Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

deres evner. Når jeg møter elevene som 16-åringer har elevene vært i dette systemet i flere år.
Jeg kan ikke la være å tro at dette ikke har hatt sine virkninger.
5.1.3 Skjult læring
Her synes jeg det er på sin plass å gjenta læringsdefinisjonen vi har valgt å bruke:
52
Med læring menes en subjektiv prosess som fører til forholdsvis varig endring i måter å
tenke, oppleve og handle på som følge av erfaringer.
En prosess som fører til en forholdsvis varig måte å tenke, oppleve og handle på som følge av
erfaringer er det rimelig, ut fra denne definisjonen, å kalle en læringsprosess. Den
matematikken som raskt blir glemt faller utenfor denne definisjonen. Den ble aldri lært. Men
selv om det viser seg, slik det er for mange av elevene våre, at mesteparten av matematikken
er glemt og dermed også ikke lært, kan man ikke si at det ikke fins et læringsprodukt.
Matematikkangsten/vegringen er utvilsomt en måte ”å tenke, oppleve og handle på”. Den har
oppstått som følge av erfaringer i skolen. Den er et læringsprodukt.
Dette læringsproduktet var ikke villet. Det er et eksempel på skjult læring. Med skjult læring
menes læring som foregår uten at den/de det angår er oppmerksomme på prosessen. Den
skjer i det skjulte. Ved at angsten/vegringen blir trukket fram som et resultat av arbeidet i
skolen, må den bli gjenstand for pedagogens oppmerksomhet.
Når en person virkelig har lært noe, har dette ført til en forholdsvis varig endring av
personen. Det er all grunn til å tro angsten/vegringen for matematikk er av en forholdsvis
varig art for mange. Den sitter dypt i personen. Derfor er det ingen grunn til å tro at fins
lettvinte løsninger for pedagogen. Elevene på yrkesfag har bare matematikk som eget fag i ett
år, nemlig på VG1. Jeg hadde sett det som fordelaktig at dersom elevene bare skulle ha
matematikk som fag i ett år, burde det da være på VG2. Så ville det likevel vært mye regning
det første året, men da i direkte tilknytning til de praktiske øvelsene. Som resten av dette
kapitlet viser ville vi hatt store muligheter til å gjøre matematikken meningsfull slik at
motivasjonen blant elevene på VG2 for matematikkarbeid sannsynligvis ville vært mye større
enn den er for elevene som begynner på VG1. Dette er imidlertid ikke situasjonen. Vi har ett
år på oss for å gjennomføre det matematikkarbeidet som gir grunnlaget for karakter i
matematikk.
Vi har valget mellom to hovedstrategier. Det første alternativet er at vi velger den skjulte
læreplanen. Vi arbeider for karakterene! Det langsiktige resultatet får bli som det blir. Men vi
trekker den skjulte læreplanen ut av mørket og inn i lyset. Når elevene stadig oppdager at de
raskt glemmer det innterpede blir de beroliget med at dette er ikke rart i det hele tatt. Det er
konsekvensen av arbeidsmetodene våre. Det det gjelder er å være forberedt til prøvene og til
eksamen hvis de skulle bli trukket ut. Ved å belyse den skjulte læreplanens konsekvenser er
det grunn til å tro at den negative skjulte læringa ville begrenses.
Det andre hovedalternativet er å legge vekten på den matematikken som elevene får bruk for
etter at skolegangen er avsluttet. Dette er ikke minst begrunnet i at elevene nå starter på en
yrkesutdannelse. Det er dette alternativet vi har valgt på Hasle. Vi lar likevel det første
alternativet få en sjanse på slutten av skoleåret! (Se 5.7.5 Bedrag, men ikke selvbedrag!)
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper