Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

problemer som måtte løses osv. Han ble da forklart at etter vår mening hadde han da allerede
lært mye. Han både tenkte og opplevde annerledes enn før. Og det var grunn til å tro at denne
endringen ville være av varig karakter. Ja, selv om han senere skulle komme til å få et arbeid
uten direkte tilknytning til byggebransjen, var det ikke usannsynlig at denne tenkemåten følge
han.
Vi har valgt å bruke læringsdefinisjonen slik at alle subjektive prosesser som fører til varige
endringer skal defineres som læring. Dermed hører begrepet skjult læring naturlig inn under
læringsdefinisjonen. Med skjult læring mener man gjerne en ikke-intendert læring som er en
følge av en undervisningssituasjon. Denne læringen er gjerne av negativ karakter. Et
eksempel er den følelsesmessige motstanden mange (flertallet?) av våre elever har mot
matematikk. Så selv om Pytagoras, areal, volum osv er glemt (og derfor heller ikke lært!), så
sitter følelsene igjen og de har en ganske annerledes varig karakter. De er et læringsresultat.
4.3.2 Virkelighetsbasert læring
Vi har valgt å gå bort fra begrepet problembasert læring. Fra en tidligere rapport:
44
Vi har tidligere kalt den viktigste læringsmetoden på Hasle for problembasert læring.
Men vi er blitt oppmerksomme på at for mange er problembasert læring (PBL) en
metode der læreren legger fram en ”case”, et tenkt virkelighetsnært problem, som
elevene skal finne en løsning på. På Hasle blir elevene stilt overfor virkelige problem
som må løses. Derfor er vi blitt enige om å gå bort fra PBL til betegnelsen
virkelighetsbasert læring. Et typisk eksempel på dette er f.eks. når noe skal bygges, så
får ikke elevene utlevert arbeidstegninger, men bare tegninger av det ferdige produkt.
Noen ganger er t.o.m. disse tegningene tvetydige. Elevene må selv bruke lærebøker
og andre oppslagsverk og bøker for å komme på sporet av byggemetoder som kan
være aktuelle og i samarbeid med de andre på laget utarbeide løsninger. Et vanlig
svar fra lærerne på spørsmål er:
”Har du sett etter i læreboka eller i oppslagsverk på biblioteket?”
Forbausende mange elever har problemer med å finne fram i bøker. Typisk samtale:
”På hvilken side står det?”.
”Det finner du nok ut.”
”Ja, men du vet jo hvor det står.”
”Ja, men det ser ut for meg som om du har vanskelig for å orientere deg i boka. Det er
derfor jeg ikke sier hvor det står!”
Dette fungerer godt. Det er selvfølgelig et poeng at dette skjer i en hyggelig tone.
Norsklæreren har konstatert 200% økning i lesehastigheten hos svake elever i løpet
av et skoleår. Vi tror blant annet at det har sammenheng med at elevene blir tvunget til
å ta i bruk bøker for å løse praktiske problem. (Fosdahl, 2003a)
Med problembasert læring går tankene lett mot problemer av kognitiv art. Med
virkelighetsbasert læring er det lettere å se for seg at det hele mennesket er involvert. Fra en
elevrapport i forbindelse med oppstart av Haslehytta (se vedlegg 2):
Ovenfor ser du oppgaven slik vi fikk den når vi skulle starte på Halehytta 2005. Som du
vet var dette helt i starten av skoleåret, og vi kom rett fra ungdomsskolen som en gjeng
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper