Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

ikke klart. Men elevene er invitert til å være med på planleggingen av neste skoleår og mange av dem har sagt seg interessert i være med på det. Det er vanskelig å tenke seg at disse elevene vil finne seg i å bli behandlet som barn igjen! Jeg er derfor tross min lille bekymring optimist. 6.2 Et glimt av framtida? Jeg har nå i mange år trodd at Haslepedagogikken tilhører framtidas skole. Selv om Olav Storstein praktiserte den allerede i tredveårene (se Storstein, 1946). Jeg hadde lenge trodd at sammen med moderne teknologi ville den ha sprengkraft. Og endelig, i dette skoleåret fikk Hasle tilfredsstillende datakapasitet. Dette året har hver elev tilgang til egen bærbar PC og har dermed mulighet til å ta den i bruk når det passer en selv. At det skrives mer enn før, var ventet. Det jeg ikke hadde tenkt så mye på var hvilke perspektiver som ville åpne seg i forbindelse med tegning på PC. Figur 17 DAK-tegning av Haslehytta. Konstruksjonen (Elevarbeid) Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 81
Figur 17 viser en tegning av en ferdig Haslehytte. Med det menes at når det er bygget så langt, har vi oppnådd det som er meningen med Haslehytta, nemlig at selve konstruksjonen av den, det som er skjult for øyet når hytta er ferdig kledd, kommer fram. Det er dette som alle som arbeider på bygg må kjenne til. Dette er en DAK-tegning. (Laget av et program som en kan laste ned gratis fra internett!) Det er en tredimensjonal tegning der en kan manøvre seg fram til å se hytta fra forskjellige posisjoner. En kan gå nært innpå og se på detaljer eller trekke seg unna og se helheter. Den er tegnet i samme rekkefølge som når en bygger, først er sålen tegnet, så grunnmuren, så bjelkelaget osv. En kan fortsette tegningen ved å begynne å kle veggene, taket, legge inn isolasjon osv. En kan vise hvordan skyggene vil falle etter hvilket klokkeslett det er, innvendig og utvendig! Det er nå mange av våre 16-17 åringer som behersker dette på høyt nivå. Stort sette har de drevet dette fram på egen hånd. En kan tenke seg mange perspektiver på dette. Jeg vil her ta opp to. Det første går på fagopplæringa. Det er vanskelig å tenke seg at klassisk utdanning på tegnebrett vil overleve dette! Men det er ikke mange i opplæringssystemet som har sett det. Vi er kjent med at det for tiden arbeides med en lærebok, tilpasset Kunnskapsløftet, i fagtegning på papir på tegnebrett. Det andre perspektivet går direkte på innholdet i denne oppgaven. Hva vil dette ha å si for matematikkundervisningen? Dette hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt inntil for et par måneder siden. Ta for eksempel tillagingen av taksperrer. En må finne lengden på sperra, plasseringen og målene på hakkene i sperrene. Dette kan nå elevene finne ved å tegning på PC. På tegningen på figur 17 kan en zoome inn på taksperra, merke av endepunkter og få fram lengder på alt av interesse! En kan finne arealer ved å markere flater og det er sikkert i tillegg mange muligheter jeg ikke har tenkt på en gang. Blir dette matematikkens død? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at vi i de siste månedene av skoleåret kommer til å lage prøver der en både kan/skal bruke matematikk og tegneprogram for å finne løsninger. Tegning og matematikk skal støtte opp om hverandre! Jeg tror det ligger store muligheter her. Sannsynligvis skal dette kombineres med interessedifferensiert matematikk. Det ser ikke ut til at Utdanningsetaten i Oslo har tenkt å oppmuntre til en slik utvikling. Under R94 var det slik at en tredjedel av skriftlig eksamen skulle lages på den enkelte skole, tilpasset det enkelte yrkesfag. Nå er det bestemt at det skal være den samme matematikkeksamen for alle yrkesfaglige programområder. Jeg tror ikke det kommer til å påvirke vår måte å drive matematikkundervisning. Men det vil kanskje gjøre det vanskeligere for andre som eventuelt kunne tenke seg å prøve vår måte å gjøre det på. Eksamen vil jo ofte påvirke undervisningen. Det gjenstår å se om vi vil forsøke å påvirke beslutningen til Utdanningsetaten. 82 Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2:
Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4:
1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6:
Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8:
så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10:
8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12:
Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14:
menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16:
tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18:
ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20:
3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22:
Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24:
det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26:
Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28:
stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30:
koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68: 66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70: langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72: På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74: løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76: hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78: ! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80: ! Etter en stund ser noen elever at
Page 81: 6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 85 and 86: Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88: Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90: 88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92: 12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94: Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96: Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98: En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100: Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102: ! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104: Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106: ! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107: Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?