Del I: Innføring til rapporteringen - Finanstilsynet

Veiledning til 

kapitaldekningsrapporteringen 

COREP 

Dato: 1. januar 2008 

Sist revidert: 19. desember 2008 

Forfatter: Kredittilsynet 

Seksjon/avdeling: FF 

Kredittilsynet 

Tlf. 22 93 98 00 

post@kredittilsynet.no 

www.kredittilsynet.no

Veiledning COREP Innhold 

Innhold 

Del I: Innføring til rapporteringen.............................................................................................. 4 

1. Hjemmelsgrunnlag ................................................................................................................. 4 

2. Rapportør og rapportøransvar ................................................................................................ 4 

3. Oversikt over rapportering og rapporteringstidspunkter........................................................ 5 

4. Nærmere om rapporteringen .................................................................................................. 6 

4.1 Overordnet beskrivelse av skjemaene i kapitaldekningsoppgaven.................................. 6 

4.2 Interne modeller ............................................................................................................... 7 

4.3 Handelsporteføljen - interne regler .................................................................................. 7 

4.4 Konsolidering................................................................................................................... 8 

5. Nærmere om rapporteringen - teknologi................................................................................ 8 

5.1 Rapporteringsteknologi og valgmuligheter for rapportering ........................................... 8 

5.1.1 Nærmere om løsning 1: Ren XBRL.......................................................................... 9 

5.1.2 Nærmere om løsning 2: Excel med plug-in .............................................................. 9 

5.2 Innsendelse....................................................................................................................... 9 

5.3 Kontaktinformasjon.......................................................................................................... 9 

Del II: Veiledning til postene................................................................................................... 10 

6. Ansvarlig kapital og kapitalkrav .......................................................................................... 10 

6.1 Ansvarlig kapital ............................................................................................................ 10 

6.2 Oppsummering av kapitalkravet .................................................................................... 32 

6.3 Tilleggsinformasjon ....................................................................................................... 42 

7. Konsoliderte selskaper ......................................................................................................... 43 

8. Motpartsrisiko ...................................................................................................................... 45 

8.1 Markedsverdimetoden.................................................................................................... 45 

8.2 Opprinnelig engasjementmetoden.................................................................................. 47 

8.3 Standardisert metode...................................................................................................... 48 

8.4 IMM-metode .................................................................................................................. 48 

9. Kredittrisiko - standardmetoden........................................................................................... 48 

9.1 Standardmetoden - kategorier ........................................................................................ 48 

9.1.1 Engasjementer med stater og sentralbanker ............................................................ 49 

9.1.2 Engasjementer med lokale og regionale myndigheter ............................................ 49 

9.1.3 Engasjementer med offentlig eide foretak .............................................................. 49 

9.1.4 Multilaterale utviklingsbanker ................................................................................ 50 

9.1.5 Internasjonale organisasjoner.................................................................................. 50 

9.1.6 Institusjoner............................................................................................................. 51 

9.1.7 Foretak..................................................................................................................... 51 

9.1.8 Massemarkedsengasjementer.................................................................................. 52 

9.1.9 Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom (bolig- og næringseiendom) ............ 52 

9.1.10 Forfalte engasjementer .......................................................................................... 53 

9.1.10 Høyrisikoengasjementer........................................................................................ 54 

9.1.12 Obligasjoner med fortrinnsrett .............................................................................. 54 

9.1.13 Andeler i verdipapirfond ....................................................................................... 54 

9.1.14 Øvrige engasjementer............................................................................................ 55 

9.2 Standardmetoden - kapitalkravet.................................................................................... 55 

9.2.1 Balanseposter .......................................................................................................... 55 

9.2.2 Poster utenom balansen og gjenkjøpsavtaler mv. ................................................... 55 

9.2.3 Derivater.................................................................................................................. 62 

10. Kredittrisiko – IRB-metode................................................................................................ 67 

11. Kredittrisiko – verdipapirisering standardmetoden............................................................ 74 

12. Kredittrisiko – verdipapirisering IRB ................................................................................ 76 

2 | Kredittilsynet

Veiledning COREP Innhold 

13. Oppgjørsrisiko.................................................................................................................... 77 

14. Markedsrisiko..................................................................................................................... 79 

14.1 Standardmetode for posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter .............................................. 79 

14.1.1 Løpetidmetoden..................................................................................................... 79 

14.1.2 Durasjonsmetoden................................................................................................. 80 

14.1.3 Spesifikk risiko...................................................................................................... 80 

14.2 Standardmetode for posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter...................................... 83 

14.3 Standardmetode for valuta ........................................................................................... 85 

14.4 Standardmetode for varer............................................................................................. 86 

14.4.1 Løpetidsmetoden ................................................................................................... 87 

14.4.2 Forenklet metode................................................................................................... 87 

14.4.3 Eksempel på beregning ......................................................................................... 87 

14.5 Interne modeller (VaR-metode) ................................................................................... 89 

15. Operasjonell risiko ............................................................................................................. 90 

Vedlegg 1: Eksempler markedsrisiko ...................................................................................... 93 

Vedlegg 2: Kontroll av poster i COREP mot poster i ORBOF................................................ 99 


Veiledning COREP Del I: Innføring til rapporteringen 

Del I: Innføring til rapporteringen 

Del I gir generell informasjon om kapitaldekningsrapporteringen til Kredittilsynet. Her finnes 

informasjon om hjemmel for rapporteringsplikten, hvem som omfattes av rapporteringsplikten, hva 

som skal rapporteres, rapporteringsfrister, mulige rapporteringsmåter, oversendelse og hvor 

rapportøren kan få hjelp. Veiledning til postene i rapporteringen finnes i del II, og må leses i 

sammenheng med kapitaldekningsoppgaven og de aktuelle forskriftene, jf. kapittel 1. 

1. Hjemmelsgrunnlag 

Kapitaldekningsoppgavene blir innhentet med hjemmel i Lov av 7. desember 1956 nr 1 om tilsynet for 

kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv (kredittilsynsloven). 

Utfyllingen skal skje i samsvar med forskrift av 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for 

forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, 

verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften), forskrift 

av 1. juni for 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler 

og verdipapirforetak (beregningsforskriften), forskrift av 31. januar 2007 om anvendelse av 

soliditetsregler på konsolidert basis (konsolideringsforskriften) og veiledning til utfylling av 

kapitaldekningsoppgaven gitt av Kredittilsynet. 

Etter kapitalkravsforskriftens del II om standardmetoden for beregning av kredittrisiko og del VI om 

verdipapirisering, kan det for enkelte av engasjementene benyttes rating fra ratingbyrå til å fastsette 

risikovekt. Rundskriv 6/2007 gir ratinger for fastsetting av risikovekter for engasjementer ved 

beregning av kapitaldekning. 

2. Rapportør og rapportøransvar 

Rapporteringsplikten gjelder alle forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, 

holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. 

slik dette er definert i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 

(finansieringsvirksomhetsloven), og lov av 27. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel 

(verdipapirhandelloven). Institusjon som nevnt ovenfor som er morselskap i konsern eller 

underkonsern, skal i tillegg sende inn oppgave over kapitaldekningen på konsolidert basis. 

Den enkelte institusjon, nevnt ovenfor, er ansvarlig for at innsendte data er av tilfredsstillende kvalitet, 

og for at svarfristene overholdes. Institusjonen skal varsle dersom det oppdages feil i data, og dersom 

det foretas vesentlige endringer. For å sikre tilgjengeligheten ved korreksjoner og forespørsler etter 

rapporteringstidspunktet, har rapportøren ansvaret for at dataene blir oppbevart på en forsvarlig måte 

og lett tilgjengelig. 



3. Oversikt over rapportering og rapporteringstidspunkter 

Rapporteringen av institusjonens og konsernets/underkonsernets kapitaldekning til Kredittilsynet skal 

følge oppsettet i kapitaldekningsoppgaven. For institusjoner som anvender IRB-metoder skal det frem 

til 2010 også rapporteres inn beregningsgrunnlag etter Basel I, jf. gulvet for kapitalkravet etter 

kapitalkravsforskriften § 49-2 sjuende ledd. Institusjoner skal benytte den del av rapport 805 som gir 

beregningsgrunnlaget. Det vises dessuten til kapittel 11 for nærmere beskrivelse av bruk av interne 

modeller. 

Kredittinstitusjoner skal, hvis ikke Kredittilsynet har bestemt annet, sende inn rapportering av 

kapitaldekning kvartalsvis per 31. mars, 30. juni, 30. september og 31. desember. Gulvrapportering for 

IRB-banker (rapport 805) skal sendes inn samtidig som den ordinære kapitaldekningsrapporten. 

Holdingselskap skal sende inn rapportering per 30. juni og 31. desember. 

Verdipapirforetak skal sende inn rapporten per utløpet av hver måned. Verdipapirforetak som kun yter 

investeringstjenestene nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr.1, 4 og 5, eller en 

kombinasjon av disse tjenestene, skal rapportere kapitaldekning kvartalsvis (jf. rundskriv 32/2007). 

Tilsvarende gjelder forvaltningsselskaper av verdipapirfond med tillatelse til å yte 

investeringstjenestene som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 4 (jf. rundskriv 

32/2007). 

Morselskap i konsern/underkonsern skal i tillegg sende inn rapportering av kapitaldekning på 

konsolidert basis per 30. juni og 31. desember. 

Kredittinstitusjoner og holdingselskaper skal sende rapporten til Kredittilsynet senest 30 dager etter 

siste dag i rapporteringsperioden. Verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal 

sende inn rapporten innen 10 dager etter siste dag i rapporteringsperioden. Konsolidert 

kapitaldekningsoppgave skal sendes Kredittilsynet senest 45 dager etter siste dag i 

rapporteringsperioden. 

Når rapporteringsfristen faller på en lørdag eller på helligdager, må rapportøren sørge for at dataene er 

sendt inn til Kredittilsynet senest kl. 11.00 første virkedag etter fristen. 



Tabell 1. Frekvens og frister for rapportering av kapitaldekning 

Foretak Nivå Frekvens Frist etter 

periodens slutt 

Forretningsbanker Ikke-konsolidert Kvartal 30 dager 

Konsolidert Halvår 45 dager 

Sparebanker Ikke-konsolidert Kvartal 30 dager 


Finansieringsselskap Ikke-konsolidert Kvartal 30 dager 


Kredittforetak Ikke-konsolidert Kvartal 30 dager 


Holdingselskaper Ikke-konsolidert Halvår 30 dager 


Verdipapirforetak Ikke-konsolidert Måned 10 dager 


Verdipapirforetak etter vphl. § 2-1 første ledd nr. 1, Ikke-konsolidert Kvartal 10 dager 

4 og 5 Konsolidert Halvår 45 dager 

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter vphl. Ikke-konsolidert Kvartal 10 dager 

§ 2-1 første ledd nr. 4 Konsolidert Halvår 45 dager 

4. Nærmere om rapporteringen 

4.1 Overordnet beskrivelse av skjemaene i kapitaldekningsoppgaven 

Kapitaldekningsoppgaven bygger på COREP-skjemaene utviklet av Committee of European Banking 

Supervisors (CEBS), jf CEBS’ nettsted for mer informasjon om COREP (http://www.corep.info/). 

Tabell 2 gir en oversikt over skjemaene i kapitaldekningsoppgaven, og navnet på den enkelte arkfanen 

i Excel. Del II i veiledningen gir en nærmere beskrivelse av skjemaene og innholdet i postene som 

inngår i kapitaldekningsoppgaven. 

Kapitaldekningsoppgaven er inndelt i 4 hoveddeler: 

• Felles ark: Skjemaer for rapportering av ansvarlig kapital, konsoliderte selskaper (kun ved 

konsolidert rapportering), oppgjørsrisiko og operasjonell risiko. 

• Kredittrisiko – standardmetoden: For institusjoner som benytter standardmetoden finnes det ett 

skjema til rapportering av engasjementene i hver av kategoriene i standardmetoden, jf. kapittel 9, 

og skjema for rapportering av verdipapirisering jf. kapittel 11. 

• Kredittrisiko – IRB: For institusjoner som benytter IRB-metode finnes det skjemaer både for 

rapportering av engasjementer underlagt IRB, og for engasjementer som er unntatt IRB. Reglene 

og skjemaene for standardmetoden skal brukes for beregning av kapitalkravet for 

unntaksengasjementene. Rapportering for begge disse engasjementstypene vil følge inndelingen 



etter IRB-kategoriene, jf. kapittel 10. Skjemaer for rapportering av verdipapirisering (jf. kapittel 

12) og egenkapital inngår også her. 

• Markedsrisiko: Skjemaer for rapportering av markedsrisiko, herunder valutaer, 

egenkapitalposisjoner, gjeldsinstrumenter, varer og for eventuell bruk av VaR-modeller. 

Tabell 2. Oversikt over skjemaer i COREP 

Arkfane i Excel Skjema SA IRB 

CA Ansvarlig kapital og kapitalkrav x x 

Group Solvency Details Konsoliderte selskaper x x 

CR SA Kredittrisiko: Standardmetoden 1 

x x 

CR IRB Kredittrisiko: IRB x 

CR EQU IRB Kredittrisiko egenkapital IRB x 

CR SEC SA Kreditrisiko: Verdipapirisering – standardmetoden x 

CR SEC IRB Kreditrisiko: Verdipapirisering – IRB x 

CR TB SETT Oppgjørsrisiko x x 

MKR SA TDI Markedsrisiko: Standardmetode for posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter x x 

MKR SA EQU Markedsrisiko: Standardmetode for posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter x x 

MKR SA FX Markedsrisiko: Standardmetode for valuta x x 

MKR SA COM Markedsrisiko: Standardmetode for varer x x 

MKR IM Markedsrisiko interne modeller (VaR modeller) x x 

OPR Operasjonell risiko x x 

4.2 Interne modeller 

Kapitalkravsforskriftens kapittel 3 åpner for at institusjonene kan benytte interne modeller for 

beregning av kapitalkravet for kreditt-, operasjonell, motparts- og posisjonsrisiko (aksje-/rente-/valuta- 

/råvarerisiko). Slike modeller betegnes som hhv. IRB-, AMA-, IMM- og VaR-modeller. Bruk av slike 

modeller forutsetter godkjennelse fra Kredittilsynet, og forskriften stiller en rekke kvantitative og 

kvalitative krav som må oppfylles for å få en slik godkjennelse. 

Det finns egne skjemaer for rapportering av engasjementer underlagt IRB- og VaR-metoder, mens 

rapportering av operasjonell risiko for alle metoder fremgår i ett eget skjema. Det er ikke utarbeidet 

egne skjemaer for rapportering av motpartsrisiko. 

4.3 Handelsporteføljen - interne regler 

Det fremgår av kapitalkravsforskriften § 31-4 at institusjonen skal ha interne regler om hvilke 

finansielle instrumenter som inngår i handelsporteføljen. Det vil si at institusjonen må ha skriftlige 

interne rutiner som klargjør nærmere hvilke kriterier som bestemmer hvorvidt en posisjon skal inngå i 

handelsporteføljen eller i porteføljen for øvrig virksomhet. Det medfører at institusjonen ved 

1 Skjema for kredittrisiko benyttes for beregning av kapitalkravet for unntaksengasjementene i IRB-metoden. 



anskaffelse av et finansielt instrument alltid skal definere formålet med ervervet i tråd med de interne 

reglene og kapitalkravsforskriften § 31-4. 

4.4 Konsolidering 

Konsolidering skal skje iht. forskrift av 31. januar 2007 nr 121 om anvendelse av soliditetsregler på 

konsolidert basis mv. Konsolidert rapportering skal skje innen fristen som er gitt i tabell 1 (kapittel 

3), dersom ikke andre frister er innvilget av Kredittilsynet. 

Skjemaer og enkelte poster beregnet på konsoliderte oppgaver 

• Skjemaet ”Konsoliderte selskaper” fylles ut iht. kapittel 7. 

• Kapitalkravet for forsikringsselskaper mv. fylles ut i post 2.7 i ”Kapital”-skjemaet, iht. kapittel 6. 

• Avsatt kapitaldekningsreserve fylles ut i postene 1.3.11 og 2.8.1.2 i ”Kapital”-skjemaet, iht. 

kapittel 6. 

• Skjemaet ”SA Konsolidert” fylles ut iht. kapittel 10 (kun rapport 900). 

Konsolidering av blandede konsern 

Dersom alle selskaper som skal konsolideres inn er underlagt standardmetode, og således rapport 910 

(bank, finansieringsforetak, verdipapirforetak, mv.), eller rapport 700 (forsikring, mv.), skal rapport 

910 også benyttes ved rapportering på konsolidert basis. I de tilfeller der morselskapet, eller ett eller 

flere datterselskaper rapporterer etter IRB-metode, skal rapport 900 benyttes både for ikke-konsolidert 

- og konsolidert oppgave. I tilfeller hvor morselskapet følger standardmetode (men hvor selskapet 

allikevel må benytte rapport 900 for ikke-konsolidert oppgave), føres engasjementene på aggregert 

nivå over alle standardmetodekategorier i skjemaet ”SA konsolidert” i ikke-konsolidert oppgave. 

5. Nærmere om rapporteringen - teknologi 

5.1 Rapporteringsteknologi og valgmuligheter for rapportering 

Den tekniske løsningen baserer seg på XBRL, som er et språk for utveksling av finansielle data over 

Internett. Ved bruk av XBRL bygges det opp ”taksonomier” (datakataloger) som definerer postene 

som skal rapporteres inn. I løsningen som Kredittilsynet har valgt er det bygget flere små taksonomier 

etter informasjonstype. Taksonomiene er knyttet sammen for å gjenspeile rapporteringsskjemaene. 

Hele den norske taksonomistrukturen for kapitaldekningsoppgaven heter COREP-No. For nærmere 

informasjon om XBRL vises det til XBRL-Internasjonal sin hjemmeside: http://www.xbrl.org/Home/. 

Det er to alternative formater for rapportering av opplysninger om selskapenes kapitaldekning: 

• Ren XBRL: Rapportør knytter COREP No-taksonomien til sine systemer, og genererer XBRL-fil 

direkte fra egne systemer som sendes inn via Kredittilsynets webside. 



• Excel: Rapportører som ikke kan generere XBRL-filer direkte fra sine systemer kan benytte et 

skjemasett i Excel med en plug in-løsning som muliggjør generering av XBRL-fil fra Excelskjemaene. 

Rapportør vil da registrere tall i Excel-skjemaene og ved ferdig utfylling genereres 

XBRL-fil som skal sendes inn via Kredittilsynets webside. 

5.1.1 Nærmere om løsning 1: Ren XBRL 

Veiledning til dette vil komme senere. 

5.1.2 Nærmere om løsning 2: Excel med plug-in 


5.2 Innsendelse 


5.3 Kontaktinformasjon 

Rapporteringsskjema og veiledning til utfylling av postene i rapporteringsskjemaet og 

kontaktinformasjon finnes på Kredittilsynets nettsted: 

• http://www.kredittilsynet.no/ - under menyen ”Kapitaldekning”, og linken ”Basel II: Ny 

kapitaldekningsrapportering (COREP) fra 2008 for banker, finansieringsforetak og 

verdipapirforetak” 


Veiledning COREP Del II: Veiledning til postene 

Del II: Veiledning til postene 

Del II omtaler innholdet av postene i skjemaene nevnt i tabell 2 i kapittel 4.1. Føringen av postene skal 

være i overensstemmelse med kapitalkravsforskriften og beregningsforskriften. Veiledningen må leses 

i sammenheng med skjemaene og forskriftene nevnt i kapittel 1 i veiledningen. 

6. Ansvarlig kapital og kapitalkrav 

I dette skjemaet skal det rapporteres informasjon om institusjonens ansvarlig kapital og en 

oppsummering av kapitalkravet. Veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”CA”, jf. 

tabell 2. 

6.1 Ansvarlig kapital 

I denne delen av skjemaet beregnes netto ansvarlig kapital fordelt på kjernekapital, tilleggskapital og 

fradrag. 

Finansdepartementet vedtok 11. januar 2000 at bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal 

nøytraliseres ved beregning av kapitaldekning. Ved beregning av ansvarlig kapital innebærer dette at 

fond for vurderingsforskjeller ikke inkluderes i kjernekapitalen. Videre skal periodens overføring til 

fond for vurderingsforskjeller komme til fradrag ved beregning av akkumulert overskudd etter 

beregningsforskriften § 3 nr. 10, jf. post 1.1.2.4b.03. 

Post 1. Netto ansvarlig kapital 

Her summeres postene 1.1, 1.2 og 1.3. 

Post 1.1 Kjernekapital 

Her summeres postene 1.1.1, 1.1.2, 1.1.4 og 1.1.5. 

Post 1.1.1 Utstedt kapital som inngår i kjernekapitalen 

Her summeres postene 1.1.1.1, 1.1.1.2, 1.1.1.3 og 1.1.1.4. 

Post 1.1.1.1 Innbetalt aksjekapital/grunnfondsbeviskapital 

Her føres innbetalt aksjekapital. Posten omfatter videre innbetalt grunnfondsbeviskapital opptatt i 

henhold til forskrift av 7. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og 

gjensidige forsikringsselskaper. 

Post 1.1.1.2 (-) Egne aksjer/grunnfondsbevis 

Pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer og egne grunnfondsbevis skal rapporteres i post 

1.1.1.2. Posten er en fradragspost til post 1.1.1.1. 



Post 1.1.1.3 Overkursfond 

Her skal overkursfondets bokførte verdi rapporteres. 

Post 1.1.1.4 Andre instrumenter og deler av instrumenter 

Her summeres postene 1.1.1.4.01 og 1.1.1.4.02. 

Post 1.1.1.4.01 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital i tilfeller som 

angitt 

Posten omfatter aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital i tilfeller hvor 

motposten i form av resultatført kostnad har ført til en tilsvarende reduksjon i annen innregnet 

kjernekapital. Det vises til nærmere bestemmelser om regnskapsmessig behandling av aksjebasert 

betaling i regnskapsloven § 5-9a og IFRS 2. 

Post 1.1.1.4.02 Egenkapitalkomponenter for konvertible obligasjoner som institusjonen selv har 

utstedt 

Institusjoner som utsteder konvertible obligasjoner, skal i henhold til IAS 32 foreta en splitting av den 

enkelte obligasjon i en egenkapitalkomponent og en gjeldskomponent. Det er summen av de 

beregnede egenkapitalkomponentene som skal føres under denne posten. Beløpet blir trukket fra 

kjernekapitalen under post 1.1.5.4.2.02. 

Post 1.1.2 Fond og lignende som inngår i kjernekapitalen 

Her summeres postene 1.1.2.1, 1.1.2.2, 1.1.2.4b, 1.1.2.5 og 1.1.2.6. 

Post 1.1.2.1 Fond som inngår i kjernekapitalen 


Post 1.1.2.1.01 Fond 

Her summeres postene 1.1.2.1.01.1, 1.1.2.1.01.2, 1.1.2.1.01.3, 1.1.2.1.01.4, 1.1.2.1.01.5, 1.1.2.1.01.6 

og 1.1.2.1.01.7. 

Post 1.1.2.1.01.1 Annen egenkapital 

Posten omfatter annen egenkapital, jf § 4-2 nr. 22.5 i årsregnskapsforskriften for banker, 

finansieringsforetak m.v. og § 6-2 bokstav C pkt. II nr 2 i regnskapsloven. Videre skal posten omfatte 

annen innskutt egenkapital utenom egenkapital omfattet av post 1.1.1.4, jf. superbalansens post 

9.93.30 Annen innskutt egenkapital. 



Post 1.1.2.1.01.2 Sparebankens/foreningens fond, herunder grunnfond 

Fondets bokførte verdi rapporteres, jf. sparebankloven § 2, 1. ledd. 

Post 1.1.2.1.01.3 Gavefond 

Fondets bokførte verdi rapporteres, jf. sparebankloven § 28, 2. ledd. Posten gjelder kun sparebanker. 

Post 1.1.2.1.01.4 Utjevningsfond: 

Utjevningsfondets bokførte verdi skal rapporteres. 

Post 1.1.2.1.01.5 Medlemsinnskudd i kredittforeninger 

50 pst. av medlemsinnskuddet føres her. Det er bare medlemsinnskudd som skal tilbakebetales og som 

oppfyller vilkårene i beregningsforskriften § 3, nr. 11, som skal inngå i beregningen. 

Post 1.1.2.1.01.6 Avsatt utbytte/konsernbidrag klassifisert som egenkapital (IFRS) 

Her føres utbytte og konsernbidrag avsatt til utdeling som etter IAS 10 skal klassifiseres som 

egenkapital helt til formelt vedtak om utdeling er gjort av generalforsamlingen eller forstanderskapet. 

Beløpet blir trukket fra kjernekapitalen under post 1.1.5.4.2.01 etter nærmere regler. 

Post 1.1.2.1.01.7 Fond for urealiserte gevinster 

Det er gitt regler i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-3 a om fond for urealiserte gevinster. 

Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-3 a er gjennom en endring av 

grunnfondsbevisforskriften § 14 også gjort gjeldene for institusjoner som har utstedt grunnfondsbevis. 

Fondets bokførte verdi skal rapporteres under denne posten. 

Post 1.1.2.1.02 Urealiserte verdiendringer overført til post 1.1.2.6 

Her føres summen av beløpene overført til postene 1.1.2.6.01, 1.1.2.6.03, 1.1.2.6.05, 1.1.2.6.07, 

1.1.2.6.09, 1.1.2.6.11 og 1.1.2.6.13 fra fond som inngår i kjernekapitalen. Beløpet skal være negativt 

(komme til fradrag) ved urealisert gevinst, og positivt (legges til) ved urealisert tap. 

Post 1.1.2.2 Minoritetsinteresser som inngår i kjernekapitalen 

Her summeres postene 1.1.2.2.01 og 1.1.2.2.02 (-). 

Post 1.1.2.2.01 Minoritetsinteresser 

Posten omfatter minoritetsinteresser som det er adgang til å medregne ved beregningen av 

kapitaldekningen, jf. forskrift 31. januar 2007 om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis 

mv. § 4 fjerde ledd. Posten gjelder i tilfeller hvor institusjonen er pålagt å foreta full konsolidering av 

ikke heleide selskaper og skal kun benyttes på konsolidert basis. 



Post 1.1.2.2.02 Urealiserte verdiendringer overført til post 1.1.2.6 

Her føres summen av beløpene overført til postene 1.1.2.6.01, 1.1.2.6.03, 1.1.2.6.05, 1.1.2.6.07, 

1.1.2.6.09, 1.1.2.6.11 og 1.1.2.6.13 fra eventuelle minoritetsinteresser som inngår i kjernekapitalen. 

Beløpet skal være negativt (komme til fradrag) ved urealisert gevinst, og positivt (legges til) ved 

urealisert tap. 

Post 1.1.2.4b Delårsresultat som inngår i kjernekapitalen 

Her summeres postene 1.1.2.4b.01, 1.1.2.4b.02. og 1.1.2.4b.03. 

Post 1.1.2.4b.01.a Andel av positivt delårsresultat som oppfyller angitte vilkår/(-) negativt 

delårsresultat 

Ved rapportering kan et eventuelt positivt resultat før skattekostnad i offentliggjort og revisorbekreftet 

delårsregnskap tas med i denne posten. Det forutsettes at resultatet før skattekostnad er redusert med 

50 pst. før det føres opp i posten. Hvis påregnelig skatt og utbytte utgjør mer enn 50 % av overskuddet 

før skatt, skal institusjonen fratrekke summen av påregnelig skatt og utbytte for å komme frem til 

beløpet som kan medregnes. For å kunne ta med et positivt resultat i denne posten, kreves det i tillegg 

at tapsgjennomgang er foretatt i samsvar med gjeldende utlånsforskrift. 

Ved positivt delårsresultat som skal inngå i kjernekapitalen, må periodens resultat før skattekostnad 

fremgå av revisorbekreftelsen som sendes Kredittilsynet. 

Eventuelle negative resultater på rapporteringstidspunktet skal føres opp i posten uavhengig av om 

regnskapet er offentliggjort og revisorbekreftet. Ved negativt resultat skal utsatt skattefordel tas 

hensyn til, dvs. at beløpet som skal føres opp, er negativt resultat etter utsatt skattefordel. Utsatt 

skattefordel tas med i post 1.1.5.4.3. 

Post 1.1.2.4b.02 Urealiserte verdiendringer i delårsresultatet overført til post 1.1.2.6. 

Her føres summen av beløpene overført til postene 1.1.2.6.07, 1.1.2.6.11 og 1.1.2.6.13 fra eventuelle 

delårsresultater som inngår i kjernekapitalen. Summen av postene kommer til fradrag i post 

1.1.2.4b.01. Beløpet skal være negativt (komme til fradrag) ved urealisert gevinst, og positivt (legges 

til) ved urealisert tap. 



Post 1.1.2.4b.03 (-) Periodens overføring til fond for vurderingsforskjeller 

Her føres periodens overføring til fond for vurderingsforskjeller fra delårsresultat som inngår i 

kjernekapitalen. Posten skal benyttes ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet og er en 

fradragspost til post 1.1.2.4b.01. 

Post 1.1.2.5 (-) Nettofortjeneste fra kapitaliseringen av fremtidige inntekter fra verdipapiriserte 

aktiva i tilfeller som angitt 

Posten gjelder for institusjoner som har verdipapirisert egne aktiva. Nettofortjenesten fra kapitalisering 

av fremtidige inntekter fra verdipapiriserte aktiva skal kun komme til fradrag dersom den samme 

nettofortjenesten benyttes til kredittstøtte, jf. forskriftens § 7 første ledd bokstav e. 

Post 1.1.2.6 Justeringer for urealiserte verdiendringer som inngår i kjernekapitalen. 

Posten utgjør summen av postene 1.1.2.6.01, 1.1.2.6.02, 1.1.2.6.03, 1.1.2.6.04, 1.1.2.6.05, 1.1.2.6.06, 

1.1.2.6.07, 1.1.2.6.08, 1.1.2.6.09, 1.1.2.6.10, 1.1.2.6.11, 1.1.2.6.12, 1.1.2.6.13, og 1.1.2.6.14. Summen 

vil bli 0 ved netto urealisert gevinst og negativ ved urealiserte tap som skal redusere kjernekapitalen. 

Post 1.1.2.6.01 Netto urealisert verdiendring på aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert 

som tilgjengelig for salg 

Her føres differansen mellom balanseført verdi av gruppen av aksjer, andeler og grunnfondsbevis 

klassifisert som tilgjengelig for salg og deres anskaffelseskost etter IFRS under hensyn til eventuell 

effekt av utsatt skatt og utsatt skattefordel. (Aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert som 

tilgjenglige for salg, er aksjer, andeler og grunnfondsbevis som omfattes av IAS 39 nr. 9 om 

definisjoner av fire kategorier av finansielle instrumenter, kategori: Finansielle eiendeler tilgjengelige 

for salg.) For aksjer, andeler og grunnfondsbevis omfattet av fritak for beskatning av gevinst og 

utbytte, og uten fradragsrett for tap ved realisasjon (fritaksmetoden), skal hele differansen mellom 

balanseført verdi og anskaffelseskost medregnes. Ved beregning av netto urealisert verdiendring skal 

alle aksjene, andelene og grunnfondsbevisene klassifisert som tilgjengelige for salg vurderes samlet 

som en gruppe. Posten kan være enten positiv ved at netto verdiendring for gruppen samlet er en 

urealisert gevinst eller negativ (-) ved at netto verdiendring for gruppen samlet er et urealisert tap. 

Post 1.1.2.6.02 (-) Netto urealisert gevinst på aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert som 

tilgjengelig for salg 

Posten er en fradragspost til kjernekapitalen og omfatter netto urealisert gevinst på aksjer, andeler og 

grunnfondsbevis klassifisert som tilgjengelig for salg. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 

1.1.2.6.01) er en urealisert gevinst og altså et positivt tall, skal hele beløpet komme til fradrag under 

denne posten. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.01) er et urealisert tap, skal det 

ikke føres noe under denne posten. Summen av post 1.1.2.6.01 og 1.1.2.6.02 blir da et negativt tall (-). 



Post 1.1.2.6.03 Netto urealisert verdiendring på utlån klassifisert som tilgjengelig for salg 

Her føres differansen mellom balanseført verdi av gruppen av utlån klassifisert som tilgjengelig for 

salg og deres anskaffelseskost etter IFRS under hensyn til effekten av utsatt skatt og utsatt 

skattefordel. (Utlån klassifisert som tilgjenglige for salg, er utlån som omfattes av IAS 39 nr. 9 om 


for salg.) Posten skal ikke omfatte nedskrivninger for verdifall som følge av tapshendelse, og beregnet 

differanse må korrigeres for dette. Ved beregning av netto urealisert verdiendring skal alle utlånene 

klassifisert som tilgjengelige for salg vurderes samlet som en gruppe. Posten kan være enten positiv 

ved at netto verdiendring for gruppen samlet er en urealisert gevinst eller negativ (-) ved at netto 

verdiendring for gruppen samlet er et urealisert tap. 

Post 1.1.2.6.04 Justeringer for urealiserte verdiendringer på utlån klassifisert som tilgjengelig 

for salg 

Posten er en justeringspost som skal nøytralisere netto urealisert gevinst og netto urealisert tap på utlån 

klassifisert som tilgjengelig for salg i forhold til kjernekapitalen med unntak for nedskrivninger for 

verdifall som følge av tapshendelse. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.03) er en 

urealisert gevinst og altså et positivt tall, skal hele beløpet komme til fradrag under denne posten. 

Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.03) er et urealisert tap, skal tallverdien av 

beløpet legges til under denne posten. Summen av post 1.1.2.6.03 og 1.1.2.6.04 skal være 0. 

Post 1.1.2.6.05 Netto urealisert verdiendring på sertifikater og obligasjoner klassifisert som 

tilgjengelige for salg 

Her føres differansen mellom balanseført verdi av gruppen av sertifikater og obligasjoner klassifisert 

som tilgjengelige for salg og deres anskaffelseskost etter IFRS under hensyn til effekten av utsatt skatt 

og utsatt skattefordel. (Obligasjoner og sertifikater klassifisert som tilgjenglige for salg, er 

obligasjoner og sertifikater som omfattes av IAS 39 nr. 9 om definisjoner av fire kategorier av 

finansielle instrumenter, kategori: Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg.) Posten skal ikke 

omfatte eventuelle nedskrivninger for verdifall som følge av tapshendelse, og beregnet differanse må 

korrigeres for dette. Ved beregning av netto urealisert verdiendring skal alle sertifikatene og 

obligasjonene klassifisert som tilgjengelige for salg vurderes samlet som en gruppe. Posten kan være 

enten positiv ved at netto verdiendring for gruppen samlet er en urealisert gevinst eller negativ (-) ved 

at netto verdiendring for gruppen samlet er et urealisert tap. 



Post 1.1.2.6.06 Justeringer for urealiserte verdiendringer på obligasjoner og sertifikater 

klassifisert som tilgjengelig for salg 

Posten er en justeringspost som skal nøytralisere netto urealisert gevinst og netto urealisert tap på 

obligasjoner og sertifikater klassifisert som tilgjengelig for salg i forhold til kjernekapitalen med 

unntak for eventuelle nedskrivninger for verdifall som følge av tapshendelse. Dersom beløpet ført 

under posten ovenfor (post 1.1.2.6.05) er en urealisert gevinst og altså et positivt tall, skal hele beløpet 

komme til fradrag under denne posten. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.05) er 

et urealisert tap, skal tallverdien av beløpet legges til under denne posten. Summen av post 1.1.2.6.05 

og 1.1.2.6.06 skal være 0. 

Post 1.1.2.6.07 Urealisert verdiendring som følge av redusert/økt verdi av gjeld og som skyldes 

en svekkelse/bedring av institusjonens egen kredittverdighet 

Her føres eventuelle differanser mellom anskaffelseskost etter IFRS for en institusjons finansielle 

forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet og deres balanseførte verdi, som er henførbare 

til endringer i forpliktelsenes kredittrisiko. Posten skal omfatte summen av verdiendringer som har 

redusert/økt kjernekapitalen, herunder verdiendringer som er inkludert i delårsresultat medregnet i 

kjernekapitalen. Delene av de beregnede differansene som er avsatt som utsatt skatt eller utsatt 

skattefordel, inngår ikke. Endringer i forpliktelsenes kredittrisiko skal beregnes i henhold til IFRS 7 

nr. 10, jf. B4 i vedlegg B til standarden. 

Post 1.1.2.6.08 Justeringer for urealiserte verdiendringer på gjeld ført til virkelig verdi 

(institusjonens egen kredittverdighet) 

Posten er en justeringspost som skal nøytralisere netto urealisert gevinst og netto urealisert tap på gjeld 

ført til virkelig verdi som skyldes en svekkelse eller bedring av institusjonens egen kredittverdighet. 

Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.07) er en urealisert gevinst og altså et positivt 

tall, skal hele beløpet komme til fradrag under denne posten. Dersom beløpet ført under posten 

ovenfor (post 1.1.2.6.07) er et urealisert tap og altså et negativt tall, skal tallverdien av beløpet legges 

til under denne posten. Summen av post 1.1.2.6.07 og 1.1.2.6.08 skal være 0. 

Post 1.1.2.6.09 Netto urealisert verdiendring på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring 

Her føres balanseførte urealiserte gevinster og balanseførte urealiserte tap (positive og negative 

sikringsreserver) ved kontantstrømsikring. Alle de urealiserte verdiendringene på sikringsinstrumenter 

ved kontantstrømsikring skal vurderes samlet og det er nettobeløpet som skal oppføres under denne 

posten under hensyn til effekten av utsatt skatt og utsatt skattefordel. 



Post 1.1.2.6.10 Justeringer for urealiserte verdiendringer på sikringsinstrumenter ved 

kontantstrømsikring 

Posten er en justeringspost som skal nøytralisere netto urealisert gevinst og netto urealisert tap på 

sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 

1.1.2.6.09) er en urealisert gevinst og altså et positivt tall, skal hele beløpet komme til fradrag under 

denne posten. Dersom beløpet ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.09) er et urealisert tap, skal 

tallverdien av beløpet legges til under denne posten. Summen av post 1.1.2.6.09 og 1.1.2.6.10 skal 

være 0. 

Post 1.1.2.6.11 Urealiserte verdiendringer på investeringseiendommer 

For investeringseiendommer som er anskaffet før overgang til IFRS føres her differansen mellom 

balanseført verdi av eiendommen på rapporteringstidspunktet og balanseført verdi av eiendommen 

etter de ordinære reglene i regnskapsloven med forskrifter før overgangen til IFRS. Differansen 

omfatter også forskjeller mellom estimert anskaffelseskost etter overgang til IFRS og 

investeringseiendommens balanseførte verdi før overgang til IFRS for institusjoner som etter IFRS 

velger å benytte en anskaffelseskostmodell (historisk kost) fremover. For eiendommer som anskaffes 

etter overgang til IFRS føres her differansen mellom balanseført verdi av eiendommen og 

eiendommens anskaffelseskost etter IFRS. Posten skal omfatte summen av verdiendringer som har 

redusert/økt kjernekapitalen, herunder verdiendringer som er inkludert i delårsresultat medregnet i 

kjernekapitalen. Det skal ved beregningen av urealiserte verdiendringer som skal føres under posten, 

gjøres fradrag for utsatt skatt og utsatt skattefordel relatert til endringene der dette er aktuelt. 

Urealiserte gevinster og urealiserte tap summeres hver for seg, men slik at nettobeløpet oppgis under 

denne posten. 

Post 1.1.2.6.12 (-) Urealiserte gevinster på investeringseiendommer 

Posten er en fradragspost til kjernekapitalen og omfatter urealiserte gevinster på 

investeringseiendommer ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.11). Beløpet skal tilsvare summen av 

urealiserte gevinster for de investeringseiendommene hvor det ovenfor er beregnet en positiv 

differanse (urealisert gevinst) og uten at det gjøres fradrag for urealiserte tap for eventuelle 

investeringseiendommer hvor differansen er negativ. Det skal ved beregningen av urealiserte 

verdiendringer som skal føres under posten, gjøres fradrag for utsatt skatt relatert til endringene der 

dette er aktuelt. 

Eksempel 1: Ved urealiserte gevinster på investeringseiendom nr. 1 (1000), nr. 2 (600) og nr. 3 (500) 

under post 1.1.2.6.11 (til sammen 2100), vil summen av de urealiserte gevinstene komme til fradrag 

under denne posten (-2100). Summen av post 1.1.2.6.11 og post 1.1.2.6.12 blir da: 

2100 + (-2100) = 0 



Eksempel 2: Ved urealisert gevinst på investeringseiendom nr. 1 (1000) og nr. 3 (500), og urealisert 

tap på nr. 2 (600) under post 1.1.2.6.11 (til sammen 900), vil summen av de urealiserte gevinstene 

komme til fradrag under denne posten (-1500). Summen av post 1.1.2.6.11 og post 1.1.2.6.12 blir da: 

900 + (-1500) = -600 

Post 1.1.2.6.13 Urealiserte verdiendringer på varige driftsmidler 

For varige driftsmidler som er anskaffet før overgang til IFRS føres her differansen mellom 

balanseført verdi av de varige driftsmidlene på rapporteringstidspunktet og balanseført verdi av de 

varige driftsmidlene etter de ordinære reglene i regnskapsloven med forskrifter før overgangen til 

IFRS. Differansen omfatter også forskjeller mellom estimert anskaffelseskost etter overgang til IFRS 

og de varige driftsmidlenes balanseførte verdi før overgang til IFRS for institusjoner som etter IFRS 

velger å benytte en anskaffelseskostmodell (historisk kost) fremover. For varige driftsmidler som 

anskaffes etter overgang til IFRS, føres her differansen mellom balanseført verdi av de varige 

driftsmidlene på rapporteringstidspunktet og de varige driftsmidlenes anskaffelseskost etter IFRS. 

Posten skal omfatte summen av verdiendringer som har redusert/økt kjernekapitalen, herunder 

verdiendringer som er inkludert i delårsresultat medregnet i kjernekapitalen. Det skal ved beregningen 

av urealiserte verdiendringer som skal føres under posten, gjøres fradrag for utsatt skatt og utsatt 

skattefordel relatert til endringene. Urealiserte gevinster og urealiserte tap summeres hver for seg, men 

slik at nettobeløpet oppgis under denne posten. 

Post 1.1.2.6.14 (-) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 

Posten er en fradragspost til kjernekapitalen og omfatter urealiserte gevinster på varige driftsmidler 

(eiendommer) ført under posten ovenfor (post 1.1.2.6.13). Beløpet skal tilsvare summen av urealiserte 

gevinster for de varige driftsmidlene hvor det ovenfor er beregnet en positiv differanse (urealisert 

gevinst) og uten at det gjøres fradrag for urealiserte tap for eventuelle varige driftsmidler hvor 

differansen er negativ. Det skal ved beregningen av urealiserte verdiendringer som skal føres under 

posten, gjøres fradrag for utsatt skatt relatert til endringene. 

Eksempel 1: Ved urealiserte gevinster på varig driftsmiddel nr. 1 (1000) og nr. 2 (600) under post 

1.1.2.6.13 (til sammen 1600), vil summen av de urealiserte gevinstene komme til fradrag under denne 

posten (-1600). Summen av post 1.1.2.6.13 og post 1.1.2.6.14 blir da: 

1600 + (-1600) = 0 



Eksempel 2: Ved urealisert gevinst på varig driftsmiddel nr. 1 (1000) og urealisert tap på nr. 2 (600) 

under post 1.1.2.6.13 (til sammen 400), vil summen av de urealiserte gevinstene komme til fradrag 

under denne posten (1000). Summen av post 1.1.2.6.13 og post 1.1.2.6.14 blir da: 

400 + (-1000) = -600 

Post 1.1.4. Annen kjernekapital 

Her summeres postene 1.1.4.1, 1.1.4.2, 1.1.4.3, 1.1.4.4 og 1.1.4.5.. 

Post 1.1.4.1 Ikke innovative instrumenter 


Post 1.1.4.1.01 Innbetalte ikke-innovative instrumenter 

Her føres den samlede verdien av eventuelle kapitalinstrumenter som ikke har betingelser om 

renteøkninger (step-ups) og som har Finansdepartementets samtykke for å kunne likestilles med 

kjernekapital, jf. beregningsforskriften § 3 nr. 13. 

Post 1.1.4.1.02 (-) Egne ikke-innovative instrumenter 

Posten omfatter eventuell beholdning av egne kapitalinstrumenter som ikke har betingelser om 

renteøkninger (step-ups) og som har Finansdepartementets samtykke for å kunne likestilles med 

kjernekapital, jf. beregningsforskriften § 3 nr. 13. Beløp ført under posten kommer til fradrag i post 

1.1.4.1.01. 

Post 1.1.4.2 Fondsobligasjoner og andre innovative instrumenter 

Her summeres postene 1.1.4.2.01 og 1.1.4.2.02. Fondsobligasjoner kan til sammen ikke utgjøre mer 

enn 15 prosent av kjernekapitalen (post 1.1), jf. brev av 27.06.2008, Delegasjon av myndighet fra 

Finansdepartementet. Eventuelt overskytende beløp kommer til fradrag under post 1.1.5.3. 

Post 1.1.4.2.01 Innbetalte fondsobligasjoner og andre innovative instrumenter 

Her føres den samlede verdien av utstedte fondsobligasjoner. Eventuelle andre innovative instrumenter 

enn fondsobligasjoner med nødvendige tillatelser, for eksempel utstedt av selskaper i utlandet som 

inngår på konsolidert basis, kan bare føres under denne posten dersom instrumentene har minst 

tilsvarende kvalitet som fondsobligasjoner med hensyn til varighet, evne til å dekke tap ved løpende 

drift og adgang for banken til å la være å betale avkastning på instrumentene i bestemte situasjoner. 



Post 1.1.4.2.02 (-) Egne fondsobligasjoner og andre innovative instrumenter 

Her føres beholdningen av egne fondsobligasjoner og eventuelle egne beholdninger av andre 

innovative instrumenter rapportert under post 1.1.4.2.01. Posten er en fradragspost til post 1.1.4.2.01. 

Post 1.1.4.3 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 

Posten omfatter beløp som er ført mot egenkapitalen og til utsatt skattefordel som følge av nullstilling 

av uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser, og som i henhold til overgangsregelen i 

beregningsforskriften § 11 f ikke behøver å fratrekkes ved beregningen av kjernekapitalen (høyst 2/5 

for regnskapsåret 2007 og høyst 1/5 for 2008). 

Post 1.1.4.4 Avskrivninger på investeringseiendommer og varige driftsmidler som har kommet 

til fradrag i ansvarlig kapital og som gjelder urealiserte gevinster som ikke er medregnet i 

ansvarlig kapital 

I tilfeller hvor anskaffelseskost etter IFRS overtiger balanseført verdi før overgang til IFRS vil deler 

av avskrivbart beløp for et varig driftmiddel eller en investeringseiendom være fratrukket 

kjernekapitalen, men slik at 45 % av verdiendringen før eventuell utsatt skatt er inkludert i 

tilleggskapitalen. Avskrivninger som har kommet til fradrag i ansvarlig kapital, for den delen av 

avskrivbart beløp som er fratrukket kjernekapitalen (under postene 1.1.2.6.12 og 1.1.2.6.14) og som 

heller ikke er inkludert i tilleggskapitalen (under posten 1.2.1.2.03) kan legges til igjen under denne 

posten. Dersom beløpet som er trukket fra kjernekapitalen og som ikke er tillagt tilleggskapitalen 

utgjør for eksempel 20 % av avskrivbart beløp, kan 20 % av akkumulerte avskrivninger (som har 

kommet til fradrag i ansvarlig kapital) føres opp under denne posten. 

Posten gjelder bare for investeringseiendommer og varige driftsmidler målt etter 

anskaffelseskostmodellen, jf IAS 16 nr. 30 og IAS 40 nr. 56. 

Post 1.1.4.5 Kjernekapitalposter som kun gjelder forsikringsselskaper og pensjonskasser 

Her føres summen av postene 1.1.4.5.01, 1.1.4.5.02 og 1.1.4.5.03. 

Post. 1.1.4.5.01 Garantifond i gjensidige forsikringsselskaper 

Posten omfatter innbetalt garantifond i gjensidige forsikringsselskaper med fradrag for den del av 

fondet som er ansvarlig lånekapital. 

Post 1.1.4.5.02 Medlemsinnskudd i gjensidige forsikringsselskaper 

Her føres fullt innbetalt medlemsinnskudd i gjensidige forsikringsselskaper som etter selskapets 

vedtekter er obligatorisk for selskapets kunder. Det er bare medlemsinnskudd som oppfyller vilkårene 

i beregningsforskriften § 3 nr. 7 som kan inngå i posten. 



Post 1.1.4.5.03 Andel av tilleggsavsetninger som oppfyller angitte vilkår 

Her føres tilleggsavsetninger i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser tilsvarende det beløp som 

kunne vært inntektsført i henhold til forskrift av 25. september 2000 nr. 979 om tilleggsavsetninger i 

livsforsikringsselskaper dersom det hadde vært et årsregnskap. Posten skal kun benyttes i 1., 2. og 3. 

kvartal. Det beløpet som kan medregnes av tilleggsavsetningene kan likevel ikke settes høyere enn et 

eventuelt negativt renteresultat på forsikringskundenes midler og ikke høyere enn ett års 

renteforpliktelse. Når avkastningen så langt i året er negativ, vil renteresultatet i denne sammenheng 

være summen av negativ avkastning på forsikringskundenes midler og påløpt renteforpliktelse. 

Eksempel: Dersom årets renteforpliktelse er beregnet til 100 mill. kroner og avkastningen frem til 

utgangen av 3. kvartal er negativ, så kan tilleggsavsetninger svarende til renteresultatet på 

forsikringskundenes midler tas med, likevel begrenset oppad til 100 mill. kroner. Dersom 

avkastningen ved utgangen av 3. kvartal utgjør 25 mill. kroner, så kan tilleggsavsetninger medregnes 

med 50 mill. kroner, da renteforpliktelsen så langt er 75 mill. kroner. Dersom avkastningen ved 

utgangen av 3. kvartal utgjør 75 mill. kroner (eller høyere), så kan ikke tilleggsavsetninger medregnes 

i kjernekapitalen. 

Post 1.1.5 (-) Fradrag i kjernekapitalen 

Her føres summen av postene 1.1.5.1, 1.1.5.3 og 1.1.5.4. 

Post 1.1.5.1 (-) Bokført goodwill og andre immaterielle aktiva 

Posten omfatter immaterielle eiendeler som nevnt i forskrift av 16. desember 1998 om årsregnskap 

m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike § 4-2 punkt 10: 10.1. Goodwill og 10.3. 

Immaterielle eiendeler. For verdipapirforetak vises det tilsvarende til oppstillingsplanen i 

Regnskapsloven § 6-2, punkt AI nr. 1, 2 og 4. 

Post 1.1.5.3 (-) Overskytende beløp av fondsobligasjoner og andre innovative og ikke- innovative 

instrumenter (utover 15 % av post 1.1) 

Dersom den samlede verdien av fondsobligasjoner overstiger 15 % av kjernekapitalen (post 1.1), skal 

det overskytende beløpet føres under denne posten. Beløpet beregnes på følgende måte: 

Fondsobligasjoner – Egne fondsobligasjoner – (Kjernekapital før fondsobligasjoner * 0,15/0,85) 

Post 1.1.5.4 (-) Andre fradrag i kjernekapitalen 

Her summeres postene 1.1.5.4.2, 1.1.5.4.3, 1.1.5.4.4 og 1.1.5.4.5.. 



Post 1.1.5.4.2 (-) Fradrag som gjelder klassifiseringen av egenkapital- og gjeldsposter 

Her summeres postene 1.1.5.4.2.01 og 1.1.5.4.2.02. 

Post 1.1.5.4.2.01 (-) Utbytte og konsernbidrag avsatt til utdeling som er klassifisert som 

egenkapital 

Her føres utbytte avsatt til utdeling som etter IAS 10 skal klassifiseres som egenkapital helt til formelt 

vedtak om utdeling er gjort av generalforsamlingen eller forstanderskapet. Posten er en fradragspost 

og beløp som føres her, reduserer kjernekapitalen. Konsernbidrag klassifisert som egenkapital 

omfattes av posten i tilfeller hvor morselskapet ikke er undergitt kapitalkrav eller konsernbidraget er 

inntektsført i morselskapet. Konsernbidrag avsatt til utdeling til en finansinstitusjon eller et 

verdipapirforetak skal ikke føres under denne posten dersom konsernbidraget ikke blir inntektsført i 

mottakende selskapet før formelt vedtak om utdeling er gjort av generalforsamlingen eller 

forstanderskapet i avgivende selskap. 

Post 1.1.5.4.2.02 (-) Egenkapitalkomponenter for konvertible obligasjoner som institusjonen selv 

har utstedt 

Her føres summen av egenkapitalkomponenter beregnet etter IAS 32 for konvertible obligasjoner. 

Posten er en fradragspost og beløp som føres her, reduserer kjernekapitalen. 

Post 1.1.5.4.3 (-) Utsatt skattefordel 

Posten omfatter eiendeler som nevnt i forskrift 16. desember 1998 om årsregnskap for banker, 

finansieringsforetak og morselskap for slike § 4-2 punkt 10.2 Utsatt skattefordel. For verdipapirforetak 

vises det tilsvarende til oppstillingsplanen i Regnskapsloven § 6-2, punkt AI nr. 3. 

Post 1.1.5.4.4. (-) Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 

Her føres overfinansiering av pensjonsforpliktelser, hensyntatt utsatt skatt, (jf. superbalansens post 

3.63.70 samt Kredittilsynets rundskriv 10/96). Det skal i denne sammenheng ikke tas hensyn til evt. 

underfinansiering av pensjonsforpliktelser (jf. superbalansens post 7.77.70) knyttet til en annen 

pensjonsordning selskapet har. 

Post 1.1.5.4.5 (-) Minstekrav til reassuranseavsetning i skadeforsikring 

Posten er en fradragspost til kjernekapitalen og omfatter et beløp tilsvarende minstekravet til 

reassuranseavsetning beregnet i samsvar med forskrift 10. mai 1991 om forsikringstekniske 

avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring og forskrift 18. november 1992 om forsikringstekniske 

avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring (utfyllende). Fradragsposten skal nøytralisere effekten 

av at reassuranseavsetningen fjernes fra årsregnskapet for skadeforsikringsselskaper som en følge av 



overgangen til bruttoføring av premieavsetningen og erstatningsavsetningen i disse selskapenes 

balanse. 

Post 1.2 Tilleggskapital 

Her summeres postene 1.2.1, 1.2.2 og 1.2.3. 

Post 1.2.1 Øvre tilleggskapital 

Her summeres postene 1.2.1.1, 1.2.1.2, 1.2.1.5 og 1.2.1.6. 

Post 1.2.1.1 Overskytende beløp av fondsobligasjoner og andre innovative og ikke-innovative 

instrumenter (utover 15 % av post 1.1) 

Her føres verdien av fondsobligasjoner utover 15 prosent av kjernekapitalen som Finansdepartementet 

har gitt samtykke til å medregne i tilleggskapitalen (avhengig av den spesifikke godkjennelsen som er 

gitt). 

Post 1.2.1.2 Urealiserte verdiendringer som kan inngå i tilleggskapitalen. Posten gjelder ikke for 

livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 

Posten utgjør summen av postene 1.2.1.2.01, 1.2.1.2.03 og 1.2.1.2. 04 

Post 1.2.1.2.01 45 % av netto urealisert gevinst på aksjer, andeler og grunnfondsbevis 

klassifisert som tilgjengelig for salg 

For aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert som tilgjengelig for salg føres her 45 % av netto 

urealisert gevinst beregnet før fradrag for utsatt skatt. (Aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert 

som tilgjenglige for salg, er aksjer, andeler og grunnfondsbevis som omfattes av IAS 39 nr. 9 om 


for salg.) Netto urealisert gevinst beregnes som differansen mellom balanseført verdi for hver av 

aksjene, andelene og grunnfondsbevisene klassifisert som tilgjengelig for salg og deres 

anskaffelseskost etter IFRS, og slik at differansene (både positive og negative) summeres for alle 

aksjene, andelene og grunnfondsbevisene klassifisert som tilgjengelige for salg. Det er bare i tilfeller 

hvor summen av verdiendringene er positiv for gruppen av aksjer, andeler og grunnfondsbevis samlet 

at det skal oppføres en andel av det beregnede nettobeløpet under denne posten. 

Hvis netto urealisert gevinst i post 1.1.2.6.01 er på f.eks. 1000, og hvor det er gjort fradrag for utsatt 

skatt, vil følgende føres under denne posten: 

1000 * 45% 

100% 

− skatteprosent 

( ) 



Post 1.2.1.2.03 45 % av urealiserte gevinster på investeringseiendommer 

For investeringseiendommer hvor balanseført verdi på rapporteringstidspunktet er høyere enn 

anskaffelseskost eller balanseført verdi før overgang til IFRS der dette er angitt, kan 45 % av de 

summerte urealiserte gevinstene før fradrag for eventuell utsatt skatt føres under denne posten. 

Urealiserte verdiendringer skal beregnes som beskrevet i veiledningen til post 1.1.2.6.11 og det er de 

beregnede positive differansene (urealisert gevinst) som skal summeres. 45 % av beløpet som 

beregnes før fradrag for eventuell utsatt skatt og uten at det er gjort fradrag for urealiserte tap for 

eventuelle investeringseiendommer hvor differansen er negativ, utgjør beløpet som kan medregnes 

under denne posten. 

Fra eksempel 1 under post 1.1.2.6.12, og hvor det er gjort fradrag for utsatt skatt på 28 %, skal 

følgende føres under denne posten: 

( 1000 + 600 + 500) 

* 45% 

72% 

Fra eksempel 2 under post 1.1.2.6.12, og hvor det er gjort fradrag for utsatt skatt på 28 %, skal 

følgende føres under denne posten: 

( 1000 + 500) 

* 45% 

72% 

Post 1.2.1.2.04 45 % av urealiserte gevinster på varige driftsmidler 

For varige driftsmidler, hvor balanseført verdi på rapporteringstidspunktet er høyere enn 

anskaffelseskost eller balanseført verdi før overgang til IFRS der dette er angitt, kan 45 % av de 

summerte urealiserte gevinstene før fradrag for utsatt skatt føres under denne posten. Urealiserte 

verdiendringer skal beregnes som beskrevet i veiledningen til post 1.1.2.6.13 og det er den beregnede 

positive differanse (urealisert gevinst) som skal summeres. 45 % av beløpet som beregnes før fradrag 

for utsatt skatt og uten at det er gjort fradrag for urealiserte tap for eventuelle varige driftsmidler hvor 

differansen er negativ, utgjør beløpet som kan medregnes under denne posten. 

Fra eksempel 1 under post 1.1.2.6.14, og hvor det er gjort fradrag for utsatt skatt på 28 %, vil følgende 

kunne føres under denne posten: 

( 1000 + 600) 

* 45% 

72% 

Fra eksempel 2 under post 1.1.2.6.14, og hvor det er gjort fradrag for utsatt skatt på 28 %, vil følgende 

kunne føres under denne posten: 

1000 * 45% 

72% 



Post 1.2.1.5 50 % av medlemsinnskudd i kredittforeninger 

50 pst. av medlemsinnskuddet føres her. Det er bare medlemsinnskudd som skal tilbakebetales og som 

oppfyller vilkårene i beregningsforskriften § 4 nr. 1 som kan inngå i posten. Beløp skal være likt 

beløpet rapportert i post 1.1.2.1.01.5. 

Post 1.2.1.6 Evigvarende ansvarlig lånekapital og andre gjeld/egenkapitalinstrumenter 

Her føres summen av postene 1.2.1.6.01 og 1.2.1.6.02. 

Post 1.2.1.6.01 Innbetalt evigvarende ansvarlig lånekapital og andre innbetalte gjeld- 

/egenkapitalinstrumenter 

Dette er instrumenter som kan ha karakter av både å være gjeld og egenkapital. For at slike 

instrumenter skal kunne medregnes, må vilkårene i beregningsforskriften § 4 nr. 2 være oppfylt. Dette 

innebærer bl.a. at låneavtalen for å oppfylle vilkårene, ikke må inneholde klausuler om at lånet på 

kreditors initiativ kan kreves tilbakebetalt. 

Ansvarlige lån i utenlandsk valuta skal som hovedregel verdsettes til laveste kurs av dagskurs på 

beregningstidspunktet og valutakursen den gang lånet ble tatt opp. Dersom dagskursen er vesentlig 

høyere enn valutakursen den gang lånet ble tatt opp kan institusjonen søke Kredittilsynet om tillatelse 

til å legge valutakursen på søknadstidspunktet til grunn ved verdsettelse av den ansvarlige 

lånekapitalen. Dersom søknaden godkjennes skal det ansvarlige lånet deretter verdsettes til laveste 

kurs av dagskurs på beregningstidspunktet og valutakursen på søknadstidspunktet. 

Det er den totale verdien av instrumentene som skal rapporteres, eventuell beholdning av egne gjeld- 

/egenkapitalinstrumentene føres under post 1.1.2.6.02. Det gjøres oppmerksom på at ansvarlig 

lånekapital i utenlandsk valuta skal inngå med den verdi som følger av presiseringen over. 

Post 1.2.1.6.02 (-) Egen evigvarende ansvarlig lånekapital og andre egne gjeld- 

/egenkapitalinstrumenter 

Her føres institusjonens eventuelle beholdning av egne gjeld-/egenkapitalinstrumenter. 

Post 1.2.2. Nedre tilleggskapital 

Her summeres postene 1.2.2.3 og 1.2.2.5. 

Post 1.2.2.3. Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 

Her summeres postene 1.2.2.3.01, 1.2.2.3.02 og 1.2.2.3.03. 



Post 1.2.2.3.01 Innbetalt tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 

Det er bare tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, som oppfyller vilkårene i beregningsforskriften § 4 nr. 

3, som skal tas med. Dette innebærer bl.a. at låneavtalen, for å oppfylle vilkårene, ikke må inneholde 

klausuler om at lånet på kreditors initiativ kan kreves tilbakebetalt før den avtalte forfallsdato. 

Ansvarlige lån i utenlandsk valuta skal som hovedregel verdsettes til laveste kurs av dagskurs på 

beregningstidspunktet og valutakursen den gang lånet ble tatt opp. Dersom dagskursen er vesentlig 

høyere enn valutakursen den gang lånet ble tatt opp kan institusjonen søke Kredittilsynet om tillatelse 

til å legge valutakursen på søknadstidspunktet til grunn ved verdsettelse av den ansvarlige 

lånekapitalen. Dersom søknaden godkjennes skal det ansvarlige lånet deretter verdsettes til laveste 

kurs av dagskurs på beregningstidspunktet og valutakursen på søknadstidspunktet. 

Det er den totale verdien av den ansvarlige lånekapitalen som skal rapporteres, eventuell beholdning 

av egen ansvarlig lånekapital kommer til fradrag under post 1.2.2.3.02. I beløpet som rapporteres skal 

det heller ikke være foretatt reduksjoner på grunn av en gjenværende løpetid på mindre enn 5 år. Det 

gjøres oppmerksom på at ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta skal inngå med den verdi som 

følger av presiseringen over. 

Post 1.2.2.3.02 (-) Egen tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 

Her føres eventuell beholdning av egen ansvarlig lånekapital. Posten er en fradragspost til post 

1.2.2.3.01. 

Post 1.2.2.3.03 (-) Reduksjoner i de siste 5 år 

I de siste 5 år før avtalt forfall av lånet, eller deler av lånet, skal den delen av lånekapitalen som kan 

medregnes som tilleggskapital hvert år reduseres med 20 pst. av det beløp som forfaller. Siste år før 

forfall skal ikke lånet medregnes som ansvarlig kapital. Beløpet den ansvarlige lånekapital skal 

reduseres med som følge av gjenværende løpetid, skal rapporteres under denne posten. 

Post 1.2.2.5 (-) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital som ikke kan medregnes 

Hvis post 1.2.2.3 overstiger 50 pst. av kjernekapitalen, post 1.1, eksklusive eventuelle 

fondsobligasjoner som inngår i kjernekapitalen (post 1.1.4.2 med fradrag av post 1.1.5.3), skal det 

overskytende beløpet rapporteres under denne posten. Det vises til beregningsforskriften 

§ 9 bokstav b og c, og reglene om at fondsobligasjoner ikke kan danne grunnlag for opptak av 

tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, jf. brev av 27.06.2008, Delegasjon av myndighet fra 

Finansdepartementet. 



Post 1.2.3 (-) Fradrag i tilleggskapitalen 

Her føres beløpet oppført under post 1.2.3.1. 

Post 1.2.3.1 (-) Tilleggskapital som ikke kan medregnes 

Tilleggskapitalen (post 1.2) kan ikke utgjøre mer enn 100 pst. av kjernekapitalen (post 1.1), jf. 

beregningsforskriften § 9 bokstav a. Dersom post 1.2 er større enn post 1.1, skal det overskytende 

beløpet rapporteres under denne posten. 

Post 1.3 (-) Fradrag i kjerne- og tilleggskapitalen 

Her summeres postene 1.3.1, 1.3.2, 1.3.3, 1.3.4, 1.3.5, 1.3.7, 1.3.8, 1.3.10 og 1.3.11. 

Post 1.3. T1* Hvorav: (-) Fradrag i kjernekapitalen 

Her føres 50 % av beløpet i post 1.3 med tillegg av en eventuell positiv differanse mellom 

50 % av beløpet i post 1.3 og tilleggskapitalen (post 1.2). 

Post 1.3. T2* Hvorav: (-) Fradrag i tilleggskapitalen 

Her føres 50 % av beløpet i post 1.3, men begrenset oppad til et beløp svarende til tilleggskapitalen, jf. 

post 1.2 

Post 1.3.1 (-) Bokført verdi av eiendeler i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak utenom 

finansinstitusjoner som omfattes av post 1.3.4 

Her føres bokført verdi av eierandeler i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak utenom 

eierandeler i institusjoner omfattet av post 1.3.4, som fradragsreglene i beregningsforskriften § 7 første 

ledd bokstav m og § 7 andre ledd bokstav b gjelder for. Det er den bokførte verdien av aksjer som 

eventuelt sammen med annen innskutt ansvarlig kapital overstiger to prosent av den ansvarlige 

kapitalen i mottakende institusjon som skal rapporteres under posten. Den bokførte verdien av 

eventuell annen innskutt ansvarlig kapital enn aksjekapital skilles ut og rapporteres under post.1.3.2. 

Med ”den ansvarlige kapitalen i mottakende institusjon” forstås her summen av kjernekapital (post 

1.1) og tilleggskapital (post 1.2). Eierandeler i andre institusjoner som skal konsolideres med 

rapporterende institusjon ved anvendelsen av kapitaldekningsreglene på konsolidert basis, skal ikke 

føres under posten. Innskutt aksjekapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak som det er 

avsatt kapitaldekningsreserve for etter reglene i konsolideringsforskriften § 8, skal heller ikke 

omfattes, jf. pst 1.3.11. Videre skal det for en institusjons eierandel i selskaper omfattet av 

egenkapitalmetoden ikke gjøres fradrag for verdiøkninger på aksjene som er ført til fond for 

vurderingsforskjeller. 



Post 1.3.2 (-) Bokført verdi av ansvarlig kapital utenom aksjekapital i andre finansinstitusjoner 

og verdipapirforetak som omfattes av post 1.3.1. 

Her føres ansvarlig kapital, utenom innskutt aksjekapital, i andre finansinstitusjoner og 

verdipapirforetak som fradragsreglene i beregningsforskriften § 7 første ledd, bokstav m og 

§ 7 andre ledd bokstav b gjelder for. Ansvarlig kapital i institusjoner som omfattes av post 1.3.5 skal 

ikke inngå. Det er den bokførte verdien av annen innskutt ansvarlig kapital enn aksjekapital som 

eventuelt sammen med en eierandel overstiger to prosent av den ansvarlige kapitalen i mottakende 

institusjon, som skal rapporteres under posten. Med ”den ansvarlige kapitalen i mottakende 

institusjon” forstås her summen av kjernekapital (post 1.1) og tilleggskapital (post 1.2). Den bokførte 

verdien av eierandelen skilles ut og rapporteres under post.1.3.1. Innskutt ansvarlig kapital i andre 

institusjoner som skal konsolideres med rapporterende institusjon ved anvendelsen av 

kapitaldekningsreglene på konsolidert basis, skal ikke føres under posten. Videre skal det ikke gjøres 

fradrag for innskutt ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak som det er avsatt 

kapitaldekningsreserve for etter reglene i konsolideringsforskriften § 8, jf. post 1.3.11. 

Post 1.3.3 (-) Bokført verdi av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak 

som overstiger 10 % og for forsikringsselskap 50 %, av finansinstitusjonens eller 

verdipapirforetakets egen ansvarlige kapital. 

Her føres bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak som 

omfattes av beregningsforskriften § 7 første ledd bokstav n og § 7 annet ledd bokstav c. Det er 

summen av bokførte verdier som ikke er trukket fra i postene 1.3.1, 1.3.2, 1.3.4 og 1.3.5 og som 

overstiger 10 % og for forsikringsselskap 50 %, av finansinstitusjonens eller verdipapirforetakets egen 

ansvarlige kapital som skal rapporteres under posten. Med ”egen ansvarlige kapital” forstås her 

summen av kjernekapital (post 1.1) og tilleggskapital (post 1.2). Innskutt ansvarlig kapital i andre 

institusjoner som skal konsolideres med rapporterende institusjon ved anvendelsen av 

kapitaldekningsreglene på konsolidert basis, skal ikke føres under posten. 

I tverrsektorielle grupper med kredittinstitusjon og forsikringsselskap må det skilles mellom den delen 

av konsernets egen ansvarlige kapital som kommer fra forsikringsselskapene i konsernet og øvrig 

ansvarlig kapital i konsernet. Den ansvarlige kapitalen i konsernets forsikringsselskaper (der en ser 

bort fra konserninterne innskudd av ansvarlig kapital trukket fra i morselskapet) utgjør telleren i 

fordelingsnøkkelen for beregning av den delen av den ansvarlige kapitalen (før fradrag) på 

konsolidert basis som kommer fra forsikringsselskapene i konsernet. Den ansvarlige kapitalen i 

konsernets øvrige selskaper (der en ser bort fra konserninterne innskudd av ansvarlig kapital trukket 

fra i morselskapet) utgjør telleren i fordelingsnøkkelen for beregning av den øvrige ansvarlige 

kapitalen (før fradrag) på konsolidert basis.” Konsernets samlede ansvarlige kapital (etter eliminering 

av konserninterne innskudd av ansvarlig kapital) utgjør nevneren i fordelingsnøkkelen. 



Følgende forenklede eksempel illustrerer prinsippene: 

En bank er morselskap i et finanskonsern der et forsikringsselskap inngår. De to selskapene har 

følgende ansvarlig kapital. 

Morbanken: 1000 

Forsikringsselskap (datter): 300 

Herav: innskutt ansvarlig kapital fra morbank 200 

Opptjent egenkapital 50 

Ansvarlig lånekapital fra eksterne kilder 50 

Nevneren i fordelingsnøkkelen = 1100 

Telleren i fordelingsnøkkel forsikring = 300 

Telleren i fordelingsnøkkel øvrig = 800 

Ansvarlig kapital som ”kommer fra forsikring” = 1100 x 300/1100 = 300 

Ansvarlig kapital som ”kommer fra øvrig virksomhet” = 1100 x 800/1100 = 800 

Post 1.3.4 (-) Bokført verdi av eierandeler i forsikringsselskaper, innskuddspensjonsforetak og 

morselskaper til forsikringsselskaper 

Her føres bokført verdi av eierandeler i forsikringsselskaper, innskuddspensjonsforetak og 

morselskaper til forsikringsselskaper som omfattes av fradragsreglene i beregningsforskriften § 7 

første ledd, bokstav m og § 7 andre ledd bokstav b. Det er den bokførte verdien av aksjer som 

eventuelt sammen med annen innskutt ansvarlig kapital overstiger to prosent av den ansvarlige 

kapitalen i mottakende institusjon som skal rapporteres under posten. Den bokførte verdien av 

eventuell annen innskutt ansvarlig kapital utenom aksjekapital skilles ut og rapporteres under 

post.1.3.5. Med ”den ansvarlige kapitalen i mottakende institusjon” forstås her summen av 

kjernekapital (post 1.1) og tilleggskapital (post 1.2). Eierandeler i andre institusjoner som skal 

konsolideres med rapporterende institusjon ved anvendelsen av kapitaldekningsreglene på konsolidert 

basis, skal ikke føres under posten. Innskutt aksjekapital i andre forsikringsselskaper, 

innskuddspensjonsforetak og morselskaper til forsikringsselskaper som det er avsatt 

kapitaldekningsreserve for etter reglene i konsolideringsforskriften § 8, skal heller ikke omfattes, jf. 

pst 1.3.11. Videre skal det for en institusjons eierandel i selskaper omfattet av egenkapitalmetoden 

ikke gjøres fradrag for verdiøkninger på aksjene som er ført til fond for vurderingsforskjeller. 



Post 1.3.5 (-) Bokført verdi av ansvarlig kapital utenom aksjekapital i forsikringsselskaper, 

pensjonsforetak og morselskaper til forsikringsselskaper 

Her føres ansvarlig kapital utenom innskutt aksjekapital i forsikringsselskaper, pensjonsforetak og 

morselskaper til forsikringsselskaper som omfattes av fradragsreglene i beregningsforskriften § 7 

første ledd, bokstav m og § 7 andre ledd bokstav b. Det er den bokførte verdien av annen innskutt 

ansvarlig kapital enn aksjekapital som eventuelt sammen med en eierandel overstiger to prosent av den 

ansvarlige kapitalen i mottakende institusjon som skal rapporteres under posten. Den bokførte verdien 

av eierandelen skilles ut og rapporteres under post.1.3.4. Med ”den ansvarlige kapitalen i mottakende 

institusjon” forstås her summen av kjernekapital (post 1.1) og tilleggskapital (post 1.2). Innskutt 

ansvarlig kapital i andre institusjoner som skal konsolideres med rapporterende institusjon ved 

anvendelsen av kapitaldekningsreglene på konsolidert basis, skal ikke føres under posten. 

Videre skal det ikke gjøres fradrag for innskutt ansvarlig kapital i andre forsikringsselskaper 

pensjonsforetak og morselskaper til forsikringsselskaper som det er avsatt kapitaldekningsreserve for 

etter reglene i konsolideringsforskriften § 8, jf. pst 1.3.11. 

Post 1.3.LE Særskilt opplysning: Netto ansvarlig kapital for beregning av høyeste grense for 

store engasjementer og for beregning av grense for kvalifisert eierandel 

Her summeres postene 1.1, 1.2, 1.3.1, 1.3.2, 1.3.3, 1.3.4 og 1.3.5. Beløpet som fremkommer, skal 

benyttes for beregning av høyeste grense for store engasjementer og for beregning av grense for 

kvalifisert eierandel. 

Post 1.3.7 (-) Engasjementsbeløp for verdipapiriseringsposisjoner i tilfeller som angitt 

Her føres investeringer i obligasjoner med risikovekt 1250 % utstedt av spesialforetak for 

verdipapirisering dersom institusjonen ikke har inntatt disse i beregningsgrunnlaget. Posten omfatter 

også kreditt eller garanti som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd nr. 1 bokstav b 

for institusjoner som har verdipapirisert egne aktiva. Beløpet skal komme til fradrag med 50 pst. i 

kjernekapitalen og 50 pst. i tilleggskapitalen. 

Post 1.3.8 (-) Positive verdier av justert forventet tap etter IRB-metode 

Denne posten gjelder kun for IRB-institusjoner. Dersom forventet tapt beløp beregnet i henhold til 

kapitalkravsforskriften § 15-7, jf. § 15-5 overskrider nedskrivningene beregnet etter utlånsforskriften 

for de samme engasjementene, skal differansen oppføres under denne posten. Beløpet skal komme til 

fradrag med 50 % i kjernekapitalen og 50 % i tilleggskapitalen. 



Post 1.3.10 (-) Overført verdi og reinvesteringskostnad for transaksjoner som ikke er avsluttet 

fra 5 virkedager etter andre avtalte betalings- eller leveringstidspunkt 

Posten omfatter motpartsrisiko for transaksjoner som ikke er avsluttet og som er beregnet i henhold til 

kapitalkravsforskriften, del VII § 37-2 første ledd. Beløpet skal komme til fradrag med 50 pst. i 

kjernekapitalen og 50 pst. i tilleggskapitalen. 

Post 1.3.11 (-) Avsatt kapitaldekningsreserve i tilfeller som angitt 

Her føres kapitaldekningsreserve som er avsatt i henhold til forskrift om anvendelse av soliditetsregler 

på konsolidert basis § 8. Bestemmelsen om avsetning av kapitaldekningsreserve er kun aktuell i 

konsolidert kapitaldekningsoppgave. Beløpet skal komme til fradrag 50 % i kjernekapitalen og 50 % i 

tilleggskapitalen. 

Post 1.4 Netto kjernekapital 

Her rapporteres kjernekapital som beregnet i post 1.1 etter fradrag av post 1.3. T1*. 

Post 1.5 Netto tilleggskapital 

Her rapporteres tilleggskapital som beregnet i post 1.2 etter fradrag av post 1.3. T2*. 

Post 1.8 Særskilte opplysninger 

Post 1.8.1 IRB nedskrivninger – Overskudd (+) /underskudd (-) 

Her summeres postene 1.8.1.1 og 1.8.1.2. 

Post 1.8.1.1 Nedskrivninger for engasjementer der det fastsettes forventet tapt beløp. 

Her føres nedskrivninger på grupper av engasjementer og på enkeltengasjementer beregnet i henhold 

til utlånsforskriften § 2-5, jf. § 2-3, for engasjementer der det er beregnet forventet tapt beløp etter 

kapitalkravsforskriften § 15-7, jf. § 15-5. 

Post 1.8.1.1.* Nedskrivninger på grupper av engasjementer 

Her føres nedskrivninger på grupper av engasjementer beregnet i henhold til utlånsforskriften § 2-5, jf. 

§ 2-3 annet ledd, for engasjementer der det er beregnet forventet tapt beløp etter 


Post 1.8.1.1** Nedskrivninger på enkeltengasjementer 

Her føres nedskrivninger på enkeltengasjementer beregnet i henhold til utlånsforskriften 

§ 2-5, jf. § 2-3 første ledd, for engasjementer der det er beregnet forventet tapt beløp etter 




Post 1.8.1.2 (-) Forventet tapt beløp 

Her føres forventet tapt beløp beregnet i henhold til kapitalkravsforskriften § 15-7, jf. § 15-5. 

Post 1.8.2 Bruttobeløp av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 

Her rapporteres verdien av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (post 1.2.2.3.01) fratrukket eventuell 

beholdning av egen tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (post 1.2.2.3.02). 

Post 1.8.3 Minstekrav til startkapital 

Her rapporteres minstekravet til startkapital slik det fremgår av forretningsbankloven § 5 første ledd, 

sparebankloven § 2 første ledd eller forsikringsvirksomhetsloven § 3-5 første ledd, jf. Kredittilsynets 

rundskriv 41/ 1994. 

6.2 Oppsummering av kapitalkravet 

Denne delen av skjemaet inneholder en oppsummering av kapitalkravet, samt at poster for fradrag i 

kapitalkravet føres her. 

Post 2. Kapitalkrav 

Post 2. kapitalkrav er summen av postene 2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 2.5, 2.6, 2.7 og 2.8 (fradrag). 

For verdipapirforetak etter kapitalkravforskriften § 41-2 = Max [2.1 + 2.2 + 2.3 + 2.6 + 2.7-2.8, 2.5]. 

På grunn av at det er to ulike beregningsmåter for kapitalkravet fylles ikke denne posten inn 

automatisk. Institusjonen må selv sørge for utfylling av denne posten. 

En del land har innført bestemmelse at forventet tap kan trekkes fra i kapitalkravet etter justering for 

gulvene under IRB-metoden. Norge har ikke innført denne bestemmelsen. Kapitalkravet skal ikke 

komme under gulvet i perioden som gulvene gjelder (2007 – 2009). Se post 2.6. 

Post 2a. Hvorav verdipapirforetak etter kapitalkravforskriften § 41-2 

Ikke link til andre skjema. For verdipapirforetak etter kapitalkravforskriften § 41-2 

= Max [2.1 + 2.2 + 2.3 + 2.6 + 2.7-2.8, 2.5] 

Post 2.1 Samlet kapitalkrav for kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko 

Her summeres postene 2.1.1 og 2.1.2 



Post 2.1.1 Standardmetoden (SA) 

CR SA skjema - kapitalkrav for samlet engasjementsbeløp, summen av postene 2.1.1.1a eller 2.1.1.1b 

og 2.1.1.2. For institusjoner som benytter standardmetoden er kapitalkravet summen av 2.1.1.1a og 

2.1.1.2. 

For institusjoner som benytter IRB-metode med innføringsplan og for engasjementer som unntas IRB 

etter kapitalkravforskriften, henholdsvis § 3-3 og § 3-4, er kapitalkravet 2.1.1.1b i tillegg til kravet i 

2.1.2. 

For IRB-institusjoner viser posten til skjemaet ”SA Konsolidert”. ”SA Konsolidert”-skjemaet skal 

benyttes ved konsolidert rapportering der et konsern konsoliderer inn både IRB- og 

standardmetodeselskaper. Datterselskaper som er underlagt standardmetode (og da bruker 

standardmetodekategorier), skal rapportere kredittrisiko aggregert over alle 

kategorier. Unntaksengasjementer innenfor en IRB-institusjon som konsolideres skal fremdeles 

rapporteres inn i arkene som heter "Unntak". 

Post 2.1.1.1a SA uten verdipapiriserte engasjementer 

CR SA skjema – For institusjoner som benytter standardmetoden. Kapitalkrav for samlet 

engasjementsbeløp, dvs. summert over alle engasjementskategorier etter kapitalkravforskriften kapittel 

5 og 6. Verdipapirisering skal ikke inngå. 

Post 2.1.1.1a.01 Stater og sentralbanker 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for stater og sentralbanker. 

Post 2.1.1.1a.02 Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for lokale og regionale 

myndigheter. 

Post 2.1.1.1a.03 Offentlig eide foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for offentlig eide foretak. 

Post 2.1.1.1a.04 Multilaterale utviklingsbanker 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for multilaterale 

utviklingsbanker 



Post 2.1.1.1a.05 Internasjonale organisasjoner 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for internasjonale 

organisasjoner. 

Post 2.1.1.1a.06 Institusjoner 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for institusjoner. 

Post 2.1.1.1a.07 Foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for foretak. Engasjementer 

med foretak hvor det foreligger en kortsiktig rating (etter kapitalkravsforskriften § 5-7 tredje ledd) skal 

også inngå i dette arket. 

Post 2.1.1.1a.08 Massemarkedsengasjementer 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for massemarked unntatt 

engasjementer med pantsikkerhet i eiendom (rapporteres i post 2.1.1.1a.09). 

Post 2.1.1.1a.09 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for engasjementer med 

pantsikkerhet i eiendom 

Post 2.1.1.1a.10 Forfalte engasjementer 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for forfalte engasjementer. 

Post 2.1.1.1a.11 Høyrisiko-engasjementer 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for 

høyrisikoengasjementer. 

Post 2.1.1.1a.12 Obligasjoner med fortrinnsrett 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for obligasjoner med 

fortrinnsrett 

Post 2.1.1.1a.13 Andeler i verdipapirfond 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for andeler i 

verdipapirfond 



Post 2.1.1.1a.14 Øvrige engasjementer 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for standardmetoden 

engasjementer som ikke inngår i de øvrige standardmetode-klasser. 

Post 2.1.1.1b IRB uten verdipapiriserte engasjementer 

CR SA skjema for institusjoner som benytter IRB-metode med innføringsplan og for engasjementer 

som unntas IRB etter kapitalkravforskriften, henholdsvis § 3-3 og § 3-4. IRB-engasjementer som i 

medhold av kapitalkravforskriften §§ 3-3 og 3-4 beregnes etter standardmetoden skal kategoriseres 

etter IRB-reglene, jf. forskriften § 9-1. Verdipapiriserte engasjementer tas ikke med. 

Post 2.1.1.1b.01 Stater 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for IRB-kategori stater. 

Post 2.1.1.1b.02 Institusjoner 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for IRB-kategori 

institusjoner. 

Post 2.1.1.1b.03 Foretak 

Summen av postene 2.1.1.1b.03.01 og 2.1.1.1b.03.02 

Post 2.1.1.1b.03.01 Spesialiserte foretak 


spesialiserte foretak 

Post 2.1.1.1b.03.02 Foretak uten spesialiserte 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for IRB-kategori foretak 

(uten spesialiserte foretak) 

Post 2.1.1.1b.04 Massemarked 

Her summeres postene 2.1.1.1b.04.01, 2.1.1.1b.04.02, 2.1.1.1b.04.03 og 2.1.1.1b.04.04 

Post 2.1.1.1b.04.01 Massemarked - SMB 


massemarked for små og mellomstore bedrifter. 



Post 2.1.1.1b.04.02 Eiendomsengasjementer fysiske personer 


massemarked for eiendomsengasjementer med fysiske personer. 

Post 2.1.1.1b.04.03 Kvalifisert rullerende engasjementer fysiske personer 


massemarked for eiendomsengasjementer med fysiske personer. 

Post 2.1.1.1b.04.04 Øvrige massemarked fysiske personer 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 22 rad 1 (totalbeløp) fra CR SA-arket for øvrige 

massemarkedsengasjementer som ikke inngår i post 2.1.1.1b.04.01 til 2.1.1.1b.04.03. 

Post 2.1.1.1b.05 Egenkapitalposisjoner 


egenkapitalposisjoner. 

Post 2.1.1.1b.06 Øvrige eiendeler uten kredittrisiko 

Ikke link til andre skjema. Kapitalkravforskriften § 15-4 jf. § 9-1 første ledd bokstav f. 

Post 2.1.1.2 Verdipapirisering SA 

Kapitalkrav for verdipapiriserte engasjementer etter standardmetoden. Tilsvarer beløpet i kolonne 33, 

rad 1 (totalbeløpet) i skjemaet CR SEC SA. 

Post 2.1.2 Interne målemetoder (IRB) 

Her summeres postene 2.1.2.1, 2.1.2.2, 2.1.2.3, 2.1.2.4 og 2.1.2.5. 

Post 2.1.2.1 IRB-metode uten egne LGD- og KF-verdier 

Her summeres postene 2.1.2.1.01, 2.1.2.1.02 og 2.1.2.1.03. Beløp som rapporteres i post 2.1.2.1 skal 

følge IRB kategoriinndeling. 

Post 2.1.2.1.01 Stater 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for stater uten egne LGD- 

/KF-verdier (FIRB). 

Post 2.1.2.1.02 Institusjoner 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for institusjoner uten egne 

LGD-/KF-verdier. 



Post 2.1.2.1.03 Foretak 


Post 2.1.2.1.03.01 Spesialiserte foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for spesialiserte foretak 

uten egne LGD-/KF-verdier. 

Post 2.1.2.1.03.02 Foretak ekskl. spesialiserte foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for foretak utenom 

spesialiserte foretak, uten egne LGD-/KF-verdier. 

Post 2.1.2.2 IRB-metode med egne LGD- og/eller KF-verdier 

Her summeres postene 2.1.2.2.01, 2.1.2.2.02, 2.1.2.2.03 og 2.1.2.2.04. 

Post 2.1.2.2.01 Stater 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for stater med egne LGD- 

/KF-verdier (AIRB). 

Post 2.1.2.2.02 Institusjoner 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for institusjoner med egne 

LGD-/KF-verdier. 

Post 2.1.2.2.03 Foretak 


Post 2.1.2.2.03.01 Spesialiserte foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for spesialiserte foretak 

med egne LGD-/KF-verdier. 

Post 2.1.2.2.03.02 Foretak ekskl. spesialiserte foretak 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for foretak utenom 

spesialiserte foretak, uten egne LGD-/KF-verdier. 

Post 2.1.2.2.04 Massemarked 

Her summeres posten 2.1.2.2.04.01, 2.1.2.2.04.02, 2.1.2.2.04.03, 2.1.2.2.04.04. Institusjoner skal 

beregne egne verdier for PD, LGD og KF for alle massemarkedsengasjementer under både FIRB og 

AIRB. 



Post 2.1.2.2.04.01 Massemarked – SMB 

Kapitalkrav som rapportert i kolonne 24 rad 1 (totalbeløp) fra CR IRB-arket for 

massemarkedsengasjementer mot små og mellomstore bedrifter. 

Post 2.1.2.2.04.02 Eiendomsengasjementer fysiske personer 


massemarkedsengasjementer (eiendomsengasjementer med fysiske personer). 

Post 2.1.2.2.04.03 Kvalifisert rullerende engasjementer fysiske personer 


massemarkedsengasjementer (kvalifiserte rullerende engasjementer med fysiske personer). 

Post 2.1.2.2.04.04 Øvrige massemarked fysiske personer 


massemarkedsengasjementer som ikke inngår i postene 2.1.2.2.04.01 til 2.1.2.2.04.03. 

Post 2.1.2.3 Egenkapitalposisjoner 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 13, rad 1 (totalbeløp) fra CR EQU IRB-arket for 

egenkapitalposisjoner etter IRB. 

Post 2.1.2.4 Verdipapirisering IRB 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 39, rad 1 (totalbeløp) fra CR SEC IRB-arket for verdipapiriserte 

posisjoner etter IRB. 

Post 2.1.2.5 Øvrige eiendeler uten kredittrisiko 

Ikke link til andre skjema. Kapitalkravforskriften § 15-4 jf. § 9-1 første ledd bokstav f. 

Post 2.2 Oppgjørsrisiko 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 3, rad 1 (totalbeløp) fra CR TB SETT-arket. 

Post 2.3 Samlet krav for posisjons-, valuta-, og varerisiko 

Her summeres postene 2.3.1 og 2.3.2. 

Post 2.3.1 Posisjons-, valuta-, og varerisiko etter standardmetode (SA) 

Her summeres postene 2.3.1.1, 2.3.1.2, 2.3.1.3 og 2.3.1.4 



Post 2.3.1.1 Gjeld 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 9, rad 1 (totalbeløp) fra MKR SA TDI-arket 

Post 2.3.1.2 Egenkapital 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 7, rad 1 (totalbeløp) fra MKR SA EQU-arket 

Post 2.3.1.3 Valuta 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 10, rad 1 (totalbeløp) fra MKR SA FX-arket 

Post 2.3.1.4 Varer 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 6, rad 1 (totalbeløp) fra MKR SA COM-arket 

Post 2.3.2 Posisjons-, valuta-, og varerisiko etter VaR-metode (VaR) 

Kapitalkrav rapportert i kolonne 5, rad 1 (totalbeløp) fra MKR VaR-arket 

Post 2.4 Samlet kapitalkrav for operasjonell risiko (OPR) 

Her summeres postene 2.4.1, 2.4.2 og 2.4.3. For verdipapirforetak etter kapitalkravforskriften § 41-2 

skal det ikke rapporteres beløp her. 

Post 2.4.1 Basismetode 

Kapitalkrav etter basismetoden for operasjonell risiko. Tilsvarer beløpet rapportert i kolonne 7 rad 1 i 

OPR-arket. 

Post 2.4.2 Sjablongmetode 

Kapitalkrav etter sjablongmetoden for operasjonell risiko. Tilsvarer beløpet rapportert i kolonne 7 rad 

2 i OPR-arket. 

Post 2.4.3 AMA-metode 

Kapitalkrav etter AMA for operasjonell risiko. Tilsvarer beløpet rapportert i kolonne 7 rad 12 i OPR- 

arket. 

Post 2.5 Kapitalkrav relatert til faste kostnader 

Ikke link til andre skjema. For verdipapirforetak etter kapitalkravforskriften § 41-2 

Post 2.6 Overgangsordninger 

Samme beløp som under 2.6.1. 



Post 2.6.1 Differansen i kapitalkravet som følge av overgangsordning i 2007-2009 

Ikke link til andre skjema. Her rapporteres differansen mellom det ”rene” Basel II kapitalkravet og 

kapitalkravet for IRB-gulvene etter kapitalkravforskriften § 49-2 syvende ledd. Beløpet beregnes som 

differansen mellom kapitalkravet i overgangsordningen (rapport 805) og kapitalkravet i post 2 før 

tillegget i 2.6.1, dvs. summen av kreditt-, oppgjørs-, markeds- og operasjonell risiko, minus fradraget i 

2.8. Posten skal være større eller lik 0. Den beregnede differansen for å nå gulvet legges til under 

denne posten. Dette bringer kapitalkravet etter Basel II opp til 90 % (i 2008) av kapitalkravet etter 

gammelt regelverk. 

Kapitalkravet for 2008 og 2009 skal være minst hhv. 90 % og 80 % av Basel I-kravet. Beløpet 

rapportert i post 2 skal ikke ligge under gulvene. 

Eksempel: 

Kapitalkrav etter gammelt regelverk = 2 000 000. Gulvet i 2008 = 0,90*(2 000 000) = 1 800 000 

Under Basel II har banken et kapitalkrav for kredittrisiko på 1 000 000, markedsrisiko på 200 000 og 

operasjonell risiko på 300 000. Fradrag i kapitalkravet er 50 000. Kapitalkravet (post 2) etter Basel II 

før tillegget i 2.6.1 blir da 1 000 000 + 200 000 + 300 000 - 50 000 = 1 450 000. For å komme opp til 

gulvet legger man da til (1 800 000 - 1 450 000) = 350 000 i post 2.6.1, slik at kapitalkravet (post 2) 

blir lik gulvet (1 800 000). 

Post 2.7 Kapital krav for forsikring før fradrag 

Samlet kapitalkrav fra rapport 700 før fradrag i beregningsgrunnlaget/kapitalkravet. Gjelder kun ved 

konsolidert kapitaldekningsoppgave for blandede konsern. I andre tilfeller skal posten være null. 

Post 2.8 (-) Fradrag i kapitalkravet 

Her summeres postene 2.8.1 og 2.8.2. Det presiseres at det er kapitalkravet som skal rapporteres under 

post 2.8, det vil si 8 % av beregningsgrunnlaget. 

Post 2.8.1(-) Fradrag som gjelder både standardmetode og IRB-metode for kredittrisiko 

Her summeres postene 2.8.1.1, 2.8.1.2 og 2.8.1.3. Omfatter også fradrag for kredittrisiko ved 

konsolidering av forsikringsselskaper. 

Post 2.8.1.1 (-) Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak 

Summen av postene 1.3.1, 1.3.2, 1.3.3, 1.3.4, 1.3.5 og 1.3.7. Beløpet multipliseres med 8 % for å 

oppnå kapitalkravsstørrelse. 



Post 2.8.1.2 (-) Eiendeler der det er avsatt kapitaldekningsreserve 

Konsolideringsforskriften § 8. Posten skal tilsvare 8 % av beløpet rapportert i post 1.1.2.1.01.5. 

Post 2.8.1.3 (-) Urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler 

Minstekravsforskriften for forsikring mv. § 6b bokstav c. Gjelder kun ved konsolidert 

kapitaldekningsoppgave. I andre tilfeller skal posten være null. 

Post 2.8.2 (-) Fradrag som gjelder bare standardmetode for kredittrisiko 

Her summeres postene 2.8.2.1, 2.8.2.2 og 2.8.2.3. Omfatter også fradrag for kredittrisiko ved 

konsolidering av forsikringsselskaper. 

Post 2.8.2.1(-) Nedskrivninger på grupper av utlån og avsetning for garantiforpliktelser 

Kapitalkravsforskriften § 8-1 annet ledd. Beløpet må multipliseres med 8 % for å oppnå 

kapitalkravsstørrelse. Fradrag for nedskrivninger på grupper av utlån omfatter ikke 

forsikringsselskaper ved konsolidering av disse. 

Individuelle nedskrivninger inngår ikke i denne posten, men føres i skjema for kredittrisiko i 

kategorien for engasjementet(-ene) som skal nedskrives, i kolonnen ”verdiendringer og 

nedskrivninger/avsetninger”. 

Post 2.8.2.2 (-) Urealiserte gevinster/tap etter IFRS eller regnskapsstandarder tilpasset IFRS 

Kapitalkravsforskriften § 8-1 tredje ledd. Ved urealisert tap legges beløpet, i de tilfeller der tapet ikke 

skal tas i ansvarlig kapital, til i kapitalkravet, altså positivt beløp. Ved urealisert gevinst trekkes den 

andelen av urealiserte gevinster som ikke kan medregnes fra i kapitalkravet, altså negativt beløp. 

Beløpet må multipliseres med risikovekt, og med 8 % for å oppnå kapitalkravsstørrelse. 

Eksempel 1: Ved urealisert gevinst på aksjer/andeler/grunnfondsbevis (post 1.1.2.6.01) skal 45 % av 

gevinsten medregnes i ansvarlig kapital under post 1.2.1.2.01 (i tilleggskapitalen). Balanseposten føres 

til virkelig verdi, og det er således beregnet kapitalkrav for hele gevinsten under post 2.1. 55 % av den 

urealiserte gevinsten må derfor tas til fradrag i kapitalkravet. Beløpet beregnes slik: 

Urealisert gevinst på aksjer/andeler/grunnfondsbevis * 55 % * risikovekt * 8 % 

Eksempel 2: Ved urealisert tap på aksjer/andeler/grunnfondsbevis (post 1.1.2.6.01) tas hele tapet i 

ansvarlig kapital (kjernekapitalen). Balanseposten føres til virkelig verdi, og det er således ikke 

beregnet kapitalkrav på noe av tapet. Det føres derfor ikke noe beløp under denne posten. 



Eksempel 3: Ved urealisert tap på sertifikater/obligasjoner (post 1.1.2.6.05) skal ikke tapet tas i 

ansvarlig kapital (kjernekapitalen). Balanseposten føres til virkelig verdi, og det er således ikke 

beregnet kapitalkrav på det urealiserte tapet. Det urealiserte tapet må derfor legges til i kapitalkravet 

under denne posten. Beløpet beregnes slik: 

Urealisert tap på sertifikater/obligasjoner * risikovekt * 8 % 

Post 2.8.2.3 (-) Bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskap 

Kapitalkravsforskriften § 8-1 første ledd. Beløpet må multipliseres med 8 % for å oppnå 

kapitalkravsstørrelse. 

6.3 Tilleggsinformasjon 

Post 3 Tilleggsinformasjon 

Post 3.1 Overskudd (+)/underskudd (-) av ansvarlig kapital før overgangsordninger 

Beregnes ut fra følgende poster: post 1- (post 2 - post 2.6). 

3.1.a Kapitaldekning (%) før overgangsordninger 

Beregnes ut fra følgende poster: (post 1 / (post 2 – post 2.6))*8 % 

Post 3.2 Overskudd (+)/underskudd (-) av ansvarlig kapital 

Beregnes ut fra følgende poster: post 1- post 2. 

Post 3.2.a Kapitaldekning (%) 

Beregnes ut fra følgende poster: (post 1/ post 2)*8 % 

Post 3.2.b Kjernekapitaldekning (%) 

Beregnes ut fra følgende poster: (post 1.4 / post 2)*8 % 

Post 3.3 Overskudd (+)/underskudd (-) av ansvarlig kapital etter tilsynsmessig oppfølging 

Ikke link til andre skjema. 

= Ansvarlig kapital - Regulatorisk minstekrav 

Post 3.3 og 3.3a fylles ut av institusjoner som er pålagt av Kredittilsynet å ha en høyere ansvarlig 

kapital enn det lovbestemte minstekravet (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9b fjerde ledd), og det er 

denne kapitalen som skal legges til grunn som Regulatorisk minstekrav. 



Post 3.3.a Kapitaldekning (%) etter tilsynsmessig oppfølging 

Begge beløpene er de som benyttes i vurderingene av overskudd (+) / underskudd (-) i 3.3. 

= (Ansvarlig kapital / Regulatorisk minstekrav) * 100 prosent 

Post 3.4 Vurdering av samlet kapitalbehov - overskudd (+)/underskudd (-) 

Differanse mellom postene 3.4.1 og 3.4.2. 

Selskaper som inngår i et konsernforhold, der morselskapet er omfattet av konsolideringsplikten etter 

forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis, trenger ikke å rapportere på postene 

3.4.1 og 3.4.2. 

Post 3.4.1 Samlet kapital 

Som en hovedregel settes dette feltet lik netto ansvarlig kapital (post 1). Banken kan anvende internt 

kapitalbegrep dersom ønskelig. 

Post 3.4.1.a hvorav ansvarlig kapital 

Posten er del av post 3.4.1. Fylles ut dersom avvik. 

Post 3.4.2 Samlet kapitalbehov 

= Vurdert kapitalbehov fra sist gjennomførte ICAAP. 

Dvs. det kapitalbehovet som er vedtatt av styret og behandlet av intern revisjonen. 

Post 3.4.2a hvorav ansvarlig kapital 

Posten er del av post 3.4.2. Fylles ut dersom avvik. 

7. Konsoliderte selskaper 

Skjemaet samler informasjon om institusjoner som omfattes av konsolideringsplikten etter forskrift 

om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis, og veiledningen må leses i sammenheng med 

arket merket ”Group Solvency Details” i Excel. Institusjonene må her oppgi kapitalkrav og samlet 

ansvarlig kapital for hvert selskap som omfattes av konsolideringen, samt eierandel i prosent og 

kapitaldekning i prosent, og skal bare fylles ut i forbindelse med oppgaven på konsolidert basis. I 

tabell 3 er det gitt en beskrivelse innholdet i kolonnene i skjemaet. For enkelte selskaper som skal 

konsolideres inn, og hvor det ikke er beregnet kapitalkrav, kan enkelte opplysninger i skjemaet 

utelates. Organisasjonsnummer, navn og eierandel i prosent skal alltid fylles ut. 



Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-9 første ledd skal en finansinstitusjon ved anvendelse av 

regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta konsolidering når den har 

en kapitalinteresse i et annet foretak eller er underlagt felles ledelse med et annet foretak. Tilsvarende 

gjelder for verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 9-21. 

Kapitalinteresse er definert i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav h som rettigheter til kapital 

i andre foretak, uansett om de er knyttet til verdipapirer eller ikke, som ved å skape en varig 

tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet, samt en direkte eller indirekte 

eierandel på 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i et foretak. 

Felles ledelse er definert i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav i som der to eller flere 

foretak ved avtale eller vedtektsbestemmelser er underlagt felles ledelse eller der de samme personene 

utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer, og disse personene har fungert i 

regnskapsåret og inntil det tidspunktet årsregnskapet ble utarbeidet. 

Det er viktig å være oppmerksom på at med foretak i lovbestemmelsene menes alle typer foretak. 

Konsolideringsplikt foreligger for eksempel dersom en bank eier mer enn 20 prosent av aksjene i 

hvilket som helst annet foretak. 

De nærmere reglene om hvordan konsolideringen skal gjennomføres, fremgår av 

finansieringsvirksomhetsloven § 2a-9 og forskrift av 31. januar 2007 om anvendelse av soliditetsregler 

på konsolidert basis (konsolideringsforskriften). Det er konsernregnskap som skal legges til grunn ved 

konsolideringen. Foretak som i seg selv ikke er underlagt kapitalkrav, skal følge samme 

soliditetsregler som institusjonen foretaket konsolideres med, jf. konsolideringsforskriften § 4, 8. ledd. 

Tabell 3. Beskrivelse av kolonner i skjema for konsoliderte selskaper (Group Solvency Details) 

Kolonne 

nr. 

Post Forskriftshenvisninger og merknader 

0 Organisasjonsnummer Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene 

1 Navn Navn på selskapet 

8 Kapitalkrav Se kapital-skjemaet (CA) post 2 og 

konsolideringsforskriften § 4 åttende ledd 

9 Samlet ansvarlig kapital Se kapital-skjemaet (CA) post 1 og 

konsolideringsforskriften § 4 åttende ledd 

11 Overskudd (+) / Underskudd (-) av 

ansvarlig kapital 

Se kapital-skjemaet (CA) post 3.2 

12 Overskudd (+) / Underskudd (-) av 

ansvarlig kapital etter tilsynsmessig 

oppfølging 

Se kapital-skjemaet (CA) post 3.3 

13 Eierandel i prosent Eierandel i selskapet som inngår i konsolideringen 

14 Kapitaldekning i prosent =(kolonne 9 / kolonne 8)*8% 



8. Motpartsrisiko 

Det skal rapporteres motpartsrisiko for derivater i både bank- og handelsporteføljen i skjemaene for 

kredittrisiko- og motpartsrisiko. Engasjementsbeløpet som følger av motpartsrisiko skal spesifiseres i 

hhv. kolonne 2 i skjemaene for standardmetoden og i kolonne 3 i skjemaene for IRB. Det er fire 

metoder for beregning av motpartsrisiko: markedsverdimetoden, opprinnelig engasjementmetoden, 

standardisert metode og IMM (bruk av egne modeller). Bruk av IMM kreves tillatelse fra 

Kredittilsynet. Det skal benyttes samme metode for beregning av motpartsrisiko for alle derivater, jf. 

kapitalkravsforskriften § 20-2, 2. ledd. 

8.1 Markedsverdimetoden 

Etter markedsverdimetoden skal engasjementsbeløpet settes til summen av estimerte 

reinvesteringskostnader og potensiell fremtidig eksponering over gjenstående løpetid, jf. 

kapitalkravsforskriften kapittel 21. 

Effekten av motregning, jf. kapitalkravsforskriften § 21-2 og kapittel 25, kan hensyntas ved 

fastsettelse av engasjementsbeløpet for motpartsrisiko. Derivater som kan motregnes i Norge vil i 

utgangspunktet være begrenset til de typer som omfattes av verdipapirhandelloven § 14-1. Effekten av 

motregning skal hensyntas i skjemaene for kreditt- og motpartsrisiko ved at engasjementsbeløpet 

reduseres i kolonne 1. Kravene i kapitalkravsforskriften § 25-2 må være oppfylt for at 

motregningsavtaler kan hensyntas. Dette betyr at følgende må være oppfylt: 

1) Institusjonen må ha inngått en bilateral motregningsavtale som gir rett til motregning av alle 

forpliktelsene som omfattes av avtalen ved mislighold. 

2) Motregningsavtalen skal være gyldig etablert. 

3) Institusjonen skal ta hensyn til motregning ved måling og styring av motpartsrisiko for hver 

motpart ved fastsettelse av risikorammer. 

Det vises for øvrig til ”Merknader til kapittel 6. Motregning” (side 125-126) i høringsnotatet av 28. 

april 2006 om kapitalkravsforskriften. 

Det er bare kontrakter med en positiv reinvesteringskostnad som skal hensyntas ved beregning av 

reinvesteringskostnad. Den potensielle fremtidige eksponeringen beregnes ved å multiplisere 

kontraktens nominelle verdi med en multiplikator som er avhengig av den resterende løpetiden. 

Beløpene for reinvesteringskostnaden og for potensiell fremtidig eksponering summeres. Summen 

(kredittekvivalenter) vektes etter den risikovekt som gjelder for vedkommende motpart iht. 

kapitalkravsforskriften. 



Reinvesteringskostnad 

Den rapporterende institusjon beregner reinvesteringskostnaden ved å finne markedsprisen til 

institusjonens kontrakter på rapporteringstidspunktet («mark-to-market»). Det er bare kontrakter med 

en positiv reinvesteringskostnad som skal rapporteres. 

Nominell utestående hovedstol 

Ved å legge til grunn kontraktskursen (innløsningspris for valutaopsjoner) vil valutarelaterte 

kontrakter ha to hovedstoler i ulike valutaer. For valutarelaterte kontrakter skal det nominelle beløp 

tilsvare underliggende hovedstol den rapporterende institusjon skal motta. 

Hvis hovedstolen i en renterelatert kontrakt, eller hovedstolen den rapporterende institusjon skal motta 

i en valutarelatert kontrakt, er denominert i en annen valuta enn NOK, skal kontrakten omregnes til 

nominell verdi i NOK ved bruk av spotkurs på rapporteringsdagen. 

For en amortiserende bytteavtale skal det nominelle beløpet være resterende utestående beløp på 

rapporteringsdagen. For en bytteavtale som er basert på en fluktuerende hovedstol skal det nominelle 

beløp tilsvare den høyest mulige hovedstol kontrakten kan innta i dens resterende løpetid. 

For en amortiserende rentebytteavtale hvor kontantstrømmene ikke er like store og hvor hovedstolen 

kan være forskjellig på de to sidene av bytteavtalen, skal det høyeste beløpet rapporteres. 

Gjenstående løpetid 

Den resterende løpetiden for en bytteavtale vil være tiden fra rapporteringstidspunktet til det tidspunkt 

siste oppgjør finner sted. FRAer og lignende instrumenter vil ha en resterende løpetid lik tiden fra 

rapporteringstidspunktet til oppgjørstidspunktet. For f.eks. en FRA med tre måneder til avtalt rente 

begynner å løpe (sett fra rapporteringstidspunktet) og hvor avtaleperioden for renten er på ett år, vil 

resterende løpetid være 3 måneder dersom oppgjøret foretas i forkant av perioden den avtalte renten 

relaterer seg til, og resterende løpetid vil være 15 måneder dersom oppgjøret foretas i slutten av 

perioden den avtalte renten relaterer seg til. 

For renteopsjoner skal den resterende løpetiden være lik tiden fra rapporteringstidspunktet til det 

tidspunkt siste oppgjør finner sted. 

For bytteavtaler med mellomliggende perioder for fastsettelsen av betingelsene (flytende rente) skal 

den resterende løpetiden være tiden til siste oppgjørstidspunkt, og ikke tiden til den neste 



mellomliggende fastsettelsen av betingelsene. For rente basis bytteavtaler i en og samme valuta, se 

avsnittet om potensiell fremtidig eksponering. 

Potensiell fremtidig eksponering 

De nominelle beløpet til alle kontrakter skal multipliseres med følgende faktorer for å komme frem til 

potensiell fremtidig eksponering (jf. kapitalkravsforkriften § 21-1 2. ledd): 

Kontraktstype 

Ett år eller mindre 

Gjenstående løpetid 

Mer enn ett år og opp til 

fem år 

Mer enn fem år 

Renterelaterte 0,00 0,005 0,015 

Valuta- og gullrelaterte 0,01 0,05 0,075 

Egenkapitalrelaterte 0,06 0,08 0,10 

Edelmetallrelaterte 0,07 0,07 0,08 

Andre varerelaterte 0,1 0,12 0,15 

Kontrakter som ikke omfattes av en av de fem kategoriene i tabellen skal behandles i kategorien andre 

varerelaterte kontrakter. 

For kontrakter med flere utvekslinger av hovedstolen skal prosentsatsene multipliseres med antallet 

resterende innbetalinger i henhold til kontrakten. 

For kontrakter som er sammensatt med henblikk på oppgjør av utestående risiko ved visse fastsatte 

betalingsdatoer, og der vilkårene justeres slik at kontraktens markedsverdi er lik null på nevnte 

fastsatte datoer, skal den gjenværende løpetid være lik tidsrommet fram til neste justeringsdato. For 

renterelaterte kontrakter som oppfyller disse kriterier og som har en gjenværende løpetid på mer enn 

ett år, skal prosentsatsen ikke være lavere enn 0,5 prosent. 

Rentebytteavtaler i en og samme valuta hvor begge sider av bytteavtalen er basert på flytende rente 

(rente basis bytteavtaler) skal, uavhengig av løpetid, rapporteres på samme måte som rentekontrakter 

med resterende løpetid på mindre enn ett år. 

Dersom reinvesteringskostnaden til en kontrakt påvirkes av endringer i forskjellige kategorier, må 

kontrakten allokeres til kategorien med den høyeste prosentsatsen. 

8.2 Opprinnelig engasjementmetoden 

Opprinnelig engasjementmetoden skal bare benyttes av institusjoner som etter 

kapitalkravsforskriften § 31-5 har fritak fra krav om beregning av kapitalkrav for markedsrisiko, 

jf. kapitalkravsforskriften § 20-2, 4. ledd. Metoden kan ikke benyttes for annet enn rente-, valuta- 

og gullrelaterte kontrakter, jf. tabellen i kapitalkravsforskriften § 22-1, 1. ledd. 



8.3 Standardisert metode 

Standardisert metode er regulert i kapitalkravforskriften kapittel 23. Den standardiserte metoden 

er i hovedsak gjort gjeldende for institusjoner som ikke oppfyller kravene til IMM-metoden for 

beregning av engasjementsbeløp, men som allikevel ønsker å benytte en metode som bedre 

gjenspeiler institusjonens faktiske risiko enn markedsverdimetoden. Effekter av motregning kan 

hensyntas ved fastsettelse av engasjementsbeløp, jf. kapitalkravsforskriften § 25-1, 1. ledd. 

Kravene i § 25-2 må tilfredsstilles for at motregning kan hensyntas. Institusjoner bes kontakte 

Kredittilsynet dersom de ønsker å rapportere etter denne metoden. 

8.4 IMM-metode 

Det vil bli utarbeidet egne rapporteringsskjema for institusjoner som får tillatelse til å rapportere 

etter IMM-metode, jf. kapitalkravsforskriften § 3-1. 

9. Kredittrisiko - standardmetoden 

Skjemaet beregner kapitalkravet for kreditt- og motpartsrisiko i standardmetoden, og veiledningen 

leses i sammenheng med skjemaet merket ”CR SA”, jf. tabell 2. I tabell 4 og 5 er det gitt en nærmere 

beskrivelse av innholdet i kolonnene og radene i skjemaet. 

Institusjoner som benytter IRB-metode skal benytte skjemaet for standardmetoden for beregning av 

kapitalkravet for engasjementer som er unntatt IRB eller under innføring. Rapportering for disse 

engasjementstypene vil følge inndelingen etter IRB-kategoriene, jf. kapittel 10 i veiledningen. 

9.1 Standardmetoden - kategorier 

Skjemaet skal fylles ut for engasjementene i hver av kategoriene nevnt i kapitalkravsforskriftens 

kapittel 5, samt at skjemaet også omfatter poster utenom balansen og motpartsrisiko. Et unntak er 

engasjementer med pant i bolig- og næringseiendom, som rapporteres i samme ark. I de få tilfellene 

veiledningen avviker fra kapitalkravsforskriften vedrørende engasjementskategoriene i 

standardmetoden, skal veiledningen følges ved utfylling av kapitaldekningsskjemaet. 

Skjemaet for kredittrisiko i standardmetoden skal fylles ut for følgende kategorier: 

• Stater og sentralbanker 

• Lokale og regionale myndigheter 

• Offentlig eide foretak 

• Multilaterale utviklingsbanker 

• Internasjonale organisasjoner 

• Institusjoner 

• Foretak 



• Massemarked 

• Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom (bolig- og næringseiendom) 

• Forfalte engasjementer 

• Høyrisiko-engasjementer 

• Obligasjoner med fortrinnsrett 

• Andeler i verdipapirfond 

• Øvrige engasjementer 

9.1.1 Engasjementer med stater og sentralbanker 

Kategorien omfatter engasjementer med både den norske stat og utenlandske stater og med Norges 

Bank og utenlandske sentralbanker. Med stat forstås stats- og trygdeforvaltningen, statlige 

forvaltningsbedrifter og statlige låneinstitutter som ikke er organisert som statlig eide foretak. 

Kredittilsynet har tillatt at ratinger fra Standard & Poor’s Rating Services, Moody’s Investors Service, 

Fitch Rating og DBRS benyttes til å fastsette risikovekter for engasjementer med stater og 

sentralbanker. Det er videre fastsatt hvilke ratingkategorier for hver av ratingbyråene som skal tilsvare 

de enkelte risikoklassene i kapitalkravsforskriften, jf. Kredittilsynets rundskriv 6/2007 og 29/2007. 

Risikovekten for engasjementer med stater og sentralbanker kan også fastsettes ut ifra 

OECDs landrisikoklassifisering, basert på klasseinndelingen for MEIP (Minimum Export Insurance 

Premiums). OECDs landrisikoklassifisering finnes via OECDs webside ved å søke på ”Country Risk 

Classifications of the Participants to the Arrangement on Officially Supported Export Credits” og via 

websiden til Garanti-instituttet for eksportkreditt ved å velge: Om GIEK/OECD/Gjeldende 

landklassifisering i OECD. 

9.1.2 Engasjementer med lokale og regionale myndigheter 

Kategorien omfatter engasjementer med norske kommuner/fylkeskommuner og kommunale 

forvaltningsbedrifter og med utenlandsk offentlig sektor utenom stater og sentralbanker, som ikke er 

organisert som kommunalt eide foretak. Med ”utenlandsk offentlig sektor utenom stater og 

sentralbanker” menes også utenlandske delstater/ kommuner. 

Det skal fremgå av lister som tilsynsmyndighetene i det enkelte land utarbeider og offentliggjør, 

hvilke lokale og regionale myndigheter som kan risikovektes tilsvarende engasjementer med staten. 

9.1.3 Engasjementer med offentlig eide foretak 

Kategorien omfatter offentlig eide foretak hvor det offentlige har et ubegrenset ansvar for selskapets 

forpliktelser, herunder foretak opprettet etter lov 15. juni 2001 om helseforetak og selskaper som 

omfattes av lov 29. januar 1999 om interkommunale selskaper. 



Ansvarlige selskaper hvor staten som deltaker har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser og 

kommandittselskaper hvor staten deltar i egenskap av komplementar skal videre føres under denne 

kategorien. 

Engasjementene skal ha risikovekt tilsvarende risikovekten for den norske stat når staten er deltaker, 

og tilsvarende risikovekten for norsk kommune når kommunen eller fylkeskommunen er deltaker. 

Engasjementer med norske statsforetak tatt opp før 1. januar 2003 skal også føres her, og ha risikovekt 

tilsvarende den norske stat pluss 10 prosentpoeng. 

Engasjementer med foretak som er heleid av den norske stat eller hvor den norske stat har en eierandel 

over 50 prosent, men hvor det offentlige ikke har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal 

vektes som og føres under kategorien foretak. 

For engasjementer med offentlig eide foretak i andre EØS-stater kan det benyttes samme risikovekt 

som nasjonale tilsynsmyndigheter tillater for slike engasjementer. Før risikovekten kan anvendes, må 

det være innhentet en uttrykkelig bekreftelse fra vedkommende hjemlandsmyndighet hvor det fremgår 

at kravene for å tillate risikovekten er oppfylt. 

9.1.4 Multilaterale utviklingsbanker 

Multilaterale utviklingsbanker som kan nullvektes, fremgår av kapitalkravsforskriften 

§ 5-4(3). 

I tillegg kan følgende utviklingsbanker regnes om multilaterale utviklingsbanker etter § 5-4 (1 og 2): 

• (IIC) Det interamerikanske Investeringsinstitutt (The Inter-American Investement 

Corporation) 

• (BSTDB) Svartehavsregionens Handels- og Utviklingsbank (The Black Sea Trade and 

Development Bank) 

• (CABEI) Den sentralamerikanske Bank for økonomisk integrasjon (The Central American 

Bank for Economic Integration) 

• Europarådets Bosettingsfond 

9.1.5 Internasjonale organisasjoner 

Engasjementskategorien omfatter EU, det internasjonale valutafond (IMF) og den internasjonale 

betalingsbank (BIS). 



9.1.6 Institusjoner 

Kategorien omfatter institusjoner. En nærmere definisjon av ”institusjon” følger av 

kapitalkravsforskriften § 5-6 (2). Engasjement med kredittforetak i form av obligasjoner med 

fortrinnsrett etter kapitalkravsforskriften § 5-13, skal føres under engasjementskategorien 

”obligasjoner med fortrinnsrett”. 

Innskudd av ansvarlig kapital i andre institusjoner føres under arket ”institusjon” med risikovekt 100 

prosent. Det vises til at bokført verdi av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og 

verdipapirforetak som er fratrukket ansvarlig kapital under postene 1.3.T1* og 1.3.T2* kommer til 

fradrag (med 8 prosent av beløpet) i kapitalkravet under post 2.8.1.1. 

Metoden som er benyttet for å risikovekte engasjementer med institusjoner, er basert på risikoklassen 

for engasjementer med staten, men slik at risikovekten i hovedsak fastsettes ut i fra en risikoklasse 

som er én klasse dårligere enn for engasjementer med staten. Som følge av at metoden som tar 

utgangspunkt i risikoklassen for engasjementer med staten er valgt, må norske institusjoner i 

standardmetoden benytte denne metoden også til å fastsette risikovekter for engasjementer med alle 

utenlandske institusjoner. 

9.1.7 Foretak 

Risikovekten for engasjementer med foretak skal fastsettes ut ifra rating hvis foretaket er ratet. 

Engasjementer med forsikringsselskaper og engasjementer med offentlige foretak hvor det offentlige 

ikke har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal også føres i skjemaet for foretak. 

Engasjement med foretak i form av innskudd av ansvarlig kapital som ikke er høyrisikoengasjement, 

føres i skjemaet for ”øvrige engasjementer” med risikovekt 100 prosent. Tilordningen av 

ratingkategorier til risikoklasser i tabellene vedrørende vekting av foretak, følger av Kredittilsynets 

rundskriv 6/2007 og 29/2007. 



9.1.8 Massemarkedsengasjementer 

Massemarkedsengasjementer kan være boliglån for den delen som ikke kvalifiserer for 

35 prosent risikovekt, byggelån, forbrukslån, leasing og andre engasjementer med personer som 

oppfyller kravene til å kunne inngå i massemarkedsporteføljen. Kredittilsynet legger til grunn at det 

ikke foreligger dokumentasjon for lavere kapitalbehov for lån til mindre foretak, og at institusjonene 

således bør være varsomme med å inkludere kasse-/drifts- og brukskreditter og andre lån til mindre 

foretak i massemarkedsporteføljen. Mindre foretak vil være foretak med 0-19 årsverk. Antall årsverk 

er en opplysning som skal følge av årsberetningen og det er tilstrekkelig at den etterfølgende 

kontrollen av at grensen overholdes, baseres på foretakenes årsberetninger. 

Begrensninger knyttet til massemarkedsengasjementer gjelder for konsernets samlede engasjement 

med en motpart og tilknyttede motparter. Jf. kapitalkravsforskriftens § 5-8 f kan institusjonens og ev. 

konsernets samlede engasjement med en motpart og tilknyttede motparter ikke overstige 0,2 prosent 

av den samlede porteføljen av massemarkedsengasjementer. Med ”tilknyttede motparter” menes 

”motpart” slik dette begrepet er definert i forskrift om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks 

store engasjementer § 3. 

9.1.9 Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom (bolig- og næringseiendom) 

Engasjementer med pantesikkerhet i bolig som er eller vil bli bebodd av eier eller i bolig som er utleid 

innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, skal i skjemaet føres under vekt 35 prosent. 

Tilsvarende gjelder for fritidseiendom som er eid av låntaker innenfor 60 prosent av forsvarlig 

verdigrunnlag. Kategorien omfatter også utlån til andre formål enn bolig når disse er sikret med pant i 

bolig som nevnt ovenfor. 

Ved et engasjement med pantsikkerhet i bolig utover 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, kan den 

delen som er innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag føres under vekt 35 prosent. Den delen 

av engasjementet som er utover 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag kan prøves for 

massemarkedskategorien. Hvis denne delen av engasjementet ikke tilfredsstiller kravene til 

massemarked, føres den resterende delen under vekt 100 prosent. 

Med bolig forstås eiendom i Norge eller utlandet som med hensyn til beliggenhet, utforming og 

planløsning kan benyttes til boligformål. Som boligeiendom medregnes også fritidseiendom eiet av 

låntaker. Pensjonater, hoteller og lignende anses ikke som boligeiendommer. For bolig som er del av 

næringseiendom, kan verdien av boligdelen av eiendommen medregnes når denne er fastsatt særskilt. 

Landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen anses som boligeiendom. 



Like med pantesikkerhet i bolig regnes pant i adkomstdokumenter til borettslagsleilighet og pant i 

aksjebrev og eventuelle leieboerobligasjoner i aksjeleilighet innenfor 80 prosent av forsvarlig 

verdigrunnlag. Videre kan lån med pantesikkerhet i leieboerobligasjon med tilknyttet leierett til 

obligasjonsleilighet medregnes innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, dog oppad begrenset 

til leieboerobligasjonens pålydende verdi. 

Lån med pantesikkerhet i borettslags felleseiendom og lån til boligaksjeselskap med pantesikkerhet i 

boligselskapets felleseiendom, gis 35 prosent risikovekt for den del av eiendommen som ikke er 

næringseiendom, når lånet er sikret innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Bestemmelsen 

gjelder ikke for boliger under oppføring. Tilsvarende bestemmelser om 35 prosent vekting vil kunne 

legges til grunn ved lån til boligsameie med pantesikkerhet i eventuell boligeiendom som sameiet 

måtte besitte. Engasjementer med pantesikkerhet i utleiebygg omfattes ikke, jf. kapitalkravsforskriften 

§ 5-9 (2). 

Med forsvarlig verdigrunnlag forstås markedsverdi fastsatt ut i fra en forsiktig vurdering. Det 

forutsettes at markedsutviklingen følges nøye og at dette gjenspeiles i verdigrunnlaget. Institusjonen 

må kunne fremlegge dokumentasjon som viser hvordan verdigrunnlaget er fremkommet, herunder de 

forhold av teknisk og økonomisk art som er lagt til grunn for vurderingen. 

Markedsverdien av en borettslagsandel o.l. beregnes som omsetningsverdien av andelen med tillegg av 

andel av borettslagets/sameiets fellesgjeld. For at lån mot pant i adkomstdokument o.l. skal kunne gis 

35 prosent risikovekt, må lånet sammen med leilighetens andel av fellesgjeld, ikke overstige 

80 prosent av markedsverdien for leiligheten fastsatt ut i fra en forsiktig vurdering. 

For utlån med pantesikkerhet i bolig utover 80 prosent, også ev. del utover 100 prosent, av forsvarlig 

verdigrunnlag som ikke kvalifiserer for massemarkedsvekting, føres den overskytende delen under 

100 prosent vekting i skjemaet for engasjementer med pantesikkerhet i eiendom. 

Engasjementer med pant i næringseiendom føres opp i skjemaet med risikovekt 100 prosent. 

Engasjement med pantesikkerhet i næringseiendom i annen EØS-stat kan gis den risikovekt som 

vedkommende hjemlandsmyndigheter tillater for slike engasjementer. 

9.1.10 Forfalte engasjementer 

Et engasjement skal regnes som forfalt når en termin ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller en 

rammekreditt har vært overtrukket i mer enn 90 dager, og risikoen ikke er uvesentlig. Vurderingen av 

om risikoen er uvesentlig vil ikke bare avhenge av beløpsstørrelse, men også av hvor sannsynlig det er 

at låntaker kan gjøre opp for seg raskt. For institusjoner som har flere engasjementer med en motpart, 

skal også øvrige engasjementer med samme motpart anses som forfalt dersom ett av engasjementene 



skal regnes som forfalt. Selv om et overtrekk over 90 dager utgjør et lite beløp, vil derfor det samlede 

forfalte engasjementet med en kunde fort kunne bli stort i tilfeller hvor institusjonen har flere 

engasjementer med kunden. 

Når det gjelder engasjementer med delbetalinger, kan ikke en delbetaling regnes som betaling av 

eldste forfall i forhold til bestemmelsen om når et engasjement skal regnes som forfalt. Hvis det for 

eksempel i januar, februar og mars ikke er foretatt terminbetalinger, mens det i april kommer betaling 

for to måneder, må dette i relasjon til bestemmelsen ses på som en betaling av en del av misligholdt 

beløp og hvor misligholdet har vart siden januar og fortsatt består for det resterende av beløpet. 

9.1.10 Høyrisikoengasjementer 

Kategorien omfatter ansvarlig kapital i såkornselskaper, ventureselskaper, oppkjøpsselskaper og 

eiendomsutviklingsselskaper. Videre inngår selskaper som såkornselskaper og ventureselskaper 

investerer i. Med såkornselskaper/såkornfond menes etter bestemmelsen selskaper/fond som 

investerer i nyskapningsprosjekter i en tidlig fase. Ventureselskaper/venturefond omfatter 

selskaper/fond som investerer i relativt nye bedrifter som ofte har et stort lønnsomhetspotensial, men 

hvor risikoen fortsatt er høy. Med oppkjøpsselskaper/oppkjøpsfond (Private Equity selskaper/Private 

Equity fond) menes selskaper/fond som hovedsakelig går inn med majoritetsinvesteringer i mer modne 

bedrifter med et stort utviklingspotensial. Eiendomsutviklingsselskaper skiller seg fra selskaper som 

eier og forvalter fast eiendom, ved at en stor del av virksomheten består i å utvikle 

eiendommer/områder. Investeringer i selskaper benevnt utviklingsselskaper eller annet som ut i fra sin 

virksomhet vil omfattes av definisjonene av selskapene/fondene ovenfor, skal også medregnes. 

9.1.12 Obligasjoner med fortrinnsrett 

Kategorien omfatter obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett til dekning i 

kredittforetakets sikkerhetsmasse etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV, §§ 2- 

25 til 2-35. Videre skal obligasjoner utstedt av utenlandsk kredittinstitusjon som oppfyller kravene i 

direktiv 2006/48/EF og kravene til obligasjoner med fortrinnsrett fastsatt av myndighetene i 

vedkommende stat, føres i dette skjemaet. 

9.1.13 Andeler i verdipapirfond 

Begrepet ”verdipapirfond” omfatter verdipapirfond i Norge som er undergitt lov 12. juni 1981 om 

verdipapirfond, og fond i utlandet innenfor EØS-området som er omfattet av Rådsdirektiv 85/611 

(UCITS-direktivet) med senere endringer (2001/107 og 2001/108). I land som ikke er EØS-land eller 

for fond som ikke er omfattet av UCITS-direktivet vil ”verdipapirfond” omfatte fond som er underlagt 

bestemmelser som minst er på linje med bestemmelsene som følger av UCITS-direktivet med 

endringer. 



Andeler i verdipapirfond som er ratet av godkjent ratingbyrå, kan gis risikovekt ut fra ratingen. Det er 

bare ratinger av kredittkvalitet som kan benyttes. Ratinger av avkastning i forhold til risiko og 

vurderinger av forvalteren (Fund Management Rating) omfattes ikke. 

9.1.14 Øvrige engasjementer 

Engasjementer med personer som ikke er engasjement med pantesikkerhet i bolig, 

massemarkedsengasjement eller forfalt engasjement, føres i skjemaet for øvrige engasjementer. 

Kategorien omfatter også blant annet varige driftsmidler, kassebeholdning og tidsavgrensede poster. 

Innskudd av ansvarlig kapital utenom ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak 

og ansvarlig kapital kategorisert som høyrisikoengasjement, skal videre føres i skjemaet for øvrige 

engasjementer. 

9.2 Standardmetoden - kapitalkravet 

For å komme frem til kapitalkravet skal balanseposter til bokført verdi og omregnet verdi av poster 

utenom balansen multipliseres med den tilhørende risikovekten, og deretter summeres og multipliseres 

med 8 prosent. Bokført verdi for et utlån skal være etter fradrag for nedskrivninger på enkelutlån 

(individuelle nedskrivninger) når utlånet er ført brutto i balansen. Fradrag for nedskrivninger på 

grupper av utlån føres på post 2.8.2.1 i skjemaet for kapitalkrav (CA). 

9.2.1 Balanseposter 

Her føres poster på balansen med unntak av derivater mv. på balansen som føres under rad 14 og 15. 

9.2.2 Poster utenom balansen og gjenkjøpsavtaler mv. 

Inndelingen av postene utenom balansen som er klassifisert som eiendeler følger 

kapitalkravsforskriftens kapittel 6. Det nominelle beløpet på postene utenom balansen skal 

multipliseres med en konverteringsfaktor. Det konverterte beløpet vektes direkte inn i 

beregningsgrunnlaget ved tilsvarende anvendelse av de engasjementskategorier som er angitt i 

kapitalkravsforskriftens kapittel 5. 

Postene utenom balansen fordeles på engasjementskategorier, og rapporteres i standardmetoden under 

linje 13 ”Poster utenom balansen”. Gjenkjøpsavtaler, lån av finansielle instrumenter og varer, 

verdipapirfinansiering og transaksjoner med lang oppgjørsfrist etter kapitalkravsforskriftens del V og 

del VII § 37-3 skal ikke føres under linjen ”Poster utenom balansen”, men under linje 14 

”Gjenkjøpsavtaler mv.” 



Følgende konverteringsfaktorer gjelder, jf. kapitalkravsforskriften § 6-1: 

Konverteringsfaktor 100 prosent: 

• Lånegarantier 

• Solidaransvar for gjeld 

• Aksepter 

• Kredittderivater 

• Andre rene lånesubstitutter 

• Overdratte eiendeler med gjenkjøpsavtale og transaksjoner med regress hvor 

finansinstitusjonen selv beholder kredittrisikoen 

• Lån av finansielle instrumenter og varer 

• Verdipapirfinansiering og endosserte lånedokumenter som ikke er forpliktende undertegnet av 

annen institusjon 

• Terminkjøp av eiendeler 

• Avtaler om fremtidig innskudd (forward deposits) 

• Utestående kjøpesum for verdipapirer 


• Kontraktsgarantier, betalingsgarantier, garantier for skatter og andre forpliktelser som er 

knyttet til gjennomføringen av en annen transaksjon 

• Sertifikatprogrammer og lignende programmer med avtalt løpetid over ett år. 

• Andre forpliktelser med avtalt løpetid over ett år. 


• Remburser og andre forpliktelser knyttet til vareleveranser 

• Ubenyttede kredittfasiliteter med opprinnelig løpetid på ett år eller mindre, som ikke uten 

betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten varsel, eller som ikke omfattes 

av automatisk oppsigelse ved svekkelse av låntakers kredittverdighet 

Konverteringsfaktor 0 prosent 

• Ubenyttede kredittfasiliteter som uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies 

opp uten varsel eller som omfattes av effektive bestemmelser om automatisk oppsigelse i 

tilfelle av en forringelse av låntakers kredittverdighet. 



Rene lånesubstitutter 

Rene lånesubstitutter er finansielle instrumenter hvor risikoen for tap for den rapporterende institusjon 

vil være lik et direkte krav på motparten, dvs. at tapsrisikoen vil variere med motpartens 

kredittverdighet. Instrumenter som hører under denne kategorien er: 

• Garantier institusjonen har gitt for å stå bak eksisterende forpliktelser til en tredje part og 

eksponeringer institusjonen har påtatt seg gjennom kredittderivater. Hvis tredje part unnlater å 

oppfylle forpliktelsene trer institusjonen inn og overtar forpliktelsene 

• Aksepter 

• Solidaransvar for forpliktelser i selskap med ubegrenset deltakeransvar 

• Komplementaransvar for komplementaren og ikke innkalt ansvarskapital for kommandittist i 

kommandittselskap 

Kredittforsikringer skal ikke rapporteres. 

Garantier, kredittderivater og aksepter oppføres med et beløp tilsvarende de enkelte forpliktelsenes 

størrelse på rapporteringstidspunktet. Lånegarantier og kausjoner som har karakter av å være 

lånesubstitutter kan risikovektes med 35 prosent når disse fullt ut er sikret med pant i fast eiendom 

som oppfyller vilkårene i kapitalkravsforskriften § 5-9, forutsatt at garantisten har et direkte krav til en 

slik sikkerhet. Med direkte krav til sikkerhet i eiendom etter bestemmelsen, menes det at eiendommen 

er pantsatt til fordel for garantisten (og ikke långiver). Det forutsettes at det er registrert i Grunnboka 

at pantet er stilt overfor garantisten. 

Solidaransvar for forpliktelser i selskap med ubegrenset deltakeransvar oppføres med et beløp 

svarende til institusjonens pro rata andel av selskapets forpliktelser. Kredittilsynet kan pålegge at 

ansvaret oppføres med et høyere beløp. I tilfeller hvor rapporterende institusjon har ytt lån til 

selskapet, kan pro rata andelen beregnes av forpliktelsene med fradrag av institusjonens lån til 

selskapet. 

Dersom institusjonen er komplementar i kommandittselskap skal det føres opp et beløp tilsvarende 

kommandittselskapets forpliktelse med fradrag av kommandittistenes ikke innkalte ansvarskapital. 

Dersom det er flere komplementarer i kommandittselskapet skal hver komplementar føre opp sin pro 

rata andel av kommandittselskapets forpliktelser etter fradrag for kommandittistenes ikke innkalte 

ansvarskapital. I tilfeller hvor rapporterende institusjon som komplementar har ytt lån til 

kommandittselskapet, kan pro rata andelen beregnes av forpliktelsene med fradrag av ikke innkalt 

ansvarskapital og institusjonens lån til selskapet. Dersom institusjonens deltagelse som komplementar 

i et kommandittselskap skjer i form 

av et aksjeselskap som er opprettet for dette formålet og som ikke driver annen virksomhet, skal det 



ikke føres noe beløp under denne posten. 

Ved kommandittistdeltakelse i kommandittselskap skal ansvarskapital som ikke er innkalt rapporteres. 

Overdragelse av eiendeler med gjenkjøpsavtale 

Det skal rapporteres overdragelser med gjenkjøpsavtale (”repo”) når den rapporterende institusjonen 

overdrar eiendelen til andre institusjoner og den overdratte eiendelen ikke er 

rapportert i balansen. Vektingen skal bestemmes etter den risikokategori utstederen av verdipapiret 

eller debitor til den underliggende eiendelen hører inn under og ikke i henhold 

til motparten i rapporterte transaksjon. Overdragelser med gjenkjøpsavtaler hvor kredittrisikoen 

overtas av den nye kreditor skal ha 0 prosent vekting. 

Omvendte gjenkjøpsavtaler anses som utlån sikret med pant og vektes etter hvilken risikokategori 

motparten i transaksjonen tilhører. 

Transaksjoner med regress 

Utstedte salgsopsjoner som gir innehaveren av opsjonen rett, men ikke plikt til å selge eiendelen 

tilbake skal rapporteres. Transaksjoner med regress hvor kredittrisikoen forblir i 

institusjonen blir vektet etter debitor til den underliggende eiendelen og ikke i henhold til motparten i 

transaksjonen. 



Endossementer 

Bestemmelsen omfatter endossementer med garantivirkning. Endossementene skal rapporteres til full 

nominell verdi med fradrag for verdien av lånedokumenter som den rapporterende institusjon selv har, 

og som institusjonen tidligere har endossert. 

Hvis den rapporterende institusjonen er den første som påfører sin underskrift på et verdipapir som er 

akseptert av en annen finansinstitusjon, skal endossementet ha 0 prosent vekting. Hvis rapporterende 

institusjon ikke er den første som påfører sin underskrift på et slikt verdipapir, behøver ikke 

institusjonen å rapportere endossementet. 

Endosserte lånedokumenter som ikke er akseptert av annen finansinstitusjon skal gis vekt avhengig av 

den risikokategori utsteder hører inn under. Når et slikt verdipapir tidligere har blitt endossert av en 

finansinstitusjon, skal rapporterende institusjons endossement føres under kategorien for institusjoner 

med den risikovekt som følger av kapitalkravsforskriftens § 5-6. Lånedokumenter som tidligere har 

blitt endossert av to eller flere finansinstitusjoner skal ikke rapporteres. 

Terminkjøp av eiendeler 

Bestemmelsen omfatter alle kjøp av eiendeler på termin utenfor handelsporteføljen, inkludert 

terminkjøp av egenkapital- og gjeldsinstrumenter. Vektingen skal bestemmes av debitor til den under- 

liggende eiendelen som skal anskaffes, ikke av kontraktsmotparten. 

Avtaler om fremtidig innskudd 

Vektingen avhenger av hvilken institusjon det fremtidige innskuddet skal plasseres i. 

Innskuddene skal rapporteres fra tidspunktet avtalen inngås. Avtaler om fremtidig innskudd som uten 

betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten varsel skal ha konverteringsfaktor 0 

prosent. 

Ikke betalt del av delvis betalte aksjer og andre verdipapirer 

Bestemmelsen omfatter ubetalt del av delvis betalte verdipapirer hvis det er en bestemt dato den 

ubetalte delen skal innbetales. Hvis det ikke er noen bestemt dato for innbetalingen, skal den ikke 

betalte delen regnes som en annen forpliktelse med avtalt løpetid over ett år. 



Forpliktelser som er knyttet til gjennomføringen av en annen transaksjon 

Det skal rapporteres forpliktelser hvor risikoen for tap avhenger av en fremtidig transaksjon. Dette er i 

hovedsak garantier som skal sikre gjennomføringen av spesielle 

transaksjoner, og som ikke vedrører kundens generelle finansielle forpliktelser. Dette kan være 

garantier av typen: 

• Kontraktsgarantier 

• Betalingsgarantier 

• Garantier for skatter o.l. 

Forpliktelsene skal også omfatte oppgjørsgarantier ved megler-til-megler transaksjoner. Garantier 

overfor lovbestemte garantiordninger skal ikke rapporteres. Sistnevnte inkluderer bl.a. garanti stillet 

som sikkerhet i overensstemmelse med forskrift om sikkerhetsstillelse for låne- og garantiformidlere 

av 14. september 1990 samt garanti stillet som sikkerhet i overensstemmelse med forskrift om 

sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak av 14. oktober 1996. 

Sertifikatprogrammer o.l. med avtalt løpetid over ett år 

Sertifikatprogrammer o.l. er ansvar som institusjonen har påtatt seg for tegning i forbindelse med 

emisjoner av gjeldsinstrumenter. Note Issuance Facilities (NIFs) og Revolving Underwriting Facilities 

(RUFs) o.l. skal rapporteres under denne posten. 

Det skal rapporteres det totale beløpet som institusjonen har forpliktet seg for. Hvis den rapporterende 

institusjon har kjøpt verdipapirer i emisjonsprogrammet, skal det nominelle beløpet av de overtatte 

verdipapirene trekkes fra det beløp institusjonen skal rapportere. 

Bestemmelsen omfatter ikke sertifikatprogrammer som ikke binder anbyderen til å gi anbud under en 

maksimalpris, og som kan sies opp med øyeblikkelig virkning. Disse sertifikatprogrammene må også 

kunne sies opp med virkning for avtalte emisjoner før emisjonsbeløpet er utbetalt, dersom utsteders 

sertifikater ikke lenger kan plasseres i første- eller annenhåndsmarkedet til normale markedsvilkår. 

Slike sertifikatprogrammer, og sertifikatprogrammer som uten betingelser på et hvilket som helst 

tidspunkt kan sies opp uten varsel skal ha konverteringsfaktor 0 prosent. 

Remburser og andre forpliktelser knyttet til vareleveranser 

Bestemmelsen omfatter kortsiktige selvlikviderende forpliktelser for den del av ansvaret som ikke er 

oppført i balansen. 



Ubenyttede kredittfasiliteter og andre forpliktelser 

Forpliktelser med løpetid over ett år som ikke uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan 

sies opp uten varsel, skal ha konverteringsfaktor 50 prosent. Detter gjelder bl.a. tilsagn om garantier 

og bevilgede, men ikke benyttede byggelån der selve tilsagnet eller bevilgningen har avtalt løpetid 

over ett år. Bevilgede, men ikke benyttede byggelån til prosjekter hvor byggeperioden vil strekke seg 

utover ett år, skal også føres her. 

Boliglån vil fortrinnsvis være langsiktige kreditter, og når det gjelder rammekreditt/flexilån etc. sikret 

med pant i bolig vil den del av kreditten som ikke er trukket, i utgangspunktet, også anses for å være 

en langsiktig forpliktelse. 

Ubenyttede kredittfasiliteter, som for eksempel lånetilsagn og ubenyttede trekkrettigheter i rammelån, 

med en opprinnelig løpetid på ett år eller mindre og som ikke uten betingelser på et hvilket som helst 

tidspunkt kan sies opp uten varsel, eller som ikke omfattes av automatisk oppsigelse ved svekkelse av 

låntagers kredittverdighet, skal ha konverteringsfaktor 20 prosent. Dersom en konverteringsfaktor på 

20 prosent skal kunne benyttes for den ikke trukne delen av rammekredittlån/flexilån sikret med pant i 

bolig, må kunden tydelig opplyses om at avtalen om å trekke opp lånet kan sies opp uten betingelser 

ved utløpet av perioden på opptil ett år, Utgangspunktet for avtalen om kreditt ut over trukket beløp 

må være at den løper i en periode på ett år eller mindre og at betingelsene kan endres ved utløpet av 

avtaleperioden. Institusjonen må også kunne demonstrere at den følger opp engasjementet hyppig nok 

til å kunne vurdere om det vil være grunn til å benytte adgangen til å si opp rammekreditten ved 

utløpet av avtaleperioden på ett år eller mindre. Det vises for øvrig til avsnittet nedenfor om løpetid 

Ubenyttede kredittfasiliteter som uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten 

varsel eller som omfattes av effektive bestemmelser om automatisk oppsigelse i tilfelle av en 

forringelse av låntakers kredittverdighet, skal ha konverteringsfaktor 0 prosent. 

For å kunne benytte en konverteringsfaktor på 0 prosent, må kunden ha fått tydelig opplysning om 

disse vilkårene. Institusjonen må videre kunne demonstrere at den følger opp engasjementene hyppig 

nok til å kunne vurdere om det vil være grunn til å benytte adgangen etter avtalene til ”uten betingelser 

på et hvilket som helst tidspunkt å si opp den ubenyttede kredittfasiliteten uten varsel”. 

Løpetid 

Løpetiden for forpliktelsen skal regnes fra det tidspunktet tilsagnet avgis til tidspunktet når 

institusjonen har en ubetinget anledning til å si opp tilsagnet/fasiliteten eller siste dag motparten har 

anledning til å trekke på fasiliteten. Løpetiden på lånene som kan utbetales i henhold til forpliktelsen 

er ikke av betydning. En forpliktelse til å yte et lån som har en løpetid over ett år, men der lånet må 

trekkes i løpet av ett år, kan behandles som en forpliktelse med løpetid under ett år. 



Ubenyttede trekkrettigheter m.v. med løpetid på 365 dager der låntaker har rett til å forlenge avtalen 

(”roll over” uten ny kredittvurdering), skal anses å ha en løpetid over ett år. Det er kun dersom 

institusjonen har en ubetinget rett til å overstyre låntakers opsjon at løpetiden anses å være ett år eller 

mindre. Dette anses å være tilfelle dersom følgende vilkår er oppfylt: 

1) Ved utløpet av ett-års perioden foretas reelle reforhandlinger som innebærer en full 

kredittvurdering av låntaker og som innebærer at institusjonen kan endre betingelsene 

2) Institusjonen har en ubetinget rett til å unnlate å fornye trekkrettighetene 

3) Ny forpliktelse opphører etter 12 måneder fra den blir inngått. 

9.2.3 Derivater 

Se kapittel 8 om motpartsrisiko. 



Tabell 4. Beskrivelse av kolonner i skjema for kredittrisiko standardmetoden (CR SA ) 

Kolonne Post Forskriftshenvisninger og merknader 

Nr. 

1 Engasjementsbeløp før 

sikkerhetsstillelse og 

konverteringsfaktor 

2 Hvorav engasjementsbeløp som 

følger av motpartsrisiko 

3 Verdiendringer og 

nedskrivinger/avsetninger 

4 Engasjementsbeløp etter 

verdiendringer og 

nedskrivninger/avsetninger 

5-10 Sikkerheter med justering av 

engasjementsbeløp 

Engasjementsbeløp før verdiendringer og nedskrivninger/ 

avsetninger, konverteringsfaktorer for poster utenom 

balansen og sikkerhetsstillelse. 

For derivater fastsettes engasjementsbeløpet etter forskriftens 

del V. Ved bruk av IMM-metode for gjenkjøpsavtaler, lån av 

finansielle instrumenter og varer, verdipapirfinansiering og 

transaksjoner med lang oppgjørsfrist skal også 

engasjementsbeløpet beregnes etter kapitalkravsforskriften 

del V. 

Beløpet skal hensynta pant knyttet til avtaler som gir rett til 

motregning av gjenkjøpsavtaler, lån av finansielle 

instrumenter og varer og verdipapirfinansiering etter del IV § 

17-2 bokstav g i kapitalkravsforskriften. 

Det skal også rapporteres motpartsrisiko i handelsporteføljen, 

jf. del VII § 37-2 (ikke avsluttede transaksjoner) og § 37-3 

(derivater mv.) i kapitalkravsforskriften. 

Engasjementsbeløp for derivater, gjenkjøpsavtaler, lån av 

finansielle instrumenter og varer, verdipapirfinansiering og 

transaksjoner med lang oppgjørsfrist beregnet etter 

kapitalkravsforskriftens del V og del VII § 37-3. 

Motpartsrisiko for transaksjoner som ikke er avsluttet etter 

forskriften del VII § 37-2 skal også rapporteres her (jf. 

kapittel 9). 

Verdiendringer og nedskrivninger/avsetninger etter 

regnskapsloven, årsregnskapsforskriften og utlånsforskriften. 

Nedskrivninger på enkeltutlån (individuelle nedskrivninger) 

dersom lån er ført brutto i balansen føres her. 

Nedskrivninger på grupper av utlån føres på post 2.8.2.1 i 

skjemaet for kapitalkrav (CA). Vurderingsforskjeller som 

ved bruk av egenkapitalmetoden føres på post 2.8.2.3 eller 

urealiserte gevinster/tap som ikke inngår i resultatet føres på 

post 2.8.2.2 i skjemaet for kapitalkrav (jf. 

kapitalkravsforskriftens kapittel 8.) 

Her summeres kolonne 1 og 3. 

Her føres sikkerheter det kan tas hensyn etter i 

kapitalkravsforskriften del IV. Kapittel 17 fastsetter hvilke 

sikkerheter som det kan tas hensyn til. Kapittel 18 fastsetter 

beregning av effekten til sikkerhetene som kan hensyntas. 

Justering for løpetidsforskjeller er fastsatt i kapittel 19. 

Generelle krav til sikkerhetsstillelse etter § 17-1 skal være 

oppfylt i tillegg til kravene nærmere fastsatt i § 17-2. 

5 Garantier § 17-2 første ledd bokstav h fastsetter at garantier kan 

hensyntas etter §§ 17-9 og 17-10 (kontragarantier og andre 

garantier). I § 17-9 spesifiseres det hvilke garantister som vil 

kunne anerkjennes. Beløpet som skal rapporteres her er 



Kolonne 

Nr. 


verdien av garantien justert for løpetidsforskjeller, jf. § 18-7 

(GVL). Verdien av garantier fremkommer av § 18-6. 

6 Kredittderivater § 17-2 første ledd bokstav i fastsetter at kredittderivater kan 

henysntas etter § 17-11. I § 17-9 spesifiseres det hvilke 

selgere av beskyttelse som vil kunne anerkjennes, jf § 17-11 

første ledd. Beløpet som skal rapporteres her er verdien av 

beskyttelsen, justert for løpetidsforskjeller, jf. § 18-7. 

Verdien av beskyttelse fremkommer av § 18-6 (GVL). 

7 Enkel metode for finansiell pant For å hensynta finansielt pant kan det benyttes enkel metode 

eller avansert metode etter hhv. § 18-2 og § 18-3. Dersom 

avansert metode benyttes skal kolonne 12-14 benyttes i 

stedet for kolonne 7. Med finansielt pant menes finansielle 

instrumenter, innskudd mv. og gull i henhold til § 17-2 første 

ledd bokstav a til c. Verdien av finansielt pant skal føres i 

denne kolonnen. Her skal også motregning av utlån og 

innskudd inkluderes, jf. § 17-2 første ledd bokstav f. Det er 

verdien av innskuddet som skal føres her. 

8 Annen pant Med annen pant menes pant i livsforsikringspoliser i henhold 

til § 17-2 første ledd bokstav d. Det er verdien av polisens 

gjenkjøpsverdi som skal rapporteres i denne kolonnen. 

9-10 "Totalt ut" og "Totalt inn" vedrørende 

sikkerheter med justeringer av 


9 Totalt ut (-) 

10 Totalt inn (+) 


sikkerhetsstillelse med justering av 

engasjementsbeløp, men før 

konverteringsfaktor 

12-14 Sikkerhetsstillelse: avansert metode 

for finansiell pant 

12 Volatilitetsjustering av 

engasjementsbeløpet 

Totalt ut (-) er verdien til sikkerheter som er trukket i 

låntakers engasjementskategori eller risikoklasse (etter at 

pantebeløpet er justert). Det samme beløpet vil representeres 

gjennom ”totalt inn” siden dette er beløpet som overføres til 

garantistens og pantets engasjementskategori eller 

risikoklasse. Overføringer innen samme 

engasjementskategori eller risikoklasse skal også rapporteres 

her. 

Dette innebærer at for eksempel en gyldig garanti med verdi 

1, skal bidra med –1 i ”Totalt ut” under låntakers regneark 

(og tilsvarende for aggregatene) og +1 i ”Totalt inn” under 

garantists. 

Kolonne 11 er summen av kolonne 4, 9 og 10. 

Disse kolonnene gjelder institusjoner som benytter avansert 

metode for finansielt pant etter § 18-3(se veiledning til 

kolonne 7). Sikkerhet i kredittlinkede gjeldsinstrumenter skal 

også rapporteres her. Her inkluderes også finansielt pant og 

pant i varer som kan hensyntas i handelsporteføljen. 

Her skal volatilitetsjusteringens effekt på 

engasjementsbeløpet rapporteres i henhold til § 18-3 tredje 

ledd ((Ev-E) = E*He). Det innebærer at endringen i 

engasjementsbeløpet skal rapporteres i denne kolonnen. 

13 Løpetidsjustert beløp Løpetidsjustert beløp etter kapittel 19. Det er verdien av 

finansielt pant som skal rapporteres her, dvs. PVL i henhold til 

§ 19-2. Denne verdien baseres på § 18-3. 



Kolonne 

Nr. 


14 Volatilitets- og løpetidsjustering Samlet justering av verdien til finansielt pant for både 

volatilitet og løpetidsforskjeller etter § 18-3 der Pv er 

erstattet med Pvl fra § 19-2. 

15 Justert engasjementsbeløp Her summeres kolonnene 11, 12 og 13. Beløpet tilsvarer E* 

etter § 18-3 tredje ledd. 

16-19 Fordeling av justert 

engasjementsbeløp for poster utenom 

balansen på konverteringsfaktor. 

Forskriften del II § 6-1 

20 Engasjementsbeløp Engasjementsbeløp etter verdiendringer og 

nedskrivninger/avsetninger, sikkerhetsstillelse og 

konverteringsfaktor som skal risikovektes etter forskriftens 

del II kapittel 5. 

21 Beregningsgrunnlag Engasjementsbeløpet i kolonne 20 risikovektet etter 

forskriften del II kapittel 5. 

22 Kapitalkrav Beregningsgrunnlaget i kolonne 21 multiplisert med 8 %, jf. 

forskriften del I kapittel 2 



Tabell 5. Beskrivelse av rader i skjema for kredittrisiko standardmetoden (CR SA ) 

Rader Forskriftshenvisninger og merknader 

Balanseposter Eiendelsposter. 

Poster utenom balansen Poster etter forskriftens del II kapittel 6 unntatt 

gjenkjøpsavtaler mv. 

Gjenkjøpsavtaler mv. Gjenkjøpsavtaler, lån av finansielle instrumenter og varer, 

verdipapirfinansiering og transaksjoner med lang oppgjørsfrist 

etter forskriftens del V og del VII § 37-3. 

Derivater Derivater etter forskriftens del V og VII § 37-3. 

Hvorav: Uten rating fra et godkjent ratingbyrå Spesifikasjon av engasjement som ikke er ratet, skal foretas for 

risikovekt 50 og 100 prosent. 

Hvorav: Sikkerhet med pant i næringseiendom Spesifikasjon av engasjement med sikkerhet i næringseiendom 

skal foretas for risikovekt 50, jf. kapitalkravsforskriftens § 5- 

10. 

Hvorav: Boliglån Spesifikasjon av boliglån skal foretas for engasjementer som er 

vektet 75 prosent, jf. kapitalkravsforskriftens § 5-8. 

Hvorav: Andre lån til personmarkedet Spesifikasjon av andre lån til personmarkedet skal foretas for 

engasjementer som er vektet 75 prosent, jf. 

kapitalkravsforskriftens § 5-8. 

Hvorav: Forfalte engasjementer Spesifikasjon av forfalte engasjementer for engasjementer som 

er vektet 100 og 150 prosent, Spesifikasjonen skal foretas av 

institusjoner som benytter IRB-metode og reglene for 

standardmetoden for beregning av kapitalkravet for 

unntaksengasjementene. 



10. Kredittrisiko – IRB-metode 

Skjemaet beregner kapitalkravet for kreditt- og motpartsrisiko i IRB-metoden, og veiledningen leses i 

sammenheng med skjemaet merket ”CR IRB”, jf. tabell 2. Skjemaet for kredittrisiko under IRB 

anvendes for alle metodene, der postene som omhandler egne estimater for LGD og EAD gjelder for 

institusjoner som anvender massemarkedskategorier, eller den avanserte IRB-metoden (AIRB). Et 

separat skjema skal brukes for engasjementene i hver av de IRB-kategoriene, unntatt 

egenkapitalposisjoner og verdipapiriseringsposisjoner som rapporteres i egne skjemaer (hhv. CR EQU 

IRB og CR SEC IRB). Derfor vil det kunne leveres maksimalt åtte kopier av kredittrisiko IRB 

skjemaet, en for hver av: 

• Stater (etter grunnleggende eller avansert metode) 

• Institusjoner (etter grunnleggende eller avansert metode) 

• Foretak - uten spesialiserte foretak (etter grunnleggende eller avansert metode) 

• Foretak – spesialiserte foretak (etter forenklet, grunnleggende eller avansert metode) 

• Massemarked – små og mellomstore bedrifter 

• Massemarked – eiendomsengasjementer med fysiske personer 2 

• Massemarked – kvalifiserte rullerende engasjementer med fysiske personer 

• Massemarked – øvrig massemarked med fysiske personer 3 

Engasjementene skal kategoriseres etter kapitalkravsforskriftens kapittel 9. Dette gjelder også 

unntaksengasjementene og engasjementer på innføringføringsplan (jf. kapitalkravsforskriften §§ 3-3 

og 3-4). Disse engasjementene skal føres i ”Unntak [kategori]”-skjemaene som beskrevet i kapittel 9 i 

denne veiledningen. 

Spesialiserte foretak (jf kapitalkravsforskriftens § 9-1 (3)) skal rapporteres i eget skjema. Dersom disse 

behandles etter forenklet metode (§ 12-3), skal de føres i post 1.2 (den del av kredittrisiko i IRB-arket 

som omhandler spesialiserte foretak etter forenklet metode). 

Veiledningen for kolonner nedenfor kan også anvendes som veiledning til egenkapitalskjemaet (ark 

merket ”CR EQU IRB”) for IRB, med diverse forbehold: For PD-LGD-metode skal LGD være 0,9 

eller 0,65, se § 14-3, og M skal være 5. Nedenstående veiledning til rader i IRB-arkene kan også 

benyttes for egenkapitalposisjoner under PD-LGD-metode. 

2 Avvik fra CEBS’ kategorisering: SMB-engasjement skal ikke rapporteres her 

3 Avvik fra CEBS’ kategorisering: SMB-engasjement skal ikke rapporteres her 



For enkel risikovekt-metode skal EAD være tallverdien av posisjonens verdi etter motregning etter 

bestemmelsene i § 14-2 annet ledd. Det er tre rader, én for hver risikoklasse etter § 14-2 første ledd: 

• 190 % risikovekt for risikoklassen ”unoterte med lav risiko i veldiversifiserte porteføljer” (bokstav 

a). Dette er en risikoklasse opprettet for å tilgodese særlig lav risiko, og vil bare kunne benyttes i 

tråd med særlige interne rutiner. 

Denne klassen skal ha EL lik 0,8 prosent av EAD. 

• 290 % risikovekt for risikoklassen ”omsatt på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende 

regulert marked i utlandet”. 

Denne klassen skal ha EL lik 0,8 prosent av EAD. 

• 370 % for øvrige, med EL lik 2,4 prosent av EAD. Der hvor man kategoriserer verdipapirfond som 

egenkapitalposisjoner, skal denne klassen benyttes for ”ukjente” eksponeringer, det vil si der hvor 

(og i den grad) institusjonen ikke kjenner fondets sammensetning til enhver tid, og fondets 

plasseringsbegrensninger ikke entydig kan brukes til å avgjøre at en annen klasse skal benyttes. 

Nummereringen av kolonner og rader avviker mellom arket for egenkapitalposisjoner og de andre 

IRB-arkene. 

Konsolidering av selskaper som benytter standardmetoden 

Når et konsern konsoliderer inn datterselskaper underlagt standardmetode, skal skjemaet ”SA 

Konsolidert” benyttes. Engasjementene for datterselskaper underlagt standardmetode rapporteres 

aggregert over alle kategorier, og skjemaet fylles ut i henhold til kapittel 9. Unntaksengasjementer i et 

datterselskap/morselskap som benytter IRB-metode og som skal konsolideres inn, skal rapporteres i 

”Unntak [kategori]”-skjemaene. 

Tabell 6. Beskrivelse av kolonner i skjema for kredittrisiko IRB-metode (CR IRB/CR EQU IRB) 

Kolonne 

Nr. 


1 Internratingsystem (PD) 

1a, 1b PD-bånd for klassen I 1a og 1b oppgis intervallet risikoklassen spenner over, 

dersom ratingsystemet er av en slik art der dette er aktuelt. 

1 PD tilordnet klassen(%) For hver risikoklasse under 1.1, oppgi PD tilordnet klassen 

etter § 12-4, (§ 13-2 for massemarked). 

For aggregatene (Balanseposter, poster utenom balansen, 

gjenkjøpsavtaler mv og derivater), oppgi EAD-vektet 

gjennomsnittlig PD for aggregatet. Tilsvarende for hver av 

1.4 og 1.5. 



Kolonne 

Nr. 

2 Engasjementsbeløp før 

konverteringsfaktor og 

sikkerhetsstillelse 


3 Hvorav engasjementsbeløp som følger 

av motpartsrisiko 

4–8 Sikkerhetsstillelse med justeringe av 


Engasjementsbeløp før hensyntatte sikkerheter som påvirker 

EAD (slik som i kolonne 4–6), slik at beskyttede 

engasjementer skal føres på låntaker og ikke på garantist / 

utsteder av beskyttelse – men etter hensyntatte 

motregningsavataler, se § 10-2 annet ledd, kravene i §§ 17-7 

og 17-8 og beregningsmetodene i kapittel 18. 

For forringelsesrisiko for kjøpte fordringer, skal kapitalkrav 

for kredittrisiko være trukket fra, se § 10-2 første ledd siste 

punktum. 

Beløpet skal oppgis før konverteringsfaktor, altså som om 

KF var 1. 

Som for standardmetoden (s.d.). For motpartsrisiko for 

transaksjoner som ikke er avsluttet og som behandles etter 

§ 37-2, se linjen 

”1.4 Uavsluttede transaksjoner med risikovekt 100 %”. 

Sikkerhetsstillelse som hensyntas i form av endret EAD, se 

forskriften del IV. 

Bemerk spesielt at garantier/kredittderivater under ”dobbelt 

mislighold”-bestemmelsene – krav etter § 17-12 og beregnet 

etter § 15-1 tredje ledd – ikke skal oppgis i disse kolonnene. 

4 Garantier Her føres den delen av engasjementsbeløp fra kolonne 2 der 

man hensyntar garantier ved å substituere garantist for 

låntaker etter følgende bestemmelser: 

– For grunnleggende IRB-metode: etter kravene i § 

17-2 første ledd bokstav h og §§ 17-9 og 17-10, 

beregnet etter §§ 18-6, 18-7 og 19-3. 

Beskyttet beløp GVLoppgis. 

– For avansert IRB-metode og massemarked: etter 

kravene i § 12-2 tredje til femte ledd, men kun i den 

grad PD (og ikke LGD) justeres. 

Beskyttet beløp oppgis. 

5 Kredittderivater Her føres den delen av engasjementsbeløp fra kolonne 2 der 

man hensyntar kredittderivater ved å substituere utsteder av 

beskyttelse for låntaker etter følgende bestemmelser: 


17-2 første ledd bokstav i og § 17-11, beregnet etter 

§§ 18-6 til 18-8 og 19-3. 

Beskyttet beløp (GVLunntatt for kurvprodukter etter 

§ 18-8) oppgis. 

– For avansert IRB-metode og massemarked: etter 

kravene i § 12-2 tredje til sjette ledd, i den grad PD 

(og ikke LGD) justeres. 




Kolonne 

Nr. 

6 Innskudd hos tredjepart og pant i 

livsforsikringspoliser 


7–8 ”Totalt ut” og ”Totalt inn” 

Vedrørende sikkerheter med justering 

av engasjementsbeløp 

7 Totalt ut (-) 

8 Totalt inn (+) 


sikkerhetsstillelse med justering av 

engasjementsbeløp, men før 

konverteringsfaktor. 

Her føres den delen av engasjementsbeløp fra kolonne 2 der 

man hensyntar innskudd hos tredjepart og pant i 

livsforsikringspoliser ved å substituere utsteder av 

beskyttelse for låntaker etter følgende bestemmelser: 


17-2 første ledd bokstav d og § 17-3 annet ledd og 

§ 17-5, beregnet etter §§ 18-6, 18-7 og 19-3 (jf. 

§ 18-1 første og annet ledd). 

Beskyttet beløp (GVLunntatt for kurvprodukter etter 

§ 18-8) oppgis. 

– For avansert IRB-metode og massemarked: i den 

grad beskyttelsen beregnes som garanti etter 

kravene i § 12-2, og PD (ikke LGD) justeres, 

oppgis beskyttet beløp. 

Under ”TOTALT UT” oppgis, som negativt beløp, 

reduksjonen i engasjementsbeløp per KF for den aktuelle 

raden (aggregat eller risikoklasse) som følge av 

sikkerhetsstillelse. Under ”TOTALT INN” oppgis økning 

som følge av reduksjon andre steder i arkene. 

Dette innebærer at for eksempel en gyldig garanti med verdi 

1, skal bidra med –1 i ”Totalt ut” under låntakers regneark 

og risikoklasse (og tilsvarende for aggregatene) og +1 i 

”Totalt inn” under garantists. 

Engasjementsbeløp for aggregatet eller klassen etter 

hensyntatte sikkerheter, men før KF (som om KF var 1). 

Dette beløpet skal tilsvare summen av kolonnene 2, 7 (som 

har negativt fortegn) og 8. 

10, 12 Hvorav poster utenom balansen Her oppgis den andelen av hhv. kolonne 9 og kolonne 11 

som utgjøres av poster utenom balansen. I kolonne 10 oppgis 

beløp pre KF (altså som om KF var 1), og i kolonne 11 

oppgis beløp etter anvendelse av KF. 

11 EAD (engasjementsbeløp etter 

konverteringsfaktor) 

13–19 Sikkerheter som det er tatt hensyn til 

ved fastsettelse av LGD 

Her føres EAD etter anvendt konverteringsfaktor som i § 10- 

2 jf §§ 12-1 (3) eller 12-6, samt kapittel 6. EAD for poster 

utenom balansen oppgis særskilt i kolonne 12. 

Sikkerhetsstillelse som påvirker LGD, se nedenfor. 

Bemerk spesielt at garantier/kredittderivater under ”dobbelt 

mislighold”-bestemmelsene – krav etter § 17-12 og beregnet 

etter § 15-1 tredje ledd – ikke skal oppgis i disse kolonnene. 

13 Garantier Denne kolonnen skal kun benyttes for egne LGD-estimater 

(avansert IRB-metode og massemarked) der garantien 

påvirker LGD, se §§ 12-2 og 13-4. 


14 KREDITTDERIVATER Denne kolonnen skal kun benyttes for egne LGD-estimater 

(avansert IRB-metode og massemarked) der kredittderivatet 

påvirker LGD, se §§ 12-2 og 13-4. 




Kolonne 

Nr. 

15 Egne estimater av LGD: Pant i 

livsforsikringspoliser og innskudd hos 

tredjepart 


Denne kolonnen skal kun benyttes for egne LGD-estimater 

(avansert IRB-metode og massemarked) i den grad 

beskyttelsen påvirker LGD, se §§ 12-2 og 13-4. 


16 Finansiell pant Under grunnleggende IRB-metode: justert verdi av pantet 

etter §§ 17-4 og 18-3 oppgis. 

Med egne LGD-verdier (avansert IRB-metode og 

massemarked) i den grad beskyttelsen påvirker LGD: 

estimert markedsverdi etter § 12-2 oppgis. 

For gjenkjøpsavtaler, lån av finansielle instrumenter og varer 

og verdipapirfinansiering i handelsporteføljen, se § 37-3 

første ledd annet punktum og fjerde ledd bokstav b og c. 

Credit linked notes og motregning regnes som pant i 

kontanter. 

Den EAD som er sikret, skal ikke overstige total EAD 

(kolonne 13). 

17–19 Øvrige sikkerheter Øvrige sikkerheter som påvirker LGD. 

Under grunnleggende IRB-metode: sikkerheter etter §§ 17-6, 

verdivurdert etter §18-4 (1) og (4). 

Med egne LGD-verdier (avansert IRB-metode og 

massemarked) i den grad beskyttelsen påvirker LGD: 

estimert markedsverdi etter §§ 12-5 og 13-3. 

17 Fast eiendom Se forklaring 17–19. Her oppgis den delen som er fast 

eiendom. 

18 Andre eiendeler Se forklaring 17–19. Her oppgis den delen som verken er 

fast eiendom eller kundefordringer (”annen fysisk pant”). 

19 Kundefordringer Se forklaring 17–19. Her oppgis den delen som 

kundefordringer. 

20 Garantier og kredittderivater i 

forbindelse med double-default 

71 | Kredittilsynet 

Beløp beskyttet av garantier og kredittderivater som 

hensyntas etter bestemmelsene om dobbelt mislighold (krav 

etter § 17-12, beregnes etter § 15-1 tredje ledd) skal føres i 

denne kolonnen, etter låntakers PD. 

Den EAD som er sikret, skal ikke overstige total EAD 

(kolonne 13).


Kolonne 

Nr. 

21 LGD (prosent, EAD-vektet 

gjennomsnitt) 


Her oppgis EAD-vektet gjennomsnittlig LGD, det vil si som 

summen over alle engasjementer av (LGD * EAD), dividert 

på summen over alle engasjementer av EAD. LGD for 

misligholdte engasjementer er ELbe, fastsatt etter § 12-1 

annet ledd for grunnleggende IRB-metode og § 12-8 åttende 

ledd for avansert IRB-metode og massemarked. 

For grunnleggende IRB vil regnearket sjekke mot 

sikkerheter i kolonner 19 til 21, og flagge rosa dersom 

oppgitt LGD ikke samsvarer, ut fra den antakelse at LGD 

uten hensyn til disse sikkerhetene er 0,45. For hver PDklasse, 

vil regnearket sjekke om LGD er mellom 0,35 og 

0,45. 

Regnearket sjekker også om de rapporterte 

gjennomsnittsverdiene er innenfor intervallet som typene 

eller klassene utspenner, med rødt varsel. 

22 M (løpetid, EAD-vektet gjennomsnitt) M skal oppgis i dager. 

– For grunnleggende metode skal bare verdiene 183 

og 913 brukes, se § 12-1. 

– For avansert IRB-metode, se § 12-7. 

– For massemarked skal 365 brukes unntatt når 

bestemmelsene om dobbelt mislighold (krav etter § 

17-12, beregning etter § 15-1 tredje ledd) brukes, se 

forskriften § 13-6. 

– Kan kun bestå av heltall 

23 Beregningsgrunnlag Rapportert beregningsgrunnlag etter kapittel 15. 

24 Kapitalkrav 8 % av beregningsgrunnlaget, se § 2-1. 

25 Forventet tapt beløp Her oppgis forventet tapt beløp etter § 15-5. 

26 (-) Verdiendringer og 

nedskrivninger/avsetninger 

Her oppgis verdiendringer og nedskrivninger/avsetninger på 

de samme engasjementene, med negativt fortegn. Bemerk 

spesielt bestemmelsene i § 15-7 om hvilke engasjementer 

som ikke skal inngå ved beregning av justert forventet tapt 

beløp (som inngår med negativt fortegn i ansvarlig kapital). 

For IRB-arket gjelder dette 

– oppgjørs- og motpartsrisiko, der bare nedskrivinger 

for svekket kredittverdighet skal inngå. 

– balanseposter som ble kjøpt på et tidspunkt de var 

misligholdt, der underkurs skal komme til fradrag. 

For egenkapitalarket, bemerkes det at 

verdijusteringer/nedskrivninger ikke skal inngå i justert 

forventet tapt beløp for beregning av ansvarlig kapital. 

27 Antall motpartseksponeringer Her oppgis antall motparter i hver rad. 

28 Realisert misligholdsfrekvens siste 12 

mnd 


Denne kolonnen inngår ikke i COREP. Her oppgis realisert 

misligholdsfrekvens for hver risikoklasse, målt som andel 

misligholdte i løpet av de siste tolv måneder for de 

engasjementer som for tolv måneder siden befant seg i 

risikoklassen. 

Verdien skal være mellom 0 % og 100 %.


Tabell 7. Beskrivelse av rader i skjema for kredittrisiko IRB-metode (CR IRB/CR EQU IRB) 


Balanseposter Som i standardmetoden 

Poster utenom balansen Som i standardmetoden 

Gjenkjøpsavtaler Som i standardmetoden 

Derivater Som i standardmetoden 

Risikoklasser For kredittrisiko. Kapitalkrav for forringelsesrisiko oppgis i 

egen rad nedenfor. 

Risikoklassene sorteres etter stigende PD. Dette gjelder også 

dersom det anvendes flere overlappende systemer for samme 

regneark. 

Spesialiserte foretak etter forenklet metode Engasjementer etter forenklet metode for spesialiserte 

foretak, se § 12-3. Skal bare brukes i arket for foretak. 

Hvorav løpetid M ≥ 2,5 Etter § 15-2 skal 70 %-vekt anvendes for klasse 1 for 

løpetidsparameteren M ≥ 2,5 (år), og for klasse 2 for M < 

2,5. Oppgi førstnevnte. 

Uavsluttede transaksjoner med risikovekt 100 % Oppgis der hvor man anvender § 37-2 fjerde ledd som 

unntak fra tredje ledd. 

Forringelsesrisiko kjøpte fordringer (totalt) Forringelsesrisiko (jf. § 12-10 og § 13-7 (2)) oppgis kun på 

aggregert nivå. 



11. Kredittrisiko – verdipapirisering standardmetoden 

Skjemaet beregner kapitalkravet for kredittrisiko ved verdipapirisering i standardmetoden, og 

veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”CR SEC SA”, jf. tabell 2. 

Tabell 8. Beskrivelse av kolonner i skjema for verdipapirisering standardmetoden (CR SEC SA) 

Kolonne 

Nr. 


1 Totalt engasjementsbeløp som er Engasjementsbeløp som originator (overdragende 

verdipapirisert 

institusjon) har overført til en verdipapirisering, inkludert 

eventuelle investors interesser etter forskriftens § 30-6. 

Denne posten er uaktuell dersom institusjonen kun er 

investor. 

5 Opprinnelig engasjementsbeløp (før 

nedskrivninger) 

7 Engasjementsbeløp (etter 


10 Sikkerhetsstillelse - motparter der 

engasjementsbeløp er redusert 


engasjementsbeløp er økt 


sikkerhetsstillelse der risiko overføres 


sikkerhetsstillelse som medfører 

beløpsjusteringer 


Opprinnelig engasjementsbeløp for 

verdipapiriseringsposisjoner, men før nedskrivninger og uten 

å ta hensyn til eventuelle konverteringsfaktorer (dvs. "før 

KF" – slik at summen kan bestå av poster med ulike KF). 

Engasjementsbeløp (opprinnelig) for 

verdipapiriseringsposisjoner (før KF) (dvs. 5 fratrukket 

nedskrivninger). 

Beløpsmessig effekt av sikkerhetsstillelse. Den delen av 

engasjementsbeløp (før KF, dvs. se 7) som er dekket av 

sikkerhetsstillelse der risikoen ved enkeltengasjementene er 

overført vha. garantier, kredittderivater, pant i finansielle 

instrumenter - enkel metode, pant i innskudd og 

livsforsikringspoliser etter forskriftens § 18-1. Rapporteres 

også selv om sikkerhetsstillelsen innebærer overføring av 

risiko til motparter innen samme kategori eller med samme 

risikovekt. 


engasjementsbeløp (før KF, dvs. se 7) der risiko ved 

enkeltengasjementene er overført til en annen motpart ved 

hjelp av sikkerhetsstillelse av typen garantier, 

kredittderivater, pant i finansielle instrumenter - enkel 

metode, pant i innskudd og livsforsikringspoliser etter 

forskriftens § 18-1. Rapporteres også selv om 

sikkerhetsstillelsen innebærer overføring av risiko til 

motparter innen samme kategori eller med samme 

risikovekt. 

Engasjementsbeløp fratrukket/tillagt sikkerhetsstillelse som 

er slik at risikoen ved engasjementet overføres til en annen 

motpart (før KF). Dvs. 7 fratrukket/tillagt denne 

sikkerhetsstillelsen. 

Engasjementsbeløp fratrukket både sikkerhetsstillelse som er 

slik at risiko overføres til en annen motpart og 

sikkerhetsstillelse som medfører beløpsjusteringer pga. 

volatilitetsjusteringer og løpetidsforskjeller (før KF) (dvs. 12 

fratrukket beløpsjusteringer). Jf. E* justert 

engasjementsbeløp etter § 18-3 (3).


Kolonne 

Nr. 


19 Engasjementsbeløp Engasjementsbeløp "etter KF" (dvs. 14 multiplisert med 

konverteringsfaktorer). Her føres således det som normalt 

kan omtales som verdipapiriseringsposisjonenes 

engasjementsbeløp. 

20 (-) Fratrukket ansvarlig kapital Engasjementsbeløp som trekkes fra i ansvarlig kapital. 

Enkelte engasjementsbeløp i 19 har risikovekt 1250 %. 

Institusjonen kan velge å trekke disse fra i ansvarlig kapital, 

jf. kapitalkravsforskriftens § 2-1 (2) og Forskrift om 

beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, 

oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 7 første ledd (p) og 

andre ledd (e). 

21 Resterende engasjementsbeløp som 

skal risikovektes 

19 minus 20. Engasjementsbeløp i 19 fratrukket de 

engasjementsbeløp med risikovekt 1250 % der institusjonen 

har valgt å trekke beløpet fra ansvarlig kapital. 

30 Beregningsgrunnlag før tak Beregningsgrunnlag etter forskriftens § 27-6 (1), dvs. 

engasjementsbeløp i 21 multiplisert med risikovekter, men 

før eventuell effekt av tak i § 28-4. Tak er ikke aktuelt for 

institusjoner som kun er investor. 

33 Kapitalkrav Beregningsgrunnlag etter forskriftens § 27-6 (1), etter 

eventuell effekt av tak i § 28-4, multiplisert med 8 % iht. 

forskriftens § 2-1. 

Tabell 9. Beskrivelse av rader i skjema for verdipapirisering standardmetoden (CR SEC SA) 


Originator (overdragende institusjon) Fullstendig definert i direktivets art. 4 nr 41. 

Investor Institusjon som har verdipapiriseringsposisjon uten å være 

originator eller sponsor i den aktuelle transaksjon. 

Sponsor (organiserende institusjon) En sponsor som også verdipapiriserer egne aktiva fyller ut 

under originator for disse. 



12. Kredittrisiko – verdipapirisering IRB 

Skjemaet beregner kapitalkravet for kredittrisiko ved verdipapirisering i standardmetoden, og 

veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”CR SEC IRB”, jf. tabell 2. 

Tabell 10. Beskrivelse av kolonner i skjema for verdipapirisering IRB (CR SEC IRB) 

Kolonne 

Nr. 


1 Totalt engasjementsbeløp som er Engasjementsbeløp som originator (overdragende 

verdipapirisert 

institusjon) har overført til en verdipapirisering, inkludert 

investors interesser etter forskriftens § 30-6. Denne posten er 

uaktuell dersom institusjonen kun er investor. 

5 Opprinnelig engasjementsbeløp (før 



engasjementsbeløp er redusert 


engasjementsbeløp er økt 


sikkerhetsstillelse der risiko overføres 


sikkerhetsstillelse som medfører 

beløpsjusteringer 

Opprinnelig engasjementsbeløp for 

verdipapiriseringsposisjoner, men før nedskrivninger og uten 

å ta hensyn til konverteringsfaktorer (dvs. "før KF" – slik at 

summen kan bestå av poster med ulike KF). 


engasjementsbeløpet (før KF og før nedskrivning dersom 

forskriftens § 27-7 (2) er aktuell) som er dekket av 

sikkerhetsstillelse der risikoen ved enkeltengasjement er 

overført ved hjelp av sikkerhetsstillelse fra garantier, 

kredittderivater, pant i finansielle instrumenter - enkel 

metode, pant i innskudd og livsforsikringspoliser etter 

forskriftens § 18-1. Rapporteres også selv om 

sikkerhetsstillelsen er innen samme kategori eller har samme 

risikovekt. 


engasjementsbeløpet (før KF og før nedskrivning dersom 

forskriftens § 27-7 (2) er aktuell) som er dekket av 

sikkerhetsstillelse der risikoen ved enkeltengasjement er 

overført til en annen motpart ved hjelp av sikkerhetsstillelse 

fra garantier, kredittderivater, pant i finansielle instrumenter 

- enkel metode, pant i innskudd og livsforsikringspoliser 

etter forskriftens § 18-1. Rapporteres også selv om 

sikkerhetsstillelsen er innen samme kategori eller har samme 

risikovekt. 

Engasjementsbeløp fratrukket/tillagt sikkerhetsstillelse som 

er slik at risikoen ved engasjementet overføres til en annen 

motpart, jf. Effekter vist i kolonne 8 og 9 (før KF og før 

nedskrivning dersom forskriftens § 27-7 (2) er aktuell). 

Engasjementsbeløp fratrukket både sikkerhetsstillelse som 

medfører at risiko overføres til en annen motpart, og 

sikkerhetsstillelse som medfører beløpsjusteringer pga. 

volatilitetsjusteringer og løpetidsforskjeller (før KF) (dvs. 10 

fratrukket beløpsjusteringer). Jf. E* justert 

engasjementsbeløp etter § 18-3 (3). 

17 Engasjementsbeløp Engasjementsbeløp "etter KF" (dvs.12 multiplisert med 

konverteringsfaktorer). Her føres således det som normalt 

kan omtales som verdipapiriseringsposisjonenes 

engasjementsbeløp. 



Kolonne 

Nr. 


18 (-) Fratrukket ansvarlig kapital Engasjementsbeløp som trekkes fra i ansvarlig kapital. 

Enkelte engasjementsbeløp i 17 har risikovekt 1250 %. 

Institusjonen kan velge å trekke disse fra i ansvarlig kapital, 

jf. Kapitalkravsforskriftens § 2-1 (2) og Forskrift om 

beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, 

oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 7 første ledd (p) og 

andre ledd (e). 

19 Resterende engasjementsbeløp som 

skal risikovektes 

17 minus 18. Engasjementsbeløp i 17 fratrukket de 

engasjementsbeløp med risikovekt i 1250 % der institusjonen 

har valgt å trekke beløpet fra ansvarlig kapital. 

36 Beregningsgrunnlag før tak Beregningsgrunnlag etter forskriftens § 27-7 (1), dvs. 

engasjementsbeløp i 19 multiplisert med risikovekter, men 

før eventuell effekt av tak i § 29-10. Tak er ikke aktuelt for 

institusjoner som kun er investor. 

39 Kapitalkrav Beregningsgrunnlag etter forskriftens § 27-7 (1), etter 

eventuell effekt av tak i § 29-10, multiplisert med 8 % iht. 

forskriftens § 2-1. 

Tabell 11. Beskrivelse av rader i skjema for verdipapirisering standardmetoden (CR SEC IRB) 


Originator (overdragende institusjon) Fullstendig definert i direktivets art. 4 nr 41. 

Investor Institusjon som har verdipapiriseringsposisjon uten å være 

originator eller sponsor i den aktuelle transaksjonen. 

Sponsor (organiserende institusjon) En sponsor som også verdipapiriserer egne aktiva fyller ut 

under originator for disse. 

13. Oppgjørsrisiko 

I dette skjemaet rapporteres markedsrisiko for uoppgjorte transaksjoner i handelsporteføljen, og 

veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”CR TB SETT”, jf. tabell 2. Det vises til 

kapitalkravsforskriften kapittel 37. 

Det skal beregnes kapitalkrav iht. kapitalkravsforskriften § 37-1, l. ledd og 2. ledd for oppgjørsrisiko 

for transaksjoner der verken penger, finansielle instrumenter, valuta eller varer er overdratt til ny eier, 

eller kredittderivater ikke er oppgjort iht. avtalen. Kredittilsynet kan imidlertid unnta institusjoner fra 

kapitalkrav i tilfeller der manglende levering skyldes svikt i systemer for oppgjør eller avregning 

(”clearing”), jf. kapitalkravsforskriften § 37-1, 4. ledd. 

Tapsutsatt beløp for de enkelte uoppgjorte kjøps- eller salgstransaksjonene fremkommer som den 

positive differansen mellom markedspris på rapporteringstidspunktet og avtalt kjøpspris (dvs. når 

markedspris minus kjøpspris > 0) eller avtalt salgspris og markedspris på rapporteringstidspunktet 



(dvs. når salgspris minus markedspris > 0). Beløpet klassifiseres ut fra antall virkedager etter avtalt 

oppgjørsdato og multipliseres med den relevante risikovekten i tabellen i kapitalkravsforskriften § 37- 

1, 1. ledd, bokstav b. 

Tabell 12. Beskrivelse av kolonner i skjema for oppgjørsrisiko (CR TB SETT) 

Kolonne 

Nr. 


1 Uoppgjorte transaksjoner til avtalt pris Kapitalkravsforskriften § 37-1. 

2 Positiv differanse mellom avtalt pris 

og markedspris (salg) og markedspris 

og avtalt pris (kjøp) 

Kapitalkravsforskriften § 37-1. 

3 Kapitalkrav Kapitalkravet for enhver eksponering som omfattes av 

kapitalkravsforskriften § 37-1. 

Tabell 13. Beskrivelse av rader i skjema for oppgjørsrisiko (CR TB SETT) 


1 Sum uoppgjorte transaksjoner i 

handelsporteføljen 

1.1 Uoppgjorte transaksjoner opptil 4 

dager 

1.2 Uoppgjorte transaksjoner 5 til 15 

dager 

Id. 


dager 

Id. 


dager 

Id. 

1.5 Uoppgjorte transaksjoner > 45 dager Id. 


Uoppgjorte transaksjoner i handelsporteføljen og det 

tilhørende kapitalkravet for oppgjørsrisiko iht. 

kapitalkravsforskriften § 31-3 første ledd bokstav a og § 37- 

1, jf. del I § 2-1. Motpartsrisiko omtalt i § 37-2 skal 

rapporteres som kredittrisiko i skjema CR SA eller CR IRB. 

Jf. tabellen i kapitalkravsforskriften § 37-1,1. ledd.


14. Markedsrisiko 

Det er i alt 5 rapporteringsskjema relatert til markedsrisiko. En forskjell fra tidligere rapportering av 

kapitaldekningsoppgaven er at man heretter ikke krever alle mellomregninger rapportert. Det antas at 

de fleste rapportører vil ha tilstrekkelige systemer som gir de nødvendige tallstørrelser korrekt, slik at 

det ikke vil være nødvendig å rapportere alle mellomregninger. 

14.1 Standardmetode for posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter 

Skjemaet beregner kapitalkrav for markedsrisiko for gjeldsinstrumenter i handelsporteføljen under 

standardmetoden, og veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”MKR SA TDI”, jf. 

tabell 2. 

For en nærmere beskrivelse av hva som skal inngå i beregningene og verdivurdering av dette, se 

kapitalkravsforskriften kapittel 31 og 32. 

I henhold til kapitaldekningsforskriften § 32-5, 1.ledd, kan institusjonene anvende løpetidsmetoden, jf. 

kapitalkravsforskriften § 32-6, eller durasjonsmetoden (varighetsmetoden), jf. kapitalkravsforskriften 

§ 32-7. Institusjonene må underrette Kredittilsynet om hvilken metode som benyttes og institusjonene 

kan ikke endre beregningsmetode uten forhåndsgodkjennelse av Kredittilsynet, jf. 

kapitalkravsforskriften § 32-5, 1. ledd. 

Kapitalkravet for generell og spesifikk risiko beregnes for hver valuta hver for seg, men rapporteres 

aggregert for alle valutaer, jf. kapitalkravsforskriften § 32-1, 2. ledd. 

14.1.1 Løpetidmetoden 

De ulike gjeldsinstrumentene blir fordelt på soner og intervaller etter tabellen i kapitalkravsforskriftens 

§ 32-6, 2.ledd. I tidligere rapportering ble lange og korte posisjoner i de ulike gjeldsinstrumentene 

rapportert for alle de ulike sonene og intervallene, jf. kapitalkravsforskriften § 32-6, og deretter ble 

sammenstilte posisjoner og restposisjonen vektet etter tabellen i § 32-6, 6. ledd. 

I kapitaldekningsskjemaet (COREP) er intervalloppdelingen i rapporteringen av de ulike sonene tatt 

bort, og institusjonene rapporterer kun de aggregerte beløpene for henholdsvis sone 1, 2 og 3. Dette 

innebærer i utgangspunktet at institusjonene selv må foreta beregningene etter kapitalkravsforskriften 

§ 32-6, 2. til 5. ledd. De sammenstilte posisjonene og residualposisjonene vektes med risikovektene 

angitt i skjemaet, og ikke med risikovektene angitt i forskriften. Sammenhengen mellom risikovektene 

angitt i skjemaet og risikovektene angitt i forskriften, fremkommer ved å multiplisere risikovektene i 

kapitalkravsforskriften § 32-6, 6. ledd med 8 %. 



14.1.2 Durasjonsmetoden 

Institusjonene skal fordele gjeldsinstrumentene på sone 1, 2 og 3 avhengig av instrumentenes 

beregnede modifiserte durasjon. Den durasjonsvektede nettoposisjonen i et enkelt instrument beregnes 

ved å multiplisere nettoposisjonen til instrumentet med den beregnede modifiserte durasjonen og den 

tilhørende forutsatte renteendringen som er gitt i tabellen i kapitalkravsforskriften § 32-7, 4. ledd. De 

sammenstilte posisjonene og residualposisjonene beregnes ved å følge kapitalkravsforskriften § 32-7, 

5. og 6. ledd. De sammenstilte posisjonene og residualposisjonen vektes så med risikovektene gitt i 

kapitalkravsforskriftens § 32-7, 7. ledd. 

I kapitaldekningsskjemaet (COREP) skal kun posisjoner, nettoposisjoner, grunnlag for kapitalkrav og 

kapitalkravet rapporteres. Dette innebærer at institusjonene selv må foreta beregningene etter 

kapitalkravsforskriften § 32-7, 2. til 6. ledd. De sammenstilte posisjonene og residualposisjonen vektes 

med risikovektene angitt i skjemaet, og ikke med risikovektene angitt i forskriften. Sammenhengen 

mellom risikovektene angitt i skjemaet markedsrisiko gjeld og risikovektene angitt i 

kapitalkravsforskriften § 32-7, 7. ledd fremkommer ved å multiplisere prosentsatsene i 


14.1.3 Spesifikk risiko 

For institusjoner som benytter standardmetoden for kredittrisiko skal absoluttverdien av 

nettoposisjoner i de enkelte gjeldsinstrumenter etter kategoriene gitt i kapitalkravsforskriften § 32-4 

multipliseres med risikovektene i § 32-4, 1. ledd, bokstav a-g. Verdipapiriseringsposisjoner behandles 

i samsvar med kapitalkravsforskriften § 32-4, 6. ledd. Iht. kapitalkravsforskriften § 32-4, 5. ledd, kan 

Kredittilsynet overprøve institusjonens vurdering av gjeldsinstrumenter og kreve høyere risikovekt. 

Beregningsgrunnlaget fremkommer ved å summere de vektede posisjonene. 

I kapitaldekningsskjemaet (COREP) skal de ulike posisjonene fordeles iht. kapitalkravsforskriftens § 

32-5, 1. ledd, og verdiene som rapporteres i kolonne 1-5 følger samme prinsipp som for generell risiko 

(rad 1.1-1.3 eller 2.1-2.3). I kolonne 8 skal de ulike posisjonene ikke vektes med risikovektene angitt i 

kapitalkravsforskriften § 32-4, 1. ledd, ettersom følgende tabell benyttes i skjemaet for å kalkulere 

kapitalkravet i kolonne 9. 

§ 32-4, 1. ledd, Risikovekt 

bokstav a 0 % 

bokstav b 0,25 % 

bokstav c 1 % 

bokstav d 1,6 % 

bokstav e 0,25 % / 1 % / 1,6 % 

bokstav f 8 % 

bokstav g 12 % 



Sammenhengen mellom risikovektene angitt i tabellen ovenfor og risikovektene angitt i 

kapitalkravsforskriften § 32-4, 1. ledd fremkommer ved å multiplisere prosentsatsene i 


Verdipapiriseringsposisjoner og verdipapirfond, jf. kapitalkravsforskriftens §§ 33-1 og 32-4, 6. ledd, 

behandles som egne punkt. Ved annen risiko enn deltarisiko for opsjoner skal kun kapitalkravet 

rapporteres. 

Tabell 14. Beskrivelse av kolonner i skjema for standardmetoden for posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter 

(MKR SA TDI) 

Kolonne 

Nr. 


1,2 Alle posisjoner Forskriften § 31-1 og § 31-2. Dette er bruttoposisjoner, 

ekskl. posisjoner i emisjoner som tredjemann har tegnet 

seg for, jf. § 36-1. Skillet mellom lange og korte 

posisjoner gjelder også bruttoposisjonene, se definisjonene 

i § 1-2. Se også § 34-4. 

4,5 Nettoposisjoner For definisjon av nettoposisjon, lange og korte posisjoner 

se forskriften § 1-2. Reduksjonseffekt for posisjoner i 

emisjoner som tredjemann har tegnet seg for når foretaket 

har stilt fulltegningsgaranti skal hensyntas, jf. § 36-1. Se 

også § 34-4. 

6,7 Sammenstilling for spesifikk risiko pga 

kreditderivater 

8 Nettoposisjoner gjenstand for 

kapitalkrav 

Forskriften § 35-2, jf. §§ 35-1 og 34-1. Reduksjon i 

nettoposisjoner som er gjenstand for kapitalkrav for 

spesifikk risiko som følge av kredittderivater. 

Nettoposisjoner som, etter de ulike tilnærmingene som 

følger av forskriften kapittel 32, jf. kapittel 33, 34, 35 og 

36, er gjenstand for kapitalkrav. 

9 Kapitalkrav Kapitalkravet for enhver relevant posisjon i 

gjeldsinstrumenter etter forskriften kapittel 32, jf. også 

kapittel 33, 34, 35 og 36. 

Tabell 15. Beskrivelse av rader i skjema for standardmetoden for posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter 

(MKR SA TDI) 


Gjeldsinstrumenter i handelsporteføljen Posisjoner i gjeldsinstrumenter i handelsporteføljen og det 

korresponderende kapitalkravet for posisjonsrisiko etter 

forskriften § 31-3 første ledd bokstav a og § 2-1 første 

ledd. 

1 Generell risiko - Løpetidsmetoden Posisjoner i gjeldsinstrumenter hvor løpetidsmetoden 

benyttes, jf. forskriften § 2-6 og det korresponderende 

kapitalkravet som følger av § 2-6 niende ledd, jf. § 2-1. 

1.1 Sone 1 Forskriften § 32-6 annet ledd. 






1.a Sammenstilte posisjoner innenfor alle 

intervaller 

Forskriften § 32-6 tredje til sjette ledd. 

1.b Sammenstilte posisjoner i sone 1 Forskriften § 32-6 tredje til sjette ledd. 

1.c Sammenstilte posisjoner i sone 2 Forskriften § 32-6 tredje til sjette ledd. 

1.d Sammenstilte posisjoner i sone 3 Forskriften § 32-6 tredje til sjette ledd. 

1.e1 Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 

og 2 


1.e2 Sammenstilte posisjoner mellom sone 2 

og 3 


1.f Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 

og 3 


1.g Restposisjon Forskriften § 32-6 tredje til sjette ledd. 

2 Generell risiko - Durasjonsmetoden Posisjoner i gjeldsinstrumenter hvor durasjonsmetoden 

benyttes, jf. forskriften § 32-7 første til sjuende ledd og 

det korresponderende kapitalkravet som følger av § 32-7 

sjuende ledd, jf. § 2-1. 

2.1 Sone 1 Forskriften § 32-7 fjerde ledd. 



2.a Sammenstilte posisjoner innenfor alle 

soner 

Forskriften § 32-7 femte til sjuende ledd. 

2.b1 Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 

og 2 


2.b2 Sammenstilte posisjoner mellom sone 2 

og 3 


2.c Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 

og 3 


2.d Restposisjon Forskriften § 32-7 femte til sjuende ledd. 

3 Spesifikk risiko Posisjoner i gjeldsinstrumenter som er gjenstand for 

kapitalkrav for spesifikk risiko og det korresponderende 

kapitalkravet etter forskriften § 32-4. 

3.1 

3.2 

3.3 

3.4 


Gjeldsinstrumenter omfattet av § 32-4 

bokstav a 


bokstav b, c, d og e 


bokstav f 


bokstav g 

Posisjoner i gjeldsinstrumenter som er gjenstand for 











kapitalkravet etter forskriften § 32-4.



3.5 Verdipapiriseringsposisjoner og ikke 

ratede likviditetsfasiliteter, jf. § 32-4 

sjette ledd 

Forskriften § 32-4. 

4 Særskilt behandling av 

Forskriften § 33-1. Benyttes når posisjoner er 

verdipapirfondsandeler, jf. § 33-1 annet fondsandeler eller underliggende instrumenter ikke er 

ledd 

behandlet i samsvar med metodene som følger av kapittel 

40. Det omfatter, hvis aktuelt, effekten av gjeldende øvre 

tak i kapitalkravet. 

7 Annen risiko enn deltarisiko for 

opsjoner 

Forskriften § 34-3 første ledd. 

"Omfatter ytterligere kapitalkrav for øvrig risiko, bortsett 

fra deltarisiko, som er forbundet med opsjoner (f.eks. 

gamma and vega risiko). Dette ytterligere kapitalkravet 

kan estimeres på ulike måter (f.eks. Forenklet, Delta-plus 

eller Scenario tilnærmet som referert til i Del A.5 i 

tilføyelsen til Basel Accorden som innførte Markedsrisiko, 

januar 1996) og, som vanlig, kan det brytes opp i ulike 

måter som er anvendelige hvis dette anses nødvendig av 

tilsynsmyndigheten." 

14.2 Standardmetode for posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter 

Skjemaet beregner kapitalkrav for posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter som inngår i 

handelsporteføljen, og veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”MKR SA EQU”, jf. 

tabell 2. I henhold til kapitalkravforskriften § 32-1, 1. ledd, er institusjonens samlede 

beregningsgrunnlag for posisjonsrisiko i egenkapitalinstrumenter summen av beregningsgrunnlaget for 

spesifikk risiko og beregningsgrunnlaget for generell risiko. Andeler i verdipapirfond som 

hovedsakelig består av egenkapitalinstrumenter skal også føres på dette skjema og tas med i det 

samlede beregningsgrunnlaget for posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter. Kapitalkrav for 

posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter beregnes for hvert enkelt nasjonale marked (land) separat, 

jf. kapitalkravsforskriften § 32-1 annet ledd. 

For en nærmere beskrivelse av hva som skal inngå i beregningene og verdivurdering av dette, se 

kapitalkravsforskriften kapittel 31 og 32. 

Iht. kapitalkravsforskriften § 34-3, 1. ledd skal institusjonene ha en ansvarlig kapital som dekker 

opsjonsprisens følsomhet for endringer i tid til innløsning (theta), volatilitet (vega) og risikofri rente 

(rho). 



Tabell 16. Beskrivelse av kolonner i skjema for standardmetoden for posisjonsrisiko 

egenkapitalinstrumenter (MKR SA EQU) 

Kolonne 

Nr. 


1,2 Alle posisjoner For definisjon av nettoposisjon, lange og korte posisjoner, se 

forskriften § 1-2. Reduksjonseffekt for posisjoner i 


har stilt fulltegningsgaranti skal hensyntas, jf. § 36-1. 

4,5 Nettoposisjoner For definisjon av nettoposisjon, lange og korte posisjoner, se 

forskriften § 1-2. Reduksjonseffekt for posisjoner i 


har stilt fulltegningsgaranti skal hensyntas, jf. § 36-1. 

6 Nettoposisjoner gjenstand for 

kapitalkrav 

Nettoposisjoner som, etter de ulike tilnærmingene som 

følger av forskriften kapittel 32, jf. kapittel 33, 34, 35 og 36, 

er gjenstand for kapitalkrav. 

7 Kapitalkrav Kapitalkravet for enhver relevant posisjon i 

egenkapitalinstrumenter etter forskriften kapittel 32, jf. også 

kapittel 33 til 36. 

Tabell 17. Beskrivelse av rader i skjema for standardmetoden for posisjonsrisiko 

egenkapitalinstrumenter (MKR SA EQU) 


Egenkapitalinstrumenter i 

handelsporteføljen 

Posisjoner i egenkapitalinstrumenter i handelsporteføljen og 

det korresponderende kapitalkravet for posisjonsrisiko etter 

forskriften § 31-3 første ledd bokstav a og § 2-1. 

1 Generell risiko Posisjoner i egenkapitalinstrumenter gjenstand for generell 

risiko og det korresponderende kapitalkravet etter forskriften 

§ 32-3. 

2 Spesifikk risiko Posisjoner i egenkapitalinstrumenter gjenstand for spesifikk 

risiko og det korresponderende kapitalkravet etter forskriften 

§ 32-2. 

3 Særskilt behandling av fondsandeler, 

jf. § 33-1 annet ledd 


opsjoner 


Forskriften § 33-1. Benyttes når posisjoner er fondsandeler 

eller underliggende instrumenter ikke er behandlet i samsvar 

med metodene som følger av kapittel 40. Det omfatter, hvis 

aktuelt, effekten av gjeldende øvre tak i kapitalkravet. 

Forskriften § 34-3 første ledd 

"Omfatter ytterligere kapitalkrav for øvrig risiko, bortsett fra 

deltarisiko, som er forbundet med opsjoner (f.eks. gamma- 

og vegarisiko). Dette ytterligere kapitalkravet kan estimeres 

på ulike måter (f.eks. forenklet, delta-plus eller scenario 

tilnærmet som referert i Del A.5 i tilføyelsen til Basel 

Accorden som innførte Markedsrisiko, i januar 1996) og 

som vanlig kan det brytes opp i ulike måter som er 

anvendelige hvis dette anses nødvendig av 

tilsynsmyndigheten."


14.3 Standardmetode for valuta 

I dette skjemaet rapporteres sum lange og korte nettoposisjoner i utenlandsk valuta, og veiledningen 

leses i sammenheng med skjemaet merket ”MKR SA FX” , jf. tabell 2. Her inngår valutaposisjoner 

knyttet til institusjonens samlede virksomhet. Dette omfatter både posisjoner i handelsporteføljen og 

posisjoner knyttet til institusjonens øvrige virksomhet. Nærmere om hva som skal inngå i 

beregningene og hvordan beregningene skal gjøres fremgår av kapitalkravsforskriften § 38. Se også 

kapitalkravsforkriften § 34-3 for valutaopsjoner. 

Det skal i skjemaet kun rapporteres størrelser i kolonne 1 og 2. I kolonne 7 og 8 er det lagt inn kontroll 

på om summen av foretakets netto valuta- og gullposisjoner overstiger to prosent av foretakets 

ansvarlige kapital, og dersom foretakets netto valuta- og gullposisjon er mindre enn to prosent, settes 

posisjonene som er gjenstand for kapitalkrav (kolonne 7 og 8) til 0, jfr. kapitalkravsforskriften § 38-2. 

Tabell 18. Beskrivelse av kolonner i skjema for standardmetoden for valuta (MKR SA FX) 

Kolonne 

Nr. 


1 Alle posisjoner: Lange Bruttoposisjoner som følge av eiendelsposter, beløp som 

skal mottas og lignende eksempler som referert til i 


2 Alle posisjoner: Korte Bruttoposisjoner som følge av gjeldsposter, beløp som 

skal betales og lignende eksempler som referert til i 


5,6 Nettoposisjoner Forskriften § 38-3 fjerde ledd. Nettoposisjonene 

kalkuleres for hver valuta, følgelig kan det være lange og 

korte posisjoner samtidig. 

7,8,9 Posisjoner gjenstand for kapitalkrav Forskriften § 38-3. 

10 Kapitalkrav Kapitalkravet for enhver relevant posisjon i varer etter 

forskriften kapittel 38. 

Tabell 19. Beskrivelse av rader i skjema for standardmetoden for valuta (MKR SA FX) 


Samlet posisjon i ikke-rapporterende 

valutaer 

4 Alle andre valutaer (inkl. fondsandeler 

behandlet som ulike valutaer) 

Posisjoner i ikke rapporterende valutaer og det 

korresponderende kapitalkravet etter forskriften § 31-3 og 

§ 38-3 tredje ledd (for omregning til rapporterende valuta 

og § 2-1). 

Posisjoner i andre valutaer og det korresponderende 

kapitalkravet for valutaer gjenstand for den generelle 

behandlingen referert til i forskriften §§ 38-1 og 38-3. 

5 Gull Posisjoner i gull og det korresponderende kapitalkravet for 

valutaer gjenstand for den generelle behandlingen referert 

til i forskriften § 38-1 og § 38-3 tredje ledd. 





valutaopsjoner 

Spesifikasjon Valutaposisjoner Etter internasjonale koder. 

Forskriften § 34-3. 

Omfatter ytterligere kapitalkrav for annen risiko enn 

deltarisiko for valutaopsjoner (f.eks gamma- og 

vegarisiko). Dette ytterligere kapitalkravet kan estimeres 

på ulike måter (f.eks. forenklet, delta-plus eller scenariotilnærmet 

som referert i Del A.5 i tilføyelsen til 

Baselakkorden som innførte markedsrisiko, i januar 1996) 

og som vanlig kan det brytes opp i ulike måter som er 

anvendelige hvis dette anses nødvendig av 

tilsynsmyndigheten. 

Euro 

GBP 

SEK 

CHF 

Andre EØS-valutaer Andre valutaer fra land i Det europeiske økonomiske 

samarbeidsområdet (EØS). 

USD 

CAD 

AUD 

Andre valutaer Resterende ikke rapporterende valutaer. 

Fondsandeler behandlet som separate Forskriften § 38-3 andre ledd. 

valutaer 

14.4 Standardmetode for varer 

Dette skjemaet beregner kapitalkrav for markedsrisiko for varer og derivater basert på varer, og 

veiledningen leses i sammenheng med skjemaet merket ”MKR SA COM”, jf. tabell 2. Det kan 

rapporteres etter løpetidsmetoden eller forenklet metode. Kredittilsynet skal orienteres om hvilken 

metode som benyttes. Nærmere om hva som skal inngå og hvordan framgår av 

kapitalkravsforskriftens kapittel 39. 

I institusjonens beregningsgrunnlag for varerisiko inngår posisjoner i varer eller varederivater knyttet 

til institusjonens samlede virksomhet. Dette omfatter både posisjoner i handelsporteføljen og 

posisjoner knyttet til institusjonens øvrige virksomhet. Kapitalkrav for varerisiko skal beregnes for 

hver enkelt vare separat, jf. kapitalkravsforskriften § 39-2 fjerde ledd. 

Varer er her definert som et fysisk produkt som kan handles i et sekundært marked, f.eks. 

landbruksprodukter, edle metaller og mineraler. Det gjøres oppmerksom på at gull behandles som 

valuta. 

Alle varederivater og utenom-balanseposter som påvirkes av varepriser skal inkluderes i beregningene. 

Posisjoner i derivater skal konverteres til nominelle standardmålenheter for underliggende posisjon 

multiplisert med spotprisen. Posisjoner som utelukkende gjelder lagerfinansiering kan utelates fra 



beregningene. Med lagerfinansiering menes tilfeller der et fysisk lager har blitt solgt og 

finansieringskostnaden er låst fast til tidspunktet for terminsalget. 

14.4.1 Løpetidsmetoden 

Institusjonene beregner sum lange og korte posisjoner etter intervallene nevnt i kapitalkravsforskriften 

§ 39-4, 1. ledd, og foretar de nødvendige beregningene. De sammenstilte posisjonene og 

residualposisjonene summeres og sammenstilles i henhold til kapitalkravsforskriften § 39-4. 

14.4.2 Forenklet metode 

Institusjonene beregner sine nettoposisjoner og bruttoposisjoner. Summen av absoluttverdien av 

nettoposisjonene og bruttoposisjonene blir kapitalkravet. Dette er beskrevet i kapitalkravsforskriften § 

39-5. 

14.4.3 Eksempel på beregning 

Institusjonen har 2 varer, x og y. Hver av varene har en lang og en kort posisjon: 

Vare x: Kort posisjon på 1000 i intervall 3 og en lang posisjon på 800 i intervall 3. 

Vare y: Lang posisjon på 600 i intervall 5 og en kort posisjon på 600 i intervall 7. 

Hvis forenklet metode: 

Nettoposisjon = lang (x + y) – kort (x + y) = 1400 – 1600 = - 200 

Bruttoposisjon = lang (x + y) + kort (x + y) = 1400 + 1600 = 3000 

Beregningsgrunnlag = 200 * 1,875 + 3000 * 0,375 = 1500 

Kapitalkrav = 1500 * 8 % = 120 

Hvis løpetidsmetode: 

Intervall 1: 0 


Intervall 3: Sammenstilt posisjon = 800 

Resterende åpen posisjon = 1000 – 800 = 200 


Intervall 5: Åpen posisjon = 600 (flyttes 2 intervaller) 


Intervall 7: Sammenstilt posisjon = 600 



Beregningsgrunnlag: 

Sammenstilt posisjoner i et intervall (3 og 7) * risikovekt = (800 + 600) * 0,375 

Sammenstilte posisjoner mellom intervaller * 0,075 * # intervaller = 600 * 0,075 * 2 

Resterende åpne posisjoner * 1,875 = 200 * 1,875 

Totalt: (800 + 600) * 0,375 + 600 * 0,075 * 2 + 200 * 1,875 = 525 + 90 + 375 = 990 

Kapitalkrav: 990 * 0,08 = 79,2 

Tabell 20. Beskrivelse av kolonner i skjema for standardmetoden varer (MKR SA COM) 

Kolonne 

Nr. 


1,2 Alle posisjoner: Lange / korte Brutto lange/korte posisjoner i samme vare etter forskriften 

§§ 39-1 og 39-2, se også § 39-4. 

5,6 Posisjoner gjenstand for kapitalkrav Nettoposisjoner som, etter de ulike tilnærmingene som 

følger av forskriften kapittel 39, er gjenstand for 

kapitalkrav. 

8 Kapitalkrav Kapitalkravet for enhver relevant posisjon i varer etter 

forskriften kapittel 39. 

Tabell 21. Beskrivelse av rader i skjema for standardmetoden varer (MKR SA COM) 


Samlede posisjoner i varer Posisjoner i varer og det korresponderende kapitalkravet for 

markedsrisiko etter forskriften § 31-3, jf. § 2-1. 

1 Løpetidsmetoden Posisjoner i varer hvor løpetidsmetoden benyttes, jf. 


3 Forenklet metode: Alle posisjoner Posisjoner i varer hvor forenklet metode benyttes, jf. 



vareopsjoner 

7 Risiko for likviditetsmangel Forskriften § 39-3 sjette ledd. 


Forskriften § 39-3 tredje ledd. 

"Omfatter ytterligere kapitalkrav for annen risiko enn 

deltarisiko for vareopsjoner (f.eks gamma- og vegarisiko). 

Dette ytterligere kapitalkravet kan estimeres på ulike måter 

(f.eks. forenklet, delta-plus eller scenario tilnærmet som 

referert i Del A.5 i tilføyelsen til Baselakkorden som innførte 

markedsrisiko, i januar 1996) og som vanlig kan det brytes 

opp i ulike måter som er anvendelige hvis dette anses 

nødvendig av tilsynsmyndigheten.


14.5 Interne modeller (VaR-metode) 

I dette skjemaet rapporteres markedsrisiko for interne modeller, og veiledningen leses i sammenheng 

med skjemaet merket ”MKR IM”, jf. tabell 2. Det skal rapporteres generell og spesifikk risiko for 

gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter. Hvilke multiplikatorer som skal benyttes fremgår av 

kapitalkravsforskriftens § 40-4. 

Hvordan dette skal estimeres er beskrevet i kapitalkravsforskriftens kapittel 40. 

Tabell 22. Beskrivelse av kolonner i skjema for interne modeller (VaR-metode) (MKR IM) 

Kolonne 

Nr. 


1 Multiplikatorfaktor x Gjennomsnitt av 

daglig beregnet VaR-beløp for hver av 

de 60 foregående virkedager 

Forskriften § 40-4 bokstav b. 

2 Foregående dags Var-beløp Forskriften § 40-4 bokstav b. 

3 Tilleggskrav for spesifikk risiko Forskriften § 49-2 første ledd. Hvis aktuelt, beregnes 

tilleggskrav for spesifikk risiko etter regelverket som gjaldt 

4 Kapitalkrav for misligholdsrisiko som 

ikke er gjenspeilet i kapitalkravet for 

spesifikk risiko 

før 1. januar 2007, jf. §§ 3-3 og 3-5. 

Hvis aktuelt skal tilleggskravet for misligholdsrisiko etter 

forskriften § 40-3 femte ledd inkluderes. 

5 Kapitalkrav Forskriften § 40-4 og § 40-7 tredje ledd: total VaR for aller 

risikofaktorer hensyntatt korrelsasjonseffekter hvis tillatt. 

6 Antall overskridelser (i løpet av de 

siste 250 virkedager) 

Forskriften VII § 40-7 tredje ledd. 

7 Multiplikator (faktor) Forskriften § 40-4 bokstav b. 

Tabell 23. Beskrivelse av rader i skjema for interne modeller (VaR-metode) (MKR IM) 


Samlede posisjoner Forskriften § 31-3 annet ledd. Rad 1-4 selvforklarende. 

5 Sum generell risko Forskriften § 40-4 første ledd bokstav a eller b: VaR for 

generell risiko for alle risikofaktorer (hensyntatt 

korrelasjonseffekter hvis tillatt). 

6 Sum spesifikk risiko Forskriften § 40-4, jf. § 40-7 tredje ledd: VaR for spesifikk 

risiko for egenkapital- og gjeldsinstrumenter i 

handelsporteføljen (hensyntatt korrelasjonseffekter hvis 

tillatt). 



15. Operasjonell risiko 

Rapportering av alle beregningsmetoder for operasjonell risiko skjer i dette skjemaet, og veiledningen 

leses i sammenheng med skjemaet merket ”OPR” i Excel.. Kolonne 8 – 13 gjelder imidlertid kun ved 

bruk av AMA (avansert metode for operasjonell risiko). 

Det vises til veiledning i tabell nedenfor for post ”kapitalkrav” for nærmere beskrivelse av hvordan 

kapitalkravet beregnes. Spesielt gjøres det oppmerksom på at det finnes ulike regler for når inntekt kan 

tas inn i beregningen av kapitalkravet under basis- og sjablongmetoden. 

Følgende er noen eksempler på hvordan kapitalkravet skal beregnes under basis- og sjablongmetoden: 

Basismetoden: 

Kapitalkrav = 0,15*(gjennomsnittsinntekt i de siste 3 år) 

Eksempel: 

Inntekt år 1 = 1000 

Inntekt år 2 = -50 

Inntekt år 3 = 800 

Kapitalkrav = 0,15*(0,5(1000+800)) 

= 135 

Da inntekt mindre enn eller lik null skal ikke tas med i beregningen. 

Ved skifte av regnskapsprisnipper innenfor treårsperioden etter basismetoden, legger Kredittilsynet til 

grunn at institusjonen følger de krav til omarbeiding som gjelder etter regnskapsreglene. 

Sjablongmetoden: 

1 

3 

= = ⎥ ⎥ 

3 ⎡ ⎛ 8 ⎞⎤ 

maks ⎟ 

⎜ 

Fijα 

ij ⎟ 

der 

1 ⎢⎣ 

⎝ 1 ⎠⎦ 

Kapitalkrav = ∑⎢⎜0, ∑ 

i j 

Fij er inntekten i år i for det j. forretningsområde αij er prosentsatsen i år i for det j. forretningsområde. 

Negativ inntekt skal inngå i summering av inntekten over alle forretningsområder, men dersom 

summen av inntektene er negativ skal den settes til null og tas med i beregning av gjennomsnittet. 



Tabell 24. Eksempel sjablongmetoden 

Forretningsområdet Prosentsats for 

forretningsområdet 

Inntekt år 1 Inntekt år 2 Inntekt år 3 

Foretaksfinansiering 18 % 300 -100 0 

Banktjenester for 

massemarkedskunder 

12 % 500 300 400 

Banktjenester for 

bedriftskunder 

15 % -100 -400 200 

Betalings- og 

oppgjørstjenester 

18 % 200 50 100 

Sum inntekt 900 -150 (settes til 0) 700 

Sum vektet inntekt 135 -33 (settes til 0) 96 

Kapitalkrav = 1/3*(135+0+96) = 77 

Nærmere om inntektsbegrepet 

Det presiseres at inntekter medregnes som positiv beløp og kostnader som negativ beløp i 

beregningen. Inntekt beregnes fra tolv måneders data ved regnskapsårets slutt. Hvis et regnskapsår er 

forkortet eller forlenget kan inntekten regnes om til tolv måneder ved for eksempel proporsjonering. 

Inntekten beregnes før fradrag for nedskrivninger og driftskostnader. Utgifter knyttet til 

utkontraktering til tredjeparter som ikke er en del av konsernet skal medregnes som driftskostnader. 

Verdiendringer på instrumenter som inngår i handelsporteføljen og resultatføres, jf. forskrift om 

årsregnskap for banker mv. § 3-2, skal inngå i beregning av inntekt. Urealisert og realisert gevinst/tap 

skal inkluderes i inntektsberegningen, men realisert gevinst/tap fra salg av eiendeler i bankporteføljen 

skal trekkes fra beløpet. 

Når det gjelder beregning av inntekt i for den konsoliderte kapitaldekningen, i tilfeller der det benyttes 

forskjellige regnskapsprinsipper på konsernnivå og selskapsnivå skal selskapsregnskapets regler 

legges til grunn, jf. § 4 sjuende ledd i konsolideringsforskriften. 

Inntekt fra forsikring som ikke er en del av institusjonens drift ikke skal inngå i beregning av inntekt. 

Kredittilsynet har lagt til grunn at inntekt fra forsikringsselskapene som er datterselskaper ikke skal 

inkluderes. Inntekt fra salg av forsikringsprodukter mv. fra institusjonen skal imidlertid inkluderes. 

Institusjoner som følger oppstillingsplanen som beskrevet i regnskapsloven § 6-1 eller 6-1a, samt 

institusjoner som anvender IFRS, skal beregne inntekten ut i fra de data som best gjenspeiler 

definisjonen i kapitalkravsforskriftens § 42-1 tredje og fjerde ledd. Det kan nevnes at Kredittilsynet 

vurderer det slik at netto finansposter 4 vil være omfattet av inntektsbegrepet. 

4 ekskl. annen finansinntekt og annen finanskostnad 



Tabell 25. Beskrivelse av kolonner i skjema for operasjonell risiko (OPR) 

Kolonne 

Nr. 


1,2,3 Inntekt Forskriften § 42-1 tredje til femte ledd, § 43-2. 

7 Kapitalkrav 8 % av beregningsgrunnlaget som definert i forskriften § 

42-1 første ledd, § 43-2 første ledd eller § 44-1. For 

sjablongmetoden skal beregningen foretas slikt: 

1. Inntekten vektes etter de ulike forretningsområdene for 

hvert år 

2. De vektede inntektene summeres over 

forretningsområdene for hvert år 

3. Det tas gjennomsnittet av summene i pkt 2 over de tre 

årene. 

Det gjøres oppmerksom på at dersom inntekten for ett år 

(aggregert over alle forretningsområder) er mindre enn null 

skal den ikke medtas i beregningen for basismetoden. For 

sjablongmetoden skal negativ inntekt derimot settes til null. 

8 Hvorav: Den del av kapitalkravet som 

fordeles etter en allokeringsmetode 

9 Kapitalkrav før hensyntaking av 

forventet tap og metoder for overføring 

av risiko 

10 Reduksjon i kapitalkrav som følge av 

hensyntaking av forventet tap (-) 

Rapporteres når institusjonen benytter metode for å allokere 

kapital. Se også direktiv 2006/48/EC, anneks X del 3 punkt 

30 -31. 

Kun for AMA. Forskriften § 44-1 første ledd og § 44-3. 

”Metoder for overføring av risiko” forstås hovedsakelig 

som forsikring. 

Kun for AMA. Forskriften § 44-1 første ledd. 

11 Reduksjon i kapitalkrav som følge av 

hensyntaking av metoder for 

overføring av risiko (-) 

Kun for AMA. Forskriften § 44-3. 

12 Hvorav: forsikring Kun for AMA. Forskriften § 44-3. 

13 Reduksjon som følge av forsikring, og 

som overstiger 20 % av kapitalkravet 

Kun for AMA. Forskriften § 44-3 åttende ledd. 

Reduksjonen i kapitalkravet som følge av forsikring skal 

ikke overstige 20 % av kapitalkravet før forsikring. 

Eventuell reduksjon som overstiger denne grensen skal 

rapporteres her. 

Tabell 26. Beskrivelse av rader i skjema for operasjonell risiko (OPR) 


1 Sum over alle forretningsområder 

etter Basismetoden 

Forskriften kapittel 42. 


etter Sjablongmetoden 

2 Fordelt på forretningsområder 

(Sjablongmetoden) 


etter AMA 


Forskriften kapittel 43. 

Forskriften § 43-2 første, annet og sjette ledd. 

Forskriften § 44-1 tredje ledd.


Vedlegg 1: Eksempler markedsrisiko 

Eksempel på beregning av kapitalkrav for generell risiko ved bruk av durasjonsmetoden når 

skjema 23 i rapport 800 benyttes som hjelpeskjema for mellomberegninger og beregning av 

kapitalkrav for spesifikk risiko. 

Anta at en institusjon pr. 2. oktober 2008 har en portefølje bestående av følgende gjeldsinstrumenter: 

Ticker Forfall Kupong Kurs Påløpte 

renter 

Pris Modifisert 

durasjon 

NST468 15.5.2009 5,5 % 100,25 2,1849 102,4349 0,5740 1 0 % 

NST02 18.3.2009 0 % 97,85 0 97,8500 0,4254 1 0 % 

DNBA28 10.9.2010 5,65 % 94,29 0,4180 94,7080 1,8068 2 20 % 

DNBA72 16.5.2011 7,15 % 100,9 2,8208 103,7208 2,3507 2 20 % 

NST469 16.5.2011 6,00 % 103,5 2,3671 105,8571 2,3364 2 0 % 

NSG15 24.10.2014 5,40 % 84,16 5,1633 89,3233 5,4172 3 150 % 

STAKR11 10.11.2016 5 % 91,75 4,5480 96,2980 6,0963 3 100 % 

Sone Risikovekt til utsteder 

etter del II av forskriften 

Det forutsettes i eksempelet at samtlige gjeldsinstrumenter i tabellen ovenfor kan plasseres i 

handelsporteføljen, jfr. kapitalkravsforskriftens § 31-1, 1. ledd. Iht. kapitalkravsforskriftens § 31-2, 1. 

ledd, skal handelsporteføljen vurderes til markedsverdi, og ettersom kursen er eksklusiv påløpte renter, 

må påløpte renter beregnes og legges til. Gjeldsinstrumentene er plassert i soner basert på den 

beregnede modifiserte durasjonen, jf. kapitalkravsforskriftens § 32-7, 4. ledd. 

Videre forutsettes det i eksempelet at porteføljen har følgende sammensetning: 

Antall Alle posisjoner Netto posisjoner 

Lange Korte Lange Korte Lange Korte 

NST468 2 1 2* 102,43 = 204,87 102,43 204,87-102,43 = 102,43 0 

+ NST02 1 0 97,85 0 97,85 0 

= Sone 1 302,72 102,43 200,28 0 

DNBA28 1 0 94,71 0 94,71 0 

+ DNBA72 1 0 103,72 0 103,72 0 

+ NST469 0 3 0 3* 105,86 = 317,57 0 317,57 

= Sone 2 198,43 317,57 198,43 317,57 

NSG15 1 0 89,32 0 89,32 0 

+ STAKR11 2 1 2* 96,30 = 192,60 96,30 192,60 - 96,30 = 96,30 0 

= Sone 3 281,92 96,30 185,62 0 

Sum 783,07 516,30 584,33 317,57 



De durasjonsvektede nettoposisjonene beregnes i samsvar med kapitalkravsforskriftens § 32-7, 5. ledd, 

hvilket innebærer at nettoposisjonene multipliseres med den modifiserte durasjonen og den tilhørende 

forutsatte renteendringen, slik som vist i tabellen nedenfor. 

Durasjonsvektede nettoposisjoner 

Lange Korte 

NST468 102,43 * 0,57 * 1 % = 0,59 0 

+ NST02 97,85 * 0,43* 1 % = 0,42 0 

= Sone 1 1,00 0 

DNBA28 94,71 * 1,81 * 0,85 % = 1,45 0 

+ DNBA72 103,72 * 2,35 * 0,85 % = 2,07 0 

+ NST469 0 317,57 * 2,34 * 0,85 % = 6,31 

= Sone 2 3,53 6,31 

NSG15 89,32 * 5,42 * 0,7 % = 3,39 0 

+ STAKR11 96,30 * 6,10 * 0, 7 % = 4,11 0 

= Sone 3 7,50 0 

Verdiene som fremkommer i tabellen ovenfor overføres så til post 23.05.00.00- 23.15.00.00, kolonne 

30 og 40 i skjema 23 i rapport 800. 

Nedenfor er et utdrag av skjema 23 i rapport 800. Verdiene som fremkommer i post 23.20.00.00.50 til 

23.35.00.00.50 i skjema 23 vil tilsvare verdiene som skal rapporteres i kolonne 8 (Nettoposisjoner 

grunnlag for kapitalkrav) rad 2.a til 2.d i skjema Markedsrisiko gjeld. Merk at post 23.25.00.00.50 i 

skjema 23 (sammenstilte posisjoner mellom sone I og II og mellom II og III) må deles opp i de to 

elementene som posten består av, og verdiene skal da rapporteres i rad 2.b1 (sammenstilte posisjoner 

mellom sone 1 og sone 2) og 2.b2 (sammenstilte posisjoner mellom 2 og 3) i skjema Markedsrisiko 

gjeld. I dette eksempelet vil verdiene som skal rapporteres i rad 2.b1 og 2.b2 være henholdsvis 1,00 og 

1,78. 

Valuta Skjema 23 

Kolonnenummer: 10 20 30 40 50 60 70 

Beregning av generell risiko - gjeldsinstrumenter - durasjonsmetoden 

Sum Sum 

Sammenstilt Åpne posisjoner i 

Nr. Sone lange korte Vekt Vektede posisjoner pos. 

sone 

posisjoner posisjoner Lange Korte innenfor sone Lange Korte 

23.05.00.00 1 1) 1,00 0,00 0,00 1,00 0,00 

23.10.00.00 2 1) 3,53 6,31 3,53 0,00 2,78 

23.15.00.00 3 1) 7,50 0,00 0,00 7,50 0,00 

23.20.00.00 Sum sammenstilte posisjoner innenfor alle soner (første sammenstilling) 

Sammenstilte posisjoner mellom sone I og II og sone II og III (andre 

3,53 

23.25.00.00 sammenstilling) 2,78 

23.30.00.00 Sammenstilte posisjoner mellom sone I og III (tredje sammenstilling) 0 

23.35.00.00 Restposisjon 5,72 



Nedenfor er verdiene som skal rapporteres i rad 3.1-3.4, kolonne 1-9 i skjema Markedsrisiko gjeld. 

DNBA28 og DNBA72 har samme utsteder, men DNBA28 gis 1 % (12,5 % * 8 %) risikovekt for 

spesifikk risiko som følge at den gjenværende løpetiden er mindre enn 24 måneder, jfr. 

kapitalkravsforskriftens § 32-4, bokstav c, mens DNBA72 gis 1,6 % (20 % * 8 %) risikovekt som 

følge av at den gjenværende løpetiden er mer enn 24 måneder, jfr. kapitalkravsforskriftens § 32-4, 

bokstav d. 

Alle posisjoner Netto posisjoner 

Gjeldsinstrumenter 

omfattet av Lange Korte Lange Korte 


Netto posisjoner 

gjenstand for 

kapitalkrav Risikovekt Kapitalkrav 

204,87+97,85 = 

102,43+97,5 

200,28+317,57 = 

§ 32-4, bokstav a 302,72 317,57 = 200,28 317,57 517,86 0 % 0 

94,71 * 1 % + 

§ 32-4, bokstav b, c, 94,71+103,72 = 

94,71+103,72 

103,72 * 1,6 % 

d og e 

198,43 0 

= 198,43 0 198,43 

= 2,61 

§ 32-4, bokstav f 192,60 96,30 96,30 0 96,30 8 % 7,70 

§ 32-4, bokstav g 89,32 0 89,32 0 89,32 12 % 10,72 

Sum 783,07 516,30 584,33 317,57 901,91 21,30 

Nedenfor er skjema Markedsrisiko gjeld utfylt for institusjonens portefølje av gjeldsinstrumenter.


LANGE KORTE LANGE KORTE 

POSISJONER 

ALLE POSISJONER NETTOPOSISJONER 

SAMMENSTILLING SOM 

FØLGE AV 

HANDELSPORTEFØLJET 

RANSAKSJONER 

SIKRET MED 

KREDITTDERIVATER (-) 

TIL 

LANGE 

NETTO- 

POSISJO 

NER 

TIL KORTE 

NETTO- 

POSISJONER 

NETTO- 

POSISJONER, 

GJENSTAND 

FOR 

KAPITALKRAV 

* 

RISIKOV 

EKT (%) 

(1) (2) (4) (5) (6) (7) (8) (9) 

GJELDSINSTRUMENTER I HANDELSPORTEFØLJEN 1 566,14 1 032,61 1 168,67 635,14 0 0 913,93 

1 Generell risiko - Løpetidsmetoden 

1.1 Sone 1 

1.2 Sone 2 

1.3 Sone 3 

0 0 0 0 0 

1.a Sammenstilte posisjoner innenfor alle intervaller 10 % 

1.b Sammenstilte posisjoner i sone 1 40 % 

1.c Sammenstilte posisjoner i sone 2 30 % 

1.d Sammenstilte posisjoner i sone 3 30 % 

1.e1 Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 og 2 40 % 

1.e2 Sammenstilte posisjoner mellom sone 2 og 3 40 % 

1.f Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 og 3 150 % 

1.g Restposisjon 100 % 

2 Generell risiko - Durasjonsmetoden 783,07 516,30 584,33 317,57 12,03 

2.1 Sone 1 302,72 102,43 200,28 0,00 

2.2 Sone 2 198,43 317,57 198,43 317,57 

2.3 Sone 3 281,92 96,30 185,62 0,00 

2.a Sammenstilte posisjoner innenfor alle soner 3,53 2 % 

2.b1 Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 og 2 1,00 40 % 

2.b2 Sammenstilte posisjoer mellom sone 2 og 3 1,78 40 % 

2.c Sammenstilte posisjoner mellom sone 1 og 3 0,00 150 % 

2.d Restposisjon 5,72 100 % 

3 Spesifikk risiko 783,07 516,30 584,33 317,57 0 0 901,91 

3.1 Gjeldsinstrumenter omfattet av § 32-4 bokstav a 302,72 420,01 200,28 317,57 517,86 0 % 

3.2 Gjeldsinstrumenter omfattet av § 32-4 bokstav b, c, 198,43 0,00 198,43 0,00 198,43 

3.3 Gjeldsinstrumenter omdattet av § 32-4 bokstav f 192,60 96,30 96,30 0,00 96,30 8 % 

3.4 Gjeldsinstrumenter omfattet av § 32-4 bokstav g 89,32 0,00 89,32 0,00 89,32 12 % 

3.5 Verdipapiriseringsposisjoner og ikke-ratede likvditetsfasiliteter, jf. § 32-4 sjette ledd 

4 Særskilt behandling av verdipapirfondsandeler, jf. § 33-1 

7 Annen risiko enn deltarisiko for opsjoner 


KAPITALK 

RAV 

27,93 

0 

0 

0 

0 

0 

0 

0 

0 

0 

6,90 

0,07 

0,40 

0,71 

0,00 

5,72 

21,03 

0,00 

2,61 

7,70 

10,72


Eksempel på beregning av kapitalkrav for generell og spesifikk risiko for 

egenkapitalinstrumenter i handelsporteføljen. 

Anta at en institusjon pr. 6. oktober 2008 har i handelsporteføljen en portefølje bestående av følgende 

egenkapitalinstrumenter: 


Underliggende 

instrument Antall 

Ticker Type Kurs Kurs Lange Korte Forfall 

OBX8K Aksjeindeksfuture 245,1 244,48 1 0 20.nov.2008 

AKER Aksje 159 2 1 

STL Aksje 125,8 0 1 

OR-FINOR Verdipapirfondsandel 161,32 1 0 

Det gjøres følgende forutsetninger i eksempelet: 

- Aksjeindeksfuturen behandles i samsvar med kapitalkravsforskriftens § 34-2, 2. ledd, hvilket 

innebærer at aksjeindeksfuturen kan deles opp i futureposisjoner i hver av de aksjer som 

indeksen består av eller behandles på tilsvarende måte som en futureposisjon i en individuell 

aksje. I eksempelet benytter institusjonen sistnevnte metode, hvilket innebærer at institusjonen 

får en lang posisjon i futurens underliggende instrument, som her er OBX Total Return Index 

(OBX). Posisjonen i aksjeindeksfuturen medfører også at institusjonen får en kort posisjon i 

en nullkupong obligasjon med løpetid lik løpetid for kontrakten, dvs. fram til forfall for 

gjeldsinstrumentet 20. november 2008. Størrelsen på den korte posisjonen vil tilsvare den 

diskonterte verdien (diskonteres med den aktuelle nullkupongrenten) av innløsningskursen for 

kontrakten. Den korte posisjonen i gjeldsinstrumentet ses det imidlertid bort fra i dette 

eksempelet. 

- Institusjonen benytter metoden gitt i kapitalkravsforskriftens § 33-1, 1. ledd, hvilket innebærer 

at verdipapirfondsandelen (OR-FINOR) risikovektes med 400 %. Men merk at i skjema 

Markedsrisiko egenkapital skal posisjonen ikke vektes med 400 % i kolonne 6 og deretter med 

8 % i kolonne 7, men posisjonen skal risikovektes med 32 % (400 % * 8 %) i kolonne 7. 

Det følger av kapitalkravsforskriftens § 34-2, 2. ledd, at kravene til dekning av spesifikk risiko etter § 

32-2 ikke gjelder for børsnotert aksjeindeksfutures som behandles som et eget instrument, og som 

vurderes av Kredittilsynet som meget likvid, hvilket i eksempelet innebærer at det ikke skal beregnes 

kapitalkrav for spesifikk risiko som følge av posisjonen i OBX8K. Videre gjøres det oppmerksom på 

at i skjemaet Markedsrisiko egenkapital så vektes ikke samlet bruttoposisjon med 50 % i kolonne 6 

ettersom risikovekten for spesifikk risiko er 4 % (50 % * 8 %) i skjemaet.


Nedenfor er skjema Markedsrisiko egenkapital utfylt for institusjonens portefølje av egenkapitalinstrumenter. 

POSISJONER 

ALLE POSISJONER NETTOPOSISJONER 

NETTO- 

POSISJONER, 

GJENSTAND 

FOR 

KAPITALKRAV 

* 

LANGE KORTE LANGE KORTE 

(1) (2) (4) (5) (6) (7) 

EGENKAPITALINSTRUMENTER I HANDELSPORTEFØLJ 1041,80 569,60 723,80 251,60 723,80 

1 Generell risiko 244,48+2*159=562,48 125,8+159=284,80 244,48+159=403,48 125,80 277,68 8 % 

2 Spesifikk risiko 562,48-244,48=318 284,80 403,48-244,48=159,00 125,80 284,80 4 % 

85,23 

22,21 

11,39 

3 Særskilt behandling av verdipapirfondsandeler, jf. § 33- 

6 Annen risiko enn deltarisiko for opsjoner 

161,32 0 161,32 0 161,32 161,32*32%= 51,62 


RISIKO 

VEKT 

(%) 

KAPITALKRAV


Vedlegg 2: Kontroll av poster i COREP mot poster i ORBOF 

POST I COREP KONTROLL MOT ORBOF 

1.1 Kjernekapital 

Post 1.1.1.1 Innbetalt aksjekapital/grunnfondsbeviskapital SUM AV: 

9.92.10 Aksjekapital 

9.92.12 Grunnfondsbeviskapital 

9.92.20 Preferanseaksjekapital 

9.93.20 Ikke registrert kapitalforhøyelse 

Post 1.1.1.2 Egne aksjer/grunnfondsbevis SUM AV: 

9.92.30 Egne aksjer 

9.92.32 Egne grunnfondsbevis 

Post 1.1.1.3 Overkursfond 9.93.10 Overkursfond 

Post 1.1.2.1.01.1 Annen egenkapital SUM AV: 

9.93.30 Annen innskutt egenkapital 

9.96.90 Annen bundet egenkapital 

9.98.90 Annen fri egenkapital 

Post 1.1.2.1.01.2 Sparebankens/foreningens fond SUM AV: 

9.92.50 Grunnfondskapital 

9.96.50 Sparebankens/foreningens fond 

Post 1.1.2.1.01.3 Gavefond 9.98.20 Gavefond 

Post 1.1.2.1.01.4 Utjevningsfond 9.98.30 Utjevningsfond 

Post 1.1.2.1.01.7 Fond for urealiserte gevinster 9.96.19 Fond for urealiserte gevinster 

Post 1.1.4.2.01 Innbetalte fondsobligasjoner mv. SUM AV: 

8.49.11+ 8.49.27 + 8.49.61 + 8.49.69 

Post 1.1.4.2.02 Egne fondsobligasjoner mv. 8.49.31 Egne fondsobligasjoner 

Post 1.1.5.1 (-) Bokført goodwill og andre immaterielle eiendeler 4.85 Immaterielle eiendeler 

Post 1.1.5.4.3 (-) Utsatt skattefordel 4.84 Utsatt skattefordel 

Post 1.1.5.4.4 (-) overfinansiering av pensjonsforpliktelser 3.63.70 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 

(hensyntatt utsatt skatt) 

1.2 Tilleggskapital 

Post 1.2.1.6.01 Innbetalt evigvarende ansvarlig lånekapital SUM AV: 

8.41.11 + 8.41.12 + 8.41.27 + 8.41.61 + 8.45.11 + 

8.45.12 + 8.45.27 + 8.45.61 

Post 1.2.1.6.02 (-) Egen evigvarende ansvarlig lånekapital SUM AV: 

8.41.31 + 8.45.31 

Post 1.2.2.3.01 Innbetalt tidsbegrenset ansvarlig lånekapital SUM AV: 

8.41.22 + 8.41.24 + 8.41.28 + 8.41.29 + 8.41.55 + 

8.41.56 + 8.41.59 + 8.41.62 + 8.41.63 + 8.41.69 + 

8.45.22 + 8.45.24 + 8.45.28 + 8.45.29 + 8.45.55 + 

8.45.56 + 8.45.59 + 8.45.62 + 8.45.63 + 8.45.69 

Post 1.2.2.3.02 (-) Egen tidsbegrenset ansvarlig lånekapital SUM AV: 

8.41.32 + 8.41.33 + 8.45.32 + 8.45.33 

2.8 Fradrag i kapitalkravet 

Post 2.8.2.1 (-) Nedskrivninger på grupper av utlån og avsetninger Sjekkes mot 2.59.40 + 7.77.20 i ORBOF for den 

på garantiforpliktelser 

aktuelle institusjon. Skal være 8 % av ORBOF-posten

Del I: Innføring til rapporteringen - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?