Strategi 2006-2010 - Finanstilsynet

Strategi 

2006 - 2010 

Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006

Kredittilsynets hovedmål er, gjennom 

tilsyn med institusjoner og markeder, 

å bidra til finansiell stabilitet og 

velfungerende markeder. 

Innhold 

Innledning 4 

Utviklingstrekk og utfordringer 6 

Kredittilsynets hovedmål 10 

Delmål 12 

Tilsynsområder 15 

Kredittilsynets virkemidler 16 

Tilsyn og overvåking 16 

Forvaltning 17 

Regelverksutvikling 17 

Informasjon og kommunikasjon 17 

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse – effektiv ressursbruk 18 

Organisasjons- og ledelsesutvikling 19 

Samarbeid og kommunikasjon 20 

Indikatorer for vurdering av måloppnåelse 20 

Kredittilsynets viktigste relasjoner 21 

Noen aktuelle satsingsområder 22 

Kredittilsynet Strategi 2006-2010 3

4 

Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til 

finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Kredittilsynets virksomhet 

bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdeparte- 

mentet. Hovedoppgavene framgår av § 3 i kredittilsynsloven. 

Innledning

Tilsynet skal se til at de institusjoner det har 

tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryg- 

gende måte i samsvar med lov og bestemmel- 

ser gitt i medhold av lov samt med den hensikt 

som ligger til grunn for institusjonens oppret- 

telse, dens formål og vedtekter. 

Kredittilsynet var i 1986 det første integrerte tilsyn i den vestlige ver- 

den med ansvar for både bank, forsikring og verdipapirmarked. I de 

senere år er dette en modell som stadig flere land har valgt. Kredit- 

tilsynet har også fått ansvar for andre oppgaver slik som eiendoms- 

megling, inkasso-, revisor- og regnskapsførervirksomhet, prospekt- 

bestemmelsene og ansvar for tilsynet med at børsnoterte foretak 

følger regnskapslov og internasjonale regnskapsstandarder. Oppga- 

vene er viktige både for finansiell stabilitet, for forbrukerne og for 

at markedene skal fungere godt. Kredittilsynet har dermed et videre 

ansvarsområde enn finanstilsyn i andre land. 

Det er viktig at virksomheten styres ut fra klare mål og at en regelmes- 

sig vurderer hvordan målene best kan nås. Strategien er utgangspunkt 

for de årlige virksomhetsplanene. Den strategiske planen beskriver 

viktige satsingsområder som vil prege planperioden fram mot 2010. 

Kredittilsynet skal være en åpen og forutsigbar virksomhet, som ak- 

tivt bruker informasjon og kommunikasjon for å nå sine mål. 

Som et viktig innspill til strategiprosessen utarbeidet Kredittilsynet 

i desember 2005 dokumentet Mål og rapportering, som konkluderte 

med at finansiell stabilitet og velfungerende markeder bør være 

hovedmål i den kommende strategiperioden. Dette er lagt til grunn i 

strategien. Rapporten ble sendt på høring til bransjeorganisasjoner og 

samarbeidspartnere. Kredittilsynet mottok verdifulle kommentarer, 

som ble tatt med i det videre strategiarbeidet. Det ble gjennomført 

en omfattende brukerundersøkelse der tilsynsenhetene særlig uttrykte 

ønske om mer målrettet innsats for å oppnå et enklere regelverk. Et 

sammendrag av brukerundersøkelsen er offentliggjort på Kredittilsy- 

nets nettsted. Det ble også gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. 

Som grunnlag for sitt arbeid med strategien har administrasjonen og 

styret gått gjennom en rekke interne utredninger. Bidragene og vur- 

deringene i artikkelsamlingen Erfaringer og utfordringer, september 

2006, til markering av tilsynets 20-årsjubileum og konferansen 14. 

september har også gitt verdifulle innspill. 

Også i årene som kommer må en regne med at økt aktivitet i finans- 

markedene vil gi en økende arbeidsmengde på Kredittilsynets an- 

svarsområder. Med sitt vide ansvarsområde er det en krevende opp- 

gave å sikre at Kredittilsynet til enhver tid prioriterer de oppgaver 

som er viktigst. Kredittilsynet vil løpende iverksette tiltak som kan 

effektivisere virksomheten. I tillegg må både Kredittilsynet og po- 

litiske myndigheter vurdere om det er oppgaver som ikke lenger er 

like nødvendige, som kan forenkles eller som mer hensiktsmessig kan 

utføres av andre. 

Oslo, 23. oktober 2006 

Finn Hvistendahl Bjørn Skogstad Aamo 

Styreleder Kredittilsynsdirektør 

Kredittilsynet Strategi 2006-2010 

5

6 

Det har skjedd store endringer i internasjonal finansnæring de siste tiårene, særlig 

drevet av deregulering, liberalisering og teknologisk utvikling. Veksten i finansnæringen 

har vært sterk i de fleste land, og betydningen av et effektivt og stabilt finansielt system 

har økt. Myndighetenes arbeid for å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende 

markeder har derfor også fått økt betydning. 

Utviklingstrekk og utfordringer

Høy økonomisk vekst og endringer i teknologi, reguleringer, demo- 

grafi, sparing og næringsliv representerer viktige drivkrefter for på- 

gående strukturendringer i finansmarkedene. Utvikling i teknologi 

har redusert betydningen av fysisk tilstedeværelse, mens endringer 

i reguleringer har redusert etableringshindringer, knyttet nasjonale 

finansmarkeder tettere sammen og gjort skillelinjene mellom tradi- 

sjonelle bransjer i finanssektoren mindre tydelige. Dette har økt kon- 

kurransen på de fleste områdene i finansmarkedene, og bidratt til 

utvikling av nye finansielle produkter og tjenester. 

Endringene i internasjonale finansmarkeder er omfattende. Bankene 

har fått større konkurranse fra andre aktører og fra verdipapirmarke- 

dene, og deres rolle endres. Institusjonene er blitt større både innen- 

for tradisjonelle bransjer og i form av blandede finanskonsern, delvis 

drevet av underliggende stordrifts- og breddefordeler. Samtidig øker 

antallet nisjeselskaper. Internasjonaliseringen av finansnæringen fort- 

setter, selv om konkurransen fra utenlandske aktører på enkelte områ- 

der fortsatt er svak. Konsolidering og internasjonalisering preger også 

utviklingen innenfor systemer for betaling og oppgjør. Utviklingen i 

produkter og institusjoner øker kompleksiteten i finansmarkedene. 

Fordeling av risiko i det finansielle systemet og sammenhengene mel- 

lom ulike markeder er også blitt mer komplekse. 

Verdipapirmarkedet som kapitalkilde og investeringsalternativ har 

økt i betydning. Volum og likviditet i egenkapitalinstrumenter har 

de siste årene økt betydelig. For at verdipapirmarkedet skal kunne 

fungere som en stabil og konkurransedyktig kapitalkilde for nærings- 

livet, må investorenes interesser være ivaretatt og investorene ha til- 

lit til markedets funksjon. Et marked som nyter tillit vil være preget 

av bredt eierskap, innslag av utenlandske eiere, god informasjon, 

markedsriktige priser og god likviditet. Investor må også være sikret 

at mellommenn og distributører overholder gode atferdsregler og at 

gjennomføring av transaksjoner og oppgjør skjer på en sikker måte. 

Regelverksendringer er en viktig drivkraft for utviklingen i finansmar- 

kedene, men er også i vesentlig grad en tilpasning til og reaksjon på 

Aksjeemisjoner på Oslo Børs 1991-2006 

Mrd. kroner 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Oslo Børs 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

en pågående utvikling. Nye regnskapsregler med økt bruk av virke- 

lig verdi (IFRS), nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og 

verdipapirforetak (Basel II), og etter hvert nye soliditetsregler innen- 

for forsikring (Solvens II), representerer vesentlige endringer i ramme- 

betingelsene. Arbeidet med å etablere et felles betalingsområde med 

felles infrastruktur i Europa innen 2010 er også viktig for konkur- 

ranse og struktur i finansmarkedene. Endringene i pensjonssystemet 

i Norge kan ha betydelige konsekvenser for spare- og forsikrings- 

markedet og for konkurranseflatene mellom livsforsikringsselskaper, 

pensjonsforetak og verdipapirfond. Harmonisering av regelverket for 

formidlere, utstedere og investorer i verdipapirmarkedene i EØS-lan- 

dene vil redusere tersklene for grensekryssende virksomhet. 

Sparing i Norge er kjennetegnet ved høy offentlig sparing, betydelig 

sparing knyttet til bolig og fritidseiendom og lite finansiell sparing i 

verdipapirer. Også demografiske endringer er viktig for omfang og 

sammensetning av sparingen. For Norge vil forskyvningen i forholdet 

mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive ha betydning både for avvei- 

ning mellom investeringer i boliger, fritidseiendom og finanskapital, 

og i sammensetning av finanssparingen. Den sterke økingen i antallet 

eldre i Norge de nærmeste årene trekker i retning av høy sparing de 

neste fem årene. Sammen med vedtatte pensjonsreformer og fortsatt 

god økonomisk utvikling vil dette legge grunnlag for en betydelig 

vekst i finansiell sparing. 

Korte og lange renter i Norge 1995-2006 

Prosent 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Reuters EcoWin 

Flere utviklingstrekk bidrar til å styrke det finansielle systemet. Fort- 

satt gunstig konjunkturutvikling nasjonalt og internasjonalt reduse- 

rer faren for vesentlige problemer i finanssektoren. Økt konkurranse 

bidrar til mer effektiv ressursbruk, mens nye finansielle produkter 

gir forbrukere og foretak bedre muligheter til å tilpasse konsum og 

investeringer. Verdipapirmarkedenes økende betydning, bedre risiko- 

styring i institusjonene, økte krav til korrekt og relevant informa- 

sjon om risiko i institusjoner og produkter, og økt vektlegging av 

normer for god selskapsstyring bidrar også til å styrke det finansielle 

systemet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


7

8 

Utviklingstrekk og utfordringer 

Utviklingen representerer samtidig utfordringer for tilsynsmyndig- 

hetene. Høy aktivitet i økonomi og markeder og Norges sterke fi- 

nansielle stilling kan føre til redusert aktsomhet for nedsiderisiko i 

økonomi og markeder. Fram mot 2010 vil det særlig være usikkerhet 

knyttet til utviklingen i husholdningenes gjeld og i boligmarkedet. 

Svært høy gjeldsbelastning, historisk høye boligpriser og bankenes 

betydelige eksponering mot boligmarkedet skaper risiko for tilbake- 

slag i økonomi og markeder. Det er også betydelig usikkerhet i inter- 

nasjonal økonomi, blant annet knyttet til vedvarende høy oljepris og 

globale ubalanser i handel og kapitalstrømmer. Gunstige økonomiske 

forhold kan skape overdreven optimisme og overinvesteringer i næ- 

ringslivet, og føre til kraftig ekspansjon i mange finansinstitusjoner. 

Økt konkurranse og økte krav til lønnsomhet vil kunne føre til at 

enkelte aktører tar for stor risiko. 

Kredittvekst 1988-2006 

Prosent 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 

 

Konsolidering i finansnæringen fører til at risiko konsentreres i færre 

institusjoner. Et effektivt tilsyn med disse er mer krevende og får sam- 

tidig økt betydning for å begrense systemrisiko. Økt innslag av filialer 

i det norske finansmarkedet innebærer at tilfredsstillende soliditet i 

foretak med stor betydning i det norske markedet oftere må sikres av 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

tilsynsmyndighetene i filialenes hjemland. Overvåking og tilsyn med 

det samlede finansmarkedet i Norge vil i større grad måtte baseres på 

overvåking av og tilsyn med atferd og produkter, og betinger effektivt 

samarbeid mellom myndighetene i de berørte landene. 

Nye og komplekse regler for kapitaldekning innebærer at tilsyn med 

institusjonenes egne kontroll- og risikostyringssystemer blir mer 

omfattende. Det vil være en betydelig utfordring for myndighetene 

å sikre at institusjonene er tilstrekkelig kapitalisert til å gjennomleve 

lengre nedgangsperioder med svak tilgang på ny kapital. Økt bruk 

av avanserte modeller innenfor risikostyring og kapitalberegning, 

og økte muligheter til omfordeling av risiko, gjør det mer kreven- 

de å vurdere underliggende risiko i den enkelte institusjon og i det 

finansielle systemet som helhet. Dette øker kravene til kompetanse 

og arbeidsmetoder i Kredittilsynet. Også innenfor arbeidet med vel- 

fungerende markeder vil tilsynsmyndighetene stå overfor viktige ut- 

fordringer. Nye finansielle produkter innebærer at informasjon om 

egenskaper, risiko og avkastning blir viktigere. Betydningen av kor- 

rekt og relevant informasjon er særlig viktig der husholdningene bæ- 

rer større del av den finansielle risikoen knyttet til finansproduktene 

- herunder forsikringsprodukter. For institusjonene som utsteder 

slike produkter vil det være en betydelig renommérisiko knyttet til 

markedsføring og salg. 

Åpenhet har betydning for tillit til foretak og markeder. Det er vik- 

tig at investor sikres tilgang til relevant informasjon til rett tid, og 

at det er tillit til utstederforetakenes periodiske og løpende informa- 

sjon. Regulering og oppfølging av utstederforetakenes informasjons- 

forpliktelser og strenge krav til revisors rolle som ledd i kvalitetssik- 

ringen av dette, er sentralt for markedets funksjon. 

Kredittilsynet har fått økte oppgaver knyttet til verdipapirmarkedet. 

Direkte tilsyn med utstederforetakenes rapportering, ansvar for pro- 

spektkontrollen og håndheving av reglene knyttet til markedsaktøre- 

nes atferd setter nye krav til kompetanse, virksomhet og rutiner.

Operasjonell risiko har fått større aktualitet og oppmerksomhet, blant 

annet som følge av økt bruk og avhengighet av informasjons- og kom- 

munikasjonsteknologi. Både finansinstitusjonene og verdipapirmar- 

kedet er sterkt avhengig av en stadig mer kompleks IKT-infrastruktur 

for å utføre oppgjør, betalinger og andre tjenester. Elektronisk baserte 

kanaler for distribusjon av produkter og tjenester direkte til kundene 

øker betydningen av at IKT-løsningene fungerer tilfredsstillende. Det 

er samtidig klare tegn til at organisert kriminalitet utfordrer IKT-løs- 

ningene og utsetter både institusjoner og brukere for risiko for å bli 

svindlet. Utfordringene knyttet til operasjonell risiko stiller i første 

rekke økte krav til kompetanse og intern kontroll i institusjonene selv, 

men stiller også krav til tilsynsmyndighetene. 

Både innenfor sparing og finansiering øker konkurransen over lande- 

grenser, på tvers av tradisjonelle bransjeskiller og mellom institusjoner 

og markeder. For tilsynsmyndighetene vil det være viktig å bidra til 

en utvikling i retning av velfungerende markeder til fordel for slutt- 

brukerne av finansielle tjenester, uten at faren for stabilitetsproblemer 

i det finansielle systemet øker, enten fordi institusjonene ikke er til- 

strekkelig kapitalisert eller fordi det skapes ubalanser i markedene. 

Markedsandel, utenlandsk eide banker 

Prosent av brutto utlån 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

* Anslag markedsandeler etter filialisering av Fokus Bank. 

Kilde: Kredittilsynet 

 

 

Overvåking av risiko og atferd i virksomheter og markeder vil være 

en sentral oppgave for Kredittilsynet også i årene som kommer. Det 

følger av Kredittilsynets rolle og oppgaver at tilsynet ofte vil måtte 

peke på mulige hendelser og farer som ikke er de mest sannsynlige, 

men som vil få store konsekvenser dersom de inntreffer. Dette vil 

også gjelde risiko for økonomisk kriminalitet på tilsynsområdene. 

Det er viktig å utvikle analyser og beskrivelser med sikte på å gi så 

nyanserte og dekkende bilder av risikoforholdene som mulig. Det vil 

være et større problem om tilsynet ikke oppdager og påpeker viktige 

risikofaktorer enn om risiko som er påpekt skulle vise seg å være av 

mindre betydning enn fryktet. 

I tillegg til å videreføre og utvikle metodene for å avdekke risikofor- 

hold i virksomheter og markeder under tilsyn, er det en utfordring 

også å utvikle gode metoder og systemer for å overvåke og styre risiko- 

forhold knyttet til Kredittilsynets egen organisasjon og virksomhet. 

Etter flere år med betydelig utgiftsvekst, vil Kredittilsynet i årene som 

kommer måtte legge vekt på å løse oppgavene innenfor budsjettram- 

mer som vokser mindre, blant annet ved å legge stor vekt på effekti- 

visering og forenkling. Best mulige analyser av eksterne og interne 

risikoforhold vil være viktige hjelpemidler for nødvendig styring og 

prioritering. 


9

10 

Kredittilsynets hovedmål 

Kredittilsynets hovedmål er, gjennom tilsyn med institusjoner og markeder, å 

bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Bak målene ligger 

det viktige samfunnsøkonomiske hensyn og ønske om å beskytte forbrukere og 

investorer. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er nødvendige for 

økonomisk vekst og sysselsetting, som igjen er en forutsetning for høy velferd 

og gode levekår.

Når det gjelder finansiell stabilitet har Kredittilsynet et særlig ansvar for å se til at finans- 

institusjonene er solide. Effektiv konkurranse og gode atferdsregler og normer er viktige for at 

markedene skal fungere godt. At aktørene følger gode etiske normer er også et samfunnsmål 

med stor egenverdi. 

Tilsynsvirksomheten skal innrettes slik at det samfunnsmessige per- 

spektivet og hensynet til brukerne av tjenestene veier tyngst i de valg 

og prioriteringer Kredittilsynet gjør. Samtidig er det et viktig mål for 

Kredittilsynet å bidra til utviklingen av en konkurransedyktig norsk 

finansnæring, og kompetente og ryddige aktører innen verdipapir- 

omsetning, revisjon, regnskapsføring, inkasso og formidlingsvirk- 

somhet. En konkurransedyktig norsk finansnæring med nærhet til 

brukerne vil bidra til videre utvikling av næringsliv og sysselsetting 

i Norge. 

Kredittilsynets arbeid bygger på at ansvaret for virksomheten ligger 

hos foretakenes styre og ledelse. Kredittilsynet skal normalt avstå fra å 

gi råd om hvordan den forretningsmessige virksomhet skal innrettes. 

Det bør tilstrebes at regelverket ikke blir mer detaljert enn nødvendig, 

innenfor rammene som følger av EØS-avtalen. 

Kredittilsynet vil videreføre sitt aktive samarbeid med forbruker- 

organene med sikte på bedret informasjon om finansielle markeder 

og produkter. Kredittilsynets egen innsats må i første rekke rettes inn 

mot utvikling av et godt regelverk og et aktivt tilsyn med at foretakene 

følger reglene. Finansielle produkter, både finansieringsløsninger og 

spareprodukter, må gis en utforming og en tilhørende informasjon 

som gir brukerne reelle muligheter til å treffe begrunnede valg. 

Kredittilsynet har viktige oppgaver når det gjelder å hindre at finans- 

næringen blir brukt til hvitvasking av penger fra kriminell virksom- 

het. Både når det gjelder denne oppgaven og for oppfølging av brudd 

på regelverket på tilsynsområdene er det viktig med et nært og ryddig 

samarbeid med ØKOKRIM. 

Finansiell stabilitet er en overordnet målsetting der Kredittilsynet 

ivaretar sin del av oppgaven gjennom tilsyn med foretak og markeder. 

Det foreligger en klar fordeling av ansvar for finansiell stabilitet. Stor- 

ting og regjering har ansvar for at lover og regler bidrar til finansiell 

stabilitet og velfungerende markeder. De politiske myndighetene har 

ansvar for finanspolitikken og for retningslinjene for pengepolitik- 

ken, mens Norges Bank har det utøvende ansvar for pengepolitikken. 

Norges Bank skal også medvirke til robuste og effektive betalings- 

systemer og finansmarkeder, og er långiver i siste instans. Finans- og 

pengepolitikken gir de viktigste forutsetningene for finansiell stabili- 

tet. Myndighetenes rammevilkår er også viktige i forhold til målet om 

velfungerende markeder. 

Tilsynsvirksomheten i forhold til infrastruktur, enkeltforetak og 

markedsaktører vil være Kredittilsynets viktigste virkemidler for å nå 

hovedmålene. Det er også viktig å påse at lover og regelverk blir fulgt 

og at Kredittilsynet raskt og effektivt håndterer brudd som måtte 

forekomme. Kredittilsynets kontakt med og informasjon om foreta- 

kene i markedene vil sammen med analyser av viktige utviklingstrekk 

også gi informasjon til stor nytte for de myndigheter som er ansvar- 

lige for utøvelsen av finans- og pengepolitikken. 

Effektiv konkurranse er en viktig del av Kredittilsynets målsetting 

om velfungerende markeder. Det kan likevel oppstå situasjoner der 

Kredittilsynet vil måtte legge større vekt på andre hensyn. I statsfor- 

valtningen er det Konkurransetilsynet som har hovedansvaret for de 

konkurransepolitiske vurderinger. Kredittilsynet har etablert et ryd- 

dig samarbeid med Konkurransetilsynet som tar sikte på å samordne 

innsamlingen av opplysninger i saker som berører begge etater og 

lette saksgangen for markedsaktørene. 

Det er vanligvis en positiv sammenheng mellom de to hovedmålene 

finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Finansiell stabilitet vil 

være en forutsetning for velfungerende markeder. Markeder som ikke 

er velfungerende, vil kunne true den finansielle stabiliteten. Det kan 

imidlertid også være konflikter mellom de to målene. Et eksempel 

kan være at ønsket om sterk konkurranse blant aktørene i finans- og 

verdipapirmarkedet, kan bidra til velfungerende markeder, men også 

til å senke kravene til soliditet og egnethet hos de enkelte aktørene. 

Lite solide aktører eller aktører med manglende internkontroll kan 

på sin side true både den finansielle stabiliteten og målet om velfun- 

gerende markeder. I behandlingen av regelverk og enkeltsaker må 

Kredittilsynet ta sikte på en allsidig og åpen belysning av ulike hensyn 

og konsekvenser slik at både tilsynet selv, berørte bransjeorganer og 

politiske myndigheter kan gjøre avveininger og treffe beslutninger på 

en god måte. 


11

12 

Delmål 

Hovedmålene finansiell stabilitet og velfungerende markeder konkretiseres i 

Kredittilsynets strategi gjennom følgende seks delmål: 

1. Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, 

god internkontroll og risikostyring 

For å kunne tåle endringer i markedene, er det viktig at finans- 

institusjonene er solide og har en kapitaldekning som gir en reell 

buffer ved verdiendringer, blant annet slik at de kan fylle sin rolle i 

samfunnsøkonomien også når konjunkturene er svake. Det må være 

en løpende overvåking av institusjonens risiko, slik at den kan møtes 

med tilstrekkelige interne kontrolltiltak og nødvendig kapital. For 

finansiell stabilitet spiller større banker og forsikringsselskaper en 

særlig viktig rolle og må derfor prioriteres i tilsynsarbeidet, selv om 

også mindre institusjoner må vies oppmerksomhet. 

Egnet ledelse og god internkontroll i foretakene vil bidra til at gjel- 

dende atferdsregler i markedet overholdes. Risikostyring med hensyn 

til hvordan foretakene forvalter sine kundemidler er også av stor be- 

tydning for tilliten til velfungerende markeder. 

2. Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør 

og betalinger 

Det moderne betalingssystemet og finansforetakenes løpende drift er 

i avgjørende grad avhengige av informasjons- og kommunikasjons- 

teknologi med en robust infrastruktur. Selv om Norge ligger langt 

framme i utviklingen av slike løsninger, vil både utvidede elektro- 

niske tilbud, kompleksiteten i integrerte løsninger og risikoen for 

kriminelle handlinger kreve betydelig innsats for å sikre betryggende 

drift, i første rekke fra de berørte institusjonene selv, men også fra 

Kredittilsynet. 

Et verdipapiroppgjørssystem som gjennomfører et sikkert og effek- 

tivt oppgjør med lav risiko for deltakerne vil gjøre det norske marke- 

det attraktivt for investorer og bidra til et velfungerende verdipapir- 

marked. Det er også viktig at markedsplassene sikrer at investorene 

kan ha tillit til at priser i markedet er oppdatert og basert på tidsriktig 

og relevant informasjon. 


Bankenes resultater og tap 1990-2006 

Prosent av gj.sn. forv.kapital 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Kredittilsynet 

 

 

 

 

 

 

 

Aksjer, markedsverdi nordiske børser 

Mrd. norske kroner 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder: NOREX og Norges Bank

3. God overvåking av risikoen i husholdninger, 

foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder 

Gjennom tilsyn med finansinstitusjonene kan Kredittilsynet i noen 

grad påvirke den gjeldsoppbygging som finner sted i husholdninger 

og foretak. Risikoforholdene vil samtidig bli sterkt påvirket av makro- 

økonomiske forhold samt finans- og pengepolitikk der Kredittilsynet 

har begrenset innflytelse. 

Kredittilsynet bør formidle informasjon fra det løpende tilsyns- 

arbeidet til relevante myndigheter og foreta systematiske analyser 

som kan avdekke tendenser til økende risiko i husholdninger, foretak 

og markeder. Kredittilsynet må særlig overvåke risikoen for brå og 

store verdifall i eiendoms- og verdipapirmarkedene. 

4. Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i 

finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering 

fra børsnoterte foretak 

Kredittilsynet legger vekt på at investorer og ikke minst småsparere 

skal kunne ta del i finansiell sparing på en betryggende måte. Kredit- 

tilsynet vil arbeide for at tilbydernes produktinformasjon er tilstrek- 

kelig og forståelig. Dette gjelder særlig børsnoterte foretaks løpende 

informasjon til markedet og informasjon om spareprodukter fra leve- 

randører og formidlere. 

Etter hvert som stadig flere sparer i finansielle instrumenter, vil det 

være et økende behov for korrekt og forståelig informasjon. God 

informasjon er viktig for reell konkurranse i markedet. 

Risikoen ved investering i verdipapirmarkedet vil påvirkes av ut- 

steders evne og vilje til å formidle relevant informasjon til markedet. 

Tilliten til utstederforetakenes finansielle rapportering er svært viktig 

for investorers beslutninger og markedets tilførsel av kapital. Tilsva- 

rende viktig er revisors rolle som kvalitetssikrer av den finansielle 

informasjonen. 

Boligpriser 

Pris per kvadratmeter 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder: NEF/EFF, Finn.no og ECON 

Husholdningenes finansielle fordringer 1980-2006/3. kv. 

Prosent av disp. inntekt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Norges Bank 

Sammensetning av husholdningenes finansielle fordringer per 

30.09.2006 

Forsikringstekniske 

reserver 36 % 

Aksjer og grunnfondsbevis 

11 % 

Kilde: Norges Bank 

Bankinnskudd og 

kontanter 31 % 

Verdipapirfondsandeler 

6 % 

Utlån og andre 

fordringer 14 % 

Sertifikater og 

obligasjoner 2 % 


13

14 

Delmål 

5. Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder 

atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre 

redusert tillit til finansmarkedet 

Respekt for og overholdelse av regler for markedsatferd er av stor 

betydning for at verdipapirutstedere, tilbydere og formidlere av finan- 

sielle produkter og kundene skal kunne ha tillit til markedet. 

I verdipapirmarkedet vil Kredittilsynet særlig legge vekt på å søke å 

forhindre innsidehandel og kursmanipulasjon. 

6. At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig 

skadevirkning 

For å sikre tilliten til det finansielle systemet er det viktig at det forelig- 

ger tilstrekkelig beredskap, både i foretakene og i Kredittilsynet, for å 

kunne håndtere kritiske situasjoner uten at det skapes negative ring- 

virkninger og varige problemer. Dette krever løpende risikoanalyser, 

godt organisert samarbeid mellom berørte myndigheter og private ak- 

tører samt jevnlige kriseøvelser. I tillegg til analyser av kredittutvikling 


Aksjekurser i Norge og USA 

Indeks 1995 = 100 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Reuters EcoWin 

 

og andre forhold som kan true finansiell stabilitet, må det også rettes 

søkelys mot operasjonell risiko i infrastruktur og finansinstitusjoner. 

Investorers og utstederes tillit til at aktørene i markedet kan håndtere 

kritiske situasjoner i oppgjørssystemene er viktig for at markedene 

skal fungere godt.

Tilsynsområder 

Bank og finans 

Bankene er sentrale aktører i det finansielle systemet. Regulering 

og tilsyn er viktig for å bidra til å sikre tillit til det finansielle syste- 

met og finansiell stabilitet. Tilsynet med bank- og finanssektoren 

skal bidra til solide foretak som har god risikobevissthet, styring 

og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regel- 

verk til beste for samfunnet og brukerne. 

Forsikring 

Regulering og tilsyn er viktig for å sikre kundenes kortsiktige og 

langsiktige rettigheter knyttet til forsikrings- og pensjonskontrak- 

ter, og for å skape allmenn tillit til markedet. Tilsynsvirksomheten 

skal bidra til at selskapene er solide og risikobevisste, og at de har 

god styring og kontroll. 

Forsikringsformidling er også omfattet av tilsynet. 

Verdipapirmarkedet 

Det overordnede målet for regulering og tilsyn med verdipapir- 

markedet er at det skal fungere godt som kapitalkilde for næ- 

ringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing. 

Tilsynet omfatter aktørenes finansielle stilling og drift, og at virk- 

somhetsreglene og de generelle atferdsreglene blir fulgt. 

Fra januar 2006 har Kredittilsynet og Oslo Børs ansvaret for kontroll 

med prospekter i verdipapirhandel. Kredittilsynet har det overord- 

nede ansvaret, mens Oslo Børs har det operative kontrollansvaret. 

Regnskapstilsyn 

Fra og med 2005 har Kredittilsynet tilsyn med at regnskapene til 

børsnoterte foretak avlegges i samsvar med gjeldende regler. Kon- 

trollen omfatter alle norskregistrerte foretak som er notert på børs 

eller autorisert markedsplass i Norge eller i regulert marked i annet 

EØS-land. Utenlandske foretak som er notert på Oslo Børs, er ikke 

omfattet av kontrollordningen. Kontrollen gjelder foretakenes pe- 

riodiske rapportering som årsregnskap på konsern- og selskapsnivå, 

årsberetning og delårsregnskapene. Den overordnede målsettingen 

med regnskapstilsynet er å sikre et mer effektivt verdipapirmarked. 

Kredittilsynet utformer også regnskapsregelverket for finansinsti- 

tusjoner. 

Revisorer 

Tilsynet med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og 

foretak, og i tillegg registerføring og tilsyn. Kredittilsynet kontrol- 

lerer at revisor er uavhengig og utfører arbeidet på en tilfredsstil- 

lende måte og i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk. 

Revisorbransjen består av noen få, store internasjonale revisjons- 

selskaper, som blant annet er revisorer for de fleste børsnoterte 

foretakene, og et stort antall mindre revisjonsselskaper som hoved- 

sakelig har revisjonen av små og mellomstore selskaper. 

Regnskapsførere 

Kredittilsynet godkjenner enkeltpersoner og foretak som ønsker å 

drive regnskapsførervirksomhet. I tillegg har Kredittilsynet register- 

ansvar og tilsyn med regnskapsførerne. Tilsynet omfatter kontroll 

av at virksomheten blir drevet i samsvar med regelverket, og at 

den foregår på en god og ryddig måte. 

Eiendomsmegling 

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har bevil- 

ling til å drive eiendomsmegling og advokater som har stilt sik- 

kerhet for eiendomsmegling. I tillegg gjelder det boligbyggelag 

som driver eiendomsmegling med foretaksbevilling og ordinære 

boligbyggelags formidling av tilknyttede andeler. Kredittilsynet 

kontrollerer at meglingen følger regelverket og er i samsvar med 

god meglerskikk. 

Inkassovirksomhet 

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretakenes økonomis- 

ke stilling, behandling av klientmidler og at virksomheten drives i 

tråd med regelverket og god inkassoskikk. Tilsynet gjelder foretak 

som inndriver forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og 

foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv inndriver disse 

(oppkjøpsinkasso). Inndriving av egne fordringer (egeninkasso) og 

advokaters inkassovirksomhet er ikke omfattet av tilsynet. 

IKT-tilsyn 

Kredittilsynet har også tilsyn med foretakenes IKT-systemer og IKT- 

rutiner. Siden betalingsregistrering og transaksjoner foregår elek- 

tronisk og nettbanktjenester dominerer i privatkundemarkedet, 

er det store krav til datasystemer, infrastruktur og gode rutiner i 

foretakene. Dette gjelder blant annet sikkerhet ved foretakenes 

utkontraktering av tjenester og gode reserveløsninger. IKT-inspek- 

sjoner blir ofte utført i sammenheng med ordinære inspeksjoner i 

de ulike foretakene. 

Tiltak mot hvitvasking 

Kredittilsynet veileder foretak under tilsyn om regelverket for tiltak 

mot hvitvasking. Kredittilsynet fører også tilsyn med at regelver- 

ket blir overholdt. Regelverket er harmonisert med EU-krav og 

internasjonale standarder, som også omfatter tiltak mot terror- 

finansiering. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk krimina- 

litet slår fast at Norge skal delta aktivt i arbeidet med å forebygge 

økonomisk kriminalitet. 


15

16 

Kredittilsynets virkemidler 

Tilsyn og overvåking er kjerneoppgaver som består i å se til at foretakene følger lover, regelverk og 

retningslinjer som gjelder for virksomheten. Tilsynet skjer gjennom innrapportering og analyser av data, 

og ved inspeksjoner i foretakene. Virkemiddelet omfatter også overvåking av makroøkonomiske forhold 

og andre utviklingstrekk av betydning for finanssektoren, samt internasjonalt samarbeid. 

Forvaltning omfatter blant annet lovpålagt arbeid med konsesjoner og godkjenninger for å drive virk- 

somhet i Norge. Alle som ønsker å starte virksomhet i Norge innenfor Kredittilsynets ansvarsområder, 

må søke om tillatelse. Arbeidet omfatter også rådgivning ved søknad om etablering, og tolking av lover 

og regelverk. 

Regelverksutvikling skal fremme økonomiske og markedsmessige rammebetingelser som bidrar til 

lønnsom og konkurransedyktig virksomhet i tilsynsenhetene. Arbeidet omfatter utvikling og forenkling 

av regelverket, utarbeidelse av forslag til lover og forskrifter og arbeid i lovutvalg mv. Kredittilsynet del- 

tar også i internasjonal regelverksutvikling. 

Informasjon og kommunikasjon skal bidra til åpenhet og forutsigbarhet for brukerne av Kredittilsynets 

tjenester og medvirke til forståelse for og kjennskap til regelverket og Kredittilsynets rolle som tilsyns- 

organ. Det legges vekt på god dialog med tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner, myndighetsorganer 

og massemediene. Informasjon og dialog omfatter skriftlig (elektronisk og papirbasert) og muntlig infor- 

masjon (foredrag og møter). 

Tilsyn og overvåking 

Tilsyn og overvåking er Kredittilsynets viktigste virkemiddel for å nå 

hovedmålene. Kredittilsynets strategi for tilsynsvirksomheten er: 

– Fortsatt vektlegge risikobasert tilnærming slik at Kredittilsynet i 

virksomhetsplanleggingen kan prioritere mellom tilsynsområder, 

foretak og fagområder/temaer. 

– Videreføre den makroøkonomiske overvåkingen, foreta analyser 

og følge opp indikatorer, blant annet basert på konjunkturvur- 

deringer foretatt av Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og OECD. 

Vesentlige deler av vurderingene av lønnsomhets- og soliditets- 


utviklingen i enkeltinstitusjoner vil bli gjort på bakgrunn av den 

generelle tilstanden i det finansielle systemet. Å utvikle indikato- 

rer i forhold til hovedmålet om velfungerende markeder vil bli 

prioritert. 

– Videreutvikle kontakten med relevante forskningsmiljøer i forbin- 

delse med Kredittilsynets analysearbeid. 

– Gi økt oppmerksomhet til operasjonell risiko på bakgrunn av både 

den internasjonale utvikling og utviklingen i norsk virksomhet, 

herunder utvikling av relevante virkemidler. Indikatorer for ope- 

rasjonell risiko vil bli utarbeidet og offentliggjort.

– Aktivt følge opp internasjonale krav til tilsynsstandarder og tilsyns- 

metodikk. Spesielt vil innføring av nye regler for kapitaldekning 

(Basel II) og solvenskrav (Solvens II) innebære betydelig omleg- 

ging av tilsynsmetoder på finans- og forsikringsområdet. 

– Fortsatt legge vekt på samarbeid med utenlandske tilsynsmyndig- 

heter. 

– I større grad basere tilsynsmessige undersøkelser på elektroniske 

spørreskjemaer/egenmeldinger som foretakene selv fyller ut. 

– Formulere krav og forventninger til internrevisjonen i foretak under 

tilsyn, som vil bidra til at Kredittilsynets tilsyn i økt grad kan baseres 

på arbeid utført av internrevisjonen. 

– Videreutvikle tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening 

og Norges Autoriserte Regnskapføreres Forening. 

– Fortsatt legge vekt på valgt revisors rolle, herunder ansvaret for å 

vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrif- 

ter og om formuesforvaltningen er betryggende. 

Forvaltning 

Flertallet av Kredittilsynets forvaltningsoppgaver er knyttet til tillatel- 

ser til å drive virksomhet i finansmarkedet. Det vil fortsatt bli lagt stor 

vekt på å sikre kvaliteten både i avgjørelser Kredittilsynet selv treffer 

og ved forberedelsen av saker for Finansdepartementet. Kredittilsynet 

vil vurdere omfanget av de ulike godkjenningsprosedyrene. Det vil bli 

lagt til rette for elektroniske søknader. 

Utvikling av stadig nye produkter i finans- og verdipapirmarkedet 

tilsier at en søker å unngå ”produktgodkjenning” og at Kredittilsy- 

net legger avgjørende vekt på dekkende og utfyllende informasjon til 

markedsaktørene. På områder som verdipapirfond og obligatorisk 

tjenestepensjon, der ”produktgodkjenning” til en viss grad følger av 

regelverket, vil det bli lagt vekt på å finne hensiktsmessige godkjen- 

ningsprosedyrer. Kredittilsynet vil ta opp spørsmålet om ytterligere 

delegering av vedtakskompetanse fra Finansdepartementet for å re- 

dusere samlet behandlingstid og ressursbruk. 

Regelverksutvikling 

Kredittilsynet vil i regelverksutviklingen arbeide for økonomiske 

og markedsmessige rammebetingelser som bidrar til lønnsom og 

konkurransedyktig virksomhet i tilsynsenhetene. EØS-avtalen leg- 

ger avgjørende føringer på regelverksutformingen i Norge. Et viktig 

premiss for videre regelverksutvikling innen EU er at det ikke skal 

foreslås nytt regelverk uten at det er foretatt kost-nytte- og konse- 

kvensanalyser. Det gjenstår likevel gjennomføring av en rekke me- 

get detaljerte og kompliserte EU-regler som er fastsatt som del av 

EUs tidligere strategiplan. Kredittilsynet vil i større grad utnytte det 

nasjonale handlingsrom EU-regelverket åpner for. Kredittilsynet vil 

dessuten legge vekt på behovet for regelverksforenklinger og bruker- 

vennlighet og vil i den forbindelse: 

– Informere markedet og tilsynsenhetene/markedsaktørene om ut- 

viklingen innen EU ved henvisning til vedtatte EU-standarder der 

det ikke er helt nødvendig med nye forskrifter. 

– Bidra til opprydding i særnorske virksomhetsregler innen områder 

som er omfattet av minimumharmonisering. 

– Forenkle produktregler, herunder harmonisering av regelverket for 

ulike spare- og pensjonsprodukter der dette er naturlig. 

– Forenkle rapporteringsregler, herunder vurdere i hvilken grad det 

er behov for all informasjon som innhentes i dag og om frekvensen 

eventuelt bør varieres/reduseres. 

– Aktivt bruke bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering, 

der dette kan utfylle lover og regler. 

Informasjon og kommunikasjon 

Kredittilsynet vil i større grad benytte informasjon og kommunika- 

sjon som et tilsynsmessig virkemiddel og særlig legge vekt på: 

– God dialog med overordnet myndighet, foretak under tilsyn, bran- 

sjeorganisasjoner, samarbeidende myndigheter og massemediene. 

– Å legge til rette for innsyn og forutsigbarhet i virksomheten og 

anvende informasjon bevisst i preventiv hensikt, blant annet gjen- 

nom å informere aktivt om lov og regelverk, og advare mot ulovlig 

virksomhet. 

– Bruk av elektroniske kanaler for informasjon og kommunikasjon. 

Kredittilsynets nettsted på Internett er Kredittilsynets hovedkanal 

for informasjon og skal være en møteplass for kommunikasjon 

med omverdenen og et sted for formidling av informasjon og doku- 

mentasjon til prioriterte målgrupper. Nettstedet vil være innfalls- 

port for framtidige tjenester som elektroniske søknader og ulike 

former for rapportering. 

