Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

har fått tilgang til egen bærbar PC. Tidligere år har datakapasiteten på Hasle vært så dårlig at
tiltak vi kunne ha ønsket å sette i gang ikke har vært mulig. Det andre forholdet henger
selvfølgelig sammen med innføringen av Kunnskapsløftet, den nye reformen som startet å
virke høsten 2006. I den nye reformen er det krav til digitale ferdigheter i alle fag. Når det
gjelder programfaget, Bygg- og anleggsteknikk, er det bruk av digitale tegneverktøy som
først og fremst er aktuelt. Det var ikke klart for lærerne før skoleårets start hva dette skulle
bety i praksis. Det var en uklar målsetning om at i alle fall noen av elevene mot slutten av
skoleåret skulle beherske et såkalt DAK-verktøy, for eksempel Archicad. Dette er
tegneverktøy som tegner i tre dimensjoner hvor en kan se gjenstander fra hvilken som helst
vinkel og avstand. Blant annet kan en også få fram skyggevirkningene etter hvilket tidspunkt
det er på dagen. Men først hadde vi tenkt å gjennomføre noen grunnleggende tegneøvelser.
Her var det nok noe som glapp for lærerne. Vi ble gjort kjent med et kraftfullt gratisprogram,
Google-Sketchup, som kunne lastes ned fra nettet. Programmet mangler riktignok noen
funksjoner til å kunne fungere som profesjonelt program for arkitekter og tekniske tegnere.
En av lærerne satte seg inn i programmet og fant ut at det passet utmerket til å tegne
konstruksjonene til Haslehytta . (En elev hadde tidligere benektet dette). Han foretok en
demonstrasjon av dette på en projektor i verkstedhallen. Mange av elevene begynte etter
denne demonstrasjonen nå på egen hand å sette seg inn i DAK-programmene. Nå er det
mange av elevene som ligger langt foran også de flinkeste lærerne på Hasle i DAK-tegning.
Eksempel på elevtegninger i 6.2.
Nå vil kanskje tilhengere av tradisjonell skole si at dette eksemplet i beste fall kunne være et
eksempel på en nødløsning i forbindelse med en forhastet reform der det ikke var sørget for
at lærerne tidsnok hadde fått den nødvendige skolering (eller påfyll, som det gjerne heter). Til
neste år burde vi være bedre forberedt. Men kanskje har det i mellomtida dukket opp nye og
bedre program? Skal vi ikke da ta de i bruk? Kan vi opprettholde lærerautoriteten ved å
tviholde på gammel programvare når stadig nye program dukker opp (og mange av dem er
gratisprogram)? Er det ikke heller slik at det som skjedde høsten 2006 i forbindelse med
tegning på PC er en nødvendig tilpasning av skolen til en virkelighet utenfor skolen som
forandrer seg i stadig økende (?) tempo? Med dette følger et annet forhold mellom lærer og
elev enn det som tradisjonen tilsier.
Vi ser at mange lærere har et anstrengt forhold til datamaskiner. Datavegring er et ord som
blir brukt. Dette forekommer blant byggfaglærere. Vi har grunn til å tro at dette problemet
ikke er mindre for lærere på andre avdelinger på skolen. Når dette skrives er vi i år 2007. Jeg
kjenner til at lærere nå har hatt 10 til 20 år (og kanskje mere) på å lære seg elementær bruk av
datamaskiner til bruk i skolearbeid og ennå ikke har passert nybegynnerstadiet. En vinkling
her kunne vært tjenesteforsømmelse. Mer interessant i denne forbindelsen ville kanskje være
å spørre om de problemene mange lærere har i forbindelse med bruk av bruk av data kunne
sammenlignes med problemene mange elever har med matematikk? I så fall kunne det
kanskje være fruktbart å få fram disse likhetene?! Kunne dette brukes som en ressurs i
skolemiljøet? Vi tror det. Så vidt vi kan se har det ikke bidratt til dårligere læringsmiljø på
Hasle at to av lærerne har sagt de har dysleksi og andre har fortalt om sine
matematikkproblemer.
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 39