Artikkelen. - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

Den norske Revisorforening (DnR) har videre fastsatt etiske regler om uavhengighet for sine medlemmer, noe som viser hvor stor vekt også bransjen selv legger på uavhengighetsproblematikken. De senere års større regnskapsskandaler har dessuten ført til at så vel de vestlige lands myndigheter som revisjonsbransjen selv, har viet temaet revisors uavhengighet betydelig oppmerksomhet. I det følgende gis noen eksempler på forhold som innebærer brudd på uavhengighetsbestemmelsene i revisorloven kap.4: Revisors (og revisors nærståendes) slektskapsforhold til revisjonsklient – jf. LRR § 4-1 første ledd, jf. også LRR § 4-2 Samarbeids-, underordnings- eller avhengighetsforhold til revisjonsklient m.v. – jf. LRR § 4-1 annet ledd. Verv i styrende organer/daglig leder hos revisjonsklient – jf. LRR § 4-1 annet ledd Eierandel i revisjonsklient – jf. LRR § 4-1 annet ledd, jf. også LRR § 4-2 Fordring eller gjeld hos revisjonsklient (unntak: honorar for to siste år) – jf. LRR § 4-1annet ledd Regnskapsføring/utarbeidelse av årsberetning for revisjonsklient (unntak: teknisk utarbeidelse av årsoppgjør) – jf. § 4-1annet ledd Vurderingsanbefaling til revisjonsklient vedrørende poster i årsregnskap/offentlige oppgaver– jf. LRR § 4-1 annet ledd Bruk av revisjonsmedarbeidere som ikke er uavhengige av revisjonsklient – jf. LRR § 4-3 Deltakelse i/funksjon i annen virksomhet som kan medføre interessekonflikt med revisjonsklient eller er tillitssvekkende i sin alminnelighet – jf. LRR § 4-4 Levering av rådgivning og andre tjenester til revisjonsklient, og som kan være egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet – jf. LRR § 4-5 første ledd Tjenesteyting som hører inn under revisjonsklientens egne ledelses- og kontrolloppgaver – jf. LRR § 4-5annet ledd Fullmektigoppdrag for revisjonsklient (unntak: bistand i skattesaker) – jf. LRR § 4-5 tredje ledd Samlede honorarer fra en kilde som er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet – jf. LRR § 4-6 Samarbeid(savtaler) med/eierandeler i virksomhet som driver rådgivning eller andre tjenesteytelser til revisjonsklient – jf. LRR§ 4-7 Andre forhold (til klienten eller dennes ansatte, rådgivning, tjenesteyting) som kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet, eller er egnet til å svekke tilliten til revisor – jf. LRR § 4-1 første ledd 6.3 Brudd på revisors plikter/oppgaver ved revisjon av årsregnskap m.v. i revisorloven kap. 5 Faneparagrafen for revisors plikter er LRR § 5-2 første og annet ledd, som lyder slik: (1)”Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Revisor skal påse at vedkommende har tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet. 12
(2) Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk.” Den rettslige standarden ”god revisjonsskikk” kom inn i norsk lovgivning første gang i den tidligere revisorloven av 14.03.1964 nr. 2, og ble senere gjentatt i revisjonskapitlet i den tidligere aksjeloven av 1976. I forarbeidene til sistnevnte lov ble det henvist til de normer for revisjon som revisorene som yrkesgruppe har og vil utvikle, og det ble fremhevet at det er ”den oppfatning som til enhver tid er alminnelig blant dyktige og samvittighetsfulle utøvere av revisjonsyrket som vil være avgjørende”. Selv om denne formuleringen ikke er videreført i forarbeidene til senere revisorlovgivning, er det likevel god grunn til å holde fast ved dette utgangspunktet. Dette da det ikke gir noen mening for revisjonsbransjen som helhet om hver enkelt revisors subjektivt beste skjønn (og skjønnsevne) skulle kunne legges til grunn som målestokk. Man trenger med andre ord en mer ”objektiv” målestokk når det skal vurderes om plikten til å utføre revisjonen ”etter beste skjønn” er etterlevet. Utsagnet fra 1976 har derfor fortsatt sin berettigelse. Innholdet i ”god revisjonsskikk” er i betydelig omfang utdypet av DnR gjennom såkalte revisjonsstandarder (RS-er), som for øvrig er obligatoriske for foreningens medlemmer å følge. Disse RS-ene er å betrakte som bransjestandarder, og er i det alt vesentlige oversettelse av internasjonale revisjonsstandarder, men er, hvor det er ansett nødvendig, tilpasset norske forhold. Det forekommer også tilfeller der enkeltbestemmelser i standarder stiller strengere krav enn revisorloven. I dag foreligger det nærmere 40 slike standarder, og det kommer nye årlig. I denne sammenheng kan det tilføyes at EU er i ferd med å revidere 8. selskapsrettsdirektiv (blir sannsynligvis vedtatt allerede inneværende år). En av konsekvensene av et nytt selskapsrettsdirektiv er at internasjonale standarder trolig blir obligatoriske for revisjonsarbeid i revisjonspliktig virksomhet. Det innebærer at standardene får forskriftsstatus. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ”følge” EU, noe som i praksis innebærer at så vel revisorene selv som tilsynsmyndigheten mister noe av det skjønnsrommet som nå ligger i den rettslige standarden ”god revisjonsskikk”. De overordnede krav til revisjonsutførelsen fremgår av LRR § 5-1: (1)”Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. (2) Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og forsvarlig kontroll. (3) Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.” I en artikkel som denne vil det føre for langt å omtale alle de forhold som kan være brudd på pliktene i arbeidsutførelsen som revisor har etter LRR § 5-1 og § 5-2 første og annet ledd samt revisjonsstandardene (god revisjonsskikk), særlig når det gjelder den tekniske utførelsen av revisjonen. Nedenfor listes imidlertid i stikkordsform enkelte forhold som i praksis er ”gjengangere”, og som, med den innsynsmulighet i revisors forhold bostyret/borevisor har, det burde kunne være mulig å identifisere i arbeidet med boet: Mangler hos den revisjonspliktige, uten at revisor har behandlet manglene på en pliktmessig måte: 13
Page 1 and 2: [Artikkel av spesialrådgiver Stein
Page 3 and 4: Som det vil fremgå av det etterfø
Page 5 and 6: 5. KORTE OG SUMMARISKE KOMMENTARER
Page 7 and 8: De to vurderingsalternativene som b
Page 9 and 10: seg således til de mest alvorlige
Page 11: Revisor/revisjonsselskaper: Ikke i
Page 15 and 16: 6.4 Andre forhold som vil kunne med
Page 17: tingretten, vil Kredittilsynet gjer

Artikkelen. - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?