– Jevnlige brukerundersøkelser, høringer og kontaktmøter for å sikre 

god kommunikasjon med berørte parter. 


17

18 

Kredittilsynets 

virksomhetsutøvelse – 

effektiv ressursbruk 

Vekst i tilsynsområdene og i Kredittilsynets organisasjon medfører økte 

krav til systematisk samarbeid og samordning internt.

Kredittilsynets strategi for organisasjonens virksomhetsutøvelse innebærer 

at: 

– Kredittilsynet vil følge opp nye krav om risikostyring i staten. 

I arbeidet med systemer og rutiner vil en både ta hensyn til krav i 

økonomireglementet og de krav til intern kontroll som gjelder for 

foretak som er under tilsyn (jf. forskrift om klargjøring av kontrollansvar, 

dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll). 

– Kredittilsynet skal framstå som enhetlig. Dette skal gjøres gjennom intern 

samordning av virkemidler, arbeidsprosesser og kommunikasjon. 

– Tilsynet med ulike deler av finans- og verdipapirmarkedet med 

innbyrdes sammenheng og gjensidighet skal samordnes. Et eksempel 

er Kredittilsynets oppgaver i forhold til børsnoterte foretak 

(regnskapstilsynet) som samtidig har konsesjon fra Kredittilsynet 

(typisk bank/forsikring) og revisors rolle i foretaket. 

– Det vil bli laget et mer systematisk opplegg for rapportering av 

måloppnåelsen på ulike felter. For finansiell stabilitet vil dette i 

første omgang skje gjennom utbygging av rapporten Tilstanden i 

finansmarkedet. Etter hvert som en får utviklet gode indikatorer 

for å rapportere måloppnåelsen når det gjelder velfungerende 

markeder, vil det bli lagt opp til å utarbeide en samlet rapport om 

tilstanden i finans- og verdipapirmarkedet. 

Organisasjons- og ledelsesutvikling 

Kompetente medarbeidere er Kredittilsynets viktigste ressurs. Gjennom 

en aktiv personalpolitikk med fleksibel og kompetanseorientert 

lønnsfastsettelse, har Kredittilsynet lykkes med å rekruttere mange 

medarbeidere med erfaring fra bransjer under tilsyn. Den dynamiske 

utviklingen på tilsynsområdene gjør det til en krevende oppgave å 

sikre og videreutvikle nødvendig kompetanse. Kredittilsynet gjennomførte 

våren 2006 en arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen 

vil bli fulgt opp på flere måter, blant annet vil det foretas tilpasninger 

i organiseringen av arbeidsoppgaver. 

Kredittilsynets ansatte. Utdanningsbakgrunn og erfaring 

– Kredittilsynet skal nå sine mål på en effektiv måte gjennom å utnytte 

de muligheter som finnes innenfor IKT. IKT er et hovedsatsingsområde, 

og en egen IKT-strategi utarbeides for strategiperioden. 

Kredittilsynet skal ha framtidsrettede, effektive løsninger for innrapportering, 

mottak, lagring og analyse av data. «Altinn» skal være 

den foretrukne løsningen. Saksbehandling og informasjonsflyt skal 

effektiviseres gjennom å utnytte muligheter i IKT, herunder elektronisk 

arkiv. Kredittilsynet skal ha en god strategisk og operativ 

styring av IKT-ressurser og utnytte web-teknologiens muligheter i 

ulike nettløsninger. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå og Norges 

Bank om rapportering fra finansinstitusjoner videreføres. 

– Kredittilsynets arbeidsprosesser skal gjennomgås. Selv om nye 

oppgaver og økende virksomhet på tilsynsområdene må møtes 

med nødvendig tilførsel av ressurser, vil det være en viktig oppgave 

å begrense utgiftsveksten. Dette kan medføre strengere krav 

til prioritering av oppgaver og ressurser både innen den enkelte 

avdeling og på tvers av avdelingene. I den grad det vil være aktuelt 

at enkelte områder nedprioriteres, vil dette på forhånd bli tatt opp 

med Finansdepartementet. 

– Kredittilsynet vil tilstrebe en høy servicegrad, med mål om at de 

fleste forvaltningssaker skal behandles i løpet av 30 dager. 

Kredittilsynets strategi for utvikling av organisasjon og ledelse innebærer 

å: 

– Videreutvikle personal- og lønnspolitiske virkemidler, blant annet 

gjennom hospitering, intern rotasjon og interne opplæringsprogrammer, 

slik at Kredittilsynet også i årene som kommer kan ha 

dyktige medarbeidere med høy kompetanse og nødvendig erfaring. 

– Løpende tilpasse organisasjonen til endrede arbeidsoppgaver og 

teknologi, og endrede samarbeidsformer med bransjer under tilsyn, 

med stor vekt på kunnskapsdeling internt. 

– Utvikle lederrollen med sikte på effektivitet i tilsynsarbeidet og en 

best mulig oppfølging av medarbeiderne, herunder faglig veiledning 

og utarbeidelse av kompetanseplaner. 

– Sikre gode holdninger og ryddig atferd blant ledere og medarbeidere, 

blant annet gjennom aktivt å følge opp de etiske retningslinjene. 

År Totalt antall ansatte Herav: Mer enn 5 års erfaring fra: 

Økonomer* Jurister Aktuarer/revisorer Tilsyn** Bransjeerfaring 

1986 71 13 15 6 25 8 

1992 99 28 20 12 36 18 

1998 139 47 30 16 64 29 

2004 186 62 45 20 94 48 

2006 205 71 49 21 113 51 

* Samfunns- og siviløkonomer mv. ** Ansatte med rent administrative oppgaver er ikke medregnet 


19

20 

Samarbeid og kommunikasjon 

Det er viktig for Kredittilsynet å videreutvikle gode samarbeidsrela- 

sjoner både til overordnet myndighet, foretak under tilsyn og deres 

bransjeorganisasjoner, Konkurransetilsynet, Norges Bank, SSB og 

andre offentlige myndigheter, forbrukerorganene, medier og fors- 

kings- og utdanningsinstitusjoner. Samtidig som Kredittilsynet og 

de berørte institusjoner tar vare på sin rolle og selvstendighet, bidrar 

et systematisk samarbeid til at en unngår misforståelser og til bedre 

bruk av ressurser. 

Indikatorer for vurdering av måloppnåelse 

Kredittilsynets virksomhet skal kunne vurderes i forhold til over- 

ordnet mål om finansiell stabilitet og velfungerende markeder. 

Kredittilsynet skal svare både overfor overordnet myndighet, 

tilsynsenhetene og allmennheten for øvrig. Det er en rekke ut- 

fordringer knyttet til vurderinger av måloppnåelse i tilsyn med 

finansiell sektor. Det finnes ikke klare, entydige definisjoner av fi- 

nansiell stabilitet og velfungerende markeder, og det er foreløpig 

ikke mulig å kvantifisere disse på en enkel måte. En vesentlig del 

av Kredittilsynets virksomhet er av preventiv karakter og graden 

av måloppnåelse kan derfor ofte bare avleses i form fravær av 

hendelser, slik som fravær av kriser og utilbørlig markedsatferd. 

Det er heller ingen klar sammenheng mellom hovedmål og Kredit- 

tilsynets virkemiddelbruk i det enkelte år, blant annet som følge av 

at også andre myndigheters virkemidler har betydning for hoved- 

målene. 

Kredittilsynet vil gjennomføre mer systematiske vurderinger av 

måloppnåelse med utgangspunkt i regelmessige, samlede beskri- 

velser av den faktiske situasjonen både når det gjelder finansiell 

stabilitet og velfungerende markeder. Operasjonalisering av de 

brede og overordnede hovedmål gjennom delmål er nødvendig 

for en mer systematisk vurdering av måloppnåelse. Det er også 

nødvendig med en videreutvikling av bruk av indikatorer, særlig 

for velfungerende markeder. 

Når det gjelder finansiell stabilitet, er det både i Norge og i 

mange andre land en velutviklet tradisjon med bruk av indikatorer. 


Kredittilsynet vil fortsatt prioritere deltakelse i EU/EØS-møter, for å 

følge opp regelverksutviklingen og tilsynssamarbeidet. Dette er viktig 

for å forstå og påvirke regelverksutviklingen og for å sikre nødvendig 

tilsyn med filialer og grenseoverskridende virksomhet. Også det nor- 

diske tilsynssamarbeidet er omfattende og viktig (blant annet for å sikre 

koordinering av tilsynet med de nordiske finansgruppene). Kredittilsy- 

net vil videreføre det globale tilsynssamarbeidet, og bidra til utviklin- 

gen av internasjonale tilsynsstandarder også i årene som kommer. 

Indikatorene gir et godt grunnlag for å vurdere tilstanden i øko- 

nomi, markeder og bransjer under tilsyn. I Kredittilsynets arbeid 

med finansiell stabilitet benyttes allerede en rekke indikatorer. 

Disse kan deles inn i fire hovedgrupper som omfatter indikatorer 

som beskriver situasjonen i norsk og internasjonal økonomi og 

markeder; indikatorer for finansiell sårbarhet i husholdninger og 

foretak; indikatorer for eksponering og sårbarhet i den finansielle 

sektoren, og indikatorer som beskriver konkurranseforhold og 

strukturelle forhold i finansmarkedene. Det vil særlig være behov 

for mer systematisk bruk av indikatorer som beskriver sammen- 

hengen mellom finansiell stabilitet og institusjonelle, strukturelle 

og konkurransemessige forhold. 

Når det gjelder velfungerende markeder, er det ikke en tilsva- 

rende bred tradisjon å bygge på. Det vil derfor være behov for 

en nærmere kartlegging der ulike indikatorer testes både gjen- 

nom internasjonale sammenligninger og på norske tidsserier. Det 

er flere utfordringer i dette arbeidet. Det foreligger begrenset 

internasjonalt arbeid på området, og store strukturelle forskjeller 

mellom markedene i ulike land gjør sammenligninger vanskelige. 

Indikatorer for velfungerende markeder må dekke både første- 

håndsmarkedene og annenhåndsmarkedene, og det må etable- 

res et sett med indikatorer for infrastruktur og oppgjørssystemer. 

Det vil arbeides videre med indikatorer for operasjonell risiko. 

Det må videre utarbeides indikatorer som beskriver konkurranse- 

forhold, tillit til markedene, samt sentrale indikatorer for avkast- 

ning, risiko og likviditet i verdipapirmarkedene.

Kredittilsynets viktigste relasjoner 

Bank og 

finans 

Tilsynsenheter 

Media/opinion 

Utenlandske tilsynsmynd. 

Internasjonale tilsynsorg. 

Bransjeorganisasjoner 

Forbrukerorganer 

Forsikring 

og pensjon 

Verdipapirmarkedet 

Revisjonsvirksomhet 

Stortinget 

Regjeringen 

Finansdept. 

Norges Bank 

Kredittilsynet 

Sluttbrukere/ 

forbrukere 

Statistisk sentralbyrå 

Regnskapstilsyn 

– børsnoterte 

foretak 

Brønnøysundregistrene 

Oslo Børs og 

andre markedsplasser 

ØKOKRIM 

Eiendomsmegling 

Konkurransetilsynet 

Datatilsynet 

Inkassovirksomhet 

Regnskapsførervirksomhet 

Tilsynsenheter 


21

22 

Noen aktuelle satsingsområder 

For å nå målene vil Kredittilsynets virksomhet i perioden blant annet 

legge vekt på følgende: 

– Videreutvikling av risikobasert tilsyn som ivaretar krav fra nytt 

regelverk som Basel II og Solvens II. 

– Forenkling av regelverk, herunder videreutvikling av tilsynsfilosofi 

knyttet til detaljeringsgrad og muligheten for å erstatte detaljert 

regelverk med informasjon om tolkningspraksis. 

– Videreutvikling av indikatorer i forhold til målsettingen om vel- 

fungerende markeder. 

– Økt vektlegging av organisasjons- og ledelsesutvikling, herunder 

en gjennomgang av arbeidsprosesser. 


– Videreutvikling av informasjons- og beslutningsdatabaser for opp- 

datering av nøkkelinformasjon om relevante hendelser knyttet til det 

enkelte foretak, med sikte på å sikre hurtig tilgang til oppdatert in- 

formasjon for alle medarbeidere som har behov for det i sitt arbeid. 

– Videreutvikling av Kredittilsynets nettsted på Internett. Mange 

henvendelser til Kredittilsynet, herunder visse typer søknader, bør 

kunne behandles elektronisk. 

– Introduksjon av egenevalueringsmetoder for å oppnå rasjonalise- 

ring både for foretaket under tilsyn og for Kredittilsynet. Formålet 

er å oppnå risikoprioritering samtidig som opplegget tilpasses ut- 

viklingen av internasjonale og nasjonale reguleringer og aktuelle 

standarder.

Kredittilsynets strategi bygger på følgende utredninger: 

1. Mål og rapportering - et innspill til Kredittilsynets neste strategiplan (desember 2005) 

2. Endringer i finans-, verdipapir- og øvrige markeder frem mot 2010 (april 2006) 

3. Strategiprosjekt for operasjonell risiko som innspill til Kredittilsynets strategi for 2006 til 2010 (april 2006) 

4. Endringer i legale rammebetingelser og internasjonale tilsynsforhold (april 2006) 

5. Hva mener brukerne om Kredittilsynet? Rapport, TNS Gallup (mai 2006) 

6. Arbeidsmiljøundersøkelse. Rapport, TNS Gallup (april 2006)

Kredittilsynet 

post@kredittilsynet.no 

www.kredittilsynet.no 

Design: Creuna Design Foto: Jarle Nyttingnes 02.2007/2.000

Strategi 2006-2010 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?