Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

1 Problemet med tradisjonell undervisning Denne oppgaven handler først og fremst om utviklingen av en helhetlig undervisning for byggfagelever med vekt på matematikkundervisningen. I dette kapitlet vil jeg kort vise hvorfor det føltes nødvendig å starte dette arbeidet. 1.1 Kort om meg selv Denne oppgaven handler om undervisning. Undervisning vil alltid få et visst personlig preg. Derfor vil jeg her kort gi noen biografiske data og noen ord om min motivasjon. 1.1.1 Utdanning og arbeidserfaring Jeg begynte å studere realfag i 1972. I 1976 begynte jeg å arbeide som bygningsarbeider, fra og med 1978 som tømrer. På begynnelsen av nittitallet var bygningsbransjen langt nede i en bølgedal og jeg følte det var på tide å få min kompetanse formalisert. Jeg tok svennebrevet i 1991 og ble cand.mag i realfag i 1992. Hovedvekten i realfag lå på matematikk og fysikk. Jeg fikk også med meg noe grunnleggende kjemi. I 1994 begynte jeg som lærer på Hellerud vgs i Oslo. I skoleåret 94-95 hadde jeg 50% stilling. Jeg var da en dag i uken tømrerlærer på VK1 og hadde naturfag og undervisningen i tømring for en av grunnkursklassene. Fra og med skoleåret 95-96 har jeg undervist i full stilling og all min undervisning har vært på GK Byggfag. (I skoleåret 06-07 på VG1 Bygg- og anleggsteknikk). I årene 95-00 var jeg yrkesfaglærer og hadde min egen klasse. I skoleårene 96-97 og 98-99 hadde jeg i tillegg matematikk med klassen min. Fra og med skoleåret 00-01 har jeg hatt matematikken og naturfaget for alle byggelevene og fra og med skoleåret 01-02 har jeg vært deltaker i forskjellige lærerteam der undervisningen har foregått i stor grad uten timeplaner der jeg har hatt hovedansvaret for realfagene. 1.1.2 Hvorfor jeg valgte å ta hovedfag i yrkespedagogikk I skoleåret 00-01 var jeg deltaker sammen med tre kolleger i et yrkespedagogisk utviklingsprosjekt (YPU). I den forbindelse ble jeg flere ganger oppfordret til å ta hovedfag i yrkespedagogikk. Dette hadde jeg avslått og søknadsfristen var for lengst ute. I anledning utviklingsprosjektet hadde jeg i begynnelsen av mai lest den berømte boka til Bjørgen der han legger fram begrepet ansvar for egen læring. I slutten av boka sammenlikner han allmennfag og yrkesfag. Han drar linjene tilbake til antikken og spør seg om rollene nå er byttet om: Er det på allmennfag slaveriet nå råder? (Bjørgen, 1991). Tanker utløst av dette kvernet i hodet på meg i slutten av mai. I alle fall: Tirsdag 29. mai 2001 på formiddagen befant jeg meg i et stort verkstedlokale på Hasle i Oslo. Eksamen i studieretningsfaget for GK Byggfag ved Hellerud videregående skole var inne i sin andre dag. Skolen hadde søkt om dispensasjon fra den normale eksamensordningen, 5 timers skriftlig eksamen, og avholdt nå for første gang en 3 dagers praktisk/skriftlig eksamen. Jeg hadde året før som yrkesfaglærer vært med på forsøkene som ledet til søknaden. Dette året hadde jeg realfagene i en timeplanfestet undervisning, så jeg var ikke direkte involvert i eksamensavviklingen, men var tilstede som observatør. Jeg så hamring, saging, muring. Jeg Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 5
så elever i diskusjon. Noen lette etter opplysninger i oppslagsverk, noen satt og skrev logg og andre jobbet med rapporten. En tanke slo meg: Dette er ikke en eksamen i byggfag! Det kunne vært en eksamen i nesten hvilket som helst fag; både ”praktiske” og ”teoretiske” fag. Byggfaget er bare medium for noe annet. Kanskje dette noe annet skulle kalles allmennfag? Der og da føltes dette som en stor tanke. For å skaffe meg tid og rom for å tenke videre på dette besluttet jeg meg til å begynne på hovedfag i yrkespedagogikk. Erfaringene fra denne eksamenen er forøvrig beskrevet av Petter Høglund i en hovedoppgave (Høglund 2001). Jeg var aldri så stormannsgal at jeg i virkeligheten tenkte på å omdefinere det innarbeidede begrepet allmennfag, men jeg følte at jeg var på sporet av en annen måte å tenke skole på. Denne hovedoppgaven viser noe av det jeg har kommet fram til i løpet av årene jeg har arbeidet som lærer. 1.2 Noen erfaringer som belyser svakhetene ved den tradisjonelle matematikkundervisningen ”Du er et reformmenneske”. Det var tilfeldigheter som brakte meg til skolen i 1994. Jeg hadde da ikke lagt merke til at en ny skolereform skulle innføres, Reform 94. Da skolelederen som ansatte meg sa disse ordene, forstod jeg det slik at hun viste til at jeg både hadde svennebrev i tømring og var cand mag i realfag. Jeg tolket dette slik at hun mente den nye skolereformen blant annet skulle innebære større vekt på samarbeid mellom fagene og at fagene skulle støtte opp om hverandre. Jeg følte fra første dag at min doble faglige bakgrunn ga meg en forpliktelse til å arbeide for at realfagene og byggfaget skulle støtte opp om hverandre. Det var jo lett å se at her var store utfordringer. Imidlertid viste det seg raskt at den forpliktelsen jeg følte i hovedsak var av en indre karakter. Jeg opplevde verken forventninger eller press fra skolen i så henseende. Det var vel heller tvert imot. Det var flere forhold som gjorde arbeidet vanskelig. I første omgang kunne det se ut til at det var de organisatoriske forholdene som la hindringer i veien. Fagene ble undervist uavhengig av hverandre etter timeplaner. Lærerne hadde sin undervisning spredd over mange klasser. Imidlertid opplevde jeg det slik at de fleste lærerne faktisk ville ha det på denne måten! Jeg opplevde det altså slik at den viktigste hindringen for samarbeid mellom fagene lå i en dominerende tenkemåte i videregående skole. Jeg vil her gi fire eksempler på hvordan jeg opplevde at undervisning i realfag kunne komme i konflikt med det som jeg og mine byggfaglærerkolleger mente måtte være sunn undervisning for elever som hadde nettopp hadde begynt på en utdanning innenfor byggfaget. 1.2.1 Forbud mot samarbeid i matematikktimen. Det var i skoleåret 95-96. En av de andre yrkesfaglærerne på GK Byggfag som visste jeg hadde utdannelse i matematikk kom til meg med et spørsmål. Elevene hans hadde klaget på at de ikke fikk lov til å samarbeide i matematikktimene. Han syntes dette var rart og ville vite hvordan jeg stilte meg til dette. Jeg måtte tenke tilbake til da jeg selv gikk på skole. Da var samarbeid i matematikktimene uvanlig. Jeg kunne ikke huske noe slikt i det hele tatt. Om det var strengt forbudt vet jeg ikke. Det lå i alle fall utenfor den vanlige tenkemåten i disse timene. 6 Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58:
fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60:
ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62:
60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64:
som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66:
trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68:
66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70:
langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72:
På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74:
løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?