Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Fase 3 – Elevene lager sine egne planer
Elevene hadde fått beskjed om de ved nyttår måtte lage egne planer for hvordan de, til påske,
skulle nå de mål innenfor byggfag som fortsatt ikke var nådd. Det føltes riktig å gjøre det
samme m.h.t. matematikken, Det kunne ikke være to slags pedagogikker på Hasle!
Planen som gjaldt fram til påske ble derfor suspendert. Den enkelte elev kunne selvfølgelig
fortsatt bruke den. De ville i så fall dekke alle målene i læreplanen. Elevene fikk et skjema
for planlegging av matematikken fram til påske. Generelt sett ble det ikke jobbet like grundig
med planleggingen av matematikkarbeidet som med byggfagarbeidet. Noe overraskende var
det ikke slik at vi kunne si at de dyktigste i matematikk også var de som jobbet best med
planleggingsarbeidet. Alle elevene, også de særskilt inntatte, skulle lage planer, i alle fall for
de nærmeste ukene. Det viste seg at flere av de svake elevene, og av dem også noen de aller
svakeste, lagde gjennomtenkte planer for hva de ville jobbe med. Det var stort sett praktisk
matematikk som de selv hadde innsett nytten av å beherske og som de hadde realistiske håp
om å lære seg. Disse planene var nyttige hjelpemidler for de to matematikklærerene. Mange
av de elevene som lettest tilegnet seg matematikkunnskaper tok derimot lett på
planleggingsarbeidet og skrev tildels av etter hverandre. Det viste seg ofte i ukene etterpå at
de spurte matematikklæreren sin om hva de hadde skrevet opp på planen sin for den aktuelle
uken. (Han hadde kopi av alle individuelle planer.)
Organiseringen av undervisningen i fase 3:
Skulle man fortsette med timeplanstyrt matematikkundervisning på Hasle, når elevene selv
fullt ut styrte arbeidet sitt med byggfaget? Det føltes ikke naturlig for matematikklæreren.
Den største gruppa burde klare seg selv og ble oppløst av læreren. De to andre gruppene fikk
velge selv om de ville fortsette som egne grupper med timer på tirsdager. Mellomgruppa
valgte å oppløse seg selv, mens gruppa bestående av de ”svakeste” elevene valgte å fortsette.
Hva skjedde?
Erfaringene fra denne perioden var at mange av elevene kuttet ut matematikken på Hasle,
unntatt den som var tvingende nødvendig for å gjennomføre de praktiske øvelsene. På
fredagene ble det jobbet etter intensjonene, nemlig etter individuelle opplegg. På Hasle var
det særlig elever fra den svakeste gruppa som tok initiativ m.h.t. matematikkarbeid, mens
mange av de andre elevene sluttet å jobbe med matematikk på Hasle. Selv om det er umulig å
måle hvor lenge elevene jobbet med matematikk, når vi tenker at matematikk også er en del
av byggfaget og at det også i noen naturfagtimer var lagt inn matematikk, er det sannsynlig at
de fleste elevene arbeidet mindre enn 3 timer i uka med matematikk i denne perioden.
3.3.3 Matematikk,byggfag og naturfag
I denne rapporten er det først og fremst matematikk og byggfag som er de aktuelle fagene.
Naturfag var timeplanfestet på en allmennfagdag og var i dette skoleåret ikke så
sammensmeltet med byggfaget som det vi håper det skal være fra høsten 01. (Det var
selvfølgelig mye mer yrkesrettet enn tidligere!) For realfagslærereren var dette først og
fremst et læreår der forskjellige øvelser måtte testes ut, hva utstyret i skap og skuffer på
realagsrommene kunne brukes til osv. Målsettingen var først og fremst at undervisningen
skulle bli mer praktisk rettet enn tidligere.
Når vi ser matematikk, byggfag og naturfag sammen, er det flere emner som er aktuelle.
Statikk er ikke nevnt noen av læreplanene, men peker seg naturlig ut i denne sammenhengen.
34
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper