Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

I byggfaget skal elevene kjenne til trykk og strekk og hvor i konstruksjonen trykk eller strekk
oppstår. Her snakker vi om den intuitive forstålsen. I naturfag defineres trykk og strekk og
med matematikk kan konkrete beregninger gjøres. Trykkrefter og strekkrefter er i
matematikkens verden vektorer,noe som ikke er en del av læreplanen i matematikk for
grunnkurs, verken på yrkesfag eller allmennfag. Likevel viste det seg at mange elever klarte å
regne ut hvor store trykk- og strekkreftene var i over- og undergurtene (i takstoler) ved hjelp
av vektorer og trigonometri! Hadde mer tid blitt brukt til dette, ville nok de fleste elevene lært
dette. Men for realfagslæreren var dette i først og fremst et eksperiment med tanke på
etterfølgende skoleår.
En konstruksjons U-verdi sier noe om varmeisolasjonsevnen til konstruksjonen. Forståelsen
av dette tilhører naturfaget, men det er tvilsomt at U-verdibegrepet er forstått, hvis en ikke
kan bruke U-verdier til å regne med. Det ble gjørt i naturfagtimer dette skoleåret. Et eksempel
på bruk av U-verdier er å beregne hvor mye en varmovn må stå på for å holde en bestemt
innetemperatur ved en bestemt utetemperatur. Flere elever klarte en slik regneoppgave på en
matematikkprøve, der de måtte gå inn i byggtegninger for å finne de opplysningene de
trengte.
Det kunne vært nevnt flere slike emner. I tillegg er det sikkert mange muligheter som vi
fortsatt ikke har kommet på. Den beste timingen må være at slike emner tas opp samtidig som
de er aktuelle i forbindelse med bygging. Det skjedde ikke dette skoleåret.
3.3.4 Har elevene lært mer matematikk dette året enn tidligere?
Dette er det ikke gjort forsøk på å undersøke nøyaktig. Svaret blir derfor bare det inntrykket
vi har fått.
Vi føler oss sikre på at elevene er flinkere i den matematikken de får bruk for på
byggeplassene. F.eks har aldri så mange behersket trigonometri på ett eller annet nivå. Det er
derfor håp om at de nå i større grad kan ta med matematikken ut i livet.
Siste heldagsprøve tyder på at elevene er mindre flinke til å multiplisere brøker enn før. Men
generelt er det er umulig å si om elevene er svakere eller sterkere i algebra enn før, men
svake er de!
3.3.5 Konklusjoner
Byggfagelevene blir motiverte for matematikk når matematikken blir brukt for å løse eller
forenkle de praktiske problemene de står overfor. Det gjelder også når matematikken er mere
avansert enn det læreplanen krever.
Byggfaglelevene er stort sett ikke motiverte for arbeid med algebra. Likninger er et godt
verktøy for løsing av vanskelige oppgaver. Veilederene bør derfor oppmuntre elevene til å
arbeide med likninger fra første stund, selv om de ikke helt skjønner poenget ved starten av
skoleåret.
Hvis matematikk ikke skal timeplanfestes, kreves det aktive veiledere som har ansvar for et
begrenset antall elever, sannsynligvis færre enn 10.
(Englund m.fl, 2001)
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 35