Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Elevene har altså ”glemt” store deler av matematikken de ”kunne” på slutten av
ungdomsskolen. Hvor raskt dette har skjedd vet jeg ikke. Det tar i alle fall mindre enn to
måneder. Og mesteparten av det som er glemt har elevene arbeidet med i mange år. Elever
har fortalt meg at de har opplevd samme fenomen i grunnskolen. Det var som å starte
matematikken på nytt hver høst.
Dette ser ikke ut til spesielt å gjelde byggfagelever. Yrkesfaglærerne på Hasle har i tillegg til
sine svennebrev gjennomført Teknisk Fagskole for å være kvalifiserte som lærere. I denne
utdannelsen inngikk matematikk på et forholdsvis høyt nivå. For eksempel ”lærte” de
derivasjon og integrasjon. Denne matematikken er for lengst glemt. For å fungere i
Haslesystemet har flere av yrkesfaglærerne måttet lære seg deler av den relevante
matematikken, for eksempel trigonometri, på nytt, sammen med elevene.
Det er lett å tenke seg at dette begredelige resultatet både for byggfagelevenes og
byggfaglærernes vedkommende kommer av at arbeidet med matematikklæringen ikke var et
arbeid som ble satt i gang frivillig ut fra et spesielt ønske om å øke matematikkferdighetene,
men at arbeidet ble presset fram av en utvendig kraft. Karakteren i faget var målet for
arbeidet med matematikk.
Slik jeg forstår læreplanene, både den generelle og de fagspesifikke, er det meningen at
kunnskapene, holdningene og ferdighetene som blir lært i skolen skal være av varig art. Jeg
oppfatter det slik at det er meningen at de skal være til nytte for både eleven og samfunnet
etter at skoletiden er avsluttet. Erfaringen min er imidlertid at mange av aktørene i
skolesamfunnet oppfatter at karakterene utgjør det viktigste målet for arbeidet i skolen. Jeg er
ikke i tvil om at mange av elevene som begynner på Bygg- og anleggsteknikk har de
forventningene, i alle fall med hensyn til realfagene. Jeg er heller ikke i tvil om at mange av
matematikklærerne må ha den oppfatningen med tanke på de kortsiktige resultatene av deres
arbeid. Jeg er også kjent med at minst et av medlemmene i lederteamet på den skolen jeg flest
år har vært ansatt har uttalt at hovedmålet for skolen var produksjon av karakterer.
Det er ikke noe rart at mange oppfatter karakterene som det viktigste resultat av arbeidet i
skolen. Flere av elevene på Hasle ville ikke kommet inn på Hasle hvis karakteren i
matematikk hadde vært litt dårligere. For de elevene kan en i alle fall si at karakteren var
viktig. Når det så i august viste seg at kunnskapene i matematikk var bortimot helt
fraværende hadde det ingen betydning. Det var aldri aktuelt å sende dem tilbake til
ungdomsskolen. Yrkesfaglærerne har måttet gå på teknisk fagskole for å ta en
ingeniørutdannelse for å få fast stilling i skolen. I følge papirene har flere av dem gode
karakterer i matematikk og de er i stand til å foreta avanserte beregninger av belastninger i
konstruksjoner med tanke på dimensjonering. Etter at de er ansatt blir det ikke sjekket at
kompetansen blir opprettholdt. Dette er ingen forutsetning for å beholde jobben. Det tror jeg
de er glade for. Her kan jeg selvfølgelig også bruke meg selv som eksempel.
Jeg syns begrepet skjult læreplan er til hjelp for å beskrive det motsetningsfulle forholdet
som her er antydet. For meg innebærer begrepet at det er arbeid og arbeidsmetoder som ikke
kan forklares ut fra de offisielle læreplanene, men som kan forklares ved at en tenker seg at
en skjult læreplan styrer arbeidet. Den skjulte læreplanen vil for eksempel si at produksjon av
karakterer er det viktigste resultatet av arbeidet i skolen. De beste arbeidsmetodene blir da de
som mest effektivt gir de beste karakterene. Det er mulig at dette i noen tilfeller ikke vil
komme i motsetning til de offisielle læreplanene. Men i den grad den skjulte læreplanen
stimulerer til at korttidshukommelsen i stor grad blir med på å bestemme karakterene på
50
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper