Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

at vi hadde brukt den siden 90-tallet og derfor hadde anledning til å oppdage trender som
kanskje kunne få betydning for oss.
Fram til og med skoleåret 03-04 hadde vi 45 elever på Hasle. De tre neste skoleårene tok vi i
mot over 60 elever. På grunn av det merarbeid jeg ville få, sett i forhold til nytten, kuttet jeg
ut forkunnskapsprøven. I august 2004 ba jeg ganske enkelt elevene oppgi karakteren i
matematikk fra ungdomsskolen og de med de beste karakterene ble fordelt på de 12 lagene. I
2005 og 2006 benyttet vi en egenlagd prøve for samme formål.
Når denne rapporten skrives er det med blandede følelser jeg ser tilbake på
forkunnskapsprøven (eller den diagnostiske prøven som den ble kalt for på 90-tallet).
Grunnen er følgende: Siste gangen den blei gjennomført, nemlig i august 2003, falt nemlig
resultatet drastisk i forhold til året før. Fra 22/80 til 15/80. I årene før der igjen lå resultatet i
underkant av 20. Dette var et merkelig resultat i og med at verken før eller senere hadde
elevene høyere gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen enn akkurat dette skoleåret. Jeg
brukte en del tid for å sjekke omstendighetene rundt selve prøven, men kom fram til at
resultatet faktisk avspeilte et fall i matematikkferdighetene. I dag tror jeg at det skjedde et
varig fall akkurat på det tidspunktet. I og med at vi ikke har fortsatt med den samme prøven
har jeg ikke grunnlag for å si dette sikkert. Uansett har ikke dette hatt betydning for måten vi
driver matematikken på.
I 2005 og 2006 benyttet vi oss av en egenlagd prøve. Igjen var hovedhensikten å finne de
”flinkeste” elevene for å sikre oss at de blei fordelt på de 12 lagene. Samtidig ville vi bruke
oppgaver som vi regner med skal virke relevante for elever som begynner på en Bygg- og
anleggsteknikklinje slik at prøven skulle fungere som tips til elevene om hva de burde
arbeide med. Prøven i 2006 bestod av sju oppgaver (Se Vedlegg 4). Fem av disse oppgavene
var toeroppgaver og to var fireroppgaver (Se forklaring i ..Vurdering..). For hver oppgave
kunne oppnås to poeng, til sammen 14 poeng. Gjennomsnittlig oppnåelse var 5,3 poeng.
Toeroppgaver er de enklest mulige oppgaver innen et emne. De representerer det minimum
som skal til for bestått. Klarte man alle fem toeroppgavene kunne en oppnå 10 poeng. Hvis vi
gjør om poengene til tallkarakterer er det naturlig å sette alt under 7 poeng til stryk, altså
karakteren 1. 64% av elevene lå da an til karakteren 1. Nesten samme prøve ble brukt ved
oppstart året før. Da lå 69% av elevene under strykgrensa.
Her kommer en kort oppsummering av prøven i 06-tar opp prosentregning, omkrets og areal
og omgjøring til mm.
Testene viser altså at de fleste elevene ikke klarer å regne de enklest mulige regnestykkene i
matematikkemner som opplagt må virke relevante i forbindelse med bygg- og
anleggsteknikk. I tillegg viser de første ukene på Hasle at anvendelse av matematikk i
forbindelse med de praktiske øvelsene ligger enda fjernere fra det elevene mestrer. Det er
kanskje ikke så rart når med tanke på følgende to eksempler: De fleste elevene kan i starten
finne på å blande sammen cm og tommer. Ca halvparten av elevene vil skrive 3,4 m hvis de
måler en lengde på 3m og 4 cm og blir bedt om å skrive lengden i meter. En skjønner at mye
forvirring da kan oppstå i lagene når de praktiske øvelsene er i gang.
Ja, ja kan en tenke. Matematikk har tydeligvis vært uten mening for elevene på
ungdomsskolen. Derfor har de ikke vært motivert for læring av matematikk. Alle
læringsteorier jeg kjenner til anerkjenner motivasjon som en viktig drivkraft for læring. Men
nå når de begynner på Bygg- og anleggsteknikk vil de se en mening med å lære seg
matematikk. Dette er sikkert riktig, men det er ikke så enkelt som å si at det eneste negative
48
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper