Foredraget - Finanstilsynet

Tilsynet med regnskap og revisjon 

Seksjonssjef Kjersti Elvestad 

Revisorer og regnskapsførere

Finanstilsynets lovgrunnlag og 

oppgaver. Finansiering 

«Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, 

virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar 

med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt den 

hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, 

dens formål og vedtekter.» (Finanstilsynsloven § 3) 

Særlovgivning på de ulike tilsynsområdene 

Utgiftene til tilsyn utliknes på de vi fører tilsyn med 

2 NHH, Bergen 8. april 2013

Tilsynsenheter 

• Banker 

• Finansieringsforetak 

• E-pengeforetak 

• Betalingsforetak 

• Forsikringsselskaper 

• Forsikringsformidlere 

• Pensjonskasser 

• Verdipapirforetak 

• Forvaltningsselskaper for verdipapirfond 

• Infrastrukturforetak (børser mv.) i verdipapirmarkedet 

• Revisorer og revisjonsselskaper (siden 1992) 

• Regnskapsførere og regnskapsførerselskaper (siden 1999) 

• Eiendomsmegling 

• Inkassovirksomhet 


Andre tilsynsoppgaver og 

målgrupper 

• Oppfølging av de alminnelige atferdsreglene i 

verdipapirmarkedet (innsidehandel, markedsmanipulasjon, 

løpende informasjonsplikt etc). 

• Regnskapstilsyn – noterte foretak 

-kontroll av at noterte foretaks finansielle rapportering er i 

samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). 

Siden 2005. 

• Prospektkontroll –operativ kontroll av prospekter ved 

offentlige tilbud av omsettelige verdipapirer (aksjer og 

obligasjoner). Siden 2010. 


Hovedmål - virkemidler 

Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og 

velfungerende markeder. 

• Bak hovedmålene ligger det viktige samfunnsøkonomiske 

hensyn. Et stabilt og velfungerende finansielt system er 

nødvendig for å sikre en stabil økonomisk utvikling. 

• Er utdypet i åtte delmål. (Gjengitt i årsmeldingen) 

Virkemidler: 

• Tilsyn og overvåkning 

• Forvaltning 

• Regelverksutvikling 

• Informasjon og kommunikasjon 


Finanstilsynets 

organisasjon 

DIREKTØRENS STAB 

Cecilie Ask 

Juridisk direktør 

ADMINISTRASJONS- 

AVDELING 

Gun Margareth Moy 

HR 

Tone Lise Bjørvik Risan 

Økonomi og drift 

Maj Kristin Sæther 

IKT (internt) 

Stig Syversen 

Lisbeth Strand 

Internasjonal koordinator 

Arkiv og dokumentforvaltning 

Lone Tudborg Lakhan 

STYRET 

Endre Skjørestad 

Leder 

Anders N. Kvam 

Forbrukerkoordinator 

FINANSTILSYNSDIREKTØR 

Morten Baltzersen 

AVDELING FOR FINANS- 

AVDELING FOR REGNSKAPS- 

AVDELING FOR 

OG FORSIKRINGSTILSYN 

OG REVISORTILSYN 

MARKEDSTILSYN 

Stab Emil R. Steffensen 

Stab Anne Merethe Bellamy 

Stab Anne Merethe Bellamy (fung.) Stab 

Forvaltning og utredning 

Ole-Jørgen Karlsen (fung.) 

Analyse og rapportering 

Anne Stine Aakvaag 

Banktilsyn 

Per Jostein Brekke 

Forsikringstilsyn 

Runa K. Sæther 

Soliditetsregulering 

og risikomodeller 

Bjørn Andersen 

Kommunikasjonsenheten 

Kjetil Karsrud 

Kommunikasjonsdirektør 

IT og system for betalingstjenester 

Frank Robert Berg 

Regnskapstilsyn 

Gaute S. Gravir 

Prospektkontroll 

Andreas Belsvik Tørnquist 

Revisorer og regnskapsførere 

Kjersti Elvestad 

Verdipapirinstitusjoner 

Britt Hjellegjerde 

Verdipapirtilsyn 

Geir Holen 

Eiendomsmegling og inkasso 

Wilhelm Mohn Grøstad 

Makroovervåking 

6 Harald Johansen 

NHH, Bergen 8. april 2013

Nærmere om avdelingen for 

Regnskaps- og revisortilsyn 

• Kontroll av prospekter 

• Kontroll med børsnoterte foretaks 

regnskapsrapportering 

• Tilsyn med regnskapsførere og 

regnskapsførerselskaper 

• Tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper 


Oversikt over informasjonsflyt i markedet 

Utstedere av noterte 

verdipapirer 

Investerings- 

beslutning 

Kredittbeslutning 

Investor 

Banker/ 

finansieringsforetak 

Informasjon til markedet 

Råd 

Grunnlag for investerings- 

beslutninger/analyse 

Rådgiver 

Grunnlag for 

kredittgivning 

Informasjon må være korrekt, dekkende og rettidig. 

Løpende 

rapportering 

Prospekt 

Regnskaps 

rapportering 


Om prospektkontrollen 


Prospekter (Vphl. kap. 7) 

• EØS-prospekter: 

Felles for hele EØS. Godkjente prospekter kan benyttes grensekryssende 

Tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til minst 150 

personer og gjelder beløp på minst 5 mill EUR. (Både noterte og unoterte). 

Unntak blant annet for verdipapirer med pålydende eller samlet krav på vederlag på 

over EUR 100 000 (selv om det rettes til mer enn 150 personer). 

Opptak til notering på regulert marked (f.eks. Oslo Børs). Ingen person eller 

beløpsbegrensning, og også der foretaket allerede har noterte papirer. 

Unntak blant annet for kapitalforhøyelser der antall aksjer utgjør min 10% av antall 

aksjer som allerede er notert. 

• Nasjonale prospekter: Minst 150 personer og minst 1 mill EUR (opp til 5 mill 

EUR). Godkjennes ikke av Finanstilsynet, men registreres i 

Foretaksregisteret. 


Kontroll av innholdskravene 

• Prospektet skal inneholde de opplysninger som kreves etter 

lov/forskrift. 

• Utstrakt dialog med tilrettelegger pr e-post eller telefon om 

mangler og behov for tillegg/klargjøringer. 

• Lovbestemte tidsfrist for noterte papirer på 5 arbeidsdager etter 

komplett prospekt er mottatt. I praksis 5 arbeidsdager på 

førsteutkast. Ca 2 uker totalt. 

• Tilsvarende for unoterte papirer er 10 arbeidsdager og ca 3-4 

uker totalt. 

• Skal være godkjent før offentliggjøring. 


Arbeidsoppgaver 

• Utarbeide generell informasjon om prospekter 

• Veiledning i enkeltsaker (prospektplikt, innholdskrav mv.) 

• Kontroll av innholdskravene 

• Løpende offentliggjøring av godkjente prospekter, herunder 

prospekter godkjent i annet EØS-land 

• Behandle dispensasjoner fra prospektplikten 

• Sanksjonering - kritikk, overtredelsesgebyr eller daglig 

løpende mulkt. Overtredelse er også straffbart 

• Rundt 200 godkjente prospekter pr. år (omfatter både aksjer 

og obligasjoner). 


Revisors oppgaver 

• Ved utarbeidelse av proforma finansiell informasjon 

skal revisor avgi rapport om: (ISAE 3420) 

– at proforma finansiell informasjon er riktig utarbeidet på det 

angitte grunnlag 

– at grunnlaget er i samsvar med utsteders 

regnskapsprinsipper . 

• Forholdet til ISA 720 som gjelder revisors oppgaver og 

plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter 

som inneholder det reviderte regnskapet. Forslag om 

egen standard for prospekter. 


Om regnskapstilsynet 


Regnskapskontroll (vphl § 15-1 tredje ledd) 

• Periodisk finansiell rapportering (årsregnskap og 

delårsregnskap) fra norske foretak som er notert på regulert 

marked i EØS, samt tredjelandsforetak som har valgt Norge 

som noteringssted. 

• Regnskaper hentes fra OAM (som administreres av Oslo Børs) 

• Egenoppgave fra foretakene (innsending via Altinn) 

• Utvalg for kontroll bygger på: 

– Risikomodell (betydningen for investorer og marked, høy 

vesentlighetsgrense for å gripe inn, men grundig kontroll) 

– Signaler (media, eksternt og internt fra andre seksjoner) 

– Rotasjon 


Kontrollerte foretak 

Antall 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Antall leste 

Antall tilskrevet 


Gjennomføring av kontrollen 

• Kontrollen bygger på tilsynsstandarder fra ESMA 

• ESMA database 

• European Enforcer Coordination Sessions 

• Ekspertutvalg på vanskelige og prinsipielle saker 

• Endelige merknader offentliggjøres på Finanstilsynets 

nettsted og som børsmelding på Newsweb. 

• Årlig rundskriv om resultatene av regnskapskontrollen 


Finanstilsynets reaksjoner 

• Gir uttrykk for vårt syn 

• Pålegg om endring av regnskapspraksis fremover 

• Pålegg om å korrigere feil i neste rapportering, evt. gi 

noteopplysning 

• Pålegg om å gi offentlig tilleggsinformasjon ved melding til 

børsen 

• Pålegg om å avlegge nytt regnskap 

• Overtredelsesgebyr, 

– for uriktig rapportering (vurderer politianmeldelse) 

– for forsinket offentliggjøring (praktiseres strengt) 

• Suspensjon fra notering 


Regnskapstilsynet – noen utfordringer 

• Oversikt og kunnskap om alle noterte foretak, herunder 

selskapsstruktur og virksomhet 

• IAS/IFRS 

– bygger på en annen regnskapsmodell enn regnskapsloven 

– omfattende, komplisert, i stadig utvikling og økende (3500 sider) 

– valgmuligheter for regnskapsmessig behandling innenfor 

standardene. Valgt prinsipp skal normalt følges over tid. 

– gjennomført som forskrift i norsk rett 

• Utstrakt saksbehandling og samordning innenfor ESMA 


Forholdet til revisor 

• Finanstilsynet forholder seg til utstederforetaket i 

regnskapskontrollen. (Eventuelt tilsyn med revisjonen 

er en annen sak, og utføres av revisortilsynet.) 

• Foretaket velger selv hvordan revisor skal bringes inn, 

herunder være med på møte med tilsynet. 

• Finanstilsynet kan be om en særskilt uttalelse fra 

revisor på spørsmål som er stillet til foretaket. 

• Ber om at revisor får kopi av alle brev, men siste brev 

går alltid i kopi til revisor. 


Tilsynet med regnskapsførere/ 

regnskapsførerselskaper 


Regnskapsførers oppgaver 

• Utfører oppdragsgivers plikter etter regnskaps- og 

bokføringslovgivningen. («A til Å», med eller uten 

utarbeidelse av årsregnskap, eller bare for deler av 

regnskapet). 

• Utarbeider oppgaver og opplysninger som 

oppdragsgiver er forpliktet til å sende til 

myndighetene. 

• Andre avtalte oppgaver: 

– rådgivning 

– regnskapsførererklæringen 


Regnskapsførerbransjen 

• Regnskapsførerbransjen utfører tjenester for over 

300.000 bedrifter og virksomheter 

• Utvikling mot en strukturell todeling: 

– Noen store aktører (oppkjøp og kjededannelser) 

– Mange til dels veldig små virksomheter 

• Pr. 31.12.12: 

– Regnskapsførere 11 128 (2211 er også revisor) 

– Regnskapsførerselskaper 2 862 (262 er også revisjonsselskap 

og noen er eiet av slike) 


Krav til autorisasjon og 

etterutdanning 

• Utdanning: 

Bachelor i økonomi/administrasjon 

• Praksis: 

• Nå: 180 studiepoeng med fastsatt fordeling på ulike fag. 

• Snart: særskilt rammeplan, jf. forskriftsendring 

2 års relevant regnskapspraksis eller revisjonspraksis, hvorav minst ett år i 

et regnskapsførerselskap. (Det siste er nytt). 

• Krav til vandel og økonomisk vederheftighet 

• Etterutdanningskrav på 77 timer siste tre år 

NB! Gjelder også for de som ikke er i bransjen og for revisorer. 


Krav til virksomheten og 

oppdragsutførelsen 

• Regnskapsførerselskaper skal som hovedregel ha 

daglig leder som er autorisert. 

• Risikostyringsforskriften gjelder for 

regnskapsførerselskaper. Merk kravet om uttalelse fra 

revisor. 

• Krav til oppdragsutførelsen, herunder «god 

regnskapsføringsskikk». Bransjefastsatte standarder. 


Tilsyn 

• Ca 50 – 60 stedlige tilsyn hvert år. 

• Dokumentbasert tilsyn med 2-3 års mellomrom. 

• Tilsynsvirksomheten gjennomføres etter samme 

prinsipper som for revisorer og revisjonsselskaper, 

herunder utvelgelsesprosessen. 

• Samarbeid med NARF og DnR om kvalitetskontroll. 

• Regnskapsførerloven og revisorloven er langt på vei 

«harmonisert». 


Tilsynet med revisorer og 

revisjonsselskaper 


Revisjonsbransjen 

• Strukturell todeling 

- «Big 5» (mer enn 60 % av markedet + de fleste 

børsnoterte foretak) 

- Stort antall mindre virksomheter i SMB-segmentet. 

Påvirket av endringene i revisjonsplikten. 

• Pr. 31.12.12 

– Statsautoriserte revisorer 3 339 

– Registrerte revisorer 3 365 

– Herav ansvarlige revisorer 1 840 

– Revisjonsselskaper 674 


Revisorloven 

Revisorloven med forskrifter regulerer blant annet: 

• Godkjenning av revisorer og etterutdanning 

• Revisors rolle. Uavhengighet, objektivitet og etikk 

• Krav til revisjonsutøvelsen, herunder god revisjonsskikk og 

dokumentasjonskravet 

• Revisjonsselskapets plikter 

Finanstilsynet har foreslått et lovutvalg 

– endringer som følge av nye EU-regler fra 2015 (eller 2016) 

– generell modernisering, herunder vurdere en samordning 

med regnskapsførerloven 

«Pågående» lovendringer 


Godkjenning av revisorer 

• Personlig godkjenning (registrert/statsautorisert): 

– utdanning 

– relevant praksis 

– praktisk prøve 

– økonomisk vederheftighet 

– skikkethet 

• Ansvarlige revisorer: 

– revisorregisternummer 

– etterutdanning 

– sikkerhetsstillelse 


Særlig om etterutdanning 

forskriften kap. 2 og Finanstilsynets rundskriv 10/2012 

• 105 timer siste tre år innenfor angitte fagområder. 

• Plikten påhviler den enkelte revisor. 

• Revisor har selv ansvar for å kunne dokumentere sin 

etterutdanning med kursbevis. Krav til kursbevisets 

innhold. Gjelder alle kurs som benyttes til å oppfylle 

etterutdanningskravet, også interne kurs. 

• Ikke blandes sammen med revisjonsselskapets plikt til 

å sikre at de som utpekes som oppdragsansvarlige 

revisorer har etterutdanning. 


«Tilsynsforpliktelser» - revisjon 

• Lovkrav: 

– Krav om kvalitetskontroll minst hvert 6. år 

– Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse skal 

kontrolleres av Finanstilsynet minst hvert 3. år. 

• Samarbeid med DnR om kvalitetskontroll av revisorer 

som ikke har allmenninteresseforetak 

– Innrapporteringer, herunder utmeldinger før kontroll 

– Ikke-medlemmer 

• Finanstilsynets strategi og årlige virksomhetsplan 

• Departementets årlige «tildelingsbrev» 


Ulike «tilsynsmetoder» 

• Stedlig tilsyn 

– Oppdragsansvarlig revisor 

– Selskapstilsyn 

• Kontorbasert tilsyn 

• «Vi vet om»-brev 

• Dokumentbasert tilsyn 

• Tematilsyn 

• Årlige kontaktmøter med ledelsen («Big 5») 


Reaksjonsformer 

• «Finanstilsynet har ingen merknader . . .» 

• Merknader der mangler påpekes 

• Pålegg om tiltak/retting av forholdet 

• Tilbakekall av godkjenning 

• Suspensjon av godkjenning (hvis det er tatt ut siktelse) 

Egen klagenemnd for vedtak (dvs. ikke Finansdepartementet) 


Utvalgskriterier for stedlig tilsyn 

• Periodisk kontroll av «allmenninteresserevisorer» 

• Periodisk kontroll av ikke-medlemmer (av DnR) 

• Innrapporteringer fra DnR i fbm. kvalitetskontrollen 

• Innrapportering fra andre vurderes: 

– hvem er det som rapporterer (f.eks. skatt, politiet, bostyrere) 

– «kvaliteten» på innrapporteringen 

– alvorlighetsgraden 

– om det er en allmenninteresserevisor 

• Opplysninger fra andre seksjoner i Finanstilsynet 

• Media 


Stedlig tilsyn - prosess 

• Varsel 

• Gjennomføring 

• Rapport med foreløpige merknader eller varsel om 

vedtak 

• Tilsvar fra revisor på faktum og/eller vurderinger 

• Merknader eller sanksjonering. Offentlige brev som 

publiseres på nettstedet. 


Stedlig tilsyn – hva kontrolleres? 

Blant annet: 

• Formelle forhold – revisorloven (etterutdanning) 

• Forhold vedrørende egen virksomhet (særlig rettidig 

levering av regnskap og selvangivelse) 

• Revisors uavhengighet 

• Aksept og fortsettelsesvurderinger 

• Revisjonsutførelsen (normalt 2 til 3 oppdrag, men avdekkes 

det svakheter kan flere oppdrag bli kontrollert) 


Særlig om selskapstilsyn 

• Særlig innrettet mot revisjonsselskaper som har 

foretak av allmenn interesse og slike 

revisjonsoppdrag. 

• Gjennomføres minimum hvert 3. år 

• Samarbeid med amerikanske tilsynsmyndigheter 

(PCAOB) - fellestilsyn 


Selskapstilsyn – viktige 

vurderingstemaer 

• Revisorlovens krav til revisjonsselskaper 

• Ledelse, strategi og kultur 

• Retningslinjer og rutiner, blant andre: 

– partneropptak, evaluering, avlønning, ansvar m.v. 

– uavhengighet og etikk 

– aksept og fortsettelse av revisjonsoppdrag 

– utpeking av oppdragsansvarlig revisor 

• Revisjonsmetodikk, veiledning og opplæring 

• Intern kvalitetskontroll (revl § 5b-1, jf. ISQC1) 

• Hvitvaskingsregelverket 


Kontorbaserte tilsyn 

• Enkeltoppdrag 

• Ber revisor om en redegjørelse og dokumentasjon 

• Foreløpige merknader 

• Tilsvar fra revisor 

• Merknadsbrev 

• Eventuelt oppfølgning med stedlig tilsyn 


«Vi vet om»-brev 

• Brev der revisor gjøres oppmerksom på opplysninger 

Finanstilsynet har mottatt. 

• Revisor skal ikke svare, men vurdere forholdet og 

eventuelt rette opp. 

• Vurderingen skal dokumenteres og forholdet kan bli 

gjenstand for oppfølgning på et senere tidspunkt. 


Dokumentbasert tilsyn 

• Gjennomføres med 2 til 3 års mellomrom. 

• Samtlige godkjente revisorer og revisjonsselskaper 

må svare. Skjer via Altinn. 

• Benyttes som grunnlag for kunnskap om 

revisjonsbransjen – statistikk. 

• «Kontroll» av lovkrav bl.a. etterutdanning. 

• Spørsmål «til ettertanke». 


Tematilsyn (publisert samlet på nettstedet) 

• Generell revisjonsutførelse/metodikk (1997/1998) 

• Revisjon av konsern (2001/2002) 

• Rådgivning til revisjonsklienter (2002/2003) 

• Revisjon av helseforetak (2004/2005) 

• Revisjon av bank (2006) 

• Revisjon av selskaper underlagt særlovgiving 

(2007) 

• Revisjon av stiftelser (2008) 

• Innholdet i oppdragsansvaret (2009) 


Tematilsyn forts. 

• Aksept og fortsettelse av oppdraget (2010) 

• Rådgivning til revisjonsklienter (2011) 

• Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse (2012): 

– Revisor har ikke sett revisjonshandlingene i de ulike fasene i 

sammenheng – mangler i «den røde tråden». 

– Ofte har mangler ved revisors virksomhetsforståelse ført til 

mangelfull risikovurdering og dermed sviktende grunnlag for 

fastsettelse av etterfølgende revisjonshandlinger. Derfor ikke 

alltid tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. 

• Revisjon av klientmidler. Eiendomsmeglere. (2013) 

• Selskapenes kvalitetssikringssystemer (2013) 


6. Hvordan er revisortilsynet innrettet? 


Grunnlaget for vurderingen av 

revisjonsutførelsen 

Revisor er allmennhetens tillitsperson i utøvelsen av 

revisjonsvirksomhet. (Lovfestet for årsregnskapsrevisjon, jf. revl § 1-2) 

– Revisor må være uavhengig og også fremstå som det 

– Revisor må «gjøre jobben» og si i fra når det er behov for det 

Rådgivning er en trussel mot uavhengighet 


Revisorloven «ruler» 

Det er revisorloven med forskrifter som gjelder, 

og som også ligger til grunn for Finanstilsynets 

vurderinger 

«God revisjonsskikk» og revisjonsstandardene 

Ulike kilder for tolkningsmomenter 

Side 47 NHH, Bergen 8. april 2013

God dokumentasjon bidrar til å 

sikre revisjonskvalitet 

• En vurdering blir ofte bedre nå den skrives ned. 

• Revisor vil lettere se en evnt. manglende sammenheng mellom 

vurderinger og revisjonshandlinger. 

• Dokumentasjon er nødvendig for å kunne kvalitetssikre 

revisjonen før revisjonsberetning avgis. 

• Tilsvarende gjelder selskapets kvalitetskontrollsystem. 

• Andre kontrollører, herunder DnR og Finanstilsynet, må kunne 

bygge på det dokumentasjonen viser. 

• Dokumentasjonen kan «redde» revisor ved prøving i 

rettsapparatet (erstatningskrav eller straff). 


Hva er «god» dokumentasjon? 

«Revisor skal kunne dokumentere hvordan revisjonen er 

gjennomført samt resultatet av revisjonen på en måte 

som er tilstrekkelig til å underbygge og etterprøve 

revisors konklusjoner.» 

• «Verdiløs» dokumentasjon 

• Må vise hvilke revisjonshandlinger revisor har utført basert på 

den informasjonen som ligger i «mappen» 

• Må være «samlet». Henvisninger til der relevant dokumentasjon 

befinner seg. 

• Revisors tanker lar seg ikke etterprøve 


Typiske funn 

• Mangelfull virksomhetsforståelse, herunder kunnskap 

om særlovgivning (tematilsyn 2012 og flere av de tidligere) 

• Manglende profesjonell skepsis 

• For stor tillit til ledelsen – manglende etterprøving 

• Svak dokumentasjon 

• Svikt i oppdragsvurderingen (tematilsynet i 2010) 

• Manglende oppdragsstyring (tematilsynet 2009) 

• Vesentlig svikt skyldes ofte private problemer 


Noen sentrale saker de siste 

årene 

• Revisor har overtrådt sin taushetsplikt etter 

hvitvaskingsloven. Vedtak om tilbakekall. (Sak 12/3346) 

– På forespørsel fra en klient bekreftet revisor at tidligere 

revisor hadde rapportert klienten til Økokrim 

– Er et klart brudd på revisors taushetsplikt etter 

hvitvaskingslovgivningen 

– FT anser dette som et grovt brudd på revisors plikter. 

– Også øvrige vilkår for tilbakekall ble ansett oppfylt.’ 

– Vedtaket er «endelig». 


Sentrale saker forts. 

• Virksomheten i revisjonsselskapet «ute av kontroll» – feil og 

mangler i revisjonen. Vedtak om tilbakekall. Påklaget. (10/9659) 

– Bare en oppdragsansvarlig revisor, som var sykemeldt i lengre perioder. 

Manglende involvering - revisjonsutførelsen var ikke underlagt betryggende 

kontroll fra oppdragsansvarlig revisor. 

– Samme presiseringer og forbehold gjentatt i revisjonsberetningene flere år på 

rad. Revisor hadde ikke oppfylt sin plikt til å fratre. 

– Av 468 oppdrag var 128 ikke avsluttet innen 30.06. Ikke akseptabelt. 

– I syv oppdrag var revisjonsberetningen avgitt før revisjonen var avsluttet. 

Uakseptabelt. 

– Revisor bekreftet at det ville bli iverksatt tiltak for å sikre at FTs pålegg om enten 

å redusere oppdragsmengden eller utpeke flere oppdragsvarlige revisorer var 

utarbeidet. Ingen ting ble gjort. Porteføljen ble redusert som følge av fravalg. 

Manglende oppfølgning av FTs pålegg og uriktige opplysninger til FT. 


Sentrale saker forts… 

• Revisjonsklienten ble etablert i 2006 med formål å investere i kommersiell 

luftfart. I etableringsåret investerte selskapet i passasjerfly som skulle leies 

ut. FT vurderte revisjonen for de to første årene. Skatteetaten avdekket blant 

annet ufullstendighet ved revisjonsklientens inntektsførte beløp knyttet 

omsetning til nærstående. Det var avlagt normalberetninger for årsregnskap i 

perioden 2006-2009. Merknad. (Sak 11/1337) 

– FT fant at revisor ikke i tilstrekkelig grad hadde dokumentert de konkrete risikoforhold som 

påvirker selskapet, og som er relevante for å forstå virksomheten. Ulike 

investeringsobjekter kan reise ulike problemstillinger. 

– Selskapet hadde ikke bokført omsetning første året, men det hadde vært utført tjenester til 

nærstående. Dette fortsatte i 2007, selv om noe da ble fakturert. FT fant at revisor for 2007 

ikke hadde gjort nok for å kunne legge til grunn at registrerte inntekter var fullstendige. 

– Revisor som hadde ikke gjort nok for å kontrollere prinsippet om «armlengdes avstand» da 

var klar over at det også var fakturert til nærstående. 

– Feilene i regnskapet var vesentlige, dvs. normalberetninger er ikke riktig. 



• Tilsynet etter signal fra seksjon for eiendomsmegling og fra 

politiet til revisjonen av et eiendomsmeglerselskap og et 

boligentreprenørselskap. (Sak 11/259) 

– Revisor hadde definert fortsatt drift og klientmidler som særskilte 

risikoområder. Det fremgår ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan 

revisor har behandlet den særlige risikoen. 

– Ingen dokumentasjon som viser utførte kontrollhandlinger knyttet til 

lovkrav etter eiendomsmeglerloven og forskrift. 

– Det var ulovlig lån til daglig leder, skyldig skattetrekk og utilstrekkelig 

egenkapital. Ingen nummererte brev om dette. Normalberetning. 

– Gjennomgående mangelfull dokumentasjon for tilstrekkelig og 

hensiktsmessige revisjonsbevis. 

– Særskilt oppfølgning av oppdragsansvarlig revisor fra revisjonsselskapet. 



• Revisjon av foretak som har drevet utleie av betalingsterminaler 

og hatt kontroll på betalingsstrømmen. (Kontorbasert) 

• Et foretak hadde rapportert soliditet (konsoliderte tall) etter 

gammelt regelverk. Revisor hadde ikke oppdaget det. Kritikk 

både mot revisor og foretak. (Kontorbasert) 

• Om lag 15 regnskapsførerselskaper har gått konkurs de siste to 

årene. Hvor er meldingene fra revisorene, jf. tilsynsloven § 3a? 


Revisjon av betalingsforetak 

(og regnskapsføringen for slike) 

• 30 foretak har fått begrenset tillatelse til å drive 

pengeoverføringsvirksomhet («hawala») 

• Flere foretak oppfyller ikke konsesjonskrav eller 

rapporteringsplikt 

• Flere eksterne regnskapsførere og revisorer har 

trukket seg 

Tilsyn (kontorbasert) med revisorer og regnskapsførere 

for betalingsforetak. Ikke avsluttet. 


Revisors attestasjoner og 

uttalelser 

• Opprydding i rutinemessige attestasjoner og uttalelser etter 

regelverk på FTs område. Samarbeid med DnR. Publiseres på 

FTs og DnRs nettsteder. 

• Likelydende brev til 21 revisjonsselskaper om revisors 

attestasjon av ligningsoppgaver. Ikke samsvar mellom 

revisjonsberetningen og attestasjon av ligningsoppgavene. 

• Revisor hadde bekreftet etter risikostyringsforskriften. Ikke krav 

om at revisor vurderer kvaliteten, men det var ikke grunnlag for 

å si at det forelå en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle 

virksomhetsområder. 


Spesielle uttalelser fra revisor: 

• Ofte bestilling fra offentlig myndighet 

• Bestilling normalt via foretaket 

• Revisor må bringe klarhet i hva uttalelsen skal dekke. 

Må tenke: Hva er formålet med den? 


Utdrag fra tilsynsmerknad (sak 11/9312) 

«På generelt grunnlag bemerkes at der det ikke er klart hva som 

er forventet at revisor skal uttale seg om, på hvilket grunnlag og 

på hvilket sikkerhetsnivå, må revisor gjøre en vurdering av 

formålet med uttalelsen, og på best mulig måte søke å ivareta 

dette. 

Revisor kan ikke forvente at mottaker og andre brukere av 

uttalelsen kjenner de bransjefastsatte standardene for revisjon og 

andre tjenester, og hva disse innebærer. Dersom det ikke oppnås 

en klar forståelse av de avtalte kontrollhandlingene, må revisor 

avstå fra å avgi en uttalelse. Disse forhold må være ivaretatt for at 

uttalelsen kan anses å være avgitt i samsvar med god 

revisjonsskikk». 


Revisors uavhengighet 

• Rapport fra revisors svenske «søster» grunnlag for 

bankens vurdering av låneengasjement 

– Oppfølging og kritikk også fra tilsynsmyndigheten i Sverige 

• Bank og partnere i revisjonsselskapet med 

økonomiske interesser i samme eiendomsselskap. 

• Revisor bygget i for stor grad på internrevisjonens 

arbeid i en bank. 

• Revisjonsselskap er valgt revisor for enkelte banker i 

en allianse og internrevisor for andre deler av 

alliansen. 


Internasjonalt 

Revisortilsynsmyndighetssamarbeid: 

– Nordisk nivå 

– Europeisk nivå i regi av Kommisjonen (EGAOB og AuRC) 

– Europeisk nivå på tilsynsmyndighetenes eget initiativ: 

• Inspeksjonsgruppe (EAIG) 

• Tilsynskolleger for E&Y og KPMG 

– Globalt (IFIAR) 

– Bilateralt, særlig med PCAOB. Japan? 


FINANSTILSYNET 

Revierstredet 3 

Postboks 1187 Sentrum 

0107 Oslo 

www.finanstilsynet.no

Foredraget - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?