Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

hadde da anledning til å trene på emnet i forkant. Byggfaglærerne hadde anledning til å
godkjenne karakterer opp til fire. Elever som ville opp til fem eller seks måtte til
matematikklæreren. De måtte da regne med overraskelser.
Denne avslutningen av matematikkåret blåste nytt liv i matematikkarbeidet. Mange elever
prøvde seg og mange gikk opp en karakter. Både elevene og lærerne visste at her fikk
korttidshukommelsen større spillerom enn tidligere. Vi innbilte oss ikke at det skjedde mye
læring av varig art. Men humøret både hos lærere og elever var godt i denne perioden. Vi
kalte det som skjedde bedrag, men ikke selvbedrag! Jeg regner med at dette blir den vanlige
avslutningen av matematikkåret også i framtiden. Det ser da ut til at elevene får den
karakteren de fortjener, sammenliknet med elever fra andre skoler.
5.7 Allmennfagmatematikk etter yrkespedagogiske prinsipper
Fra jeg overtok som realfagslærer på GK Byggfag til R94 ble avsluttet underviste jeg i
valgfag allmennfagmatematikk. Jeg ville da se om det var mulig å undervise i denne mer
teoretiske matematikken etter samme skjema som for den ordinære matematikken. Det vil si,
la elevene så fort som mulig få oversikt over matematikken for så å la dem planlegge og
gjennomføre resten av læringsarbeidet selv. Det betød i praksis at jeg startet undervisningen
med de emnene som stod bakerst i læreboka.
5.7.1 Begrunnelsen for valgfaget
Elevene hadde to timer valgfag i uka. Fra og med skoleåret 00-01 da vi fikk hånd om
matematikkundervisningen ga vi elevene tilbud om å ta 1X (første året 1MX) som valgfag.
På den måten kunne elevene skaffe seg generell studiekompetanse i matematikk. På VK1
fikk elevene de fleste årene tilbud om engelsk påbygning som valgfag. De elevene som
benyttet seg av begge tilbudene hadde da gjort unna en stor del av allmenn påbygning, og i
alle fall teoretisk, hadde de muligheten til å gjøre unna resten av den allmenne påbygningen
på fritida, som privatist. De hadde da muligheten til å skaffe seg både fag/svennebrev og
generell studiekompetanse på 4 år.
Det var to muligheter for påbygging av yrkesfagmatematikken; 1X og 1Y. 1Y ble regnet som
den enkleste. Y-retningen ble gjerne valgt av elever som ville gjøre seg ferdig med
matematikken. X-retningen ble helst valgt av elever som skulle videre til fag der matematikk
spiller en stor rolle.
Vi tilbød 1X. Det var to grunner til det. Den første gikk på min egen kompetanse. For meg
var ikke 1Y den enkleste. Den inneholdt matematikk som jeg ikke har noe personlig forhold
til pga manglende erfaring. Men den viktigste grunnen er at det ville være naturlig å gå fra
byggfag til ingeniørutdannelse og da ville den matematikken som tilhørte X-retningen være
den mest relevante. Jeg tenker da spesielt på derivasjon og integralregning.
5.7.2 En negativ erfaring
Før jeg skriver mer om hvordan valgfaget blir drevet vil jeg nevne en negativ erfaring jeg har
mht derivasjon og integralregning. Jeg regner med at i dette landet kan tallet på mennesker
som har jobbet som elever eller studenter med derivasjon og integrasjon, telles i
hundretusener. Ut fra samtaler jeg har hatt vil jeg tro at det stort sett bare er de som benytter
seg av denne matematikken i sitt arbeid som nå er i stand til å utføre elementære derivasjoner
og integrasjoner. Dette er vel kanskje ikke så overraskende. Men jeg opplever at de fleste (her
74
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper