei utfordring å klare å holde elevgruppa stabil og med<br />
tilstrekkelige oppmøte. Særlig gjelder det utenlandsk arbeidskraft, som ikke egentlig har rett til<br />
norskopplæring etter lovverket, men som får være med på gruppa ettersom det er kapasitet til det.<br />
Dette skyldes blant anna at deltakerne har arbeid i tillegg, og at det dermed ikke er bare enkelt å få<br />
til begge deler godt nok. Ellers er deltakerne godt fornøyd, og det er ønske om å utvide det ukentlige<br />
timetallet. Dette er gjennomført i <strong>2012</strong>, hvor de får 12-14 uketimer. Ved siden av dette/for å<br />
avhjelpe har vi samarbeidet med Viken Gartneri + flere arbeidsgiver og det er gjennomført et kurs i<br />
samråd med VOX.<br />
Flerspråklige unger er ei utfordring for <strong>kommune</strong>n generelt, og det er både behov for og ønskelig å<br />
knytte til seg og utdanne voksne som behersker både norsk og for eksempel litauisk eller thai,<br />
ettersom det er i disse to innvandrergruppene det pr. i dag er flest unger med to språk.<br />
<strong>Frosta</strong> bibliotek<br />
Til å være et kombinasjonsbibliotek som betjener ca.<br />
370 elever og resten av <strong>kommune</strong>ns innbyggere, er vi<br />
meget lavt bemannet i sammenligning med andre<br />
kombinasjonsbibliotek. Da kan det til tider bli knapt<br />
med tid til «indre arbeid». Støy på grunn av at vi er et<br />
gjennomgangsrom, er hele tida en utfordring. Vi<br />
håper etter hvert at trafikken kan ledes til<br />
glassgangen via blå fløy, men det krever en liten<br />
ombygging.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 37
4.3.2 Enhet for helse og omsorg<br />
Drift <strong>2012</strong> – Enhet helse og omsorg<br />
Enheten har til sammen hatt 64,46 årsverk i <strong>2012</strong><br />
Hjemmetjenesten 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Totalt antall brukere 131 139 132<br />
Både hjemmesykepleie og praktisk bistand 64 67 67<br />
Bare hjemmesykepleie 24 25 23<br />
Bare praktisk bistand 47 47 42<br />
BPA 2 2 2<br />
Matombringing 30 57 50<br />
Trygghetsvarslere 75 82 85<br />
Det har vært en del ekstraoppdrag utover det som er blitt registrert i statistikken. Akutte oppdrag<br />
kommer fra bl.a. legevakt, politi eller sykehus. Det er en økning av yngre brukere i tjenesten, med<br />
ulike diagnoser. Medisinske diagnoser, rus psykiatri og demens, som i utgangspunktet krever mye tid<br />
til behandling og tilrettelegging. Samhandling mellom enheten, legekontor, institusjonstjenesten og<br />
sykehuset Levanger fungerer bra.<br />
Det er fokus på kompetansebygging i forhold til fremtidens utfordringer. En sykepleier er under<br />
videreutdanning i geriatri, der det har vært mange fagkurs, blant annet i samarbeid med<br />
helseforetaket og HINT. Demensopplæring er et viktig tema, og mange av ansatte har vært gjennom<br />
et program om demens. En sykepleier er med i et eget prosjekt om KOLS sammen med flere<br />
<strong>kommune</strong>r og Helseforetaket. Det oppleves som positivt i egen <strong>kommune</strong>, at ansatte er engasjert i<br />
prosjekter utenfor <strong>kommune</strong>grensa.<br />
Hjemmetjenesten er en enhet under stadig videreutvikling, og mobil omsorg og elektronisk<br />
samhandling er to områder det jobbes mye med. Resultatene vil vi først se i 2013. Obligatoriske kurs<br />
som forflytning og brannøvelser gjennomføres 2 ganger årlig. Studenter og lærlinger er en del av<br />
hverdagsbildet, noe alle synes er positivt, og en kan håpe at det blir fremtidige helsearbeidere i<br />
<strong>Frosta</strong>.<br />
Innetjenesten 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Totalt innskrevet 107 115 104<br />
Korttidsopphold 80 98 90<br />
Langtidsopphold 27 17 14<br />
Stort sett har alle senger vært belagt, men i perioder har det vært god kapasitet, og det har ikke vært<br />
ventelister av betydning. Rehabiliteringsplassene har vært brukt av pasienter i ulike aldersgrupper,<br />
noe som er gjort mulig av sengekapasitet og tilbud fra fysioterapitjenesten.<br />
Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1/1 <strong>2012</strong>. Begrepet utskrivningsklare pasienter fra<br />
sykehuset var nytt. Det betydde at <strong>kommune</strong>n måtte betale kr 4000.- pr. døgn for pasienter som var<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 38
ferdigbehandlet og skulle utskrives, om en ikke hadde kapasitet og kompetanse i egen <strong>kommune</strong> for<br />
mottak. <strong>Frosta</strong> hadde allerede tenkt på oppgaveløsninger og kompetansebygging, ansatt egen lege<br />
ved <strong>Frosta</strong>tunet (20 %) og hadde sengekapasitet, alle pasientene ble mottatt til rett tid, ingen<br />
overliggere.<br />
Utviklingen er at pasientene utskrives raskere til <strong>kommune</strong>n, etter at sykehuset har stilt diagnose og<br />
startet evt. behandling, som igjen fører til at <strong>kommune</strong>n mottar dårligere pasienter som trenger<br />
tettere oppfølging. Av den grunn har institusjonen et merforbruk på styrking av bemanning.<br />
Med fast ansatt lege og for øvrig godt tilbud fra flere fastleger, høy kompetanse blant sykepleiere,<br />
har det ført til at både institusjonen og hjemmetjenesten gir medisinsk behandling av god faglig<br />
kvalitet. Samarbeid med helseforetaket er viktig med tanke på veiledning i forhold til oppgaver som<br />
kan være vanskelig å løse alene, for eksempel ambulerende team innen geriatri og psykiatri.<br />
Alarmsentralen for trygghetsvarslere er plassert ved institusjonen, utrykning skjer fra<br />
hjemmetjenesten og / eller pårørende. I <strong>2012</strong> var det mottatt ca. 650 alarmer, inkludert<br />
batterialarmer. Hjertestarter er også plassert ved den samme basen.<br />
Tiltak funksjonsnedsettelser<br />
Støttekontakt og privat avlastning er deler av tilbudet. Det er også et stort behov for<br />
fritidsaktiviteter, boliger og arbeidsplasser for denne gruppen. Tilbudet knyttet til avlastningsbolig for<br />
barn er videreført. Det kjøpes tjenester fra en privat aktør innenfor området.<br />
Hjelpemiddelformidling<br />
Totalt var det 359 (363) personer som mottok hjelpemidler i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>, 22 var nye brukere i<br />
<strong>2012</strong>. Til sammen ble det utlevert 318 (529) ulike hjelpemidler.<br />
I tillegg lånes det ut fra kommunalt korttidslager i påvente av hjelpemidlene som kommer fra NAV.<br />
Det er positivt at det er høyt forbruk på hjelpemidler, ettersom det gjør hverdagen lettere for både<br />
brukere og ansatte.<br />
Kompetanse<br />
Det har vært ulike arenaer for kompetanseheving. Kafemøter ved <strong>Frosta</strong>tunet med ulike tema ” Fra<br />
ung til gammel- hånd i hånd ”er et spennende prosjekt, som i en lærende organisasjon har samarbeid<br />
mellom skole, barnehage og helse omsorg.<br />
Samarbeid mellom Helseforetaket, Hint og <strong>kommune</strong>ne har hatt fokus på kompetanseheving for alle<br />
sykepleiere. Det har vært mye fokus på utfordringer ved demens, etablert eget demensteam og<br />
demenskoordinator. Demensplanen beskriver dette som den største utfordringen fremover. En<br />
sykepleier er under utdanning innen kreftsykepleie (onkologi) og en i geriatri -kompetanse<br />
<strong>kommune</strong>n trenger fremover jfr. kompetanseplanen.<br />
Det har vært kursdager for alle sykepleiere om samhandlingsreformen/ tjenesteavtaler og lovverk,<br />
hospitering ved sykehuset før utskriving, hjertestarterkurs for alle sykepleiere, opplæring i<br />
hjemmedialyse, hjelpemiddelformidling, legemiddelhåndtering, flere grupper av ansatte har<br />
gjennomgått Demensomsorgens ABC. 2 sykepleiere har tatt smertebehandling / lindring som eget<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 39
fag. Av prosjekter nevnes; Kols prosjektet, Pårørendeskole for pårørende til demente, Dagtilbud for<br />
hjemmeboende demente og Ungboprosjektet.<br />
Helse<br />
<strong>Frosta</strong> har god legedekning, det er kort ventetid for å få time til legen. Legevakta (IKS) er innbyggerne<br />
stort sett fornøyd med.<br />
Det har vært stor aktivitet innenfor alle fagområdene; helsestasjon, psykiatri, lege og fysioterapi.<br />
Fokus på rusforebygging blant barn og unge har hatt høy prioritet (PREMIS). Helsesøster og<br />
miljøterapeut har starta et utdanningsløp ved HIST (sammen med 2 fra skolen), som omhandler<br />
tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet vil være ferdig våren<br />
2013 og dette vil være et viktig arbeid fremover.<br />
Fysioterapi<br />
Individuell oppfølging 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Antall nye henvisninger: 94 113<br />
• Voksne: 81 81<br />
• Barn: 13 36 (+ 6 faste) 32 (+6 faste) 33(+6 faste)<br />
Antall konsultasjoner:<br />
Poliklinikk: 1082 950 1147 897<br />
• Voksne: 1030 804 995 780<br />
• Barn: 52 146 152 117<br />
<strong>Frosta</strong>tunet: 458 485 254 276<br />
Hjemmebesøk: 200 82 97 170<br />
• Voksne: 190 80 97 162<br />
• Barn: 10 2 - 8<br />
Skole: 26 48 58 65<br />
Barnehage: 34 16 19 13<br />
Hjelpemiddelvurd/søknad: 52 50 49 69<br />
Inkluderende Arbeidsliv: 24 9 11 11<br />
Trimgrupper:<br />
Bassengtrim: 36 31 20 32<br />
Eldretrim: 38 32 39 39<br />
Pausetrim (<strong>Frosta</strong>tunet): 15 15 -<br />
Møter etc.:<br />
Barselgrupper: 5 3 5 1<br />
Individuell Plan møter: 7 3 1 3<br />
ABC-tester: 5 - 5<br />
Undervisning: 4 timer 8 timer 8 timer 6<br />
Tverrfaglige samarb.møter: 77 96 69 42<br />
Ledermøter: 11 10 9 9<br />
Ansvarsgruppemøter: 13 13 16 7<br />
Lokalt spes.ped team/nettverk: 9 3 7<br />
PREMIS-møter: 3 6<br />
Møter /poliklinikk Sykehuset: 2 2 6<br />
Eksterne samarbeidsmøter: 8 10 10<br />
Studentveiledning: 85 75 76 38<br />
Arbeidsplassvurderinger: 3 t(skolen) 6 vurderinger 2<br />
Tillitsvalgsmøter: 7 7 timer 8 8<br />
Kurs: 9 dager og 9 t 10 dager og 4 t 7 dager<br />
Overvektssamtaler 7<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 40
Det har vært 1 studentperiode på 7 uker, med 2 studenter. Ellers har siste halvdel av året vært preget<br />
av at Svanhild Enstad gikk av med pensjon 31.08.12. Astrid Gullesen gikk da over i 100 % stilling, og<br />
Charlotte Borgan Hessevik ble ansatt som 60 % fysioterapeut og 20 % frisklivskoordinator fra<br />
01.09.12.<br />
Forebyggende helsearbeid:<br />
Astrid hadde 20 % stilling til tiltak innen folkehelse / forebyggende helsearbeid i perioden 01.01.12 –<br />
31.08.12. Fra september gikk Gullesen over i 100 % fysioterapeutstilling, i tillegg til å inneha<br />
prosjektlederansvar for Folkehelseprosjektet, samt funksjon som Folkehelsekoordinator. Det siste<br />
grunnet midlertidig endringer innenfor bemanning på kulturområdet.<br />
Charlotte Borgan Hessevik, frisklivskoordinator, overtok fra 1.sept. 20 % andelen til utvikling av<br />
kommunal Frisklivssentral. Hun har i høst brukt 1 dag i uken til kompetanseoppbygging,<br />
nettverksbygging med Levanger og Verdal, søknad om eksterne midler til div prosjekter, rapportering<br />
til fylket, møter med samarbeidspartnere, informasjon til politikere, samt utforming av handlingsplan<br />
for kommunal Frisklivssentral. Sentralen planlegges å være i drift i februar / mars 2013.<br />
Barn og unge:<br />
Antall barnehenvisninger var nærmest likt 2011, men med noe mindre oppfølging. Totalt sett har<br />
arbeidsmengden på barn / unge vært nokså lik de 3 siste årene. Innen spedbarnegruppen dreier<br />
henvisningene seg om asymmetrier og forsinket motorisk utvikling. I barnehagealder er<br />
problemstillingen oftest forsinket motorisk utvikling/klossete motorikk. I skolealder går<br />
henvisningene på smerter, f.eks. hodepine, påfallende motorikk og vi får henvist de fleste<br />
ungdommer som dropper ut av gymnastikk timene.<br />
Voksne og eldre:<br />
Når det gjelder den voksne del av befolkningen, ser vi at de fleste av våre pasienter er<br />
hjemmeboende, og en stor del kommer til behandling i forbindelse med kirurgiske inngrep. Antall<br />
behandlinger av beboere på <strong>Frosta</strong>tunet gikk litt opp igjen i <strong>2012</strong>, sammenlignet med 2011.<br />
Helsestasjon<br />
Med stadig økende arbeidsmengde, og i tillegg til at helsesøster er i videreutdanning, har det vært<br />
press på helsestasjonen. Noe ble kompensert med vikarinnleie, da Fylkesmannen har gitt tilskudd til<br />
utdanningen, psykososialt arbeid med barn og unge. Helsesøster opplever det positivt,<br />
arbeidsavlastende og faglig styrking ved at det ble innleid en helsesøster ekstra.<br />
Nye oppgaver gjennom året ble arbeidet opp mot forebygging og oppfølging av barn med overvekt.<br />
Opplæring i foreldreveiledning (ICDP) og foreldrekurs i etterkant.<br />
Det er et økende antall minoritetsspråklige småbarns familier, som kan gi språklige utfordringer, og<br />
utfordringer med integrering. Det ble registrert 23 fødsler i 2013. En ser en økende trend mot flere<br />
sammensatte utfordringer i samfunnet, og helsesøster er en viktig medspiller innenfor flere ulike<br />
områder. Gledelig at det ble bevilget penger til å øke helsesøsterressursen med 30 % fra 2013<br />
Kvaliteten på tjenestene i enheten helse og omsorg vurderes til å være god, det er ansatte med høy<br />
kompetanse innenfor sine fagfelt.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 41
KOSTRA<br />
Nedenfor følger KOSTRA-tall for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> innenfor helse og omsorg:<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong><br />
<strong>2012</strong> 2011 2010 2009<br />
Kommunehelse<br />
Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4 4 4,7 4,7<br />
Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 2205 1360 1231 1339<br />
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, <strong>kommune</strong>helsetjenesten 11,4 11,5 11,8 12<br />
Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 7,8 7,9 7,9 8,1<br />
Pleie og omsorg<br />
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 30,3 31,3 35,1 34,9<br />
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 26 28 29 27<br />
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,1 14,9 13,2 13,3<br />
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100 100<br />
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 329 333 346 294<br />
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 2 1,8 1,8 1,6<br />
Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) 1062 720 701 :<br />
Kommentarer på tjenesteområdet fra 2009 til 2013<br />
• Kommunehelsens netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter har gått ned<br />
siden 2009, endringen skyldes blant annet at enhetsleder Helse sluttet i 2010, og stillingen<br />
ble lagt til enhetsleder pleie og omsorg.<br />
• Økning i forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste fra 2011 til <strong>2012</strong>. Folkehelsesatsning<br />
og ekstra ressurs på helsestasjonen i <strong>2012</strong>, grunnet helsesøster har tatt videreutdanning med<br />
midler fra Fylkesmannen i en tidsperiode.<br />
• Legeårsverk har vært stabilt i <strong>kommune</strong>n.<br />
• Årsverk fysioterapeuter har vært stabilt.<br />
• Pleie og omsorgs netto driftsutgifter i prosent av <strong>kommune</strong>ns samlede nettoutgifter har gått<br />
ned siden 2010, dette kan blant annet skyldes omstillingsprosjektet<br />
• Antall plasser i institusjon i forhold til 80+ har vært jevnt, nedgangen i <strong>2012</strong> skyldes flere over<br />
80+ enn tidligere – da antall plasser er konstant.<br />
• Andelen 80+ som bor på institusjon har gått ned, flere bor lengre hjemme.<br />
• Alle har enerom, vært siden 2001.<br />
• Mottakere av hjemmetjenester 80+ hadde en økning fra 2009 til 2010, så en jevn nedgang<br />
frem til <strong>2012</strong>, forklaringen er at antall 80+ i <strong>Frosta</strong> har gått ned i perioden.<br />
• Tildelte timer praktisk bistand (hjemmehjelp) har hatt en liten økning fra 2009.<br />
• Netto driftsutgifter til aktivisering og støttetjenester har hatt en relativt stor økning fra 2011<br />
til <strong>2012</strong>. Det har vært et satsningsområde jfr. Samhandlingsreformen om forebygging og<br />
aktivisering. Dagtilbud for hjemmeboende demente nytt fra <strong>2012</strong>. Den store økningen<br />
skyldes at matombringing, som fra <strong>2012</strong> gikk over til funksjon 234.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 42
<strong>Frosta</strong> K.gr 2 Gj. N-T<br />
<strong>2012</strong> <strong>2012</strong> <strong>2012</strong><br />
Kommunehelse<br />
Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4 5,3 4,4<br />
Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 2205 2165 1876<br />
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, <strong>kommune</strong>helsetjenesten 11,4 12,1 9,9<br />
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, <strong>kommune</strong>helsetjenesten 9,9 9,3 8,9<br />
Pleie og omsorg<br />
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av <strong>kommune</strong>ns totale netto driftsutgifter 30,3 33,4 29,8<br />
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 26 29 31<br />
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,1 15,4 12,3<br />
Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 100 99,1 95,8<br />
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 329 369 400<br />
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 2 6,8 5,9<br />
Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) 1062 928 813<br />
Kommentarer på KOSTRA tall i egen <strong>kommune</strong>. med sammenlignbar <strong>kommune</strong>(K.gr 2) og<br />
gjennomsnitt for Nord Trøndelag(NT)<br />
• Kommunehelsens netto driftsutgifter er lavere i <strong>Frosta</strong> enn de en sammenligner seg med.<br />
• Netto driftsutgifter helsestasjon / forebygging ligger <strong>Frosta</strong> litt over K.gr 2 og NT, det har<br />
vært et satsningsområde i <strong>2012</strong>.<br />
• Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere ligger <strong>Frosta</strong> over NT, men under K.gr2.<br />
• Fysioterapi årsverk pr. 10 000 innbyggere ligger vi over både K.gr2 og NT.<br />
• Pleie og omsorgs netto driftsutgifter i prosent av den totale netto driftsutgift i <strong>kommune</strong>n,<br />
ligger <strong>Frosta</strong> lavere enn K.gr 2, litt høyere enn NT.<br />
• Andel plasser i institusjon 80+ ligger <strong>Frosta</strong> lavere enn begge de en sammenligner seg med,<br />
årsaken kan være omsorgsboliger med bemanning.<br />
• <strong>Frosta</strong> har den laveste andel innbyggere 80 + som bor på institusjon. I <strong>Frosta</strong> bor de i<br />
bemannede omsorgsboliger eller omsorgsboliger med tilsyn.<br />
• <strong>Frosta</strong> har bare kommunale institusjonsplasser.<br />
• Mottagere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80+ ligger <strong>Frosta</strong> lavere enn både K.gr2<br />
og NT.<br />
• Tildelte timer praktisk bistand (hjemmehjelp)ligger <strong>Frosta</strong> langt under de en sammenligner<br />
seg med. De fleste har en kombinasjon av hjemmehjelp og hjemmesykepleie, det vil si at det<br />
er pasienter som trenger flere ressurser.<br />
• Netto driftsutgifter til aktivisering/ støttetjenester har <strong>Frosta</strong> høyere utgifter enn de<br />
sammenlignbare. Starta med dagtilbud for hjemmeboende demente. Nytt fra <strong>2012</strong> var at<br />
matombringing gikk over på funksjon 234<br />
<strong>Frosta</strong> 2020 – Enhet helse og omsorg<br />
Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten beskriver en del tiltak frem mot 2020, blant annet om<br />
utbygging, samhandling og kompetanse. Enheten må videreutvikle tjenestetilbudene til innbyggerne<br />
på <strong>Frosta</strong> i tråd med nye lovverk og ikke minst Samhandlingsreformen.<br />
For å få flere innbyggere må <strong>Frosta</strong> fremstå som en <strong>kommune</strong> med gode helsetjenester, være<br />
nytenkende, utnytte velferds teknologi, og ha kvalitativt gode behandlings og botilbud.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 43
Kommunen må videreutvikle og bevare den gode kompetansen.<br />
Et planlagt” Helsehus” vil fremstå som et ressurssenter for tjenesteområdene, og vil gi bedre<br />
tilgjengelighet for innbyggerne<br />
Ledergruppens handlingsplan – Enhet helse og omsorg<br />
Flere prosjekter som ble påbegynt i 2011, har gått videre i <strong>2012</strong>. PREMIS er et av prosjektene som er<br />
videreført. Det har vært jobbet godt tverrfaglig (barnehage, skole, helse, kultur, barnevern, NAV), og<br />
det er gjennomført tiltak opp mot elever og foreldre; ” Kjærlighet og grenser” fikk stor tilslutning, og<br />
deltagerne var fornøyd med opplegget. I tillegg har det vært et foreldreveilednings-program (ICDP)<br />
som kom i gang via PREMIS. Videreutvikling opp mot oppvekstkommisjonens arbeid har hatt fokus i<br />
flere enheter.<br />
”Ungboprosjektet”, oppfølging av et av tiltakene i omsorgsplanen, hadde oppstart på høsten 2011.<br />
Prosjektet videreføres i <strong>2012</strong>, da en måtte ha bedre tid for å kunne konkludere. Hvor skal en bygge?<br />
Bygge nytt? Renovere eksisterende boliger? Dette er sentrale spørsmål som en må finne svar på.<br />
Forberedelser til Samhandlingsreformen, som skulle tre i kraft fra <strong>2012</strong>, foregikk på flere arenaer.<br />
Demensprosjektet, med eget demensteam/koordinator, hadde sin oppstart. I tillegg ble det<br />
gjennomført kompetanseheving innen demensområdet for mange ansatte.<br />
”Forebygge istedenfor å reparere ”- mantra i forhold til 3 nye lovverk som kom. Folkehelseloven,<br />
Helse og omsorgstjenesteloven og Lov om pasient og brukerrettigheter. I samarbeid med<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n, som bidrog med midler til oppstart, fikk kulturkoordinator en funksjonsstilling som<br />
folkehelsekoordinator, i tillegg ble det omdisponert midler slik at en fysioterapeut startet jobben<br />
med forebygging som fokusområde – ønsket er å komme tidlig inn blant barn og unge- med fokus på<br />
bl.a. overvekt, kost og barns motoriske utvikling. Dette videreføres i 2013. Det er planlagt et<br />
samarbeid med andre <strong>kommune</strong>r innenfor bl.a. Frisklivssentraler (Levanger og Verdal). <strong>Frosta</strong> åpner<br />
sin egen i 2013<br />
Helseprosjektet er vedtatt med samarbeid mellom <strong>kommune</strong>r nært Sykehuset Levanger.<br />
Samhandlingskoordinator Anne Kari Haugdal, ansatt i ISK (Innherred Sam<strong>kommune</strong>), har også rollen<br />
som koordinator for <strong>Frosta</strong> opp mot Helseforetaket. Det har vært intens jobbing og forhandlinger for<br />
å få til gode avtaler, til sammen 12 avtaler, som både foretak og <strong>kommune</strong>r kan være fornøyd med.<br />
Dette arbeidet går også videre i 2013.<br />
Mye av tiden i <strong>2012</strong> har hatt fokus på” Øyeblikkelig hjelp”- et kommunalt ansvar fra 2016. Konklusjon<br />
i <strong>2012</strong> er at prosjektgruppen avventer med avgjørelsen, da det er mye som enda er uklart, og<br />
samarbeidet fortsetter i 2013. Kanskje må alle <strong>kommune</strong>r rundt Sykehuset Levanger samarbeide om<br />
det kommunale ø- hjelpstilbudet for å bli økonomisk bærekraftig.<br />
Omdømmebygging er sentralt i ledergruppens handlingsplan, og det må gå som en rød tråd gjennom<br />
alle enhetene. Det er først og fremst innbyggerne og deltidsfrostingene <strong>kommune</strong>n skal levere<br />
tjenester til, og <strong>kommune</strong>n ønsker å fremstå som en samarbeidspartner med fokus på kvalitet og<br />
utvikling.<br />
Demensprosjektet ble starta i <strong>2012</strong>, hvor planer ble lagt for veien videre i henhold til den nasjonale<br />
Demensplan<br />
Jobbet opp mot tiltaksplasser, aktivitet og lavterskeltilbud. <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> ønsker å videreutvikle<br />
Verket flerbrukshus som en base for tilbudene. Endelig <strong>kommune</strong>styrevedtak kom først i 2013.<br />
Elektronisk kvalitetssystem og avvikshåndtering har vært for lite prioritert, og mye ugjort. Arbeidet vil<br />
fortsette inn i nytt år.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 44
<strong>2012</strong> var en planleggingsfase for nye IT løsninger / elektronisk samhandling, målet er å sende<br />
pasientdata elektronisk mellom pleie og omsorg, legetjenesten og Helseforetaket. E- resepter og<br />
meldingsutveksling mellom hjemmetjenesten og legekontor startet i <strong>2012</strong>, og tidlig i 2013 vil<br />
systemet omfatte Helseforetaket. Her har <strong>Frosta</strong> vært tidlig ute.<br />
Utfordringer fremover<br />
Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten beskriver noe av utfordringsbildet fremover.<br />
Kompetanse må bygges og videreutvikles for å kunne ivareta de oppgavene <strong>kommune</strong>n står ovenfor<br />
opp mot forebygging, behandling, rehabilitering, habilitering og pleie til befolkningen.<br />
Utbygging av boenheter for demente og unge funksjonshemmede er forestående. I tillegg har<br />
politikerne vedtatt bygging av Helsehus, hvor alle tjenestene samles under samme tak, et spennende<br />
prosjekt som kan føre til at flere ønsker å ha <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> som arbeidsplass.<br />
Samhandlingsreformen har vært forberedt over tid. Nye oppgaver, større ansvar og flere pasienter til<br />
<strong>kommune</strong>n må følges av ressurser, myndighet og tillit. Det vil føre til økt behov for flere ansatte, med<br />
riktig kompetanse. Viktig fremover blir å beholde, rekruttere og videreutvikle kompetansen.<br />
Deltidsproblematikken er fokus, men det er ingen enkel løsning på utfordringen.<br />
Ansatte skal trives og ha en god arbeidsplass. Det må være tid nok til de oppgaver som skal løses,<br />
kvalitativt gode tjenester gir godt omdømme, og skaper trygghet for befolkningen.<br />
Hvordan Samhandlingsreformen vil utvikle seg er spennende, men mange utfordringer kommer.<br />
Modellene for den økonomiske beregningen er det mange spørsmål rundt, og KS har allerede<br />
engasjert seg for å få til en bedre, mer rettferdig og motiverende finansieringsmodell.<br />
Kommunen kan ikke bli en tapende part i denne samhandlingen.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 45
4.3.4 Enhet for teknisk område og landbruk<br />
Drift <strong>2012</strong> – Enhet for teknisk og landbruk<br />
Teknisk og landbruk har i overkant av 22 årsverk fordelt med 6,19 årsverk på utvikling og 15,87 på<br />
driftsavdelingen. Driftsåret <strong>2012</strong> har vært preget av følgende hendelser og utfordringer:<br />
• Det har vært tilsatt nye rådgivere både på landbruk, og på bygde- og næringsutvikling. Disse<br />
kom på plass hhv i mai og august. En har inngått samarbeid med Meråker og Stjørdal om<br />
felles forvalting av næringsfond, og er så langt fornøyd med det.<br />
• Generelt har TOL utvikling vært preget av at en forholdsvis stor andel av fagfolkene er<br />
nytilsatte.<br />
• Saksbehandling etter delingsloven er avsluttet dette året. Det vil si at saker rekvirert etter<br />
denne lov har hatt frist for avslutning i <strong>2012</strong>, derfor har dette hatt mye fokus, men også<br />
ordinære saker etter ny lov; matrikkelloven har vært tatt. Vi har investert i nytt måleutstyr,<br />
fordi det gamle sluttet å virke, og det medførte 3 måneder uten utstyr i målesesongen.<br />
• Avtalen med Statens Naturoppsyn, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> om<br />
oppsyn og skjøtsel i Tautra m/Svaet naturreservater, dyrefredningsområde og<br />
fuglefredningsområde samt Øksningen naturreservat ble videreført også i <strong>2012</strong>. Arbeidet er<br />
berammet til om lag et månedsverk. Det er kompensert gjennom tildeling av skjønnsmidler<br />
bevilget av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.<br />
• Engasjementet av en person i 20 % stilling som prosjektleder for <strong>Frosta</strong>stien er videreført.<br />
Avtalene for 3. etappe fra Småland havn til Fånes via Orsand og Viktil er inngått og<br />
tilretteleggingen iverksatt med mål om sluttføring i 2013.<br />
• Kommunens kriseledelse har i løpet av <strong>2012</strong> vært sammenkalt 3 ganger henholdsvis som<br />
forberedelse til øvelse, evaluering av gjennomført øvelse og en øvelse i kriseledelse. Det i<br />
henhold til målsettingen for øvelsesfrekvens i <strong>kommune</strong>ns Plan for kriseledelse. Øvelsen ble<br />
gjennomført i regi av et team fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med bistand fra regional<br />
politimyndighet. Kommunen har som ledd i dette implementert og øvd den statlige og statlig<br />
finansierte programvaren CIM som kommunikasjonsverktøy for beredskap og krisestøtte, jfr.<br />
Øvelsesrapport, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.<br />
• På driftsavdelingen har flere investeringsprosjekter lagt beslag på en stor del av kapasiteten:<br />
o VA-anlegg ved Hovdalsvatnet og Lillevik<br />
o <strong>Frosta</strong> skole: Her ble bassengkjeller, skolen og SFO asbestsanert og varmestokken i<br />
bassengkjeller ble utskiftet.<br />
o Ny brannstasjon Veiset: NTE-bygget er delvis ombygget og er nå <strong>Frosta</strong>s nye<br />
brannstasjon. Nå har<br />
brannvesenet dusjer, garderober<br />
og møte/debriefingsrom som<br />
tilfredsstiller dagens krav. I tillegg<br />
til brannvesenet er Verket og NTE<br />
også i bygget. En har også tatt i<br />
bruk 2 nye biler og ansatt 4 nye<br />
brannkonstabler<br />
• Manglende midler til vedlikehold av<br />
kommunale veger over flere år medførte store kostnader til reparasjoner av flere<br />
strekninger. Det ble gitt ekstrabevilgninger i <strong>2012</strong> for å få gjennomført og utbedret de mest<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 46
utsatte strekningene. Dette vises også i utviklingen i KOSTRA-tall nedenfor. Fortsatt er det et<br />
etterslep på vedlikehold, jf. tidligere forenklet tilstandsrapportering. Traktoren er nedslitt og<br />
det har til tider vært utfordringer med å holde den i gang. I budsjettet for 2013 er det<br />
bevilget midler til ny traktor.<br />
• Det har vært foretatt en forenklet kartlegging av tilstanden på kommunale bygg som<br />
synliggjorde etterslepet på vedlikehold. Det jobbes videre med mer detaljert kartlegging,<br />
samt utarbeiding av tiltakslister innenfor drift av byggene. I løpet av <strong>2012</strong> har blant annet<br />
følgende vært prioritert innenfor vedlikehold:<br />
o Maling av Borglia barnehage ble gjennomført i sommermånedene. Dette ble gjort i<br />
regi av Nesset fotballklubb, som hadde engasjert ungdommer til å gjøre arbeidet.<br />
Resultatet ble flott, og både klubb og <strong>kommune</strong> var fornøyd med samarbeidet.<br />
Økonomisk ble dette en mer gunstig måte å gjøre det på, enn å leie profesjonelle<br />
malere.<br />
o Ved utleiebolig ved <strong>kommune</strong>garasjen har det den siste tiden vært problemer<br />
knyttet til fukt i kjeller. Det ble gjennomført dreneringsarbeid i siste halvdel av året<br />
for å løse problemet. Dette er nå<br />
sluttført. Bolig har fortsatt behov<br />
for utbedringsarbeid, jf. forenklet<br />
rapportering.<br />
o I arealet mellom <strong>Frosta</strong>tunet og<br />
nedre tun har det vært<br />
problemer med vann over lengre<br />
tid. I <strong>2012</strong> ble det regulert midler<br />
innenfor rammen for å kunne<br />
løse disse utfordringene.<br />
Arbeidet ble sluttført i løpet av sommermånedene.<br />
o Innleie av ungdom til vedlikehold av grøntareal i sommermånedene.<br />
Det har vært utfordrende å finne rom til prosjektene ovenfor i budsjettet, men man har klart<br />
det innenfor eksisterende ramme.<br />
• Den reduserte arbeidsstyrken innen avløp- og renovasjonssektoren medfører manglende<br />
gjennomføringsevne for vedtatt tiltak i Hovedplan for avløp. Likeledes mangler oppfølging<br />
med retting av forhold i strid med forurensningslovens bestemmelser dokumentert under<br />
registreringene i strandsonen og vassdragene i 2011, jf. rapporten etter<br />
<strong>kommune</strong>undersøkelsen i 2010, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 47
Nedenfor følger KOSTRA-tall for <strong>Frosta</strong> de siste:<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong> <strong>Frosta</strong><br />
<strong>2012</strong> 2011 2010 2009<br />
Avløp<br />
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 71,7 69,8 70,3 69,7<br />
Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 30 28,8 28,8 26,4<br />
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3539 3025 3025 3025<br />
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø<br />
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent 1,28 av <strong>kommune</strong>ns 1,22 samlede 1,36netto driftsutgifter 1,86<br />
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av <strong>kommune</strong>ns samlede netto 0,48driftsutgifter 0,5 0,75 0,8<br />
Netto driftsutgifter til plansaksbehandling som andel av <strong>kommune</strong>ns samlede 0,28 netto driftsutgifter 0,09 0,41 0,46<br />
Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av <strong>kommune</strong>ns 0,04 samlede -0,03 netto driftsutgifter -0,07 -0,22<br />
Netto driftsutgifter til kart og oppmåling som andel av <strong>kommune</strong>ns samlede 0,16 netto driftsutgifter 0,43 0,41 0,56<br />
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 16 0 53 12<br />
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 399 324 203 411<br />
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger. 17 15 -7 10<br />
Samferdsel<br />
Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 85286 82881 66047 62488<br />
Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 73,8 73,8 74,4 74,4<br />
Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei 27000 25000 20667 57667<br />
Bolig<br />
Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter -1,1 -1,4 -1,6 -1,4<br />
Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 90 .. 27 ..<br />
Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 19 .. 20 20<br />
Tilrettelegging og bistand for næringslivet<br />
Nto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. i kroner 325 -76 574 564<br />
Nto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. 362 innb. i kroner 353 309 247<br />
Brann- og ulykkesvern<br />
Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 365 349 308 309<br />
Netto driftsutgifter til funksjon 338 i prosent av funksjon 338 + 339 -1,1 0,3 -2,2 2,1<br />
Sammenlikning av KOSTRA-tall mellom <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>, kostragruppe 2 og gjennomsnittet for fylket:<br />
<strong>Frosta</strong> K.gr 2 Gj. N-T<br />
<strong>2012</strong> <strong>2012</strong> <strong>2012</strong><br />
Avløp<br />
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 71,7 .. 78,5<br />
Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 30 30,8 32,3<br />
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3539 3558 3665<br />
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø<br />
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent 1,28 av <strong>kommune</strong>ns 1,16 samlede 0,86netto<br />
driftsutgifter<br />
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av <strong>kommune</strong>ns samlede netto 0,48driftsutgifter 0,87 0,5<br />
Netto driftsutgifter til plansaksbehandling som andel av <strong>kommune</strong>ns samlede 0,28 netto driftsutgifter 0,43 0,27<br />
Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av <strong>kommune</strong>ns 0,04 samlede 0,11 netto driftsutgifter 0,03<br />
Netto driftsutgifter til kart og oppmåling som andel av <strong>kommune</strong>ns samlede 0,16 netto driftsutgifter 0,33 0,19<br />
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 16 100 109<br />
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 399 49 72<br />
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger. 17 7 3<br />
Samferdsel<br />
Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 85286 71252 83431<br />
Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 73,8 43,5 60,9<br />
Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei<br />
27000 11310 28750<br />
Bolig<br />
Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter -1,1 -0,3 0,3<br />
Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 90 36 24<br />
Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 19 22 26<br />
Tilrettelegging og bistand for næringslivet<br />
Nto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. i kroner 325 203 70<br />
Nto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. 362 innb. i kroner 331 202<br />
Brann- og ulykkesvern<br />
Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 365 394 391<br />
Netto driftsutgifter til funksjon 338 i prosent av funksjon brann/feiing -1,1 4,2 5,3<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 48
Kommentarer:<br />
• <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har økt andelen av befolkningen som er knyttet til avløpstjenesten over de<br />
siste årene. På avløpsgebyr er vi forholdsvis lik øvrige <strong>kommune</strong>r i <strong>2012</strong>. Vi har økt<br />
kapitalandelen innenfor avløpsgrunnlaget, men ikke vesentlig ut over dem vi sammenlikner<br />
oss med. Det vises til kommentarer for selvkostområdene, så det er forventinger om at<br />
gebyret vil stige betraktelig de neste årene.<br />
• <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> bruker samlet sett mer til fysisk planlegging, kulturminner, natur og<br />
nærmiljø enn sammenliknbare grupper. Hoveddelen av dette ligger i forbruk innenfor<br />
naturforvaltning og friluftsliv.<br />
• <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har økt satsningen innenfor vei med 35 % over de siste fire årene. Vi ligger<br />
også høyt sammenliknet med kostragruppe 2, men ikke fylket for øvrig. I <strong>2012</strong> ble det<br />
bevilget ekstra midler til denne tjenestesektoren, så det er forventet nedgang på nøkkeltall<br />
fremover. Videre har <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> lavere andel fast dekke enn sammenliknbare<br />
<strong>kommune</strong>r.<br />
• <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har lavere dekningsgrad og flere avslag på kommunale boliger enn<br />
fylket/kostragruppe 2. Andel boliger har vært stabilt i fireårsperioden.<br />
<strong>Frosta</strong> 2020 – Enhet for teknisk og landbruk<br />
Teknisk og landbruk jobber aktivt innenfor måloppnåelse av hovedmålsettingene innenfor<br />
kommunalplanens samfunnsdel, jf. ledergruppens handlingsplan. Videre er en rekke av tjeneste man<br />
yter innenfor ordinær drift koblet opp mot dette arbeidet.<br />
Innenfor driftssiden er det fokus på best<br />
mulig ressursutnyttelse i forhold til<br />
rammebetingelsene gitt i form av<br />
budsjettet. Det er viktig at <strong>kommune</strong>n til<br />
enhver tid stiller infrastruktur, bygnings- og<br />
anleggsmasse til disposisjon som<br />
tilfredsstiller de krav som innbyggerne<br />
måtte ha. Dette kan tidvis være en svært<br />
krevende oppgave. Dette kan knyttes både<br />
opp mot målsetningen om å være en<br />
attraktiv <strong>kommune</strong> i vekst, samt opp imot<br />
tilrettelegging for videreutvikling av lokalt<br />
næringsliv og lokale arbeidsplasser. Et hvert<br />
avvik mellom forventninger og hva som<br />
faktisk tilbys vil kunne virke negativt på <strong>kommune</strong>ns, og driftsavdelingens omdømme. Det er viktig å<br />
holde dette på et forholdsvis lavt nivå, selv om at enkelte avvik ikke er til å unngå.<br />
Innen utviklingsdelen har vi i løpet av året fått på plass en økt dimensjonering av bemanning innen<br />
landbruk og næringsutvikling og en regner med at brukerne fremover skal oppleve at de får den<br />
oppfølging og service de forventer.<br />
Oppfølging av Tinghaugen-prosjektet har vært sentralt i <strong>2012</strong>, og vil fortsatt være det i årene<br />
fremover. Det har vært fokus på videreføring av <strong>Frosta</strong>stien, Trøndersk matfestival<br />
rekruttering av søkere til regionalt næringsfond.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 49
Ledergruppens handlingsplan – Teknisk og landbruk<br />
• Sluttføring skoleprosjektet – uteområdet ble ikke gjennomført i <strong>2012</strong>, arbeidet videreføres i<br />
2013<br />
• Arbeidet med kommunal planstrategi ble gjennomført og vedtatt tidlig i 2013.<br />
• Oppfølging av innhold i og tiltak i utarbeidet ROS-analyse (beredskapsplan) fra Brann- og<br />
redningstjenesten – Oppgradering av brannteknisk tilstand ved <strong>Frosta</strong>tunet pågår.<br />
Oppgradering av brannvesenet gjennomført, med unntak av anskaffelse av tankbil, som må<br />
på plass før vi har oppfylt minstekravet i ROS.<br />
• Vurdering og beslutning vedrørende organisering av næringsarbeidet på <strong>Frosta</strong>, herunder<br />
også å avklare samarbeidsrelasjoner næring ift regionale aktører. Felles forvaltning av<br />
næringsfond. Det er ansatt rådgiver på nærings- og bygdeutvikling, denne kom på plass i<br />
august <strong>2012</strong>. Det er inngått et samarbeid med Meråker og Stjørdal om forvaltning av<br />
næringsfond. En delvis lokal forvaltning vurderes. Kommunen deltar i felles næringsforum<br />
med Værnesregionen.<br />
• Videreutvikling av <strong>Frosta</strong>stien. Arbeidet med strekningen Småland – Fånes er godt i gang og<br />
vil sluttføres i 2013. I tillegg vil en i 2013 jobbe med å få lagt en sløyfe av <strong>Frosta</strong>stien over<br />
Tinghaugen<br />
• Tilrettelegging av parkeringsplass Tautra. Forslag til delt parkeringsløsning bearbeides videre<br />
i 2013.<br />
• Utbygging av bredbåndsnett – praktiske og økonomiske avklaringer. Det er inngått<br />
samarbeidsavtale med NTE marked om bygging av stamfiber over <strong>Frosta</strong>, endeling avklaring<br />
gjøres i april 2013. Det jobbes videre med planlegging av spredenett i 3013<br />
• Kommunal deltakelse og profilering på matfestivalen. Gjennomført i <strong>2012</strong>, finansiering for<br />
2013 er på plass.<br />
• Revisjon av trafikksikkerhetsplan er gjennomført.<br />
• Revisjon av hovedplan for avløp gjøres i 2013<br />
• Revisjon av hovedplan for vei og trafikk gjøres i 2013<br />
• Utarbeide vedlikeholdsplan for kommunale utleieboliger – forenkla tilstandsrapport er<br />
behandlet i <strong>2012</strong> og konkret vedlikeholdsplan følges opp i 2014.<br />
• <strong>Frosta</strong>tingsprosjektet. Forprosjekt ble igangsatt i <strong>2012</strong> og går over i 2013. Følges opp med<br />
hovedprosjekt<br />
Utfordringer fremover<br />
Innenfor driftsavdelingen så er hovedutfordringene fremover som følger:<br />
• Redusere sykefraværet innenfor renhold med tilhørende kostnader. Stillingsgruppen er<br />
utsatt for høy slitasje og det er behov for tiltak for å kunne møte disse utfordringene.<br />
• Når det gjelder avdelingens utsatte rolle i forhold til HMS må kvalitetssystem iverksettes.<br />
Dette vil ivareta krav til prosedyrer og retningslinjer samt forsvarlig avvikshåndtering. Det<br />
har vært gjennomført vernerunder på Kommunegarasje Skaret og pumpestasjoner avløp. Her<br />
er det kommet fram avvik som må lukkes og dette vil medføre både tid og ressurser.<br />
• Hovedplan Veg skal rulleres i 2013. Det virker som om klimaet endrer seg og det blir økende<br />
nedbørsmengder samt flere mildværsperioder som gjør overflatevannet om til is. Flere<br />
asfalterte områder og faste flater medfører hurtigere økt avrenning noe som medfører økt<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 50
krav til drenering. Det må kartlegges hvor vi har veggrøfter og vedlikeholdet av disse må<br />
fortsette for å sikre avrenningen av overflatevann. En kartlegging vil gi oversikt over<br />
utfordringsbildet, pr. i dag mangler ca. 50 % av vegen grøfter. På flere av de kommunale<br />
vegene mangler det avtaler om grunnerverv og kjøp av veggrunn.<br />
• Vegbelysningen og belysningen ved kommunale bygg- og plasser er av eldre årgang med<br />
økende vedlikeholdskostnader. I enkelte boligfelt er tilstanden så dårlig at belysningen må<br />
utskiftes. El-kostnadene er forholdsvis høye i og på sikt må det skiftes til LED belysning.<br />
• Det ble utarbeidet en forenklet<br />
tilstandsvurdering av kommunale bygg i<br />
<strong>2012</strong>. Dette gir et utgangspunkt og viser at<br />
vedlikeholdsbehovet er stort innenfor<br />
enkelte områder. Man kan ikke forvente at<br />
dagens rammer vil kunne redusere<br />
etterslepet. Plan for vedlikehold og<br />
utvikling av kommunale bygg prioriteres i<br />
2014.<br />
• Omsorgsboliger Tunet er de nyeste<br />
utleieboligene <strong>kommune</strong>n har. Her har<br />
kostnader på vedlikehold og utskifting av inventar begynt å gjøre seg gjeldende.<br />
• I 2013 vil Hovedplan Avløp revideres. I eksisterende plan for 2005-2008, Handlingsplan, er<br />
det en liste over prioritert tiltaksstart og kostnadsoverslag. Store deler av dette er ikke utført<br />
slik at vi er på etterskudd. Avløpsproblematikken har ikke vært en del av reguleringsplanene<br />
og det har dermed blitt en gradvis nedtrapping av kloakksaneringen fra 2005 frem til nå.<br />
Tilstandsvurdering av de to hovedavløpene ned til Manneset pågår og det er allerede påvist<br />
flere feil. Samtidig er kapasiteten på slamavskiller Manneset allerede overbelastet med ca.<br />
20 %.<br />
Innenfor utviklingsavdelingen er hovedutfordringene fremover som følger:<br />
• Oppfølging og videreføring av Tinghaugen-prosjektet.<br />
• Videreutvikling av innholdet i <strong>Frosta</strong>stand på matfestivalen, med større fokus på samarbeid<br />
og helhetlig profilering av <strong>Frosta</strong><br />
• Prinsippvalg om samarbeidsretning innen reiseliv<br />
• Bredbånd<br />
• Adressering – arbeidet med adressering starter opp og vil kreve mye ressurser<br />
• Eiendomsskatt- arbeidet med innføring av eiendomsskatt vil kreve ressurser av enheten<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 51
4.3.5 Værnesregionen<br />
For Værnesregionen - områdene vises det til egne vedlagte årsrapporter med beskrivelse av den<br />
enkelte tjenestene, økonomi, nøkkeltall, resultatvurdering drift og framtidige utfordringer. Både i<br />
2011 og <strong>2012</strong> er det lagt vekt på å etablere og forbedre felles maler for tertial-, årsrapportering og<br />
budsjetter for VR-områdene. Tjenesteområdene i Værnesregionen sine årsrapporter vedlegges<br />
<strong>kommune</strong>ns egen årsrapport selv om de ikke er behandlet i RR enda, da dette er interessant og<br />
informativt for alle folkevalgte og andre lesere av årsrapporten<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> deltar i områdene nedenfor som er uthevet og understreket.<br />
VR Skatteoppkreverkontor fra og med 15.9.<strong>2012</strong><br />
VR IT (VARIT)<br />
VR Lønn/Regnskap<br />
VR Legevakt<br />
VR Barneverntjeneste<br />
VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS)<br />
VR Innkjøp<br />
Sekretariatet<br />
Felles PPT-tjenester Oppstart 1.4.2013<br />
Generelt har det i <strong>2012</strong> vært fokus på<br />
• Deltakelse i verts<strong>kommune</strong>ns politiske nemder<br />
• Økt fokus på regional utviklingsstrategi forankring av strategisk grunnlag for VR<br />
• Elektronisk meldingsutveksling (MUNT) etablering og videreutvikling av<br />
kompetanseorganisasjon, samt utarbeide strategisk grunnlag for etablering av felles<br />
driftssentral<br />
• Felles interesse i regionråd for oppstart av utvidet utredning av felles organisering av<br />
tjeneste med lokal tilstedeværelse av fagpersonell i den enkelte <strong>kommune</strong> – Pilot inne plan-,<br />
byggesak-, oppmåling, arealplanlegging-, landbruksforvaltning og miljø<br />
• Mange besøk fra andre regionsamarbeid til Værnesregionen<br />
NAV Værnes Nord<br />
• Det vises til presentasjon fra Roar Vikvang, leder NAV Værnes Nord, fra orientering i <strong>Frosta</strong><br />
formannskap 15.01.2013, samt nylig behandlet sak i <strong>kommune</strong>styret om valg av strategi for<br />
videre satsing på lavterskeltilbud, og aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp,<br />
KO-sak 13/13 26.02.2013<br />
• Oppsummerte fokusområder i <strong>2012</strong><br />
• Utfordringer og strategi for måloppnåelse i 2013<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 52
4.4 Personal og likestilling<br />
Beskrivelse av faktisk tilstand.<br />
Oversikt over antall ansatte i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> fordelt på kjønn over en fireårsperiode:<br />
2009 2010<br />
2011 <strong>2012</strong><br />
M K Sum M K Sum M K Sum M K Sum<br />
56 176 232 51 192 243 51 195 246 54 201 255<br />
24 % 76 % 100 % 21 % 79 % 100 % 21 % 79 % 100 % 21 % 79 % 100 %<br />
Tabellen ovenfor viser at andelen menn og kvinner har vært henholdsvis 21 % menn og 79 % kvinner<br />
de tre siste årene. 2008 viser også samme tall. Kjønnsfordelingen blant <strong>kommune</strong>ns ansatte totalt<br />
har holdt seg stabil i mange år. Det tas forbehold om at samme grunnlag inngår i beregningene for de<br />
ulike årene.<br />
Kvinneandel i noen ansattgrupper – over en periode på 5 år<br />
2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Ledere 75,0 % 77,80 % 75 % 66,67 % 50 %<br />
(rådmann + enhetsledere)<br />
Andre ledere. 56,0 % 57,70 % 58,07 % 60,61 % 64,52 %<br />
(mellomledere på alle nivå)<br />
Merkantilt personale. 91,7 % 92,30 % 92,30 % 92,86 % 90,91 %<br />
(alle enheter)<br />
Undervisningspersonale. 76,6 % 75,60 % 74,42 % 73,81 % 80 %<br />
(gjelder kun grunnskolen)<br />
Førskolelærere. 87,5 % 90 % 90 % 88,89 % 83,34 %<br />
(inkl. pud. ledere og<br />
barnehagestyrere)<br />
Brannkonstabler<br />
(inkludert aspiranter)<br />
10,5 % 6,25 %<br />
6,25 % 0 % 0 %<br />
Sykepleiere 96,0 % 96 % 95,84 % 95,66 % 95,84 %<br />
(inkludert vernepleiere)<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 53
Andelen kvinnelige enhetsledere har sunket – noe som har sammenheng med omstillingen som ble<br />
iverksatt i 2011 og at nytilsatt rektor ved <strong>Frosta</strong> skole er mann. Nedgangen på andel kvinnelige<br />
enhetsledere i <strong>kommune</strong>n, gjenspeiles i økt kvinneandel på mellomledere.<br />
I pleie- og omsorgsyrker er kvinneandelen spesielt stor. I tillegg til det som går fram av tabellene<br />
ovenfor, kan nevnes assistenter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere. Menn er unntaksvis representert i<br />
disse yrkene. Av grupper hvor menn er overrepresentert kan nevnes: brannpersonell, ingeniører,<br />
fagarbeider/vaktmester. Her er kvinner fraværende eller i strekt mindretall.<br />
Lønn<br />
Lønn ved utgangen av 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Gjennomsnittlig årslønn for alle 336 000 349 031 371 968 375 920 401 816<br />
Gjennomsnittlig årslønn for<br />
kvinner<br />
331 000 343 257 367266 368 217 395 770<br />
I prosent av gjennomsnittslønn 98,50 % 98,35 % 98,74 % 97,95 % 98,50 %<br />
Gjennomsnittlig årslønn for<br />
menn<br />
355 000 366 462 387 766 399640 423 100<br />
I prosent av gjennomsnittslønn 105,65 % 104,99 % 104,24 % 106,24 % 105,30 %<br />
Aktuelle tiltak<br />
Likestillingsloven har til formål å hindre diskriminering på grunn av kjønn og å fremme likestilling<br />
mellom kjønnene. <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> vil:<br />
• Fortsette med en ikke-diskriminerende lønnspolitikk.<br />
• Kvinner og menn skal likebehandles i vurdering av lønn og avansement.<br />
• Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakernes kompetanse,<br />
kompetanseutvikling og lønnsutvikling.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 54
4.4 Helse, miljø og sikkerhet<br />
HMS-arbeidet i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har som oppgave å legge grunnlag for et arbeidsmiljø hvor de<br />
ansattes trivsel, velferd og sikkerhet ivaretas – og hvor arbeidsrelaterte skader og sykdom<br />
forebygges. Kommunen utarbeidet i <strong>2012</strong> en overordnet HMS-plan. Et systematisk HMS-arbeid vil<br />
være med på å kvalitetssikre de ansattes arbeidsmiljø. Funksjoner knyttet direkte mot HMS-arbeidet<br />
er verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), bedriftshelsetjeneste. En hver arbeidstaker plikter å<br />
medvirke til HMS-rettede tiltak.<br />
IA<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> er IA-bedrift. Enhetene har iht. IA-avtalen utarbeidet etterprøvbare mål for å<br />
forebygge og redusere sykefravær. Enhetslederne har sammen med ansatte, verneombud og<br />
hovedtillitsvalgte utarbeidet tiltak ut fra målsettingene. Tiltakene er evaluert og lever kontinuerlig i<br />
organisasjonen. Kommunen har høyt fokus på nærvær. I dialogen med de sykemeldte er det fokus på<br />
hva arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge arbeidsplass med tanke på ergonomi og<br />
arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver i nødvendig periode slik at den sykemeldte kan være i arbeid i<br />
størst mulig grad. Kommunen har gode rutiner på oppfølging av sykemeldte. Nav,<br />
bedriftshelsetjeneste, fastlege og personal bistår leder under prosessen.<br />
Sykefravær<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>s målsetting er at sykefraværet ikke skal overstiger 5,6 %, et tall som også er IAavtalens<br />
målsetting på landsbasis. Enhetslederne og avdelingsledere arbeider kontinuerlig med<br />
sykefraværsarbeid. Regelen om ”leder før lege” praktiseres som hovedregel. God dialog mellom leder<br />
og den enkelte ansatte er avgjørende for helse og trivsel på arbeidsplassen. Noen yrkesgrupper kan<br />
være mer utsatt enn andre for ulike belastningsskader og andre påkjenninger. Det er stor gevinst<br />
både for den det gjelder og arbeidsgiver å forebygge all type skade.<br />
Sykefraværet pr. enhet/ansvar for <strong>2012</strong> var i snitt:<br />
Rådmann, administrasjon, verneombud, tillitsvalgte, lærlinger, kultur og<br />
Politikere: 3,6 %<br />
<strong>Frosta</strong> skole, voksenopplæring, SFO: 5,1 %<br />
Helse og omsorg, lege- og sosialtjeneste 9,5 %<br />
Teknisk område og landbruk 11,6 %<br />
Barnehagene 6,5 %<br />
Sykefraværet rapporteres til AMU pr. kvartal. Ut ifra kvartalsmålinger, viser resultatet for <strong>2012</strong> et<br />
sykefravær på 7,3 %. Sykefraværet for hele året målt pr. 31.12.12 viser 7,6 %. Avviket på 0,3 %<br />
skyldes i all hovedsak etterregistreringer.<br />
Kommunen arbeider for å forebygge sykefravær slik at alle ansatte i størst mulig grad er langtidsfrisk<br />
– som det i dag så populært heter.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 55
Bedriftshelsetjeneste<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har avtale med Innherred (Ihms) for kjøp av bedriftshelsetjenester. T.o.m. 3.<br />
kvartal for <strong>2012</strong> er det i hovedsak kjøpt tjenester innen systematisk HMS-arbeid herunder deltakelse<br />
i AMU-møtene, gjennomført helsekontakter for alle ansatte i alle tre barnehagene og vernerunde<br />
innen enhet helse og omsorg og to vernerunder innen enhet teknisk område og landbruk. Den<br />
største utgiftsposten har vært bistand i forbindelse med organisasjonsutvikling ved <strong>Frosta</strong> skole. Når<br />
det gjelder økonomi for kjøp av bedriftshelsetjenester, vises det til kapittel 5 i rapporten.<br />
Medarbeiderundersøkelse<br />
Medarbeiderundersøkelse gjennomført i hele organisasjonen medio februar <strong>2012</strong>. Hensikten var å<br />
samle informasjon for å bruke som grunnlag for å videreutvikle gode arbeidsforhold og gode<br />
kommunale tjenester. Resultatet av undersøkelsen ble fulgt opp av enhetslederne som i fellesskap<br />
med ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Det ble utarbeidet tiltaksplaner som ble iverksatt. Rapport<br />
om status på gjennomføring av tiltakene pr. enhet ble presentert for AMU og hovedtillitsvalgte i<br />
desember måned.<br />
Personell og kompetanse<br />
<strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> har pr. 31.12.12 164 stillingshjemler fordelt på ca. 250 tilsatte. I 2011 opererte vi<br />
med tall på ca. 165 stillingshjemler og ca. 250 tilsatte. Politikerne får årlig rapportert utviklingen på<br />
årsverk pr. enhet og totalt. Det har de siste år ikke vært store endringer i bemanningen. Når det<br />
gjøres tilsettinger, gis kvalifiserte ansatte i deltidsstillinger mulighet til å utvide stillingen sin. Det er<br />
utarbeidet kompetanseplan på hver enhet frem til 2014. Nye planer som ivaretar dagens behov for<br />
kompetanse og samtidig møter fremtidige krav og utfordringer skal utarbeides. Alle ledere,<br />
verneombud og vara verneombud har godkjent opplæring innen HMS. Politikerne får årlig rapport<br />
System for melding av avvik<br />
Kommunen har tatt i bruk verktøy for registrering og oppfølging av avvik. Det ble vedtatt full bruk av<br />
avvikssystemet fra 01.03.12. Det arbeids videre med å få implementert viktigheten av å melde avvik i<br />
hele organisasjonen. At avvik blir meldt kan være avgjørende for at leder skal få kunnskap om det<br />
inntrufne – og som dermed har fått pålagt ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å lukke<br />
avviket. Status på avvik skal kvartalsvis rapporteres til AMU.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 56
4.5 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<br />
Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i <strong>2012</strong> gjennomført 6 møter, hvor i alt 20 saker er<br />
behandlet. Antall møter er likt fjoråret, men antall saker har en svak nedgang. Rådet har blant annet<br />
vært på befaringsrunder ved bårerom Myra nærmiljøanlegg, <strong>Frosta</strong>hallen og ved <strong>Frosta</strong> skole. Videre<br />
er det gitt uttalelser til blant annet økonomiplanen, kulturplanen og trafikksikkerhetsplanen mv.<br />
Arbeidet med å evaluere politisk struktur ble påbegynt i <strong>2012</strong> og er nå sluttført. Fra 01.03.12<br />
samordnes råd for likestilling av funksjonshemmede med eldrerådet. Bakgrunnen for dette er blant<br />
annet at sakene som behandles er ofte de samme, noe som vil gi effektiviseringsmuligheter på sikt.<br />
Kommunen har i <strong>2012</strong> forbrukt mottatte tiltaksmidler for universell utforming fra fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
Beløpet har i sin helhet gått til utbedringer ved friområdet i Kvitsandvika. Andelen som vedrører<br />
kompetansemidler er det foreløpig forbrukt lite av. Ny kontaktperson på området i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong><br />
vil være bygningssjefen.<br />
4.6 Etikk<br />
Kommunen har i <strong>2012</strong> hatt fokus på etikk. Over de siste årene har dette kommet til i uttrykk blant<br />
annet igjennom utarbeidelse av kommunikasjons- og informasjonsplan og rutiner<br />
mobbing/konflikthåndtering. Sentralt i arbeidet innenfor området er <strong>kommune</strong>ns etiske<br />
nøkkelbegreper; raus, offensiv og lojal.<br />
I <strong>2012</strong> har <strong>kommune</strong>n revidert og behandlet etiske retningslinjer. I forhold til tidligere, har man nå<br />
forsøkt i større grad å fokusere på at reglementet skal gjelde både <strong>kommune</strong>ns ansatte og<br />
folkevalgte. Reglementet er ment å omfatte all kommunal virksomhet, og man har gjort en rekke<br />
presiseringer på områder som habilitet og forretningsetikk. Videre har man lagt til et nytt kapittel<br />
som tydeliggjør hver enkelt sitt ansvar, både som ansatt/folkevalgt og som ledere.<br />
I løpet av <strong>2012</strong> har arbeidet med <strong>kommune</strong>ns kvalitetshåndbok vært videreført. Avvikssystemet er<br />
vedtatt tatt i bruk fullt ut, men det er fortsatt enkelte tjenesteområder som ikke har kommet i gang<br />
ordentlig. Når det gjelder utarbeidelsen av prosedyrer, så er det svært ulikt hvor langt hvert enkelt<br />
tjenesteområde har kommet. Det velges ulike løsninger ut i fra fagområder. Stabsområdet består i<br />
stor grad av interne prosedyrer, mens man for eksempel innenfor skole har et større<br />
regionsamarbeid i utarbeidelsen.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 57
5 Avviksrapportering på enhetsnivå - Drift<br />
Overordna enheter<br />
Ramme Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk Avvik - kr<br />
Stab (inkl.-f.utg./pol.tj.) 16 170 646 15 896 073 102 274 573<br />
Enhet oppvekst 47 452 144 46 294 190 103 1 157 954<br />
Enhet for pleie og omsorg 47 311 117 47 378 053 100 -66 936<br />
Enhet for teknisk område og landbruk 11 962 660 12 065 775 99 -103 115<br />
Kirkeformål 1 879 270 1 745 000 108 134 270<br />
Fellesansvar -4 267 877 -3 288 360 130 -979 517<br />
Værnesregion 11 450 123 11 194 754 102 255 369<br />
Frie inntekter og finans -131 958 082 -131 285 485 101 -672 597<br />
Tabellen ovenfor viser resultater for de ulike budsjettrammene i <strong>2012</strong>.<br />
Tall for Frie inntekter og finans tilsvarer tall fra skjema 1A i regnskapet. Nedenfor følger kommentarer<br />
for budsjettavvik innenfor hver driftsramme i <strong>2012</strong>. For mer utfyllende informasjon vises det til<br />
kapittel 4.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 58
5.1 Sentraladministrasjon<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
1000 Rådmann 2 363 846 2 352 941 100 10 905<br />
1013 <strong>Frosta</strong>ting 0 0 0 0<br />
1020 Org.- og personalutvikling 80 420 80 000 101 420<br />
1100 Administrasjon m. m. 5 327 779 5 439 656 98 -111 877<br />
1110 IKT 299 602 308 000 97 -8 398<br />
1111 Medlemskap KS 290 529 280 000 104 10 529<br />
1112 Lovbestemte forsikringer 201 799 202 000 100 -201<br />
1114 Oppmerksomhet til ansatte 60 959 40 000 152 20 959<br />
1116 Verneombud 83 065 89 830 92 -6 765<br />
1117 Tillitsvalgte 277 584 288 158 96 -10 574<br />
1120 Lærlinger 515 968 567 128 91 -51 160<br />
1188 Frivillighetssentral 145 000 145 000 100 0<br />
1300 Fellesutgifter 530 884 581 500 91 -50 616<br />
1301 Kantinedrift 15 385 10 000 154 5 385<br />
1310 Kommunens arkiv 71 479 72 000 99 -521<br />
1320 Regionalt arkiv 67 840 68 000 100 -160<br />
1404 Bygdebok (mot refusjon) 750 000 0 0 750 000<br />
1700 Ordfører 973 125 1 004 380 97 -31 255<br />
1710 Formannskap/varaordfører/Forhandlingsutvalg 293 154 350 830 84 -57 676<br />
1711 Kommunestyre 386 010 366 160 105 19 850<br />
1714 Regionråd Værnessamarbeidet 4 327 10 000 43 -5 673<br />
1720 Komite oppvekst og kultur 46 034 48 860 94 -2 826<br />
1721 Komite utvikling og næring 21 146 35 720 59 -14 574<br />
1722 Komite omsorg og helse 22 776 30 596 74 -7 820<br />
1730 Adm.utvalg/likest.utv. 0 5 472 0 -5 472<br />
1731 Arbeidsmiljøutvalget 14 097 20 752 68 -6 655<br />
1733 Overformynderiet 21 721 21 427 101 294<br />
1735 Eldrerådet 45 159 44 200 102 959<br />
1736 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 33 119 40 742 81 -7 623<br />
1740 Politiske org. (tilskudd) 68 562 70 000 98 -1 438<br />
1760 Kontrollutvalg og tilsyn 523 168 558 000 94 -34 832<br />
1762 Kontroll salg skjenking alkohol 20 759 15 000 138 5 759<br />
2060 Idrett 510 009 510 000 100 9<br />
2061 Støtte til musikk- og idrettslag 187 784 187 900 100 -116<br />
2062 Støtte til teater og drama 8 000 8 000 100 0<br />
2063 Tilskudd festivaler 83 335 80 000 104 3 335<br />
2064 Utgifter 17. mai 12 881 19 000 68 -6 119<br />
2071 Ungdommens kulturmønstring 11 427 6 440 177 4 987<br />
2072 Org.støtte barn og unge 53 000 52 400 101 600<br />
2200 <strong>Frosta</strong> kulturskole 1 151 970 1 169 949 98 -17 979<br />
2400 Magnushallen -68 387 -41 355 165 -27 032<br />
2591 Diverse kulturformål 665 332 757 387 88 -92 055<br />
SUM 16 170 646 15 896 073 102 274 573<br />
• Ansvar 1100 – Administrasjon. Hoveddelen av avviket skyldes positivt resultat på<br />
lønnsområdet – kr. 95.000. Dette som følge av mindre forbruk i forbindelse med<br />
personalendringer. I tillegg er det positivt avvik på netto gebyrinntekter (kr. 30.000) og på<br />
tjenestekjøp fra andre <strong>kommune</strong>r (ca. 10.000)<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 59
• Ansvar 1114 – Oppmerksomhet ansatte. Negativt avvik skyldes både økte priser på gaver<br />
iht. vedtatt reglement, samt antall ut over normalen. Vil kunne være reguleringsbehov i<br />
2013.<br />
• Ansvar 1120 – Lærlinger. Positivt avvik skyldes mindre utbetalinger til lønn/refusjoner, som<br />
følge av endrede lærlingeløp. Utfordrende å styre budsjettmessig, ettersom få lærlinger<br />
følger normale utdanningsløp.<br />
• Ansvar 1300 – Fellesutgifter. Positivt avvik på kr. 50.000 skyldes ny telefoniavtalen med<br />
reduserte utgifter, samt mindre forbruk til informasjon/annonsering enn tidligere.<br />
• Ansvar 1404 – Bygdebok. Det ble ikke budsjettert med tapsføring av fordring på<br />
bygdebokprosjektet som ble gjennomført i desember. Det ble i <strong>kommune</strong>styremøte hvor<br />
siste økonomisk rapportering ble behandlet informert muntlig om at det ville komme utgifter<br />
knyttet til denne fordringen.<br />
• Anvar1700-1740 – Politisk virksomhet gikk med kr. 120.000 i overskudd i <strong>2012</strong>. Årsaken til<br />
de positive resultatene er sammensatt av flere forhold<br />
o Reduserte utgifter til trykking og kopiering med kr. 30.000, hvor store deler kan<br />
forklares med innføringen av nettløsninger/Pad for politikere.<br />
o Øvrig positivt avvik skyldes i stor grad reduserte utgifter til godtgjøring/tapt<br />
arbeidsfortjeneste, jf. mindre møteaktivitet enn budsjettert (komiteer,<br />
formannskap/planutvalg m.m. )<br />
• Ansvar 1760 – Kontrollutvalg og tilsyn har et positivt avvik på kr. 35.000. Dette som følge av<br />
at kursmidler på kr. 25.000 ikke er bruk for <strong>2012</strong>, jf. tilsvarende avvik tidligere år. I tillegg er<br />
mindre driftsutgifter enn forventet.<br />
• Ansvar 2200 – <strong>Frosta</strong> kulturskole har mindre utgifter på lønnsområdet enn regulert budsjett.<br />
Dette som følge av at omfang av sangprosjekt ble mindre enn forutsatt, samt mindre utgifter<br />
som følge av bemanningsendringer. Utgifter til innkjøp av utstyr og forbruksmateriell har kun<br />
mindre avvik i forhold til regulert budsjett.<br />
• Ansvar 2400 – Magnushallen. Positivt avvik skyldes noe høyere leieinntekter i forhold til<br />
revidert budsjett. Samlet sett en økning med 24,7 % i forhold til fjoråret (både intern og<br />
ekstern husleie øker). Videre er det bruk noe mindre til inventar og utstyr enn forutsatt i<br />
budsjettet.<br />
• Ansvar 2591 – Diverse kulturformål. Positivt avvik skyldes flere forhold innenfor<br />
kulturansvaret:<br />
o Budsjettert utgifter med kr. 20.000 i netto utgifter til <strong>Frosta</strong>dåggån som et<br />
kommunalt arrangement, men dette ble gjennomført av eksterne i <strong>2012</strong>.<br />
o Generelt mindre forbruk innenfor både lønn, driftsutgifter og inventar/utstyr. Deler<br />
av mindre forbruk skyldes bemanningsendringer.<br />
Konklusjon<br />
Driftsrammen ville ha gått med et positivt resultat hvis det var tatt høyde for tapsføring<br />
budsjettmessig. Generelt er det svært få store avvik både på art og ansvarsnivå (både krone-<br />
og prosentmessig), med dette ene unntaket.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 60
5.2 Oppvekst<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
2000 Adm.kultur, skole m.m. 12 129 8 000 152 4 129<br />
2001 Samarbeidsutvalg Skole/kultur 639 2 000 32 -1 361<br />
2010 Skoleskyss 763 853 750 000 102 13 853<br />
2020 PP-tjeneste 300 000 300 000 100 0<br />
2030 Spes.tilrett.grunnskole 5 701 806 4 607 477 124 1 094 329<br />
2050 Spes.undervising for voksne 137 364 118 848 116 18 516<br />
2052 Voksenopplæring flyktninger 0 7 200 0 -7 200<br />
2065 Den kulturelle skolesekken 5 118 31 855 16 -26 737<br />
2070 Fritidsklubb 309 988 354 522 87 -44 534<br />
2080 Ungdomsråd 5 583 3 000 186 2 583<br />
2090 MOT 16 326 42 000 39 -25 674<br />
2100 <strong>Frosta</strong> skole 22 372 121 22 602 810 99 -230 689<br />
2103 Øvingsskole (mot ref.) -3 766 -1 000 377 -2 766<br />
2110 Skolefritidsordning 174 028 145 797 119 28 231<br />
2300 <strong>Frosta</strong> bibliotek 995 564 1 062 230 94 -66 666<br />
6000 Administrasjon barnehager 822 233 821 194 100 1 039<br />
6001 Samarbeidsutvalg Barnehager 0 4 550 0 -4 550<br />
6010 Ped.utv.arbeide barnehager 939 19 505 5 -18 566<br />
6020 Spesilatiltak førskolebarn (10%) 1 123 148 1 043 889 108 79 259<br />
6030 Spes. tilrettelagt forsk. barn 705 431 490 042 144 215 389<br />
6040 Tilskudd til minoritetsspråklige barn 0 0 0 0<br />
6100 Borglia barnehage 4 141 541 4 424 697 94 -283 156<br />
6101 Folkheim barnehage 2 193 350 2 308 532 95 -115 182<br />
6102 Solvang barnehage 1 915 345 1 903 507 101 11 838<br />
6200 Friplassordning 4 660 20 000 23 -15 340<br />
6400 Åpen barnehage 0 -1 000 0 1 000<br />
6801 Grankongla familiebarnehage 1 277 671 1 269 981 101 7 690<br />
6803 Juberg gårdsbarnehage 4 477 074 3 954 554 113 522 520<br />
47 311 117 47 378 053 100 -66 936<br />
SUM 47 452 144 46 294 190 103 1 157 954<br />
Skole<br />
• Ansvar 2010 – Skoleskyss: Flere elever med rett på skoleskyss enn budsjettert gir et lite<br />
negativt avvik. De fleste dette gjelder er elever som har fått rett på skoleskyss etter søknad<br />
grunnet farlig skolevei.<br />
• Ansvar 2030 – Spes-tilrett.grunnskole: Stor økning i lønn og engasjement, grunnet stor<br />
økning i spesialundervisning for egne elever og elever i andre skoler. Regnskapsmessig er<br />
lærere som utfører spesialundervisning nå ført på dette ansvaret for å synliggjøre forbruket,<br />
men budsjettmidler har ikke blitt flyttet med. Med dette grunnlaget må ansvar 2030 og 2100<br />
sees i sammenheng for <strong>2012</strong>. Det har og vært en økning i antall barn som er fosterheims<br />
plassert i andre <strong>kommune</strong>r, disse må <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> betale spesialundervisning for. <strong>Frosta</strong><br />
har fått mindre refusjoner fra andre <strong>kommune</strong>r enn budsjettert. (Vi har en nedgang i antall<br />
fosterheims plasserte barn i skolepliktig alder i <strong>Frosta</strong> Kommune)<br />
• Ansvar 2050 – Spes undervisning for voksne: Ekstra spesialundervisning.<br />
• Ansvar 2065 - Den kulturelle skolesekken – ikke brukt noe på engasjement.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 61
• Ansvar 2070 – Fritidsklubb: Litt innsparing da hallen ble renovert og klubben ikke hadde<br />
drift.<br />
• Ansvar 2110 SFO: Litt lite brukerbetaling/betaling for kost. En del foreldre tar ut ungene fra<br />
SFO siste mnd. på våren, dette greier vi ikke å ta inn ved å justere bemanning. Ved skoleårets<br />
start begynte det flere fremmedspråklige unger i SFO, for å sikre at disse fikk en god oppstart<br />
ble det innleid ekstra hjelp.<br />
• Ansvar 2100 – <strong>Frosta</strong> skole: Underforbruk på lønn lærere da dette føres på 2030 (Lærere<br />
som driver med spesialundervisning blir ført der, se 2030)<br />
Det ble brukt for mye på vikarer, selv om sykelønnsrefusjoner er større dekker ikke dette det<br />
helt opp. Feilføringer lønn våren <strong>2012</strong> etter ansettelser våren på våren.<br />
Det er spart på fritt skolemateriell for å bedre resultatet.<br />
Leirskole med betaling av lærere var underbudsjettert.<br />
Kurs/reiser ble større grunnet Frøya-tur. Etter/videreutdanning av lærere innen realfag har<br />
og medført overforbruk.<br />
Overforbruk på overføringer til andre <strong>kommune</strong>r skyldes at vi på 2100 belaster<br />
grunnskolesatsen for de elever som går i fremmede skoler. Dette henger sammen med<br />
fosterheims plasserte unger.<br />
Barnehage<br />
• Ansvar 6010 – Ped.utv.arb barnehager – På grunn av at enhetsleder gjennomførte<br />
masterstudium/kapasitetsutfordringer i enheten for øvrig, ble kompetanseutvikling utsatt til<br />
2013. Øremerkede midler fra Fylkesmannen ble satt av på fond.<br />
• Ansvar 6020 – Spesialtiltak førskolebarn: Negativt avvik skyldes økt behov for styrkingstiltak<br />
for barn med behov for styrking.<br />
Dette er tiltak til barn fordelt på flere barnehager.<br />
• Ansvar - 6030 – Spes. Tilrettelegging for førskolebarn: Negativt avvik skyldes økte utgifter<br />
ved enkeltvedtak jf. Opplæringsloven § 5-7. 10 barn mottok spesialpedagogisk hjelp i løpet av<br />
<strong>2012</strong>. Dette er barn fordelt på flere barnehager. Lønn til deler av faste stillinger som<br />
opprinnelig hørte til ansvar 6100, ble flyttet til 6030.<br />
• Ansvar 6100 – Borglia barnehage: Positivt avvik har sammenheng med økte refusjoner fra<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n. På grunn av flytting av deler av faste stillinger over til ansvar 6030 –<br />
spesialpedagogisk tiltak, ble det mindre som ble brukt av fastlønn på ansvar 6100.<br />
• Ansvar 6101 – Folkheim barnehage: Negativt avvik skyldes mindre lønnsutgifter.<br />
• Ansvar 6200 – Friplassordning: Negativt avvik skyldes få søknader om redusert<br />
foreldrebetaling.<br />
• Ansvar 6801 – Grankongla barnehage: Negativt avvik skyldes økt kommunal støtte og har<br />
sammenheng med antall barn i barnegruppa. Nasjonal sats benyttes til å beregne støtten.<br />
• Ansvar 6803 – Juberg gårdsbarnehage: Negativt avvik skyldes økt kommunal støtte. Dette<br />
skyldes økte merutgifter i de kommunale barnehagene som medfører økt støtte til privat<br />
barnehage. Videre har det vært gjennomført mer vedlikehold av kommunalt barnehagebygg<br />
enn forutsatt i budsjettet.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 62
5.3 Pleie og omsorg<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
3000 Adm.pleie og omsorg 1 622 248 1 610 369 101 11 879<br />
3001 Samarbeidsutvalg Pleie- og omsorg 0 6 840 0 -6 840<br />
3100 <strong>Frosta</strong>tunet institusjon 14 359 985 13 589 652 106 770 333<br />
3102 <strong>Frosta</strong>tunet kjøkken 654 239 817 141 80 -162 902<br />
3103 Nattbase -1 212 90 300 -1 -91 512<br />
3200 Hjemmesykepleie 7 691 804 7 544 744 102 147 060<br />
3201 Annen hjelp i hjemmet 2 417 293 2 519 144 96 -101 851<br />
3202 Hjemmesykepl. - omsorg 3 261 010 3 462 994 94 -201 984<br />
3203 Skyss transp. PO-tjeneste 395 979 468 000 85 -72 021<br />
3300 Verket flerbrukshus 1 595 473 1 552 128 103 43 345<br />
3301 Elvarheim omsorgsboliger 4 708 878 4 488 724 105 220 154<br />
3302 Tunet avlastingsbolig 1 321 284 1 160 260 114 161 024<br />
3308 An. tilt. funksj/h.støtte 276 361 340 238 81 -63 877<br />
3400 Samhandlingsreformen 2 699 250 3 000 000 90 -300 750<br />
7000 Tiltak og prosjekter - Helse og omsorg 8 953 14 000 64 -5 047<br />
7100 Helsest./jordmortjeneste 1 251 626 1 280 914 98 -29 288<br />
7200 Legetjeneste 2 192 342 2 422 952 90 -230 610<br />
7210 Legevakt 831 634 852 780 98 -21 146<br />
7300 Fysioterapitjeneste 990 364 1 044 936 95 -54 572<br />
7410 Krisesenter 117 907 96 000 123 21 907<br />
7430 Tiltak mot rusmiddelbruk 0 10 700 0 -10 700<br />
7440 Psykiatri 637 819 724 237 88 -86 418<br />
7600 Leva-Fro 277 880 281 000 99 -3 120<br />
SUM 47 311 117 47 378 053 100 -66 936<br />
Kommentarer for de vesentligste avvikene for <strong>2012</strong><br />
• Ansvar 3000 - Adm. pleie og omsorg har et lite avvik som skyldes litt underbudsjettert på<br />
fastlønn. Bakgrunnen for dette er at enheten ikke fikk kompensert årets lønnsoppgjør fullt<br />
ut.<br />
• Ansvar 3001 – Samarbeidsutvalg pleie og omsorg til gode da det ikke har vært avviklet<br />
møter i 2013<br />
• Ansvar 3100 – <strong>Frosta</strong>tunet inst: stort avvik som skyldes ekstra innleie ved institusjonen,<br />
dårligere pasienter, raskere ut fra sykehuset og mye medisinsk behandling<br />
(samhandlingsreformen noe av dette). Samlet avvik totalt for ansvaret er på kr. 770.000.<br />
Avvik på lønn inkl. sykelønn er på kr. 719.000, fordelt slik:<br />
o Fast lønn – kr. 410.000. Det vises til tidligere rapporteringer for <strong>2012</strong>, hvor helse og<br />
omsorg ble pålagt å finne innsparinger til deler av årets tariffoppgjør, innenfor egen<br />
driftsramme.<br />
o Vikarlønn/Refusjoner – kr. 376.000, jf. behov for ekstra innleie av arbeidskraft.<br />
o Annen lønn/Sosiale utgifter – Positivt avvik med kr. 67.000, i hovedsak tilknyttet<br />
pensjon og arbeidsgiveravgift.<br />
• Ansvar 3102 – <strong>Frosta</strong>tunet kjøkken: kjøkkenet har et overskudd, det gjenspeiler større<br />
aktivitet, kreativitet og mersalg<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 63
• Ansvar 3103 – Nattbasen: Deler av reserverte bevilgninger tilknyttet lønnsoppgjøret ble<br />
budsjettert under dette ansvaret. Ved årets slutt fordeles bokførte utgifter, men ikke regulert<br />
budsjett. Beløpet må derfor sees i sammenheng med hjemmesykepleien og institusjon. Dette<br />
bidrar til å redusere underskuddet på de to enhetene noe.<br />
• Ansvar 3200 – Hjemmesykepleie: merforbruk er i hovedsak innenfor lønnsområdet.<br />
Vikarbudsjettet/Sykepenger balanserer godt, mens det er overforbruk på faste<br />
stillingshjemler. Deler av avviket kan forklares med mulige feilføringer/feil i fordelinger<br />
tilknyttet nattbasen.<br />
• Ansvar 3201 – Annen hjelp i hjemmet: mindre forbruk på hjemmehjelp skyldes fast lønn<br />
med tilhørende sosiale utgifter, som følge av bevisst styring på innleie av sykevikar og vakant<br />
stilling.<br />
• Ansvar 3202 – Hjemmesykepleie – omsorg: mindre forbruk på fastlønn enn budsjettert,<br />
skyldes flere langtidssykefravær som ble avsluttet i løpet av året. Innleien har vært under<br />
streng prioritering. For høyt budsjettert på refusjon (inntekt) sykefravær, på grunn av mindre<br />
sykefravær ble den posten lavere<br />
• Ansvar 3203 – Skyss transp.PO-tjenesten: overskuddet på skyss og transport skyldes ny<br />
leasingavtale, med ny type biler som kostet mindre å lease, samtidig refunderes momsen<br />
• Ansvar 3300 – Verket flerbrukshus: merinntekt på salg av varer og kantinesalg enn<br />
opprinnelig planlagt. Merforbruk på fastlønn må sees i sammenheng med 17500 refusjon fra<br />
<strong>kommune</strong>r. Fast ansatt har hatt delvis permisjon, som refunderes fra en annen <strong>kommune</strong>.<br />
Vikaren har blitt ført på fastlønn<br />
• Ansvar 3301 – Elvarheim omsorgsboliger – merforbruket ved Elvarheim skyldes ekstra<br />
ressursbruk døgnet rundt. Noe av dette refunderes fra staten (ressurskrevende tjenester).<br />
Kommunen mottok mer i refusjoner enn antatt ved siste rapportering for <strong>2012</strong>. Detaljert<br />
rapportering er ikke mulig, jf. personvernet.<br />
• Ansvar 3302 – Tunet avlastningsbolig – merforbruket på avlastningsboligen skyldes en<br />
overskridelse på fastlønn. En økning på fastlønn i løpet av <strong>2012</strong> er ikke kommet i<br />
tallbudsjettet<br />
• Ansvar 3308 – Ann.tilt.funksj/h.støtte: mindre forbruk viser et jevnt mindre forbruk på flere<br />
arter, blant annet støttekontakt<br />
• Ansvar 3400 – Samhandlingsreformen - mindre forbruk av overførte midler i forbindelse<br />
med Samhandlingsreformen, skyldes at <strong>kommune</strong>ns stipulerte beløp for utskrivningsklare<br />
pasienter står urørt, <strong>kommune</strong>n tok imot alle pasientene. Forklarer noe av merforbruket på<br />
institusjonen<br />
• Ansvar 7000 – Tiltak og prosjekter – Helse og omsorg – tiltak og prosjekter føres her, da<br />
prosjektene fører med seg eksterne midler/ inntekter, er ansvaret i balanse (null)<br />
• Ansvar 7100 - Helsestasjon/Jordmortj. - lite avvik som skyldes et litt mindre forbruk av fast<br />
lønn med tilhørende utgifter i forhold til reguler budsjett.<br />
• Ansvar 7200 – Legetjeneste: mindre forbruk på legetjenesten skyldes et nøkternt forbruk.<br />
Hoveddelen av avviket skyldes at refusjonsinntekter er budsjettert for lavt i <strong>2012</strong>.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 64
• Ansvar7210 – Legevakt: legevaktsamarbeidet går i balanse, i henhold til avtalen<br />
• Ansvar 7300 – Fysioterapitjeneste: mindre forbruk skyldes en økning på driftstilskuddet i<br />
forhold til budsjettet. <strong>Frosta</strong> fikk driftstilskudd for fysioterapeut som jobber med<br />
frisklivsplanlegging i <strong>2012</strong>.<br />
• Ansvar 7410 – Krisesenter: krisesenter et lite overforbruk, ligger i avtalen<br />
• Ansvar 7440 – Psykiatri: mindre forbruk skyldes nøktern drift, i tillegg ble ikke<br />
«mandagsklubben» prioritert i høsthalvåret på grunn av kapasitetsproblemer for de som<br />
hadde opplegget<br />
• Ansvar 7600 – Leva-Fro:- tilskudd til Levafro i henhold til avtalen<br />
Konklusjon<br />
Driftsrammen går med overskudd, selv etter at deler av årets lønnsoppgjør ble tatt innenfor årets<br />
drift.<br />
Innenfor rammen ser en at pleie og omsorgsavdelingen har et merforbruk på institusjon og i<br />
bofellesskapet, begrunnet i flere ressurskrevende tjenester og større pleie og<br />
behandlingsutfordringer på institusjonen. Noe av dette skyldes Samhandlingsreformen.<br />
Helseavdelingen har flere positive regnskapstall, som til sammen bidrar til et plusstall for helse og<br />
omsorg.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 65
5.4 Teknisk område og landbruk<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
4000 Adm.teknisk omr./landbruk 599 931 590 084 102 9 847<br />
4100 Adm.landbrukskontor 694 474 616 942 113 77 532<br />
4102 Stjør. og omegn fors.ring 209 519 208 000 101 1 519<br />
4103 Veterinærtjeneste 0 0 0 0<br />
4200 Adm.næringsutvikling 278 375 288 666 96 -10 291<br />
4210 Næringsfond 0 0 0 0<br />
4230 Annen nær.virk./markedsf. 20 281 198 436 10 -178 155<br />
4231 Turisme/reiseliv 137 976 176 000 78 -38 024<br />
4300 Adm. plan/miljø 662 309 720 763 92 -58 454<br />
4311 Viltfond 0 1 382 0 -1 382<br />
4330 Forvaltning verneomr. Tautra 0 0 0 0<br />
4400 Byggesak/reg.plan/byggel. 153 292 151 162 101 2 130<br />
4410 Kart og oppmåling -28 544 125 556 -23 -154 100<br />
4420 Kommune- og arealplanl. 7 463 0 0 7 463<br />
4500 Adm.tekn.drift/brann/feiing 1 016 596 1 036 581 98 -19 985<br />
4511 Kommunale avløpstjenester -1 656 936 -2 121 896 78 464 960<br />
4512 Tømming private slamavskillere -452 848 -325 500 139 -127 348<br />
4513 Slambehandling/slamgrop 18 533 16 000 116 2 533<br />
4520 Brannvern 1 213 630 1 408 704 86 -195 074<br />
4530 Feiervesen -49 740 -76 774 65 27 034<br />
4540 Tiltak mot akutt forurensing 95 660 18 000 531 77 660<br />
4550 Traktor med utstyr 234 546 219 400 107 15 146<br />
4551 Graver/traktor v/krk.gård -39 300 117 747 -33 -157 047<br />
4552 Andre maskiner og utstyr 17 774 15 000 118 2 774<br />
4561 Fylkesveier 19 800 0 0 19 800<br />
4562 Kommunale veier 2 166 947 2 146 385 101 20 562<br />
4564 Veg og gatelys 166 967 161 000 104 5 967<br />
4565 Småland kai 24 964 6 000 416 18 964<br />
4600 Adm.kostnad bygg og eiendom 28 837 29 000 99 -163<br />
4601 Drifts- og vedlikeh. pers 3 821 3 000 127 821<br />
4602 Sommerjobb ungd./vikar 90 082 92 000 98 -1 918<br />
4610 <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong>hus 489 857 411 810 119 78 047<br />
4620 <strong>Frosta</strong> skole 4 647 483 4 552 060 102 95 423<br />
4621 Asplund -54 231 1 000 -5 423 -55 231<br />
4630 Borglia barnehage 465 237 492 459 94 -27 222<br />
4631 Folkheim barnehage 204 506 185 988 110 18 518<br />
4632 Solvang barnehage 121 322 116 188 104 5 134<br />
4640 Varpet 20 267 39 500 51 -19 233<br />
4641 <strong>Frosta</strong>tunet, institusjon 2 319 005 2 338 719 99 -19 714<br />
4650 Boliger til utleie -71 266 -63 500 112 -7 766<br />
4651 Trygdeboliger Skaret -176 509 -172 200 103 -4 309<br />
4652 Omsorgsboliger Tunet -940 733 -974 730 97 33 997<br />
4653 Omsorgsboliger <strong>Frosta</strong>tunet -1 014 694 -1 017 900 100 3 206<br />
4654 PU-boliger -116 158 -187 800 62 71 642<br />
4660 Brannstasjon 10 451 29 000 36 -18 549<br />
4661 Garasje/lager Skaret 18 174 18 600 98 -426<br />
4666 <strong>Frosta</strong>ting-senter 4 128 4 000 103 128<br />
4667 NTE-bygget 203 090 194 701 104 8 389<br />
4670 Skaret industriområde -14 362 0 0 -14 362<br />
4672 Andre tomter næring -381 0 0 -381<br />
4680 Kjelsås tomteområde 3 756 7 000 54 -3 244<br />
4690 Fugletårn Tautra 22 841 24 000 95 -1 159<br />
4800 Friluftsliv 62 941 94 000 67 -31 059<br />
4801 Badeplasser 9 647 13 500 71 -3 853<br />
4802 Turstier 70 223 80 000 88 -9 777<br />
4810 Logtun krk/Tingh./Kloster 43 659 57 742 76 -14 083<br />
4850 Tiltakspakken 2009 0 0 0 0<br />
SUM 11 962 660 12 065 775 99 -103 115<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 66
• Ansvar 4000 – Administrasjon - Noe merutgifter knyttet til vikar i forbindelse med<br />
sykmelding.<br />
• Ansvar 4100 - Adm. Landbrukskontor – Merforbruk skyldes i hovedsak lønn ekstrahjelp, det<br />
er budsjettert med å bruke bundne driftsfond til lønnsmidler på <strong>Frosta</strong>stien. Vilkårene for<br />
tilskudd gir ikke anledning til å bruke midler fra dette til lønn<br />
• Ansvar 4230 - Annen næringsvirksomhet/markedsføring – mindreforbruk skyldes i hovedsak<br />
at en har brukt mindre midler enn forutsatt til kjøp av tjenester i forbindelse med avvikling av<br />
<strong>Frosta</strong> utvikling. I tillegg er det kommet inn et tilskudd fra Fylkesmannens landbruksavdeling<br />
som dekker kostnader på et prosjekt som var fullført i 2011.<br />
• Ansvar 4231 - Turisme/reiseliv Mindreforbruk skyldes for høyt budsjettert husleie, er justert<br />
ned for 2013.<br />
• Ansvar 4300 - Administrasjon plan/miljø Mindreforbruk skyldes noe mindre forbruk på<br />
lønn/sosiale utgifter(noe av dette er ført på prosjekt 842 Liavatnet – og dekkes opp ved<br />
statstilskudd). I tillegg er det budsjettert med en overføring til andre <strong>kommune</strong>r på kr 20 000<br />
hvor forventet krav ikke kommer (vannprosjekt som er avsluttet før planlagt).<br />
• Ansvar 4410 - Kart og oppmåling – Det ble budsjettert med 300 000 til kjøp av tjenester fra<br />
Geomatikk AS i forbindelse med at en hadde et stort etterslep på saker, det ble som en følge<br />
av dette også budsjettert med økte gebyrinntekter. En brukte 160 000 mindre enn<br />
budsjettert på kjøp av tjenester, men greide allikevel å jobbe inn nesten alt som var<br />
budsjettert med i gebyrinntekter.<br />
• Ansvar 4500 – Adm. Tekn.drift - Noe mindre utgifter til innkjøp av driftsmateriell og utgifter<br />
til kopimaskiner gir positivt avvik.<br />
• Ansvar 4511 – Kommunale avløpstjenester – Det vises til note 10 i regnskapet. Samlet sett<br />
går selvkostområdet for avløp med et underskudd på kr. 403.707 i <strong>2012</strong>. Dette som følge av<br />
økte driftsutgifter i forbindelse med vedlikehold, samt en vesentlig økning i kostnader knyttet<br />
til slambehandling fra slamavskillerne, jf. at Innherred Renovasjon tok over dette i <strong>2012</strong>. Det<br />
er ikke tillatt med negative fond, så dette underskuddet inngår i <strong>kommune</strong>ns totale resultat.<br />
Dette dekkes inn i fremtiden før man evt. på nytt setter av på fond. Avviket uten dette ville<br />
vært på kr. 61.253 eller 2,8 %.<br />
• Ansvar 4512 – Tømming private slamavskillere. Negativt avvik på innkjøp av tjenester, jf.<br />
økte priser på kr. 143.000. Videre negativt avvik på inntektene med kr. 78.000. Ansvaret<br />
avsluttes i <strong>2012</strong> ettersom tjenesten er flyttet over til Innherred renovasjon. Restverdi på<br />
anleggsmiddel knyttet til slam er nedskrevet og <strong>kommune</strong>n har ikke restverdier på fond.<br />
Fremtidige kapitalutgifter belastes <strong>kommune</strong>ns ordinære regnskap. Samlet bruk av fond<br />
med kr. 355.458 som det i utgangpunktet ikke var budsjettert med.<br />
• Ansvar 4520 Brannvern - Mindreforbruk skyldes at en har budsjettert med<br />
pensjonskostnader som ikke påløper (kr 111 000) og at en ikke har kunnet gjennomføre<br />
planlagte kurs (88 800)<br />
• Ansvar 4530 Feiervesen - Noe mindre inntekter enn budsjettert på avgifter<br />
• Ansvar 4540 Tiltak mot akutt forurensning – merforbruk: tap på fordringer/garantier<br />
• Ansvar 4600-4699 – Kommunale bygg. Kommunale bygg viser et samlet merforbruk med kr.<br />
141.626. Positivt avvik på strømutgifter med 138.253,- på et budsjettert forbruk på 2,1 mill.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 67
kr. Skyldes forholdsvis mild førjulsvinter. Samlede leieinntekter viser et positivt avvik med kr.<br />
40.000 i forhold til regulert budsjett, eller 1,2 %. Lønnsbudsjett inkl. refusjonsinntekter er<br />
uten avvik. Forbruksmateriell og løpende utgifter har avvik på 13.000 på et budsjett på 1,0<br />
mill.kr. (1,3 %)Merutgifter på 375.000 i forhold til regulert budsjett på inventar, utstyr,<br />
serviceavtaler, reparasjoner og lignende (artsgruppe 12). Hoveddelen av avviket innenfor<br />
<strong>kommune</strong>huset og <strong>Frosta</strong> skole, jf. kommentarer til enkeltbygg nedenfor:<br />
o Ansvar 4610 – Kommunehuset. Negativt avvik er i stor grad knyttet opp i mot<br />
bygningsmessige endringer som følge av omrokkering av diverse kontorer. Deler av<br />
disse utgiftene er refundert av eksterne.<br />
o Ansvar 4620 – <strong>Frosta</strong> skole. Merutgifter i stor grad knyttet til vedlikehold/reparasjon<br />
av ventilasjonssystem og innkjøp av filter til svømmeanlegg. I tillegg er det noen<br />
merutgifter knyttet til vikar ved sykdom innenfor renhold – ca. kr. 20.000.<br />
o Ansvar 4621 – Asplund. Kommunestyret vedtok å bevilge kr. 82.000 til nedbrenning<br />
av Asplund. Saneringsarbeidet ift. asbest ble sluttført i <strong>2012</strong> (kr. 27.000), mens selve<br />
nedbrenningen først ble gjennomført i 2013. Bruk av disposisjonsfond må føres iht.<br />
vedtak, og man får derfor et overskudd på ansvaret. Det vil bli behov for å regulere<br />
budsjettet iht. utgifter i 2013.<br />
o Ansvar 4631 – Folkheim barnehage. Merutgifter skyldes lukking av meldt avvik ifbm<br />
sikring av uteområdet. Utbedringen ble gjort på slutten av året etter siste regulering<br />
hadde gått til <strong>kommune</strong>styret.<br />
o Ansvar 4654 – PU-boliger. Negativt avvik skyldes både mindre leieinntekter som<br />
følge av at bolig har stått ledig i en periode (kr. 33.000), samt tap på fordringer med<br />
kr. 40.000,-<br />
o Ansvar 4660 – Brannstasjon. Gjelder gamle brannstasjon – mindre strømutgifter.<br />
• Ansvar 4670 – Skaret industriområdet. Ikke budsjettert festeavgift.<br />
• Ansvar 4800 – Friluftsliv. Mindre utgifter til vedlikehold/drift av friluftsområder enn<br />
forventet, både ift. kommunale avgifter, tilskudd til eksterne lag/foreninger og til strøm.<br />
Konklusjon<br />
Teknisk og landbruk går med overskudd i 2013. Dette i hovedsak som følge av overskudd knyttet til<br />
plan og utvikling. Overskudd ville vært betydelig større hvis selvkostområdet for avløp ikke hadde<br />
gått med underskudd. Drift av <strong>kommune</strong>ns bygg og anlegg balanserer godt med dette ene<br />
unntaket.<br />
5.5 Kirkeformål<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
1 879 270 1 745 000 108 134 270<br />
5000 Kirkeformål 1 827 582 1 712 000 107 115 582<br />
5100 Tilskudd trossamfunn 51 688 33 000 157 18 688<br />
SUM 1 879 270 1 745 000 108 134 270<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 68
• Underskudd knyttet til kirken er sammensatt av tjenesteyting på ca. 82.906 og økt tilskudd til<br />
kirken for å kompensere tidligere års tariffoppgjør (ut over deflatorvekst) med kr. 32.676. For<br />
2013 er det vedtak på at tilskudd ikke ytes ut over deflatorvekst for kirka.<br />
• Avvik knyttet til økte utbetalinger til andre trossamfunn skyldes både flere medlemmer og<br />
økt kommunal kostnad.<br />
5.6 Fellesansvar<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
5520 Bedriftshelsetjeneste 133 827 100 000 134 33 827<br />
5530 Momskompensasjon -799 211 -388 000 206 -411 211<br />
5540 Infrastruktur bredbånd NTE 184 544 190 000 97 -5 456<br />
5560 Premieavvik pensjon -4 340 680 -3 843 000 113 -497 680<br />
5565 AFP 366 245 385 320 95 -19 075<br />
5570 Pensjonskontor og sikringsordningen 29 296 24 520 119 4 776<br />
5580 Reserverte bevilgninger lønn og sosiale utgifter 0 42 800 0 -42 800<br />
5585 Reserverte bevilgninger Formannskapet 49 205 100 000 49 -50 795<br />
5590 Reserverte bevilgninger kurs og opplæring 108 897 100 000 109 8 897<br />
SUM -4 267 877 -3 288 360 130 -979 517<br />
• Ansvar 5520 – Bedriftshelsetjenesten. Negativt budsjettavvik på bedriftshelsetjenesten er i<br />
hovedsak knyttet til mindre refusjoner fra staten, ift. dialogmøter som gjennomføres<br />
sykemeldte. Beløpet er nedjustert i neste års budsjett.<br />
• Ansvar 5530 – MVA-kompensasjon. Positivt budsjettavvik skyldes økte refusjons i forhold til<br />
revidert budsjett. Dette skyldes både omprioriteringer innenfor årets budsjettramme, samt<br />
at det ikke har vært tatt høyde for refusjonsinntektene ved overflytting av budsjettrammer<br />
(f. eks. bredbåndsprosjektet og asbestsanering ved skolen).<br />
• Ansvar 5560 – Premieavvik pensjon. Budsjettavviket er knyttet i sin helhet til årets<br />
pensjonsberegninger (ikke avvik på amortiseringskostnad). Samlet sett ble<br />
pensjonskostnaden betydelig lavere enn forutsatt i budsjettet, både som følge av dette, for<br />
høy budsjettert premie, samt enkelte budsjettmessige feil (jf. pensjonskostnad innenfor<br />
brannvern).<br />
• Ansvar 5565 – AFP. Positivt avvik som følge av noe lavere utgifter til utbetaling av kommunal<br />
AFP-andel i siste kvartal, enn forutsatt i regulert budsjett.<br />
• Ansvar 5580 – Reserverte bevilgninger lønnsoppgjør. Positiv rest utgjør deler av<br />
lederlønninger som ikke ble regulert. Dette skyldes at restbeløp ikke dekket opp<br />
totalkostnaden. Tjenesteområdene har måttet dekke dette innenfor eksisterende rammer.<br />
• Ansvar 5585 – Reserverte bevilgninger formannskapet. Restbeløp som følge av at avsatte<br />
midler ikke ble disponert fullt ut i løpet av året.<br />
• Ansvar 5590 – Reserverte bevilgninger kurs/kompetanseheving. Negativt avvik som følge av<br />
at noe høyere lønnskostnader enn budsjettert til kompetanseheving innenfor<br />
foreldreveiledning (ICDP).<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 69
5.7 Værnesregionen<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
1014 Interkommunalt samarbeid 225 566 279 104 81 -53 538<br />
5600 IKT samarbeid v/Værnesregion 2 365 838 2 421 000 98 -55 162<br />
7400 Sosialtjeneste 1 253 927 1 219 995 103 33 932<br />
7420 Økonomisk sosialhjelp 1 586 021 1 727 655 92 -141 634<br />
7500 Adm. barneverntjeneste 6 017 629 5 547 000 108 470 629<br />
7520 Barneverntiltak i familie 286 0 0 286<br />
7522 Barn i fosterheim 856 0 0 856<br />
11 450 123 11 194 754 102 255 369<br />
Generelt for samarbeidsområdene i Værnesregionen vises det til eget vedlegg med egne<br />
årsrapporter for VR-områdene.<br />
• Ansvar 1014 Interkommunalt samarbeid omfatter områdene:<br />
o Sekretariat i VR, som viser en redusert utgift i regnskapet på Kr 38.000 ift budsjett.<br />
Dette skyldes ubrukte ressurser ifbm. stillingsvakanse i sekretariatet som<br />
mindreutgifter til konsulenttjenester og MVA. Ubrukte øremerkede skjønnsmidler til<br />
prosjekter er avsatt på fond. Regnskapet viser også reduserte salgsinntekter og<br />
refusjoner ift budsjett<br />
o Innkjøp går så og si i balanse ift. budsjett<br />
o Personvernombud viser en besparelse på 18.000 ift budsjett, noen som har sin årsak<br />
i forskjøvet oppstart til 1.6.<strong>2012</strong><br />
• Ansvar 5600 - IKT samarbeid v/Værnesregionen - Regnskap for drift viser en besparelse på<br />
Kr 55.162 ut over regulert budsjett som ble redusert med Kr 300.000 av <strong>kommune</strong>styret ift<br />
opprinnelig budsjett. I årsrapporten fra leder for VARIT, som ikke meldte noe besparelse i<br />
tertialrapport nr. 2, forklares besparelsen med at «ekstern finansiering i form av<br />
salgsinntekter, skjønnsmidler og midler fra Norsk Helsenett medfører at faktiske kostnader<br />
fordelt på <strong>kommune</strong>ne ligger langt under budsjett, dette selv om regnskapet på utgiftssiden<br />
viser en aktivitet ut over budsjett»<br />
• Ansvar 7400 - Sosialtjenester – Merutgifter på 34.000 knyttet til stillingsøkning fra 80 % til<br />
100 % uten konsekvens for kostnadsfordeling i samarbeidsavtalen med NAV NT/NAV Værnes<br />
Nord. Styrket bemanning, endra organisering i tjenesteområdet og fokus på lik kvalitet i<br />
oppfølgingsarbeidet i tjenesteområdet, har gitt større effekt innen ansvar 7420.<br />
• Ansvar 7420 - Økonomisk sosialhjelp – KVP er rettighetsbasert og her er det en besparelse<br />
på Kr 27.218 ut over regulert budsjett som ble redusert med 200.000 ift opprinnelig budsjett<br />
i tertialrapport nr. 2, da vi mottok rapport om at det ikke var aktuelle brukere for å løse ut<br />
budsjettert behov. Regnskap økonomisk sosialhjelp viser en besparelse på Kr 114.416 ift<br />
regulert budsjett, hvor posten ble økt med 342.000. Det arbeides målrettet og man høster<br />
effekt av samlet fokus på kvalitet i hele tjenesteområdet. Jfr. også NAV-leders orientering i<br />
Formannskap og Kommunestyrets behandling av saken om lavterskeltilbud og aktivitetsplikt<br />
for brukere av økonomisk sosialhjelp.<br />
• Ansvar 7500 - Adm. barnevernstjeneste – Det er dette området i interkommunal<br />
sammenheng som har hatt den mest dramatiske økning i utgiftsveksten. Jfr. tilsagn om<br />
skjønnsmidler krise fra FMNT på Kr 1,7 mill. for <strong>2012</strong> etter søknad. I tabellen under framgår<br />
det at den ikke meldte utgiftsveksten ut over 1.027.000 ift opprinnelig budsjett pr 31.8.12, på<br />
Kr 470.679, fordeler seg både på økte advokatutgifter innen funksjon 2440, barnevernstiltak i<br />
familien 2510 og plasseringer i institusjon 2520. Bare innen barnevern innebærer dette<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 70
470.000 mer i utgifter enn lagt til grunn for skjønnsmiddelsøknaden i <strong>2012</strong>. Her kan en<br />
påregne økte kostnader innen spesialundervisning i barnehage og skole i tillegg. Rådmannen<br />
har nå stort fokus på å avklare tidligst mulig om budsjettert ramme for barnevern i 2013 har<br />
tatt høyde for regnskap <strong>2012</strong> og alle følgekostnader som vil kunne komme i 2013.<br />
Budsjett<br />
Endring<br />
Buds(end) fra oppr. Regnskap Avvik(per.) %- Budsjett<br />
<strong>2012</strong> <strong>2012</strong> Budsjett <strong>2012</strong> 0 forbruk 2013<br />
Ansvar: 7500 Adm. barneverntjeneste<br />
1000 POLITISK STYRING OG KONTROLLFUNKSJONER - -<br />
5 433 -5 433 - -<br />
2440 BARNEVERNTJENESTE 1 450 000 1 450 000 - 1 931 095 -481 095 133 1 450 000<br />
2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 299 000 299 000 - 619 118 -320 118 207 738 000<br />
2520 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN 2 771 000 3 798 000 1 027 000 3 461 983 336 017 91 3 027 000<br />
Sum ansvar: 7500 Adm. barneverntjeneste 4 520 000 5 547 000 1 027 000 6 017 629 -470 629 108 5 215 000<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 71
5.8 Skjema 1a pr. ansvar<br />
Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik - kr<br />
8000 Skatter på formue og inntekt -40 988 131 -41 754 000 98 765 869<br />
8010 Rammetilskudd -80 143 600 -80 140 000 100 -3 600<br />
8011 Inntektsutjevning -17 648 927 -16 841 000 105 -807 927<br />
8102 Inv. komp. grunnskole -508 678 -490 000 104 -18 678<br />
8103 Inv. komp. boliger/sykehjem -817 242 -816 000 100 -1 242<br />
8500 Avsetning/bruk av disposisjonsfond -1 645 117 -1 645 117 100 0<br />
9000 Renter lån 5 084 514 5 408 395 94 -323 881<br />
9001 Andre renter/aksjeutbytte -783 287 -744 000 105 -39 287<br />
9100 Avdrag ekst.utlån 9 054 261 9 156 390 99 -102 129<br />
9120 Startlån 109 363 99 000 110 10 363<br />
9300 Interne finansieringstransaksjoner 479 527 885 000 54 -405 473<br />
9700 Tidligere års over/underskudd -4 404 153 -4 404 153 100 0<br />
9990 Årets regnskapsoverskudd/-underskudd 253 388 0 0 253 388<br />
SUM -131 958 082 -131 285 485 101 -672 597<br />
• Ansvar 8000 Skatter på formue og inntekt og ansvar 8011 Inntektsutjevning må sees i<br />
sammenheng. <strong>Frosta</strong> har lavere inngang en forutsatt i budsjettet, men får tilsvarende<br />
kompensert på inntektsutjevningen. Samlet sett har ansvarene et positivt avvik på kr.<br />
42.058,-<br />
• Ansvar 8010 Rammetilskudd har kun et mindre avvik knyttet til skjønnsutbetaling i 11.<br />
termin. Videre ble ekstra skjønnsmidler på 1,7 mill. kr regulert ved siste forenklet<br />
rapportering. Disse ble gitt for å veie opp merkostnader knyttet til barnevern, skole og<br />
barnehage.<br />
• Ansvar 9000 Renter lån gjelder renter knyttet til investeringslån. Positivt avvik som følge av<br />
sent låneopptak <strong>2012</strong>, samt lavere rente enn forutsatt i siste del av året.<br />
• Ansvar 9001 Andre renteinntekter viser positivt avvik som følge av bedre likviditet enn<br />
forventet. Skyldes i hovedsak manglende fremdrift på enkelte investeringsprosjekter.<br />
• Ansvar 9100 Avdrag eksterne lån har redusert utgift som følge av at et mindre lån ble<br />
innfridd ved ekstraordinær innbetaling over investeringsbudsjettet.<br />
• Ansvar 9120 Startlån gjelder kun netto renteutgift. Mindre avvik ift. budsjettet som følge av<br />
rentesats i siste del av året.<br />
• Ansvar 9300 Interne finansieringstransaksjoner viser overføring fra driftsregnskapet til<br />
investeringsregnskapet. Det vises til note 13 i årsregnskapet. Overføring tilfredsstiller 60 %<br />
kravet, men er ikke overført i sin helhet, ettersom det ikke var behov for finansieringen i<br />
investeringsregnskapet. Føringen er i tråd med nylig revidert økonomireglement.<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 72
6 Politisk og administrativ organisering<br />
Figur - Politisk og administrativ organisering 2011<br />
Figuren ovenfor viser hovedlinjene i den politiske organiseringa i <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> i <strong>2012</strong>.<br />
Den politiske organiseringa har <strong>kommune</strong>styret som <strong>kommune</strong>ns øverste organ.<br />
Kommunestyret ledes av ordføreren. Det er i <strong>kommune</strong>styret de prinsipielle og strategiske valg<br />
foretas. Som støtteapparat har vi formannskapet, som også fungerer som <strong>kommune</strong>ns utvalg for<br />
plansaker (noe som endres i 2013). Formannskapet er det politiske utvalget med høyest aktivitet og<br />
mengden av politisk beslutningsmyndighet, og fungerer ofte i nært samarbeid med administrasjonen.<br />
Saksbehandlerkomiteene har ikke hatt beslutningsmyndighet.<br />
Det har ikke vært endringer i antall<br />
resultatområder for <strong>2012</strong>, men noen mindre<br />
ansvarsområder har blitt flyttet i mellom<br />
tjenesteområdene i forbindelse med<br />
budsjettarbeidet. I <strong>2012</strong> har det vært<br />
følgende tjenesterammer<br />
• Sentraladministrasjon<br />
• Oppvekst<br />
• Helse og omsorg<br />
• Teknisk og landbruk<br />
• Værnesregionen<br />
Samhandlingsreformen blitt lagt inn som en<br />
del av rammen for helse og omsorg. Dette har<br />
en betydelig økonomisk virkning.<br />
I tillegg er det to budsjettrammer uten<br />
bemanning, men kun med tilskudd eller<br />
fellesutgifter:<br />
• Kirke og andre religiøse formål<br />
• Fellesfunksjoner<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 73
7 Sentrale kommunale styrer og utvalg<br />
Kommunestyret 2011 - 2015:<br />
1 Johan Petter Skogseth (ordfører fra<br />
04.10.11)<br />
SP 9 Ola Aursand Ap<br />
2 Frode Revhaug (ordfører til 04.10.11) H 10 Stig Arild Oldervik Ap<br />
3 Turid Ulvik Haug H 11 Boje Reitan SV<br />
4 Tore Moksnes H 12 Trine Haug SP<br />
5 Harald Skogholt H 13 Jens Einar Hagerup SP<br />
6 Unni Nordahl H 14 Berit Kristin Brenne Moksnes SP<br />
7 Britt R. Nielsen Hernes H 15 Torun Nesse Krf<br />
8 Inger Helene O. Rognhaug (tom<br />
25.09.12)<br />
Ap 16 Stig Morten S. Skjæran V<br />
9 Signe Seem (fom 26.09.12) Ap 17 Dagfinn Tingstad V<br />
Formannskapet:<br />
1 Johan Petter Skogseth (ordfører fra<br />
04.10.11)<br />
SP 3 Torun Nesse Krf<br />
1 Frode Revhaug (ordfører til 04.10.11) H 4 Turid Ulvik Haug H<br />
2 Ola Aursand (varaordfører) Ap 5<br />
Aktivitetsnivået i de enkelte utvalgene framkommer av tabellen nedenfor.<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Kommunestyremøter 13 11 11 11 11 11 13 13<br />
Kommunestyresaker 91 87 142 101 82 84 122 105<br />
Formannskapsmøter 18 20 18 14 17 18 14 16<br />
Formannskapssaker 126 100 104 116 116 125 108 144<br />
Planutvalgsmøter 13 15 15 13 10 8 12 7<br />
Planutvalgssaker 42 66 51 50 42 24 33 23<br />
Administrasjonsutvalg møter 0 1 0 3 0 0 1 2<br />
Adm.utvalgssaker 0 3 0 1 0 0 8 4<br />
Klagenemnda 2 0 0 0 4 1 0 0<br />
Saker i klagenemnda 2 0 0 0 5 1 0 0<br />
Komité for kultur, oppvekst og helse<br />
(opphør 01.10.07)<br />
5 5 3<br />
Saker i komiteen 9 7 6<br />
Komité for utvikling og næring 4 2 4 9 9 8 8 7<br />
Saker i komiteen 9 3 16 28 18 23 21 19<br />
Komité for omsorg og helse (fra<br />
2.10.07)<br />
2 4 3 6 4 5<br />
Saker i komiteen 3 11 3 24 17 10<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 74
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Komité for oppvekst og kultur (fra<br />
2.10.07)<br />
1 5 2 9 7 5<br />
Saker i komiteen 6 15 2 46 45 31<br />
Kontrollutvalgs-møter 6 5 7 4 4 4 5 4<br />
Kontrollutvalgs-saker 28 22 26 25 25 27 32 32<br />
Eldrerådsmøter 6 5 4 4 4 5 6 7<br />
Eldrerådssaker 19 10 9 21 11 5 11 13<br />
Råd for likestilling av<br />
funksjonshemmede - møter<br />
7 6 7 6 6<br />
Råd for likestilling av<br />
funksjonshemmede - saker<br />
24 17 23 24 20<br />
Ungdomsrådet - møter 6<br />
Ungdomsrådet – saker 17<br />
Sum antall møter 57 64 64 74 70 83 76 72<br />
Sum antall saker 326 298 298 392 321 399 421 401<br />
<strong>Årsrapport</strong> for <strong>Frosta</strong> <strong>kommune</strong> <strong>2012</strong> 75
Change language