Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

På vinteren i skoleåret 00-01 lagde jeg et skjema (se vedlegg 5) som i utgangspunktet skulle
være til hjelp for elevene i planleggingen av matematikkarbeidet. Det er konkretisert 11
emner i dette skjemaet. Av disse ble elevene direkte og indirekte oppfordret til spesielt å
arbeide med følgende emner: Areal og omkrets, Pytagoras, prosent, volum,
sannsynlighetsregning, målestokk og trigonometri. Med indirekte menes her at emnene lå i de
praktiske øvelsene elevene måtte gjennomføre og vektleggingen på disse emnene i prøvene
som ble gitt. (For eksempel i prøven som ligger som vedlegg 6). I denne oppramsingen er det
ett emne som skiller seg ut - sannsynlighetsregning. Grunnen til at sannsynlighetsregning er
med på lista er ikke relevansen for elevene, men at det var vektlagt i læreplanen. Var det noe
som var sikkert, var at hvis en kom opp til eksamen i skriftlig matematikk, ville en av
oppgavene dreie seg om sannsynlighetsregning. På eksamen kunne dette for noen bety
forskjellen på stryk og bestått! (I kunnskapsløftet er sannsynlighetsregning tatt ut for
yrkesfagelevene).
Jeg brukte dette skjemaet for hver enkelt elev den resterende tida av R94. Skjemaet ble brukt
den resterende tida av R94 til for hver enkelt elev å føre inn resultatene fra prøvene. Jeg
oppfordret elevene til å gjøre det samme. I hvor stor grad elevene benyttet seg av skjemaet
vet jeg ikke. Jeg sjekket det ikke. Men jeg tror nok at det i hovedsak var jeg selv som brukte
det.
Når dette skrives er det ikke etablert et tilsvarende skjema i forbindelse med Kunnskapsløftet.
Sannsynligvis vil det i et tilsvarende skjema stå Kompetansemålene der det nå står
Matematikkemner.
5.6.3 Taksonomi
Da jeg overtok matematikkundervisningen for byggfagelevene i skoleåret 00-01 var det et
mål for meg at den enkelte elev i så stor grad som mulig skulle ta over planleggingen,
gjennomføringen og vurderingen av sin matematikklæring. I den forbindelse var det viktig å
finne klare vurderingskriterier som kunne være til hjelp for både meg og elevene. Det vanlige
systemet matematikklærerene bruker til karaktersetting på prøver er å gi opptil 2 poeng på
enkeltsvar, summere poengene og bruke prosenten av maksimal poengoppnåelse som
grunnlag for karakteren. Dette er et system som er enkelt for læreren å bruke til å sette
karakterer, men det er ikke utviklet for at eleven skal bruke det til egenvurdering.
Jeg ville knytte karakterene mer direkte mot ferdigheter. Med ferdighet mener jeg her
ferdigheter i forbindelse med oppgaveløsning på matematikkprøver. Jeg fant her inspirasjon i
begrepet måltaksonomier (Hiim og Hippe, 1995) slik jeg møtte det i min pedagogiske
grunnutdanning. Utgangspunktet er tre nivåer for måloppnåelse.
Jeg valgte å la de tre nivåene tilsvare karakterene 2, 4 og over 4. Karakteren 2 er laveste
karakter for bestått og tilsvarer lavt nivå for måloppnåelse. For å oppnå karakteren 2 i et
matematikkemne må en beherske de enkleste oppgavene i emnet. Det vil si oppgaver som
nærmest er satt opp fra før og en kan gå rett løs på elementær utregning. Middels nivå
tilsvarer karakteren 4. For å få fire i et emne må eleven kunne klare å bruke opplysninger i
oppgaven til selv å sette opp regnestykkene. For å oppnå karakterer over fire i et emne kreves
at eleven klarer de vanskligste oppgavene i emnet, gjerne i kombinasjon med andre emner.
Prøven fra uke 47-05 (Se vedlegg 6) er laget for å få fram nivået på de områdene vi regnet
som de viktigste for den vanlige byggfageleven. Disse emnene var Pytagoras, prosent, areal
og omkrets, volum, sannsynlighetsregning og trigonometri. Hver av oppgavene har tre deler,
70
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper