Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

ekstra lærerstillingen har vi større muligheter til fleksibel bruk av lærerkreftene. Vi må ha
minst en, helst to, lærere tilstede i verkstedhallen til en hver tid. Det begrenser mulighetene
for lærerne til å ta med seg små/store grupper, enkeltelever inn på klasserom eller grupperom
eller besøk og oppfølging av utplasserte elever osv. En lærer fra eller til kan noen ganger
spille en stor rolle for mulighetene til fleksibel aktivitet på Hasle. Den ekstra læreren blir
altså ikke satt til å fotfølge de særskilt inntatte elevene, men brukt til å øke mulighetene til
tilrettelagt undervisning for alle elevene. Hvert år har vi opplevd å få elever som er mer
”særskilt” enn de særskilt inntatte. Og hvert år ser vi at særskilt inntatte elever kan være blant
dem som klarer seg best.
Vårt syn er at alle menneskene på Hasle tilhører normalutgaven av mennesket. Vi er alle
forskjellige. Vi er alle gode på noe og dårlige på annet. I et normalt samkvem mennesker i
mellom vil det som en er god på bli utnyttet og det en er dårlig på vil bli oversett. For meg ser
det ut som om vanlig skole forsøker å presse elevene inn i samme form. Når det går dårlig er
det fordi det er noe i veien med eleven. Eleven får en eller annen diagnose. På Hasle forsøker
vi ikke å presse elevene inn i en bestemt form, men hjelper hver enkelt elev (i den grad
eleven trenger den hjelpen) med å finne ut hva som er best for en selv.
Det er visse juridiske forhold rundt de særskilt inntatte elevene. Hvordan dette blir sikret på
en forsvarlig måte er ikke tema her. Her gjaldt det å få fram den holdningen vi møter disse
elevene med.
Vi fant støtte for vårt syn hos Dale og Wærness. De viser til forskning som forteller at en
oppnår best resultater for denne typen elever hvis de inkluderes sammen med de ordinære
elevene. Vi lærte at vi står for organisasjonsperspektivet i vår tilnærming til
spesialundervisning (Dale, Wærness, 2006).
4.2.3 Konsekvenspedagogikk
Vi har aldri vedtatt at vi har konsekvenspedagogikk som pedagogisk plattform. Grunnen til
det er at vi redde for å binde oss til helhetlige tankesystemer vi ikke har tenkt igjennom de
ytterste konsekvenser (!) av. Vi har stort sett vært pragmatiske og hentet litt her og litt der.
Men det er ingen tvil om at vi er inspirert av retningen.
Med konsekvenspedagogikk mener vi at enhver handling fører til konsekvenser, for en selv
og/eller andre. Pedagogens oppgave er å tydeliggjøre det. Det er mulig å sette opp en mengde
regler for elevene og så gjøre klart for dem hva som er konsekvensene hvis reglene blir brutt.
Dette er ikke i tråd med vår tolkning av konsekvenspedagogikk. Det er heller tvert om.
Elevene blir møtt med ”Her på Hasle er det ingen regler utenom dem vi er pålagt av
lovverket”. Det er først og fremst arbeidsmiljøloven vi da tenker på. Den fører til pålagt bruk
av verneutstyr, som vernesko og annet utstyr når det er nødvendig. (Hjelm, hørselvern,
veernebriller osv). ”Men dere kan handle dere til regler”.
Vi har aldri hatt noen regel mot bruk av mobiltelefon på Hasle. Det har ikke vært nødvendig.
Det har aldri vært plakater med forbud mot spytting på Hasle. (Det kunne kanskje vært
interessant å sette opp noen slike plakater for å se hva som da skjer!) Regler innføres bare når
det har vist seg nødvendig. Vi har stor tro på at våre elever skal behandles som voksne. (Selv
om de ofte viser at de ikke er det!)
Ellers ser en vel at konsekvenspedagogikken ligger bak måten læreren snakker med elevene i
disse eksemplene:
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 41