Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

4 Haslesystemet vinteren 06-07 Hadde denne oppgaven handlet om utvikling av undervisning i matematikk i en noenlunde tradisjonell skole, ville et kapittel som dette kanskje ikke vært nødvendig. Leseren ville ha visst at matematikken fant sted i matematikktimene i en skole der fagene ble undervist uavhengig av hverandre etter en fastsatt timeplan. (Men leseren ville sikkert ha skjønt at også her ville livet utenfor matematikktimene satt sitt preg på matematikktimene). For å forstå konteksten matematikken på Hasle foregår i, er det nødvendig å gi en beskrivelse av Haslesystemet. Det er uklart når ordet Haslesystemet først ble tatt i bruk. Det har i alle fall eksistert i flere år nå som en betegnelse på virksomheten på Hasle. Om det er et heldig valg av ord er kanskje tvilsomt. Det er ordet system som her tiltrekker seg oppmerksomheten. En observatør har karakterisert lærerne som arbeider på Hasle for en gjeng med anarkister. Dette ble sagt på en godmodig måte, men vi skjønner at han har et poeng. Systemet har nok ikke funnet sin endelige form. Men vil eller bør dette noen gang skje? Det er jeg ikke så sikker på. 4.1 Opprinnelsen til Haslesystemet Sammen med tre kolleger var jeg i skoleåret 00-01 med på et yrkespedagogisk utviklingsprosjekt med problemstillingen Hvilke organisatoriske og pedagogiske tiltak fremmer ansvar for egen læring og tverrfaglighet på GK Byggfag ved Hellerud vgs? (Englund m. fl, 2001). Der var jeg med på å lage rammene for det som ble kalt Haslesystemet. Kort oppsummert: Lærerne arbeider i team og har sin fulle stilling på Hasle. Det pedagogiske grunnlaget er yrkespedagogikken slik vi oppfatter den, inspirert av konfluent pedagogikk og konsekvenspedagogikk pluss følgende sitat fra Profeten av Kahlil Gibran: (!) Da sa en lærer, snakk til oss om Kunnskap. Og han sa: Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i templets skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han er virkelig vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel. (Sitert fra Englund m.fl, 2001) Elevene arbeider sammen i lag på ca fem personer. I den forbindelse er sitater fra den berømte pedagogen Nils Arne Eggen brukt: og Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige! (Eggen, 1999, s.109) SAMHANDLING: Den høgste formen for samarbeid, der samarbeidet kommer innafra, gjerne fra hjertet, der individene ikke må men vil nå et felles mål. Ingen kan skremmes til å bli god! Man kan skremme folk til å komme tidsnok på trening og jobb, men ikke til å gjøre noe positivt og til å bli gode og kreative. Når vi lar plussverdiene i filosofien Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 37
38 danne grunnlaget for hvordan vi behandler hverandre, fører det til samhandling. (ibid, s. 25) Høsten 2006 følte lærerne på Hasle at det var nødvendig på nytt å se på grunnlaget for virksomheten. Det var i alle fall to grunner til det: Den ene grunnen var at dette var siste skoleåret på Hasle. Lærerne og elevene, selv om de jobbet sammen, var allerede fordelt på to skoler og ledelsen på den nye skolen hadde bedt sine lærere om å legge fram det de stod for. Vi ville at Haslesystemet skulle fortsette på begge skolene fra og med høsten 2007. Den andre grunnen var at vi skulle skrive individuelle opplæringsplaner (IOP) på femdelen av våre elever. Vi kjente på oss at dette stred mot grunnlaget vårt. Så hva var grunnlaget vårt? Vi kom fram til at det første vi ville nevne var menneskesynet vårt. Her kunne vi kanskje heller brukt ord som Vårt etiske grunnlag eller liknende. I alle fall dreier det seg om det i oss som spontant sier oss om noe er riktig eller galt når det gjelder behandlingen av våre medmennesker. 4.2 Vårt menneskesyn Tidligere var det interessant for oss å diskutere elevsyn. Vi mente å se sammenhenger mellom læreres/skolers praksis og tilsvarende elevsyn. I dag vil vi heller snakke om menneskesyn. Utviklingen har gjort at tidligere tiders klare skille mellom lærer og elev ikke synes å være hensiktsmessig. Vi føler at det i dag er unaturlig at en konflikt mellom en lærer og en elev har sin naturlige avslutning ved at læreren går bort til en protokoll og fører inn en anmerkning, mens eleven ikke har en tilsvarende anledning. 4.2.1 Både elevene og lærerne på Hasle er mennesker! Allerede i 2001 var vi inne på det. Fra YPU-rapporten: I løpet av skoleåret 2001/2002 skal vi sammen legge forholdene til rette slik at 45 elever og 6 lærere har nådd alle sine mål ut fra sine forutsetninger med mest mulig kunnskap i sekken videre ut mot voksenlivet og lærerne skal i løpet av skoleåret ha økt sin allmennkunnskap og fagkunnskap. Sammen skal elever og lærere ordne hverdagen på en slik måte at alle trives, ja alle, både elever og lærere. At alle skal ha en utfordrende og spennende arbeidsdag. Sammen skal vi pirre hverandres kreativitet. Sammen skal vi ha en romslig og trivelig arena. Vi er et team på 51 personer som skal dra i samme retning.... Siden Opplæringsloven sier noe om ”livslang læring”, må dette gjelde alle personer som står på verkstedgulvet den 20. august 2001 på Hasle. (Englund m.fl, 2001). Disse ordene kan vi skrive under på i dag også. Men det må legges til at elevrollen og lærerrollen ofte skifter. Noen ganger er det læreren som er elev og omvendt. Det gjelder selvfølgelig først og fremst ved innføringen av ny teknologi i skolen. Det har i mange år vært vanlig at elever har hjulpet lærere med problemer angående bruk av datamaskiner. Dette har vært i forbindelse med alle slags problemer, fra de små (Hvordan finner jeg fram til..? ) til nettverksproblemer. I inneværende skoleår (06-07) har denne tendensen som vi har sett utvikle seg over flere år, skutt fart. Dette henger nok sammen med to forhold: Det ene er at hver elev dette skoleåret Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68: 66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70: langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72: På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74: løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76: hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78: ! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80: ! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82: 6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84: Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86: Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88: Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?