uni storebrand as under offentlig administrasjon - Finanstilsynet

INNHOLDSFORTEGNELSE
1 . Innledning ................................................................................ s . 2
2 . Etableringen av UNI Storebrand-konsernet .......................... s . 2
Tilsyn .......................................................................................... s . 3
Forløpet til likviditetskrisen .................................................... s . 3
Administrasjonsvedtaket .......................................................... s . 4
Administrasjonsmodellen ......................................................... s . 4
Arbeidet under administrasjonsperioden ............................... s . 5
Den økonomiske stilling i holdingselskapet .......................... s . 6
Fristillingen våren 1993 .......................................................... s . 7
Rekapitaliseringsløsningen ..................................................... s . 8
Fristillingsvedtaket .................................................................... s . 9
Administrasjonsstyrets sluttrapport ........................................ s . 10
Evaluering av tiltakene og arbeidet
under administrasjonsperioden ............................................... s . 11
L

UNI STOREBRAND AS UNDER
OFFENTLIG ADMINISTRASJON
Innledning
NI Storebrand AS (morselskapet) ble satt under offentlig admi-
nistrasjon 25. august 1992. Dette er første gang et norsk forsik-
ringskonsern er blitt berørt av en offentlig administrasjonsord-
ning etter gjeldende lovgivning.
I det følgende gis en oversikt over hovedtrekkene i utviklingen som
ledet til administrasjonsvedtaket, hovedfasene under administrasjons-
perioden til og med fristillingen 13. juli 1993, og en evaluering av løs-
ningsmodellen og myndighetenes beredskap m.v.
UNI Storebrand-saken er forøvrig gitt en omfattende behandling i
Administrasjonsstyrets rapport datert 11. desember 1992 til
Kredittilsynet, NOU 1993:9 UNI Storebrand og myndighetene
(Granskingsutvalgets rapport) og i Stortingsmelding nr. 45 (1992-93)
Utviklingen i UNI Storebrand og myndighetenes rolle.
Etableringen av UNI Storebrand-konsernet
UNI og Storebrand AS fikk tillatelse til å fusjonere ved Finans-
departementets konsesjon datert 25. januar 1991. Fusjonen ble gjen-
nomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 1991.
Begrunnelsen for fusjonen var blant annet behovet for å skape en sterk
norsk forsikringsgruppe som kunne møte økt konkurranse i hjemme-
markedet og videreutvikle sin betydelige posisjon på verdensmarkedet
innenfor reassuranse og sjø- og oljeforsikring. Man ønsket dessuten å
posisjonere seg for en forventet vekst i det nordiske marked.
UNI Storebrand-konsernet hadde en forvaltningskapital på NOK 85,6
milliarder pr. 1. januar 1991. Markedsandelene i livs- og skadeforsikring
var henholdsvis 30 prosent og 37 prosent beregnet av brutto premieinn-
tekter (1991). Til sammenligning hadde Nordens største forsikrings-
konsern - Skandia - en forvaltningskapital tilsvarende NOK 170 milliar-
der. Den nye enheten ble organisert som et konsern med et morselskap
- UNI Storebrand AS - som eide 100 prosent av de operative dattersel-
skapene UNI Storebrand Livsforsikring AS, UNI Storebrand
Skadeforsikring AS, UNI Storebrand International Insurance AS og
UNI Storebrand Finans AS. Sistnevnte selskap er under avvikling.
B
.-; ...

Tilsyn
Etter anmodning fra Finansdepartementet utarbeidet Kredittilsynet en
rapport datert 11. november 1992 som gir en oversikt over tilsynsarbei-
det med UNI Storebrand-konsernet i 1991/92.
Det fremgår av rapporten at den tradisjonelle oppfølging av forsikrings-
selskaper har bygget på dokumentbasert tilsyn, det vil si analyse og
bruk av innrappor terte data (delårsregnskap, årsregnskap med videre). . -
De senere år har en også tatt i bruk stedlige inspeksjoner og periodiske
møter med selskapene. Inspeksjonsopplegget for UNI Storebrand-kon-
sernet ble planlagt utover høsten 1991 og aktivitetsplanene satt i verk i
begynnelsen av 1992. Inspeksjonene som dermed ble innledet, var
begynnelsen til en kontinuerlig stedlig oppfølging av selskapene i kon-
sernet.
Forlapet til likviditetskiisen
I løpet av september/oktober 1991 kjøpte UNI Storebrand AS aksjer i
markedet som tilsvarte 18,76 prosent av aksjekapitalen i Skandia.
Andelen ble senere på året økt til 28 prosent, blant annet ved at morsel-
skapet overtok en del av SE-Bankens opsjon på kjøp av 28,2 prosent av
aksjekapitalen i Skandia. Den samlede portefølje var boldørt med NOK
4 749 millioner, tilsvarende en gjennomsnittspris på NOK 221 pr. aksje.
Aksjene ble plassert i mor- og datterselskapene med henholdsvis ca. 40
prosent og ca. 60 prosent. Morselskapet finansierte sin andel hovedsa-
kelig med låneopptak, mens datterselskapene disponerte av egen likvi-
ditet.
Finansdepartementet ga 23. desember 1991 UNI Storebrand tillatelse til
å erverve inntil 25 prosent av aksjene i Skandia. Samtidig ble det gitt
midlertidig tillatelse til å eie ytterligere 3 prosent.
Ved utgangen av 1991 hadde morselskapet en total ekstern gjeld på
NOK 3 110,8 millioner. Summen var finansiert kortsiktig, hovedsakelig
i det norske sertifikatmarkedet og med direkte innlån fra norske og
utenlandske banker i form av rullerende kreditter uten fast løpetid. Nær
NOK 2 000 millioner av gjelden ble opptatt mot slutten av 1991 for å
finansiere kjøpet av Skandia-aksjene.
Børskursen på Skandia-aksjene falt kraftig i første halvår 1992. Medio
juli var børsverdien NOK 67 pr. aksje. Dette tilsvarte ca. 30 prosent av
gjennomsnittlig kostpris. Visjonen om å etablere en sterk nordisk for-
sikringsenhet fremsto etter hvert som urealistisk, først og fremst på
grunn av Skandias motstand og de strenge stemmerettsbegrensninge-
ne. Som en konsekvens av usikkerheten ved investeringen og konser-
nets finansielle stilling, gikk konsernsjefen av med øyeblikkelig virk-
ning 26. juli 1992 og styret stilte sine plasser til disposisjon. Ny konsern-
sjef ble konstituert, og nytt styre ble valgt av representantskapet 10.
august 1992.

Administrasjonsvedtaket
I løpet av første halvår i992 og helt fram til administrasjonsvedtaket i
august ble det arbeidet med å styrke morselskapets kapitalbase. I
påvente av resultatet av arbeidet forlenget Finansdepartementet 1. juli
1992 konsesjonen til å eie 28 prosent av Skandia.
Den generelt svake resultatutviklingen i UNI Storebrand-konsernet, et
betydelig latent kurstap i Skandia-aksjene og usikkerheten om utfdlet
av aksjeoppkjøpet, gjorde det vanskelig å realisere emisjonsplanene.
Stillingen forverret seg ytterligere 19. august, -da
UNI Storebrands danske samarbeidspartner i Skandia-forhandlingene -
Hafnia - innførte betalingsstopp til sine kreditorer. Nyheten førte til et
kraftig fall i UNI Storebrand-aksjen på Oslo Børs. Så sent som 21.
august erklærte imidlertid selskapets styreformann at det ble arbeidet
med en kapitalutvidelse. Mot slutten av august hadde selskapet forfall
på lån for over NOK 600 millioner som det ikke lyktes å fornye.
Som et siste forsøk på å reise kapital besluttet selskapets styre 24.
august å selge aktiva i form av aksjer og faste eiendommer til dattersel-
skaper. Kredittilsynet fant at transaksjonene var i strid med lovgivning-
en og ga pålegg om at de ble omgjort. Pålegget ble anket til
Finansdepartementet, som opprettholdt Kreditttilsynets vedtak den
påfølgende dag.
Om ettermiddagen 25. august sendte styret i UNI Storebrand AS mel-
ding til Kredittilsynet om at det hadde besluttet å innføre betalings-
stopp. Kredittilsynet anbefalte overfor Finansdepartementet at selska-
pet ble satt under offentlig administrasjon. Departementet traff beslut-
ning om dette med umiddelbar virkning i henhold til forskrift om admi-
nistrasjon av morselskap i forsikringskonsern fastsatt av departementet
dagen før. Norges Bank kunngjorde samtidig i en pressemelding at ban-
ken i forståelse med Finansdepartementet hadde besluttet å sikre det
nye selskapets behov for likviditet i den tid som var nødvendig.
Finansdepartementet oppnevnte et administrasjonsstyre bestående av
tre personer med advokat Erik Keiserud som formann. Admini-
strasjonsstyret erstattet det ordinaere styret, og overtok funksjonene til
generalforsamlingen, representantskapet og kontrollkomiteen i sel-
skapet.
Administrasjonsmodellen
Basert på den mulighet at selskapet ikke ville lykkes med å reise nød-
vendig egenkapital, arbeidet Kredittilsynet i samarbeid med Finans-
departementet i dagene før 25. august med å tilrettelegge for en even-
tuell offentlig administrasjon.
Lovens bestemmelser om å sette morselskap i et forsikringskonsern
under offentlig administrasjon er av forholdsvis ny dato og har tidligere

ikke vært anvendt. På denne bakgrunn var det nødvendig å klarlegge
behovet for hjemler og andre tiltak fra myndighetenes side.
En vesentlig del av forberedelsene besto av en klarlegging av dattersel-
skapenes og konsernets finansielle stilling. Det var herunder nødven-
dig å vurdere om det kunne oppstå likviditetsproblemer i noen del av
konsernet, og hvilke markedsmessige konsekvenser en eventuell admi-
nistrasjonsordning kunne få for driften av de operative selskapene. Et
sentralt tema var selve administrasjonsmodellen og tidsplanen for gjen-
nomforingen av den. -
Ved valg av modell la Kredittilsynet til grunn som hovedmålsetting at en
skulle ivareta forsikringstakernes, kreditorenes og det offentliges inter-
esser knyttet til UNI Storebrand-konsernet på en best mulig måte. Det
ble etablert et selskapsmesssig skille mellom de operative forsikrings-
selskapene og morselskapet. Dette innebar at likviditets- og solvenskri-
sen som rammet morselskapet, ble isolert fra de operative selskapene.
hsningen besto i at morselskapets aktiva, herunder aksjene i dattersel-
skapene og Skandia-aksjene, ble overhrt til et nytt selskap - UNI
Storebrand Nye AS - som dermed ble eier av de operative selskapene,
mens gjeld og forpliktelser ble liggende igjen i det gamle morselskapet.
UNI Storebrand Nye AS ble igjen eiet 100 prosent av UNI Storebrand
AS under offentlig administrasjon. De private aksjonærene hadde fort-
satt sine aksjer i det gamle selskapet og beholdt dermed indirekte sitt
eierskap i konsernet.
Etablering av det nye selskapet og valg av styre og revisor ble foretatt
på generalforsamling 25. august 1992. Konsernet var dermed intakt.
Konsernet og datterselskapene beholdt sine verdier som "going con-
sern", og datterselskapene kunne uten vesentlige forstyrrelser fortsette
sin inntekts-skapende drift gjennom forsikringsvirksomheten.
hsningen ble underbygget ved at Norges Bank som nevnt ga tilsagn
om en likviditetsgaranti til det nye morselskapet.
Arbeidet under administrasjonsperioden
Med hjemmel i Finansdepartrnentets forskrift av 24. august 1992 om
administrasjon av morselskap i forsikringskonsern og lov om finansie-
ringsvirksomhet, fastsatte Kredittilsynet 25. august 1992 nærmere
regler om administrasjonsstyrets virksomhet og instruks for revisjo-
nens arbeid. I henhold til reglene skal alle beslutninger av vesentlig
betydning for selskapets økonomi, samt eventuelle endringer i den
administrative ledelse og disposisjoner av strategisk karakter innenfor
konsernet godkjennes av Kredittilsynet.
I samarbeid med sine finansielle rådgivere foretok administrasjonssty-
ret en verdivurdering av konsernet som basis for en vurdering av ulike
løsninger for kapitaltilfkrsel. Administrasjonsstyret fremla 2. november
1992 et løsningsforslag som blant annet innebar en betydelig konverte-
ring av utestående forpliktelser til egenkapital og en aksjeemisjon med

kontant innbetaling. Etter en slik rekapitalisering ville selskapet kunne
settes i fri virksomhet. Forslaget, som var avhengig av samtykke fra
kreditorene, ble anbefalt av Kredittilsynet og godkjent av
Finansdepartementet 24. november 1992. Forslaget lot seg imidlertid
ikke gjennomføre.
Administrasjonsstyret skulle innen 3 måneder etter oppnevnelsen sen-
de Kredittilsynet en rapport som blant annet gir en vurdering av de for-
hold som ledet til administrasjonsvedtak@. .- ..
Rapporten ble fremlagt 11. desember 1992 og omhandler i hovedsak en
vurdering av de forhold som ledet til adminisb-asjonsvedtaket. I planen
for sitt videre arbeid opplyste administrasjonsstyret at det ville arbeide
med en alternativ refinansieringsløsning til den som ble fremlagt 2.
november 1992.
Kredittilsynets oppfølging av utviklingen etter 25. august 1992 skjedde
både via rapportering fra administrasjonsstyret og ved direkte oppføl-
ging av datterselskapene. Det ble blant annet innført kortperiodisk
regnskapsrapportering og rapporteringsplikt fra selskapene om vesent-
lige forhold ved driften, for eksempel endringer i kundemassen og likvi-
ditetsutviklingen med videre. I den første fasen av administrasjonsperio-
den var en dessuten pålagt å utarbeide rapporterer til
Finansdepartementet om tilsynsarbeidet med UNI Storebrand-konser-
net, samt behandlingen av fusjonsen mellom UNI og Storebrand og
Skandia-oppkjøpet.
Den akonomiske stilling i holdingselskapet
Administrasjonsstyret måtte i første omgang foreta en mer detaljert
gjennomgang og vurdering av selskapets økonomiske stilling på admi-
nistrasjonstidspunktet. Selskapets balanse var preget av en betydelig
kortsiktig gjeld, hvorav den vesentligste del var låneopptak som ble
foretatt mot slutten av 1991 for å finansiere kjøp av Skandia-aksjer.
Nedenfor gis en oversikt over hovedpostene i balansens passivaside pr.
25. august 1992. Tallene ble senere justert noe etter nærmere gjennom-
gang-
Den eksterne gjelden utgjorde den desi-
dert største andel av forpliktelsene. Det
ble oppnevnt en uformell gruppe av de
største kreditorene. De mindre kredito-
rene oppnevnte egne representanter.
Den interne gjelden besto av krav fra en
del av datterselskapene. Kravene var i
hovedsak oppstått ved en rekke interne transaksjoner i månedene før
selskapet ble satt under offentlig administrasjon, blant annet direkte
finansplasseringer i morselskapet. De sistnevnte transaksjonene var
lovstridig.

Det ble satt i verk flere tiltak for å beskytte driften i og bevare marke-
dets tillit til de operative datterselskapene. Ett av tiltakene var salg av
datterselskapenes Skandia-aksjer til UNI Storebrand Nye AS til kost-
pris. En fikk derved redusert en del av den tvil som var knyttet til dat-
terselskapene~ beholdning av Skandia-aksjer. Et annet tiltak var styr-
king av egenkapitalen i Livselskapet ved inntektsføring av ca. NOK 700
millioner fra ufordelt fond og ved tingsinnskudd fra morselskapet.
Til tross for den vanskelige situasjonen opprettholdt datterselskapene i
det vesentligste sin markedsposisjon. Det ble heller ikke nødvendig å
trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. De største driftsmessi-
ge forstyrrelser oppsto i UNI Storebrand International Insurance AS,
som ble tatt av ratinglistene hos de utenlandske selskapene. Det kom
imidlertid ikke til noen avgjørende krise i selskapet, som etter hvert har
redusert sin risikoeksponering og blitt et rendyrket reassuransesel-
skap.
I tiden som fulgte vurderte administrasjonsstyret sammen med
Kredittilsynet flere forslag for å bringe det gamle morselskapet tilbake i
£ri virksomhet. I dette arbeidet søkte en å ivareta de ulike gruppers
interesser best mulig slik at selskapet kunne bli £ristilt med et solid øko-
nomisk grunnlag for videre drift.
Fristillingen varen 1993
Administrasjonsstyret sendte 21. april 1993 ut en pressemelding der det
ble orientert om status i arbeidet med å £ristille selskapet. I meldingen
ble de ulike gruppenngers til dels avventende holdning og motstriden-
de interesser pekt på som årsaker til at en løsning ennå ikke var funnet.
Det ble samtidig opplyst at en vurderte tre ulike hovedalternativer; en
markedsbasert rekapitalisering basert på deltakelse fra finansielle
investorer, en løsning med deltakelse fra en industriell partner og en
løsning som innebar et spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand
Nye AS. Administrasjonsstyret sendte 26. april 1993 løsningsalternative-
ne og sin anbefaling til Kredittilsynet.
Kredittilsynet fant at en løsning med deltagelse fi-a en industriell part-
ner hadde flere interessante aspekter, men dette var samtidig forbundet
med en rekke usikkerhetsfaktorer og problemer i forhold til norsk lov-
givning. Løsningen inneholdt stor gjennomføringsrisiko og kunne dess-
uten ha medført at UNI Storebrand-konsernet etter en tid ville blitt split-
tet opp.
Spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS var den mest mar-
kedsorienterte løsningen. Dette alternativet innebar at aksjonærene og
kreditorene selv kunne by på aksjene for den verdi de mente var til ste-
de. Utfallet både for kreditorene og aksjonærene ville være høyst usik-
kert. Alternativet ble imidlertid ikke utelukket.

Basert på administrasjonsstyrets anbefaling fant Kredittilsynet at en
markedsbasert rekapitalisering med deltagelse av finansielle investorer
(også kalt "den norske løsningenl1) burde foretrekkes. Forslaget, som
var fremsendt av fondsmeglerselskapene Sunda1 Collier & Co. og
Fondsfinans AS, dokumenterte bred interesse for en norsk løsning.
Etter Kredittilsynets vurdering ville dette forslaget best ivareta interes-
sene til UNI Storebrand-konsernet, kreditorene og aksjonærene.
Kredittilsynet hadde imidlertid den innve-nding at forslaget burde forbe-
dres ved en styrking av egenkapitaltilførselen i størrelsesorden %K
700 - 1 000 millioner. En la her avgjørende vekt på at selskapet ble sikret
tilstrekkelig soliditet over tid for å kunne møte eventuelle fluktuasjoner
i driftsresultatene. Etter å ha orientert Finansdepartementet, godkjente
Kredittilsynet at fondsmeglerselskapene fikk mandat til å arbeide vide-
re med dette forslaget.
Etter flere forhandlinger mellom administrasjonsstyret og fondsmegler-
selskapene ble de krav Kredittilsynet hadde stilt, i det vesentligste opp-
fylt. Blant de viktigste tiltak var salg av Skandia-aksjene. Dette ville gi
nær NOK 400 millioner mer i proveny enn i det opprinnelige opplegg.
En nedsettelse av rentesatsen på kreditorenes krav var også viktig.
Prospekt med tilbud om kjøp av aksjer i UNI Storebrand AS og reintro-
duksjon av selskapet på Oslo Børs forelå 12. juni 1993. På dette tids-
punkt var det allerede etablert nødvendige garantikonsortier for kapital-
. -~
tilførselen.
Rekapitaliseringsløsningen
Det var forutsatt at det gamle og det nye morselskapet skulle fusjone-
res. hsningen innebar at de eksterne kreditorer fikk fullt oppgjar for
sine krav, inklusive vanlig rente i administrasjonsperioden.
Hovedtrekkene i rekapital seringen var:
Aksjekapitalen i UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon
ble nedskrevet til NOK 5,00 pr. aksje.
B Det ble gjennomført en aksjeemisjon på tilsammen NOK 2,8 millar-
der fordelt med NOK 1,8 milliarder på ordinære aksjer og NOK 1 milli-
arder på innløselige preferanseaksjer.
Det ble emittert et ordinært obligasjonslån på NOK 1,8 milliarder.
Det ble etablert en garanti for ett år på NOK 300 millioner for en
eventuell framtidig fortrinnsrettmisjon.
Salg av Skandia-aksjene til en minstepris på NOK 1,4 milliarder.
Salget av Skandia-aksjene skjedde til en gjennomsnittlig kurs på
NOWSEK 94,91 pr. aksje. Dette innbragte UNI Storebrand Nye AS i

underkant av NOK 1,8 milliarder, det vil si vesentlig mer enn forutsatt.
Av salgssummen ble 57 prosent anvendt til nedbetaling av datterselska-
penes Skandia-fordringer på morselskapet, mens restfordringene skal
betales over 10 år. De mige konserninterne transaksjoner fra tiden før
administrasjonsvedtaket ble avviklet etter Kredittilsynets pålegg.
Etter at rekapitaliseringen har morselskapet og datterselskapene alle en
kapitaldekning som ligger over de lovbestemte minstekrav. Konsernet
hadde en kapitaldekning på 6,63 prosent pr. 30. juni 1993. Lovens minstekrav
er 4,25 prosent.
Fristilllingsvedtaket
Etter administrasjonsstyrets anbefalinger og Kredittilsynets endelige
tilråding av 7. juli 1993, fattet Finansdepartementet 8. juli 1993 vedtak
om å sette UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon i fri virk-
somhet med virkning fra 13. juli 1993. Departementet fattet samtidig
vedtak om nedsettelse av kreditorenes rentekrav slik at den gjennom-
snittlige forrentning av de samlede krav ble 11 prosent p.a.
Departementets tillatelse ble gitt på blant annet følgende vilkår:
I perioden etter at selskapet ble satt i fri virksomhet og inntil første
generalforsamling var holdt i UNI Storebrand AS, skulle administra-
sjonsstyret ha den myndighet som tilligger selskapets organer.
Administrasjonsstyret skulle innkalle til generalforsamling slik at den
kunne holdes så snart det inntil nye organer er valgt. Fristen for å inn-
kalle til generalforsamling ble satt til senest 31. august 1993.
Det skulle gjennombres fusjon mellom UNI Storebrand AS under
offentlig administrasjon og UNI Storebrand Nye AS så snart som mulig.
UNI Storebrand Nye AS' gjeld til datterselskapene skulle nedbetales
over en 10 års periode med mindre Kredittilsynet bestemmer noe
annet.
Finansdepartemenet fattet samtidig vedtak om nedsettelse av kreditorenes
rentekrav slik at den forrentning av de samlede
krav ble ca. 11% p.a.
Nye organer i selskapet ble valgt på generalforsam-
ling 27. august 1993. Fusjonen mellom UNI
Storebrand AS under offentlig administrasjon og UNI
Storebrand Nye AS ble formelt gjennombrt hasten
1993.
Etter fristillingen har konsernet hatt en positiv resul-
tatutvikling, sterkt påvirket av renteutviklingen. Til
høyre gjengis hovedtallene fra regnskapet pr.
30.09.93 (i NOK 1000).
s

Resultatutviklingen har vært sterkt preget av rentenedgangen og reali-
serte kursgevinster på verdipapirer. Kursreservene utgjorde dessuten
på konsernbasis NOK 4 milliarder ved utgangen av kvartalet.
Administrasjonsstyrets sluttrapport
- - .-? .
Administrasjonsstyret avga 17. desember 1993 sin sluttrapport, som
blant annet inneholder en oppsummering av erfaringene fra administrasjonsperioden
og gjennomføring av fristillingsvedtaket.
Det pekes i rapporten på at gjennomføringen av administrasjonsord-
ningen og rekapitaliseringen som førte frem til fristillingen av selskapet
var komplisert. Prosessen reiste en rekke rettslige spsrsmål som måtte
lsses underveis, og involverte et stort antall personer/selskaper med
tildels sterkt motstridende interesser. Det er pekt på betydningen av at
Administrasjonsstyret i henhold til regelverket hadde en vid kompetan-
se til å kunne treffe de disposisjoner som ble ansett nsdvendige.
Behovet for et nært og konstruktivt samarbeid med myndighetene,
som skulle godkjenne en rekke disposisjoner, er også fremhevet.
Sakens kompleksitet medførte et betydelig behov for sakkyndig eks-
tern bistand. Elcon Securities og Credit Suisse First Boston har vært
engasjert som finansielle rådgivere for Administrasjonsstyret.
Administrasjonsstyret mener at de disposisjoner som ble truffet om
overføring av alle aktiva til et nytt datterselskap umiddelbart etter ved-
taket om offentlig administrasjon av UNI Storebrand AS, var av vesent-
lig betydning for å sikre den nsdvendige beskyttelse av de operative for-
sikringsselskapene i den innledende fasen. ordningen var også viktig
for å kunne gi Administrasjonsstyret den nsdvendige tid og kapasitet til
å kunne arbeide videre med spsrsmålet om eventuell refinansiering, fri-
stilling eller avvikling av morselskapet.
I rapporten pekes det på at det var viktig å få etablert kontakt og samar-
beid med kreditorene i UNI Storebrand AS u.0.a. Dette viste seg å by på
problemer etter som reglene om offentlig administrasjon ikke har
bestemmelser om etablering av kreditorutvalg e.1. slik man har ved
gjeldsforhandling/ konkurs. Etter initiativ fra Administrasjonsstyret ble
det opprettet et kreditorutvalg som etter hvert fikk med representanter
for både de store og små finanskreditorer. Det var imidlertid et problem
at utvalget ikke hadde noen formell fullmakt eller kompetanse til å opp
tre på vegne av kreditorene, samtidig som det ble klart at kreditorene
naturlig nok til dels hadde ulike interesser.
I henhold til myndighetenes forskrift av 24. august 1992 skal
Administrasjonsstyret også ivareta hensynet til aksjonærene i UNI
Storebrand AS u.0.a. I første omgang la Administrasjonsstyret vekt på at
aksjonærene, hvorav mange var forsikringskunder, skulle få informa-
sjon om virkningen av at selskapet var satt under offentlig administra-
sjon. På bakgrunn av det store antall aksjonærer - ca. 117 000 - ble
muligheten for individuell informasjon meget begrenset. Det ble holdt
mster med enkelte store aksjonærer for å få avklart deres holdning til

selskapets skonomiske stilling og fremtid. Enkelte aksjonærer dannet
en egen organisasjon - Aksjonærforeningen UNI Storebrand.
Administrasjonsstyret hadde flere mster med denne foreningen.
I forbindelse med vurdering av alternative lssningsmuligheter for en
rekapitalisering var Administrasjonsstyret i kontakt både med norske
og utenlandske potensielle investorer. Etter initiativ fra Admini-
strasjonsstyret ble det ved lov 14. mai 1993 nr. 45 åpnet adgang til utvi-
det utenlandsk aksjeeie i norske finansieringsselskaper. Denne loven-
dring var et viktig grunnlag for Administrasjonsstyrets arbeid med en
eventuell lssning basert på samarbeid med en mulig internasjonal indu-
triell partner til UNI Storebrand. Administrasjonsstyret anatar at loven-
dringen også var et viktig element for utviklingen i arbeidet med en
alternativ markedsbasert refinansiering av selskapet.
Administrasjonsstyret har i sin rapport pekt på en del erfaringer og pro-
blemstillinger som bsr gjennomgås nærmere, for eksempel
Administrasjonsstyrets kompetanse i henhold til aksjeloven/finansie-
ringsvirksomhetsloven/dekningsloven, samt en rekke andre spsrsmål i
relasjon til de forskjellige lovområder som kom til anvendelse.
Evaluering av tiltakene og arbeidet under
administrasjonsperioden
Den administrasjonsmodell som ble valgt (for morselskapet) viste seg å
fungere etter forutsetningene. Likviditetsgarantien fra Norges Bank
kan dessuten ha bidratt til å forebygge likviditetsproblemer. De operati-
ve datterselskapene kunne fortsette virksomheten uten vesentlig kun-
deflukt eller innvirkning på markedsposisjonen. Likviditeten ble ikke
utsatt for press på grunn av administrasjonsordningen, og det ble aldri
behov for å trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. UNI
Storebrand International Insurance AS fikk på grunn av sin internasjo-
nale tilknytning en del problemer i markedet, men også dette selskapet
kom gjennom perioden uten likviditetsproblemer. Det må antas at den
lssningen som ble valgt, har vært til fordel både for kreditorer, forsik-
ringstakere og aksjonærer.
De alternative modeller som ble vurdert var enten direkte administra-
sjon av morselskapet eller administrasjon av hele konsernet. Begge
deler ble antatt å ville skape betydelig uro omkring konsernets eksiste-
rende og framtidige situasjon. Under denne usikkerhet kunne en ha fått
et betydelig bortfall av kunder, i farste omgang i Livselskapet.
Spsrsmålet om påfølgende likviditetskrise og offentlig administrasjon
av Livselskapet ville dermed vært aktuelt.
Gjennom rekapitaliseringen lyktes en med å få til en samlet kapitalstyr-
king med ca. NOK 920 millioner utover det opprinnelige forslag. Som
en reserve ble det dessuten etablert en emisjonsgaranti på NOK 300
millioner fram til utlspet av juni 1994.
%

UNI Storebrand-saken har vist at myndighetene har en beredskap i
form av regelverk, interne rutiner og ressurser til å møte lignende situ-
asjoner. Administrasjonsstyret og dets rådgivere hjemme og i utlandet
har hovedsakelig stått for arbeidet med administrasjonsordningen og
rekapitaliseringen. Saken har imidlertid også vært meget krevende for
Kredittilsynet. Det ble i alt behandlet i underkant av 600 inngående og
utgående brev og dokumenter. I tillegg ble det laget et større antall ana-
lyser, utarbeidet en rekke interne notater/utredninger og gitt omfatten-
de bistand til administrasjonsstyret og Finansdepartementet. I 1øpet.a~
administrasjonsperioden var det også en omfattende mediakontakt.
Et stort antall medarbeidere har vært engasjert i prosessen, spesielt
omkring tidspunktene for administrasjons- og fristillingsvedtakene.
Arbeidet har tildels foregått på døgnkontinuerlig basis. Det antas at
saken i alt har krevet 5-6 årsverk i Kredittilsynet.
De eksterne kostnader beløp seg til NOK 52,6 millioner i salcerer med
videre til administrasjonsstyret og konsulenthonorar, samt NOK 133,5
millioner i emisjonskostnader for aksjekapitalutvidelsen og obligasjons-
lånet i forbindelse med rekapitaliseringen.
Kredittilsynet vil komme tilbake til en del av de spørsmål som er reist i
administrasjonsstyrets sluttrapporter blant annet i forbindelse med
utredningen fra Banklovkomisjonen.

Iostensj~lveien
43, Postboks 100 Bryn, 0611 Oslo
Tlf.: 22 93 98 00. Fax. 22 63 02 26