Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

I byggfaget skal elevene kjenne til trykk og strekk og hvor i konstruksjonen trykk eller strekk oppstår. Her snakker vi om den intuitive forstålsen. I naturfag defineres trykk og strekk og med matematikk kan konkrete beregninger gjøres. Trykkrefter og strekkrefter er i matematikkens verden vektorer,noe som ikke er en del av læreplanen i matematikk for grunnkurs, verken på yrkesfag eller allmennfag. Likevel viste det seg at mange elever klarte å regne ut hvor store trykk- og strekkreftene var i over- og undergurtene (i takstoler) ved hjelp av vektorer og trigonometri! Hadde mer tid blitt brukt til dette, ville nok de fleste elevene lært dette. Men for realfagslæreren var dette i først og fremst et eksperiment med tanke på etterfølgende skoleår. En konstruksjons U-verdi sier noe om varmeisolasjonsevnen til konstruksjonen. Forståelsen av dette tilhører naturfaget, men det er tvilsomt at U-verdibegrepet er forstått, hvis en ikke kan bruke U-verdier til å regne med. Det ble gjørt i naturfagtimer dette skoleåret. Et eksempel på bruk av U-verdier er å beregne hvor mye en varmovn må stå på for å holde en bestemt innetemperatur ved en bestemt utetemperatur. Flere elever klarte en slik regneoppgave på en matematikkprøve, der de måtte gå inn i byggtegninger for å finne de opplysningene de trengte. Det kunne vært nevnt flere slike emner. I tillegg er det sikkert mange muligheter som vi fortsatt ikke har kommet på. Den beste timingen må være at slike emner tas opp samtidig som de er aktuelle i forbindelse med bygging. Det skjedde ikke dette skoleåret. 3.3.4 Har elevene lært mer matematikk dette året enn tidligere? Dette er det ikke gjort forsøk på å undersøke nøyaktig. Svaret blir derfor bare det inntrykket vi har fått. Vi føler oss sikre på at elevene er flinkere i den matematikken de får bruk for på byggeplassene. F.eks har aldri så mange behersket trigonometri på ett eller annet nivå. Det er derfor håp om at de nå i større grad kan ta med matematikken ut i livet. Siste heldagsprøve tyder på at elevene er mindre flinke til å multiplisere brøker enn før. Men generelt er det er umulig å si om elevene er svakere eller sterkere i algebra enn før, men svake er de! 3.3.5 Konklusjoner Byggfagelevene blir motiverte for matematikk når matematikken blir brukt for å løse eller forenkle de praktiske problemene de står overfor. Det gjelder også når matematikken er mere avansert enn det læreplanen krever. Byggfaglelevene er stort sett ikke motiverte for arbeid med algebra. Likninger er et godt verktøy for løsing av vanskelige oppgaver. Veilederene bør derfor oppmuntre elevene til å arbeide med likninger fra første stund, selv om de ikke helt skjønner poenget ved starten av skoleåret. Hvis matematikk ikke skal timeplanfestes, kreves det aktive veiledere som har ansvar for et begrenset antall elever, sannsynligvis færre enn 10. (Englund m.fl, 2001) Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 35
3.4 Sammendrag I forbindelse med sin hovedoppgave lagde Petter Høglund (Høglund, 2001) en oversikt over utviklingen av undervisningen på GK Byggfag på Hellerud fra 1994 og fram til og med det etterfølgende skoleår. Den er noenlunde i overensstemmelse med mine egne skriverier og jeg synes derfor jeg kan avslutte kapitlet med Høglunds oversikt. 36 Yrkesfag Allmennfag 1994 - 95 Full fagoppslitting i studieretningsfagene. Forskjellige lærere i de fire studieretningsfagene. Lite yrkes- og oppgave sentrert. Lærerstyrt. 1995 - 97 Mindre fagoppsplitting i de fire studieretningsfagene. En lærer i studierettningsfaget. (4=1) Bransjelære fortsatt undervist som ”teorifag”. Mer yrkes - og oppgave- sentrert. Lærerstyrt 1997 – 99 Gradvis mer helhetlig undervisning og oppgaveløsning. Yrkes- og oppgave sentrert hvor bransjelære inngår. Lærerstyrt, med litt elevdelaktighet. 1999 - 00 Helhetlige yrkes- og oppgaveløsninger Med begynnende integrering av matematikk Lærerstyrt, med elevdelaktighet Første forsøk med yrkessentrert tredagers tentamen. 2000 - 01 Helhetlige yrkes- og oppgaveløsninger Klasseteam i studieretningsfaget Elevene får ansvaret for å utarbeide egne planer, gjennomføre og vurdere måloppnåelsen. Elevstyrt. Yrkessentrert tentamen videreutvikles. Yrkessentrert eksamen. 2001 - 02 Yrkessentrert læringsarbeid, Elevene har ansvaret for å utarbeide Egne planer for måloppnåelse Alle lærerne på trinnet arbeider i team Full fagoppsplitting. Lite systematisk yrkesretting. Lærerstyrt Full fagoppsplitting. Lite systematisk yrkesretting. Lærerstyrt Full fagoppsplitting. Lite systematisk yrkesretting. Lærerstyrt Fagoppslitting. Lite systematisk yrkesretting. Lærerstyrt Yrkesretting og integrering av matematikk, planmessig yrkesretting av naturfag( undervises som teorifag) Norsk, engelsk lite systematisk yrkesretting Utprøver full integrering av allmennfagene i byggfaghallen. Klasseteam Elevstyrt Figur 4 – Skjematisk oversikt over utviklingen av undervisningen på GK Byggfag i perioden 94-02 (Høglund, 2001) Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68: 66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70: langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72: På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74: løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76: hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78: ! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80: ! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82: 6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84: Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86: Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?